KOSTRA-ANALYSE TROMS FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 2013

Transkript

1 KOSTRA-ANALYSE TROMS FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 213

2

3 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Innhold BAKGRUNN SAMMENDRAG FINANSIERINGSANALYSE... 9 Driftsinntekter... 9 Driftsutgiftene... 1 Brutto resultatgrad Netto driftsresultat Investeringer og lånegjeld Regnskapsmessig resultat POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER Presentasjon av sektoren Analyse av tallene ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER Presentasjon av sektoren Analyse av tallene UTDANNING... 3 Presentasjon av sektoren... 3 Analyse av tallene TANNHELSE Presentasjon av sektoren Analyse av tallene KULTUR Presentasjon av sektoren Analyse av tallene SAMFERDSEL Presentasjon av sektoren Analyse av tallene

4 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 BAKGRUNN Som et grunnlag i arbeidet med økonomiplan og budsjett er det utarbeidet en KOSTRA - analyse for Troms fylkeskommune basert på regnskapet for 213. I rapporten er det både tidsserier for Troms fylkeskommune der endringer over tid i eget fylke vises og det gjøres sammenligninger med andre fylker. For å gjøre sammenligninger med andre er det i tillegg plukket ut nøkkeltall for en del andre fylkeskommuner som det er naturlig at Troms sammenligner seg med og landsgjennomsnittet for alle fylkeskommuner. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale og fylkeskommunale tjenester, bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring i kommuner og fylkeskommuner, og gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I tillegg skal enkeltpersoner, interessegrupper, media og andre kunne finne informasjonen om kommuners og fylkeskommuners tjenester og ressursbruk. Staten sammenligner kommunesektorens effektivitet i tjenesteproduksjonen, behovsdekning av tjenestene og prioriteringer av bruken av de frie inntektene for å løse forskjellige fylkeskommunale oppgaver ved bruk av KOSTRA-nøkkeltall. Slike analyser kan blant annet brukes som grunnlag for tildeling av skjønnsmidler, og ble i stor utstrekning brukt av Borgeutvalget som grunnlag for arbeidet med revidering av inntektssystemet. For å ivareta slike statlige styringssignaler, kan det være en god strategi å utnytte KOSTRAnøkkeltallene som indikatorer og måltall. Et annet enda viktigere poeng er å benytte nøkkeltallene til å sette måltall for å bedre beslutningsgrunnlaget slik at fylkeskommunen får et bevisst forhold til sine egne prioriteringer. Styrken ved slike måltall er at de er sammenlignbare fra år til år og mellom egen fylkeskommune og fylkeskommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Den største svakheten er at måltallene er svært grove, og ikke tar opp i seg forskjeller mellom fylkeskommuner i måter å organisere tjenester på, befolkningsstruktur, bosettingsmønster, ulike geografiske og klimatiske forhold. Med andre ord gir KOSTRA en indikasjon på hvor mye ressurser en fylkeskommune bruker på et område i forhold til andre fylkeskommuner, men KOSTRA-tallene sier ingenting om nivået er riktig eller ikke. Tallene sier heller ingenting isolert sett om hvorfor nivået er høyt/lavt, det vil si om for eksempel høye driftsutgifter skyldes høy kvalitet, høy kvantitet, høy/lav effektivitet geografiske eller klimatiske forhold eller ineffektivitet. En tommelfingerregel er at jo mer aggregerte nøkkeltallene er jo bedre er sammenligningsgrunnlaget. Troms fylkeskommune har ikke tatt i bruk KOSTRA-nøkkeltall som indikatorer og måltall, men legger frem denne KOSTRA-rapporten slik at fylkestinget i forbindelse med arbeidet med budsjett og økonomiplan skal være kjent med utviklingen i Troms fylkeskommune og hvordan vi prioriterer i forhold til andre fylker. I KOSTRA skilles det mellom finansielle indikatorer som beskriver fylkeskommunens samlede virksomhet og tjenesteindikatorer som er spesifikke for de ulike tjenesteområdene. I denne saken vil både finansielle nøkkeltall og tjenesteindikatorer bli analysert. Det vil bli presentert tidsserieanalyser for å se om fylkeskommunens prioriteringer og produktivitet har 4

5 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 endret seg over tid. Troms fylkeskommune sammenlignes også med de andre nordnorske fylkeskommunene, landsgjennomsnittet og i noen tilfeller er flere fylkeskommuner valgt for områder der det er relevant og trekke inn flere. 5

6 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for SAMMENDRAG Analysen av nøkkeltallene viser at den finansielle handlefriheten til Troms fylkeskommune er svekket fra 212 til 213; netto driftsresultat, korrigert for bundne fondsavsetninger, faller markant fra 212 til 213. Fylkeskommunen kan i liten grad påvirke sine inntekter. På lang sikt er bedring av den finansielle situasjonen kun mulig ved å redusere kostnadssiden, slik at nivået mellom inntekter og utgifter blir mer balansert. I perioden oppfyller Troms fylkeskommune KRDs/TBUs anbefaling om at netto driftsresultat over tid bør ligge stabilt over 3 prosent av driftsinntektene med henholdsvis 4,9 prosent i 21, 4, prosent i 211 og 4,1 prosent i 212. I 213 oppfylles derimot ikke denne måltallsanbefalingen, da netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene dette året er 1,5 prosent. På grunn av den svekkede økonomiske handlefriheten er det grunn til å vurdere framtidige låneopptak, da renter og avdrag vil belaste driftsbudsjettet betydelig i årene fremover. Fylkeskommunens handlingsrom er definert som det vi sitter igjen med etter at det er trukket ut mva-kompensasjon knyttet til investering (føres i sin helhet i investeringsregnskapet f.o.m. 214), netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg er det justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Dette er vist i figuren nedenfor sammen med fremskrevet handlingsrom i vedtatt økonomiplan. Figuren nedenfor viser at Troms fylkeskommunes økonomiske handlingsrom i prosent av driftsinntektene over perioden For 213 er handlingsrommet svakt positiv, mens figuren viser vi ikke har handlingsrom for de øvrige årene, og kostnadsnivået må reduseres. Dette er alvorlig og tydeliggjør behovet for å bedre den økonomiske situasjonen. Politisk styring Hovedtrenden for politisk styring er de fylkene som har parlamentarisk styresett har høyere totale kostnader til politisk styring enn de uten parlamentarisme, unntaket er Hedmark. Utgiftene til politisk styring svinger ikke i takt med folketallet, og medfører at fylker med få innbyggere har høye kostnader pr innbygger i forhold til folkerike fylker. Administrasjon Troms fylkeskommune har lavere netto driftsutgifter til administrasjon per innbygger i forhold til Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag. Sammenlignet med landsgjennomsnittet utenom Oslo ligger Troms noe høyere. Troms har også lavere andel til administrasjon (funksjon 42) av totale netto driftsutgift enn Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og landet utenom Oslo. 6

7 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Utdanning I flere år har Troms vært ett av de dyreste fylkene i landet på videregående opplæring. I 213 var Troms på lik linje med året før, det fjerde dyreste fylket, målt i kostnad per elev. Det er flere kostnadsdrivere i videregående opplæring i Troms, to hovedmomenter er tilbuds- og skolestruktur. Det omfattende arbeidet med skolestruktur de siste årene der flere skoler har blitt administrativt sammenslått, er en av årsakene til at Troms har hatt en jevn økning i gjennomsnittlig antall elever per skole. Antall skolesteder er så å si uendret, og skolestrukturen i Troms bærer fortsatt preg av å være desentralisert. Andelen åringer som benytter seg av retten til videregående opplæring hatt en jevn og god økning de siste årene, men i 213 opplevde Troms en marginal tilbakegang. En yrkesfagelev i Troms kostet i gjennomsnitt 38 prosent mer enn en elev ved studiespesialiserende utdanningsprogram i 213. Troms har en større andel yrkesfagelever enn landsgjennomsnittet, noe som igjen medfører en større kostnad for fylket. Troms har fortsatt betydelig høyere kostnader per elev i utdanningsprogram naturbruk i forhold til landet for øvrig. Kostnadene ved elektrofag har økt mest i Troms i 213 (+1, prosent), men kostnaden for elektrofag ligger allikevel lavere enn ellers i landet. Kostnadene per elev ved bygg- og anleggsteknikk i Troms ligger også lavere enn landsgjennomsnittet. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er kostnadene per elev ved spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring, gjennomsnittlig 7,1 prosent høyere i Troms. I 211 og 212 var kostnadene til Troms henholdsvis 21,1 prosent og 17,4 prosent høyere per elev enn landet for øvrig til drift av skolelokaler/internat og skoleforvaltning. I 213 hadde Troms en kostnad per elev som er 14,9 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Kultur Troms andel til kultur av totale brutto driftsutgifter har økt fra 4,6 prosent i 212 til 4,8 prosent i 213, og det har vært en økning i andel netto driftsutgifter til kultur fra 3,2 prosent i 212 til 3,3 prosent i 213. I forhold til de to andre nordnorske fylkeskommunene bruker Troms mindre andel av totalbudsjettet til kulturformål enn Finnmark, men mer enn Nordland. På grunn av variasjon i avsetning og bruk av fond fra år til år, kan driftsutgiftene endre seg forholdsvis mye for kultursektoren. Tannhelse KOSTRA-tallene for 213 viser at tannhelse har en økning på 1,8 prosent i netto driftsutgifter pr innbygger fra 212 til 213. Det er reelt sett en reduksjon i netto driftsutgifter hvis man tar hensyn til lønns- og prisvekst. Troms fylkeskommune bruker om lag 19 mill. kroner netto på utgifter knyttet til TkNN. Hvis man ser bort fra disse utgiftene ville Troms ligget på et kostnadsnivå som er ganske likt Nordland, og dermed billigst av de fire fylkene vi har sammenlignet oss med. Det forventes ytterligere nedgang i utgifter i 214 ettersom budsjettet er redusert fra

8 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Indikator på tjenestetilbud viser at vakansene har vært betydelig lavere i 213 enn tidligere. De andre nordnorske fylkene ligger også lavt og det er forhåpentligvis en varig virkning av tannlegeutdanning i Tromsø. Indikator på tannhelse viser at det stadig er små forbedringer i tannhelse i barne- og ungdomsgruppen, og at denne forbedringen også gir seg utslag i den tredjedelen av 12- åringene som har dårligst tannhelse. Samferdsel Netto driftsutgifter for samferdsel var kroner per innbygger i Troms i 213. Til sammenligning brukte Finnmark fylkeskommune kroner og Nordland fylkeskommune kroner 6.185, mens gjennomsnittet for alle fylkeskommuner utenom Oslo er kroner per innbygger. Troms har en betydelig større andel av fylkesvegnettet med dårlig eller svært dårlig dekke i forhold til de andre nordnorske fylkene og gjennomsnittet for resten av landet utenom Oslo. Andelen i Troms er 58,5 prosent. I 212 var andelen 54,5. Tilsvarende andel i Nordland er 47,2, Finnmark 48,7 og landsgjennomsnittet utenom Oslo 45,3. Andelen med dårlig eller svært dårlig dekke har øket i alle sammenligningsfylkene. Troms fylkeskommune brukte vel 28 mill. kroner i investeringer på fylkesveier i 212. Inkludert i dette er også statlig finansierte rassikringsprosjekter. Per innbygger utgjorde brutto investering kroner Til sammenligning brukte Nordland fylkeskommune kroner og Finnmark fylkeskommune kroner 2.52 per innbygger. Gjennomsnittet for landet utenom Oslo var kroner Vi i Troms brukte kroner per innbygger til kollektivtrafikk i 213, mens Nordland brukte kroner 4.19 og Finnmark kroner Gjennomsnitt for fylkeskommuner utenom Oslo var kroner Troms bruker mest per innbygger av de nordnorske fylkeskommunene til bilruter. Befolkningen i Troms bruker buss langt hyppigere enn innbyggerne i Nordland og Finnmark. Troms ligger også over resten av landet i bruk av buss med nesten 14 flere reiser per person. Fra 212 til 213 har antall bussreiser økt med,8 reiser per person i Troms, etter at det året før økte med 2,4 reiser. Gjennomsnittet for landet utenom Oslo økte med,5 reise per person. 8

9 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for FINANSIERINGSANALYSE Finansieringsanalysen tar utgangspunkt i hovedstørrelsene i driftsregnskapet, og ser på utviklingen i disse. I analysen er det også gjort sammenligninger av KOSTRA-nøkkeltall for de fire nordligste fylkeskommunene og landsgjennomsnittet utenom Oslo. Utgangspunkt for finansieringsanalysen er følgende oppstilling: Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) + Andre driftsinntekter = Totale driftsinntekter ekskl. netto renter og avdragsinntekter - Totale utgifter ekskl. renter og avdragsutgifter = Brutto driftsresultat - Netto renter og avdragsutgifter = Netto driftsresultat - Netto avsetninger til fonds, underskuddsdekning, overføringer til investeringsregnskapet = Regnskapsmessig resultat Driftsinntekter Figuren nedenfor viser utviklingen i inntekter både totalt og for ulike inntektstyper i perioden for Troms fylkeskommune. Totale inntekter økte med 495,3 mill. kroner i 4- årsperioden, og den største årlige økningen på 212, mill. kroner kom fra 212 til 213. Denne økningen skyldes i all hovedsak at frie inntekter (summen av rammetilskudd og skatt på inntekt og formue) øker med 97,5 mill. kroner, overføringer med krav til motytelse øker med 83,1 mill. kroner og andre salgs- og leieinntekter øker med 59,2 mill. kroner. Figur 1 4 Utviklingen i driftsintekter i 1 kr. Troms fylkeskommune Skatt på inntekt og formue Andre overføringer Andre statlige overføringer Rammetilskudd Overføringer med krav til motytelse Andre salgs- og leieinntekter Brukerbetalinger

10 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Inntekter som inngår i overføringer med krav om motytelse, er blant annet refusjoner (både sykelønn, svangerskap, fra andre fylkeskommuner og kommuner samt andre statlige refusjoner) og kompensasjon for merverdiavgift. Disse inntektene økte med 83,1 mill. kroner fra 212 til 213, tilsvarende 19 prosent. Sykelønnsrefusjoner økte med 4, mill. kroner, mens momsrefusjoner på drifts- og investeringssiden økte med henholdsvis 63,6 og 11,2 mill. kroner fra 212 til 213. Andre salgs- og leieinntekter har økt med 59,2 mill. kroner fra 212 til 213, tilsvarende en oppgang på 18 prosent. Denne oppgangen kan i hovedsak tilskrives økte billettinntekter i kollektivtrafikken. Brukerbetalingene fylkeskommunen mottar er marginal i forhold til primærkommunene og er i hovedsak knyttet til tannhelsetjenesten og egenandel på elev-pc. Til sammen hadde disse en økning på 4,9 mill. kroner fra 212 til 213, tilsvarende 13 prosent. Andre statlige overføringer har gått ned med 34,7 mill. kroner, tilsvarende 8 prosent, og skyldes lavere overføringer av regionale utviklingsmidler. Inntektene til fylkeskommunen kan i liten grad påvirkes av fylkeskommunen. De inntektene som kan påvirkes er brukerbetaling, salgs- og leieinntekter samt å ha gode rutiner på innkreving av refusjoner og andre utestående fordringer. Driftsutgiftene I figuren under vises utviklingen i Troms fylkeskommunes totale driftsutgifter eksklusive netto rente- og avdragsutgifter i perioden Figur 2 4 Utviklingen i totale driftsutgifter eks. renter og avdrag i 1 kr. Troms fylkeskommune

11 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Fra 21 til 213 økte de totale driftsutgiftene med 652,5 mill. kroner, tilsvarende 2 prosent. Den største utgiftsøkningen kom fra 212 til 213, og var på 288,4 mill. kroner eller 8 prosent. Figuren under viser utviklingen for hovedtyper av utgifter. I kommentarene vektlegges generelle utviklingstrekk fra 212 til 213. Figur Utviklingen i hovedtyper av driftsutgifter i 1 kr. Troms fylkeskommune Lønnsutgifter Kjøp av tj. som erst. kom. tj.prod. Kjøp av varer og tj. i kom. tj.prod. Overføringer Sosiale utgifter Avskrivninger Fordelte utgifter Naturlig nok er lønnsutgiftene den største utgiftsposten i en tjenesteproduserende og kunnskapsintensiv organisasjon som fylkeskommunen. Fra 212 til 213 økte de samlede lønnsutgiftene eksklusive sosiale utgifter fra 1,29 til 1,62 mrd. kroner, dvs. en økning på 33 mill. kroner eller 3,2 prosent. Resultat av lønnsoppgjøret var på 3,4 prosent i 213 slik at lønnsutgiftene reelt sett var uendret fra 212. I tillegg økte sosiale utgifter fra 198,1 til 216,3 mill. kroner, dvs. en økning på 18,2 mill. kroner eller 9,2 prosent. Kjøp av varer og tjenester som inngår i fylkeskommunens tjenesteproduksjon, økte med 1,4 prosent fra 212 til 213. Økningen er fordelt på mange sektorer og poster, hvorav samferdsels innkjøp til fylkesveier står for mesteparten av økningen. Kjøp av tjenester som erstatter fylkeskommunal tjenesteproduksjon har økt med 6,6 prosent fra 212 til 213. Økningen skyldes først og fremst økningen i kjøp av tjenester knyttet til kollektivtrafikk og veg. 11

12 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Overføringer til andre har økt med 11,2 prosent fra 212 til 213. Overføringer til andre er i hovedsak regionale utviklingsmidler og spillemidler, varierer fra år til år. I neste figur er samlede brutto- og netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger for de fire nordligste fylkene samt landsgjennomsnittet utenom Oslo presentert. Figur 4 25 Brutto- og netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger. Fylkesvis sammenstilling Bto. driftsutg. Nto. driftsutg. Bto. driftsutg. Nto. driftsutg. Bto. driftsutg. Nto. driftsutg. Bto. driftsutg. Nto. driftsutg. Bto. driftsutg. Nto. driftsutg. Finnmark Nordland Troms Nord-Trøndelag Gj.snitt f.kommuner utenom Oslo Brutto driftsutgifter er fylkenes samlede driftsutgifter inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter, mv. Brutto driftsutgifter pr. innbygger i fylkeskommunen viser kostnaden ved den totale fylkeskommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator. Netto driftsutgifter er brutto driftsutgifter fratrukket driftsinntektene. Driftsinntektene omfatter blant annet øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. I 213 hadde Troms kroner i brutto driftsutgifter pr. innbygger. Av de fire nordligste fylkene hadde Troms nest laveste brutto driftsutgift pr. innbygger, mens Finnmark hadde høyeste med kroner pr. innbygger. Tilsvarende tall for landsgjennomsnittet utenom Oslo var kroner, som er lavere enn for de fire nordligste fylkene. De relativt høye brutto- og netto driftsutgiftene i Nord-Norge kan trolig tilskrives stor geografisk utstrekning og spredt bosetningsmønster med lav befolkningstetthet, men kan også skyldes at det i nord er høy kvalitet på tjenestene eller en lite effektiv tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter for Troms har økt med 7,8 prosent fra 212 til 213. Figuren under viser 213-tallene for netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområdene til de fire nordligste fylkene og snittet av fylkeskommunene utenom Oslo. Netto driftsutgifter vil ikke uten videre være direkte sammenlignbar mellom 12

13 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 fylkene, da de aktuelle fylkeskommuner har relativt ulike behov og demografiske strukturer. Den fylkesvise sammenstillingen er likevel tatt med for å illustrere at hovedtrekkene i kostnadsfordelingen er relativt like fylkene i mellom. I Troms medgår 41,7 prosent av ressursene til videregående opplæring og 4,7 prosent til samferdsel. Av nettoutgiftene står tannhelse for 4,9 prosent av totale netto driftsutgifter. Figur 5 1, % 9, % Netto driftsutgifter i prosent av totale driftsutgifter fordelt på tjeneste. Fylkesvis sammenstilling. 8, % 7, % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, % Tjenester utenfor ord. f.komm. ansvarsområde Næring Samferdsel Kultur Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø Tannhelsetjenesten Videregående opplæring Adm., styring og fellesutg., % Troms Finnmark Gj.snitt fylkeskommuner utenom Oslo Brutto resultatgrad Denne indikatoren viser andelen av driftsinntektene som er disponibel til å dekke andre utgifter enn driftsutgifter til tjenesteproduksjon. Andre utgifter kan for eksempel være renter og avdrag, driftsfinansiering av investeringer (egenkapital), avsetning til fonds eller styrking av likviditeten. Dersom brutto resultatgrad er negativ er det et tegn på at økonomien er i ubalanse. Av figuren nedenfor fremgår at brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for Troms fylkeskommune er positivt for årene 21-12, mens det er negativt for 213. Et positivt brutto driftsresultat betyr at driftsinntektene har vært store nok til å dekke driftsutgiftene og de beregnede avskrivningene, mens et negativt resultat betyr det motsatte. 13

14 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figur 6 4,5 % Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Troms fylkeskommune. 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % -,5 % , % Fra 21 til 211 falt brutto driftsresultat falt fra 3,3 til 1,8 prosent, fra 211 til 212 vokste det fra 1,8 til 3,5 prosent, mens det fra 212 til 213 falt fra 3,5 til minus,7 prosent. I figuren under sammenlignes Troms fylkeskommune med de øvrige fylkeskommunene i nord og landsgjennomsnittet utenom Oslo. Figur 7 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Fylkesvis sammenstilling. 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, % , % -2, % Nordland Gj.snitt fylkeskommuner utenom Oslo Finnmark Nord-Trøndelag Troms -4, % 14

15 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 For 213 har Nordland, landsgjennomsnittet utenom Oslo, Finnmark og Nord-Trøndelag positive brutto driftsresultater, mens Troms har negativt brutto driftsresultat. Troms har det laveste driftsresultat for 213 på minus,7 prosent, mens Nordland har det høyeste på 1,8 prosent. I perioden har Nordland, landsgjennomsnittet utenom Oslo og Finnmark hatt positive brutto driftsresultater i hvert av de fire årene, mens Nord-Trøndelag og Troms har hatt negative brutto driftsresultat. Netto driftsresultat Netto driftsresultat defineres slik: Brutto driftsresultat - netto renter og avdrag + beregnede avskrivninger = Netto driftsresultat Indikatoren viser hvor mye fylkeskommunen har til driftsfinansiering av investeringer, avsetning til fonds eller styrking av likviditeten. Dersom netto driftsresultat er negativ, har ikke fylkeskommunen økonomisk bæreevne til å framskaffe driftsmidler til investering, og investeringer må dermed i sin helhet lånefinansieres eller finansieres ved eventuelle tilskudd. Netto driftsresultat er dermed en sentral størrelse for å bedømme fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) samt Teknisk beregningsutvalg (TBU) for kommunesektoren regner netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, og anbefaler at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene over tid bør være på 3 prosent. For Troms fylkeskommune er imidlertid ikke netto driftsresultat en god indikator på soliditeten i økonomien før det korrigeres for netto bruk av bundne fonds. I 24 fikk fylkeskommunene en mer sentral rolle som regional utviklingsaktør og den påfølgende innføring av RDA-midler førte til at fylkene fikk store øremerkede statstilskudd, hvor overføringene fra staten inntektsføres et år, mens utbetalingen av pengene i stor grad strekker seg over flere år. For å få et mer korrekt bilde av soliditeten i økonomien korrigeres netto driftsresultat for avsetning til og bruk av bundne fonds. Troms fylkeskommune hadde i 213 et netto driftsresultat på 15, mill. kroner, mens netto driftsresultat i 212, 211 og 21 var henholdsvis 16,9 mill. kroner, 177,5 mill. kroner og 228,8 mill. kroner. Dersom det for Troms korrigeres for inntektsføring og bruk av bundne fonds, i tilknytning til de statlige regionale midlene, blir netto driftsresultat 166,1 mill. kroner i 21, 141,5 mill. kroner i 211, 141,9 mill. kroner i 212 og 52, mill. kroner i 213. Når netto driftsresultat korrigert for bundne fondsavsetninger legges til grunn oppnår Troms fylkeskommune anbefalingene fra KRD og TBU for 21, 211 og 212, mens for 213 oppnår ikke fylkeskommunen anbefalingene om et netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntektene. Det bør etterstrebes en resultatgrad over 3 prosent gjennom flere etterfølgende år. Først da kan økonomien karakteriseres som «sunn». 15

16 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figuren nedenfor viser utviklingen i de fire nordligste fylkeskommunenes netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter over perioden For Troms fylkeskommune er tallene for hvert av årene korrigert for netto bruk av bundne fonds. For de andre fylkeskommunene er det ikke gjort tilsvarende korrigeringer. Det er uvisst i hvilken grad de står overfor samme regnskapsmessige problemstillingene som Troms. Figur 8 12, % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Fylkesvis sammenstilling. 1, % 8, % 6, % 4, % , %, % Nordland Nord-Trøndelag Gj.snitt fylkeskommuner utenom Oslo Finnmark Troms Troms fylkeskommunes korrigerte netto driftsresultat for 21 var 4,9 prosent av brutto driftsinntekter, mens det korrigerte resultatet for 211 var 4, prosent. Videre ble korrigert resultat for 212 på 4,1 prosent, mens for 213 ble det 1,5 prosent. Av figuren ses at i perioden har alle de sammenlignede fylkeskommuner positive netto driftsresultater i prosent av brutto driftsinntekter. Det er ingen av de andre sammenlignede fylkeskommuner som har svakere netto driftsresultat enn Troms i 213, som med sine 1,5 prosent ligger under anbefalte 3 prosent. 16

17 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Investeringer og lånegjeld Troms fylkeskommunes investeringer i anleggsmidler har de fem siste årene vært som følger 1 : 281,3 mill. kroner i ,8 mill. kroner i ,3 mill. kroner i ,5 mill. kroner i ,7 mill. kroner i 213 Høyeste investeringsnivå på 531,5 mill. kroner var i 212, mens laveste var i 29 og lå da på 281,3 mill. kroner. Investeringene finansieres i hovedsak av lånemidler med en egenkapital på 1 prosent på fylkesveger og 2 prosent på øvrige investeringer. På grunn av høye investeringsnivåer har Troms fylkeskommune hatt en kraftig vekst i lånegjelden de siste årene. Lånegjelden var om lag 1,9 mrd. kroner pr Ved utgangen av 23 var den knapt 65 mill. kroner, det vil si en volumvekst på 187,7 prosent i lånegjelden de siste 1 år. Rente- og avdragsutgiftene utgjorde 147,2 mill. kroner i 213 og forventes å øke til om lag 224,4 mill. kroner ved utgangen av 217 som følge av nye låneopptak. Kapitalutgiftene vil dermed belaste driften høyere enn anbefalt ut fra et økonomisk perspektiv. Lånegjelden i Troms pr. innbygger var kroner i 213, og er høyere enn tilsvarende tall for landsgjennomsnittet utenom Oslo, Nordland og Nord-Trøndelag, men lavere enn Finnmark med kroner pr. innbygger i 213. Figur 9 2 Lånegjeld i kroner per innbygger. Fylkesvis sammenstilling Finnmark Troms Gj.snitt fylkeskommuner utenom Oslo Nordland Nord-Trøndelag -1 1 Jfr. regnskapsskjema 2A investering (1. linje). 17

18 Samf. Vg. oppl. Annet Tannh. Samf. Vg. oppl. Tannh. Annet Samf. Vg. oppl. Annet Tannh. Samf. Vg. oppl. Tannh. Annet Samf. Vg. oppl. Tannh. Annet Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 I 213 er Nord-Trøndelag fylkeskommune oppført med en lånegjeld på beskjedne 87 kroner per innbygger. Den lave gjelden skyldes i hovedsak at Nord-Trøndelag fylkeskommune, som e-verkseier, har etablert en særskilt utbyttemodell mellom seg og Nord-Trøndelag e-verk. E- verket har et ansvarlig lån på 2 mrd. kroner hos fylkeskommunen, som kommer til fradrag i fylkeskommunens ordinære lånegjeld og samtidig sikrer stabile renteinntekter til fylkeskommunen. Låneopptak knyttet til TANN-bygget på 273 mill. kroner hvorav staten ved Universitet i Tromsø og Helse- og omsorgsdepartementet finansierer 223 mill. kroner gjennom husleie, er inkludert i tallene for Troms. Hvorvidt andre fylker har låneopptak som finansieres av andre enn fylkeskommunen selv vites ikke. Investeringene har vært høy innen samferdsel de siste årene. I figuren nedenfor gis en oversikt over brutto investeringsutgifter i de fire nordligste fylkeskommuner for perioden Landsgjennomsnittet utenom Oslo er også medtatt. Figur 1 9, % Bruttoinvesteringer pr. sektor som prosentandel av totale investeringer. Fylkesvis sammenstilling. 8, % 7, % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % , %, % Troms Nordland Landet utenom Oslo Finnmark Nord-Trøndelag Over perioden skiller Troms seg ut ifra Nordland, landsgjennomsnittet utenom Oslo, Finnmark og Nord-Trøndelag hva angår sammensetningen av brutto investeringsutgifter. For Troms sin del er det slik at samferdselssektoren over hele perioden har den største og mest stabile andelen av samlede brutto investeringsutgifter, det vil si rundt 8 prosent i 21 og rundt 9 prosent i

19 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat framkommer etter at disposisjoner ved årsavslutningen som bundne fondsavsetninger, mv. er foretatt. Begrepet kan defineres slik: Netto driftsresultat - Avsetninger til bundne fond - Overføringer til investeringsregnskapet + Bruk av tidligere avsatte fond = Regnskapsmessig resultat Regnskapsresultatet for Troms fylkeskommune viste overskudd på henholdsvis 1,6 og 8,6 mill. kroner i 213 og 212, i 211 var det i balanse og i 21 var det er overskudd på 47,3 mill. kroner. Konklusjon Fylkeskommunen kan i liten grad påvirke sine inntekter. På lang sikt er bedring av den finansielle situasjonen kun mulig ved å redusere kostnadssiden, slik at nivået mellom inntekter og utgifter blir mer balansert. Analysen av nøkkeltallene viser at den finansielle handlefriheten til Troms fylkeskommune er svekket fra 212 til 213; netto driftsresultat, korrigert for bundne fondsavsetninger, faller markant fra 212 til 213. I perioden oppfyller Troms fylkeskommune KRDs/TBUs anbefaling om at netto driftsresultat over tid bør ligge stabilt over 3 prosent av driftsinntektene med henholdsvis 4,9 prosent i 21, 4, prosent i 211 og 4,1 prosent i 212. I 213 oppfylles derimot ikke denne måltallsanbefalingen, da netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene dette året er 1,5 prosent. På grunn av den svekkede økonomiske handlefriheten er det grunn til å vurdere framtidige låneopptak, da renter og avdrag vil belaste driftsbudsjettet betydelig i årene fremover. Fylkeskommunens handlingsrom er definert som det vi sitter igjen med etter at det er trukket ut mva-kompensasjon knyttet til investering (føres i sin helhet i investeringsregnskapet f.o.m. 214), netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg er det justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Dette er vist i figuren nedenfor sammen med fremskrevet handlingsrom i vedtatt økonomiplan. Figuren nedenfor viser at Troms fylkeskommunes økonomiske handlingsrom i prosent av driftsinntektene over perioden For 213 er handlingsrommet svakt positiv, mens figuren viser vi ikke har handlingsrom for de øvrige årene, og kostnadsnivået må reduseres. Dette er alvorlig og tydeliggjør behovet for å bedre den økonomiske situasjonen. 19

20 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figur 11,5 %, % -,5 % -1, % -1,5 % -2, % -,8 % Handlingsrom, Troms fylkeskommune. I prosent av driftsinntektene,1 % ,6 % -2,5 % -3, % -3,5 % -4, % -2,8 % -2,8 % -3,6 % 2

21 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER Presentasjon av sektoren Den politiske ledelsen i Troms fylkeskommune består av fylkesråd med fem heltidspolitikere som har ansvar for saksforberedelse og oppfølging av politiske vedtak vis-à-vis fylkestinget - det øverste politiske organ i fylkeskommunen. I tillegg til fylkesrådet består den politiske ledelse i Troms fylkeskommune av fylkesordfører og fylkesvaraordfører. Det ble valgt fem politiske komiteer for valgperioden ; Økonomikomiteen, Kultur- og helsekomiteen, Samferdsel- og miljøkomiteen, Plan- og næringskomiteen og Utdanningskomiteen. I oktober 213 ble dette endret til fire komiteer; Plan- og økonomikomiteen, Næring-, kulturog helsekomiteen, Samferdsels- og miljøkomiteen og Utdanningskomiteen. Sektoren bruker følgende KOSTRA-funksjoner. 4 Politisk styring 41 Kontroll og revisjon 46 Tjenester utenom ordinært fylkeskommunalt ansvarsområde 48 Diverse fellesutgifter I den påfølgende KOSTRA-analysen er det valgt ut nøkkeltall for funksjon 4 politisk styring og funksjon 41 kontrollorganer. Funksjon 4 inneholder lønnsutgifter for hel- og deltidspolitikere i Fylkesting, Fylkesråd og de politiske utvalg og komiteer. Videre inneholder funksjonen godtgjørelser og utgifter til alt av reise, møtevirksomhet og kontordrift for hel- og deltidspolitikere i nevnte råd, utvalg og komiteer. Funksjon 41 viser utgifter tilknyttet Kontrollutvalget samt kjøp av revisjonstjenester (KomRevNord IKS) og sekretariat for Kontrollutvalget (K-sekretariatet IKS). I analysen er det ikke valgt ut nøkkeltall for funksjonene 46 og 48, ettersom det ikke finnes nøkkeltall for funksjon 46 og regnskapet for funksjon 48 diverse fellesutgifter er meget lite. Sammenligningsgrunnlaget er tre andre fylkeskommuner som har innført parlamentarisme som politisk styringsform. Disse fylkeskommunene er Nordland, Hedmark og Nord- Trøndelag. I tillegg sammenlignes Troms med tre fylkeskommuner uten parlamentarisk styringsform. Disse er Finnmark, Sogn og Fjordane og Vest-Agder. 21

22 Kroner pr innbygger Prosent Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Analyse av tallene Figur 1 1,8 1,6 Netto driftsutgifter til politisk styring og kontrollorganer i prosent av samlede netto driftsutgifter 1,6 1,5 1,6 1,4 1,2 1,3 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 1,1 1,1 1,1 1,8, ,4,2 Nord-Trøndelag Troms Nordland Hedmark Netto driftsutgifter til politisk styring og kontrollorganer i prosent av samlede netto driftsutgifter viser at for Nord-Trøndelag og Nordland gikk andelen opp fra 1,5 prosent til 1,6 prosent fra 212 til 213. Troms hadde en reduksjon på,1 prosent mens Hedmark ikke har hatt noen endring. Figur 2 Brutto driftsutgifter knyttet til politisk styring og kontrollorganer Nord-Trøndelag innbyggere Troms 1625 innbyggere Nordland innbyggere Hedmark innbyggere 22

23 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Alle fire fylkeskommunene hadde en økning i brutto driftsutgifter fra 212 til 213. Nord- Trøndelag hadde en økning på 23 kroner per innbygger, Nordland 19 kroner per innbygger og Hedmark 8 kroner per innbygger. Troms hadde lavest økning med 4 kroner per innbygger. Brutto driftsutgift per innbygger i 213 for hver av funksjonene 4 og 41: Fylke Funksjon 4 Funksjon 41 Sum Nord-Trøndelag Troms Nordland Hedmark Totale utgifter til politisk styring (funksjon 4) er for Nordland 41,2 mill. kroner, Troms 27,5 mill. kroner, Nord-Trøndelag 26,9 mill. kroner, og Hedmark 23,3 mill. kroner i 213. Troms hadde en økning i totale utgifter som i hovedsak skyldes utgifter i forbindelse med stortingsvalget i 213. Det fylket som skiller seg mest ut er Hedmark, som bruker minst til politisk styring. Nordland bruker mest totalt, men mindre enn Troms og Nord-Trøndelag per innbygger da de har flere innbyggere å fordele utgiftene på. Nord-Trøndelag bruker mindre enn Troms totalt, men Troms har flere innbyggere å fordele utgiftene på enn Nord-Trøndelag. De totale utgifter til kontroll og revisjon (funksjon 41) er for Troms 4,5 mill. kroner, Nord- Trøndelag 5,1 mill. kroner, Nordland 6, mill. kroner og Hedmark 3,5 mill. kroner i 213. Troms bruker mindre enn Nordland totalt, men 3 kroner mer per innbygger på grunn av lavere innbyggertall å fordele utgiften på. Dette er utgifter som ikke uten videre vil svinge i takt med befolkningstallet. Nedenfor er Troms fylkeskommune sammenlignet med tre fylkeskommuner uten parlamentarisk styresett, og som er nærmest Troms i antall innbyggere. 23

24 Kroner pr innbygger Prosent Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figur 3 Netto driftsutgifter til politisk styring og kontrollorganer i prosent av samlede netto driftsutgifter 1,6 1,4 1,2 1,8,6,4 1,5 1,4 1,3 1,2 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 1,1 1, 1, ,2 Finnmark Sogn- og Fjordane Troms Vest-Agder Figuren over viser at bortsett fra Vest-Agder hvor det har vært en økning i netto driftsutgifter med,1 prosent av samlede netto driftsutgifter, har alle de 3 andre fylkeskommunene hatt en nedgang på,1 prosent fra 212 til 213. Figur Brutto driftsutgifter knyttet til politisk styring og kontrollorganer Finnmark 7527 innbyggere Sogn- og Fjordane innbyggere Troms 1625 innbyggere Vest-Agder innbyggere 24

25 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Brutto driftsutgift per innbygger i 213 for hver av funksjonene 4 og 41: Fylke Funksjon 4 Funksjon 41 Sum Finnmark Sogn- og Fjordane Troms Vest-Agder Fylkene med parlamentarisk styresett bruker mer totalt til politisk styring enn de uten parlamentarisme, mens størrelsen i folketall avgjør hvor mye kostnadene per innbygger blir. Disse utgiftene svinger ikke i takt med folketallet og det blir derfor mer riktig å sammenligne totale kostnader enn kostnad per innbygger. Utgifter til politisk styring 213 Fylkeskommune Beløp totalt i mill. kroner Nordland 41,2 Troms 27,6 Nord-Trøndelag 26,9 Hedmark 23,3 Sogn og Fjordane 21,6 Vest-Agder 18,4 Finnmark 15,1 25

26 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER Presentasjon av sektoren Funksjon 42 Administrasjon, støtte- og stabsfunksjoner og fellesutgifter omfatter størstedelen av lønns- og driftsutgifter på sentrene, samt stabssjefens og fagetaters utgifter til administrasjon, ledelse og styring, mv. Stabssjefens kontor er øverste administrative leder. Økonomisenteret (ØKS), Personal- og organisasjonssenteret (PO), IT-senteret (IT) samt Drifts- og utbyggingssenteret (DU) er selvstendige sentra som rapporterer til stabssjefen, og leverer tjenester til hele organisasjonen innenfor sine fagfelt. Sammendrag Troms fylkeskommune har lavere netto driftsutgifter til administrasjon per innbygger i forhold til Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag. Sammenlignet med landsgjennomsnittet utenom Oslo ligger Troms noe høyere. Troms har også lavere andel til administrasjon (funksjon 42) av totale netto driftsutgift enn Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og landet utenom Oslo. Analyse av tallene Netto driftsutgifter I figuren under er netto driftsutgifter per innbygger til funksjon 42 Administrasjon i Troms fylkeskommune de tre siste årene vist. Det presenteres tall både inklusive og eksklusive utgifter til konsern. For Troms fylkeskommune utgjør konsernutgiftene Troms fylkestrafikk FKF sine regnskapsførte administrasjonsutgifter til funksjon 42. For Troms fylkeskommune, eksklusive konsern, er netto driftsutgift per innbygger i 211, 212 og 213 henholdsvis 577, 595 og 577 kroner. Netto driftsutgift per innbygger for Troms fylkestrafikk FKF 3 kroner i 212 og 34 kroner i 213. Det var ikke ført utgifter på funksjon 42 i 211. For Troms fylkeskommune inklusive konsern økte nominelle netto driftsutgifter til administrasjon fra 598 til 611 kroner per innbygger fra 212 til 213. Det vil si en økning på 13 kroner per innbygger, tilsvarende 2,2 prosent. I statsbudsjettet for 213 var anslått lønnsog prisvekst 3,3 prosent, slik at det var en realnedgang i netto driftsutgifter til administrasjon i Troms fylkeskommune fra 212 til

27 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figur 1 7 Netto driftsutgifter per innbygger til funksjon 42 Administrasjon i Troms fylkeskommune, ekskl. og inkl. konsern Konsern, dvs. Troms fylkestrafikk FKF Troms fylkeskommune, ekskl. konsern Figuren nedenfor viser nøkkeltall for netto driftsutgifter per innbygger til funksjon 42, Administrasjon, for Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag, Troms og landsgjennomsnittet utenom Oslo. Figur 2 Netto driftsutgifter per innbygger til funksjon 42 Administarsjon, ekskl. og inkl. konsern FK ekskl. konsern Konsern FK ekskl. konsern Konsern FK ekskl. konsern Konsern FK ekskl. konsern Konsern (TFT FKF) FK ekskl. konsern Konsern Finnmark Nordland Nord-Trøndelag Troms Snitt for landet u/oslo 27

28 3,6 3,9 3,9 3,8 4,5 4,5 4,7 4,7 4,9 4,8 4,9 5,3 5,2 5,2 5,9 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Troms fylkeskommune hadde i perioden gjennomgående lavere netto driftsutgifter per innbygger til funksjon 42 enn Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag. I 213 var utgifter per innbygger 892 kroner i Finnmark, 835 kroner i Nordland, 691 kroner i Nord- Trøndelag og 577 kroner i Troms. Troms hadde 9 kroner per innbygger over landsgjennomsnittet utenom Oslo, eksklusive konsern. Fra 212 til 213 har Troms fylkeskommune en nedgang i netto driftsutgifter per innbygger eksklusive konsern fra 595 til 577 kroner, mens Troms fylkestrafikk FKF hadde en økning fra 3 til 34 kroner fra 212 til 213. Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag har ingen regnskapsførte konsernutgifter for funksjon 42. Landsgjennomsnittet utenom Oslo hadde 18 kroner per innbygger til funksjon 42, regnskapsført på konsern. I figuren nedenfor er netto driftsutgifter til funksjon 42 Administrasjon som prosentandel av totale netto driftsutgifter, presentert for Nordland, Finnmark, Nord-Trøndelag, Troms og landet utenom Oslo 2. Figur 3 Netto driftsutgifter til funksjon 42 Administrasjon, som andel av totale netto driftsutgifter. 6, 5, 4, 3, , 1,, Nordland Finnmark Nord-Trøndelag Landet u/oslo Troms Troms har hatt lavest andel netto driftsutgifter til administrasjon i hele perioden , og andelen har vært fallende. I 213 brukte både Nordland og Finnmark 5,2 prosent av totale netto driftsutgifter til administrasjon, mens Nord-Trøndelag og landsgjennomsnittet utenom Oslo brukte henholdsvis 4,7 og 4,5 prosent. Troms lå lavest med 3,6 prosent. 2 Tallene inkluderer konsernutgifter for de fylkene som har konsern, dvs. Troms og landet u/oslo. 28

29 7,6 6,1 5,4 9,3 6, 4,2 5,1 4, 3,7 3,3 3,9 4, 2,9 2,4 1,8 1,4 1,4 1,3 6,2 8,3 7,3 52,4 63,2 64,7 88,2 95,3 92,4 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figuren under viser netto driftsutgift de tre siste år til funksjon 42 i Troms fylkeskommune fordelt på etatene, stab, støtte og fellesutgifter. Tallene er eksklusive Troms fylkestrafikk FKF. Figur 4 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Netto driftsutgifter til funksjon 42 Administrasjon i Troms fylkeskommune ekskl. konsern. I mill. kroner Fra 212 til 213 ble samlede netto driftsutgifter for funksjon 42 i Troms fylkeskommune redusert fra 95,3 til 92,4 mill. kroner, det vil si en nedgang på 3, prosent. Nedgangen skyldes i hovedsak at det har vært en opprydding i bruk av funksjoner. Fra 212 til 213 har det vært reduksjon på sektorovergripende poster, kultur, næring, samferdsel, utdanning og Stabssjefens kontor (SK). Det har vært en marginal økning for tannhelse med,1 prosent og skyldes reduserte refusjonsinntekter. Den samlede økningen for sentraene var 1,5 mill. kroner og kom i sin helhet på Drift- og utbyggingssenteret (DU). Økningen skyldes i hovedsak 1,3 mill. kroner i kjøp av advokatbistand og,2 mill. kroner i tilknytning til krav til arkivering. Det var kun marginale endringer på de øvrige sentraene. I tillegg nevnes at netto driftsutgift for Troms fylkestrafikk FKF var om lag 5,3 mill. kroner i 213 og,4 mill. kroner i 212. Foretaket har vært under etablering og utvikling, og en viss økning har vært forventet. 29

30 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for UTDANNING Presentasjon av sektoren Utdanningssektoren i Troms består av 15 videregående skoler (inklusive SMI) med omlag 6. elever, 13 lærlinger og 1.4 tilsatte. Lærlingordningen omfatter omlag 8 bedrifter 3. Utdanningssektoren har ansvar for ordinær undervisning, fagopplæring, opplæring av voksne, fagskole, opplæring av barn og ungdom som er til behandling på sosiale og medisinske institusjoner, opplæring av innsatte i fengsel, pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten som har ansvar for å gi tilbud til ungdom som ikke bruker sin rett til videregående opplæring. I 213 hadde utdanningsetaten 28 stillingshjemler. I tillegg kommer prosjektstillinger, samt stillinger knyttet til Oppfølgingstjenesten og PP-tjenesten. Utdanningssektoren forvaltet et nettobudsjett på 993 mill. kroner i 213. Følgende KOSTRA-funksjoner benyttes hovedsakelig i utdanningssektoren: 51 Skolelokaler og internatbygninger. Utgifter til drift og vedlikehold av bygninger, lønn til vaktmestere og renholdspersonell, avskrivninger med mer. 515 Skoleforvaltning. Fellesutgifter til støttefunksjoner for eksempel lønnsutgifter til merkantilt personale, bibliotekutgifter med mer. 52 Pedagogisk ledelse, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevsoppgjør. Eksempelvis utgifter til rektorer, rådgivere og etter og videreutdanning for skolens ledelse. 521, 527 og 529 Studieforberedende utdanningsprogram. Her føres blant annet undervisningsmateriell knyttet til utdanningsprogrammene, lønnsutgifter til lærere og sensorutgifter til eksamen , 528 og Yrkesfaglige utdanningsprogram. Her føres blant annet undervisningsmateriell knyttet til utdanningsprogrammene, lønnsutgifter til lærere og sensorutgifter til eksamen. 559 Landslinjer. Ski-linja ved Nord-Troms vgs og flyfag ved på Bardufoss Høgtun vgs. 554 Fagskole. 56 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring. Utgifter til blant annet elever med behov for særskilt tilpassa opplæring, Pedagogisk, psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten. 3 Tall fra årsberetning 213 3

31 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for Fagopplæring i arbeidslivet. Eksempelvis tilskudd til lærebedrifter med lærlinger/lærekandidater. 581 Voksenopplæring. 59 Andre undervisningsformål. Eksempelvis fengselsundervisning, undervisning i sosiale og medisinske institusjoner (SMI) og utgifter til kantine. I den følgende KOSTRA-analysen er det, som i foregående år, valgt i hovedsak å sammenligne Troms fylkeskommune med Nordland, Finnmark, Sogn og Fjordane og gjennomsnittet av alle fylkeskommuner utenom Oslo. Sogn og Fjordane er valgt som sammenligningsfylke, da dette fylket er mest lik Troms i forhold til geografi og demografi. Sammendrag I flere år har Troms vært ett av de dyreste fylkene i landet på videregående opplæring. I 213 var Troms på lik linje med året før, det fjerde dyreste fylket, målt i kostnad per elev. Det er flere kostnadsdrivere i videregående opplæring i Troms, to hovedmomenter er tilbuds- og skolestruktur. Det omfattende arbeidet med skolestruktur de siste årene der flere skoler har blitt administrativt sammenslått, er en av årsakene til at Troms har hatt en jevn økning i gjennomsnittlig antall elever per skole. Antall skolesteder er så å si uendret, og skolestrukturen i Troms bærer fortsatt preg av å være desentralisert. Andelen åringer som benytter seg av retten til videregående opplæring hatt en jevn og god økning de siste årene, men i 213 opplevde Troms en marginal tilbakegang. En yrkesfagelev i Troms kostet i gjennomsnitt 38 prosent mer enn en elev ved studiespesialiserende utdanningsprogram i 213. Troms har en større andel yrkesfagelever enn landsgjennomsnittet, noe som igjen medfører en større kostnad for fylket. Troms har fortsatt betydelig høyere kostnader per elev i utdanningsprogram naturbruk i forhold til landet for øvrig. Kostnadene ved elektrofag har økt mest i Troms i 213 (+1, prosent), men kostnaden for elektrofag ligger allikevel lavere enn ellers i landet. Kostnadene per elev ved bygg- og anleggsteknikk i Troms ligger også lavere enn landsgjennomsnittet. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er kostnadene per elev ved spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring, gjennomsnittlig 7,1 prosent høyere i Troms. I 211 og 212 var kostnadene til Troms henholdsvis 21,1 prosent og 17,4 prosent høyere per elev enn landet for øvrig til drift av skolelokaler/internat og skoleforvaltning. I 213 hadde Troms en kostnad per elev som er 14,9 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. 31

32 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Analyse av tallene Figur 1 viser andel netto driftsutgifter per funksjon av utdanningssektorens totale netto driftsutgifter i 213, som utgjorde totalt kr mill. kroner. 4 Fordelingen er marginalt endret i forhold til de to foregående år. Figur 1. Andel netto driftsutgifter per funksjon 1 % 4 % 7 % 16 % 1) Skolelokaler og internatbygninger 2) Skoleforvaltning 1 % 9 % 3) Ped.ledelse og fellesutgifter, gjesteelevoppgjør 4) Ordinær undervisning, inkl. fagskole 8 % 5) Spesialundervisning 6) Fagopplæring (lærlingeordningen) 7) Voksenopplæring 45 % 8) Andre undervisningsformål 4 Regnskapstall for 213 som inkluderer utgifter bygg og eiendom har på utdanningssektoren, eksempelvis utgifter til strøm og vedlikehold av skolebygg. 32

33 Kroner Prosent Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Prioritering Figur Andel netto driftsutgifter til videregående opplæring av samlede netto driftsutgifter 58,1 46, ,9 41, Indikatoren Andel netto driftsutgifter til videregående opplæring av samlede netto driftsutgifter sier noe om hvordan fylkeskommunen prioriterer utdanningssektoren i forhold til andre sektorer. Figur 2 viser utviklingen i Troms fra Som vi ser av figuren, har vi hatt en reduksjon på 4,2 prosentpoeng det siste året. Den største endringen skyldes forvaltningsreformen der fylkeskommunene fikk overført oppgaver knyttet til samferdsel fra 21. I tillegg ble driftsbudsjettet på samferdsel er betydelig øket fra 212 til 213 som følge av økte kostnader knyttet til faste driftskontrakter på veg. Disse er dekket opp med omdisponering på samferdsel av midler som var planlagt disponert til investeringer på veg. Dette påvirker utdanning sin relative andel av budsjettet selv om rammene til utdanning ikke har hatt en realnedgang. Figur Netto driftsutgifter til utdanning (51-59) ,3 % +2,9 % +3,8 % +,5 %

34 Prosent Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figur 3 viser at netto driftsutgifter til utdanning målt i millioner kroner, har hatt en jevn vekst hvert år fra 29 til 212. Fra 212 til 213 har netto driftsutgifter økt marginalt med,5 prosent. Dette skyldes i hovedsak reduserte budsjettrammer. Andel ungdom i videregående opplæring Figur Andel av åringer som er i videregående opplæring Finnmark Nordland Troms Gj.snitt FK u/ Oslo Sogn og Fjordane Indikatoren vist i figur 4 viser hvor stor andel av åringer, bosatt i fylket, som er i videregående opplæring. Figuren viser at det er færre åringer som benytter seg av retten til videregående opplæring i Nordland, Troms og Finnmark enn i resten av landet. I 213 var det om lag 92 prosent av alle åringene i landet som benyttet seg av retten og deltok i videregående opplæring, mens tilsvarende tall for Troms var 89,8 prosent. Dette er en marginal reduksjon for Troms på rundt,7 prosentpoeng fra året før. 34

35 Kroner Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Produktivitet/enhetskostnader Nøkkeltall for enhetskostnader viser nettoutgift (utgift - inntekt) per elev og sier noe om produktiviteten i tjenesteproduksjonen og hva de ulike tjenestene faktisk koster. Figur 5. 8 Kostnad per lærling/lærekandidat - fagopplæring (57) Troms Nordland Finnmark Gj.snitt FK u/ Oslo Sogn og Fjordane Figur 5 viser nøkkeltallet Kostnad per lærling/lærekandidat - fagopplæring. I 213 har Troms hatt den laveste kostnaden per lærling (kr ) blant sammenligningsfylkene og ligger godt under landsgjennomsnittet (kr 61.92). Endringen fra 212 til 213 var marginal. 35

36 Kroner Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figur Kostnad per elev - spesialundervisning/ særskilt tilpasset opplæring (56) Gj.snitt alle FK u/ Oslo Troms Sogn og fjordane Finnmark Nordland Nøkkeltallet i figur 6 viser kostnad per elev på spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring. Det er ikke mulig å identifisere, eller på en god måte måle utgiftene i forhold til den enkelte elev som mottar denne type tjenester. Kostnadene er delt på det totale antall elever i videregående opplæring etter fylke. Figuren viser i så måte ikke en nøyaktig kostnad per elev som mottar spesialundervisning, men kan være en nyttig indikator i forhold til utviklingen og forskjellen mellom fylkene. Troms har hatt en reduksjon på rundt 1,9 prosent fra 212 til 213. Gjennomsnittskostnadene på nasjonalt nivå var på For Troms var samme tallet Det vil si en forskjell på 7,1 prosent. Figur Kostnad per elev - skolelokaler/internat og skoleforvaltning (51+515) Gj.snitt FK u/ Oslo Troms Nordland Sogn og Fjordane Finnmark Figur 7 viser enhetskostnad til skolelokaler og skoleforvaltning i 213. Samtlige sammenligningsfylker ligger over landsgjennomsnittet. Troms bruker om lag 14,9 prosent 36

37 kroner Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 mer per elev enn landsgjennomsnittet på kostnader til drift av skoler i 213. Noe av årsaken til dette er at Troms fortsatt har en noe desentralisert skolestruktur med en bygningsmasse med stort behov for renovering. I tillegg har fylket en del overflødig areal ved de videregående skolene. Kostnaden per elev har holdt seg stabil de siste tre årene. Figur 8. Kostnad per elev - studieforb. utd.prog (521, 527, 529, 538) Figurene 8 og 9 viser kostnad per elev på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram for alle fylker. Ved å sammenligne de to figurene ser vi at for Troms fylke koster en yrkesfagelev i 213 om lag 92.6 kroner mot 67. for en elev som går på studieforberedende. Troms ligger over landsgjennomsnittet på begge indikatorene. Kostnad per elev ved studieforberedende utdanningsprogram har økt med rundt 3,4 prosent fra året før. Kostnad per yrkesfagelev i Troms har økt med 5,8 prosent fra året før. Den gjennomsnittlige økningen i de øvrige fylkene har vært på henholdsvis 2,5 og 3,6 prosent for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Med andre ord har Troms hatt en større kostnadsøkning ved studieforberedende og yrkesfaglig utdanning per elev, enn landet forøvrig. Dette skyldes en desentralisert skole- og tilbudsstruktur hvor antall elever i distriktene var synkende. 37

38 Sør-Trøndelag Oppland Telemark Vestfold Rogaland Vest-Agder Gj.snitt alle fk Hedmark Nordland Hordaland Akershus Aust-Agder Østfold Møre og Romsdal Buskerud Nord-Trøndelag Finnmark Troms Sogn og fjordane Kroner Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figur Kostnad per elev - ykesfaglig utd.prog ( , 538, , 539) Figur 1.1 viser kostnad per elev i 213 for de ulike utdanningsprogrammene i Troms sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kostnadene ved flere av studietilbudene i Troms ligger betydelig over landsgjennomsnittet. Samtlige utdanningsprogram, med unntak av Elektrofag og Bygg- og anleggsteknikk, ligger over landsgjennomsnittet. Naturbruk er det dyreste utdanningsprogrammet i Troms og koster rundt 41,2 prosent mer per elev enn Naturbruk på landsbasis. Figur Kostnad per elev - alle utd.program ( og 554) Troms Landsgjennomsnitt 38

39 Studiespesialisering Idrettsfag Fagskoleutdanning Helse- og sosialfag Elektrofag Medier og kommunikasjon Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Design og håndverk Teknikk og industriell produksjon Restaurant- og matfag Musikk, dans og drama Naturbruk Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figur 1.2 viser endringen i kostnad per elev på alle utdanningsprogrammene i prosent, fra 212 til 213. Naturbruk er som nevnt fortsatt det dyreste utdanningsprogrammet i Troms. I 212 var kostnadsøkning på 15,8 prosent per elev ved naturbruk i Troms. Dette skyldes blant annet økt satsing på de blå fagene. Figur , % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % Endring i kostnad per elev - alle utd. program ( og 554) Endring Indikatoren Kostnad per elev - videregående opplæring tar utgangspunkt i utgiftsbegrepet for netto driftsutgifter, men justerer for utgifter og inntekter knyttet til gjesteelevsoppgjør. Figur 11 viser fylkeskommunens enhetskostnad for elever i fylkeskommunens skoler. Kostnadsendringene har sammenheng med oppfyllingsgrad i grupper/klasser. Figur Kostnad per elev - videregående opplæring (51-56)

40 Akershus Vestfold Buskerud Østfold Oppland Hedmark Gj.snitt alle fk Hordaland Sør-Trøndelag Telemark Troms Sogn og fjordane Aust-Agder Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Finnmark Nord-Trøndelag Nordland Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Sammenligningsfylkene har de høyest kostnadene i 213. Dette er i likhet med tidligere år. I Troms koster en elevplass om lag 155. kroner. Gjennomsnittskostnaden på landsbasis for en elevplass er 12. kroner billigere, det vil si om lag 143. kroner. I flere år har Troms vært ett av de dyreste fylkene i landet på videregående opplæring. Det er flere kostnadsdrivere i videregående opplæring og to hovedmomenter er tilbuds- og skolestruktur. Tilbudsstruktur Sammensetning av studietilbudet Figur 12 viser fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram for alle fylkeskommunene i 213. Trenden med en marginal økning i andelen som velger studieforberedende utdanningsprogram fortsetter også for 213. Likevel ligger Troms fremdeles over landsgjennomsnittet på andelen elever/lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram. I og med at de fleste yrkesfag er dyrere enn studieforberedende per elev, gir dette en del av forklaringen på hvorfor Troms ligger over gjennomsnittet i totale utgifter per elev. Figur % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Sammensetning av studietilbud Andelen elever/lærlinger i stud.forb. utdprog/studretn Andelen elever/lærlinger i yrkesfag. utdprog/studretn 4

41 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Skolestruktur Det andre hovedmomentet er forholdet mellom desentralisert skolestruktur og kostnadsnivå. Det er spesielt fire punkter som kan være mulige årsaker til høyere utgifter i fylker med desentralisert skolestruktur. For å gi elevene i distriktene en variert og bred opplæring vil tilbud igangsettes selv om det ikke er fulle klasser. Skolene har samme kostnader til lønn uavhengig av antall elever i en klasse. Det gis ekstra timer for å kunne gi bredde i utdanningsprogrammene. Dette genererer økte lønnsutgifter og øker kostnaden per elev. I tillegg har fylker med desentralisert skolestruktur større grad av kombinasjonsgrupper. Det vil si at elever på forskjellige utdanningsprogram går sammen i fellesfag og må ha gruppedeling i utdanningsprogrammene. Dette generer også høyere lønnsutgifter og driftsutgifter. Det siste momentet gjelder tilrettelagt opplæring/språkopplæring som i større grad må skje i mindre grupper eventuelt som eneundervisning. En gruppe med flere elever med samme behov på skolen og i regionen kunne ha samordnet dette i større grupper. Andre nøkkeltall Figur 13 viser antall elever per skole i perioden 21 til 213. Som man ser har antall elever per skole økt de siste årene i Troms. Dette skyldes i hovedsak effekt av de siste års skolestruktursaker. 41

42 Antall elever Antall elever Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figur Elever per skole, fylkeskommunale skoler Sogn og Fjordane Finnmark Troms Nordland Gj.snitt FK u/ Oslo Nøkkeltallet Elever per lærerårsverk viser lærertettheten. Figur 14 viser at sammenligningsfylkene ligger under landsgjennomsnittet på 8,7 elever per lærerårsverk. Troms har ligger stabilt på 7,5 i 213, på lik linje med perioden Troms har hatt en nedgang i antall elever fra 212 til 213. Figur14. 1 Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Finnmark Nordland Sogn og Fjordane Troms Gj.snitt FK u/ Oslo 42

43 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for TANNHELSE Presentasjon av sektoren Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms har ansvar for ordinær offentlig tannhelsetjeneste i fylket etter Lov om tannhelsetjeneste, eier og driver Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) og driver Universitetstannklinikken (UTK) på oppdrag fra Universitetet i Tromsø. Drift av TkNN og etablering av Universitetstannklinikken medfører at Troms er i en særstilling i forhold til de andre fylkeskommunene som ikke har dette ansvaret. Etaten har totalt om lag 27 stillingshjemler, inkludert administrative hjemler, og forvaltet i 213 et nettobudsjett på 117,8 mill. kroner. Den offentlige Tannhelsetjenesten i Troms består av 25 betjente og delvis betjente tannklinikker, fordelt på fire distrikter (distrikttjenesten). Distrikttjenestens kjerneoppgave er tannbehandling av barn og voksne. Pasientene er delt inn i 7 grupper: A B C1 C2 D F Barn og ungdom i alderen 3 til 18 år Psykisk utviklingshemmede over 18 år Eldre, langtidssyke og uføre i institusjoner Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie Ungdom 19 til 2 år Ruspasienter og innsatte i fengsel Voksne betalende Gruppene A til D er prioritert klientell, i prioritert rekkefølge, som i henhold til Lov om tannhelse 1-3, har krav på regelmessig og oppsøkende tilbud. Universitetstannklinikken i Tromsø (UTK) har som formål å gi klinisk opplæring for tannpleier- og tannlegestudenter i samarbeid med Institutt for klinisk odontologi (IKO). Tannlege og tannpleierstudentene får her all sin interne kliniske praksis gjennom studiet. Underveis i tannlegeutdanningen i Tromsø blir studentene utplassert på offentlige tannklinikker i ekstern praksis i halvannet semester. I Troms fylke er det etablert seks slike eksternpraksis klinikker. Utgiftene til driften av Universitetstannklinikken refunderes i sin helhet av Universitetet i Tromsø, og det gis tilskudd til klinikker med ekstern praksis. Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) er landets ledende kompetansesenter. Det er fire andre regionale odontologiske kompetansesentra, men ingen av disse har kommet like langt i utviklingen som TkNN og har ikke det omfanget og bredden i aktiviteter som TkNN. TkNN har tre hovedfunksjoner: pasientbehandling, spesialistutdanning og forskning. Pasientbehandlingen finansieres av pasientens egenbetalinger, trygdefinansiering, samt at fylkeskommunen finansierer pasientbehandling til prioriterte grupper etter Lov om tannhelsetjeneste. Staten tilskuddsfinansierer utgiftene til spesialistutdanning og forskning. 43

44 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Spesialistutdanningen har stor verdi i forhold til å skape et fremtidig bærekraftig spesialistmiljø. TkNN legger også til rette for å kvalifisere kandidater fra Troms til å komme inn på spesialistutdanning, ikke bare i Troms men også ved universitetene i Oslo og Bergen. Fylkeskommunen har et følge-med-ansvar etter Lov om tannhelsetjeneste. De siste årene er det bygd opp et slagkraftig forskningsmiljø på TkNN. I gjennomføres det et stort prosjekt som skal kartlegge voksenbefolkningens tannhelse, og dermed bidra til å oppfylle fylkeskommunens følge-med-ansvar. Det finnes lite data om voksnes tannhelse i Norge, så dette prosjektet har nasjonal interesse. Sammendrag KOSTRA-tallene for 213 viser at tannhelse har en økning på 1,8 prosent i netto driftsutgifter pr innbygger fra 212 til 213. Det er reelt sett en reduksjon i netto driftsutgifter hvis man tar hensyn til lønns- og prisvekst. Troms fylkeskommune bruker om lag 19 mill. kroner netto på utgifter knyttet til TkNN. Hvis man ser bort fra disse utgiftene ville Troms ligget på et kostnadsnivå som er ganske likt Nordland, og dermed billigst av de fire fylkene vi har sammenlignet oss med. Det forventes ytterligere nedgang i utgifter i 214 ettersom budsjettet er redusert fra 213. Indikator på tjenestetilbud viser at vakansene har vært betydelig lavere i 213 enn tidligere. De andre nordnorske fylkene ligger også lavt og det er forhåpentligvis en varig virkning av tannlegeutdanning i Tromsø. Indikator på tannhelse viser at det stadig er små forbedringer i tannhelse i barne- og ungdomsgruppen, og at denne forbedringen også gir seg utslag i den tredjedelen av 12- åringene som har dårligst tannhelse. Analyse av tallene Netto driftsutgifter pr innbygger Figur Netto driftsutgifter pr innbygger Sogn og Fjordane Nordland Troms Finnmark

45 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 KOSTRA - rapporten for 213 viser at Tannhelsetjenesten i Troms hadde kr 81 i netto driftsutgifter pr innbygger. Netto driftsutgifter er alle driftsutgiftene (inkl. lønn og avskrivninger) minus alle driftsinntekter (inkl. pasientbehandling, øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter). Av figur 1 ovenfor kan en se at Troms har mye lavere netto driftsutgifter pr innbygger enn Finnmark, men fortsatt høyere enn Sogn og Fjordane og Nordland. Tallene viser at tannhelse har en økning på 1,8 prosent i netto driftsutgifter pr innbygger fra 212 til 213. Det er reelt sett en reduksjon i netto driftsutgifter hvis man tar hensyn til lønns- og prisvekst. Det er også en nedgang i løpende kroner fra 211 til 213. Tallene inkluderer fylkeskommunenes samlede utgifter ført på tannhelsetjenestens KOSTRAfunksjoner, og omfatter utgifter til drift av tannklinikkene, som husleie, avskrivinger, snøbrøyting og strøm. Tallene inkluderer også betaling til bredbåndsfylket Troms på 3,5 mill. kroner, utgifter som i noen fylker er plassert et annet sted i budsjettet. Troms fylkeskommune er eier av Tannbygget og har investert i seks ekstern praksis klinikker i fylket i forbindelse med den etablerte tannlegeutdanningen. Troms fylkeskommune bruker om lag 19 mill. kroner på drift og avskrivning av Tann-bygget. Dette gir Troms høyere fellesutgifter til tannhelse enn fylkene som vi her sammenligner oss med. Tidligere år har Tannhelsetjenesten i Troms hatt lav bemanning og etterslep i pasientbehandlingen for prioriterte grupper. De siste årene har rekrutteringssituasjonen blitt bedre, og det har vært fokus på å komme à jour med behandlingen av prioriterte grupper. Det er imidlertid fortsatt stor turnover i stillingene, men ledige stillinger blir jevnt over besatt raskere enn tidligere. Derav lav inntjening i forhold til aktivitetsnivået. Det er allikevel grunn til å tro at stabiliteten i tannlegestillingene og dermed produktiviteten vil bli gradvis bedre i Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms i årene som kommer. Tabellen nedenfor viser ledighet i tannlegestillingen i prosent av avtalte årsverk (stillingshjemler) Sogn og Fjordane 12,5 % 4,7 % 13,3 % 15,5 % Nordland 25,7 % 16,9 % 8,3 % 8,1 % Troms 15,3 % 14,8 % 15,4 % 5,8 % Finnmark 12,1 % 14,1 % 2,1 % 6,7 % Ledigheten er målt på et gitt tidspunkt (31.12) og sier ikke noe om turnover og/eller flytting mellom stillinger internt i fylket ellers i året. Det er grunn til å tro at nedgangen i de tre nordlige fylkene skyldes tannlegeutdanningen i Tromsø. Når stabiliteten blir bedre og tannhelsetjenesten får et gjennomsnittlig høyere bemanningsnivå i planlagte årsverk vil netto driftsutgifter pr innbygger kunne reduseres. 45

46 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 SIC - indeks SIC-indeks for 12 åringer Sogn og Fjordane 3,2 2,6 2,6 2,6 2,7 Nordland 4,1 4, 3,3 3,3 3,1 Troms 3,6 3,6 3,4 3,1 3,1 Finnmark 4,9 3,7 3,9 4, SiC-indeksen (Significant Caries Index) plukker ut en tredjedel av 12-åringene som har dårligst tannhelse og beregner gjennomsnittet for denne gruppen. Grunnen til at man velger å se på den dårligste tredjedelen er at man ønsker fokus på de med dårlig tannhelse og ikke den store gruppen som har relativt feilfrie tenner. Et resultat på 4 vil si at gjennomsnittet for den dårligste tredjedelen av 12-åringene har 4 tenner med fylling eller hull. Hvis man på et tidspunkt har hatt hull som har blitt fylt i de fire seksårs-jekslene og ingen andre steder, vil man altså ha en indeks på 4. Indeksen viser at det stadig er en liten forbedring i tannhelseutviklingen blant barn og ungdom, også blant den tredjedelen som har dårligst tannhelse. Utviklingen i Troms er noenlunde lik utviklingen i Nordland og Sogn og Fjordane. 46

47 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for KULTUR Presentasjon av sektoren Kultursektoren har ansvar for fagområdene bibliotek, kulturminnevern, museum, idrett, friluftsliv og folkehelse, kunst- og kulturformidling inkl. musikk og den kulturelle skolesekken ved Kultur i Troms i Harstad. I 213 hadde kulturetaten 45,85 stillinger og forvaltet et nettobudsjett på 9,65 mill. kroner inkl. administrasjon og regionalt folkehelsearbeid. Kultursektoren er fordelt på følgende Kostra-funksjoner: 74 Bibliotek 75 Kulturminnevern 76 Muséer 771 Kunstformidling 772 Kunstproduksjon 775 Idrett 79 Andre kulturaktiviteter Regionalt folkehelsearbeid kommer ikke med i tabellene for kultur da de føres på funksjon 48, Diverse fellesutgifter. Sammendrag Troms andel til kultur av totale brutto driftsutgifter har økt fra 4,6 prosent i 212 til 4,8 prosent i 213, og det har vært en økning i andel netto driftsutgifter til kultur fra 3,2 prosent i 212 til 3,3 prosent i 213. I forhold til de to andre nordnorske fylkeskommunene bruker Troms mindre andel av totalbudsjettet til kulturformål enn Finnmark, men mer enn Nordland. På grunn av variasjon i avsetning og bruk av fond fra år til år, kan driftsutgiftene endre seg forholdsvis mye for kultursektoren. Analyse av tallene Driftsutgifter pr funksjon I figurene nedenfor vises det at Troms bruker størst andel av kulturbudsjettet til kunstproduksjon. Under denne funksjonen ligger de største kulturinstitusjonene som Hålogaland Teater og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. 47

48 Prosent Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figur 1 Brutto driftsutgifter pr funksjon i prosent av kultursektorens samlede brutto driftsutgifter 22 % 6 % 7 % 7 % 7 % Bibliotek Kulturminnevern Museer 13 % Kunstformidling Kunstproduksjon 38 % Idrett Andre kulturaktiviteter Brutto driftsutgifter viser totale utgifter unntatt finansposter, korrigert for internt fordelte utgifter, sykelønnsrefusjon, momskompensasjonsinntekter og interne overføringer. Brutto driftsutgifter til idrett er økt med 7 prosent fra 212 til 213. Dette skyldes i hovedsak at det ble utbetalt 15 mill. kroner mer i spillemidler til idrettsanlegg i 213 enn i 212. I figuren nedenfor er Troms fylkeskommune sammenlignet med Finnmark, Nordland, Sør- Trøndelag og Rogaland. Sør-Trøndelag og Rogaland er valgt som sammenligningsfylker fordi de er har samme type institusjoner som Troms. Figur Brutto driftsutgifter pr funksjon i prosent av kultursektorens samlede brutto driftsutgifter Troms Finnmark Nordland Sør-Trøndelag Rogaland 48

49 Prosent Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Sammenlignet med disse fylkeskommunene bruker Troms lavest andel av brutto driftsutgifter til idrett og andre kulturaktiviteter, og nest lavest andel til museer og kunstformidling. Driftsutgiftene på idrettssektoren varierer mye fra år til år avhengig av størrelsen på spillemiddelutbetalingene. Kunstformidling, kunstproduksjon og andre kulturaktiviteter må sees i sammenheng da det er stor forskjell på hva de enkelte fylkeskommunene fører på de ulike funksjonene. Summen av disse tre funksjonene gir følgende resultat for 213: Figur 3 Brutto driftsutgifter samlet for kunstformidling, kunstproduksjon og andre kulturaktiviteter i prosent av kultursektorens brutto driftsutgifter Troms Nordland Finnmark Rogaland Landet uten Oslo Sør-Trøndelag For perioden brukte Troms høyest andel av brutto driftsutgifter til disse funksjonene. At Troms har det høyeste brutto driftsutgiftsnivået henger trolig sammen med at fylket har mange og store kulturinstitusjoner som mottar driftstilskudd. Troms utbetaler tilskuddet for hele regionen og mottar refusjon fra de andre tilskuddspartene. Netto driftsutgifter viser hva Troms bruker av egne midler til disse funksjonene. Tabellen nedenfor viser at Troms brukte 54 prosent i forhold til totale netto driftsutgifter for kultursektoren. Forholdet til sammenligningsfylkene endrer seg imidlertid fra brutto driftsutgifter, og Nordland fremstår som det fylket som brukte mest. 49

50 Prosent Prosent Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figur 4 Netto driftsutgifter samlet for kunstformidling, kunstproduksjon og andre kulturaktiviteter i prosent av kultursektorens netto driftsutgifter Nordland Rogaland Troms Landet uten Oslo Finnmark Sør-Trøndelag Brutto og netto driftsutgifter i prosent Figuren nedenfor viser hvor stor andel av totale brutto driftsutgifter som har gått med til kultursektoren de tre siste årene. Figur 5 Brutto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av samlede brutto driftsutgifter 8, 6,9 7, 6,2 6,3 6, 4,9 5, 4,8 4,8 5, 4,6 4,6 4,3 4,1 4,2 4,3 3,7 4, 3, 2, 1, 4, , Sør-Trøndelag Finnmark Troms Nordland Rogaland For Troms gikk andelen opp fra 4,6 prosent til 4,8 prosent fra 212 til 213. Sør-Trøndelag hadde størst økning i brutto driftsutgifter med 1,3 prosent mens Troms og Nordland begge hadde en økning på,2 prosent. Finnmark hadde en reduksjon på 1,9 prosent og Rogaland en reduksjon på,2 prosent. 5

51 Kroner per innbygger Prosent Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figuren nedenfor viser hvor stor andel av totale netto driftsutgifter som har gått med til kultursektoren de tre siste årene. Figur 6 6, Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av samlede netto driftsutgifter 5, 4,6 4,8 4, 3, 3,5 3,2 3,3 3,3 3,1 3,1 3,1 3,1 3, 2,4 2,8 2,9 2, , 213 1,, Troms Landet uten Oslo Nord-Norge Nordland Finnmark Netto driftsutgifter er brutto driftsutgifter fratrukket alle driftsinntektene, og viser de utgiftene som dekkes av fylkeskommunens frie inntekter. For Troms økte andelen fra 3,2 prosent i 212 til 3,3 prosent i 213 og var,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet utenom Oslo. Finnmark hadde en nedgang på 2 prosent. Brutto og netto driftsutgifter per innbygger Figur 7 Brutto driftsutgifter i alt til kultursektoren Finnmark Troms Nord-Norge Nordland Landet uten Oslo

52 Kroner per innbygger Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figuren over viser brutto driftsutgifter per innbygger til kulturformål. For Troms ser vi at bruttoutgiftene per innbygger økte med 118 kroner fra 212 til 213. Finnmark har hatt en stor nedgang på 45 kroner per innbygger og Nordland har hatt en økning på 78 kroner per innbygger. Økningen per innbygger i Troms skyldes i hovedsak økte tilskudd til flere kulturinstitusjoner i Troms og økt utbetaling av spillemidler både til idrettsanlegg og den kulturelle skolesekken i 213. Vi ser at Troms bruker mer per innbygger til kulturformål enn landsgjennomsnittet og Nordland, men mindre enn Finnmark. Figur 8 Netto driftsutgifter i alt til kultursektoren Troms Nord-Norge Finnmark Nordland Landet uten Oslo Troms har hatt en økning i netto driftsutgifter i alt til kultursektoren på 44 kroner per innbygger fra 212 til 213. Nordland har hatt en økning på 37 kroner per innbygger mens Finnmark har hatt en nedgang på 344 kroner per innbygger. Fra 211 til 213 er det bare Nordland som har hatt økning i netto driftsutgifter hvert år. 52

53 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for SAMFERDSEL Presentasjon av sektoren Rammeområdet samferdsel omfatter tjenesteproduksjon innen kollektivtrafikk samt drift, vedlikehold og investeringer i fylkesveier. KOSTRA-funksjoner tilknyttet samferdselsområdet er: 722 Fylkesveier 5 73 Bilruter 731 Fylkesveiferger 732 Båtruter 733 Transport(ordning) for funksjonshemmede Fylkeskommunens regnskap for 213 viser netto driftsutgifter på 989,3 mill. kroner for tjenestene innenfor samferdselsetatens ansvarsområder, inkl. 5,1 mill. kroner til administrasjon, løyvebehandling, friluftsliv og miljø. Netto driftsutgifter knyttet til funksjonene for samferdsel i KOSTRA utgjør 1 9,7 mill. kroner. Årsaken til at det ikke er samsvar mellom tallene er at a) i fylkeskommunens regnskap for samferdsel inngår en del funksjoner som ikke ligger innenfor samferdselsfunksjonene i KOSTRA og derfor ikke kommer med som utgift og inntekt til samferdselsformål i KOSTRA. Dette gjelder - funksjon 42 administrasjon, 48 diverse fellesutgifter (løyvebehandling) og 716 friluftsliv og miljø. - postering av avsetninger og bruk av tidligere års avsetninger tas ikke med ved beregning av nettoutgift i KOSTRA. - i KOSTRA inngår alle posteringer på funksjonene for samferdsel, selv om de i fylkeskommunens regnskap er ført under andre ansvarsområder enn samferdselsetaten, hos oss ført på sektorovergripende poster. Dette gjelder avskrivninger og en del pensjonskostnader. b) I KOSTRA-analysen presenteres konsern-tallene for fylkeskommunene, som for Troms fylkeskommunes del inkluderer regnskapstallene for Troms fylkestrafikk FKF, noe som fører til ytterligere avvik i forhold til fylkeskommunens regnskapstall. 5 Tidligere funksjon 72 Fylkesveier nyanlegg, drift og vedlikehold og funksjon 721 Fylkesveier - trafikksikkerhet er fra og med 214 slått sammen i én felles funksjon; 722 Fylkesveier. SSB har valgt å presentere nøkkeltallene for 213 (og tidligere år som tas med i sammenligningen) etter funksjonskontoplanen for 214. Det betyr at det som er ført i regnskapet for 213 og tidligere år under funksjonene 72 og 721 her er slått sammen og presenteres under funksjon

54 Aksetittel Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Analyse av tallene Netto driftsutgifter for samferdsel var kroner per innbygger i Troms i 213. Til sammenligning brukte Finnmark fylkeskommune kroner og Nordland fylkeskommune kroner 6.185, mens gjennomsnittet for alle fylkeskommuner utenom Oslo er kroner per innbygger. Alle de nordnorske fylkeskommunene har hatt høyere utgiftsvekst fra 212 til 213 enn gjennomsnittet for landet utenom Oslo, med henholdsvis kr 565 (Troms), kr 395 (Finnmark) og kr 327 (Nordland) mot kr 17 for landsgjennomsnittet. Prosentvis gir dette følgende vekst; 9 prosent, 6,5 prosent, 5,6 prosent og 5 prosent. Troms peker seg dermed ut både i forhold til nominell og prosentvis vekst. Figur 1 8 Netto driftsutgifter samferdsel i kroner pr innbygger Troms Finnmark Nordland Gj.snitt f.komm u/oslo Ser man på samlet vekst fra 21 (første år etter forvaltningsreformen) til 213 fremkommer et litt annet bilde med følgende vekst i kroner og prosent: Troms kr prosent Finnmark kr prosent Nordland kr prosent Landet u/oslo kr prosent Troms og Finnmark ligger betydelig over landsgjennomsnittet i nominell vekst, mens Nordland ikke har så høy vekst, selv om de også ligger over landsgjennomsnittet. Prosentvis ligger imidlertid Troms på akkurat samme vekst som landsgjennomsnittet, med Finnmark litt under og Nordland betydelig under. Figur 2 nedenfor viser hvordan nettoutgiftene til samferdselsformål i Troms fordeler seg forholdsvis på de enkelte KOSTRA-funksjonene. 54

55 Troms fylkeskommune KOSTRA-analyse av regnskapet for 213 Figur 2 Andel netto driftsutgifter pr funksjon 1 % 9 % Fylkesveier (473 mill. kr) 22 % 42 % Bilruter (29 mill. kr) Fylkesveiferger (241 mill. kr) Båtruter (97 mill. kr) 26 % Transport for funksjonshemmede (9 mill. kr) Samferdselssektorens andel av fylkeskommunens totale netto driftsutgifter var 41,2 prosent i 213. Dette er en økning på,6 prosentpoeng fra 212. Fra 211 til 212 var det en reduksjon på,2 prosentpoeng. Fra 212 er andelene endret som følgende: Fylkesveier + 4 prosentpoeng Bilruter - 4 prosentpoeng Fylkesveiferger - 1 prosentpoeng Båtruter + 1 prosentpoeng Transport for funksj.h. uendret I figuren nedenfor vises netto driftsutgifter per funksjon i årene