Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen

Transkript

1 Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen Utgitt av DBE i desember Dette er 4. utgave, med endringer gjeldende fra Veiledningen foreligger kun i elektronisk utgave 1

2 1. Innledning Denne veiledning omtaler hvordan brannvesnene rent praktisk med den teknologi som idag er tilgjengelig kan imøtekomme de krav som lovgivningen stiller til alarmering av innsatspersonell. Veiledningen omhandler ikke mobilt radioutstyr. Veiledningen erstatter følgende tidligere meldinger fra Statens branninspeksjon (SBI): Særbestemmelser for radioalarmeringsanlegg til bruk i offentlige brannvesen av , revidert Særbestemmelser for utstyr til fjernstyrt alarmering av brannpersonell via det offentlige telefonnett av , revidert Retningslinjer m.v. i tilknytning til forskrifter av om brannvesenets størrelse, organisasjon og utstyr, del III Retningslinjer for anskaffelse og drift av anlegg for brannvarsling og alarmering av brannvesenets personell, av jan Endring av «Retningslinjer m.v. i tilknytning til forskrifter av om brannvesenets størrelse, organisering og utstyr». Særbestemmelser for radioalarmeringsanlegg og utstyr til fjernstyrt alarmering av brannvesenets personell via det offentlige telefonnett (SBI-melding nr. 5:1977). Utarbeidelse av veiledningen har skjedd i nært samarbeid med produsenter/leverandører av aktuelt utstyr, og med bistand av konsulent. Veiledningen har dessuten vært forelagt en rekke brannvesen til uttalelse. Hensikten med veiledningen er å beskrive for brannvesnene hvilket utstyr og hvilke rutiner som forventes for at regelverkets krav til alarmering skal være imøtekommet. Det er videre tatt hensyn til at utstyr fra ulike leverandører skal kunne virke sammen. Dette pga. at alle kommuner i en region ikke skal være bundet til å kjøpe sitt utstyr fra samme leverandør som har levert sentralen. Det er viktig å være klar over at kravene i regelverket er rettet mot kommune/brannvesen (herunder alarmsentral) og at det er disse som er ansvarlige for at kravene innfris. Veiledningen er derfor også ment som en hjelp for kommunene/brannvesnene til å stille de nødvendige og riktige krav overfor leverandører ifm. inngåelse av kontrakter om utstyrslevering. Spesielt er det viktig å være oppmerksom på at utstyret skal være dokumentert å tilfredsstille spesifikasjonene i denne veiledning av uavhengig fagkompetent organ. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Tønsberg, desember utgave. I denne utgave av «Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen» er noe endret. Nytt er kapittel 7 om linjeprioriteringsenhet, LPE samt kapittel 8 om ID-koding og kanaloppsett for radioutstyr. Videre er det foretatt en revisjon av INFRANET-kommandoer, varslingsmeldinger (V-kommandoer) fra AKU-B, inntatt flere sekvensdetaljer, samt gjort korreksjoner ut fra praktiske erfaringer siden forrige utgave. I vedlegg 3 er det lagt ved ny versjon av Telenors «kravspesifikasjon» for tilknytning til INFRANET. Direktoratet for brann og eksplosjonsvern Tønsberg, januar

3 3. utgave. I denne utgave av «Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen» er kapittel 7 og vedlegg 4 om linjeprioritering fjernet. Det er også foretatt rettinger i status-kommandoer (tatt bort V10 og V11). Pga. problemer med at enkelte leverandørers utstyr (AKU-B) gikk ned under aksjonssamband er dette rettet opp ved å legge en tone hvert 30. sekund. Det er også gjort noen mindre korreksjoner i kap. 8 "Id-koding og kanaloppsett for radioutstyr" for å få denne lik og i samsvar med vedtatt Id-koding for helseradionettet. For radioapparater er det ført opp tabeller for kanaloppsett for 16 kanaler og for radioer med mer enn 16 kanaler. Direktoratet for brann og eksplosjonsvern Tønsberg, desember utgave. Det er foretatt rettinger i tabeller i punktene 5.3.1, og Direktoratet for brann og eksplosjonsvern Tønsberg, desember

4 2. Utrustning i alarmsentral brann 2.1 Generelt Med alarmsentral brann forstås det betjeningssted, bestemt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), som har til oppgave å motta varsel om brann og andre ulykker innen en region og å alarmere aktuelt innsatspersonell. Alarmsentralen skal også så langt det er mulig gi veiledning om opptreden på skadested inntil innsatspersonell kommer fram, samt bistå skadestedsledelsen under innsats med sambandstjenester, informasjon m.v. 2.2 Operatørarbeidsplasser Alarmsentralen skal ha minimum 2 operatørarbeidsplasser som gjensidig kan stå som reserve for hverandre. Ved behov skal alarmsentralen være utbyggbar med flere operatørarbeidsplasser. Alarmsentralen skal primært bestå av en sentral innsamling/presentasjonsenhet, hvor alarmer, meldinger og informasjon kan presenteres for operatør i form av tekst og grafiske bilder. Operatørarbeidsplassen skal bestå av en eller flere skjermer, operatørtangentbord (tastatur) og evt. mus/rulleball. Ved to-skjerms løsning benyttes en skjerm til tekstinformasjon og den andre til grafisk fargebildeinformasjon (fullgrafisk skjerm). Ved en-skjerms løsning skal denne være fullgrafisk. Skjermstørrelsen skal være minimum 19". Det vises til vedlagte prinsippskisser i vedlegg 2. Det skal være automatisk overføring av alarmer mellom operatørarbeidsplasser ved f.eks.: Ikke kvittert alarm (justerbart). Operatørarbeidsplass er «logget ut». Feil ved operatørarbeidsplass. 2.3 Datautrustning Hardware Sentralenheten i fagsentralen skal være tilstrekkelig dimensjonert for å ivareta sin primæroppgave, alarmering av innsatspersonell. Primærminne (RAM) og harddisk kapasitet skal være slik dimensjonert at alarmsentralen skal dekke sitt alarmeringsområde fullt utbygd uten kapasitetsproblemer. Det skal være en dublering av anleggsspesifikke data (f.eks. 2 harddisker). Harddisk bør være av type utbyttbar. Felles loggskriver skal registrere alle vitale alarmeringsdata. Til operatørarbeidsplassene skal det tilkobles en alarmskriver for kontinuerlig registrering. Ved alarmsentraler basert på nettverk kan det installeres kun en alarmskriver. Skriverne bør være med traktormating og støysvake. Det bør vurderes fargekopi-skriver for utskrift (skjerm-dump) av fargebilder (felles skriver). Det skal være operatørvalg om en vil ha automatisk utskrift av opprinnelsesmarkering (A-nr.). 4

5 Alarm og kontrollenhetene (AKU-B) skal være tilkoblet fagsentralen via Telenors INFRANET eller evt. oppringt samband (hvor INFRANET ikke er utbygd). Operatørens telefon/hodesett skal kunne benyttes både mot telefon og radio Software Operativsystemet i alarmsentralen bør være sanntids flerbruker/multitasking, type UNIX, Windows NT, LINUX og OS/2 eller tilsvarende og basert på vindusteknikk. All alarmhåndtering skal skje «on-line». Programvaren bør være moduloppbygd og menystyrt. Standard programvare skal inneholde nødvendige funksjoner for å ivareta primæroppgaven, som er alarmering av innsatspersonell. For statistikk/historikk skal viktige brann-data kunne lagres i min. ett år. Basis programvare for å ivareta primæroppgaven, skal inneholde funksjoner som: «A»-nummer identifisering (innringning på alarmtelefon) Varsling av innsatspersonell (AKU-B) Reservealarmering (simplex radio evt. tyfon) samt ønskede funksjoner som: Autorisasjonsnivå/systemtilgjengelighet (min. 3 nivåer) Alarmprioritering (min. 3 nivåer) Alarmforrigling/undertrykking (kjedealarmer) Tidsstyrte funksjoner Overføring/holding av samtaler Generelle statistikk/rapporteringsmuligheter Hjelpe-programmer (operasjonsveiledning, kataloger, info-lister osv. For ytterligere å øke alarmsentralens funksjonalitet, samt ivareta øvrige aktuelle samfunnsnyttige tjenester, bør det vurderes moduler for bl.a.: Talemaskin (publikumsinfo) Trygghetsalarmer (TT-tjeneste) Sikkerhetsovervåking (bygninger/anlegg/port-telefoner) ITV-overvåking Adresserbare husbrannsentraler Kommunalteknisk varslingstjeneste (vann/avløp, samferdsel) Vakttjenester 2.4 Telekommunikasjonsutstyr Alarmsentralen skal ha minst 3 stk. inngående alarmtelefonlinjer, utgående telefonlinjer/radio for innsatspersonellsamtaler (min. 2 stk.), reservealarmering, kommunikasjonslinjer til helse/politi vha. faste linjer, INFRANET-tilkobling via NTI m/pad for varsling til AKU-B ene, samt radio/mobilradioapparater og evt. telefax (opsjon). Ved lokal radio-basestasjon skal alarmsentralen også utstyres med kontrollmottaker (radio). Det anbefales ikke å benytte byggets hussentral, men etablere egen sambandssentral/vekslerenhet. Alarmsentralens ordinære telefonbehov kan være en del av byggets hussentral. Alle tele- og radiolinjer skal ha tilstrekkelig overspenningsvern. 5

6 2.5 Opptakerutstyr (lydlogg) Alle innkommende samtaler i alarmsentralen skal logges på lydbånd. Opptak av aksjonssamtaler via radio er ønskelig. Det skal benyttes profesjonelle kassettspillere (min. 4 spor) med mulighet for avspilling og overføring av opptak uten å hindre nye opptak samtidig (dobbeltdeck spiller). Opptak skal lagres i minimum 30 dager. Lydloggen bør være forberedt for evt. innfelling i kommandopult. 2.6 Operasjonsprosedyrer Den enkelte kommunes utrykningsplaner og ressursoversikt skal legges til grunn for fagsentralens operasonsprosedyrer. Alarmsentralen skal utarbeide operasjonsprosedyrer (instruks) for varsling av innsatspersonell. Prosedyrene skal utarbeides i overensstemmelse med etterfølgende brannalarmeringsprotokoll og reservealarmering, og bør legges inn på operatørarbeidsplassene som hjelpefunksjon. Alternative muligheter for alarmering ved evt. feil skal fremgå av operasjonsprosedyrene. Varsel om feil og evt. brann fra tilknyttede AKU-B er skal automatisk oversendes til alarmsentralen, som igjen iverksetter aktuell reaksjon. Alarmsentralen skal kunne alarmere flere brannstasjoner samtidig og uavhengig av hverandre. Alarmsentralen skal ved alarmering ha oversikt over hvilke brannstasjoner som er alarmert. En alarmsentral skal være forberedt for å kunne overta varsling og alarmering for en annen fagsentral. NB! For å unngå at AKU-B "går ned" ved et aksjonssamband samt for å høyne sikkerheten vil det fra alarmsentralen automatisk bli sendt ut en tone (DTMF siffer 1, med lengde 30 sekund) til AKU-B en. Dette skjer helt til alarmsentralen har "avblåst" aksjonen eller den vil bryte forbindelsen til AKU-B en. Ved oppring fra personell via AKU-B anmodes alarmsentralen om å iverksette aksjon. 2.7 Drift- og vedlikeholdsrutiner Alarmsentralen skal sammen med valgt leverandør utarbeide drift- og vedlikeholdsrutiner (herunder serviceavtale) som ivaretar en forsvarlig drift av alt teknisk utstyr i fagsentralen. Det skal utarbeides nødvendige testplaner, samt nødvendige/mulige «selv-test rutiner» for å opprettholde et høyt servicenivå og et funksjonsdyktig anlegg. Under normal drift skal varslingsprosedyren «test alarm» (F6) gjennomføres mot alle AKU-B er, 1 gang pr. dag/min. 4 ganger pr. uke. Enkeltenheter skal kunne byttes ut uten at dette går ut over servicenivået i alarmsentralen. Det bør sikres at leverandør har tilgjengelig reservedeler i minimum 10 år etter at leveransen er påbegynt. 2.8 Brukerinformasjon 6

7 For alarmsentral og AKU-B skal det være fullstendig brukerinformasjon som viser hvordan utstyret forutsettes brukt, inklusiv tegninger/blokkskjemaer. Beskrivelse av det tekniske utstyret med informasjon om virkemåte, herunder fabrikat og utstyrsbetegnelse skal som minimum omfatte: Brukerinstruks/brukerhåndbok på norsk Installasjonsinstruks på norsk Grensesnitt mot omverden (hardware/software) Signaleringsprosedyrer Overføringsprinsipp Datastruktur/datalister Liste over tekniske data Drift og vedlikeholdsdokumentasjon 2.9 Nødstrømsforsyning Alt teknisk utstyr i alarmsentralen som benyttes ifm. alarmering av innsatspersonell inkl. nødvendig belysning, skal ha reservekraftforsyning (nødstrømsforsyning) for 12 timer ved normal drift Kommunikasjon brann, helse og politi Det skal være direkte samband over telefon m/medlyttfunksjon mellom nødmeldingssentralene for brann (110), helse (113) og politi (112). De enkelte fagetaters nødmeldingssentraler skal kunne koples opp i «nettverk» og: ta i mot enhver nød/ulykkesmelding kople opp samtale/lytt funksjon slik at politi og helse ved behov får nødvendig informasjon i samme samtale som alarmsentral brann. overføre samtale direkte til riktig nødmeldingssentral når oppfølgingsansvaret ligger hos: politiet eller helsevesenet annen alarmsentral-brann De tekniske mulighetene bør videre utnyttes ved at alarmsentraler-brann samordner rutiner som gjør det mulig å avlaste hverandre ved tekniske utkoplinger, stor aktivitet osv Erfaringer Ved alarmsentraler basert på nettverk (f.eks. Telenor FAS) kan det installeres kun en alarmskriver. Det skal være operatørvalg om en vil ha automatisk utskrift av opprinnelsesmarkering (A-nr. og adr). Ved dublert INFRANET-tilkobling (NTI m/pad) for varsling til AKU-B er bør disse gå på separate kabler/kabeltraséer og tilkobles uavhengige telefonsentraler. Sikkerhetsaspektet/muligheter skal gjennomgås og dokumenteres ved alarmsentraletablering. Ved alarmsentraletablering bør det vurderes å øke antall spor for lydloggen (til 8 spor eller flere) utover minimumsbehovet på 4 spor. 7

8 Det bør ikke installeres nye tyfon-anlegg. Eksisterende anlegg bør avvikles snarest mulig. Det skal sendes svar fra utestasjon (AKU-B) for ZZZ ZZZ ZZZ X Ref. pkt d og pkt , skal ZZZ A kun benyttes som svar på info fra utestasjon (AKU-B), og ved sending av styrekommandoer (@ ZZZ ZZZ T skal kun benyttes ved avsøkning av utestasjon (AKU-B) ved testing av stasjonene (2 g. pr. døgn). Det bør utarbeides hjelpetekster/informasjon i tilknytning til feilalarmene på alarmsentralen for å sikre rett betjening/instruks, samt hjelp til operatørene. 8

9 3. Brannstasjon tilknyttet alarmsentral brann 3.1 Generelt Alarm- og kontrollutstyr i brannstasjon (AKU-B) skal kunne utløse stasjonens alarmeringsorgan uansett type/system, samt opprette gjennomgående kommunikasjon (radiosamband) med vakthavende befal og aktuell innsatsstyrke. Se prinsippskisser i vedlegg 2. Tilleggsytelser til AKU-B er på skisser merket OPS. OPS erstatter fjernalarmeringsutstyret (FAM). 3.2 Utstyr AKU-B utstyret skal stå i egnet rom. AKU-B utstyret skal kunne kommunisere med alarmsentral: a.med data, via Telenors INFRANET (NTI m/pad) eller oppringt samband via modem (hvor INFRANET ikke er utbygd). b.med tale, via telefonoverdrag. AKU-B utstyret skal ha hardware/software for å ivareta følgende funksjonskrav: Alarmering av innsatspersonell inkl. reservealarmering Feilovervåking inkl. overvåking av radio-basestasjonen Oppsett av samband (telefon/radio) Videreformidling av individanrop til/fra alarmsentral Måle-/styrefunksjoner (opsjon) Tekstinformasjon (opsjon) 3.3 Systembeskrivelse AKU-B skal kunne kommunisere med alarmsentral som angitt i etterfølgende brannalarmeringsprotokoll. Enheten skal være utstyrt med knappsatser, evt. annen innretning for lokalt valg av gruppeoppsett, samt knapper for lokal funksjonstesting. Det bør også finnes panel (display) eller lysdioder for lokal indikering av feil. Med reserve radio-basestasjon skal det være automatisk omkobling i AKU-B ved feil ved hovedradio-sender. Enheten skal ha kontrollmottaker (radio) og mulighet for mikrofon-innkobling (ved bruk av tyfon), samt relé-grensesnitt for reservealarmering via simplex radiosender. Videreformidling av individanrop via radio til/fra alarmsentral m/id skal være standardutrustning. Varsling av innsatspersonell skal være prioritert. Ved utsendelse av alarm skal denne vare i minst 30 sek. i personsøkermottaker/radioapparater. Prøvealarm skal vare ca. 10 sek. 9

10 Tilkoblingsmuligheter for f.eks. ekstra radiobetjening, kommunikasjon mot helse (RBO), måle/styrefunksjoner, tekstinformasjon etc. anordnes etter behov. 3.4 Krav til AKU-B - sikkerhet AKU-B skal være slik konstruert at en rimelig grad av sikkerhet oppnås. Dette er spesielt viktig pga. at AKU-B (telefonoverdraget) også benyttes til reservealarmering. Det bør vurderes separat CPU, egen strømforsyning/sikring til telefonoverdraget, ekstra gode overspenningsvern, etc. Leverandøren må dokumentere at nødvendig sikkerhet er ivaretatt ved konstruksjon/oppbygging av AKU-B. Kan det ikke dokumentere tilfredsstillende sikkerhet, kan en separat reservealarmeringsenhet bli påkrevd. 3.5 Nødstrømsforsyning AKU-B- enheten skal ha reservekraftforsyning (nødstrøm) for 12 timer ved normal drift. Ved sammenknytning mot helse (RBO), skal krav til nødstrømsforsyning tilfredsstille helse-spesifikasjonen. 10

11 4. Protokoll for brannalarmering 4.1 Generelt Brannalarmeringsprotokollen gjelder for kommunikasjon (signalering) mellom alarmsentral brann og alarm- og kontrollutstyr (AKU-B), og evt. mellom (AKU-B) og fjernalarmeringsmottaker (FAM) (interimløsning). Se vedlagte prinsippskisser i vedlegg 2. Fjernalarmeringsenheten (FAM) omtalt i tidligere regelverk er i denne veiledning erstattet av AKU-B m/tilleggstjenester (på skisser merket OPS). Brannalarmeringsprotokollen inneholder de funksjoner som er nødvendig for brannalarmering, samt mulighet for å utvide funksjonalitet (opsjon) for å ivareta aktuelle behov/ønsker. Dette er merket «OPS» (se skisser). Innføres nye krav til alarmering eller DBE finner det hensiktsmessig å innføre nye kommandoer, vil disse bli spesifisert og implementert i protokollen. Dette er merket som «(Ledig)» i protokollen. Kommandoer merket «Lev.spec.» er kommandoer som fritt kan anvendes til ønskede funksjoner. Ønskede tilleggsfunksjoner skal ikke kunne forstyrre eller gi feilfunksjoner for brannalarmeringen. Protokollen kan også benyttes mellom AKU-B og FAM. Dette er viktig tillegg (datagrensesnitt) til det i tidligere regler spesifiserte relé-grensesnitt og vil ytterligere øke funksjonaliteten. I de tilfeller hvor AKU-B utvides med tilleggsfunksjoner (på skisse merket OPS) benyttes protokoll, som for «enkel» AKU-B. Dette muliggjør alternative utstyrsvalg og leverandøruavhengighet, samt videre utbygging av eksisterende installasjoner. 4.2 Kommunikasjonsmedium Alarmering av brannmannskaper skal kunne foregå vha ulike kommunikasjonsmedia. Hovedprinsippet er basert på kommunikasjon via tale og data. Hovedkommunikasjon for data skal benytte Telenors INFRANET. Hvor INFRANET ikke kan benyttes skal det benyttes oppringt samband (evt. faste leide linjer). For reservealarmering benyttes DTMF signalering på standard oppringt telefonlinje. 4.3 Fysisk tilkobling Tilkobling til Telenors INFRANET skal skje via NTI m/pad (Packet assembler/disassembler) og hvor kom. modus TSS14 og TSS17 skal benyttes, fortrinnsvis på AKU-B (TSS14) og alarmsentral (TSS17). For kommunikasjon via INFRANET og NTI m/pad benyttes <STX> (Hex 02) foran telegrammet. Telegramlengde er max. 80 tegn. Konnektorene skal være av type: Mot NTI: 25 (ISO 2110) pin Mot DTE: 25 (9 ISO 4902) pin 11

12 Se vedlegg Datahastighet og format Datahastigheten mellom fagsentral, AKU-B og NTI m/pad samt på både leide linjer og oppringt samband skal settes til minimum 2400 baud. Dette pga. støyimmunitet, kostnader for modem, samt behovet for lik hastighet uavhengig av valgt kommunikasjonsmedium. For modem benyttes CCITT rec. V22 bis, standard HAYES kompatibelt modem (ref. vedlegg fra Telenor). 4.5 Kontrollutstyr og kontrollmottaker Reservealarmering AKU-B skal benytte telefonoverdraget også til reservealarmering. Reservealarmeringsutstyret skal bestå av en simplex radiosender eller evt. tyfon. Det skal kun være mulig å sende FULL ALARM (fast CCIR 5-tone)/evt. RESERVE ALARM (tyfon). Talekommunikasjon skal skje via mannskapstelefon. Testing fra alarmsentral skal skje en gang pr. uke Kontrollmottaker AKU-B skal inneholde kontrollmottaker (radio) for verifisering av at utsendt melding virkelig går ut på radio-basestasjonen (hoved-/evt. reserve). Testing av frekvens og feltstyrke er en naturlig del av kontrollutstyret, og skal normalt foretas en gang pr. time. 4.6 Brannalarmeringsprotokoll Standard oppsett for protokollen er følgende: Telegrammene sendes uten mellomrom. I dette standard oppsett skal følgende benyttes: a.alle kommandosignaler mellom alarmsentral og AKU-B, samt svar/meldinger fra AKU-B skal begynne ZZZ, hvor ZZZ = AKU-B-adresse ( ) desimalt $ ZZZ, hvor ZZZ = AKU-B-adresse ( ) desimalt b.alle kommandosignaler skal begynne med stor bokstav med betydning som spesifisert i etterfølgende tabeller (små bokstaver er forbeholdt evt. utvidelser). c.<crc> = sumsjekk er benyttet som telegramkontroll og skal settes inn i alle telegrammer mellom alarmsentral og AKU-B. Sumsjekk utføres som en ASCII Hex summasjon av alle karakterer (tegn) unntatt <CR LF> og består av 2 karakterer (00-FF). d.<cr LF> betyr avslutt og begynn ny linje og terminerer telegrammet. e.for kommunikasjon til/fra INFRANET benyttes <STX> (Hex 02) foran telegrammet, samt informasjon om telegramlengde (antall tegn fra og med neste tegn). Grensesnittene TSS14 og 12

13 TSS17 er spesifisert i vedlegg 3. Kommunikasjonstelegrammene defineres med maksimalt 80 tegn som brukerdata. Standard oppsett blir følgende: <STX> <TELEGRAMLENGDE> <TELEGRAM> <CRLF> 4.7 Kommandoer fra alarmsentral til AKU-B * = ikke obligatoriske funksjoner 4.8 Kommandoer fra AKU-B til alarmsentral *) ikke obligatoriske funksjoner 4.9 Feilvarsling (alarmer) og status (V-kommandoer) $ ZZZ Vzz hvor zz (00-99) er alarmer fra AKU-B og hvor følgende er definert: *) Ikke obligatoriske funksjoner for AKU-B. 1) Dette sendes KUN ved endring av status. 13

14 5. Kommunikasjonsprosedyrer 5.1 Faste definerte oppsett Faste oppsett fra alarmsentral ZZZ F1 = Total ZZZ F2 = Full ZZZ F3 = Befals ZZZ F4 = Gruppe alarm (aktivisere forhåndsvalgte grupper på ZZZ F5 = Sentralt bestemte ZZZ F6 = Test ZZZ F7 = Teknisk ZZZ F8 = Sjef oppkall ZZZ Ixx, hvor xx (00-99) er for innhenting av analoge måledata fra AKU-B som f.eks.: temperatur strømmåling ZZZ Ioo benyttes for innhenting av alle måledata (eksternt tilkoblet) fra AKU-B. ZZZ Rxx, hvor xx (00-99) er utganger til AKU-B og hvor følgende er definert: RO1 = start/stopp basesender RO2 = start/stopp reservesender RxxH = Høy («på») (aktivisere) RxxL = Lav («av») (passivisere) Faste oppsett fra AKU-B a.feilvarsling (ALARMER) OG STATUS $ ZZZ Vzz, hvor zz (00-99) er alarmer fra AKU-B og hvor følgende er definert: VxxH = Kommende alarm («på») VxxL = Gående alarm («av») $ ZZZ V01 = felles feil på basestasjonen (radiodelen) som ikke påvirker normal alarmering $ ZZZ V02 = nødstrøm utestasjon (AKU-B) $ ZZZ V03 = nødstrøm basestasjon (radiodelen) (basestasjon 1) $ ZZZ V04 = brannalarm utestasjon $ ZZZ V05 = innbruddsalarm utestasjon 1) $ ZZZ V06 = senderfeil basestasjon 1 * $ ZZZ V07 = nødstrøm på basestasjon 2 14

15 * $ ZZZ V08 = senderfeil basestasjon 2 * $ ZZZ V09 = linjefeil basestasjon 1 $ ZZZ V11 = nedkoblet samtale til basestasjon (funksjon) $ ZZZ V12 = feil med telefonlinje tilkoblet AKU-B $ ZZZ V13 = feil i reservevarslingsutstyret (radio/tyfon) * $ ZZZ V14 = linjefeil basestasjon 2 $ ZZZ V21 H = F1 mislykket (total alarm) (kommende alarm) «««««$ ZZZ V28 H = F8 mislykket (sjef oppkall) (kommende alarm) $ ZZZ V21 L = totalalarm (F1) resatt (gående alarm) «««««$ ZZZ V28 L = sjef oppkall (F8) resatt (gående alarm) Alle alarmer er spesifisert som aktiv ved sluttet relé-kontakt og ikke aktiv som normal åpen. * Ikke obligatoriske funksjoner for AKU-B. 1) Denne sendes KUN ved endring av status. Definisjon av alarmer: Vzz H = Kommende alarm «på» Vzz L = Gående alarm «av» Alle V-alarmer/meldinger er spesifisert som aktiv ved slutten av relékontakt (funksjon ON) og ikke-aktiv som normalt åpen relé kontakt (funksjon OFF) b.målesignaloverføring $ ZZZ Ixx, hvor xx (05-99) er ma (V)-verdier på målesignalet for overføring og omforming til teknisk verdi i alarmsentralen. Ønsket standard målesignal tilkoblet AKU-B er (4-20) ma: $ ZZZ I01 = feil i målesløyfe (brudd) $ ZZZ I02 = ikke målesignal tilkoblet $ ZZZ I03 = utenfor lovlig måleområde $ ZZZ I04 til I99 = (Ledig) c.tekstoverføring (FEILMELDINGER) $ ZZZ Z, Feiltekstmelding fra AKU-B som f.eks.: Feil styrefunksjoner Paritetsfeil CRC-feil Hex-feil Ukjent kommando Timeout (ukomplett mottak) 15

16 Max tekststreng (totalt) bør være mindre enn 80 karakterer. De 100 definerte tekstmeldinger er inndelt som følger: Reservert DBE Reservert leverandør Telenor Reservert leverandør Mortensen/RCS Reservert leverandør Stento (RingCom) Reservert leverandør Bosch/Teleelektronikk NB! Alle leverandørspesifikke alarmtekster SKAL godkjennes og distribueres gjennom DBE. ZZZ X/reset AKU-B skal være en servicekommando og bør «lages» med evt. passord (ingen «normal» operatør-kommando). d.status/test KOMMANDOER (TIL/FRA AKU-B) Fra alarmsentral skal status/tekst kommandoene benyttes til ZZZ A, innhenting av status fra AKU-B ved kommandosending (styringer), oppstartsprosedyre og for innsamling av trafikkmelding (anropsnr.) på anmodning fra ZZZ T, innhenting av statusforandring (alarm, grensepassering, etc.) fra AKU-B, ved bruk bruk av INFRANET og evt. oppringt samband, (2 g. pr. døgn). Kontinuerlig avsøking («polling») ved bruk av leide linjer (faste) og radio. Fra AKU-B skal statuskommandoen benyttes til følgende: e.kvittering VED TELEGRAMOVERFØRINGER (TIL/FRA AKU-B) Siden INFRANET er et pakke-svitsjet datanett er det behov for kvittering (2 karakter) er fra AKU-B for hvert sendt telegram ved ok tilbakemelding. $ ZZZ O blir $ ZZZ OXY hvor: X = tilsvarer den kommando-bokstaven som er sendt Y = def. som Ø (null) for evt. senere bruk ZZZ F2 blir ved OK-signal $ ZZZ OFØ 5.2 Telegramstruktur Telegramstruktur (TSS 17 mode) TELEGRAMDEL Start STX = 02H 1 byte = 02H Telegramlengde Binærkodet tall 1 byte 3A H = 58 tegn Meldingstype for TSS 17 (= 90) = tegnene 9 og 0, dvs.: 1 tegn = 39H, 2.tegn = 30H 2 byte Systemnr. S0 - S3 Systemadresse 4 byte Konsentrator K0 - K2 Konsentratoradresse 3 byte Posisjonsnr. P0 - P2 Posisjonsadresse 3 byte Eks. 16

17 Kanal nr. KA0 - KA1 Kanaladresse 2 byte Meldingstype = 30 (blokkmelding) = tegnene 3 og 0, dvs.: 1 tegn = 33H, 2 tegn = 30H 2 byte ZZZ ( ) 3 byte Meldingstype En stor bokstav [A..Z] 1 byte A (41H) Data Aktuelle data i telegrammet CRC-sjekk Sum-sjekk 2 byte Avslutning CR + LF 2 byte = 0DH 0AH Skravert/innrammet er INFRANET - oppsett Telegramstruktur (TSS14 mode) Start STX = 02H 1 byte = 02H Telegramlengde Binærkodet tall 1 byte 3AH = 58 tegn AKU-B adresse $ ZZZ ( ) 3 byte Meldingstype En stor bokstav [ A..Z] 1 byte A (41H) Data Aktuelle data i telegrammet CRC-sjekk Sum sjekk 2 byte Avslutning CR + LF 2 byte = 0DH 0AH Skravert/innrammet er INFRANET-oppsett Ved oppringt samband legges adressen som telefonnummer i henhold til standard HAYES protokoll. 5.3 Sekvenser mellom alarmsentral og AKU-B Etterfølgende sekvenser er eksempler på meldingsformidling mellom alarmsentral og AKU-B og det er kun tatt med data-telegrammene. Tilleggsinformasjon om INFRANET og evt. oppringt samband følger som vedlegg Status informasjon Avsøking av AKU-B («polling», test) bruk ZZZ T Formål: Innsamling av statusinformasjon fra AKU-B (feil, måleverdier, etc.) a. Ved bruk av INFRANET og oppringt samband AKU-B avsøkes 2 ganger i døgnet f.eks. (kl. 0000/1200) fra alarmsentral for verifisering av at alt er OK. Ved statusendring (alarm/grensepassering, lokalt), vil AKU-B automatisk overføre statusendringen til alarmsentral. 17

18 uten feil ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ T Avsøking av AKU-B $ ZZZ O TØ OK- signal med en feil ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ T Avsøking av AKU-B Feil på basestn. (radiodelen) («på») * Vxx H/L for kommende («på»)/gående («av») alarm-meldinger. med flere feil ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ T Avsøking av AKU-B $ ZZZ V01 H V03 H Feil på basestn. (radiodelen) («på») Med oppringt linje får vi opp-/nødkoblingssekvens i tillegg. Nødstrøm basestn. («på») b. Ved bruk av leide linjer (faste) og radiosamband AKU-B avsøkes kontinuerlig («polling») for registrering av evt. statusforandring, samt sjekk av at kommunikasjon og AKU-B fungerer OK. Sekvens som for INFRANET/oppringt samband Alarmeringssignal til AKU-B ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ F1 Total alarm $ ZZZ O FØ OK-signal ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ F6 Test-alarm $ ZZZ O FØ OK-signal ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ F4 Aktivering av forhåndsvalgte grupper på AKU-B $ ZZZ O FØ ZZZ M Nedkobling etter at alarmering er utført og talesambandet er opphørt 18

19 $ ZZZ O MØ OK-signal ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ F Aktivering av gruppe 01, 03 og 04 (valgt fra sentral) $ ZZZ O FØ OK-signal Tidsvariable («timere») på fagsentral/aku-b er leverandør spesifikke (ikke spesifisert her) ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ F2 Full alarm $ ZZZ V22 H Mislykket ZZZ F2 Full alarm (prøver igjen etter 1 min. «pause») $ ZZZ O FØ OK-signal Automatisk gjentakelse av alarmering er leverandør spesifikk Signalering til AKU-B (CCIR-toner) a) Individ anrop (enkelt nr.) ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ C Anropsnr. $ ZZZ O CØ ZZZ M Nedkobling $ ZZZ O MØ OK-signal b) Individ anrop (flere nr.) ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ C Anropsnr. (flere) C C $ ZZZ O CØ ZZZ M Nedkobling $ZZZ O MØ OK-signal Tekstoverføringer a) Tekstoverføring til AKU-B ALARMSENTRAL AKU-B TEKSTFORKLARING 19

20 @ ZZZ Z «Dette er en test» Tekstmelding $ ZZZ O ZØ OK-signal b) Tekstoverføring fra AKU-B (feilmeldingstekst) ved mislykket styring FAGSENTRAL AKU-B ZZZ ZZZ R07 H Statustest $ ZZZ O AØ OK-signal Reléutgang 07 PÅ $ ZZZ Z «feil styrefunksjon» Feil melding (tekst) Eksempel på sending av styrekommando med tilbakemelding om feil fra AKU-B Signaloverføring fra bil (nr. til anropende bil), trafikkmelding ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ A $ ZZZ A Melding om anrop Statustest * $ ZZZ C Nr. fra anropende bil * Alarmsentral ringes opp samtidig som en sender nr. fra anropende bil på INFRANET (data) Statusinnhenting ved kommandosending (styringer) og ved statusendring på anmodning fra AKU-B, bruk ZZZ A a) Kommandosending (styring) ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ ZZZ R07 H Statustest $ ZZZ O AØ OK-signal Reléutgang 07 PÅ $ ZZZ O RØ OK-signal b) Ved statusvariasjon registrert ved AKU-B ALARMSENTRAL AKU-B TEKSTFORKLARING $ ZZZ S Statusendring ved ZZZ A Innhenting av statusendring * $ ZZZ V02 H Nødstrøm AKU-B («på») * VxxH/L for kommende («på»)/gående («av») alarm-meldinger 20

21 5.3.7 Utalarmering med feil (mislykket) og lokal alarmering a) Mislykket utalarmering uten def. feilårsak. ALARMSENTRAL AKU-B TEKSTFORKLARING $ ZZZ S Statusendring ved ZZZ A Innhenting av statusendring $ ZZZ V21 H Mislykket alarmering b) Mislykket utalarmering og def. feilårsak (fysiskt/hardware) ALARMSENTRAL AKU-B TEKSTFORKLARING $ ZZZ S Statusendring ved ZZZ A Innhenting av statusendring $ ZZZ V21 H V06 H Mislykket alarmering, senderfeil c) «Resatt» av mislykket alarm uten def. feilårsak ALARMSENTRAL AKU-B TEKSTFORKLARING $ ZZZ S Statusendring ved ZZZ A Innhenting av statusendring $ ZZZ V21 L Resatt total alarm (F1) d) «Resatt» av mislykket alarm med def. feilårsak (fysisk/hardware) ALARMSENTRAL AKU-B TEKSTFORKLARING $ ZZZ S Statusendring ved ZZZ A Innhenting av statusendring $ ZZZ V21 L V06 L Resatt total alarm. Resatt sendefeil e) Lokal sending av utalarmering (utalarmering lokalt) ALARMSENTRAL AKU-B TEKSTFORKLARING $ ZZZ S Statusendring ved ZZZ A Innhenting av statusendring $ ZZZ V21 L Total alarm (F1) sendt OK f) Ved feil utalarmering lokalt 21

22 ALARMSENTRAL AKU-B ZZZ A $ ZZZ S Statusendring ved AKU-B Innhenting av statusendring $ ZZZ V21 H V06 H Mislykket alarmering, senderfeil V06 bør «slette» alle mislykkede utalarmeringer. AKU-B skal sende VXXL ved alle normale (positive) utalarmeringer. 5.4 Tillegg: TELENOR sine ekstra V-kommandoer V41 Status for digital inngang 1 V42 Status for digital inngang 2 V43 Status for digital inngang 3 V44 Status for digital inngang 4 V45 Status for digital inngang 5 V46 Status for digital inngang 6 V47 Status for digital inngang 7 V48 Status for digital inngang 8 V49 Linjefeil telefonlinje 2 (PTT-G/PTT-W) V50H Reserve basestasjon aktiv V50L Hoved basestasjon aktiv V51 Lokal alarm er aktivisert (fra ROP eller PTT) V52 PTT er opptatt (FAS aksess er ikke mulig) V53 Reserve alarm er aktivisert V54 H AKU-B er blitt restartet V54 L AKU-B er operativ V55 Ledig 22

23 6. Reservealarmering 6.1 Generelt Reservealarmeringsprosedyren gjelder for kommunikasjon (signalering) mellom alarmsentral (brann) og telefonoverdraget i AKU-B, se vedlagte prinsippskisse i vedlegg 2. Prosedyren inneholder de funksjoner som er nødvendig for brannalarmering når den normale alarmering ikke fungerer tilfredsstillende. Prosedyren er nøytral og dette muliggjør alternative utstyrsvalg og leverandøruavhengighet. 6.2 Teknisk utstyr Generelt Telefonoverdraget på AKU-B benyttes for iverksetting av reservealarmering via en simplex (enveis) radiosender, evt. aktivisere tyfon. Ved reservealarmering via radio skal det kun sendes FULL ALARM (fast innstilt CCIR 5-tone). Ved tyfonvarsling legges lyttemikrofon inn for at alarmsentral skal kunne høre at tyfonen arbeider korrekt. Talekommunikasjon skal foregå via mannskapstelefon. Testing av utstyret skal skje en gang pr. uke Utstyr Reservealarmeringen kan bestå av en simplex (enveis) radiosender eller evt. tyfon, som aktiviseres via AKU-B. Feil på hovedsender og evt. reservesender skal aktivere et relé (R) (sluttkontrakt) som legger inn forbindelsen til simplex radiosender. 6.3 Kommunikasjon (kobling og medium) Reservealarmering skal foregå på standard oppringt telefonlinje mellom alarmsentral og AKU-B (samme linje som tale-linjen til AKU-B). Det benyttes DTMF signalering. På alarmsentral tilkobles reservealarmeringstelefon (standard tasttelefon med * og #) et eget telefon-abonnement som går utenom hussentral (PABX). På brannstasjonene/utestasjonene tilkobles utstyret telefon-abonnement med «hemmelig» nummer (ikke i telefonkatalogen). Reservealarmering skal normalt skje fra operatørplass i alarmsentral. Ved feil i alarmsentral skal reservealarmering kunne utføres vha. eget telefonapparat, se skisse i vedlegg Signaliseringsprosedyrer 23

24 6.4.1 Standard oppkall For å aktivisere reservealarmeringen kreves legitimasjonskode (ID-kode) i tillegg til telefonnummeret. Dette er gjort for å høyne sikkerheten. Standard oppkall blir følgende: ALARMSENTRAL AKU-B, telefon-overdrag TEKSTFORKLARING XXXXXXXX Tlf.nr. (8 siffer) til AKU-B, telefonoverdrag TONE Tone-svarer (991 Hz) i 1,5 sek 1 * siffer ID-kode (valgfritt TONE Tone-svarer (991 Hz) i 1,5 sek. 99*99/11*11 Varsling av innsatspersonell, FULL ALARM/RESERVE ALARM (tyfon) Forklaring: Hendelser: a.ved feil tasting av ID-kode kan en benytte #-tast for enkelt tegn-sletting. Det legges inn max. 3 sek. ventetid mellom hvert siffer samt 10 sek. forsinkelse for godkjenning/forkasting. Ved ikke godkjent ID-kode brytes forbindelsen («legger på røret»). b.aku-b sjekker på tillatte varslingsnummer (realiseres ved hjelp av «strep» eller software). Ved feil varslingsnummer brytes forbindelsen («legger på røret»). c.dtmf-kommandoen 99*99 betyr START FULL ALARM. Om mulig kobler AKU-B inn kontrollmottaker for at alarmsentralen skal kunne høre at alarmen går ut over radio. d.dtmf-kommando 11*11 betyr START RESERVE ALARM (tyfon). Om mulig kobler AKU-B inn mikrofonen ved tyfon-bruk for at fagsentral skal kunne høre at tyfonen arbeider korrekt Prosedyre for reservealarmering (standard eksempel) Alarmsentralen slår telefonnummer til valgt AKU-B. AKU-B belegger telefonlinjen og kvitterer med tone (991 Hz i 1,5 sek.). Etter at kvitteringstonen er mottatt, slås ID-kode (5 siffer) (legitimasjons-kode). Dersom AKU-B ikke har mottatt ID-koden innen 10 sek., kobler AKU-B ned forbindelsen. Etter at AKU-B har mottatt korrekt ID-kode kvitteres nok en gang med en tone (991 Hz i 1,5 sek.). AKU-B er nå klar for mottak av varslingskommando (FULL ALARM/RESERVE ALARM). Nedkobling skjer automatisk etter 60 sek. etter seneste aktivitet (DTMF fra alarmsentral) med varsel-tone til fagsentral (991 Hz i 1,5 sek.) før nedkobling. 24

25 7. Linjeprioriteringsenhet (utgått) 25

26 8. ID-koding og kanaloppsett for radioutstyr ID-koding av radioene til brannvesnene er basert på 5-tone CCIR systemet. Hovedadresseringssystemet er utarbeidet med basis i kravspesifikasjon for helseradionett, 5-tone CCIR-signaleringssystem (IK-2343). I forbindelse med automatisert innsamling av nøkkeldata til DBE er det i denne veiledningen utarbeidet bl.a. status-koder. Disse oversendes fra innsatspersonell, tidsstemples ved mottak i alarmsentral og kan elektronisk overføres til sentralens ADB-program for utfylling av vaktrapport, utrykningsrapport (DBEs røde skjema) og kvartalsrapport (DBEs blå skjema). Den systematiseringen av signaliseringssystemet som her er vist, kan bidra til en bedre utnyttelse av eksisterende radioutstyr og dermed øke samarbeidet instansene mellom, og kommunikasjon mot alarmsentral-brann. 8.1 Sambandsutstyr i brannvesenet Krav om sambandsutstyr i brannvesenet fremgår av «forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen». Forskriften angir hva en kommune minimum må ha av radio- og personsøkerutstyr. 6-3 Alarmering- og sambandsutstyr Alarmsentral brann skal ha nødvendig utstyr for mottak av varsel om branner og andre ulykker fra hele regionen sentralen dekker, samt utstyr for direkte alarmering av innsatspersonell innen hele regionen. Hver enkelt kommune skal ha nødvendig utstyr for mottak av utsendte alarmmeldinger fra alarmsentraler og formidling av disse til aktuelt innsatspersonell. Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig radioutstyr til å etablere og opprettholder det samband som er nødvendig for effektiv innsats, herunder også samband med andre beredskapsenheter på skadested. Personell i beredskap skal ha personsøker eller tilsvarende utstyr for mottak av alarm fra alarmsentral. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan gi nærmere bestemmelser om utstyr for mottak av varsel om branner og andre ulykker, samt alarmering av innsatspersonell Utrustning i alarmsentral brann Teknisk utrustning av godkjent alarmsentral-brann, teknisk utrustning i den enkelte kommune osv. er beskrevet i DBEs rundskriv HR 1052 «Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen» Alarmeringsutstyr Primært skal ledere og mannskap i deltidsbrannvesen og kasernert personell som utfører oppgaver utenfor brannstasjonen alarmeres med personsøkere eller «tilsvarende utstyr». «Tilsvarende» kan med kjent utstyr i dag være VHF bærbar kommunikasjonsradio i brannvesenets sambandsnett, med innlagt tonemottaker som alarmsentral-brann kan aktivisere ved alarm. Mobiltelefon kan ikke benyttes til alarmering av personell og ledere i brannvesenet, men kan være et supplement ved behov for lokale disposisjoner som ikke er knyttet opp mot nødmeldinger. 26

27 Ved anskaffelse av personsøker og bærbart radioutstyr anbefales det at SFT/DBEs spesifikasjoner for teknisk styrke, ex. vern, vanntetthet osv. legges til grunn ved anskaffelse. Ved anskaffelse av røykdykkersamband vises det til Røykdykkerveiledningen Personsøker i brannvesenet Personsøkere for utkalling av ledere og mannskaper i brannvesenet skal aktiviseres via lokal radiosender. Personsøkere med tale eller display anbefales, slik at alarmsentral-brann kan formidle beskjed direkte til innsatspersonellet med beskjed om hva innsatsen gjelder. Personsøker bør bæres av alt personell i brannvesenet, også personell som har vaktfri. Personsøkere som benyttes via offentlig telenett tillates ikke Bærbart radioutstyr Hvert brannvesen bør minst ha 2 bærbare radiosett. Ett sett til overordnet innsatsleder/overordnet vakt og ett sett til utrykningsleder av hvert førsteinnsatslag. Slike radiosett bør i tillegg til brannvesenets arbeidsfrekvens(er) være utstyrt med redningsfrekvensen 161,200 MHz, skogbrannfrekvensen 161,475 Mhz, nabobrannvesens arbeidsfrekvens, spesielt når samarbeidsavtaler eller bistandsavler er inngått, og aktuelle frekvenser som er avsatt til bruk i forbindelse med akutte forurensningsuhell. Jf. egen spesifikasjon fra DBE/P.t. som nevnt under «alarmeringsutstyr» Radioutstyr i utrykningskjøretøy I ethvert utrykningskjøretøy bør det være minst ett fastmontert eller bærbar radiosett som minst dekker behovet for samband med alarmsentral brann, utrykningsleder, overordnet innsatsleder/overordnet vakt. 8.2 Koding av radioutstyr Radioutstyr for bruk innen brannvesnene skal benytte 5-tone-CCIR systemet. Hvert enkelt radioapparat blir utrustet med en 5 sifret identitetskode (ID-kode) med oppbygging og inndeling etter kravspesifikasjon for helseradionett, 5-tone CCIR-signaleringssystem (IK-2343). ID-koding av radioapparat og evt. personsøker utstyr er basert på kommunenummer (de to siste siffer), brukergruppe og spesifikk enhet etter følgende oppsett: ID-koding a.adresseringskoder av type XXYZZ hvor XX angir kommunenummer (to siste siffer) Y angir brukergruppe slik: siffer 0 = anvendes til fellesalarm (brann og helse) og anropsnr. til faste punkter siffer 1 = angir branntjenesten siffer 2 = angir teknisk etat siffer 3 = angir lege siffer 4 = angir ambulanse siffer 5 = angir hjemmesykepleie 27

28 siffer 6 = angir Røde Kors hjelpek./norske Folkehjelp siffer 7 = angir Statens forurensningstilsyn (SFT) siffer 8 = angir Politi/sivilforsvar siffer 9 = ledig (til disposisjon) ZZ angir spesifikk enhet når Z 0 For større byer kan det være behov for ID-nr. med XX-siffer fra 75 til 84 (høyeste kommunenr. er 2075). Siden ID-kodingen ikke er unik (fordi kommunenummer ikke kan angis fullt ut) på tvers av fylkesgrenser skal ethvert anrop følges av en talemelding eller statusmelding for sikrere identifikasjon. Forslag til koding av ZZ, se eksemplene under pkt Har brannvesenet mange biler/mannskap (større byer/enheter) benyttes både sifrene 0, 1 og 2 for Y etter følgende: b.y = 0 alarmsentral-brann Y = 1 brannvesenets stasjonære radio (biler) Y = 2 brannvesenets bærebare radioer (personell) Y fra 3 til 9 er likt som tabellen under a). c.for mer landsdekkende ressursbruk kan en også benytte adresseringskoder av type RSZZZ hvor: RS angir en regional ressurs (landsdekkende) ZZZ organiseres av den ansvarlige etat/instans til bruk for både selektivt- og gruppeoppkall. Følgende RS-nr. er disponert pr. dags dato: -85 Norsk Folkehjelp Sanitet -86 Røde Kors hjelpekorps -87 SFT (oljevernberedskap) -88 Politi/sivilforsvaret -94 Luftambulanse (fly) -95 Luftambulanse (helikopter) 8.3 Spesielle anropskoder For brannvesenet er det utarbeidet landsdekkende anropskoder (fellesbruk) som via alarmsentral-brann eller via telefonoverdrag i AKU-B formilder kontakt til etater/enheter etter følgende tabell: Faste anropsnumre i eget nett: KKO ZZ Hvor KK er kommunenummer (de 2 siste siffer). Ytterligere funksjon henvises til kravspesifikasjon for helseradionettet, 5-tone CCIR-signaleringssystem (IK-2343). 8.4 Informasjons-/statuskoder Informasjon-/statuskoder av type 820ZZ skal benyttes som tilbakemelding og informasjon til 28

29 alarmsentral-brann over tilgjengeligheten for utstyr (biler) og nøkkelpersonell. For brannstasjoner/enheter med felles radio base med helse skal følgende benyttes: XXY ZZ For brannstasjoner med EGEN radiobase skal følgende benyttes: Informasjon-/statuskoder skal tidsstemples i alarmsentral brann og benyttes for å få oversikt over tilgjengelige ressurser samt utarbeidelse av egen statistikk og utfylling/tilbakemelding til DBE (utryknings- og kvartalsrapport). 8.5 Tonerekkefølge (signalering) 5-tone CCIR-signaleringsprotokollen beskriver hvorledes mobilenhet (radio/personsøker) skal kunne håndtere mottak og sending av 5-tone CCIR-koder i sekvens vha. selektiv oppkall kan mobilenhet kommunisere både med alarmsentral-brann fast montert radio (biler) og annen mobilenhet (radio/personsøker). Radioutstyret må kunne akseptere at det sendes fylkeskode eller relé-startkode sammen med statusmelding. 8.6 Radiokanaler Radioer til brannvesenets innsatspersonell (biler og personell) skal ha minimum 15 kanaler og arbeide i 2 m-båndet ( ) MHz. Pga. behovet for samarbeid om felles radioressurser i den enkelte kommune er det fastlagt spesielle kanaler som skal inngå i BL-nettet (Brann-Lege nett) samt teknisk etat. Radioene er programmerbare og nedenfor følger en tabell over forslag til kanaldisponering som ivaretar krav/behov for «felles-kanaler» og samtrafikk. Kanaloppsett for brannvesenets radio: «Egen» radiokanal BL-nettets felleskanaler Tekst 1 Egen kanal (Tofrekvens) 2 Egen kanal (Enfrekvens) 3 Nabokommunen 4 04 Felles hjelpekorps (Enfrekvens) 5 05 Redningskanal (Enfrekvens) 6 06 Skogbrannkanal (Enfrekvens) 7 17 SFT, farlig gods 8 SFT, (ekstra) 9 SFT, (ekstra) Redningskanal (Tofrekvens) 29

30 11 Ledig 12 Ledig 13 Ledig 14 Ledig 15 Ledig 16 Egen kanal (snudde frekvenser) For enheter/brannstasjoner (befalsvakt/overordnet vakt) som har radioer med mer enn 16 kanaler anbefales følgende kanaloppsett benyttet: 1. Eksempel på koding av radioer/personsøkere (ZZ i ID-koden XX1ZZ). Eksempler: For større brannvesen/enheter: Eksempel 1: Statusmelding fra mobilenhet til alarmsentral-brann Forklaring: «Tankbil (bil nr. 2) starter utrykning m/blålys» 2. Bruk av personsøker Personsøkere benyttet av innsatspersonell ved brannberedskap har en eneste oppgave: Den skal til en hver tid lytte på aktuell radiokanal for å motta alarmer. Dersom et håndapparat skal ha den samme funksjonen i radiosambandet, må kravet være at det kun har en kanal og alltid lytter på den frekvensen som benyttes til utsending av alarm. Dersom håndapparatet er bestykket med alternative radiokanaler og benyttes på en av disse, vil det kunne minste anrop på den radiokanalen det sendes alarm. 3. Forskjellige radio-id for håndapparat og personsøker Dersom et håndapparat og en personsøker benytter samme radio-id, vil personsøkeren motta oppkall hver gang håndapparatet sender anrop som inneholder egen ID. Personsøkeren vil også ved oppkall motta et nytt oppkall når håndapparatet kvitterer for oppkallet med egen ID. Dette vil skape unødig irritasjon ved daglig bruk av radiosambandet. Personsøkere og radioer bør derfor ha hvert sitt anropsnummer (ID-kode). 30

31 9. Godkjenning, kontroll og dokumentasjon 9.1 Generelt Ethvert brannvesen, herunder også alarmsentral-brann, skal inneha dokumentasjon som viser at alt utstyr for brannalarmering man er ansvarlig for imøtekommer de krav som er satt til utstyret. Dersom utstyret ikke følger anvisningene i denne veiledning skal det dokumenteres at kravene er ivaretatt på en likeverdig måte. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan kreve all nødvendig dokumentasjon fremlagt. 9.2 Godkjenning av utstyr Alt teknisk utstyr ifm. linjetilslutning, modem, linjeprioriteringsenhet (LPE), radioutstyr m.v. skal være godkjent av Post og teletilsynet. Tilslutning til Telenors alarmoverføringsnett INFRANET via nettermineringsenhet NTI m/pad krever ingen spesiell godkjenning, da selve kommunikasjonen mot nettet ivaretas av NTI m/pad-tilkoplingen. 9.3 Dokumentasjon Brannvesen eller alarmsentral-brann må ifm. anskaffelse av utstyr stille krav til produsent/leverandør om fullstendig dokumentasjon av at utstyret tilfredsstiller alle krav som er satt i offentlig regelverk, slik at dette i neste omgang kan fremlegges for Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (jfr. 7.1.). Det skal foreligge dokumentasjon og testrapporter utstedt av fagkompetent organ uav-hengig av leverandør/produsent basert på praktisk uttesting av utstyret som bekrefter at alle spesifikasjoner gitt i denne veiledning er imøtekommet, samt at utstyret (AKU-B/fagsentral) virker som forutsatt mot tilsvarende utstyr fra andre leverandører. 9.4 Merking av utstyr Utstyret skal merkes med følgende: hvor: Nr. xxx = Testbevisnummer /A = Revisjonskode (modifisering av typeutgave) For alarmsentral-brann utstedes et eget godkjenningsbrev med nummer som omfatter alt utstyr som er testet. 31

32 Vedlegg 1. Tegnforklaringer Tegnforklaring til ord/forkortelser AKU AKU-B CCIR CPU DTMF FAM LP LPE NTI «OPS» PAD PT RBO RTO Rx Tx Alarm og kontrollutstyr, definert i Hordalandsmodellen for radiobetjenings-enheten på brannstasjon Ny alarm og kontrollutstyrsenhet-brann, beskrevet i denne veiledning, for varslingsutstyr i brannstasjon 5-tone signaliseringssystem for oppkallskoder i radiosamband Central Processing Unit. Mikroprosessor («hjerne») for intelligent bearbeiding av data Dual tone multi frequency. Tonekode-signaliseringssystem i telefonnettet Fjernalarmeringsmottaker. Brannalarmeringsutstyr i brannstasjon definert i Hordalands-modellen. Erstattes i denne veiledning av AKU-B m/tillegg (på skisser merket «OPS»). Linjepanel for styring av radio-basestasjon Linjeprioriterings enhet Nettermineringsenhet for Telenors alarmoverføringstjeneste INFRANET Tilleggsytelser til AKU-B som erstatter FAM Packed assembler/disassembler. Dataomformer fra serielt grensesnitt til/fra INFRANET Post og teletilsynet. Godkjenningsorgan for modem, radioustyrfrekvens, forvaltning o.l. Radiobetjeningsoverdrag for betjening av radio-basestasjon. Benyttes i helse-kommunikasjonsnettet. Reservealarmeringstelefonoverdrag for bruk ved alarmering når normal varsling via AKU-B ikke fungerer Mottaker-frekvens (retning) i et radiosystem Sender frekvens (retning) i et radiosystem VARSLING Publikum varsler til alarmsentralen ALARMERING Alarmsentralen alarmerer brannmannskapene 32

33 Vedlegg 2 1. Kommunikasjonsveier 33

34 2. Alarmsentral, alternativ A 3. Alarmsentral alternativ B 34

35 4. Systemoppbygging, internløsning 35

36 5. Internløsning, ny standard 6. Reservealarmering, prinsippskisse 36

37 7. Reservealarmering, prinsippskisse, detaljer 37