Presentasjon av status og resultater Terje Gjengedal, FoU direktør - Statnett

Transkript

1 Energi21 Innsatsgruppe for energisystemer Presentasjon av status og resultater Terje Gjengedal, FoU direktør - Statnett

2 Agenda Prosess Status og prioriteringer Oppsummering Erfaringer

3 Agenda Prosess Status og prioriteringer Oppsummering Erfaringer

4 Prosess Tidsrom: Oktober/nov medio juni 10 Fellesmøter med gruppearbeid: 6 stk. Antall personer i gruppene: Transmisjon: 12 Distribusjon: 13 RPM: 8 Ledergruppe: 5 personer Tilstandsbeskrivelse 2010 marked, teknologi, kunnskap, FoU-D aktivitet Industriens ambisjoner og mål FoU D gap FoU-D mål og tiltak Veikart Anbefalinger Ulike grupper, ulik prosesser Sluttrapporter under ferdigstillelse

5 Status og resultater Distribusjon Eilert Karstein Per Bjørn Bjørn Rolf Kjetil Bjerkan Brekke Larsen Lauritzen Pedersen Sagen Nortroll NVE Nexans Småkraftforeninga Aidon EnergiNorge Knut Jens Eva Bjørn Frode Trond Stein Iver Samdal Skår Solvi Utgård Valla Østrem Koi SINTEF Energi AS BKK Nett Transnova Bellona Helgelandskraft Høgskolen i Narvik Norsk Industri

6 Fellesfinansiert FoU Fellesfinansiert FoU gjennom EBL/EnergiNorge - alle tall referert kroneverdi 2009 Kilde: Energi Norge og SSB MNOK År

7 Definert fire temaer innenfor distribusjon Nettforvaltning Fra passive til aktive distribusjonsnett Miljø Kompetanse

8 Aktør 1 Nettforvaltning 2 Fra passive til aktive nett (SmartGrid) Nettselskap Utnytte levetiden til det eksisterende nettet optimalt Videreutvikle distribusjonsnettet fra passive til aktive nett tilpasset lokale og regionale behov Tilrettelegge for kortreist kraft hvor miljø og estetikk er ivaretatt. Utvikle spisskompetanse på internasjonalt høyt nivå for utvikling, drift og forvaltning av aktive nett (SmartGrid) Leverandør- Være en attraktiv industri leverandør av produkter og tjenester for avansert nettforvaltning i et internasjonalt marked. Utvikle kostnadseffektive løsninger for overvåking og styring av aktive distribusjonsnett Utvikle kostnadseffektive løsninger for kortreist kraft Som for nettselskap Industri: Distribusjonsnettselskap Småkraftprodusenter Leverandørindustri Konsulenter og forskere Sluttbrukere 3 Miljø 4 Kompetanse

9 Nettforvaltning FoU-mål Utvikle kunnskap og verktøy for avansert og fremtidsrettet nettforvaltning FoU-utfordringer Utvikle metoder og system for innsamling, bearbeiding og utnyttelse av tilstands- og levetidsrelaterte data i forvaltningen Utvikle mer robuste tilstandsindikatorer for kritiske aldringsmekanismer Utvikling av kostnadseffektiv teknologi for online tilstandsovervåking for kabler, luftledninger og andre kritiske komponenter

10 Fra passive til aktive distribusjonsnett Teste strategier for spenningsregulering samt vernkonsepter for integrering av småkraft, hensyntatt personsikkerhet. Utvikle scenarioer for distribuert produksjon (for eksempel småkraft) og forbruk, inkl. el.transport, i et perspektiv hensyntatt (1) Identifisere teknologibehov for realisering av ulike forutsetninger som befolkningstetthet, og aktive nett i et og 2050-perspektiv og fornybar potensial tilhørende sett med overgangs-strategier. Utvikle planleggings- og beslutningsstøttemetoder for nettplanlegging med uforutsigbar produksjon og forbruk. Konkretisere SmartGrid for et sett norske referansenett egnet for identifisering av nyttige SmartGrid-teknologier samt overgangsstrategier fra dagens arkitektur og teknologiutnyttelse. Utvikle verktøy for planlegging av aktive (2) Utvikle relevant teknologi for planlegging og distribusjonsnett drift av aktive nett (SmartGrid). Utvikle teknologi for styring og kontroll av aktive distribusjonsnett

11 Miljø Teknisk / økonomisk gunstig arkitektur og teknologi for håndtering av økt kapasitans i AC kabelnett Utvikling av forlegningsmetoder og Utvikle luftledninger og kabler med kabler for reduserte kostnader og forlegnings-metoder som er akseptable reparasjonstider bærekraftige og konkurransedyktige. Prinsipper for verdisetting av elektriske tap i nettet Forbedre design av anleggskomponenter for redusert mekanisk lastvirkning fra design og miljø.

12 Kompetanse Etablere nasjonalt senter for SmartGrid Nasjonalt SmartGrid-laboratorium hvor man kan teste ut ulike SmartGrid-teknologier Etablere smeltedigel mellom ulike fagretninger Styrke utdanningene innen elkraft og IKT, samt koblingen mellom disse fagområdene. Utdanningstilbudene bør innrettes mot utvikling, drift og forvaltning av aktive nett, herunder forretningsmodeller

13 Transmisjon: Status og resultater Jan Ove Gjerde Statnett SF Anngjerd Pleym, Petter Røkke, SINTEF Energi AS Petter støa Nils Martin Éspegren OED/NVE Laila Berge OED Lars Audun Fodstad Statkraft Øyvind Bergvoll Statoil Georg Balog, Kjell BjørløwNexans AS Larsen Albert Leirbukt ABB Norge Trond Moengen Energidata

14 Industriens ambisjoner & mål: Integrasjon av fornybare energikilder på alle spenningsnivåer Forsyningssikkerhet Leveranse av grønn energi & balansekraft til kontinentet Offshorebasert overføringssystem mot Europa Smart Grid fullautomatisert energisystem 2020

15 Teknologi områder og FoU mål Primær teknologi Overføringslinjer Miljøvennlige overføringslinjer Spenning over 500 kv (800 kv) Integrert fiber & sensorer Høyspentkabler Overføringsevne > 1GW/kabel HVDC - Videreutvikling av dagens papirisolasjon og ekstrudert isolasjon HVAC og HVDC konnektorer Transformatorer Metoder for diagnose Nye materialer & egenskaper Nye materialer mulighet for supraledning Smart Grid løsninger Omformer og terminal teknologi Utvikle WA løsninger for overvåking, styring og vern Integrasjon med SCADA & EMSsystemer Mot full automatiserte nett Bruk av fleksibilitet i forbruk og lagring for systemtjenester Online overvåking basis for løpende drift Risikobaserte indekser i planlegging og løpende drift FACTS komponenter Algoritmer for å forbedre dynamikk i nettet AC/DC - løsninger VSC og LCC i samme nett DC brytere Analyser av hybride nett Konseptutvikling Simulerings Verktøy Planlegging a v utbygging og nettdesign Nettbergninger (stasjonære, dynamiske og transienter) Tiltak KMB og BIP prosjekter Fokus på teknologier og løsninger med internasjonal potensial EU prosjekter Pilot prosjekter for master KMB prosjekter Case studier Pilot prosjekter KMB og BIP prosjekter Internasjonale FoU prosjekter mellom industri, kunder og universiteter Prosjekter mellom netteiere Demo prosjekter FME KMB prosjekter sammen md NTNU/Sintef Nordisk samarbeide EU prosjekter

16 Kompetanse Behov for ny kompetanse, styrke utdanning og etterutdanning innen energisystemer Etablere samarbeid med internasjonale miljøer ressurser blir enda viktigere Etablere nye fag med fokus på Smart Grid løsninger både innen klassisk elkraft og på tvers Stimulere til sommerjobber, prosjekt- og diplomoppgaver knyttet opp mot Smart Grid senter på Gløshaugen Tilby Post Doc. og Dr.ing studier innen Smart Grid Få til fremragende og tunge nok FoU aktiviteter

17 Smart Grid Senter i Norge - Andre tiltak for å lykkes Styrke kompetanse og utdanning Tverrfaglig kompetanse senter Et tenketanke for å utvikle teknologier, forretningsmodeller mm Primær teknologi Kommunikasjons løsninger Utvikle applikasjoner og løsninger Utvikle kommersielle løsninger som har overføringsverdi internasjonalt

18 Status og resultater RPM Mette Erlend Øystein Bernt Anders Magnus Audun Lars Hans Olav Bjørndal Broli Galaaen NHH Statkraft NORWEA Hoff Korpås Ruud Vormedal Ween Statnett Sintef Energi AS Sintef Energi AS Statnett EnergiNorge

19 FoU status: lite relevant forskning Pr i dag lite relevant forskning Finnes miljøer som studier politisk regulering mer generelt. Noe forskning knyttet til ulike sider ved miljø og samfunnsaksept, pr. i dag svært begrenset forskning på tematikken regulering, politikk og marked generelt. Ingen som ser RPM utfordringer direkte koblet mot mer tekniske studier av distribusjons- eller transmisjonsnettet.

20 FoU mål - noen overordnede referanser Norge skal ha et effektivt og samfunnsmessig rasjonelt system for kraftoverføring, som samtidig sikrer høy forsyningssikkerhet. Viktig at forskningen har et europeisk perspektiv. Dette kan knyttes til den kjensgjerning at det i økende grad skjer en: Harmonisering av løsninger/prinsipper for markedsbasert kraftomsetning i hvert enkelt EU-land Utvikling av regionale løsninger der flere land deltar i markedsbasert kraftomsetning ut fra geografiske og/eller andre grunner Samarbeid mellom regionale børser mot ett, felles integrert marked i Europa.

21 Noen grunnleggende FoU utfordringer: Hvordan generelt bygge ned barrierene som hindrer handel med elektrisitet over nasjonale grenser? Hvordan skape rammebetingelser som generelt kan bidra til styrket transmisjonskapasitet i Europa? Hvordan skape et produktspekter for omsetning av elektrisitet utover dagens spot marked som kan sikre langsiktig verdiskapning?

22 Prioriterte FoU utfordringer: Markedsutvikling og -integrasjon av kraftsystemer, Forsyningssikkerhet, Klimamål og Integrasjon av fornybare kraftkilder, Nettforvaltning, Aktive sluttbrukere, Klima, miljø og samfunnsaksept

23 Markedsutvikling og -integrasjon av kraftsystemer Prioriterte FoU oppgaver: - Regelverket, konsekvenser og utvikling videre - Markedsløsninger for omsetning av fysisk kraft - Markeder for system- og balansetjenester - Utnyttelse av overføringskapasitet

24 Nettforvaltning Noen relevante FoU temaer: Hvilke målsettinger skal rammebetingelsene for nettbransjen styres etter. I hvilken grad skal nettreguleringen fortsatt ha hovedfokus rettet mot effektiv drift? Samordning av virkemiddelbruk Bør nettreguleringen også ha som målsetting å stimulere til FoU og eventuelt hvordan kan en slik ordning utformes. Betydning av struktur i bransjen.

25 Klima, miljø og samfunnsaksept Relevant FoU temaer: Hvordan utvikle en robust metodikk som gjør beslutningstakere bedre i stand til å avveie ulike samfunnsmessige hensyn Hvordan skape bedre og bredere aksept for utvikling av nødvendig energi-infrastruktur? Hvordan er oppfatningen av strømnettet sammenlignet med veg, vann og avløp, telenettet, tog og buss, andre varer og tjenester

26 Noen erfaringer fra Innsatsgruppen Kapasitet/ressurser Hvordan motivere folk til å yte i en hektisk hverdag? Utarbeidelse av dokumentasjon Å få opp skriftlig materiale tar tid Dokumentasjon fra møte til møte viktig Tid og gjennomføringsvilje viktig Gruppene har fungert godt Gjensidig motivasjon i og mellom gruppene Størrelse på gruppene gjør at de reflekterer mange bransjesyn og gode synpunkt fra forvaltning, forskning og utdanningssekttor