Sammendrag Bakgrunn Næringens miljøsatsing gjennom vedtak i FHL... 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag Bakgrunn Næringens miljøsatsing gjennom vedtak i FHL... 6"

Transkript

1 1

2 Innhold Sammendrag Bakgrunn Næringens miljøsatsing gjennom vedtak i FHL Mandat, forankring hos næring og sporingseksperter samt avgrensing Beskrivelse av prinsippet for DNA-basert sporing basert på foreldretilhørighet og logistikkinformasjon Styrkebergninger: hvor mange markører trengs for å finne den unike kombinasjonen mellom to individer, dvs at vi har et avkom med korrekt forelder og ikke en tilfeldig likhet Hovedtrekkene i arkitekturen og genflyten i den norske laksepyramiden, utfordringer og mulige løsninger for å sikre genetisk sporing Prøvetaking, DNA-ekstraksjon, analyse, biobank, databank etc. Prøvetaking, logistikk og analyse Kompletterende/assisterende teknologier og strategier Potensiell nytteverdi av genetisk sporing for sektoren og enkeltaktørene Oppsummering og anbefalinger Referanser, kilder og vedlegg

3 Sammendrag Bakgrunn og mandat: Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) gjorde i april 2011 vedtak om å øke satsingen på et miljømessig bærekraftig havbruk og der det inngår flere nye tiltak. Et av tiltakene er forsterket innsats mot rømming og der inngår merking og sporing av fisk som sentralt tema. På sporingsdelen er det ønskelig å etablere systemer som både skiller rømt oppdrettslaks fra villaks i elv samt også et system som sporer rømt laks tilbake til ansvarlig bedrift og ideelt sett oppdrettslokalitet. FHL har gjennom en oppdragsavtale med MareLife Services AS datert 2. mai, 2011 gitt MareLife i oppdrag å utrede muligheten for DNA-basert sporing til anlegg. Øystein Lie, MareLife har ledet utredningen i samråd med Henrik Stenwig, FHL. En ekspertgruppe med representanter fra produsentene, innsatsleverandørene og FoU-miljøene har vært engasjert og/eller gitt innspill til utredningen: AquaGen (Odd Magne Rødseth, Bård Skjelstad, Thomas Moen), Marine Harvest (Petter Arnesen, Roar Simonsen), BioBank (Sigbjørn Gregusson), AkvaGroup (Einar Helsø), Lerøy Vest (Jesper Økland), Rauma-Gruppen (Paul Martin Ringnes Ski), SalmoBreed (Håvard Bakke), UMB/Cigene (Sigbjørn Lien, Theo Meuwissen), Nofima (Bjarne Gjerde), Havforskningsinstituttet (Kevin Glover), Universitetet i Agder (Audun Slettan), NVH (Paul Midtlyng). Det foreliggende oppdraget har fokus på sporing av oppdrettsfisk selv om også de genetiske verktøyene som utredes for oppdrettssporing har potensialer for å skille kulturlaks fra villaks. Ut fra tidligere erfaring, vektlegges foreldrebasert sporing som den mest robuste, men viser også til kompletterende metoder som både kan forsterke sporing til anlegg og skille oppdrettslaks fra villaks. Hovedfunn, konklusjoner og anbefalinger: Ved å kombinere DNA-basert tilhørighetsanalyse (foreldre vs avkom) med informasjon om logistikk, er det mulig på en meget kostnadseffektiv måte for næringen, og uten vesentlige endringstiltak å spore til klekkeri og i de aller fleste tilfeller til matfiskanlegg. Sikker genetisk sporing direkte til matfiskanlegg er også mulig forutsatt systemoptimalisering som skissert nedenfor og i Fig 6. Hovedprinsippet består av to nødvendige komponenter: 1) DNA-database av foreldre. Alle matfiskforeldre (40-50 tusen årlig) tas prøve av og DNA-types med genetiske markører (SNP eller mikrosatellitter) og at man har adekvat elektronisk sporing: foreldreidentitet kobles til prøven som går til DNA-typing og samme identitet kobles til sylinderen og dens id-nr som inneholder avkommet som sendes til klekkeriet. 2) Logistikk-styring og el-sporing som medfører genetisk unike partier til klekkeri- og til matfiskleddet. Man sørger for logistikkrutiner og el-sporing i to kritiske ledd: 1) stamfisk/rognprodusent og 2) klekkeri/settefisk/smolt-leddet. Hvert klekkeri får unike genetiske leveranser (sylindere) fra rognprodusenten (ingen overlappende foreldre) og tilsvarende er tilfelle med leveransene fra smoltprodusenten til matfiskleddet. Når et rømmingstilfelle dukker opp, blir den potensielle rømlingen genotypet med samme markørsett som foreldrepanelet. Når man så med adekvat programvare sporer fisken til riktig foreldre, har man sporet til riktig matfiskanlegg. Det er betydelig mindre utfordring å optimalisere rutinene for å oppnå dette hos rognprodusenten enn i klekkeriene. Det er løsbart ved å levere unike foreldrekombinasjoner, morkombinasjoner, på partiene til de ulike klekkeriene/settefiskanleggene ved å produsere mer bruttorogn for hver parti med økt svinn som følge og en noe økt rognpris. På klekkeriene er utfordringen alle omgangene med blanding som foregår både innen og mellom innlegg. Dette vanskeliggjør opprettholdelse av unike partier av smolt med mindre man etterstreber på sikt en rutine som muliggjør dette. Det er et kostnadsspørsmål, ikke et teknisk spørsmål. 3

4 Det betyr at med dagens logistikk lagt til grunn på klekkeriene kan den genetiske sporingen komme til å variere helt fra en viss sannsynlighet til sikker identifisering av anlegg/lokalitet. Dette avhenger av om blandingen og logistikken på de ulike klekkeriene produserer tilstrekkelig forskjell mellom partier til kundene. Ideelt sett bør det ikke være overlapping av foreldre mellom partier for sikkert å påstå ansvarlig anlegg/ lokalitet bare med genetiske verktøy. Da har man flyttet foreldreskapstesten fra avlskjerne/ stamfiskanlegg til matfiskanlegg. (Se fig 6). Selve den genetiske analysen har ingen flaskehalser. Det er et overraskende positivt funn at behovet for genetiske markører (antall) ikke øker i takt med antall potensielle foreldre. Ved rømmingstilfelle vil man, avhengig av tilfelle, kunne ha fra noen få til mange titalls tusen potensielle foreldre og antall markører (SNP) som trengs vil bare øke fra ca 75 til vel 100. For å være på den sikre siden kan man konkludere med et behov på SNP og det har neglisjerbar betydning for kostnaden om man bruker SNP-chip på 100 eller 200 markører. Når man er ved riktig klekkeri og eventuelt ikke i dagens situasjon har nødvendig genetisk kontrast mellom gruppene av fisk som er levert til de respektive matfiskanleggene, så har man allikevel kommet svært langt i sporingen i den norske verdikjeden siden antall matfisk-kunder pr klekkeri/settefiskanlegg er i gjennomsnitt 3-4. Man har derfor fremdeles mulighet til å peke på ansvarlig enhet når rømmingstilfelle dukker opp gjennom å mobilisere støttende informasjon: Man må kunne anta at i de aller fleste tilfellene hvor saker kommer opp, vil man kunne eliminere 3 av de 4 ved hjelp av annen informasjon: elektronisk log, tidspunkt, størrelse, geografisk plassering etc. Videre har man mulighet til å foreta supplerende genetiske tester som den såkalte DNA-stanby-metoden og den såkalte fullsøsken (FS)-metoden som begge er basert på å sammenligne DNA-profil på rømling med DNA-profil på mistenkte matfiskanlegg. Den norske lakse-pyramiden ser om lag slik ut: 4 hovedaktører i avl, 25 stamfiskkonsesjoner/rognleverandører, /settefisk/smolt-aktører, oppdrettskonsesjoner (hvorav operative) som årlig håndterer ca 350 millioner fisk. Denne utredningen har skissert mulige løsninger for sikker genetisk sporing og stamfisk- og klekkeriaktørene er av den oppfatning at det er mulig å innrette logistikken på sikt slik at man oppnår vanntett genetisk sporing til oppdrettslokalitet. Da sørger man for genetisk unikhet av leveransen fra stamfiskstasjon til de ulike klekkeriene og at blandingsrutinen hos klekkeri/ settefiskaktør, for å gjøre smoltgruppene homogene, ikke forstyrrer sporingen. Dette vil nok medføre merkostnader som vi ikke nødvendigvis har oversikt over i dag. Denne foreldrebaserte DNA-sporingen er også egnet til å skille mellom villfisk og oppdrettsfisk. Dersom analysert fisk ikke kan kobles til foreldrepanelet, kan man erklære den som villfisk når alle matfiskforeldre er med i databasen, noe som er en målsetting. Videre utvikles det nå genetiske testsystemer (robuste DNA-chips) basert på mange diagnostiske eller diskriminerende markører med generisk evne til å skille oppdrettslaks fra villaks. De viktigste utfordringene som kan forstyrre foreldrebasert sporing: Rømming skjer fra ulike nivå i verdikjeden: fra avlsanlegg, fra stamfiskanlegg, fra settefiskanlegg, fra matifiskanlegg. En rømt fisk som analyseres vil kunne spores til rett familie/foreldrepar, men vil ikke nødvendigvis direkte vise hvilket ledd i produksjonskjeden rommingen har skjedd. Ved assisterende informasjon fra rømmingsrapport, lokalitet av de ulike anleggene fisken har vært gjennom i gangen fra yngel til matfisk og bestemmelse av genotype på annen rømt fisk fra samme område, vil man identifisere fiskens opphavssted. Logistikken og handelen: - Import av melke, rogn, yngel og smolt, - Store batcher på stamfiskanlegg, som eventuelt splittes, legger ikke til rette for differensiert genetikk til ulike settefiskanlegg, - Flere runder med sorteringer på klekkeri/settefiskanlegg både innen og mellom innlegg (0- åringer og 1-åringer) er utfordrende mht å lage unikt genetiske batcher til ulike matfiskanlegg, 4

5 - Salg av yngel fra settefiskanlegg. Alt dette er utfordrende mht å lage unike genetiske partier til ulike matifiskanlegg. Rapporten synliggjør at alle nevnte utfordringer kan håndteres på kort og mellomlang sikt, og at en genetisk sporingsberedskap i ca 11 mill nok (eksternt kjøp av DNA-beredskapen eksklusiv industriens egne logistikk-kostnader) årlig er et svært kostnadseffektivt tiltak sett i perspektiv av at den vil håndtere sporing av snart 1 milliard kilo matfisk og at den har betydelige oppsider. Dette vil selvsagt kreve oppbygging av et robust og sammensatt system med tilhørende mannskap, opplæring, nye rutiner, verktøy etc langs hele verdikjeden (avl, stamfisk og klekkeri (settefiskanlegg) og hos innsatsleverandører av prøvetaking, ekstraksjon, informative genetiske markørsett, robotbasert genotyping, genetisk analyse, sporingsprogramvare etc. Kostnad og kostnadsstruktur vil være om lag som følger: Driftskostnad for selve DNA-beredskapssystemet (eksternt kjøp) er ca 11 mill nok årlig, fordelt på drøyt 5 mill nok årlig til genotyping (inkl mannskap og drift) og drøyt 5 mill nok årlig på prøvetaking, ekstraksjon, biobanklagring, biodatabaser, elektronisk sporing gjennom hele verdikjeden (helkjedesporing). Logistikkjusteringer på stamfisk- og klekkerileddet medfører tilleggskostnader (interne industrikostnader) som er vanskelig å estimere før man kommer i gang med systemet og kan prøve ut og høste erfaringer med løsninger. Estimert driftskostnad pr produsert fisk for selve DNAberedskapen: nok11mill/350 mill= ca 3 øre påslag pr settefisk eller ca 1 øre pr kg matfisk og dermed neglisjerbart for næringen totalt. Utover dette kommer næringens egne interne kostnader, som nevnt ovenfor, med evt økning i rognpris pga mindre fleksibilitet i utnyttelse av overskudd i produksjonsbatcher på stamfiskstasjonen og kostnader med nødvendig logistikkoptimalisering på klekkeriene. Kostnad for analyse av rømmingstilfelle vil variere en del avhengig av tilfellets art, men vil ligge i størrelsesorden nok 1000 inkludert rapport. Potensielle oppsider for bransjen: Styrket omdømme som følge av signalet at man ønsker å ha sporingsmessing kontroll på biomassen Mulig rasjonaliseringsgevinst på sikt ved at man får en mer strømlinjeformet logistikk med mer veldefinerte genetiske enheter og forutsigbarhet. Økt beredskap ved at man raskere vil kunne spore og sette i gang tiltak når saker dukker opp av ulik karakter: rømt fisk, fiskesykdommer, illegale handlinger i matmarkedet (juks med varemerke etc) dvs varemerkebygging og varemerkebeskyttelse med ny sporingskraft og verifikator. Tilleggsverktøy til avlen ved at tilgangen på merkede informanter med informasjon om viktige industriegenskaper øker (helse, slakte- produktegenskaper etc) Nytt verktøy til å skille mellom oppdrettsfisk og villfisk Nytt verktøy til å generere totalt ny viten om interaksjon mellom kulturfisk og villfisk og dermed kunne mobilisere mer kvalifiserte data- og faktagrunnlag og potensielt bygge ned motsetninger som kan være etablert på feil grunnlag. Det anbefales at systemet starter opp i begrenset omfang allerede fra høsten 2011 administrert av en nøytral aktør i samarbeid med aktører tett involvert i denne rapporten og at valideringsresultater og empiri som genereres brukes for å engasjere alle nøkkelaktører i bransjen på sikt slik at et komplett system som kan spore all matfisk er i drift innen x år. 5

6 1. Bakgrunn 1.1. Næringens miljøsatsing gjennom vedtak i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) gjorde i april 2011 vedtak om å øke satsingen på et miljømessig bærekraftig havbruk og der det inngår flere nye tiltak. Et av tiltakene er forsterket innsats mot rømming og der inngår merking og sporing av fisk som sentralt tema. På sporingsdelen er det ønskelig å etablere systemer som både skiller rømt oppdrettslaks fra villaks i elv samt også et system som sporer rømt laks tilbake til ansvarlig bedrift og ideelt sett oppdrettslokalitet Mandat, forankring hos næring og sporingseksperter samt avgrensing FHL har gjennom en oppdragsavtale med MareLife Services AS datert 2. mai, 2011 gitt MareLife i oppdrag å utrede muligheten for DNA-basert sporing til matfiskanlegg. Øystein Lie, MareLife har ledet utredningen i samråd med Henrik Stenwig, FHL. En ekspertgruppe med representanter fra produsentene, innsatsleverandørene og FoU-miljøene har vært engasjert og gitt innspill til utredningen: AquaGen (Odd Magne Rødseth, Bård Skjelstad, Thomas Moen), Marine Harvest (Petter Arnesen, Roar Simonsen), BioBank (Sigbjørn Gregusson), AkvaGroup (Einar Helsø), Lerøy Vest (Jesper Økland), Rauma-Gruppen (Paul Martin Ringnes Ski), SalmoBreed (Håvard Bakke), UMB/Cigene (Sigbjørn Lien, Theo Meuwissen), Nofima (Bjarne Gjerde), Havforskningsinstituttet (Kevin Glover), Universitetet i Agder (Audun Slettan), NVH (Paul Midtlyng). Utredningen skal omfatte de tiltak som er nødvendige for å berede grunnen for oppstart av system for genetisk sporing av rømt laks tilbake til virksomhet hvorfra rømmingen skjedde, dvs en stående beredskap for DNA-sporing av laks. Det skal legges opp til muligheten for både å kunne spore til oppdrettsaktør (lokalitet) og kunne skille mellom oppdrettslaks og vill-laks men det foreliggende mandat med tilhørende utredning skal vektlegge sporing av oppdrettslaks tilbake til opphav for rømming 6

7 2. Beskrivelse av prinsippet for DNA-basert sporing basert på foreldretilhørighet og logistikkinformasjon 2.1. Styrkebergninger: hvor mange markører trengs for å finne den unike kombinasjonen mellom to individer, dvs at vi har et avkom med korrekt forelder og ikke en tilfeldig likhet. Teoretisk styrkebergning (simulering). Professor Theo Meuwissen, UMB, har foretatt en simulering (teoretisk styrkeberegning) for å estimere behov for antall genetiske markører ved tilhørighetsanalyse basert på følgende premisser: a) Man forutsetter en skala fra et fåtall til et stort antall potensielle foreldre, minst (om lag foreldreantallet til dagens matfiskpopulasjon). Simuleringen skal ikke begrense seg til dette antallet som maksimum. b) Alle foreldre har id. og blir tatt prøve av for DNA-markør-typing (heretter kalt genotyping). c) Hver sylinder med avkom fra identifiserte og genotypede foreldre får unik id nr. som er koblet til bioprøve-nr til foreldrene. d) Ukjent hvilke foreldre som krysses med hvem innen hver sylinder (lagt til grunn ca forholdstall 35 hunner og 5 hanner) for hver sylinder, men verken størrelse eller sexratio er kritisk for simuleringen. e) Simulerte case/ størrelse på foreldrepopulasjonen. Potensielt antall foreldre i 3 case : hunner og 5 hanner (en sylinder) (typisk 1 av for eksempel 5 batcher av et innlegg på et større klekkeri) hunner og 25 hanner (5 sylindere) (typisk ett innlegg på et større klekkeri: ca 2 mill befruktede egg) hunner og 5000 hanner (1000 sylindere) (tilnærmet alle foreldre for hele matfiskpopulasjonen: 350 mill liv) f) Med utgangspunkt i SNPer (markører) har en selektert tre sub-set av markører med antall 50, 75 og 100 SNPer. g) Type mulige simuleringsutfall: 1. falsk positiv (type I feil) 2. falsk negativ (type II feil) 3. Korrekt positivt 4. Korrekt negativt h) Foreldretesten er basert på LOD-score, det vil si log 10 av positiv hypotese delt på nullhypotese. Positiv hypotese: parvis individer som testes mot hverandre er foreldre og avkom. Nullhypotese: de to individene er ubeslektet. Hovedfunn: 1. DNA-basert foreldretest er en meget robust og kostnadseffektiv metode til å spore både til foreldre med tilhørende lokalitet når logistikken er skikkelig registrert og til å skille mellom oppdrettslaks og vill-laks. 7

8 Expected number of SNPs needed Expected number of SNPs needed 2. Overraskende positivt funn er at markørbehovene (antall SNP) ved testing mot få foreldre ikke øker i takt med antall potensielle foreldre. (øker med logaritmen av forelderantall). Markørbehovet ved 40 potensielle foreldre er ca 75markører og det øker bare til vel 100 markører ved foreldre. Minimum markørbehov på signifikansgrensen ligger egentlig mellom 40 og 75 på nedenstående figurer. Begge har log 10 skala på foreldreantall, til venstre angitt i logenheter, til høyre angitt i absolutte foreldretall Figur 1: Log10(Number of potential parents) Number of potential parents 3. Ved bruk av mikrosatellitter som alternativ til SNPs reduseres markørbehovet 3-4 ganger. SNPs er imidlertid langt å foretrekke foran mikrosatellitter pga deres egnethet for automatisert (robotisert) genotyping og multipleksing (stort antall markører kan kjøres simultant i en test). 4. En potensiell rømling defineres som vill-laks om den ikke kan kobles til foreldrepanelet dersom foreldrepanelet dekker hele matfiskpopulasjonen 5. Ved grupperømming og testing av flere fisk, der resultatet peker mot samme foreldrepar eller grupper av foreldre i en genetisk enhet sylinder, reduseres sannsynligheten for at dette er tilfeldig, til tiln rmet null. sikkerheten følger følgende formel: sikkerhet alfa, der n er antall rømlinger og 2-tallet representerer antall foreldre pr rømling. 6. Ved sporing til riktig foreldre er man til riktig klekkeri/settefiskanlegg (med gjennomsnitt 4 matfiskkunder) under forutsetning av at stamfiskstasjonen ikke leverer fra samme foreldre til flere klekkerier, dvs man har sporet til 4 av rundt 1000 matfiskkandidater. Ved elektronisk spor- og logistikk-kontroll på klekkeriet, kan man spore til matfiskanlegg under de forutsetninger som er beskrevet nedenfor i kap. 2.3 og 2.4. Styrkeberegning basert på reelle genetiske markørdata fra AquaGen-stammen. Her beskrives kort styrkeberegning basert på reelle SNP-data fra stamfisken til AquaGen. Beregningen er utført av Professor Sigbjørn Lien, CiGene, UMB. Metoden går ut på å beregne muligheten for å identifisere unike (og korrekte foreldre) basert på reelle SNP-data plukket ut fra genotypinger gjort i AquaGen's årsklasse 2005 (660 foreldre og 2715 avkom). Denne årsklassen har foreldre fra fire ulike årsklasser 1998,1999, 2000 og 2001, hvor majoriteten av mødre kommer fra 2001 (og 2000). Det ble sett av 29*x SNPer pr. kromosom basert på informativitet eller polymorfigrad (mest informative SNP pr. kromosom i første multiplex). 8

9 I analysen kreves det at testen bare identifiserer korrekt forelder. Andre foreldre som identifiseres med samme sikkerhet som korrekt forelder betraktes som usikkerhet til testen. Som det fremgår av figuren under så nærmer sikkerheten seg 99 % med 116 SNPer. Tabell 1: SNPs Unique assignment Figur 2: 9

10 Figur 3: De to styrkeberegningene, den teoretiske og den basert på reelle genotyper, konkluderer med markørbehov på tilsvarende skala, ca 100 og maks 200 for å være på den sikre siden. For rutinemessig genotyping av matfiskforeldre bør man begrense markørantallet til dette nivået for å være kostnadseffektiv. I tilfelle av case med behov for bevis for ansvarliggjøring, kan man uansett gire opp antall markører for å maksimere sikkerheten. De to strategiene vi her har brukt for å estimere markørbehovet kompletterer hverandre ved å ha ulike sterke og mindre sterke sider. Den teoretiske basert på LOD score (Log 10) av ratio mellom positiv hypotese (de to individene som sammenlignes er forelder og avkom) og null-hypotese (de to individene er ubelektet), er mindre sensitiv for valgt signifikansnivå og robust mht å eliminere falske positive (type I) og falske negative (type II) feil og har inkludert et stort antall potensielle foreldre. Metoden er imidlerid lenger unna virkeligheten siden den ikke jobber på reelle genotypedata og ikke i like stor grad som den reelle tar høyde for founder-effekt i populasjonen, den ekstreme kjønnsforskjellen i rekombinasjon etc. Styrkeberegningen basert på reelle genotyper har fordelen av at den er basert på virkelige data, herunder tar opp i seg den reelle genetiske variasjonen og velger de meste informative markørene. Denne såkalte uniqe assignment -metoden begrenses på den annen side av større følsomhet for valgt signifikansnivå og av at den i vårt tilfelle er basert på et begrenset antall foreldre. Hayes et al 2005 gjør også teoretiske styrkeberegninger for 3 ulike genetiske sporingsstrategier: 1) FS: Sporing til fullsøsken i matfiskanlegg, 2) PAR: sporing til foreldre (denne repportens hovedstrategi) og 3) GRAND: sporing til besteforeldre i avlskjernen. Forfatterne konkluderer med følgende markørbehov: 1) 400SNP og 75 mikros, 2) 75 SNP og 15mikros og 3) 200 SNP og 50 mikros. Resultatet er på linje med analysene fra den foreliggende rapporten. Sporing til avlskjerne er mest egnet til identifisering av korrekt stamme, sporing til foreldre gir mest genetisk robusthet, men er som beskrevet ovenfor, avhengig av logistikken for å kunne spore til farm. Sporing til fullsøsken i matfiskanlegg er meget kostnadseffektiv siden man ikke typer noe stamdyrpanel på forhånd, men avventer all testing til behovet dukker opp og diagnostiserer fullsøsken basert på profil-likhet sammenlignet med gjennomsnittet i populasjonen. Svakheten er at den er mindre robust enn foreldremetoden, behøver flere markører og er følsom for at blandingsrutinene på settefiskanleggene har gitt for like profiler på de ulike matfiskanleggene. Metoden kan imidlertid være et nyttig supplerende verktøy på linje med metoden, DNA stand by method, beskrevet av Glover et al 2008 og 2010). 10

11 2.2. Hovedtrekkene i arkitekturen og genflyten i den norske laksepyramiden, utfordringer og mulige løsninger for å sikre genetisk sporing Det overordnede bildet og elektroniske sporbarhetssystemer Rognprodusentene i Norge har i dag egne individuelt tilpassede systemer som dekker verdikjeden til og med levering av rogn til klekkeri. Disse systemene holder kontroll på sporbarhet i rognproduksjonen. I tillegg er det nok en del informasjon om (rogn-)produkter som tilbys markedet, som er av betydning for konkurransen mellom rognprodusentene. Her er det sporbarhet både på individnivå (en foreldrefisk) og på gruppenivå (en rognleveranse). Videre har, med få unntak, alle klekkerier og smoltprodusenter elektroniske systemer som Fishtalk for produksjonskontroll. Sporbarhet er på gruppenivå. I matfiskleddet er dekningen av elektroniske produksjonskontroll systemer enda større, og så godt som 100 %. Dette skyldes større krav til rapportering og dokumentasjon fra omkringliggende aktører i form av lovgivende og regulerende myndigheter og kjøpere av produsert fisk. Disse kravene har forplantet seg bakover i verdikjeden. Sporbarhet er på gruppenivå. Generelt kan man si at det blir mindre og mindre blanding av fisk, jo nærmere man kommer slakting. Men at det forekommer blanding først og fremst i smoltproduksjonen, men også litt i påvekstfasen i sjø. Den generelle utviklingen har gått i retning av mindre og mindre blanding. Dette skyldes egne interne behov for oppfølging og krav fra omkringliggende aktører. Det er i overgangene utfordringene finnes. For å kunne ha tilstrekkelig sikker sporbarhet må man ha et en til en forhold i overgangene og for genetisk sporing betyr dette at man må etterstrebe en rutine der både rognleddet og settefiskleddet leverer genetisk unike partier til de ulike kundene.de kritiske fasene er: mellom rognleverandør og klekkeri/smoltprodusent mellom smoltprodusent og matfiskanlegg Om man blander rogninnlegg, slik rutinen er nå og leverer smolt til flere oppdrettsfirma uten vesentlige genetiske kontraster, er man avhengig av tilleggsinformasjon når man skal bestemme opphav ved rømmingstilfelle Slik tilleggsinformasjon kan være tid, geografi, størrelse, miljøparametre og assisterende genetiske tester utover foreldretesten. Samtidig kan man blande rogninnlegg så mye man vil om man har unike rognpartier og lager unike blandinger som medfører genetisk ulik smolt til de ulike oppdrettskundene. (Se Fig. 6 nedenfor). I noen helintegrerte bedrifter har man allerede delvis innført en til en til en - leveringer, og utfordringene er i stor grad unntak i den store strømlinjeformede produksjonsprosessen. Elektronisk sporing I elektroniske sporingssystemer som for eksempel Fishtalk gjenskapes logistikken i oppdrettsanlegget. Her loggføres alle bevegelser av rogn eller fisk inn i anlegget, internt og ut av anlegget. Man kan tenke seg dette som en stor tre-struktur. Den informasjonen som identifiserer og følger et rogninnlegg henges på rogna, og følger den hele veien gjennom klekking til yngel og videre igjennom produksjonsleddene til slakting og videre helt til sluttkunde. I tillegg legges det daglig til mer informasjon om alle aspekter i produksjonen. 11

12 Sporingsteknologien åpner for at men i prinsippet kan henge på fisken hva slags informasjon som helst og hvor mye informasjon som helst. Dette åpner for at man i tillegg til informasjon om genetisk opphav kan legge til annen informasjon, og dermed kombinere flere teknologier for sikker identifikasjon. Man samtidig om man blander vel så blander man. Blander man to typer smolt med eksempelvis hver sin vaksine, vil det se ut som all denne smolten ha to vaksiner. Elektronisk sporing er altså avhengig av logistikken og produksjonsrutiner både internt i en bedrift og i leveransene mellom bedrifter. I overganger mellom for eksempel rognprodusent og klekkeri/smoltprodusent kan det være aktuelt å koble sammen to produksjonsledd (kjedesporbarhet). Denne overgangen må i så fall være elektronisk for å kvalitetssikre integrasjonen. Manuell flytting av data er alltid mer usikkert. Kostnadene ved slike tilpasninger vil i denne sammenheng være ytterst små. Figur 4a og 4b: Den Norske laksepyremiden og Overordnet oversikt over fra stamfisk til matfisk i sjø. Den norske laksepyramiden 4 Avlsselskaper 4 25 Eggprodusenter ca 25 ca 250 Smoltprodusenter ca 250 Ca 1000 Matfisk, ca

13 Overordnet oversikt fra stamfisk (rognleverandør) til matfisk i sjø UTFORDRING: Rogn fra samme foreldre selges til flere klekkeri (splitting av rognbatcher) LØSNING: Unngå splitting av batcher UTFORDRING: Flere runder blanding innen og mellom innlegg. Små smolt fra et innlegg blandes med stor smolt fra neste innlegg LØSNING: Større innlegg og flere unike batcher rogn fra rogneleverandør gir rom for å blande unike kombinasjoner UTFORDRING: Samme blanding (genetisk lik) smolt selges til flere oppdrettsbedrifter (et fåtall) LØSNING: Genetisk unike leveranser til hver oppdrettsbedrift eller bringe inn assisterende genetiske tester Alternativ løsning: I alle overganger hvor det er usikkerhet kan det være supplerende informasjon som gir identifikasjon Leveranse rogn Leveranse yngel Leveranse smolt STAMFISK ROGNPRODUKSJON KLEKKERI SMOLT PRODUKSJON MATFISK I SJØ PÅVEKST Tid I Norge foregår klekking og smoltproduksjon oftest i et og samme anlegg. I De viktigste utfordringene som kan forstyrre foreldrebasert sporing: Rømming skjer fra ulike nivå i verdikjeden: fra avlsanlegg, fra stamfiskanlegg, fra settefiskanlegg, (smolt rømmer) fra matifiskanlegg. Logistikken og handelen: Import av melke, rogn, yngel og smolt. Her kunne man tenke seg en løsning der man etablerer en næringspolicy at man er pliktig å la stamfisken (foreldrefisken) bli genotypet for registrering i foreldrebiobanken. store partier på stamfiskanlegg og splitting av batcher med lik genetikk til flere kunder legger ikke i utgangspunktet til rette for differensiert genetikk til ulike settefiskanlegg, flere runder med sorteringer på klekkeri/settefiskanlegg både innen og mellom innlegg (0- åringer og 1-åringer) er utfordrende mht å lage unikt genetiske batcher til ulike matfiskanlegg, det skjer salg av yngel fra settefiskanlegg. I det nedenstående ser vi mer konkret på hvordan man kan optimalisere den elektroniske informasjonen (el-sporingen) og logistikken slik at vi vet hvilke foreldre som inngår i de ulike sylindere/batcher (selv om de har undergått splitting og sammenslåing underveis fra stamfisk via klekkeri til utsetting) og hvor de ulike batcher av settefisk med tilhørende foreldreskap har blitt sendt og samtidig unngått at samme foreldre inngår i flere batcher sendt til ulike aktører. Det hjelper ikke med stort antall genetiske markører (Jfr. kap. 2.1) hvis vi ikke holder styr på denne logistikken. Økt antall markører øker styrken i tilhørighetsanalyse avkom vs foreldre, men kan ikke reparare på forhold som at matfiskavkom etter samme foreldrebatch er sendt til ulike aktører. Da sporer vi til flere potensielle aktører siden vi sporer til foreldre. 13

14 Rogneleverandørleddet. Typiske hovedtrekk av struktur og rutine på avlstasjon/stamfisknivå (eksempel AquaGen) og forslag til løsninger på logistikk, sporing og tilrettelegging for prøver til foreldredatabasen. Om lag ca 600 familier, pr i dag ca 600 besteforeldre i avlskjernen blir til ca foreldre (stamfisk/matfiskforeldre) blir til ca 150 mill rogn fordelt på batcher med snittstr på ca 1,5 mill i hver batch. Det forekommer at far benyttes til ulike batcher og en viss splitting av batcher til flere kunder. Dette er løsbart ved å levere unike foreldrekombinasjoner, morkombinasjoner, på batchene til de ulike klekkeriene/settefiskanleggene. Kan løses ved å produsere mer bruttorogn for hver batch, med økt svinn som følge og en noe økt rognpris Prøvetakingsrutine og sporing av sylindere og prøver. Stamfiskanlegget må sample fisk på strykelinja krever eget opplegg/personell som er tilstede hele sesongen ingen praktisk utfordring, men økonomisk estimert 2 årsverk pr 150 mill rogn (AquaGen, eksempel). (For mer detaljert informasjon om prøvetaking og analyserutiner: se kap. 2.3). Alle foreldrefisk må samples ved stryking, og stamfiskanlegget må etablere en sporing mellom vevsprøve og individ. De fleste rognprodusentene har slike systemer allerede der de sporer individuelle sjukdomstester. Oppsummering: utfordringene ligger ikke i rogn-leddet annet enn økonomiske og jus (krav/ansvar). Logistikkutfordringene ligger i klekkerileddet om man har som ambisjon å spore sikkert genetisk fram til oppdrettslokalitet. (se nedenfor). Settefiskleddet. Typisk rutine med rogninnlegg og produksjon på klekkeri/settefiskleddet. Man legger typisk inn to rogninnlegg for produksjon av høstfisk, et innlegg i november og et innlegg i desember. Dette gis oss smoltutsett fra august/september til oktober/november. For produksjon av vårfisk kan også typisk være to innlegg, et i februar og et i mars. Dette gir oss smoltutsett i mars/april og mai. Det vil også være andre varianter, noen velger et rogninnlegg for vårfisk og noen bruker overskudd av høstfisk til produksjon av stor vårfisk gjerne i kombinasjon med et rogninnlegg i mars. Figur 5 :Eksempel på ett års innlegg og produksjon. Eksempel på et års innlegg og produksjon: 14

15 Utfordringer Det er ikke unormalt å blande fisk fra ulike innlegg, en bruker gjerne den minste fisken fra første innlegg sammen med største sortering fra andre innlegg. Denne blandingen gjelder for alle innlegg og vil ikke kunne gjennomføres uten å forstyrre sporingen. Hvis en skal unngå denne blandingen kan det tenkes at oppdretteren må øke antallet i hvert innlegg, noe som gir mer fisk å velge i for hvert innlegg, dermed vil det bli nødvendig å destruere mer fisk. Det er også vanlig at smoltoppdretteren sikrer produksjonen ved å legge inn mer rogn enn nødvendig i egen produksjon. Denne blir ofte solgt videre som overskuddsyngel til andre smoltoppdrettere. Denne felles sikkerheten bidrar til å sikre nok smoltproduksjon for den norske oppdrettsnæringen. Et slikt videresalg av yngel vil også være med å forstyrre sporingen, ved at det er flere oppdrettsselskap som sitter på det samme materiale. Mulig logistikkløsning for å ivareta genetisk sporing til oppdrettslokalitet. Figur 6 nedenfor viser en mulig logistikkmessig løsning fra stamfisk/rognprodusentleddet og gjennom settefiskleddet der rognprodusenten/stamfiskstasjonen forsyner de ulike klekkeriene/settefisk-leddet med genetisk ulike kolleksjoner av sylindere (partier) og hvert klekkeri får tilstrekkelig antall av unike sylindere og volum til å ivareta sorterings- og blandingsbehov og samtidig kunne forsyne matfiskkundene med unike genetiske partier gjennom en systematisk blandingsstruktur. Typisk så foregår det 3 runder med blandinger på klekkeriene langs hver av de skisserte pilene fra innlegg til utsatt smolt. Normalt så vil innlegg nr 1 høst behandles under ett som en genetisk batch og blandes uten tanke på å beholde genetiske kontraster mellom batchene A,B,C og D.. Videre foregår det normalt, slik Fig 5 viser, en blanding mellom innlegg. Ved en mulig løsning kan man tenke seg at 2 av blandingsrundene kan foregå innen batch (for eksempel innen batch A, innlegg 1 høst) og at siste runde blanding/sortering foregår ved sammenslåing av A med for eksempel batch E fra innlegg 2 høst slik at kunden får AE, neste får BF osv. Dermed får oppdrettskundene batcher uten overlappende foreldreskap. Med moderat grad av overlapping (for eksempel at en får blanding ABCDE og neste får EFGIJ eller at batchene splittes i større og mindre porsjoner (A blandes med E, men ikke i sin helhet da det er rester igjen som benyttes i andre blandinger), vil det være snakk om sannsynlighetsregning ved riktig foreldretreff: den hører hjemme med større sannsynlighet i batchen som har fått flest avkom fra vedkommende riktige forelder. Denne driftsformen vil kreve flere individ, gi økt kostnad og medføre eventuelle investeringer. 15

16 Figur 6: A B C D E F G H I J Q R S T Hunn 1-25 Hann 1-5 Hunn Hann 6-10 Hunn Hann Hunn Hann Hunn Hunn Hunn Hunn Hunn Hunn Hann Hann Hann Hann Hann Hann K L M N O P Hunn Hunn Hunn Hunn Hunn Hunn Hunn Hunn Hunn Hunn Hann Hann Hann Hann Innlegg 1 høst:1mill Innlegg 2 høst:1,5mill A B C D E F G H I J Hann Hann Hann Hann Innlegg 3 vinter:1,5mill Hann K L M N O P Hann Innlegg4 vår:1mill Q R S T Smolt 1 høst Smolt 2 høst Smolt 3 vår Smolt 4 vår AE BF CGK DHL IMQ JNR OS PT I II III IV V VI VII VIII Oppdrettskunde/lokalitet Alternative løsninger og/eller supplerende verktøy: Ved gitte tilfeller der logistikken på settefiskanlegget ikke gir tilstrekkelig sikker sporing til matfiskanlegg basert på foreldremetoden (vertikalt slektskap), vil man kunne supplere med genetiske tester av et tilstrekkelig antall fisk fra mistenkte matfiskanlegg (horisontalt slektskap: halv- og helsøsken, søskenbarn etc). Normalt vil rømling fra gitt matfiskanlegg være mer i slekt med fisk derfra enn med gjennomsnittet av populasjonen. Ved å teste det genetiske slektskapet eller distansen mellom rømling og mistenkt anlegg i forhold til distansen til populasjonen for øvrig, har bla Glover et al vist at det er mulig å sannsynliggjøre riktig anlegg. Man sammenligner her den genetiske profilen fra et sett genetiske markører til rømt oppdrettsfisk med frekvensen av de ulike allelene til disse markørene hos fisk i aktuelle anlegg i nærheten fra hvor den rømte fisken kan stamme. Denne strategien kalt DNA stand-by method er beskrevet bl.a. i Glover (2008), Glover et al (2008), Glover (2010). Denne strategien meget lav kostnad og er demonstrert effektiv i å spore rømt fisk til rett opphavssted. En ulempe er at den rømte fisken må samles inn kort tid etter rømmingen, man må samle mange fisk. Drypplekkasje fra anlegg er vanskeligere å identifisere - og effektiviteten av metoden påvirkes av hvor mye egg, yngel og smolt blandes før settefisken sendes ut til matfiskanleggene. En variant av DNA-stanby -metoden er å spore til potensielle fullsøsken (FS-metoden) av rømlingen i mistenkte matfiskanlegg. Hayes et al gjør teoretiske studier av dette, og finner at man behøver et ganske stort antall genetiske markører (ca 400 SNP) for å spore til fullsøsken. Denne metoden vil imidlertid også kunne fungere som tilleggsverktøy på linje med DNA-stand by -metoden for å forsterke hovedstrategien, Foreldremetoden, beskrevet i denne rapporten. 16

17 Når saker kommer opp, har man dermed til rådighet en serie genetiske metoder: foreldremetoden, fullsøskenmetoden, DNA-standby-metoden og man vil også selvsagt mobilisere all relevant informasjon. Man må kunne anta at i mange tilfeller, vil man kunne eliminere 3 av 4 matfiskanlegg (gjennomsnitt antall for hvert settefiskanlegg) ved informasjon om geografi, størrelse på fisken etc holdt opp mot elektronisk log på leveringer fra disse kandidatene. Med hensyn til behovet for raskt å konstatere villaks eller oppdrettslaks, så vil en avvisning fra foreldrepanelet konstatere dette. Videre utvikles det nå genetiske testsystemer (robuste DNA-chips) basert på mange diagnostiske eller diskriminerende markører med generisk evne til å skille oppdrettslaks fra villaks. (Karlsson et al 2011). Generelt bemerkes at sporingsstyrken til riktig slektning eller foreldreopphav, øker sterkt med antall rømlinger som analyseres dersom grupperømmingen peker i samme retning. Jfr den teoretiske simuleringen under kap. 2.1.som viser at usikkerheten avtar sterkt med antall fisk Prøvetaking, DNA-ekstraksjon, analyse, biobank, databank etc. Prøvetaking, logistikk og analyse For utredningens pkt 2.5 legges til grunn en ansvars- og oppgavedeling hvoretter Hvert enkelt avlsselskap selv står for prøvetaking av egne matfiskforeldre, registrering med individtilknytning av hver enkelt prøve og framsending av prøver til DNA-ekstraksjon, BioBank AS instruerer avlsselskapene i prøveuttak og merking, mottar og registrerer alle uttatte prøver, forestår DNA-ekstraksjon og ny individmerking av ekstraktene, samt framsending av DNA-ekstraktene i et egnet format til CiGene for SNP-analyse. CiGene mottar og registrerer DNA-ekstrakter fra alle matfiskforeldre, utfører SNP-analyse på disse ekstraktene, genererer analysedata og sender disse tilbake til hvert enkelt avlsselskap som matfiskforeldrene kommer fra i et avtalt dataformat. Hvert enkelt avlsselskap til sist selv lagrer analysedata i sine egne databaser, på et slikt vis at analysedataene vil tjene som en referansedatabase ved sporing av matfisk Prøvetaking, DNA-ekstraksjon, analyse, biobank, databank etc med vekt på panelet av matfiskforeldre som årlig skal genotypes. Rutiner hos hvert enkelt avlsselskap: Prøvetaking skjer av all mor- og farfisk til matfisk (stamfisk) på strykelinja i de enkelte stamfiskanleggene. Prøver sendes BioBank i sesongen fra september til januar, forløpende eller puljevis. Ultimo januar bør alle prøver være sendt. Prøve tas primært av fettfinne. Prøve uttas ved hjelp av spesiell prøvetakingstang, biopsipenn eller lignende som gir vevsbiter på ca 25 mg, tilsvarende en terning vev med ½ cm i hver retning. Annet biologisk materiale kan også benyttes, så som nyre, lever, hjerte. Ved bruk av annet materiale enn fettfinne kan BioBank veilede i hva som er optimal prøvemengde. Prøvene legges enkeltvis i enkeltrør med etanol og fryses rett etter prøvetaking Enkeltrørene påføres en permanent, unik merking. Ideelt er rør som har en ferdig printet 2D strekkode i bunnen av røret, f eks Matrix-rør. Hvert enkelt avlsselskap registrerer aktuell merking av rør med rørets prøveinnhold inn i egen database, slik at rørets merke/ strekkode blir korrelert til individdata fra donorfisken. Denne koblingen gjøres tilgjengelig for BioBank, primært gjennom tilgang til databaseoppslag, slik at registrering av prøvemateriale og senere av DNA-ekstrakt skjer mot donorfiskens identitet og med rørets merke/ strekkode kun som en link. Hvert enkelt avlsselskap er ansvarlig for kvalitetssikring og -dokumentasjon av egne prøvetakingsrutiner. 17

18 Videre: Rutiner etableres for mottak av SNP-analysedata fra CiGene for lagring i avlsselskapenes egne databaser, slik at analysedata og individdata fra foreldrefisk kobles sammen. Rutiner etableres for søking av aktuelle matfiskforeldre basert på analysedata fra matfisk. Hvert enkelt avlsselskap er ansvarlig for å teste denne typen datasøk mot selskapenes referansedatabase jevnlig, og for å ha en beredskap for å gjennomføre slike søk raskt dersom dette blir påkrevd. Rutiner hos BioBank AS: Ekstraksjon av DNA utføres etter til enhver tid oppdaterte metoder, basert på mottatt prøvemateriale og ved å anvende hele prøvebiten 1. DNA-ekstraktene fylles i rør- eller plateformater avtalt med CiGene og på et slikt vis at platene er klare for direkte bruk i de aktuelle analyseinstrumentene. Prøvene merkes enkeltvis med en ny, unik kode (pr rør eller pr plate med brettplassering) korrelert til individdata fra donorfisken. BioBank er ansvarlig for kvalitetssikring og -dokumentasjon av DNA-ekstraksjonene. Etter avtale med hvert enkelt avlsselskap kan BioBank langtidslagre en fraksjon av DNAekstraktet for senere bruk. Videre: Rutiner etableres for mottak og registrering av matfisk som skal undersøkes med hensyn til avstamning og opphav. Slik matfisk kan bli framsendt fra ulike instanser, så som avlsselskapene, fiskeri- og miljømyndigheter o.a. Rutiner for merking, DNA-ekstraksjon og videresending av ekstrakter for analyse etableres tilsvarende som nevnt over. Rutiner hos CiGene: Merkede rør- eller plateformatene sendt fra BioBank registreres sammen med individdata fra donorfisken. Mottatte DNA ekstrakter analyseres forløpende eller puljevis, og analysedata registreres med direkte korrelasjon til individdata for hver enkelt foreldrefisk. Det lages et eksportformat av analyseresultater og individdata til foreldrefisken for overføring til hvert enkelt avlsselskap. CiGene er ansvarlig for kvalitetssikring og -dokumentasjon av SNP-analysene og generering av analysedata for eksport. Sammen med BioBank legges det opp til en prøve- og analyseflyt som sikrer at all fisk er ferdig ekstrahert og analysert innen september året etter at prøvene er uttatt 2. Videre: Rutiner etableres for mottak og registrering av DNA-ekstrakter fra ukjent matfisk. Slike ekstrakter vil primært sendes fra BioBank og følge samme rutiner for merking etc. som for matfiskforeldrene. Rutiner for SNP-analyser, registrering av analysedata og videre eksport av disse til avlsselskapene etableres tilsvarende som nevnt over. 1 Bruk av hele prøvematerialet til ekstraksjon uten ekstra klipping/ skjæring hos BioBank er tids- og kostnadsbesparende, og sikrer en effektiv prøveflyt. Ulempen ved å bruke hele prøvebiten er at re-ekstraksjoner ikke er mulig dersom ordinær ekstraksjon ikke gir tilfredsstillende DNA-utbytte, noe som vil føre til at enkeltfisk blant matfiskforeldrene ikke blir analysert med SNP-data i avlsselskapenes database. Den praktiske risikoen ved dette kompenseres ved at et tilfelle med tenkt rømming i regelen vil bestå av et antall av matfisk som stammer fra flere matfiskforeldre. 2 Tidligste utsett av matfisk til sjø er vanligvis i juli måned snaut to år etter prøvetaking av foreldrefisk på strykelinja. Ferdige analyser sammen med registrering av analysedata innen ett år etter strykesesongen er derfor tilstrekkelig for å sikre sporbarhet for matfisk, dette vil til og med kunne fange opp rømming av smolt i noen grad. 18

19 2.3.2 Kostnadsoverslag over denne rutinepakken Kostnader for hvert enkelt avlsselskap: Etablering av prøvetakingsrutiner, opplæring av personell i prøvetaking, rutiner for framsending av prøver og rutiner for kontroll og -dokumentasjon av at alle matfiskforeldre blir prøvetatt (Kostnadene til dette er ikke beregnet, med forutsettes tatt inn som en del av prosessen for stryking av stamfisk). Anskaffelse av prøvetakingsutstyr medregnet enkeltvis emballasje/-rør (Til prøvetaking kan det benyttes permanent utstyr til noen kr pr enhet, eller engangsutstyr (biopsipenner) til kr pr stk. Engangs 2D-merkede enkeltrør for oppbevaring av vevsprøver fås for rundt kr 2,- pr stk). Etablering eller tilpasning av databaser for lagring og gjenfinning av analysedata for alle matfiskforeldre. Videre, etablering av systemer og programmer som muliggjør søk av avstamningskombinasjoner basert på SNP analysedata fra matfisk inn mot potensielle matfiskforeldre i databasen (Kostnadene til dette er heller ikke beregnet, og avhenger av om avlsselskapene kan benytte én fellesutviklet programvare, eller om hver enkelt avlsdatabase må programmeres om basert på et sett med standard systemkriterier.hovedkostnadene her kostnadene vil gjelde etableringen av systemet, sammen med en vedlikeholdskostnad erfaringsvis på årlig % av investeringen). Kostnader for BioBank AS: Tilpasninger av eksisterende database for import og eksport av prøvedata og individdata, sammen med utstyr og programmer for lesing av 1D og 2D strekkoder. Kostnadene her er estimert til rundt kr. Løpende utgifter for vedlikehold av databasen settes til årlig kr kr. Etablering av høykapasitets ekstraksjonslinje med robotisert pipettering til enzymbehandling, DNA-ekstraksjon og utpipettering til brett/ bretthotell, evt med integrert Nanodrop-måling av konsentrasjon og renhet. Estimerte kostnader her er rundt 1,800 millioner kr, samt løpende serviceutgifter på årlig ca kr. Kapital- og vedlikeholdskostnadene for postene over blir på rundt 10,- kr pr prøve, regnet over 5 år og et antatt volum på årlig prøver. I tillegg kommer kostnader til ekstraksjons-reagenser, plast- og engangsrekvisita. Videre må det beregnes minst 1/1 årsverk ekstra for å ta hånd om DNA-ekstraksjoner Avhengig av ekstraksjonsmetode vil lønns- og varekostnader beløpe seg til fra kr 35 til 45 pr prøve. Kostnader for CiGene AS: Cigene må utvikle et analysepanel for mellom 100 og 200 SNP. Disse utviklingskostnadene regnes ikke inn i dette estimatet, og vil ikke være avgjørende ved volumer på flere prøver årlig. Basert på bruk av to optimaliserte multiplekser tilpasset Sequenom SNP Genotyping, vil analysekostnadene erfaringsmessig være på rundt 0,50 kr pr SNP, eller mellom 50 og 100 kr pr prøve for analyser av 100 til 200 SNP Kostnadsoverslag over analyse av case som dukker opp inkludert rapport Prinsipielt vil ikke kostnader pr prøve av matfisk som dukker opp som case avvike fra pris pr prøve fra matfiskforeldre som mottas rutinemessig hos BioBank eller hos Cigene. Kostnader for prøveuttak av matfisk som dukker opp som case vil avhenge av hvordan slik fisk fanges og prøvetas, og kan vanskelig beregnes i forkant. Kostnader for søk mot potensielle matfiskforeldre i avlsselskapenes databaser vil være marginale. 19

20 2.3.4 Budsjettskisse for oppstart og drift av systemet unntatt næringens interne kostnader med logistikkoptimalisering I budsjettet inngår nye stillinger eller deltidsstillinger på alle poster. Genotyping er basert på stykkpris 100 kr, dvs anslagsvis stamfisk høsten 2011 og stamfisk fra Tabell 2 : Budsjettskisse for oppstart og drift av en fullstendig DNA-sporingsberedskap. Poster Høst 2011 (oppstart)(1000 nok) 2012 og videre (1000 nok) Tilskudd Miljøfondet 5500 Andre tilskudd Totale inntekter Administrasjon Genotyping Prøvetaking, bearbeidelse etc Verdikjedelogistikk og elektronisk sporing Totale kostnader Resultat

21 3. Kompletterende/assisterende teknologier og strategier Generelt Av flere grunner er det et økende ønske og behov for å kunne spore fisk til rett matfiskprodusent. Etter rømming er det ønskelig å detektere eller verifisere hvilket anlegg fisken stammer fra. I merkevare- og matsikkerhetsøyemed er det også behov for å kunne bevise opphavet til fisken. Avlsprodusenter ønsker også systemer som med sikkerhet kan identifisere fisk som tilhører deres avlsstammer. I tillegg til det her beskrevne DNA-baserte identifiseringsverktøyet, benyttes det elektronisk sporing med logistisk informasjon slik at det holdes kontroll på flyten av egg, yngel, smolt og fisk. Se avsnitt Elektronisk sporing side 11. Merkemetoder Ulike merkingsstrategier av fisk har vært diskutert og utprøvd for å spore til produsent/opphavssted. Se f.eks. review i Håstein et. al (2001). Det benyttes i dag ulike former for fysiske merker som tilføres fisken for identifisering. Passive integrated transporter tags PIT-tags) benyttes bl.a. i avlskjernen for å gjennom elektronisk avlesning kunne identifisere foreldre og avkom i store avlsprogram. Også ulike fysiske merkelapper som for eksempel festes til fiskens ryggfinne benyttes for studier av ville stammer og deres vandringer og interaksjoner. Disse merkemetodene kunne også vært benyttet til merking av all matfisk. En fordel med slik merkemetode ville være at avlesningen kunne gjøres umiddelbart etter fangst, og gjennom oppkopling til elektronisk database (f.eks. via mobiltelefon) vil man kunne raskt, billig og effektivt fått resultatet. Ulempene med systemet er imidlertid mange. Det vil være svært høye kostnader med slik fysisk merking av hvert individ, og en rekke element innen logistikk og dyrevelferd gjør slik merking lite aktuell. Baarøy et al (2004) konkluderte i en rapport til Fiskeridirektøren at fysiske merkemetoder ville være heftet med for mange utfordringer og at bruk av naturlige merker i fisken (DNA eller kjemiske) var mer lovende. Selskapet Seafood Security arbeider med utviklingen av en ny teknologi for å gi oppdretter bedre kontroll over biomassen i mærene. Ved hjelp av et sporings- og avlivningsimplantat vil oppdretter ha kontroll ned på individnivå. Teknologien er miljøvennlig, inneholder ikke giftstoffer og sikrer 100% avlivning av oppdrettsfisk ved rømming. Avlivningen er human og effektiv. Teknologien lar seg integrere med andre løsninger, herunder DNA sporing, osv. Firma ChemTag AS, etablert av Peter Alestrøm i 1994, er basert på konseptet om å bruke syntetiske DNA-molekyler som identitetsmerke. Konseptet er testet ut på en rekke applikasjoner fra merking av olje-cargo til bruk som sporstoff i forbindelse med vannforurensing. ID-informasjonen lagres som en kunstig DNA-kode og kan gjenfinnes leses vha PCR-metoden. En typisk chemtag er ca 60 basepar, minstelengden for et PCR-amplicon. Antall unike ID-er som kan produseres på denne måten blir da tilnærmet uendelig. Et 10-tegn gir 1 million, 20 gir en million milliarder. For tilfelle av merking av fisk kunne en potensielt legge merket inn sammen med vaksine. ChemTag AS er fusjonert med et selskap i Wales og nå under navnet TraceTag. DNA-metoder I det over beskrevne DNA-baserte sporingsverktøyet benyttes det sporing av fisk til sin familie gjennom genotyping av utvalgte genetiske markører hos fisken og sammenlikning av disse med tilsvarende genotyper hos alle mulige foreldrepar. Ved informasjon om hvilke familier av rogn, yngel og smolt som er distribuert til hvilke matfiskprodusenter, vil dermed denne DNA-testen identifisere hvilken matfiskprodusent eller aktør lenger oppe i logistikkjeden fisken stammer fra. En alternativ genetisk strategi for sporing av rømt oppdrettsfisk er å identifisere oppdrettsanlegg fisken kommer fra ved å sammenlikne den genetiske profilen fra et sett genetiske markører til rømt oppdrettsfisk med frekvensen av de ulike allelene til disse markørene hos fisk i aktuelle anlegg i nærheten fra hvor den rømte fisken kan stamme. Denne strategien kalt DNA stand-by method er 21

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

RAPPORT fra prosjektet. «Konseptbevis genetisk sporing av rømt laks»

RAPPORT fra prosjektet. «Konseptbevis genetisk sporing av rømt laks» RAPPORT fra prosjektet HELSE: LANDBRUK: Helsetjenester og helserelaterte Landbruksbasert næringer matog biomasseproduksjon «Konseptbevis genetisk sporing av rømt laks» 25. januar-2013 Innhold 1. Sammendrag

Detaljer

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen

Detaljer

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk

Detaljer

MERKING AV SMOLT, TEKNOLOGIMULIGHETER FOR RØMLINGSSPORING MERKING AV SMOLT, TEKNOLOGIMULIGHETER FOR RØMLINGSSPORING

MERKING AV SMOLT, TEKNOLOGIMULIGHETER FOR RØMLINGSSPORING MERKING AV SMOLT, TEKNOLOGIMULIGHETER FOR RØMLINGSSPORING MERKING AV SMOLT, TEKNOLOGIMULIGHETER FOR RØMLINGSSPORING RAMBØLL RÅDGIVER FOR BÆREKRAFTIG VEKST I HAVBRUKSNÆRINGEN RAMBØLL CIRKA 1450 MEDARBEIDERE I NORGE FORDELT PÅ 21 KONTORER LEVERANSER: INNOVASJON

Detaljer

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Oselva (Molde) høsten 2015

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Oselva (Molde) høsten 2015 Rømming 2-201 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Oselva (Molde) høsten 201 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Innledning Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes,

Detaljer

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk

Detaljer

FHF seminar Merking og sporing Gardermoen

FHF seminar Merking og sporing Gardermoen FHF seminar Merking og sporing Gardermoen 19.-20.11.2013 1 Sporing av rømt laks tilbake til lokalitet (TRACES) FHF/NFR prosjekt 542022 (2006 2008) Oppfølging «Merkeutvalget» i FiDir (2004) Så på: DNA mikrosatelitter

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom

Detaljer

Rømming 1-2014 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 2013

Rømming 1-2014 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 2013 Rømming 1-214 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 213 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A*. * = kontaktperson Havforskningsinstituttet, Postboks

Detaljer

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF FHF-prosjekter for merking og sporing av laks Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF 1 Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Generelt om FHF FHF innen havbruk Dagens tema Fiskeri- og havbruksnæringens

Detaljer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Håndtering av ILA i avlssammenheng ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..?

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..? Dei Tre K ar: Kompetanse Kapital K..? Laks Startfase: 400 kr per kg Kveite: Startfase: 125 kr per kg Torsk: Startfase:. Lønnsemd: Prodkost? Timing? Marknad? Substitutt? Villfangst? Samarbeid? Eigarane?

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168 R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1168 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Opphavet til rømt laksesmolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren

Detaljer

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ

Detaljer

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Hva kan vi gjøre for settefisk? Hva kan vi gjøre for settefisk? EW GROUP VÅRE EIERE Layers Broilers Turkeys Fish AquaGen AS er 100% eid av EW GROUP GmbH VÅR HISTORIE AquaGens avlsprogrammer er fortsettelsen av pionèrarbeidet til professorene

Detaljer

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks

Detaljer

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

En fremtid med forsvinnende lite svinn? En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder

Detaljer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet

Detaljer

Avlsarbeid - luseresistens

Avlsarbeid - luseresistens Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Rognproduksjon fra A til Å

Rognproduksjon fra A til Å 1 Rognproduksjon fra A til Å I Rognboka har vi samlet oppdatert informasjon slik at vi sammen kan sikre at du får best mulig resultat av rogninnleggene dine. Bestilling Planlegging av rogninnlegg Mottak

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Tilbakekalle/tilbaketrekke et produkt

Tilbakekalle/tilbaketrekke et produkt Tilbakekalle/tilbaketrekke et produkt Tilbakekalle/tilbaketrekke et produkt Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er: Iverksetting av tiltak når en hendelse oppstår, med bruk

Detaljer

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen: Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål

Detaljer

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås FoU for bærekraftig vekst mot 2020 Ragnar Tveterås HAVBRUK 2018, Oslo, 20. april 2018 Hva betyr egentlig disse målene for norsk havbruk? Sjømat Norge forankrer sin Havbruk 2030 visjon og strategi i FNs

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS Nordnorsk Fiskehelsesamling 24.08.16 Borghild Hillestad INNHOLD Bakgrunnen for at vi avler for økt ILA-resistens Effekten av familiebasert avl

Detaljer

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Kan villaksen og oppdrettslaksen eksistere Felles interesse stort

Detaljer

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702 Rapport Navn på rapport:, Utarbeidet av: Terje Riveland og Trond Erik Børresen Dato: 02.03.2016 Eier av rapport: Side 1 av 6 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Klekkeriet Årdal... 4 2.1. Bakgrunn for kultiveringsanlegget...

Detaljer

Genbank for 30 fiskebestander i Hardangerfjorden

Genbank for 30 fiskebestander i Hardangerfjorden Genbank for 30 fiskebestander i Hardangerfjorden Håvard Lo -prosjektleder Genbank for Vill laks Veterinærinstituttet Seksjon for Miljø- og smittetiltak 22 vassdrag i Hardangerfjorden Bestandene med aktiviteter

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Cryogenetics AS. Lagring av verdifullt materiale. Samling i Norheimsund. Harald Kleiva

Cryogenetics AS. Lagring av verdifullt materiale. Samling i Norheimsund. Harald Kleiva Cryogenetics AS Lagring av verdifullt materiale Samling i Norheimsund Harald Kleiva Reproduksjon på tvers av arter Arbeidsområder Hva gjør Cryogenetics Vurdering av spermier Cryogenetics AS er et bioteknologiselskap

Detaljer

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig

Detaljer

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet

Detaljer

Genbankbasert Kultivering

Genbankbasert Kultivering Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela

Detaljer

MareLife Forprosjektfase Den biomarine delen av det regjeringsinitierte Storbyprosjektet ( Bilde: Torskeegg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll) Overordnet mandat, målsetting og faser

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Fiskebevaring i Drivaregionen. Håvard Lo og Espen Holthe

Fiskebevaring i Drivaregionen. Håvard Lo og Espen Holthe Fiskebevaring i Drivaregionen Håvard Lo og Espen Holthe Organisering av prosjektet Miljødirektoratet er oppdragsgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal leder koordineringsgruppe og fiskebevaringsgruppe Veterinærinstituttet

Detaljer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg? Horizon Optimizer Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg? Agenda Hvem er vi? Hva er utfordringen? Hva er løsningen Noen praktiske eksempler Vår Visjon Infront-X AS skal bidra til å gjøre våre

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Marte Wetten, Aninova AS Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr til avl på hund Hovedmål I Norge er det NKK som har

Detaljer

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Nina Santi -Nyheter fra AquaGen INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Produktutviklingsløp for QTL-innOva Fenotyping Genotyping QTL-søk Utvikle test Validere Markeds -lansere Felt evalueri ng Mekanis me 1-3 år

Detaljer

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke? Hva forventer forvaltningen av oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke? Årssamling i Midtnorsk Havbrukslag 2011 Jan Erich Rønneberg, Fiskeridirektoratet rmr Hva er en ulykke i denne sammenheng?

Detaljer

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

Maskinell lusetelling. Espen Børrud Software Manager Stingray Marine Solutions AS Tekmar

Maskinell lusetelling. Espen Børrud Software Manager Stingray Marine Solutions AS Tekmar Maskinell lusetelling Espen Børrud Software Manager Stingray Marine Solutions AS Tekmar 2018 04.12.18 «Maskinell lusetelling er teknologien moden for å bedre fiskevelferd ved å telle lakselus på svømmende

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Oktober.

1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Oktober. 1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Oktober 27. november Status per utgangen av Oktober Nøkkelparametere Oktober Endring fra Laks Biomasse 696 000

Detaljer

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne

Detaljer

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 70 IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 1.0 Formål og omfang: 1.1 Dokumentet skal beskrive oppbygging og anvendelse av beredskapsplanene for bedriften. 1.2 Beredskap er de materielle, menneskelige

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største

Detaljer

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS PatoSafe LiceAdvisor SmoltTimer Patolink Analyser FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS Havbruksnæringen har aldri hatt bedre kontroll på smittesituasjonen!

Detaljer

PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG MATVAREPRODUKSJON

PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG MATVAREPRODUKSJON PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG MATVAREPRODUKSJON KORT OM BENCHMARK Nærkontakt med kundene er helt avgjørende Vi har storskala produksjonsanlegg i sju land. Anleggene dekker de viktigste regionene hvor det i

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen? Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen? Sigbjørn Lien Centre for Integrative Genetics (CIGENE) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker

Detaljer

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge HPV-referanselaboratoriets rolle i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for humant papillomavirus Fagdag,

Detaljer

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen Arne Storset Aqua Gen AS Aqua Gen AS Aqua Gen AS er et avlsselskap som utvikler, framstiller og leverer genetisk

Detaljer

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet

Detaljer

Tilbakekalle/tilbaketrekke et produkt

Tilbakekalle/tilbaketrekke et produkt Tilbakekalle/tilbaketrekke et produkt Tilbakekalle/tilbaketrekke et produkt Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er: Iverksetting av tiltak når en hendelse oppstår, med bruk

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010?

Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010? Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010? Omtaler: Handlingsplanen 2010-2020 Prosjekter Forskningsrådet torskeoppdrett Innovasjon Norges aktiviteter torskeoppdrett Investeringer i torskeoppdrett

Detaljer

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt? BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt? Bernt Arne Bertheussen og resten av lærerteamet i BED-2020 ved Handelshøgskolen UiT 2

Detaljer

Hva vet vi om effekten av kultivering?

Hva vet vi om effekten av kultivering? Hva vet vi om effekten av kultivering? Ingerid Julie Hagen Arnesen, Arne Jensen, Ola Ugedal, Geir Bolstad, Ola Diserud, Kjetil Hindar, Bjørn Bjøru, Bjørn Florø-Larsen, Bjart Are Helland, Espen Holthe,

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Sykehusapotek. Plukking /pakking. Utlevering. mottak /kontroll /kontroll. /kontroll /pakking. /kontroll. Varemottak / Varemottak / kontroll kontroll

Sykehusapotek. Plukking /pakking. Utlevering. mottak /kontroll /kontroll. /kontroll /pakking. /kontroll. Varemottak / Varemottak / kontroll kontroll Styresak nr: 03 /06 Behandles: 24.02.2006 Saksbehandler: Liv Unni Naalsund Aktiv forsyning utprøving av elektroniske løsninger Vedlegg til saken: Brosjyre fra Health Tec as Legemiddellogistikken kan beskrives

Detaljer

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet. Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Arnfinn Aunsmo, Norges veterinærhøgskole, SalMar Paul Midtlyng, Norges veterinærhøgskole Eystein Skjerve, Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Foreløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur

Foreløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring i Norge og i kyst-norge spesielt. Siden 1971 har Fiskeridirektoratet, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, samlet inn opplysninger fra

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 www.fhl.no firmapost@fhl..no April 24. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametre April Endring fra Laks Biomasse 565 tonn 15 % Utsatt

Detaljer

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL Disposisjon Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Visjoner og mål Rømmingstall Tiltak for å hindre rømming

Detaljer

TESS Hose Management konseptet

TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management (THM) er et svært fleksibelt og avansert risikobasert vedlikeholdssystem for slanger. THM er et komplett konsept for vedlikehold av fleksible slanger

Detaljer

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy Kystlab Settefiskseminar 12.6.2012 PD-resistens gjennom avl TL som verktøy Stor interesse for laksenæringen Besøk juni 2012 CNN-Turkey Hvordan finner vi de superresistente stamfisken:?? IPN resistent rogn

Detaljer

Trykkluft lekkasje kontroll

Trykkluft lekkasje kontroll Trykkluft lekkasje kontroll Tilbud/nyhetsbrev på utførelse av trykkluft lekkasje kontroll. 3 motivasjons faktorer for å utføre trykkluft lekkasje kontroll: Registrering og utbedring av lekkasjer er enøk

Detaljer

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009 Statistikk Foreløpig statistikk for akvakultur 2009 Fiskeridirektoratet juni 2010 Statistikk for akvakultur 2009 Foreløpig statistikk Forord Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av November. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av November. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no November 21. desember Status per utgangen av November Nøkkelparametre November Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag Monika Haugland Seniorrådgiver Tromsø Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften Datagrunnlag Påvirkningsanalysen Inkonsistens? Tiltak Planlagte

Detaljer

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?

Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere? Hvorfor betaler oppdretterne for oppfisking av rømt oppdrettslaks? Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?

Detaljer

Capability Presentation. Utforming, drift og vedlikehold av prøvetaking i hurtigsløyfe

Capability Presentation. Utforming, drift og vedlikehold av prøvetaking i hurtigsløyfe Capability Presentation Utforming, drift og vedlikehold av prøvetaking i hurtigsløyfe Utforming, drift og vedlikehold av prøvetaking i hurtigsløyfe Standarder for oljeprøvetaking Utfordringer knyttet til

Detaljer