Oppsummering av fagverksteder Rune Opheim, Civitas med bidrag fra Randi Aune-Steinacher, Rambøll, Tore Leite KMD og Jørn Inge Dørum, KS
|
|
- Gunnar Corneliussen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KIT (Karakteristika I Transportmodeller) - faglig samarbeid mellom KMD (planavdelingen), Vegdirektoratet, KS Oppsummering av fagverksteder Rune Opheim, Civitas med bidrag fra Randi Aune-Steinacher, Rambøll, Tore Leite KMD og Jørn Inge Dørum, KS Deltakere Oppdragstakere Storbyer Styringsgruppa NAVN ARBEIDSSTED Delprosjekt FoU E-post Olav Kåre Malmin SINTEF 2: gåing, gr.kretsinterne Olav.K.Malmin@sintef.no x x Petter Arnesen SINTEF 2: gåing, gr.kretsinterne Petter.Arnesen@sintef.no x x Yngve Frøyen NTNU 1a og 2 yngve.froyen@ntnu.no x x Øyvind Dalen Asplan Viak 1a: arealkategorier Oyvind.Dalen@Asplanviak.no x x Randi Aune-Steinacher Rambøll 1.1: prognose arealbruk Randi.Aune-Steinacher@ramboll.no x x Andre Uteng Rambøll 1.1: prognose arealbruk Andre.Uteng@ramboll.no x x Ole Johan S. Kittilsen Rambøll 1.1: prognose arealbruk Ole.Johan.Kittilsen@ramboll.no x x Mads Berg Urbanet analyse 1 b/c: sykkel, kollektiv mbe@urbanet.no x x Hilde Solli Urbanet analyse 1 b/c: sykkel, kollektiv hso@urbanet.no x x Tormod Wergeland Haug Urbanet analyse 1 b/c: sykkel, kollektiv twh@urbanet.no x x Rune Herdlevær Bergen Kommune 3: Utprøving by Rune.Herdlevaer@bergen.kommune.no x Svein Heggelund Bergen Kommune 3: Utprøving by Svein.Heggelund@bergen.kommune.no x Sigmund Riis SVV region Vest 3: Utprøving by sigmund.riis@vegvesen.no x Erik Johannessen SVV region Vest 3: Utprøving by erik.johannessen@vegvesen.no x Christin Berg Stavanger kommune christin.berg@stavanger.kommune.no x Carles Bas-Coloma Stavanger kommune carles.bas-coloma@stavanger.kommune.no x Jofrid Burheim Trondheim kommune jofrid.burheim@trondheim.kommune.no x Elin Øvren Trondheim kommune Elin.Ovren@trondheim.kommune.no x Esther Balvers (forfall) Trondheimsregionen esther.balvers@trondheim.kommune.no Guro Berge Vegdirektoratet Styringsgruppa guro.berge@vegvesen.no x x Oskar Kleven Vegdirektoratet Styringsgruppa oskar.kleven@vegvesen.no x x Tore Leite KMD Styringsgruppa Tore.Leite@kmd.dep.no x x Kjetil Bjørklund KS Styringsgruppa kjetil.bjorklund@ks.no x x Jørn Inge Dørum KS Styringsgruppa Jorn.Inge.Dorum@ks.no x x Rune Opheim Civitas Sekretær rune.opheim@civitas.no x x Verksted Verksted 14.10
2 Fagverksted Oppdragstakere FoU-prosjekter og Styringsgruppa for KIT-prosjektet Møteleder: Oskar Kleven, Vegdirektoratet. MERK! Oppsummeringen her skiller ikke mellom selve innledningene (se lysark) og spørsmål/diskusjon/innspill under vegs. Slike innspill er ikke nødvendigvis i samsvar med innleders oppfatning. Velkommen innledning v/ Oskar Kleven, NTP-sekretariatet KIT = FOU-samarbeid mellom KMD, Vegdirektoratet og KS. - Tallfeste transportmessig effekt av endringer i arealbruk og transportsystem - Forberede datagrunnlag til transportmodellene, primært RTM. - Mer presise prognoser for reiser til fots og på sykkel - Mer presis beskrivelse av høystandard kollektivtransports konkurransedyktighet, ettersom modellen nå regner all kollektivtrafikk som like attraktiv - Inkludere effekt ar arealplaner i transportprognoser - Inkludere effekt av arealplaner i transportprognoser, i dag benyttes bare SSB-prognoser basert på befolkningsutvikling fram til i dag. Dette innebærer å inkludere endringer i turgenerering og -attrahering som følge av at nye boliger, arbeidsplasser og virksomheter samt til hørende parkering lokaliseres i analyseområdet. Enda viktigere framover, bl.a. i de kommende byutviklingsavtalene, hvor modellene vil kunne brukes. Del av estimeringsgrunnlaget og/eller verifiseringsgrunnlag. Hva som skal inngå i estimeringsgrunnlag og verifiseringsgrunnlag i RTM er ikke fastsatt ennå. Begge deler er viktig. Blir tydeligere på dette når vi nærmer oss jul, da blir det initiert byutredninger der prognosedata skal brukes Oppdragsgiverne informerer Statens vegvesen, Vegdirektoratet (SVV) v/ Guro Berge Bedre by : Samfunnsrettet forskningsprogram til nytte for flere enn Statens vegvesen. Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer. 30 mill. kr. avsatt til forskning for transportmodeller og samfunnsøkonomiske analyser. Vil frambringe et godt faglig grunnlag for å utvikle verktøy som kan prioritere tiltak og virkemidler som bidrar til å nå de nasjonale målene for bytransport inkl. «nullvekstmålet». Resultatnivå: - Bedre datagrunnlag - Bedre analysemetoder - Bedre analysegrunnlag - Innspill til retningslinjer og veiledninger i SVV om metoder for transportanalyser og samfunnsøkonomiske analyser 6 programområder Kø Kollektiv Sykkel (dårlig datagrunnlag, vet for lite om atferd) Areal (forhold mellom transportinfrastruktur og arealbruk og visa versa) Parkering (dårlig datagrunnlag, f.eks. hvor mange p-plasser det finnes) Bypakker (gode analyser av flere tiltak sammen i byområder, inkl. samfunnsøkonomiske analyser.
3 Prosjektene som er ferdige er i stor grad kunnskapsprosjekter Pågående prosjekter Transportstandard for Kollektivtransport Lokaliseringsmønstre Sykkel Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) v/ Tore Leite KMD er med i KIT-prosjektet fordi arealdimensjonen er viktig. Departementet har i ulike sammenhenger utstrakt faglig dialog mot de største byene og fungerer her som «plandirektorat». Utviklingsprogrammet «Plansatsing mot store byer» pågår, 15 mill. kr. årlig til bærekraftig byutvikling i de fire største byregionene inkl. oppfølging av nullvekstmål for biltrafikk. Ulike prosjekter som går over flere år. I år, og sannsynligvis neste år fokus på areal og transport i by. Ikke ferdig med søknadsbehandling for Byutviklingsavtaler blir et verktøy for å følge opp arealutfordringene, herunder gjennomføring av regionale areal- og transportplaner. Bergen kommune vil delta i KIT som del av plansatsingen. Behov for å integrere areal bedre inn i transportmodellene, slik at disse blir gode analyseverktøy. - Hvordan påvirker arealbruk transport og visa versa. - Bergen: bybanen påvirker arealutviklingen. Ønsker å analysere dette. Stor byggeaktivitet rundt knutepunktene ved bybanen. Kommunesektorens interesseorganisasjon KS v/ Kjetil Bjørklund KS v/ samferdsels- plan- og miljøavdelingen er engasjert i dette arbeidet fordi arealbruk, gåing, sykling. Kollektivtrafikk, klima er sentrale oppgaver for KS medlemmer (kommuner og fylkeskommuner). FoU-prosesser med interessepolitisk utbytte. Historie: 2009: Forslag om statlig kjøp av utslippskutt fra kommunesektoren (KLOKT) men HVA er det staten skal kjøpe KVIKKT (Kvantifisering av klimatiltak) - Deretter kom transportmodellene (primært RTM) opp. - Men tiltaka som skal til for å nå nullvekstmålet viser så langt dårlig igjen i RTM - Kommunene sitter med mange mulige tiltak som i dag ikke reflekteres godt nok. Betydningen må løftes frem for å få realisert flere av tiltakene som kan bidra til å oppnå 0-vekstmålet. - Ikke lenger bare et klimaprosjekt, men kan ved hjelp av utslippsfaktorer regne redusert antall kjøretøykilometer om til klimagassutslipp, og finne fram til tiltakene som kan bidra til å nå de nasjonale klimamålene.
4 Gjennomgang av FoU-prosjektene - faglige utfordringer, funn så langt OBS: Innspill som kom på dag 2 (14.10) er tatt med her FoU 1a - Arealbruk i RTM Øyvind Dalen (Asplan Viak) Litteraturstudier. Forstå hvordan modellen fungerer og hvilke parametere som skal med. Hva er problemet med RTM? - Er ikke modellen god nok? - Fungerer ikke tiltakene som legges inn som forventa; må man gjennomføre sterkere tiltak for å få til de endringene som ønskes? - Er det forventninger om at RTM skal kunne svare på mer enn den tiltenkt? - Brukes RTM til prosjekter der den ikke er egnet? Kfr. Håndbok 140 som brukes til «alt» RTM kontra LUTI-modeller. Styrer arealbruk transporttilbudet eller er det transporttilbudet som styrer arealbruk? Se LUTI-rapporten fra 2014 (TØI for Bedre By) Tidsserie for RVU (2001) viser at gjennomsnittlig reiselengde øker for alle transportmidler => utvider området det kan forventes høye gang-/ sykkelandeler (2-3 x lengre i 2015). Ser på litteratur knyttet til arealbruksfaktorer/arealfaktorer som påvirker reisemiddelvalg og reiselengde. Noen hevder at «Lokalisering er svaret på alt» (Arvid Strand); jo mer sentralt jo mer g/s kollektivt. En bredere tilnærming til arealbruksfaktorer kan omfatte: - Lokalisering: Avstand til arbeidsplassentre, terminal/stasjon/holdeplass - Boligtetthet: høyere tetthet gir kortere reiselengder og høyere gang- og kollektivandeler - Arbeidsplasstetthet: Høyere tetthet gir høyere gang- og kollektivandeler - Funksjonsblanding: gir sannsynligvis kortere reiser og høyere gangandeler litt ulike erfaringer - Gatenett: finmasket gangnett, smalere kvartaler og færre omveger gir kortere riser og høyere kollektiv,- gang- og sykkelandel. Særlig viktig for gangandel - Bystørrelse; særlig viktig for kollektivandel: kortere reiser og mer kollektivt i større byer - Tilgjengelighet: hurtigere utvikling og større utbyggingspress i områder med god tilgjengelighet. Selvforsterkende effekt. Se også TØI-rapporten om LUTI Asplan Viak vil se nærmere på - Boligtetthet: Spredning/konsentrasjon og tetthet - Arbeidsplasstetthet: spredning/konsentrasjon og tetthet - Funksjonsblanding: monofunksjon eller miks bolig, arbeidsplasser og besøksintensive Parkering kommer i tillegg, med bidrag fra NTNU. Hva kan gjøres videre for å belyse sammenhenger: Sammenlikne GIS-data på grunnkretsnivå for ulike arealbrukssituasjoner og sonedata fra RTM, ev. supplert med RVU-data på grunnkretsnivå. Utfordringer - Hvor befolkningen i en grunnkrets er lokalisert og sett i sammenheng med hvordan grunnkretsen er koplet til transportnettet (node) - Internreiser (kfr. DP 2) - Forskjell for reiser til eller fra grunnkretser - I hvilken grad tiltrekker ulike typer grunnkretser seg ulike typer reiser
5 Grunnlag i RVU-data, for eksempel fordeling mellom andel bil, kollektiv og gang/sykkel for folk som bor i ulike grunnkretser (se eksempel fra Oslo i presentasjon). Hva karakteriserer arealbruken i de ulike grunnkretsene finne sammenheng med innbyggernes reisemønster. Er på jakt er på et uttrykk som viser arealbruksmiksen og hvordan en kan beskriver denne miksen dvs. entropistudier (funksjonsblanding). Flere studier viser sammenheng, bl.a. to masteroppgaver på NTNU i vår som har tatt opp tematikken, bl.a. en svært god om fortettingspotensial i Bergen + en om fotgjengervennlig arealbruk. På grunnlag av SSB-data kan det lages indekser/variable ut fra hvor stort innslag det er av de ulike funksjoner. En kan f.eks. ta i betraktning hvor stort innslag det er av servicenæring i et boligområde, basert på sammenheng mellom omfang av lokalt rettet service og andel lokal reiser. Offentlige funksjoner (på ulike nivåer) og virksomheter/steder uten ansatte (f.eks. idrettsplasser og inngangsporter til turområder jf. Sognsvann) må også vurderes nærmere. RTM beregner i dag antall besøk basert på antall ansatte. Se ellers Kathrine Strømmen sin doktoravhandling ved NTNU om hvilke typer arbeidsplasser som genererer få eller mange besøk, kfr. ABC-metodikken (rett virksomhet på rett sted) SVV analyser av fritidsreiser basert på RVU, fordelt på - Sentrumsaktiviteter - Arenaaktiviteter - «Ut av byen» - aktiviteter Ofte vil vi oppleve at vi mangler kunnskap om hvilken sammenheng det er mellom arealegenskaper (eller egenskaper med transportsystem) og reiseatferd. For å bøte på dette vil det være svært nyttig å komme inn med nye spørsmål i RVU. Ulempen er at mange «vil inn i RVU» med nye ting, og at en for de nye spørsmålene ikke vil ha tidsserier fra tidligere. Men årlige RVU er bør likevel kunne gi muligheter. Planbestemmelser og andre regulatoriske tiltak knyttet til parkering mangler så langt i NVDB m.fl., og kan således være krevende å benytte direkte i karakterisering av grunnkretsene. Det mangler også oversikt over eksisterende parkeringsplasser, både privat parkering og offentlig parkering (dvs. åpen for alle), inkludert kommunale og privateide plasser. FoU Prognoser for arealbruk på grunnkretsnivå v/ole Johan Kittilsen og Andre Uteng (Rambøll) Dagens transportmodeller tar ikke høyde for kommuneplanens innvirkning på fremtidig lokalisering av bosatte, sysselsatte og virksomheter/steder med besøkende. SSB-prognosene er basert på utviklingen til nå, og tar f.eks. ikke hensyn til planlagt utbygging, fortetting/knutepunktutvikling, transformasjon m.m. Trafikkprognosene vil derfor ikke bli riktige/realistiske. For å få kommuneplan og RTM til å snakke med hverandre, må vi tallfeste virkningen av arealplanene Prosjektet skal utvikle en metodikk der SSBs befolkningsframskrivinger korrigeres for arealplaner (primært kommuneplanens arealdel) og utbyggingstakt (hvilke deler av arealplanene som realiseres når). Metodikken skal levere prognoser på grunnkretsnivå, og data inngå i RTM. Utfordring å omgjøre arealplanene til målbare størrelser må utvikle metodikk for å kvantifisere hva de kommunale arealplanene betyr for framtidig lokalisering av boliger, arbeidsplasser og virksomheter/steder med mange besøkende.
6 I utlandet er det benyttet LUTI-modeller som vektlegger markedet for eiendom m.m. Norge at vi har relativt sterk kommunal styring ofte stort detaljeringsnivå. Men markedet påvirker også, og det kan derfor hentes kunnskap fra LUTI-modellene. Tilnærming: - Tar utgangspunkt i befolkningsvekst jf. SSB og OMFORDELER denne veksten på grunnkretser; der omfordelingen er basert på arealplaner og marked. - Litteraturstudier (relevant metodikk og erfaringer fra liknende prosjekter) - Gjennomgang av eksisterende arealplaner for byområdene. - Arealbruk og gjennomføring fastsatt i kommuneplanen. Se på rekkefølgekrav og andre planbestemmelser, kvalitative intervjuer med planleggere for å sette skala for gjennomføring. - Utbyggingstakt prognostiseres på grunnlag av attraktivitet hvilke områder bebygges først med hvilken utbyggingstakt. Aktører vil maksimere profitt og bygger der de kan tjene mest; her vil det være forskjeller mellom bolig- og næringsområder. En må ta i betraktning prisnivåog prisutvikling på eiendom (bolig/næring), men dette gir ikke fasiten alene. - Infrastruktur inkl. evt. restriksjoner på bilbruk påvirker attraktivitet for utbygging, hvor folk bosetter seg og hvor bedrifter etablerer seg. Bruker attraktivitetsmål fra RTM, dvs. reisekostnader og tilgjengelighet (kollektiv, gang- og sykkelveier) som beregningsgrunnlag. Metoden skal være overførbar til andre kommuner. Det er i dag stor forskjell mellom storbyenes arealdeler; Kristiansand, Trondheim og Stavanger har mange likhetstrekk, og er relativt detaljerte / spesifikke. Bergen skiller i mindre grad mellom eksisterende og framtidige utbyggingsområder. Oslo sin arealdel er fremdeles svært overordnet. Vil finne fellesnevnere for arealplaner: - Skille ut byggeområder, og differensiere disse - Enklest for jomfruelig mark - Mer krevende for fortetting må skille mellom ulike typer fortetting HVOR MYE blir det? - Litt enklere for transformasjon (der en går fra en arealbruk til en annen), men for å transformere, trengs som regel høy utnyttelse (økonomisk interesse). - Kombinasjonsformål i planer må håndteres - Attraktivitet og utbyggingstakt. Bør ta hensyn til at utbyggerne også påvirker hvilke utbyggingsområder som blir avsatt / beholdes i kommuneplanen Jo mer kvalitativt arbeid som gjøres i kommunene, dess bedre blir resultatene Noen kommuner har sine egne vekstprognoser ofte svært så optimistiske men beregnet vekst bør uansett til sammen ikke være større enn forventet samlet befolkningsvekst jf. SSB Case som benyttes i prosjektet: Kristiansand Legger til grunn at det skal være mulig å dele grunnkretsene der det er særlig viktig for å modellere transporten riktig, men merk at dette kan innebære del arbeid. Behov for styrket faglig grunnlag - Potensial og sannsynlighet for fortetting av sentrumsområder / områder med variert arealbruk - Erfaringstall for arealutnyttelse i næringsområder (kontor, industri, tjenesteyting etc.) - Utbyggingstakt og gjennomføring av kommuneplanene Viktig å bruke de samme arealbrukskategoriene for de ulike FoU-ene. Spørsmål fra kommunene (fra 14. okt) Trondheim: hva baserer SSB sine prognoser på? Svar: Framskrivning.
7 Bergen: Prognoser. Flere av de større byene bruker et prognoseverktøy (KOMPASS) og får ut data for 2030 eller Brukes på spesifikke tema som skoleplanlegging. Svar: der vi ikke har bedre prognoser, bruker vi SSBs tall. Dersom kommunene har bedre tall, bruker vi disse. Vår metode innebefatter også tall fra næring. Trondheim: bruker også KOMPASS. Bearbeider data fra SSB. SSV vil bruke dataene fra kompass istedenfor SSB. Vanskelig å prognostisere forventet næring. Mange elementer spiller inn. Har tilgang til ansattdata fra SSB, men har problemer med å få disse tallene nå. Dette er tilleggsinformasjon som gir bedre prognoser. Stavanger: SSBs prognoser stemmer ikke i forhold til befolkningsgrupper. Bruker også KOMPASS. Hvordan flette inn kommunens justeringer av sine prognoser? Svar: fordel å kunne bruke kommunens egne prognoser. FoU 1b/c - Sykkel og kollektiv i RTM v/hilde Solli og Tormod Wergeland Haug (Urbanet Analyse og SINTEF) Sykkel Problemstillinger - Faktorer som påvirker attraktivitet og reisehyppighet - Hvilke faktorer egner seg for å kategorisere på grunnkretsnivå - Finnes gode nok data, evt. hva skal til for å skaffe dem - Potensiale for implementering i RTM. Kort/lang sikt? Kompleksitet - Grunnkretsinterne reiser Transportrelaterte faktorer ikke ferdig definert. 1: Sosioøkonomiske faktorer inkl. demografi 2: Transportrelaterte faktorer, inkl. konkurranseflate mot andre transportmidler 3: Individuelle faktorer. 4: Bystrukturelle faktorer. Gatenett, snarveier/stier (manglende kodede lenker), tetthet (ikke bare bosatte). Topografi og andre naturgitte faktorer 5: Infrastruktur 6: Sykkelparkering Grunnlag i prosjekt utført for storbyene. Ta hensyn til - Faktorer som allerede inngår i RTM - Skille mellom grunnkrets- og lenkespesifikke faktorer - Hvilke faktorer som er/kan være grunnkretsspesifikke Der det sykles mye er det også en kultur for sykling det er «normalt» å sykle. Sykkelkultur kan ha oppstått fordi forholdene er lagt til rette og infrastrukturen god. Vær/klima kan også ha betydning. Men det kan også være andre årsaker, f.eks. Tromsø, med landets dårligste infrastruktur, krevende klima, men likevel relativt mange som sykler hele året. Sykkeltyper; økt introduksjon av transportsykler og el-sykler hvilke konsekvenser får det? Infrastruktur: - Sykkelfelt o Bredde o ÅDT, fart på tilstøtende bilveg
8 o Bilparkering o Type biltrafikk (tung lett) o ÅDT for sykler - Separate løsninger o Gang og sykkelveg / sykkelveg med fortau - Kryss o Oversiktlighet o Type kryss o Hvordan sykkelløsningene er ført gjennom krysset o Mengde trafikk - Separering fra biler og gående - FDV - Stigningsforhold RTM har nå z-koordinat på lenkene, derfor antakelig lenkespesifikt - Fasiliteter, f.eks. sykkelparkering, tyverisikring, garderober/dusj på jobb denne typen faktorer kan være vanskelig å fange opp. RUTEVALG. Folk velger ruter i.f.t. hvorledes det oppleves forskjellig effekt i forhold til reiseformål / reisehensikt. Vante syklister vektlegger annerledes enn «ferske» syklister, de som har med barn o.a. Faglige utfordringer - Mange av de viktigste faktorene er ikke i utgangspunktet grunnkretsspesifikke o Topografi, infrastruktur, mengde biler - Noen kan potensielt være det o Antall kryss o Biltilgjengelighet og kollektivtilgjengelighet Stor forskjell på lange (lenkespesifikt) og korte (kan ikke kode lenker) sykkelreiser. OBS arbeidsmengde til kartlegging / koding. Oppdragende effekt med å gjennomføre kartlegging i seg selv, dersom kartleggingsarbeidet fremstår som meiningsfullt for dem som må gjøre jobben og særlig hvis kartleggingen kan ha nytteverdi i andre sammenhenger, f.eks. i lokal arealplanlegging. OBS: Når en skal prioritere mellom temaer bør en prioritere forhold som kan påvirkes gjennom tiltak som er mulig å gjennomføre, f.eks. som del av bypakke. SVV: prosjekt med dybdeintervju av RVU i forhold til Oslos sykkelstrategi. Hvordan passer dette til reisevanedataene. Er indeksene brukbare her? Sykkelnettanalyse. Hva mangler i RTM? Hvilke politiske tiltak skal til for å endre reisevaner? To ulike innfalls-vinkler. Eksisterende datagrunnlag er svakt men det må være realistisk å gjennomføre arbeidet. Skissere måter for å skaffe bedre data. Trenger en bedre modell for å beskrive sykkel-vegnettet. Hva bør gjøres på lenkenivå og hva på grunnkretsnivå? Fra diskusjonen på dag 2 (14. okt.) - Sykkelkultur incitamenter for sykling (moms, reiseregulativ) hvorfor har ikke sykkel tilsvarende incentiver som elbil? - Vilkår for sykling i blandet trafikk bør inn - Stavanger har en mulig indikator på grunnkretsnivå i.f.t. om grunnkretsen er betjent av hovednett for sykkel - Drift og vedlikehold viktig
9 Kollektiv Kartlegge hva som påvirker mest. Langt på veg samme problemstillinger og status som sykkel Hovedkategorier - Kollektivtilbudet (Kundetilfredshet, «skinnefaktor», reisetid med/uten sitteplass, forsinkelse undervegs og på holdeplass, grad av trengsel, antatt passasjerer om bord, reiseopplevelse) - Holdeplassen (holdeplassutforming, tilgjengelighet/uu, informasjon) Verdsettingsundersøkelse: Trengsel betyr mye. Forsinkelser sikkerhet for å komme fram i tide, avviksinfo Kundetilfredshet mindre aktuelt En stor del av tidsbruken ed kollektive reiser tilbringes på holdeplassen. Ulike egenskaper ved holdeplassen vil kunne redusere belastningen ved å oppholde seg på holdeplassen. - Grunnkretsspesifikke data (områdespesifikke egenskaper, topografi, konkurranseflater mot andre transportmidler) Faglige utfordringer: - Få av kvalitetsfaktorene er grunnkretsspesifikke - Korte kollektivreiser kan være tilfeldige (ad hoc) og vanskelige å inkludere i modell o Hoppe på-turer fordi trafikanten og bussen tilfeldigvis passerer holdeplassen samtidig jf. trikken som «rullende fortau» o o Værforhold: dårlig vær gir overføring fra gange og sykkel til kollektiv Hensikt med reisen: gange til butikken, men retur med kollektiv fordi trafikanten har varer å bære på - Høystandart kollektivtilbud o Bør dette ivaretas gjennom ulke separate faktorer (forsinkelse, trengsel, skinnefaktor) eller være en samlekategori? Kvalitet på kollektivmidler («skinnefaktor») verdsettingsundersøkelser (vs. den gamle, dårlige T-banen i Oslo, som kanskje hadde negativ skinnefaktor?). Skinnefaktor ofte brukt på det en ikke kan forklare. Reisetid om bord er med i RTM, men trengsel og andel sitte-/ståplasser er ikke med, og antakelig veldig viktig. Bytte av T-banevogner gir effekt som ikke vises i RTM Behagelighetsfaktor - OBS! Sittekomfort seteavstand, setebredde, evt. også høyde på seterygg - Andel plasser ved bord (relevant på noe lengre reiser) - Eksempel: Det kan umulig ha samme tidsverdi å stå på bussen, som å spise frokost eller spille kort på en båt men RTM regner i dag samme tidsverdi her. Holdeplass - Utforming - Vedlikehold / renslighet - Fysiske barrierer og UU - Avviksinformasjon Grunnkretsspesifikke egenskaper områdespesifikke størrelser - Topografi - Konkurranseflate mot andre transportmidler Variasjonsmuligheter i grunnkrets. F.eks. eldre liker å gå nedover. Se på flatedekning
10 Trygghet spiller en rolle. Kan holdeplasser tilegnes grunnkretsene? Responderer ulike deler av markedet ulikt på tilbudet? Tvungne / friville kollektivreisende. Rullende fortau bruk, særlig av trikken vs. takster og billettsystem Fra diskusjonen på dag 2 (14. okt.) - Konkurranseflate kollektiv vs. bilpassasjer? - Park & Ride for sykkel kan innebære kvalitetsforskjell - se i forbindelse med holdeplassutforming, «skinnefaktor» (?) o.a. FoU 2 Gåing og grunnkretsinterne reiser i RTM v/ Olav Kåre Malmin, Sintef 30% kjører faktisk bil internt i grunnkrets, 60% til fots, nesten ingen reiser kollektivt. Avstand viktigste faktor for at reisende skal velge gange (og sykkel) Utfordring - I dagens RTM er det same internavstand for bil og gange. Fordelen gående har av å finne kortere veg enn kjørevegen modelleres ikke. - Må beregne mer realistiske gangavstander og kjøreavstander internt i en grunnkrets og mellom nærliggende grunnkretser. - Avstand til interessepunkt i nabogrunnkretser også relevant Det som skaper gangavstand i en grunnkrets (avvik fra rett linje mellom to punkter) - Arealbruk - Tetthet - Byens form - Funksjonsblanding - Transportsystemet utforming Beregning av gangavstand i en grunnkrets: - Når du går behøver du ikke følge et nettverk, det må du når du kjører (jf. NVDB/Elveg som bare inneholder kjørbare lenker) - Gangavstand er korteste veg i luftlinje mellom punkter, men hvor ulike barrierer må forseres (f.eks. private hager, gjerder, stup, trafikkerte veg, bekker, bygninger) o Kan ta utgangspunkt i luftlinjeavstand, og så legge inn hindre - Evt. estimere hva som er sannsynlig reiseavstand for gående i en hvilken som helst grunnkrets basert på tilstedeværelse av ulike kvalitetsfaktorer i grunnkretsen. Variable - Lett tilgjengelige - Relevante - Løpende oppdaterte Variabler som vi styrer gjennom planlegging, fysiske eller regulatoriske tiltak har prioritet Datakilder (Men OBS behov for manuell kvalitetssikring av datagrunnlag) - NVDB (bare kjørbar veg) sykkelveger etc. henger ikke sammen som et nettverk, og fortau er ingen egen registrering i NVDB NVDB blir veldig mye retta mot bil og gods
11 - Adressepunkter, befolkningsdata koordinatfestet i Matrikkelen (GAB) koplet til demografiske data; OBS anonymisering personvern legger begrensninger på bruk av slike data - Bedriftsadresser med næringskode - Felles kartbase (FKB) det mest detaljerte kartgrunnlaget fra Statens Kartverk, og som brukes i kommunene. Inneholder blant annet snarveger, manglende gang- og sykkelveger, stier og traktorveger. Ingen nettverkstopologi, ligger kun som en strek som ikke er kodet. FKB: Statens kartverk. Det mest detaljerte kartgrunnlaget brukt av kommunene. SSB fanger ikke nødvendigvis korrigerte/oppdaterte lokaliseringsdata, selv når de blir tilbudt slike dette bør selvsagt ordnes opp i! Diskusjon dag 1 Arbeidsdeling og samordning videre - unngå dobbeltarbeid og bruke hverandres resultater Asplan: kan sette opp noe om kvalitetsnivå felles workshop med Yngve på de to FoU-prosjektene Arealutvikling pr dekar ønske om erfaringstall for ulike arealkategorier har noen det? Hvilken RTM? tenker mest på den nye versjonen av TRAMOD - Avhengig av hvordan den nye etterspørselsmodellen blir seende ut ønsker å gjøre modellen sterkere, bl.a. på parkering - Hvordan bruke andres innspill? Felles for FoU-prosjektene - Bymiljøavtaler nullvekstmålet vurdere oppnåelse - LUTI-tilnærming «oppå» arealplanene - Digitale kommuneplankart foreligger i GIS, men planbestemmelsene er ikke fullt ut implementert i det digitale grunnlaget o Dersom det ikke er tilstrekkelige planbestemmelser i kommuneplanens arealdel (KPA) kan vi bruke erfaringstall og eller regional plan o Helt ubebygde områder er lettere å beregne. For delvis utbygde områder er det vanskeligst å vurdere hvor mye utbygging av ulike slag det vil bli o Ulike erfaringer om hvor lett det er å bruke kommuneplandata. o Bergen/Hordaland har erfaringstall som de bruker for antall sysselsatte pr daa o Modellen er enklere å bruke på næring - Vurdering av «trafikantnytte» som følge av endret bosettingsmønster må unngås eksempel på «perverterte nyttevurderinger» Men samtidig må jo metodikken kunne belyse trafikale konsekvenser av ulike arealstrategier. - For hvilke byområder kan felles erfaringstall benyttes Oslo (særstilling) Bergen, Stavanger, Trondheim Øvrige storbyer jf. Framtidens byer Øvrige byer / tettsteder Arealplanleggeren skal bruke verktøyet, men modelloperatøren må kjøre modellen bra anledning til å knytte sammen arealplan og transport! Akkurat i disse dager starter kommuner og fylker arbeider med kommunal og regional planstrategi, med nye kommune- og fylkespolitikere viktig å være på banen med aktuelle tema, bl.a. slik at revidering av viktige planer kommer med i strategiene.
12 Dagens kommuneplaner vektlegger fortetting nær sentrum, men fortsatt mange boliger og særlig arbeidsplasser i utkanten o CIVITAS gjennomgang av KPA i storbyene for KMD kvalitativ vurdering. o Asplan Viak har laget et forslag til metode for mer systematisk kartlegging, men Østfold fylkeskommune har ikke tatt det i bruk. o SVV: vil i 2016 utlyse et prosjekt der en retrospektivt ser på sammenheng mellom arealbruk og reisevaner fram til nå o Akershus. Regional plan har sterke føringer for andel av vekst som skal tas innenfor regionsentra Tilgjengelighet til holdeplasser til fots henger svært tett sammen med kollektivtransporten så langt er det jobba lite med avstand til holdeplass. Datatilfang og muligheter har blitt bedre. Aktuelle tema: - Kollektivstandard på grunnkretsnivå eller lenkespesifikt? o Egenskaper ved startpunkt og destinasjon kan knyttes til grunnkrets - Trengsel av/på problematikk - Holdeplass som felles nevner for gåing, sykling og kollektivtransport o Etablere felles attraktivitetsfaktor? Forholdet mellom estimering og validering bør skaffes oversikt over hva som er egnet til en av- eller begge deler. Viktig å forstå konsekvens av at noe «bare» brukes til valideing. Estimering starter nå opp på grunnlag av RVU en som ble gjennomført i Koping til ting som kan tas med inn i neste RVU Stille spørsmål slik at en får gode svar By er hovedfokus modellene fungerer allerede bra utenfor tettbygde strøk Må i alle fall nytte oss av de dataene vi allerede har, og som er av god kvalitet Vi er allerede blitt veldig god på vei nesten kunstig bra fordi det ikke er noe tidsforsinkelse ved oppstart og slutt av bilturer (gå til- eller fra der bilen står parkert) - Kollektivt er langt dårligere modellert; nesten bare ruteplan - En gjennomsnittlig biltur i storbyene er i størrelsesorden 20 min, en kollektivtur mist 40 min utfordrende å la 40 min konkurrere med 20 min - Parkeringsbestemmelser som dytter bilene ut av boligområder og gir lengre samlet reisetid med bil - Forskjell mellom parkering der man skal og der man kommer fra viktig faktor for å påvirke de korteste turene med bil (30% grunnkretsinterne) Synkende førerkortinnehav blant unge men skal vi la det inngå i prognoser - Påvirkning av bilholdsmodeller Parkeringsbestemmelser etter PBL - Langsiktig arbeid - Samlet parkeringspolitikk inkl. off. plasser o Hjemmel for avgiftsbelegging av private P-plasser? Mulighet for utprøving i byområder Hva er det store utbyggingsprosjektene som får betydning for ATP? Dagen i dag har vært dagen for konsulentene onsdag er dagen for å engasjere byene
13 Viktig å få Trondheim og Stavanger med på dette laget, i tillegg til Bergen - Det kommer noen byutredninger her vi må tenke felles Byene er engstelige for hva som kreves av dem viktig at de blir engasjert positivt, og ikke «skremt» av potensiell arbeidsmengde Utprøvingen vil bidra til å gi legitimitet - For planarbeidet og byutredningene generelt - For arbeidet med- og bruken av transportmodellene, med tilhørende samfunnsøkonomiske analyser, konsekvensutredninger, ekstern kvalitetssikring o.a. Behov for styrket faglig grunnlag - Fremtidige (årlige) RVU er sett i sammenheng med lokale RVU - Andre datakilder - Ideer og innspill til videre arbeid Dette rakk vi ikke å diskutere. Fagverksted Storbyene (BGO, TRD, SVG), Oppdragstakere FoU-prosjekter og Styringsgruppa for KIT-prosjektet Møteleder: Kjetil Bjørklund, KS Om de enkelte FoU-prosjektene, se oppsummeringen av verkstedet Oppsummeringen her skiller ikke mellom selve innledningene (se lysark) og spørsmål/diskusjon/innspill under vegs. Slike innspill er ikke nødvendigvis i samsvar med innleders oppfatning. Velkommen v/ Tore Leite KMD, presentasjon av deltakerne KIT-prosjektet (KMD, SVV. KS) mål og status v/ Rune Opheim, Civitas Mål: - Mer presise og realistiske prognoser for alle formål der transportmodeller (RTM/DOM) allerede benyttes - Tallfeste effekt av endret arealbruk og/eller transportsystem målt i kjøretøykilometer. Kan bl.a. vurdere oppnåelse av «nullvekstmålet» og beregne endring i klimagassutslipp - Kartframstilling som synliggjør handlingsrom og effekt av tiltak for politikere og lokalsamfunn Modellering av restriksjoner på bilbruk blir mer presis når modellene håndterer alternativene til bil (gå, sykle, kollektiv (mer korrekt. Forbedringsmuligheter i RTM: - Fagkunnskap - Modellverktøy Bedre kunnskap + bedre modeller Uttesting i modell for byområder RTM regner i dag all kollektivtransport som like attraktiv, tar bare med pris, reisetid, frekvens, bytter etc.
14 Sykling: kun turer med reiseformål. Trenings- og rekreasjonsturer regnes ikke. Tiltak som bedrer infrastruktur for syklister gir liten eller ingen effekt/nytte i modellberegningene. Gåing dekkes knapt av RTM, bl.a. fordi grunnkretsinterne reiser dekkes dårlig. Bedret infrastruktur gir ingen effekt/nytte. Tydelige alternativer med tallfestet effekt opplyser og ansvarliggjør fagfolk, beslutningstakere og øvrig samfunn. Lett kommuniserbare alternativer for byutvikling som samtidig omfatter arealbruk og transportsystem. Gjennomgang av FoU-prosjektene Nye elementer/innspill er ført inn i notatene for dag 1 (13. okt.) Spørsmål, kommentarer m.m. fra byene som er felles for FoU-prosjektene/KIT Hvordan skal analysene foregå? Skal det brukes en regional transportmodell og klippe ut et mindre område? - SVV/NTP transportanalyser er i gang med å etablere en kortdistansemodell < 70 km med fokus på by og byproblematikk. Ser på om noen av funnene fra pågående FoU kan brukes inn i denne transportmodellen eller som et verifiseringsgrunnlag. Kombinasjon av flere verktøy, men formålet er å få bedre grunnlag i forhold til by. - MEN disse modellene er uansett på strategisk nivå, ikke for f.eks. et enkelt kjøpesenter. Hva skal brukes til estimering, og hva til verifisering hva er konsekvensen av at noe evt. brukes til en av delene? Prognoseverktøy KOMPSS-modellen med boligplaner som input-data i alle fall BGO/KRS/TRD/SVG mest brukt på skoleplankegging. KOMPASS treffer bedre enn SSB aleine - MEN: Kommunenes egne vekstprognoser (ambisjoner) kan noen ganger være urealistiske ATP-modellen hva kan benyttes herfra? Næring, attraktivitet osv. vanskelig å prognostisere forventa næring har hatt stor nytte av ansattdata fra SSB, men tilgangen til slike data blir nå strupt - OBS: Virkning av omstillingen som nå skjer (nedgangstider) Byenes erfaringer og behov for å tallfeste effekten av tiltak (kjøretøy km.), knyttet til arealbruk, sykling, gåing og kollektivtrafikk. Innspill til konsulentene Bergen v/ Rune Herdlevær Kommuneplanen er det viktige verktøyet arealdel fra 2010, vedtatt 2011/12, godkjent i MD Hovedtrekk transport - P-norm inn som bestemmelse - Krav til sykkelparkering og garderober - Fortetting rundt bydelssentre og bybanestopp - 60 % av ny boligbygging i byggesonen. Ambisjon om 80 % fortetting, men ikke vedtatt.
15 Ny samfunnsdel vedtatt juni 2015 Ny kommuneplan planprogram vedtatt Hovedtrekk transport - Gå- og sykkelbyen, to sider av samme sak - Videreføre fortetting - 80 % av ny boligbygging innenfor byggesonen ønsker nå vedtak Lang erfaring med transportmodeller - Effekter på kollektivtrafikken i bybaneberegningene o Traff godt med prognosen i passasjergrunnlaget for bybanen (2004) påstigende per dag i 2015 o Gang-/sykkel er knapt/summarisk behandlet i modeller - Reisevaner er sementert i modellene også i prognosesammenheng o RVU o Dagens situasjon - Har «lekt med tanken om å legge inn reisevaner fra andre byer i Bergen; det ville trolig ha vist økt sykkelandel. Utfordringen er å få folk til å endre faktiske reisevaner; få dem til å tenke annerledes Behovene er nært knyttet til kommuneplanarbeidet ny arealdel i Trenger redskap til å vurdere transportkonsekvenser av framtidig byutvikling o Konkret vurdering av ulike arealstrategier o Effekt av fortetting/ulik næringsutvikling etc. - Avvik mellom utbyggerne og planleggerne sine ønsker - trenger et verktøy som gir tyngde bak faglig argumentasjon - Bilen klarer seg utmerket godt sjøl i modellene g/s/kollektiv tenger oppmerksomhet for å kunne velge tiltak som gir effekt trenger vi verktøy - Rolledeling mellom miljøvennlige transportmidler o Hvordan kan kollektiv, sykkel og gange håndtere all fremtidig vekst, og skapet 0-vekst i biltrafikken? Mangler modellverktøy. o Hvordan kan effekten av «gåbyen» beregnes? Korte reiser. o Effekt av tiltak for økt bruk av sykkel. Vises i dag ikke i modellen. Grunnkretser: hva kan beskrives av informasjon som kan legges inn i modellen til prognoser og framskrivninger. Det interessante er hvordan transportmodellen bruker denne kunnskapen. Når en grunnkrets får mange arbeidsplasser, blir den attraktiv for arbeidsreiser. Kan få flere arbeidsreiser enn det er arbeidsplasser. Parkeringsplasser hensyntas ikke. Stavanger v/ Christin Berg Ny kommuneplan vedtatt juni 2015 nullvekstvisjon på personbiltransport «Arealbruken skal følge der transporten er» Modellberegninger knyttet til kommuneplanarbeidet hadde vært ganske interessant Utfordring: Er del av et byområde som går ut over Stavanger kommune. Avhengig av regional plan, der det nå jobbes med revisjon. Vet ikke hva som ligger inne i forhold til modellberegninger der. Sykkel: nye bestemmelser. - Må utnytte kapasitet på sykkelnettet - Hovedløsning er sykkelfelt, på sikt «dansk løsning» med bredere felt enn i sykkelhåndboken - Det er slutt å bygge g/s-veg i Stavanger kommune skille mellom gående og syklister
16 Arbeidsgruppe på sykkel ifm. bypakke Nord-Jæren ved juletider skal det være klart et kvalitetskart for sykkelvegnett på Nord-Jæren Snarvegprosjekt: Bruker Hillevåg som case-område i forprosjektet. Kan empirien herfra brukes i KITprosjektet / RTM? Bruker quest-back, barnetråkk og andre metoder for innhenting av data. Hvordan grunnkretsene er utformet kan være en utfordring i dette området. Det utarbeides mange områdeplaner i kommunen. Sliter med å få lav nok bilandel i forhold til ambisjonene. Kan ikke modellere reisevanene godt nok. I områdeplanene: sier noe om turproduksjon og hvordan dette skal løses i forhold til gang/sykkel/kollektiv. Kommunedelplan Stavanger sentrum. Mye vekst i forhold til næring og boligutvikling. Prøver å estimere i forhold til dagens p-kapasitet og trafikk. Både etablerte og nye prosjekter må tilpasse seg 0-vekstmålet. 10-minuttersbyen (pilot: Madla-Revheim-området) Knyttet til hverdagsgjøremålene, ikke nødvendigvis arbeidsplassen men kollektivtransport (for arbeidsreiser) må være med Er interessert i KIT-prosjektet. Ønsker samarbeid med de ulike delprosjektet iht. tilrettelegge for data og diskusjoner. Trondheim v/ Elin Øvren og Jofrid Burheim Trafikkonsekvenser av boligutbygging i Trondheim Øst. Bedriftsregister kan ikke regne med å få tilsvarende neste år, SSB sier ikke hvorfor. Har hørt om andre kommuner som også har fått nei krever egen tillatelse Reisekonsekvensbergening for bolig- og arbeidsplasslokalisering (Trondheimsregionen) Transnovaprosjekt. Basert på data fra RVU Grunnkrets i seg selv gir oss ikke noe spesielt, bortsett fra at det er det vi har data om i Norge. Boligområdene går ut over grunnkretsene. Grunnkrets boligfeltbase: ingen sammenheng. Rutenettsanalyse. «Varmekart» for arbeidsplasser / befolkning Spørsmål, kommentarer, diskusjon knyttet til byenes innlegg Alle FoU-prosjektene innebærer kartlegging, og vi trenger data fra kommunene. Hva er realismen i forhold til datainnsamling? Kartleggingsarbeidet bør om mulig ha en egenverdi (nyttig kunnskap, oversikt erfaring som også kan brukes i andre sammenhenger) i tillegg til bruken i RTM. Hva kan overføres fra ATP-modellen til RTM konvertering blir viktig! Slike data burde egentlig også inn i NVDB, dvs. behov for kopling mellom kommunenes GIS-avdeling og SVV. Og motsatt: Kan GISdelen av ATP-modellen brukes direkte på data fra RTM? - Stavanger: Bruker ATP-modellen aktivt. Oppdateres jevnlig. Dersom dette kan brukes direkte, gir det en god tilgang til oppdaterte data. Bør være mulig å overføre data, for ATP-modellen er jo GIS-basert og inneholder alle veier. - Gjennomført en manuell koding fra ATP til RTM for Kristiansand. Ingen stor jobb. Trondheim: Betyr dette at RTM for Midt-Norge skal oppdateres? Svar: nei, dette er kun et prøveprosjekt. Men viktig med et samarbeid mellom prosjektet og kommunene.
17 Forskjell mellom kommuneplanene bl.a. detaljeringsgrad. Vil det være behov for å være mer detaljert i KPA? - Mange kommuner bruker overordnete formål. Bergen har ikke angitt forskjell mellom eksisterende og fremtidig utbygging. Bruker SOSI-data fra arealformål og grunnkretskartene. - Bergen: skiller ikke mellom nåværende og fremtidig. Viser endring fra LNF til andre formål Motsett: Eksempel på svært detaljert KPA er Sandefjord. Oslo er den minst detaljerte, men definerer bygge- fortettings og transformasjonsområder med fortettingsgrad. Hvor stor andel av her grunnkrets er byggeområder grunnkrets i seg selv er ikke nødvendigvis et godt mål. «Å tilrettelegge for g/s kan også være et restriktivt tiltak for bil» - ta mer av veien til sykkel. Må få ned ÅDT på vei som brukes til sykkel. Må gjøre en prioritering. Kan vi modellere dette i RTM? SSB: fullverdig klimastatistikk kommer 2016 foreløpige tall for de fleste kommuner kommer des-15 Veien videre - Hva skjer videre innledning v/ deltakerne i KIT (SVV, KMD, KS) - Muligheter og utfordringer i videre arbeid, åpen diskusjon SVV v/ Guro Berge og Oskar Kleven Forskningsprogrammet «Bedre by» går fram til Skal forbedre transportmodeller og samfunnsøkonomisk analyse måle og verdsette tiltak så vi vet at vi kommer på rett veg, dvs. klarer en å nå nullvekstmålet. - Verktøy som måler forbedringer for tilrettelegging for gang/sykkel/kollektiv. Gåing inngår bare i tilknytning til kollektivtransport. - Fartsmodell for sykkel. Bruke RVU for forståelse av rutevalg for sykkel. Jobber med å få dette inn i modellene. - Se på forsinkelse av kollektivtransport inn i modellene. - Gjensidig påvirkning areal <-> transport. - Andre datakilder til bedre representasjon av nettet Gleder oss til å teste ut dette gjennom prosjektet i Bergen, helst de andre byene også Hva skal kobles til lenker og hva skal kobles til grunnkrets? Dette må konsulentene vurdere. NTP Transportanalyser, bymiljøavtaler m.m. - Bedre modellering av reisetid, forsinkelser og kapasitet inn mot Bedre by - R2: Ønsker byutredning i de største byene det vil komme notat/bestilling til kommunene før jul. Bygruppe skal levere et forslag som skal svare ut R2, rapport gjort off. snart - Bymiljøavtaler mål om å få landa avtaler i Oslo og Trondheim (2015). Bergen og Stavanger (2016). Ønsker å modellere hvilke tiltak må settes inn dersom byene ikke når nullvekstmålet - Arbeid med ny kortdistansemodell (< 70 km) starter i disse dager o Testmodell i Bergen/Oslo fra mai men dette utelukker ikke SVG/TRD etter hvert. o Testfase mai-sept dokumentere og lande dette ved utgangen av Hva er mulig å ta inn nå fra KIT-prosjektene o OBS hva ender opp som uavhengig verifiseringsgrunnlag - NTP Strategifase starter våren/sommeren 2017 antakelig enda større fokus på by
18 KMD, v/ Tore Leite To relevante prosesser for byene: - Bymiljøavtalene. Skal ha en regional eller interkommunal transportplan i tråd med nullvekstmålet. Ønsker på lang sikt å ha best mulig data for areal. - Plansatsning mot de fire største byområdene for å bidra til å utvikle bærekraftige byer. Tilskudd (15 millioner i 2015). Sterkt fokus på ATP i årets utlysning og trolig i de kommende. Programmet går fram til 2017 o Bergen har levert en søknad til plansatsingen o o Mange av de pågående prosjektene vil kunne gi innspill til KIT-prosjektet Støtte til regionale nettverk for ATP der fylkesmannen og fylkeskommunen deltar i BGI/SVG, gjennom IKAP i TRD og planasmarbeidet i Oslo/Akershus. Bidrar i utvikling i neste generasjons ATP-planer på regionalt nivå KS v/ Kjetil Bjørklund KS. Utgangspunkt i interessepolitisk behov o Ikke likevekt mellom tiltaka som kommunesektoren er ansvarlig for og de finansieringsordningene som i dag eksisterer o Skal kunne beregne og verdsette tiltakene som gjennomføres. Søker likeverdighet mellom tiltak/virkemidler i regi av Staten og kommunene o Langsiktig prosjekt for å endre Norge til et lavutslippssamfunn Uansett viktig at modelleringsverktøyet forbedres. Fordel at KS og statlige instanser samarbeider Viktig å se delprosjektene som en del av en større helhet. Samlet diskusjon om vegen videre - Rambøll FoU 1.1. bruker Kristiansand som case. Interessant å få erfaringstall for arealutnyttelse basert på regionale planer / kommuneplan som kan brukes i framskrivinger. Leter etter fellestrekk men ulike byområder kan være forskjellige når det gjelder tetthet og høyde. Må forutsette et sett med standarder for å kunne kvantifisere. - Viktig at resultater av FoU-oppdragene skal kunne anvendes for alle byer. - Sintef benytter Trondheim som case - Trondheim leter etter verktøy for å gjøre de strategiske vurderingene i kommuneplanlegging. Hvordan selge strategiske grep inn til politikerne? Tetthet/høyde/utnyttelse står i KPA, men det avvikes og dispenseres villig vekk - Wenche Stinesen i Trondheim kommune har jobbet mye med kart og dataflyt - Erfaringstall vs. bestemmelser i kommuneplanen. Hva gir best grunnlag? - TRD: Områdeanalyse av et næringsområde etc. det er slett ikke sikkert at trafikk generert av nye prosjekter lar seg avvikle - Når du i dag kjøper en RTM-analyse fra konsulent, så inngår normalt ikke arealplanene, det er det som regel ikke ressurser til - Stavanger: utbyggingsplan, mer konkret og kortsiktig enn kommuneplanen. Følger den faktiske arealutnyttelsen (hva som ble bygget hvor) i kommunal statistikk Konsulentene oppfordres til å snakke direkte sammen, og i størst mulig grad harmonisere bruk av data, metodikk m.m. Særlig viktig av\t arealprosjektene snakker sammen, bl.a. slik at en har samme forståelse for hva som er boligareal / næringsareal / blandet areal.
19 Separat arbeidsmøte med og deltakerne fra Bergen, som får midler gjennom Plansatsingen til å delta i uttesting. - Notatet her sendes bare styringsgruppa t.o. ikke til de øvrige møtedeltakerne Bergen begynner å utvikle arealdelen nå forslag til ny arealdel i løpet av første halvår Helt nye politikere. Samfunnsdelen fra våren 2014 har omfattet alle kommunens politikkområder har hatt veldig mange arealdeler, men ikke mange samfunnsdeler mål at samfunnsdelen med arealkonsekvenser skal inn i arealdelen først og fremst arealutvikling knyttet til bolig og næring Vanskelig å ta ut gamle fjerntliggende utbyggingsområder der utbyggere fremdeles har opsjoner / interesser Funksjonsblanding hvordan få det til i praksis - Alle næringsetableringer vil til Flesland, få vil til Åsane; hva gjør vi da?? Viktige erfaringer fra bybaneplanleggingen, inkl. holdeplasslokalisering og potensiale for fortetting. 8-9 utredningsoppgaver er definert i arealdelen jf. planprogrammet KMD. Arbeid med byutviklingsataler i Bergen vil også være godt i gang i løpet av 2016 KMD: Mest selve stobykommunene, men vektlegger likevel oppfølging av regional plan Regional plan Bergensregionen - Høringsfrist var 1. oktober, skal vedtas ev det nye fylkestinget før jul Viktige problemstillinger i Bergen sitt arbeid med arealdelen som kan belyses ved bruk av RTM: - Fjerntliggende utbyggingsområder - Lokalisering av godsterminal ny bruk - Fortetting nær sentrum Overførbarhet er en utfordring Bilhold vs. befolkningsgrupper - Stor forskjell i bilhold/tetthet mellom Gamle Bergen og de tidligere omlandskommunene (Fana, Laksevåg, Åsane) Tre arealscenarier i KVU for Bergen for tre år siden tetthet vs. byspredning Hvor gir sykkeltilrettelegging mest «resultater pr. krone»: - Åsane (der få sykler) vs. Bergensdalen (der det allerede er mange som sykler) - Mulig inspirasjon i prosjekt i Trondheim (Saupstad): «planlegging med sykkelbriller» Felles befaring med FoU 1.1. i Kristiansand gjennomføres.
Kvantifisering i transportmodeller - KIT
Kvantifisering i transportmodeller - KIT Samordnet FoU-innsats i KMD (planavd.), KS og Vegdirektoratet. MÅL: Data- og metodegrunnlag for mer presis behandling av reiser til fots, på sykkel og kollektivt
DetaljerTallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder Tore Leite Planavdelingen, byutviklingsseksjonen Fellesprosjektet
DetaljerTransportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel SINTEF og Urbanet Analyse Foreløpige funn og faglige utfordringer TRANSPORTSTANDARD FOR SYKKEL Transportstandard for sykkel Problemstillinger og status
DetaljerData om arealbruk til bruk i transportmodellene verktøy og samarbeid. Kjetil Bjørklund KS, 31 oktober 2018
Data om arealbruk til bruk i transportmodellene verktøy og samarbeid Kjetil Bjørklund KS, 31 oktober 2018 KIT-samarbeidet (Karakteristika I Transportmodeller) Samordnet utviklingsarbeid for presis håndtering
DetaljerTransportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse Agenda Faktorer påvirker attraktiviteten og reisehyppigheten til sykkelreiser Faktorer som er relevante grunnkretsnivå Forslag til en attraktivitetsindeks
DetaljerKIT mer konkret tallfesting i transportmodellene?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet KIT mer konkret tallfesting i transportmodellene? Tore Leite, Planavdelingen KMD / Oskar Kleven, Vegdirektoratet, NTP Analyse Kollektivforums årskonferanse 2018
DetaljerGrunnkretsinterne reiser med gange i RTM
Olav Kåre Malmin, Yngve Frøyen, Petter Arnesen Grunnkretsinterne reiser med gange i RTM KIT-prosjektet verksteder 13-14 oktober 1 Utfordring/bakgrunn I dagens RTM er det samme internavstand for bil og
DetaljerNår vi nullvekstmålet?
Når vi nullvekstmålet? - Hvordan utvikle scenarier som både omfatter arealbruk og transport? - Hvordan gå fra transportmodeller til utslippsdata (klima, NOx, partikler) Rune Opheim, sekretær for KIT-prosjektet
DetaljerTransportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved
DetaljerNår vi nullvekstmålet?
Når vi nullvekstmålet? - Hvordan utvikle scenarier som både omfatter arealbruk og transport? - Hvordan gå fra transportmodeller til utslippsdata (klima, NOx, partikler) Rune Opheim, sekretær for KIT-samarbeidet
DetaljerBedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer
BEDRE BY 2014-2019 Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer Guro Berge Om programmet De ulike innsatsområdene Prosjekter (avsluttede og pågående) Planer for 2018 HOVEDTEMA Transportmodeller
DetaljerBedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer
BEDRE BY 2014-2019 Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer Guro Berge Om programmet De ulike innsatsområdene Prosjekter (avsluttede og pågående) Planer for 2018 HOVEDTEMA Transportmodeller
DetaljerByvekstavtaler og arealplanlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten
DetaljerLokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog
Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd
DetaljerKIT - Arealbruk i RTM Øyvind Dalen og Gunnar Berglund
KIT - Arealbruk i RTM Øyvind Dalen og Gunnar Berglund Oppgave Utarbeide forslag til karakteristika som beskriver arealbruksegenskaper ved grunnkretser som har betydning for transportomfang for bruk i RTM
DetaljerNår vi nullvekstmålet?
Når vi nullvekstmålet? - Hvordan utvikle scenarier som både omfatter arealbruk og transport? - Hvordan gå fra transportmodeller til utslippsdata (klima, NOx, partikler) Rune Opheim, sekretær for KIT-prosjektet
DetaljerBærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
DetaljerGåing og sykling i transportmodeller og byutredninger. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen
Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen 19.04.17 To metoder for å beregne effekter av sykkelekspressveier Regional modell for persontransport Delområdemodell(DOM)
DetaljerAktuelle verktøy for klima og energiplanlegging. Kjetil Bjørklund, Klimaråd Sør-Trøndelag 22.mai
Aktuelle verktøy for klima og energiplanlegging Kjetil Bjørklund, Klimaråd Sør-Trøndelag 22.mai Klimaarbeidet i KS Bakgrunn: LA21, Livskraftige kommuner, Grønne energikommuner, Framtidens byer En av hovedsatsingene
DetaljerByvekstavtaler og arealplanlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging KIT-verksted om transportmessige konsekvenser av arealbruk Grenland, onsdag 29. november 2017 Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerKommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde
DetaljerPlanlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art
Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014
DetaljerATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS
ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL SOM GRUNNLAG FOR HELHETLIGE BYMILJØAVTALER
KOMMUNEPLANENS AREALDEL SOM GRUNNLAG FOR HELHETLIGE BYMILJØAVTALER Kartlegging, vurderinger, anbefalinger Oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rune Opheim, CIVITAS ATP-nettverkssamling
DetaljerKlimaråd Sør-Trøndelag. Kjetil Bjørklund, KS
Klimaråd Sør-Trøndelag Kjetil Bjørklund, KS Hvorfor er kommunene viktige klimaaktører? «På veien mot lavutslipp kreves det omstilling og bidrag fra mange aktører, og blant disse står norske kommuner i
DetaljerStatens Vegvesen og areal- og transportplanlegging
Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,
DetaljerBytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket
DetaljerRVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
DetaljerFotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø
Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk
DetaljerTRAFIKALE VIRKNINGER AV AREALPLANER (PTM)
TRAFIKALE VIRKNINGER AV AREALPLANER (PTM) Andre Uteng og Ole Johan Kittilsen BAKGRUNN Dagens transportmodeller (RTM/NTP) tar i utgangspunktet ikke hensyn til vedtatt arealutvikling: 1. Arealplaner 2. Framtidige
DetaljerPLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN
PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1
DetaljerTilbudsforespørsel på KS FoU-prosjekt nr. 154034: «Mer presis modellering av gåing og grunnkretsinterne reiser i RTM»
Vår referanse: 15/00465-1 Adressater etter liste Arkivkode: 154034 Saksbehandler: Hilde Ravnaas Deres referanse: Dato: 12.05.2015 Tilbudsforespørsel på KS FoU-prosjekt nr. 154034: «Mer presis modellering
DetaljerBymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene Lansert i Nasjonal transportplan
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.
Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerByutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?
Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet? Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet TØIs Kollektivtransportforums årskonferanse 2018 5. februar 2018 Målet bak nullvekstmålet
DetaljerKollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag
DetaljerByutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler
Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i Storbyregionene 4. februar 2016 Presentasjon ved Kari
DetaljerModeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.
Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem
DetaljerTransportmodeller et viktig verktøy i byutredningene. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien
Transportmodeller et viktig verktøy i byutredningene Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien 29.11.17 Verktøybruk-Transportmodeller Regional modelldelområdemodell, reiser
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.
Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle
DetaljerPLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN
PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerIntro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerIKAP Interkommunal arealplan. Esther Balvers, prosjektleder IKAP
IKAP Interkommunal arealplan Esther Balvers, prosjektleder IKAP Byutviklingskomiteen 10. mars 2016 Trondheimsregionen 10 kommuner som samarbeider om næringsutvikling og samordnet areal- og transport Hvorfor
DetaljerHvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder
Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet
DetaljerAREALPLANER OG RTM PTM/INMAP
AREALPLANER OG RTM PTM/INMAP Andre Uteng, Samfunnsøkonom Ole Johan Kittilsen, By- og regionplanlegger BAKGRUNN Utviklingen av InMap (tidligere PTM) ble igangsatt høsten 2015 som en del av KIT-prosjetet.
DetaljerHvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bergen 30.november 2012 Status for transportetatenes NTP-forslaget for 2014-2023 Transportetatenes forslag - 29.februar
DetaljerByutredninger - alternative byvekstscenarier knyttet til 0-vekstmålet, Tove Hellem byplankontoret
190617 Sykkelbynettverket: Nettverkssamling Region midt Foto: Carl Erik Eriksson Byutredninger - alternative byvekstscenarier knyttet til 0-vekstmålet, Tove Hellem byplankontoret Tema Arealutvikling i
DetaljerStatus for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012
Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 11 innsatsområder innen ATP+ ett felles for alle nettverk 1.1 Belønningsordningen for økt kollektivtransport
DetaljerByutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Tore Leite, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bystrategikonferanse, Sandefjord,
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet
DetaljerMøte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet
Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny
DetaljerHvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet
Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerBoområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser
Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i
DetaljerAreal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet
Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har
DetaljerMyter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen
DetaljerKlimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Hvordan redusere
DetaljerBEDRE BY Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer Guro Berge KORT OM PROGRAMMET PROGRAMOMRÅDER
BEDRE BY 2014-2019 Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer Guro Berge KORT OM PROGRAMMET PROGRAMOMRÅDER AREALRELEVANTE PROSJEKTER HOVEDTEMA Transportanalyser og transportmodeller
DetaljerTransportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer
Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.
Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader
DetaljerTransport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen
Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig
DetaljerNVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet
NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet FoU program Økonomisk ramme (mill.) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Smartere
DetaljerPTM (?) PÅGÅENDE ARBEID MED STORBYENE
PTM (?) PÅGÅENDE ARBEID MED STORBYENE Andre Uteng og Ole Johan Kittilsen HVA GJØR PLAN- OG TRANSPORT-METODIKKEN? Med PTM beregner vi virkninger av samferdselstiltak og arealplaner/stratgier på:: - Bosettingsmønster
DetaljerVi vil ha flere til å sykle og gå!
Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016
DetaljerSTORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan
STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-
DetaljerTransportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim
Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?
DetaljerVedlegg 2. Scenarier for arealutvikling på Jæren.
Vedlegg 2 Scenarier for arealutvikling på Jæren. Vise mulig utvikling 2016-2030 Innbyggerutvikling Arealscenariene viser mulige utviklingsretninger fra 2016 til 2030. Det er lagt til grunn SSB sin befolkningsprognose
DetaljerOPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER
Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger
DetaljerForslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet
Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet jorgen.brun@kdm.dep.no Nettverkssamling i Framtidens Byer, Tromsø, 25. mars 2014 Disposisjon
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet
DetaljerBypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen
Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerTransportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen
Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk
DetaljerRegionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers
Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerMÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
DetaljerMulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene
Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet Frokostmøte Opplysningsrådet for vegtrafikken 8.
DetaljerSimulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning?
Transportmodeller Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning? Guro Berge, Statens vegvesen Bedre byluft forum, 18. april 2018 MOBILITET
DetaljerHvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?
Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,
DetaljerKollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim
Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging
DetaljerParkeringsnorm og tilgjengelighet
29.03.2011 Parkeringsnorm og tilgjengelighet GIS i kommunal planlegging Kongsberg 30.03.2011 Parkering Porsgrunn 29.05.2008 Pl.b. Historikk Krav om tilstrekkelig antall parkeringsplasser Hjemmel for vedtekt
DetaljerSandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105
Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.
DetaljerNye mål for sykkelandel i byer
Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023
DetaljerFORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den
FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den 27.11.18 Ca. 30 % av befolkningen bor 10 minutter fra sentrum med sykkel Overordnede prinsipper for et fremtidsrettet og helhetlig transportsystem Det
DetaljerTransport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel
Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og
DetaljerDELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN
Oppdragsgiver Sandnes tomteselskap AS Rapporttype Mobilitetsplan 2013-05-06 DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (14) PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsnr.: 3120094 Oppdragsnavn:
Detaljer30. november 2009. Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009
30. november 2009 Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009 Program 10.00 10.15 Velkommen v/ Jan Martinsen SVV 10.15 11.00 Om ATP-modellen v/ Kari Skogstad Norddal 11.00 11.30 Klimanøytral bydel Brøset v/
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerKompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk
Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009
DetaljerATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim
ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet
DetaljerKan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug
Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra
Detaljer