Hjelpemidler på arbeidsplassen

Transkript

1 Hjelpemidler på arbeidsplassen

2 Utgitt av Rikstrygdeverket 1. opplag juni 1999 Revidert februar opplag Bokmål ISBN Redaksjon 4. opplag: Trond Reinseth, Arbeidslivssenteret i Sør-Trøndelag Eli Hulbækdal, Hjelpemiddelsentralen i Sør-Trøndelag Bjørg England, Hjelpemiddelkontoret, Rikstrygdeverket Illustrasjoner: M M Malvin Layout: Aase Bie Trykkeri: Opplag:

3 HJELPEMIDLER PÅ ARBEIDSPLASSEN Det er mange som har ansvar når arbeidsplassen skal legges tilrette for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. I tillegg til arbeidsgiveren og søkeren selv kan ansatte i trygdeetaten, Aetat, kommunehelsetjenesten, verneombud og bedriftshelsetjenesten (verne- og helsepersonell) ha delansvar i prosessen. Tverrfaglig samarbeid er avgjørende for at resultatet skal bli bra. Hensikten med dette heftet er å gi hjelp til fagfolk, arbeidstakere og arbeidsgivere. Heftet beskriver både ansvarsforholdene og selve formidlingsprosessen. Det er lagt spesiell vekt på tilrettelegging av arbeidsplassen ved hjelp av tekniske hjelpemidler og ergonomiske tiltak for personer som enten er i et arbeidsforhold eller er under yrkesrettet attføring. Enhver tilrettelegging er unik. Historiene som er gjengitt i heftet er tatt med for å illustrere temaet. De er ikke ment som fasit for hvordan liknende saker skal løses. Rikstrygdeverket Hjelpemiddelkontoret Februar 2003 side 3

4 INNHOLD ARBEIDSPLASSEN SOM ARENA HJELPEMIDLER PÅ ARBEIDSPLASSEN... 3 ARBEIDSPLASSEN SOM ARENEA... 5 HVEM HAR ANSVAR FOR HVA... 7 Arbeidsgiveren... 7 Aetat... 8 Trygdeetaten... 9 Kommunehelsetjenesten SAKENS GANG Problemdefinisjon Utredning og funksjonsvurdering Individuell oppfølgingsplan Målsetting yrkesrettet attføring Alternative tiltak Søknad/henvisning og anskaffelse Valg og utprøving Tilpasning Veiledning og opplæring Oppfølging Service Evaluering Endret behov ANDRE VIRKEMIDLER Tolkehjelp for hørselshemmede Lese- og sekretærhjelp for synshemmede Funksjonsassistent Transport til arbeids- og utdanningsreiser HENVISNINGSSKJEMA SJEKKLISTE SØKNADSSKJEMA HENVISNINGER En funksjonshemning kan forstås som et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering av selvstendighet og sosial tilværelse. Tilrettelegging av arbeidsplassen kan omfatte ulike virkemidler og tiltak, og krever ofte innsats fra mange aktører. Dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om muligheter, på bakgrunn av en vurdering av arbeidstakers funksjon, er grunnlaget for all tilrettelegging. Det kan være endring av arbeidstid, endring av arbeidsoppgaver, nye arbeidsrutiner eller endring av fysisk og sosialt miljø på arbeidsplassen. Omskolering kan også være aktuelt. Ett av tiltakene kan være tekniske hjelpemidler og ergonomiske tiltak. Ansvarsforhold ved tilrettelegging: Hvis en arbeidstaker har redusert arbeidsevne, er arbeidsgiveren hovedansvarlig for tilretteleggingen av arbeidsplassen (bedriftsintern attføring). Hvis vedkommende ikke er i arbeid, skal trygdeetaten vurdere om yrkesrettet attføring er aktuelt. Aetat har hovedansvaret for yrkesrettet attføring og dermed også for at attføringssituasjonen blir utredet og tilrettelagt. Funksjonshemmede som er under utdanning eller er selvstendig næringsdrivende, kan også få støtte til hjelpemidler. «Et mer inkluderende arbeidsliv» (IA) er målet for Intensjonsavtalen som ble inngått mellom partene i arbeidslivet og myndighetene i oktober 2001 (1). Arbeidet er organisert som et prosjekt ut Et mer inkluderende arbeidsliv er til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Ett av målene er at arbeidstakere med redusert funksjonsevne skal kunne beholde arbeidet eller få nytt arbeid. Tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av arbeidsplassen er et av virkemidlene for å nå denne målsettingen. Løsning Individets forutsetninger Miljøets krav Funksjonshemning praktiske problemer LITTERATUR ADRESSER GAP MELLOM FORUTSETNINGER OG KRAV Funksjonshemninger er situasjonsbestemte. Det vil si at de praktiske problemene er avhengige av gapet mellom miljøets krav og personens funksjonsevne. Miljøets krav kan være trapp, bruke PC, høre alarm osv. Individets forutsetninger kan være dårlige bein, svakt syn, dårlig hørsel osv. Løsninger kan være rampe, forstørret skrift, varsellampe osv. Hjelpemidler, tilrettelagt miljø, tekniske tiltak eller personhjelp kan bidra til å senke omgivelsenes krav til funksjon, og dermed gi mer selvstendig liv. side 4 side 5

5 Avhengig av rullestol HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? Siri Nilsen var under yrkesrettet attføring og hadde i samarbeid med Aetat lokal søkt på et titalls jobber da hun endelig fikk positivt svar fra byens sosialkontor. Siri hadde tre års utdanning i handel- og kontorfag fra videregående skole, og var dermed godt kvalifisert for de kontorjobbene hun søkte. At hun fikk avslag på avslag satte hun i sammenheng med funksjonshemningen sin. Siri var lam fra livet og ned etter en stupeulykke i barndommen og hun var avhengig av rullestol. Det var en spent Siri som sammen med den kommunalt ansatte ergoterapeuten, svingte inn foran sosialkontoret for å ta sin framtidige arbeidsplass i øyesyn. Hun hadde med seg den manuelle rullestolen sin for å sjekke hvordan den passet inn på kontoret. Vel innenfor døra i første etasje dukket første problem opp: Kontoret lå i andre etasje og bygningen manglet heis. Ergoterapeuten måtte løpe opp og hente en av Siris kommende kolleger slik at de kunne få båret henne opp. Ingen god entré for en nyansatt. Vel oppe ble det klart at Siris manuelle rullestol ikke passet til kontorutstyret. En ny manuell rullestol og et egnet arbeidsbord var nødvendig. I samarbeid med konsulenten på Aetat lokal fikk Siri integrert hjelpemidlene i handlingsplanen sin. På den måten ble det klarlagt hvem som hadde ansvar for oppfølging, reparasjoner osv. Siden Siri var under yrkesrettet attføring og nyansatt på sosialkontoret, var det folketrygdens ansvar å betale hele beløpet for de nødvendige hjelpemidlene. Adkomsten til arbeidsplassen måtte imidlertid arbeidsgiver ta på sin kappe. Det er hjemlet i byggforskrifter at etater som har kundebesøk skal ha tilgjengelighet for allmennheten. Bygningen ble derfor delvis ombygd og heis ble installert til glede for flere av kommunens innbyggere enn Siri. Arbeidsgiveren Hovedansvar: I bedriftsintern tilrettelegging: Arbeidsgiver og arbeidstaker I yrkesrettet attføring: Aetat og arbeidssøker Delansvar: Trygdeetaten: arbeidslivssentret, hjelpemiddelsentralen, trygdekontoret Kommunen: leger, helsetjenesten, sosialtjenesten Kompetansesentra, opplæringsinstitusjoner, sykehus Ifølge arbeidsmiljøloven 12 og 13 har arbeidsgiveren hovedansvaret for å legge arbeidsforholdene til rette for sine ansatte. Arbeidsgiveren skal forebygge at arbeidstakerne blir utsatt for ulykker, sykdom og slitasje på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren har et utvidet ansvar for arbeidstakere med redusert arbeidsevne og skal legge til rette «så langt det er mulig» for at arbeidstakeren skal kunne fortsette i arbeid. Virksomheten er forpliktet til å ha et system for hvordan den bedriftsinterne tilretteleggingen skal håndteres. Rutinene skal være en del av internkontrollsystemet for helse, miljø og sikkerhet. Er bedriften tilknyttet en bedriftshelsetjeneste (verne- og helsetjeneste), er det naturlig at arbeidsgiveren tar kontakt med den for å få hjelp. Bedriftshelsetjenesten og bedriften skal sørge for forebyggende arbeid blant bedriftens ansatte. Det omfatter også å utrede og beskrive behov, tilrettelegge arbeidsplasser og å sørge for at opplæring og oppfølging blir ivaretatt. Virksomheter som har undertegnet avtale om inkluderende arbeidsliv (IA), har en kontaktperson i Arbeidslivssenteret som kan bistå i bedriftens prosesser med tilrettelegging. Arbeidsmiljøloven 13, pkt 1: «Adkomstveier, sanitæranlegg, tekniske innretninger og utstyr m.v. skal så langt det er mulig og rimelig, være utformet og innrettet på en slik måte at arbeidstakere med midlertidig eller varig redusert arbeidsevne kan arbeide i virksomheten.» Folketrygden har som hovedregel ikke ansvar for tilrettelegging etter 13 nr. 1. Dette er arbeidsgiverens ansvar. Arbeidsmiljøloven 13, pkt 2: «Hvis en arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, skal arbeidsgiveren, så langt det er mulig, iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde høvelig arbeid. Arbeidstakeren skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger, gjennomgått attføring eller lignende.» side 6 side 7

6 Trygdeetaten har andre ordninger som også kan være aktuelle ved tilrettelegging av arbeidsplassen, bl.a. tilretteleggingstilskudd. Se «Økonomiske virkemidler for et inkluderende arbeidsliv» (2). Arbeidsgiver har ansvar for vanlig datautstyr, kontorutstyr, kontorstoler, innredning, produksjonsutstyr osv. som det må forventes at arbeidsgiver dekker i forbindelse med modernisering og tilrettelegging for alle arbeidstakere, og som er nødvendig for å drive virksomheten. Arbeidsgiver har også et ansvar for arbeidstakere som trenger spesiell tilrettelegging etter denne bestemmelsen. Tekniske hjelpemidler, ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen utover dette, kan dekkes etter lov om folketrygd Egenandel for slike tiltak er som en prøveordning, delvis falt bort fra 1/1-03. Egenandel på en halv G (G=grunnbeløpet i folketrygden) må betales ved tilrettelegging for arbeidstakere som er ansatt i bedriften før 1/1-03, og som har arbeidet i bedriften i over seks måneder. Som en del av prøveordningen er det ingen egenandel for IA-virksomheter; dvs. virksomheter som har underskrevet samarbeidsavtale med Arbeidslivssenteret (2). For sjøfolk, fiskere og oljearbeidere gjelder en særlov som pålegger reder/arbeidsgiver et liknende ansvar som etter arbeidsmiljøloven. Selvstendige næringsdrivende kan helt eller delvis få dekket utgiftene til tekniske hjelpemidler og ergonomiske tiltak av folketrygden etter særskilte regler. Trygdeetaten Folketrygdloven 10-5 og 10-7 regulerer støtte til tekniske hjelpemidler og ergonomiske tiltak i arbeid og under attføring, dersom funksjonshemningen forårsaker en varig (mer enn to år) og vesentlig nedsettelse av evnen til å utføre inntektsgivende arbeid, eller den innskrenker muligheten til å velge yrke eller arbeidsplass. Hjelpemidlet skal være nødvendig og hensiktsmessig for å få eller beholde lønnet arbeid. I tillegg til utlån av hjelpemidler kan man få støtte til å tilpasse produksjonsutstyr som allerede finnes i bedriften. Trygdekontoret har ansvar for å: Følge opp sykmeldte. Få opplysninger fra arbeidsgiver om hvilke tiltak som kan settes i verk. Ifølge folketrygdloven 25-2, annet ledd, kan trygdekontoret kreve en skriftlig redegjørelse fra arbeidsgiveren om mulighetene for at en sykmeldt arbeidstaker skal kunne komme tilbake i arbeid. Ta initiativ til kontakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver hvis det er nødvendig. Fatte vedtak i søknader om yrkesrettet attføring og oversende saken til Aetat dersom vilkårene er tilstede. Arbeidslivssenteret sin hovedoppgave er å hjelpe IA-virksomhetene med å nå målene i Intensjonsavtalen: Aetat Aetat har hovedansvaret for yrkesrettet attføring: «For yrkeshemma som er under yrkesretta attføring, har arbeidsmarknadsetaten ansvar for å avdekkje behov for hjelpemiddel og tilrettelegging. Etaten har og ansvar for å vise til og koordinere dei ulike etatar som har utgreiings-, finansierings-, formidlings- og opplæringsansvar for hjelpemiddel slik at den yrkeshemma finn fram til rett hjelpeinstans. I tillegg har etaten ansvar for at behovet for hjelpemiddel og tilrettelegging blir integrert i handlingsplanen for den enkelte, samt motivere den yrkeshemma til bruk av hjelpemiddel i arbeidssituasjonen.» (St.meld nr. 8 ( ). Om handlingsplan for funksjonshemma ) Den yrkeshemmede vil oftest ha kontakt med Aetat lokal (arbeidskontoret), men kan henvises til Aetats andrelinjetjenste, Senter for yrkesrettet attføring (SYA) og arbeidsrådgivningskontorene (ARK). SYA og tre av arbeidsrådgivningskontorene har spesiell kompetanse i yrkesrettet attføring for personer med synshemning, hørselshemning, døvblindhet eller hjerneskade, og er derfor naturlige samarbeidspartnere for Aetat lokal. Spesialtjenestene ved SYA og ARK i Hordaland, Troms og Sør- Trøndelag har alle et regionalt tjenesteansvar for de nevnte målgruppene. Utgifter til hjelpemidler som er nødvendige for å gjennomføre yrkesrettet attføring, dekkes fullt ut fra folketrygden når hjelpemidlene er nødvendige på grunn av funksjonsnedsettelsen. Redusere sykefraværet Inkludere personer med nedsatt funksjonsevne Tilrettelegge for eldre arbeidstakere Arbeidsplassen skal være hovedarena for arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv. Arbeidslivssenteret skal støtte opp under den innsatsen som gjøres på arbeidsplassen gjennom å tilby: Egen kontaktperson i trygdeetaten som koordinerer og trekker inn andre instanser. Veiledning, rådgivning og tiltak på individnivå. Veiledning, rådgivning og kompetanseutvikling på systemnivå. Arbeidslivssenteret skal sørge for at tekniske hjelpemidler blit tatt i bruk som virkemiddel når det er behov for det, og trekke inn hjelpemiddelsentralen og trygdekontorene ved behov for bistand. Hjelpemiddelsentralen er et tverrfaglig ressurs- og kompetansesenter med kunnskap om funksjonshemninger, hjelpemidler og ergonomiske tiltak. Den er en andrelinjetjeneste og har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede i sitt fylke. Søknad om tekniske hjelpemidler, lese og sekretærhjelp for synshemmede og tolk for hørselshemmede på arbeidsplassen sendes hjelpemiddelsentralen (nytt fra 1/1-03). Se søknadsskjema side 23. Hjelpemiddelsentralen har en rådgivnings- og veiledningsfunksjon, og kan gi faglig hjelp og råd om tilrettelegging av arbeidsplassen både på generelt grunnlag og i enkeltsaker. Sentralene skaffer og låner ut hjelpemidler eller utbetaler tilskudd/ lån til anskaffelse/tilrettelegging på arbeidsplassen. side 8 side 9

7 Kommunehelsetjenesten Kommunen har ansvar for helse og rehabilitering for alle sine innbyggere, jfr. forskrift om habilitering og rehabilitering (3). Hjelpemiddelformidling er en del av dette ansvarsområdet. Kommunene har samarbeidsavtaler med hjelpemiddelsentralen om formidling av hjelpemidler. Kommunen har ansvar for å: Gjøre utredninger og funksjonsvurderinger. Begrunne og hjelpe til med søknader om hjelpemidler. Prøve ut og gi opplæring i bruk av hjelpemidlet. Følge opp tiltaket. Kommunen kan bistå med tilrettelegging på arbeidsplassen, særlig for arbeidstakere som også trenger tilpasning av hjelpemidler i dagliglivet, og for personer som er under yrkesrettet attføring. Ofte kan kommunene gi råd ved tilrettelegging der de har opparbeidet spesiell kompetanse, for eksempel omgivelseskontroll, heisløsninger og sitteløsninger. Ryggoperert Per Holm var svært glad i arbeidet sitt. Den 45-årige arkitekten kunne sitte bøyd over tegninger i timesvis uten å ofre ryggen en tanke. Helt til smertene meldte seg. Da Per Holm ble ryggoperert var det etter mange år med periodevise smerter og sykmeldinger. Etter operasjonen ble han formant av både fysioterapeut og lege om å ta ryggen mer på alvor. Han erfarte da også under opptreningen at han måtte unngå å belaste ryggen sin lenge og ensidig. Best hadde han det når han byttet på å sitte og stå. Holm tok seg en tur innom arbeidsgiveren og snakket om hvordan arbeidet kunne tilrettelegges. De hadde begge interesse av at Holm ikke fikk tilbakefall. Arbeidsgiveren var seg sitt ansvar bevisst og kontaktet bedriftsfysioterapeuten for å få kartlagt mulighetene. Konklusjonen var at Holm trengte et arbeidsbord som enkelt kunne justeres fra sitte- til ståhøyde, og hvor han kunne skråstille en del av bordplaten i flere vinkler. På det samme bordet burde det også være en godt tilrettelagt plass for arbeid ved datamaskinen. Han ble i tillegg anbefalt en spesialstol med flere muligheter enn den han hadde fra før. Søknad om nytt bord og spesialstol ble sendt hjelpemiddelsentralen. I svaret ble arbeidsgiveren gjort oppmerksom på at han var økonomisk ansvarlig for en halv G, ettersom dette ikke var en IA-bedrift. Utstyret kostet imidlertid mer enn en halv G (per januar 2003 er én G kroner) og hjelpemiddelsentralen opplyste om at folketrygden ville dekke resten av beløpet. Holms nye stol og bord, som dermed ble et sameie mellom arbeidsgiveren og folketrygden, ble levert fra hjelpemiddelsentralen. Bedriftsfysioterapeuten gjorde de nødvendige tilpasningene i samarbeid med Holm. Etter en kort periode med aktiv sykmelding var Holm tilbake i fullt arbeid. side 10 side 11

8 SAKENS GANG Reparasjoner og teknisk service Oppfølging Veiledning og opplæring Evaluering og tilbakemelding Tilpasning Problemdefinisjon Hjelpemidler velges og prøves Utredning Funksjonsvurdering Søknad/henvisning Anskaffelse Individuell oppfølgingsplan Målsetting Handlingsplan for attføring Alternative tiltak vurderes Utredning og funksjonsvurdering Et hvert forslag om å ta i bruk hjelpemidler skal være resultat av en utredning/funksjonsvurdering. Utredningen skal gjøres av fagfolk med kompetanse om den aktuelle funksjonshemningen. Hvis bedriften er tilknyttet bedriftshelsetjeneste (verne- og helsetjeneste), er det naturlig å henvende seg dit. Kommunehelsetjenesten kan være en aktuell samarbeidspartner. Fysioterapeut og ergoterapeut har kunnskap om funksjonsvurdering, hjelpemidler og søknadsprosess. Pedagogiskpsykologisk kontor i kommunen kan bidra i en del kartlegging, f.eks. når det gjelder lese- og skriveproblemer. Hjelpemiddelsentralen har fagpersonell som kan bistå med utredning når det er behov for det. Trygdekontoret kan kjøpe arbeidsplassvurdering av personell som er godkjent av Rikstrygdeverket, for å vurdere behov og muligheter for tilrettelegging av arbeidsplassen for sykmeldte arbeidstakere. Det er også mulig for arbeidsgiver å kjøpe tjenester av privatpraktiserende og personer som kan gjøre dette i tillegg til annet arbeid. For IAvirksomheter kan kontaktpersonen i Arbeidslivssenteret bistå i bedriftens prosesser med tilrettelegging. Problemdefinisjon Tilrettelegging av arbeidsplassen er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave som krever et tett samarbeid. Prosessen fra problemet og behovet oppstår til det er løst kan beskrives slik figuren viser. Utgangspunktet for formidlingsprosessen er et praktisk problem som følge av nedsatt funksjonsevne. I en arbeidssituasjon kan tekniske hjelpemidler og/eller ergonomiske tiltak være én måte å løse dette problemet. Ulike aktører kan oppdage problemene. Best forutsetning har naturligvis den som trenger hjelpemidlet; arbeidstakeren selv. For arbeidstakere som er i arbeid, har arbeidsgiveren hovedansvaret. For personer i yrkesrettet attføring som ikke er i arbeid, har Aetat hovedansvaret. En utredning/funksjonsvurdering som skal danne grunnlag for tilpasning med tekniske hjelpemidler på arbeidsplassen, bør inneholde følgende punkter: Avklaring av funksjonshemningen, diagnose og prognose. Avklaring av funksjonsnivå. Kartlegging av arbeidsplassens fysiske utforming, hvilke oppgaver som skal utføres og hvordan arbeidet er organisert. Kartlegge det organisatoriske og mellommenneskelige arbeidsmiljøet (psyko-sosiale forhold). Dokumentasjon av at arbeidsgiver har gjort det man kan forvente etter arbeidsmiljøloven. En konklusjon hvor det går fram hvilke tiltak som er prøvd, nye forslag, hvorfor hjelpemidlene vurderes som nødvendig og til hvilke oppgaver de skal benyttes. Hvem som er ansvarlig for opplæring og oppfølging. Dersom det er utarbeidet individuell plan i kommunen som samordner ulike tiltak, kan den være et virkemiddel i utredningen, jfr forskrift om individuelle planer (4). I tillegg har trygdeetaten som ledd i oppfølging av sykmeldte, og kommunehelsetjenesten som ledd i habilitering/rehabilitering, et ansvar. Det er viktig at alle disse aktørene har innarbeidede rutiner som sørger for at behovet for hjelpemidler blir vurdert i sykmeldings- og attføringssaker. side 12 side 13

9 Individuell oppfølgingsplan Valg og utprøving IA-virksomheter skal utarbeide individuelle oppfølgingsplaner for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Planen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver i forhold til funksjonsevne og behov for tilrettelegging. Dette er foreslått tatt inn i arbeidsmiljøloven (nytt 13-4) for alle bedrifter. Dersom det er utarbeidet en individuell plan i kommunen, må oppfølgingsplanen ses i sammenheng med denne. Ideelt sett er det best å prøve ut ulike løsninger der de skal brukes, men i praksis er det ofte vanskelig. Derfor er det viktig med gode utredninger. Enkelte løsninger kan om mulig prøves ut i andre virksomheter, hvor dette er tatt i bruk. Hjelpemiddelsentralene kan låne ut hjelpemidler som de lagerfører. Noen leverandører låner også ut standard hjelpemidler. Målsetting yrkesrettet attføring Når det utarbeides flere planer for samme bruker, er det viktig å samordne dem. Alle personer som er under yrkesrettet attføring, skal i samarbeid med sitt Aetat lokal utarbeide en handlingsplan for attføring, som skal integreres i oppfølgingsplanen. Denne skal føre til en realistisk individuell yrkesavklaring og underveis beskrive delmål, tidsplan, ansvarsfordeling og angi av hvem og hvordan oppfølgingen skal skje. Dersom det er behov for hjelpemidler eller annen tilrettelegging, skal dette beskrives i handlingsplanen. Tilpasning Veiledning og opplæring Det kan være aktuelt med tilpasninger av hjelpemidlet. Ved spesialtilpasninger er det som oftest ikke mulig å prøve ut hjelpemidlet på forhånd. Det samme gjelder saker med ombygging og tilpasning av maskiner. Også her er det viktig med gode utredninger. Alternative tiltak Søknad/henvisning og anskaffelse Andre tiltak enn tekniske hjelpemidler skal alltid vurderes. Det kan blant annet dreie seg om opptrening, annen behandling, å endre arbeidstid, endring av arbeidsoppgaver, nye arbeidsrutiner eller å endre det fysiske og sosiale miljøet på arbeidsplassen. Omskolering må også vurderes. Når behovet for hjelpemidler er ferdig utredet, må det vurderes hva arbeidsgiver har ansvar for og om det skal søkes støtte fra folketrygden. Søknad skrives på eget skjema, blankett 5.16, som fås på trygdekontoret eller hjelpemiddelsentralen. Se side 23. Det må tas hensyn til om arbeidsgiver skal betale egenandel (fast ansatte før 1/1-03). Hvis det er aktuelt å søke folketrygden, må søknaden begrunnes og sendes til hjelpemiddelsentralen. Rikstrygdeverket har utarbeidet en sjekkliste, se «13-punktslisten» (side 22) som bør besvares i søknaden. Den gir informasjon som er vesentlig for saksbehandlingen. Dersom det er behov for hjelp til utredning kan hjelpemiddelsentralen gi råd om ulike løsninger og bidra i vurderingen. De fleste sentralene har henvisningsskjemaer som må fylles ut. Se eksempel på side Bedriftshelsetjenesten (verne- og helse-tjenesten) og kommunehelsetjenesten kan være en god hjelp i denne fasen. For IA-virksomheter kan kontaktpersonen i arbeidslivssenteret gi forhåndstilsagn i saker som er tilstrekkelig utredet både i forhold til karlegging av behov og hvilke muligheter som foreligger. Oppfølging God opplæring er helt avgjørende for å få maksimalt utbytte av et hjelpemiddel (jfr. sjekklisten pkt 11 og 12). Opplæring i bruk av selve hjelpemidlet må forankres på arbeidsplassen. Opplæring i å utføre arbeidsoppgavene ved bruk av hjelpemidlet er arbeidsgivers ansvar hvis den yrkeshemmede er i arbeid, og Aetats ansvar hvis vedkommende er under yrkesrettet attføring. Dersom arbeidsgiver eller Aetat ikke har kompetanse i å gi opplæring, må de sørge for at vedkommende får opplæring av andre, f. eks. gjennom kurs. Det må planlegges hvilke instanser som kan bistå; leverandør, kommunehelsetjenesten eller andre. Folketrygden gir normalt ikke støtte til utredning, utprøving og opplæring i bruk av hjelpemidler, men søknad om tilretteleggingstilskudd kan være aktuelt. Det må lages en plan for oppfølging i bruken av hjelpemidlet. Det skal avtales på forhånd hvem som har ansvaret for slik oppfølging. Oppfølging av hjelpemidlet bør dessuten inngå i handlingsplanen for attføring. Det kan søkes trygdeetaten om tilretteleggingstilskudd for å kompensere for merutgifter som arbeidsgiver har i forbindelse med tilrettelegging av arbeidsplassen. Det kan søkes Aetat om attføringsstønad under arbeidstrening for personer under yrkesrettet attføring. side 14 side 15

10 Service Evaluering Endret behov Hjelpemiddelsentralen har ansvar for reparasjoner, vedlikehold og service av tekniske hjelpemidler som er utlånt av hjelpemiddelsentralen og som folketrygden eier. Har arbeidsgiveren stått for finansieringen, er han også ansvarlig for reparasjoner. Folketrygden gir ikke støtte til reparasjon av hjelpemidler/ tiltak som det er gitt tilskudd eller lån til. Etter at hjelpemidlet har vært i bruk en stund bør nytten vurderes. Hovedansvaret for dette ligger hos brukeren selv, men også hos arbeidsgiver ved ordinære arbeidsforhold, og hos Aetat ved yrkesrettet attføring. Hvis brukeren slutter i arbeid eller attføring, skal de utlånte hjelpemidlene normalt leveres tilbake til hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidler det er gitt tilskudd til, skal ikke leveres tilbake. Dersom hjelpemidlet er nødvendig i nye situasjoner, for eksempel skole, attføring eller lønnet arbeid, kan arbeidstakeren som hovedregel flytte med seg hjelpemidler folketrygden har finansiert. Synshemmet I 23 år hadde Sylvi Berg jobbet ved sjokoladefabrikken. Arbeidet foregikk hurtig på samlebånd, og sjokoladebitene hun kontrollerte var små. Så da Sylvi Bergs syn begynte å svikte i 40-årsalderen ble det gradvis vanskeligere å utføre arbeidet på en skikkelig måte. Misformede biter slapp uoppdaget forbi Sylvis blikk, og hun klarte ikke å være så rask som hun pleide. Stadig sterkere briller hjalp henne noen år, men i en alder av 47 år måtte hun melde pass. Etter en tids sykmelding tok trygdekontoret initiativ til et møte med Sylvi, Aetat lokal, Sylvis øyelege og arbeidsgiver. På møtet ble det klart at Sylvi ikke kunne fortsette i den gamle stillingen. Arbeidsgiveren mente imidlertid at hun kunne få kontorarbeid hvis det fantes muligheter for hjelpemidler. Siden Sylvi ikke hadde noen utdanning utover ungdomsskolen, søkte hun om kontorutdanning gjennom yrkesrettet attføring. Sylvi var nå så sterkt synshemmet at hun måtte ha hjelpemidler for å gjennomføre en slik utdanning. Kommunehelsetjenesten ble koblet inn i saken, og kommunens synskontakt kontaktet hjelpemiddelsentralen for å få hjelp til å utrede Sylvis funksjonshemning. På grunnlag av utredningen ble det søkt om forstørrende TV-system og stor PC-skjerm, søknaden ble innvilget og hjelpemidlene utlånt i attføringsperioden. Hjelpemidler for hjemmebruk ble utredet og anskaffet samtidig. Sylvis skolegang var planlagt å vare i to år. Hjelpemidlene hun bruker under utdanningen kan overføres til arbeidsplassen etter endt skolegang. Det er egne regler for oppgjør av lån gitt til selvstendig næringdrivende. side 16 side 17

11 ANDRE VIRKEMIDLER Tolkehjelp for hørselshemmede Se «Økonomiske virkemidler for et inkluderende arbeidsliv» for nærmere beskrivelse av ulike økonomiske virkemidler i forbindelse med arbeid (2). Her angis det også hvor søknadene skal sendes. Arbeidslivssentrene, hjelpemiddelsentralene og trygdekontorene kan gi nærmere informasjon. Lese- og sekretærhjelp for synshemmede Tolketjenesten er en del av hjelpemiddelsentralenes tjenestetilbud. Reglene om tolkehjelp har samme lovhjemmel som andre hjelpemidler (folketrygdloven 10-5 og 10-7). Det kan være aktuelt å bestille tolk til for eksempel opplæringsfasen i en ny jobb, ved endring av arbeidsoppgaver, til møter og kurs. Hørselshemmede som arbeider i full stilling kan søke om inntil 90 timer tolkehjelp per kvartal. Antall timer reduseres i forhold til stillingsstørrelsen. Arbeidsgiveren må bekrefte nødvendigheten og omfanget av tolkehjelpen. Det er ikke nødvendig med ny søknad før arbeidsforholdet endres. Hørselshemmede under yrkesrettet attføring kan også få stønad til tolkehjelp. Behovet skal gå fram av handlingsplanen for attføring. Nødvendig tolkehjelp kan gis så lenge attføringsopplegget varer. Det er ikke tak på hvor mange timer tolkehjelp man kan få under attføring. Det kan også gis stønad til tolkehjelp til etter- og videreutdanning som den hørselshemmede ønsker å gjennomføre. Døvblinde får støtte etter samme regelverk som hørselshemmede, men har rett på flere tolketimer. Blinde og svaksynte kan søke om lese- og sekretærhjelp for å gjennomføre utdanning, opplæring eller arbeidstrening, for å fungere i høvelig arbeid og for å kunne delta i organisasjonsvirksomhet, politisk eller sosialt arbeid. Dette kan være en arbeidskollega eller andre. Hørselshemmet Arne Bergland er sveiser og sterkt hørselshemmet. Han jobber i et nytt sveisefirma. Arne er dyktig i jobben, men i krevende arbeidssituasjoner hvor flere samarbeider, fører Arnes hørselshemning til problemer i samarbeidet med de andre. Arne synes også det er vanskelig å bli inkludert på jobben. På møter er Arne avhengig av tolk. Da tolken må bestilles i god tid, er han allerede for sent ute når han får vite møtedatoen. Arne er god til å lese på munnen. Det krever at han får sett rett på folk og det er ikke alltid mulig. Han mister mye informasjon og føler seg ofte som femte hjul på vogna. Arne ønsker hjelp til å fungere bedre i jobben. Firmaet er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet, og ledelsen ringer kontaktpersonen i Arbeidslivssenteret. Han kommer på besøk og ser raskt at dette er en situasjon med flere behov. Hjelpemiddelsentralen blir kontaktet og sammen med kommunens hørselskontakt drar de ut for å inspisere forholdene. De anbefaler et kommunikasjonshjelpemiddel som består av en mottaker og flere sendere. Mottakeren er et armbåndsur som vibrerer når noen trykker på senderen. Kommunen tar seg av søknaden, hjelpemiddelsentralen fatter vedtak og deretter sendes hjelpemidlene til bedriften for utprøving. Arbeidskollegene trykker på senderen når de vil ha kontakt med Arne. Arne merker at armbåndsuret vibrerer og ser opp fra arbeidet. Med denne løsningen går produksjonsarbeidet mye lettere. Tolketjenesten blir også kontaktet og det settes opp en plan for Arnes tolkebehov framover. Tolkeoppdragene blir registrert slik at behovet lettere kan dekkes. Månedens møter settes opp på liste med god margin, så Arne får tid til å bestille tolk. For å unngå misforståelser blir informasjon fra ledelsen også gitt skriftlig. Hjelpemiddelsentralen informerer på personalmøte om hvordan en best kommuniserer med en hørselshemmet kollega. Arne opplever nå at både ledelsen og kolleger opptrer på en helt annen måte enn før. Det er godt for Arne og han føler seg mer avslappet. Når han kommer hjem fra jobb er han fremdeles sliten, men på en annen måte enn før. Funksjonsassistent Når det ikke er tilstrekkelig med teknisk tilrettelegging på arbeidsplassen, kan funksjonshemmede få hjelp av en funksjonsassistent. Assistenten styres av den funksjonshemmede og ansettes av samme arbeidsgiver. Utgiftene refunderes av Sosial- og helsedirektoratet etter søknad. Transport til arbeids- og utdanningsreiser Personer som på grunn av langvarig funksjonshemming ikke kan benytte offentlige kommunikasjonsmidler kan søke om å få dekket utgifter til arbeids- og utdanningsreiser. Dette er en forsøksordning som foreløpig varer fram til sommeren side 18 side 19

12 Henvisningsskjema for hjelp til utredning og utprøving SIDE 1/2 Henvisningsskjema for hjelp til utredning og utprøving SIDE 2/2 FAGLIG BISTAND Hva ønskes det hjelp til fra Hjelpemiddelsentralen: Hjelpemiddelsentralen i BRUKER Brukers navn: Adresse: Postnr/sted: Leveringsadr: Født (11 siffer): Telefon: Kommune: FORMIDLER Formidlers underskrift: Arbeidssted: Treffes enklest (dag/kl): Stilling: Dato: Telefon: Telefax: ANDRE TILTAK Hvilke andre tiltak er prøvd for å løse problemet, og hvilke tiltak er aktuelle: OMRÅDE Henvisningen gjelder: Syn Hørsel Forflyttning Barn Bolig Arbeid Kommunikasjon Sendes henvisning sammen med søknadsskjema: Ja Nei HJELPEMIDLER Hjelpemidler som det ønskes hjelp til å vurdere og prøve ut Hjelpemiddelnr. Beskrivelse Antall Leverandør Skjemaet gir en oversikt over iverksatte tiltak og målsetting ved behov for faglig assistanse fra Hjelpemiddelsentralen i en brukersak. Skal brukes i tilfeller der det er ønske om hjelp til vurdering eller utprøving på sentralen og ved hjemmebesøk. Vedlegges ferdig utfylt søknad når det er snakk om utprøving og anskaffelse av nye hjelpemidler. BRUKERS BEHOV Hvilke behov ønskes løst, aktiviteter, bruksområde og målsetting med hjelpemidlene: UNDERSKRIFT Ved faglig bistand til utredning og utprøving hos hjelpemiddelsentralen, samarbeides det ofte med andre offentlige institusjoner som har kunnskaper på det aktuelle området, og firma som leverer hjelpemidler. Jeg bekrefter herved at det som står i henvisningsskjemaet er i tråd med mine ønsker. Brukers underskrift og dato BRUKERS FUNKSJON Funksjonsbeskrivelse, diagnose, medisinske opplysninger, progresjon: FOR HMS: Bruker nr: Hjm.nr: Merke: Mottatt dato: Reg. dato: Sign: Kommentarer: side 20 side 21

13 SJEKKLISTE for innhenting av opplysninger ved søknad om hjelpemidler Fra lov om folketrygd I henhold til forvaltningsloven 11, jfr. folketrygdloven 21-1, har trygdens organer plikt til å rettlede medlemmene om rettigheter og plikter etter loven og plikt til å innhente opplysninger som er nødvendige for behandlingen av stønadskravet. For å sikre brukeren en god hjelpemiddelløsning, er det viktig at trygdeetaten har tilstrekkelige opplysninger slik at det kan gjøres en helhetlig vurdering av hjelpemiddelbehovet. Følgende punkter kan være av betydning for avgjørelsen av om et hjelpemiddel er nødvendig og hensiktsmessig for brukeren og om hjelpemiddelløsningen inngår som en del av en helhetlig rehabilitering eller som en del av yrkesrettet attføring: 1. Hvordan inngår bruken av det søkte hjelpemidlet i en individuell oppfølgingsplan, rehabiliteringsplan eller handlingsplan for yrkesrettet attføring? 2. Hvilke medisinske opplysninger/funksjonsvurderinger/prognose har betydning for utnyttelsen av hjelpemidlet? 3. Hvilke forhold i brukerens arbeids- eller opplæringssituasjon kan ha betydning for bruken av hjelpemidlet? 4. En beskrivelse av omfanget av de praktiske problemene som hjelpemidlet skal løse. 5. Hvilke andre tiltak er prøvd eller vurdert for å løse brukerens praktiske problemer i skole eller på arbeidsplass? 6. En beskrivelse av hvorfor andre løsninger ikke er tilfredsstillende i forhold til de oppgaver en vil ha løst ved bruk av hjelpemidlet det er søkt om. 7. Hvordan vil bruk av hjelpemidlet mestres og hvilke konsekvenser har hjelpemidlet for gjennomføring av arbeidsoppgaver eller utdanning? 8. Hvilke forbedringer av funksjonsnivå forventes oppnådd ved anskaffelsen av hjelpemidlet? 9. Har andre rimeligere alternative hjelpemidler vært prøvd? 10. Hvilke muligheter gir hjelpemidlet som ikke alternative hjelpemidler kan gi? 11. Hvilken opplæring er nødvendig før hjelpemidlet kan tas i bruk? 12. Hvem skal ha ansvar for opplæringen? 13. Hvilke planer foreligger for lokal oppfølging av hjelpemiddelbruken overfor bruker? side 22 side 23

14 HENVISNINGER ADRESSER LITTERATUR 1. Trygdeetatens arbeidslivssenter senter for inkluderende arbeidsliv, Rikstrygdeverket Økonomiske virkemidler for et inkluderende arbeidsliv, Rikstrygdeverket Forskrift om habilitering og rehabilitering, Sosial- og helsedepartementet, 28.juli Forskrift om individuelle planer, Sosial- og helsedepartementet, 8.juni Lov om folketrygd med forskrift og kommentarer, 1997 Lov om arbeidsmiljø med forskrift, 1977 St. meld. nr. 39 ( ): Attføring og arbeid for yrkeshemmede (Attføringsmeldingen). Arbeids- og administrasjonsdepartementet St. meld. nr 35 ( ): Velferdsmeldingen, Sosial- og helsedepartementet Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede, St. meld. nr 8 ( ): Om handlingsplan for funksjonshemma Sosial- og helsedepartementet St. meld. nr 21 ( ): Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk (Rehabiliteringsmeldingen) St. meld. Nr. 29 ( ) Endringer i folketrygdloven (tiltak for å redusere sykefraværet mv.) Tilrettelegging av arbeidsplassen ved tekniske og ergonomiske tiltak, Sosial- og helsedepartementet, 1995 Hjelpemiddelformidling en del av et større system, Rikstrygdeverket, 1999 Når arbeidstakeren blir syk, Rikstrygdeverket, 1996 Døv ansatt, Senter for yrkesmessig attføring (SYA), 1995 Hørselhemmede og arbeid Senter for yrkesmessig attføring (SYA), 1995 Veiledning til arbeidsmiljøloven 13 m. m. Direktoratet for arbeidstilsynet, 1997 Metodeperm Yrkesrettet attføring, Arbeidsdirektoratet, 1996 Rehabiliteringsmagasinet BRIS nr , Rikstrygdeverket, 1998 Rehabiliteringsmagasinet BRIS nr , Rikstrygdeverket, 2002 FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning, Statens råd for funksjonshemmede, Oslo, 1995 Video: Tilrettelegging av arbeidsplasser et samarbeid mellom mange parter. Rikstrygdeverket, 1999 Video: Hjelpemiddelformidlingen. Hjelpemiddelsentralen som ledd i et helhetlig tilbud. Rikstrygdeverket, 1999 Tilrettelegging av arbeidsplasser for yrkeshemmede I og II, DELTA-senteret 2000 Døve i arbeidslivet rekruttering, Aetat Arbeidsdirketoratet 2000 Attføringsytelser rettigheter og plikter, Aetat Arbeidsdirektoratet 2001 Økonomiske virkemidler for et inkluderende arbeidsliv, Rikstrygdeverket 2002 Trygdeetatens arbeidslivssenter senter for inkluderende arbeidsliv, Rikstrygdeverket 2002 Trygdeetatens arbeidslivssenter Gode eksempler, Rikstrygdeverket 2002 En sjelden guide Informasjon om tilbudet til personer med sjeldne tilstander, Sosial- og helsedirektoratet 2002 Hjelpemiddelsentralen i Akershus Pb 34, 2011 Strømmen Telefon: Faks: hjelpemiddelsentralen.i.akershus@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Aust-Agder Pb Stoa, 4858 Arendal Telefon: Faks: Teksttelefon: fylkestrygdekontoret.i.aust-agder@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Buskerud Pb. 3513, 3007 Drammen Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.buskerud@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Finnmark 9712 Lakselv Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.finnmark@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Hedmark Kirkevn. 74, 2418 Elverum Telefon: Faks: Teksttelefon: hms.hedmark@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Hordaland Pb. 121 Kokstad, 5863 Bergen Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.hordaland@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Møre og Romsdal Pb Spjelkavik, 6022 Ålesund Telefon: Faks: Teksttelefon: hms.mr@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Nordland 8041 Bodø Telefon: Faks: Teksttelefon: Hjelpemiddelsentralen.i.Nordland@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag Kirkegata 2C, 7600 Levanger Telefon: Faks: Teksttelefon: Hjelpemiddelsentralen i Oppland Helgerudveien 49, 2816 Gjøvik Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.oppland@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Oslo Pb. 324 Alnabruk, 0614 Oslo Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.oslo@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Rogaland Pb. 260, 4066 Stavanger Telefon: Faks: Teksttelefon: fylkestrygdekontoret.i.rogaland@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Sogn og Fjordane Steinavegen 12, 6800 Førde Telefon: Faks: Teksttelefon: hms.sognogfjordane@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Sør-Trøndelag Postboks 2976 Sluppen, 7438 Trondheim Telefon: Faks: Teksttelefon: hms.sor-trondelag@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Telemark Pb.2861 Kjørbekk, 3702 Skien Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.telemark@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Troms 9293 Tromsø Telefon: Faks: Teksttelefon: hms.tr@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Vest-Agder Serviceboks 622, 4606 Kristiansand Telefon: Faks: Teksttelefon: fylkestrygdekontoret.i.vest-agder@trygdeetaten.no side 24 side 25

15 Hjelpemiddelsentralen i Vestfold Heimdalsvingen 1, 3117 Tønsberg Telefon: Faks: Teksttelefon: hjelpemiddelsentralen.i.vestfold@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Østfold Pb. 574, 1703 Sarpsborg Telefon: Faks: Teksttelefon: fylkestrygdekontoret.i.ostfold@trygdeetaten.no Rikstrygdeverket 0241 Oslo Telefon: Faks: rtv@trygdeetaten.no Etter 1. juli 2003: Postboks 5200 Nydalen, 0426 Oslo Landsdekkende bilsenter Rikstrygdeverket, 0241 Oslo Telefon: Faks: rtv@trygdeetaten.no Etter 1. juli 2003: Postboks 5200 Nydalen, 0426 Oslo Landsdekkende tjeneste for døvblinde Postboks 3513, 3007 Drammen Telefon: Faks: Teksttelefon: Etter 1. juli 2003: Postboks 5200 Nydalen, 0426 Oslo SUITE Sunnås IT-enhet, Rikstrygdeverket Pb 294, 1451 Nesoddtangen Telefon: Faks: mail@suite.sunnaas.no Etter 1. juli 2003: Postboks 5200 Nydalen, 0426 Oslo Sosial- og helsedirektoratet Avd. Levekår Deltasenteret Pb dep, 0031 Oslo Telefon: Telefaks: tbb@shdir.no Statens råd for funksjonshemmede Pb 8192 Dep, 0034 Oslo Telefon: Funksjonshemmedes Felleorganisasjon Pb 4568 Nydalen, 0404 Oslo Telefon: Faks: info@ffo.no Norges Handikapforbund Pb 9217 Grønland, 0134 Oslo Telefon: Faks: nhf@nhf.no TAKO-senteret tannhelsekompetansesenter for sjeldne medisinske tilstander Lovisenberggaten 7A, 456 Oslo Telefon: Faks: tako@tako.dep.no SSSS - Senter for sjeldne sykdommer og syndromer Rikshospitalet, 0027 Oslo Telefon: Faks: smagruppesenteret@rikshospitalet.no TRS - Trenings- og rådgivningssenteret Steinveien 3, 1450 Nesoddtangen Telefon: Faks: trs@trs.dep.no Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger Sandbakkveien 18, 1404 Siggerud Telefon: Faks: info@frambu.no Avdeling for sjeldne funksjonshemninger Pb Dep, 0031 Oslo Telefon: Telefaks: sjelden@er.dep.no Aetat Arbeidsdirektoratet Postboks 8127 Dep, 0032 Oslo Telefon: Faks: aetat@link.no Aetat senter for yrkesrettet attføring Postboks 8190 Dep, 0034 Oslo Telefon: Faks: aetat.sya@aetat.no SINTEF Unimed Oslo Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Telefon: Faks: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Gydasvei 8, Postboks 8149 Dep, 0033 Oslo Telefon: Faks: stami@stami.no Huseby kompetansesenter for synshemmede Gamle Hovseterveien 3, 0768 Oslo Telefon: Faks: (adm. avd.) huseby@ks-huseby.no side 26

16 Prosjekt for inkluderende arbeidsliv Rikstrygdeverket Prosjekt for inkluderende arbeidsliv, 0241 Oslo Telefon: Telefaks: Akershus Postboks 34, 2011 Strømmen Telefon: Telefaks: Aust-Agder Postboks 1853 Stoa, 4858 Arendal Telefon: Telefaks: trygdeetaten.no Buskerud Postboks 3603, 3007 Drammen Telefon: Telefaks: Finnmark Postboks 618, 9811 Vadsø Telefon: Telefaks: Hedmark Postboks 468, 2304 Hamar Telefon: Telefaks: Hordaland Postboks 7230, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: trygdeetaten.no Møre og Romsdal Verftsgt Molde Telefon: Telefaks: trygdeetaten.no Nordland Sjøgt , 8002 Bodø Telefon: Telefaks: trygdeetaten.no Nord-Trøndelag Postboks 124, 7601 Levanger Telefon: Telefaks: trygdeetaten.no Oppland Postboks 143, 2601 Lillehammer Telefon: Telefaks: Oslo Postboks 326 Alnabru, 0614 Oslo Telefon: Telefaks: Rogaland Postboks 260, 4066 Stavanger Telefon: Telefaks: Sogn og Fjordane Postboks 111, 6861 Leikanger Telefon: Telefaks: trygdeetaten.no Sør-Trøndelag Postboks 2944 Sluppen, 7438 Trondheim Telefon: Telefaks: trygdeetaten.no Telemark Postboks 2861 Kjørbekk, 3702 Skien Telefon: Telefaks: Troms Postboks 521, 9255 Tromsø Telefon: Telefaks: Vest-Agder Blokkhusgt.4. Postadresse: Serviceboks 622, 4606 Kristiansand S Telefon: Telefaks: vestagder.trygdeetatens.arbeidslivssenter@trygdeetaten.no Vestfold Torget 7. Postadresse: Postboks 448, 3201 Sandefjord Telefon: Telefaks: vestfold.trygdeetatens.arbeidslivssenter@trygdeetaten.no Østfold Postboks 574, 1703 Sarpsborg Telefon: Telefaks: ostfold.trygdeetatens.arbeidslivssenter@trygdeetaten.no

17 Rikstrygdeverket Helse- og rehabiliteringsavdelingen Drammensveien Oslo Telefon: Telefax: