Innspill til Kulturutredningen 2014
|
|
- Kamilla Egeland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Vi viser til henvendelse fra kulturdepartementet ved Live Nermoen 27. februar På vegne av medlemmene i Norsk Kulturhusnettverk gir vi gjerne uttrykk for hva vi mener er viktig for at kulturhusene skal kunne ta på seg ytterligere oppgaver i den nye kulturpolitikken. Norsk Kulturhusnettverk (NKN) ble opprettet i 1994 som følge av sterkt behov for et faglig nettverk. NKN har som oppdrag å synliggjøre, samordne og utvikle norske kulturhus sine ressurser og kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt. NKN organiserer i dag 94 kulturhus over hele landet og representerer en kulturell infrastruktur gjennom byggene til en verdi anslått til over 20 milliarder kroner totalt. Medlemmene er profesjonelt drevne kulturhus som kan tilegnes følgende definisjon: Definisjon Kulturhus: Et kulturhus er et profesjonelt drevet bygg for kulturformidling og kulturproduksjon. En lokal og regional møteplass og arena for amatører og profesjonelle utøvere av kunst og kulturaktiviteter. Avhengig av innhold kan kulturhus også betegnes som en kunst- og kulturinstitusjon med spesialkompetanse innen kulturproduksjon og formidling. 1.0 Norsk Kulturhusnettverk (NKN) Norske kulturhus har opprinnelig en definert rolle i kulturpolitikken ved at de representerer en verdifull kulturell infrastruktur og er et instrument for å oppfylle nasjonale kulturpolitiske mål, omsatt til lokale forhold (St.meld.nr ). I tillegg til å formidle kulturproduksjoner innen ulike sjangere har de også en viktig funksjon i det å utvikle det lokale kulturlivet, både som kompetansesenter og samarbeidspartner med lokale krefter, som vertskap for større produksjoner og som produsent for egne forestillinger. Dersom det dras i gang lokale og regionale produksjoner innen teater, dans, opera, klassisk musikk og andre sceniske kunstformer, er som regel kulturhuset en viktig kompetanseleverandør og samarbeidspartner for å få slike prosjekter gjennomført. NKNs medlemmer representerer et allsidig erfaringsmiljø med mange små enheter, men med stor lokal oppmerksomhet og ansvar. Styrearbeidet er drevet på dugnadsbasis. Fra juli 2007 har NKN hatt daglig leder i 20 % stilling. Denne stillingen og øvrig aktivitet er finansiert av medlemskontingent. NKN mottar pr. i dag ikke noen form for tilskudd til drift av organisasjonen. For at kulturhusene skal kunne være en agent for kulturell kraft, kvalitet og kompetanse kreves en nasjonal samordningsfunksjon der NKN sitt nettverk jobber for at kompetanse og kvalitet skal utvikles i de lokale kulturhusene. Norsk Kulturhusnettverk besitter kompetansen som er nødvendig for å ta ansvar i forhold til å samordne, bistå og videreutvikle kulturhusene som arrangører. Men uten økonomisk støtte utover medlemskontingenten, vil ikke nettverket makte denne oppgaven. Erfaring fra siste to driftsår tilsier at ett til to årsverk bør på plass for at NKN skal kunne gjøre en profesjonell og kvalitativ jobb i forhold til kompetanseheving og arrangørutvikling. Etter omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konserter, synes nettverkets rolle som kompetansebygger i kulturhusene og blant arrangører rundt i landet, som enda mer nødvendig. Med støtte til et fast sekretariat ser vi for oss at Norsk Kulturhusnettverk i framtida kan påta seg følgende roller i samspillet mellom kulturhusene og mellom kulturhusene og nasjonale myndigheter: 1.1 Rådgiverrolle
2 Norsk Kulturhusnettverk besitter en unik kompetanse og erfaring på hvordan byggtekniske løsninger og valg av driftsmodeller påvirker rammebetingelsene for norske kulturhus. Mange lokalsamfunn som planlegger å bygge/videreutvikle kulturhus møter utfordringer i å planlegge realistiske rammer for driften, både utnyttelse av areal, realistiske inntekter og kostnader til drift osv. I tillegg til NKN sin egen kompetanse, har nettverket opprettet god kontakt og dialog med eksterne aktører som jobber med tema kulturhusbygging på konsulentbasis. Det vil være naturlig å forvente inntekter knyttet til rådgivende virksomhet som en del av finansieringen av dette arbeidet. I tillegg vil NKN bli en betydelig pådriver for at lokale/kommunale myndigheter skal prioritere å skape innhold i nye kulturbygg. Ved at våre erfaringer og vår kompetanse kommer nye prosjekter til gode, kan fokuset flyttes fra driftsbudsjett, arealplaner og sceneløsninger til kunst- og kulturproduksjon. 1.2 Arrangør- og formidlerrolle Gjennom flere år har Norsk Kulturhusnettverk formidlet produksjoner ut til sine medlemmer. I perioden ble formidlingsprosjektet I Levande Live en storsatsing der nettverket tok en rolle som praktisk turnèlegger for ulike konsertproduksjoner. Konseptet var at arrangøren/kulturhuset kjøpte en konsertpakke pr sesong/halvår som innholdt tre produksjoner: Et lokomotiv en norsk produksjon og en smal produksjon. Det var særlig innen kategoriene jazz/pop/rock/folkemusikk det den gang ble satset. Av kapasitetshensyn måtte NKN legge ned denne virksomheten. Rikskonsertenes offentlige konserter har de siste årene representert en av de viktigste leverandørene av kvalitetsproduksjoner til kulturhus i Norge. Etter denne omleggingen oppstår behovet for koordinering av turnevirksomhet av visse typer produksjoner. Der Rikskonsertene tidligere la 80 % av sine offentlige konserter til kulturhusene, må nå disse selv via søknader til arrangørstøtteordningen og musikerstøtteordningen i Norsk Kulturråd, bære ansvaret for gjennomføringen av denne typen produksjoner. Norsk Kulturhusnettverk mener det vil være en stor fordel om arbeidet koordineres gjennom en felles ordning for kulturhusene, noe som både kan sikre det kulturfaglige og kulturpolitiske innholdet, sikre kvalitativt gode produksjoner og gi praktiske løsninger som gjør det mulige å framføre produksjonene på flest mulig av landets scener. Norsk Kulturhusnettverk ser det også som en mulighet å samarbeide med spisskompetansemiljøer og festivaler i denne sammenhengen. Det forutsetter at det bevilges turnémidler som øremerkes produksjoner som er kvalitetssikret og egnet for turné. I dag ser vi stadig eksempler på at flotte kulturproduksjoner forblir lokale og regionale fordi ingen har påtatt seg ansvaret med å formidle konserter og forestillinger til andre arrangører. NKN kan ta en slik rolle. Et formidlingssystem vil gi flere oppgaver til kunstnere, - og flere opplevelser til publikum. 1.3 Koordineringsrolle for ANSVARSMODELLEN Avslutningsvis i dette kapitlet tillater vi oss å foreslå en helt ny modell for hvordan norske kulturhus kan vitaliseres i tiden framover. Vi ser for oss et pilotprosjekt: ANSVARSMODELLEN, der 100 utvalgte kulturhus (Norsk Kulturhusnettverks medlemmer) deltar i en periode på 5 år. I denne perioden får de utvalgte husene tildelt en fast årlig sum for stimulering til kreativ aktivitet og smalere kulturprosjekter med lokal forankring. Gjerne rettet mot ungdom. Vi foreslår at det settes av kr ,- pr kulturhus, årlig, til dette prosjektet. Samtidig må vertskommunene forplikte seg mht. å opprettholde minst den summen de allerede overfører til kulturhuset på oppstarttidspunktet. 2
3 Norsk Kulturhusnettverk kan i så fall stå som rådgiver for dette prosjektet og gjerne bidra i den kreative prosessen. (Være tema på fagsamlinger m.v.). Intensjonen er at kulturhusene skal gi årlige rapporter/ dokumentasjon om hvordan midlene er anvendt og hvilke effekter dette har hatt i nærmiljøet. Vi har tro på at et slikt pilotprosjekt vil vitalisere lokalt kulturliv og gi norske kulturhus den vitamininnsprøytningen de trenger for ytterligere å heve kompetansen og utvikles videre. Ved å initiere et slikt prosjekt vil vi oppleve sterkere fokus på kunstnerisk innhold noe som også vil kunne gi politiske og kunstneriske ringvirkninger i lokalt kulturliv! I det videre skal vi drøfte de konkrete problemstillingene henvendelsen fra Kulturutredningen 2014 (ved Live Nermoen) ber oss ta stilling til. 2.0 De viktigste endringene kulturpolitikken etter 2005 har skapt for kulturhusene, slik Norsk Kulturhusnettverks medlemmer opplever det: De lokale kulturhusene representerer en stor andel av de totale kulturleveransene i Norge. De er arnested for lokal kreativitet og nyskapning, de er arena for oppsetning av et bredt spekter av kulturtilbud, og de er den dominerende kanal for lokal import og presentasjon av tilbud i form av reisende turneer og andre kulturtilbud. Driften av disse foregår i den lokale kommunale kulturkonteksten i grenseland mellom politikk, styring og ledelse, og er preget av omgivelser i endring. 2.1 Kulturhusene mellom barken og veden De siste årene har Norske kulturhus opplevd at konteksten har endret seg i form av at det blir stadig større gap mellom kulturinstitusjoner som er underlagt kommunene (med stadig strammere økonomi) og de som er kommer under den statlige forvaltningen. Når etablerte institusjoner får midler fra sentralt hold som også forplikter kommunene, kan dette føre til at det blir færre kroner igjen på de som ikke har slike forpliktende økonomiske bindinger. Siden 2009 har man kunnet følge debatten i landets aviser om kulturhus som sliter med å få endene til å møtes og hvordan dette kan gå utover det lokale kulturtilbudet. I et innlegg i Aftenposten, 2009 skriver Ellen Horn følgende: Gang på gang ser vi hvordan trange budsjetter gjør kultursektoren til salderingspost. Jeg får stadig e-poster fra våre spillesteder der man er oppgitt over manglende penger til drift.. Hvordan skal husene finansieres og styres og hvilken rolle skal kommunene ha, og hvordan sikre store nok budsjetter for god bemanning, drift og rause åpningstider... Utfordringen er at kulturhusene som kulturformidlere er sårbare mht. den enkelte kommunes økonomi, som igjen innvirker på kunstneriske prioriteringer og innhold. Mange kulturhusledere savner en samlende kulturpolitikk fra sentrale myndigheter som i større grad omfatter kulturhusene og lokalt kulturliv. 2.2 Endrede omgivelser - tøffere krav til egeninntjening Norske kulturhus er regionale kraftsentre for både breddekultur og kommersiell kultur, men får stadig tøffere krav til egeninntjening, skriver Aftenposten 20. februar Avisen referer til en undersøkelse gjennomført av Bedriftskompetanse AS i Tromsø, som viser at Norske kulturhus har et høyt aktivitetsnivå, men møter stadig større krav til å tjene penger. Med en egeninntjening på prosent, møter de inntektskrav som få andre kulturinstitusjoner behøver å forholde seg til. (ref. 3
4 undersøkelse fra Bedriftskompetanse AS, 2012). Undersøkelsen viser også at hele 60 % av besøkende til kulturhusenes arrangementer, kommer fra en annen kommune enn vertskommunen. Undersøkelsen synliggjør behovet for et sterkere regionalt samarbeid, og en klarere knytning mot sentrale styresmakter. Videre viser undersøkelsen at kulturhusene i 2010 samlet hadde arrangementer der lokale aktører var involvert. Og det dokumenteres at mange kulturhus tilbyr publikum kunstutstillinger og andre tilbud utover de sceniske produksjonene. Mange kulturhusledere påpeker også at nasjonale tilskuddsordninger er tilpasset festivalene, og ikke lokale kulturhus. Norsk kulturråds arrangørstøtteordning er styrket, men dette kommer ikke nødvendigvis kulturhusene til gode. Kulturhusene jobber langsiktig for å utvikle lokalt kulturliv og ønsker en mer forutsigbar ordning i tråd med de vilkårene andre statlige kulturinstitusjoner, som regionteatre, museer, symfoniorkestre m.v. jobber under. En rapport fra Norsk kulturråd viser at kulturens andel av kommunenes totale driftsutgifter har økt fra 3,9 % i 2001 til 4,4 % i Sammenlignet med begynnelsen av 1990-tallet har kulturen likevel tapt noe terreng i forhold til andre poster på kommunebudsjettene (Storstad 2010:28). Rapporten viser at sekkeposten Andre kulturformål har økt sin andel av kulturbudsjettet fra 2001 til Dette kan indikere at «det nye» (festivaler, større arr. o.l.) vokser på bekostning av «det gamle» (som for eksempel bibliotekene og kulturhusene). 3.0 I hvilken grad og på hvilke måter har kulturpolitikken etter 2005 endret arbeidsbetingelsene for Norsk Kulturhusnettverks medlemmer? 3.1 Økt markedsretting - mindre mangfold og færre egenproduksjoner I en masteroppgave av Tina Røvær fra 2010, kommer det fram at økt krav til egeninntjening har ført til en strømlinjeforming av kulturtilbudet. Mens kulturhusene tidligere i høyere grad la premissene for programmeringen, ser vi i dag at flere tar imot kommersielle artister utenfra som turnerer hele landet. Tilbudet blir mer ensrettet. Samtidig ser vi at kulturhusene stort sett har samme bemanning som før, selv om aktiviteten har økt. Dette betyr mindre tid til å skape lokale produksjoner og å serve det lokale kulturlivet. Det nærmer seg en smertegrense nå, der ølsalg blir viktigere for kulturhusene enn innholdet på scenen (ref. Aftenposten 20. februar 2012). Masteroppgaven viser også at New Public Management tenkningen, dvs. den markedsrettede reformbølgen overført fra næringslivet (mål og resultatstyring), har lagt føringer på programmeringen. Dette har resultert i at kulturhusene oftest blir målt på besøkstall framfor programmessig innhold og andre mer kvalitative egenskaper. (Ref masteroppgave TIR 2010). Her etterspør kulturhuslederne en sterkere bevissthet om hvilken rolle norske kulturhus skal ha. De savner også en rød tråd i kulturpolitikken gjennom alle forvaltningsnivåene, og at kulturhusene blir mer synliggjort i den nasjonale kulturkonteksten som viktige kulturbærere Kraftig vekst i de totale driftsutgiftene. Både Bedriftskompetanse sin kartlegging og Røværs masteroppgave viser til at norske kulturhus har hatt en kraftig vekst i totale utgiftene de siste årene. Vi finner at de syv kulturhusene i masterundersøkelsen har hatt en økning på nesten 50 % i perioden 2000 til (2000: 39,4 4
5 millioner = 100 %, 2008: 57,4 millioner = 146 %). Samtidig finner vi en sterk økning i arrangementer totalt. Andre utfordringer som kulturhusene står overfor er at mange bygninger blir eldre, krever mer vedlikehold og at driften generelt er blitt dyrere. Det er kostbart å holde seg teknisk oppdatert. Dette betyr at selve driften tar en økende andel av totalmidlene, og det blir mindre rom for innholdsmessig nytenkning og satsinger. Sammenlignet med for eksempel institusjonsteatre, eller andre som er innenfor de statlige støtteordningene finner vi at disse har en langt større grad av inndekning til drift gjennom offentlige tilskudd New Public Management (NPM) - tenkningens innflytelse har bidratt til å legge føringer på programmeringen. Kulturhuslederne opplever at NPM- tenkningens innflytelse, også på kulturhusene, har bidratt til å legge føringer på programmeringen i form av at flere satser på sikre produksjoner med lavere økonomisk risiko. Ledelsesfunksjonen vektlegger i større grad økonomisk resultater enn kunstneriske utfordringer. Kulturhusenes målsettinger blir også likere, og de styres i økende grad ut fra kvantifiserbare mål som er internt eller eksternt basert, i stedet for fokus på kvalitet og innhold Rutineoppgaver/drift truer med å fortrenge det innovative, frie og impulsive som vi liker å forbinde med skapende kunst og kulturformidling. Lokal, regionale og nasjonale politiske styringssignaler vedrørende program er generelt svake. 4.0 På hvilke måter har eventuelle endringer i arbeidsbetingelsene påvirket deres muligheter til å oppfylle målene om at alle skal ha tilgang til kulturopplevelser om økt kvalitet. Som nevnt innledningsvis har kulturhusene i tillegg til å formidle kulturproduksjoner innen ulike sjangere også en viktig funksjon i det å utvikle det lokale kulturlivet, både som kompetansesenter og samarbeidspartner med lokale krefter, som vertskap for større produksjoner og som produsent for egne forestillinger. Endringer i kulturhusenes kontekst og arbeidsbetingelser har ført til at kulturhusenes bidrag til kreativt mangfold lider under uklarhet vedrørende ansvars- og myndighetsfordelingen mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Kulturhuslederne etterlyser en rød tråd i kulturpolitikken og at kulturhusene må bli mer synlige og med klarere selvstendig definert rolle i den nasjonale kulturkonteksten. 4.1 Kulturhusene blir mer kommersielle Større krav til inntjening og økt fokus på salg, fører til at norske kulturhus blir mer kommersielle. Mange kulturhusledere blir tvunget til å skaffe merinntekter i form av ølsalg, utleie til konferanser m.v. til fordel for å holde stø kurs kvalitetsmessig og kunstnerisk. Det skjer også en kunstnerisk og kulturell likedanning ved at artister som selger bra (som revyer, humorshow m.v.) resirkuleres mellom kulturhusene. Dette går ut over mangfoldet lokalt og det blir færre lokale produksjoner/samarbeidsproduksjoner som kanskje krever mer ressurser, men som nødvendigvis ikke gir økt inntjening. De fleste 5
6 kulturhus i dag velger bort smale kvalitetsforestillinger til fordel for kommersielle produksjoner som selger bra. Det fører til et tøffere marked for en rekke artister som turnerer med kvalitetsproduksjoner, særlig innenfor klassisk musikk, verdensmusikk og moderne scenekunst, som kulturhusene tidligere hadde anledning til å presentere. Mediene har innvirkning på det politikerne etterspør og måler kulturhusene på: Kulturhuset måles på økonomi. Avisene etterspør besøkstall og politikerne leser det som står i avisene. Dermed blir økonomi og besøkstall de viktigste kriteriene vi blir målt etter. Kulturhuslederne opplever sterkt at kulturuttrykk som grensesprenger og verdi i seg selv devalueres til fordel for kultur som instrument for måloppnåelse innen økonomi, regionsutvikling og andre næringsformål. Det kan også diskuteres hvorvidt kulturhusenes synlighet og posisjon i kultur-norge står i forhold til hva som blir produsert og levert i deres regi. Kulturhusene utvikler strategier for å møte endrede krav fra omgivelsene i form av passiv tilpasning mer enn å ta nye offensive lokale kulturpolitiske grep. Uansett viser en sterk økning i aktiviteten de siste ti årene at kulturhusene fremdeles er attraktive arenaer for kulturformidling både fra kulturformidlerne og publikums side. Hvordan skal man så organisere kulturhusene for at de også i framtiden kan fungere som drivhus for et vitalt, utviklende kulturelt samspill i de enkelte kommuner? Hvordan kan man dra nytte av den unike kompetansen som finnes i de enkelte hus rundt om i landets kommuner spesialkompetanse om hva som rører seg av kunst og kultur i nærmiljøet og hvordan trekke i trådene for å få fram lokale og regionale artister og prosjekter som er liv laga. Med styrket finansiering og en nasjonal gjennomgående kulturpolitikk, ser vi for oss at kulturhusene i tiden framover vil ta strategiske grep for å øke sin synlighet på kulturfeltet og bidra som en enda sterkere premissleverandør på den nasjonale kulturarenaen. 5.0 Oppsummering Norsk Kulturhusnettverk er klar til å påta seg viktige funksjoner i gjennomføringen av en ny kulturpolitikk. Vår dialog med kulturdepartementet og Norsk Kulturråd har skapt optimisme og tro på at vi tilføres ressurser som setter oss i stand til opprette et sekretariat. Vi mener at satsing og fokus på kunstnerisk innhold og kompetanseheving lokalt gjennom norske kulturhus, vil gi synlige resultater. Kulturhusene har gjennom en årrekke vist at de får mye ut av hver krone og gir mye tilbake i form av kulturell/kunstnerisk aktivitet og opplevelser til publikum. Vi har også vist at kulturhus ikke bare er et kommunalt ansvar, men bør løftes opp og synliggjøres i den nasjonale konteksten. Ved en sterk nasjonal satsing på utvikling av kulturhus i Norge, ser vi for oss et nasjonalt løft for lokalt, regionalt kulturliv til glede og nytte både for innbyggerne, kulturutøverne, kunstnerne og politikerne. Alle ønsker å få best mulig effekt av anvendte midler. Vi håper derfor at utvalget griper muligheten til å vitalisere og løfte norske kulturhus i samspill med Norsk Kulturhusnettverk. Vi utdyper gjerne våre synspunkter i et møte med utvalget. 6
7 Med hilsen styret i Norsk Kulturhusnettverk, Tina Røvær, Festiviteten, Haugesund. Anne Rasmussen, Arendal kulturhus. Lise Marie Nilsson, St.Croix huset, Fredrikstad Vegard F. Andersen, Drammens Teater. Thor Olav Fjellhøi, Ål kulturhus, daglig leder. Ola M. Løkholm, Harstad Kulturhus, styreleder. 7
Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Komite for kultur og miljø Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vil oversende følgende uttalelse til Kulturdepartementet til høring av NOU
DetaljerKULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle
KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør
DetaljerOmrådeplan for scenekunst 2017
Områdeplan for scenekunst 2017 Beskrivelse av feltet Dagens mangfold av tilnærminger til scenekunstproduksjon har skapt et uensartet og fasetert kunstnerisk landskap. Form, innhold og strategier speiler
DetaljerBalansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide
Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i
DetaljerNorsk musikkråds handlingsplan
Norsk musikkråds handlingsplan 2011-2013 Verdigrunnlag Grunnlaget for Norsk musikkråd musikklivets nettverk ligger i en erkjennelse av at musikk er en kilde til glede og mening, til læring og personlig
DetaljerDEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) plan for Beiarn kommune. skoleårene 2012/ /16
Beiarn kommune Skole- og barnehageavdelingen 8110 MOLDJORD Saksnr./Arkivkode 12/98 - A30 Sted MOLDJORD Dato 11.01.2012 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) plan for Beiarn kommune skoleårene 2012/13 2015/16
DetaljerInnspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen
Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk
DetaljerPlan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune
Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 1 Plan Den kulturelle skolesekken Narvik kommune 2013-2016 Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 HVOR
DetaljerEt levende demokrati der alle er frie til å ytre seg og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt.
Kulturmeldingen 2018 Samfunnsmål Et levende demokrati der alle er frie til å ytre seg og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt. Et inkluderende samfunn der kunst og kultur av ypperste
DetaljerPlanprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024
Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn
DetaljerDEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN
DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur
DetaljerSAMFUNNSOPPDRAGET. / 2 / Strategi - SCENE 8
Strategi SCENE 8 SAMFUNNSOPPDRAGET / 2 / Strategi - SCENE 8 Hvorfor er vi her? Scene 8 skal skape og formidle kunst og kultur av høy kvalitet med vekt på opplevelser for unge. Fordi kunst og kultur spiller
DetaljerUNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN
UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,
DetaljerUttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.
Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,
DetaljerAKTIVITETSMIDLER TIL BARN OG UNGE I INDRE FOSEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING VEDTATT AV KULTURUTVALGET I INDRE FOSEN
AKTIVITETSMIDLER TIL BARN OG UNGE I INDRE FOSEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING VEDTATT AV KULTURUTVALGET I INDRE FOSEN 09.05.2018 Innhold 1 Hjemmel... 2 2 Formål og Mandat... 2 2.1. Formål - Intensjon...
DetaljerPlanprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv
Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger
DetaljerNorsk musikkråds innspill til Kulturutredningen mai 2012
s innspill til Kulturutredningen 2014 15. mai 2012 Om Norsk musikkråd Norsk musikkråds medlemmer 33 norske musikkorganisasjoner utgjør Norsk musikkråds medlemmer. Til sammen har disse organisasjonene ca.
DetaljerPLAN FOR DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN INDRE FOSEN KOMMUNE
PLAN FOR DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN INDRE FOSEN KOMMUNE 2019 25.09.2018 Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 MÅL:... 2 1.2.1 Følgende er definert som suksessmål for Den kulturelle spaserstokken...
DetaljerKulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick
Bokmål Kulturløftet Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss som individer
DetaljerStrategiplan for Den kulturelle skolesekken i Drammen kommune
Strategiplan for Den kulturelle skolesekken 2008 2012 i Drammen kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Historikk 3 1.2 Intensjon 3 1.2 DKS er 3 2. Evaluering av forrige plan 4 3. Begrunnelse og
DetaljerInnspill til Kulturutredningen 2014
Innspill til Kulturutredningen 2014 Norsk kulturforum har tidligere kommet med innspill i forhold til våre medlemmers utfordringer. Norsk kulturforum ønsker med dette innspillet også å formilde egne erfaringer
DetaljerTilskuddspolitikken på kulturområdet. Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 10. november
Tilskuddspolitikken på kulturområdet Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 10. november 10.11.2015 Tilskuddspolitikk = politiske veivalg Mål Verdier Strategier Formål Mottakere Prioritering Ressursbruk
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester
DetaljerStrategi for Norsk kulturråd fra 2016
Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009
STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk
DetaljerOmrådeplan for musikk 2017
Områdeplan for musikk 2017 Beskrivelse av feltet Det frie, profesjonelle musikklivet er stort og sammensatt og kjennetegnes av betydelig spennvidde i form, uttrykk, aktører og markedsbetingelser. En stor
DetaljerFoto: Ivar Kvaal Musikerordningen Formål: Stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon, og styrke rammevilkårene for profesjonelle musikere Profesjonelle utøvere, ensembler, grupper og artister
DetaljerKulturskolen I Måsøy.
HØRINGSUTTALELSE FRA MÅSØY KOMMUNE: I Kulturløftet II som er regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk heter det bl.a.: 2. Kulturskole for alle barn som ønsker det Det skal gjennomføres
DetaljerTo Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011
To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07
Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..
DetaljerHvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.
Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet
DetaljerPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN INDRE FOSEN KOMMUNE
PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN INDRE FOSEN KOMMUNE 2018-2019 09.05.2018 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 MÅL:... 2 1.2.1 Prinsipp for ordninga:... 2 1.2.2 Rolle- og ansvarsfordeling...
DetaljerSaksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * TILSKUDDSORDNINGER I KULTUR - PRINSIPPGJENNOMGANG
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/11659-1 Dato: * TILSKUDDSORDNINGER I KULTUR - PRINSIPPGJENNOMGANG INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for kultur og byutvikling / Bystyret
DetaljerPLAN FOR LURØY-SEKKEN
PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning
DetaljerKulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter
Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet
DetaljerDen kulturelle skolesekken
Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerInnspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014
Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon
DetaljerKulturpolitisk manifest
Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti
DetaljerSteigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune
Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har
DetaljerKultursatsing i KS. Ann Evy Duun Rådgiver Felles barn felles ansvar Førde
Kultursatsing i KS Ann Evy Duun Rådgiver annevy.duun@ks.no 990 46 710 Felles barn felles ansvar Førde 20.09.18 Illustrasjon: BLY «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kjenner dere til KS? 18 fylkeskommuner
DetaljerForeningen SceneFolk. Tiltak, aktivitet og disposisjon av amatørteatermidler
Foreningen SceneFolk Tiltak, aktivitet og disposisjon av amatørteatermidler 2015-2017 Vedlagt dokumenter utarbeidet til rapporten som styret i SceneFolk skal sende til Kulturdepartementet innen 10. august.
Detaljerbodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO
bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013
DetaljerRegionale handlingsprogram
Regionale handlingsprogram Regionalt handlingsprogram for kunst- og kulturformidling 2016-2020 Kommuneforum, Vadsø, 29.09.2015 Marianne Pedersen, kultursjef. 1 Regionale handlingsprogram formål og prosess
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000521 : E: 223 C35 : Liv M.R. Pedersen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 VEDR. SØKNAD
DetaljerUtvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /13 PS
Moss kommune Saksutredning Høring av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Saksbehandler: Annette Thorgersen Dato: 16.05.2013 Arkivref.: 13/21991/FA-C00, TI-&13 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut.
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ C00 &11 DRAMMEN HØRING - NYE TILDELINGSORDNINGER/-KRITERIER FOR KULTURMIDLER
Notat Til : Bystyrekomite for kultur(med idrett og kirke) Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/1164-3 C00 &11 DRAMMEN 30.05.2006 HØRING - NYE TILDELINGSORDNINGER/-KRITERIER FOR KULTURMIDLER
DetaljerUKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter
Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena
DetaljerKulturpoli)kk for fram)den
Kulturpoli)kk for fram)den? KULTURLOVEN 1: Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle
DetaljerNorsk jazzforum er en interesseorganisasjon for musikere (profesjonelle og studenter), storband, klubber, festivaler og regionale jazzsentre.
STRATEGIPLAN 2011-2015 ERT REVIDZZFORUMS A RSK J E AV NO SMØT LAND 13.04.20 1 2. 19 Innledning Norsk jazzforum er en interesseorganisasjon for musikere (profesjonelle og studenter), storband, klubber,
DetaljerNye støtteordninger på kulturfeltet
Nye støtteordninger på kulturfeltet Roger Johansen fylkeskultursjef Politisk organisasjon Fylkestinget 37 valgte representanter Fylkesutvalget 9 representanter Komiteer etter valget i 2011: - Komité for
DetaljerRådets anbefalinger om framtidig organisering og ansvarsfordeling på kulturområdet oppfølging av kulturmeldingens kap 13
Rådets anbefalinger om framtidig organisering og ansvarsfordeling på kulturområdet oppfølging av kulturmeldingens kap 13 Norsk kulturråd bidrar til produksjon, bevaring og formidling av kunst og kultur
DetaljerSTRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR SØRNORSK JAZZSENTER 2011 2014
Postadr.: Postboks 240, 4802 Arendal Besøksadr.: Sam Eydes plass 2, 4836 Arendal Tlf: 37 00 55 47 E-post: post@sornorskjazzsenter.no Hjemmeside: www.sornorskjazzsenter.no Org.nr.: 880 912 062 Bankkonto:
DetaljerKulturdepartementet Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11.
Kulturdepartementet postmottak@kud.deo.no Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11.mars 2013-06-26 Nasjonalt senter for kunst og kultur(kks) har lest utvalgets
DetaljerKulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd
Kulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd Prosjektleder Ann Evy Duun E-post: annevy.duun@ks.no Mobil: 990 46 710 Bakgrunn for prosjektet Politisk initiativ i KS og Norsk
DetaljerRogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER
Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.
DetaljerVERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin
Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er
DetaljerStrategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017
Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre
DetaljerPlan for Den kulturelle skolesekken
Tjeldsund kommune Plan for Den kulturelle skolesekken 2017-2020 VEDTATT PLAN i kommunestyremøte den 21.06.2012, rullert 21.06.2017. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Hva planen gjelder Hva er Den kulturelle skolesekken?
DetaljerKulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE
Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,
DetaljerDen kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidlene for skoleåret
fylkeskommune Postadresse: Postnr Sted Deres ref Vår ref Dato 09.06.2010 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidlene for skoleåret 2010-2011 Ved kongelig resolusjon av 4. juni 2010 ble overskuddet
DetaljerHandlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk
Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon
DetaljerHus for kultur Hva skal vi fylle husene med og hvordan? Morten Walderhaug Kulturhussjef Bærum Kulturhus
Hus for kultur Hva skal vi fylle husene med og hvordan? Morten Walderhaug Kulturhussjef Bærum Kulturhus Kort om Bærum Kulturhus Organisert som kommunal driftsenhet Programmere og drifte: Bærum Kulturhus,
DetaljerDU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN
DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
DetaljerKultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune
Kultur og idrett Hordaland Fylkeskommune postboks 7900 5020 BERGEN Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/6704-8 Gunnar Brynjulfsen/56 15 84 66 18.09.2014 Regional kulturplan for
DetaljerKreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene
Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt
DetaljerKreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene
Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt
DetaljerRetningslinjer tilskudd kulturelle formål. Revidert februar 2015
Retningslinjer tilskudd kulturelle formål Revidert februar 2015 Generelt om tilskuddsordningenes formål Rana kommune yter tilskudd til ulike formål i regi av lag og foreninger i kommunen. Utgangspunktet
DetaljerK U L T U R S K O L E FOR A L L E
STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske
DetaljerNorsk kulturforum i dette bildet
Til Familie- og kulturkomiteen Stortinget e-post: familie-kultur@stortinget.no Kopi: finans@stortinget.no kommunal- forvaltning@stortinget.no postmottak@kud.dep.no postmottak@krd.dep.no Kulturbudsjettet
DetaljerHovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk
Dramatikkens Hus 1. Bakgrunn Kulturdepartementets scenekunstmelding konkluderer med at opprettelsen av Dramatikkens Hus vil være et hensiktsmessig grep for å bedre vilkårene for ny norsk og samisk scenetekst/dramatikk.
DetaljerForslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.
NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker
DetaljerDET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014
DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret
DetaljerInnspill fra Kulturalliansen til ny kulturmelding
27.11.17 Til Kulturdepartementet Innspill fra Kulturalliansen til ny kulturmelding Kulturalliansen er glade for at departementet har igangsatt et arbeid som skal resultere i en ny kulturmelding. Vi takker
DetaljerByrådssak 1053 /15. Retningslinjer for tilskudd til frivilligsentraler og seniorsentre ESARK
Byrådssak 1053 /15 Retningslinjer for tilskudd til frivilligsentraler og seniorsentre GENI ESARK-335-201501641-1 Hva saken gjelder: Bystyret har vedtatt Bergen kommunes Plan for frivillighet i sak 33/15,
DetaljerKulturstrategi for Oppland 2015-2020
Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,
DetaljerPLAN FOR DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN I LURØY
PLAN FOR DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN I LURØY Dans Litteratur Musikk Utstillinger Teater Kor Korps Konserter Skoler Barnehager Bibliotek Eldretun Museer Barn Unge Voksne Eldre Den kulturelle spaserstokken
DetaljerSaksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: 453 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomité byutvikling og kultur/bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: 453 Arkivsaksnr.: 08/17327-1 Dato: 21.11.2008 SAMORDNING AV ARENADRIFT - PRINSIPPSAK INNSTILLING TIL: Bystyrekomité byutvikling og kultur/bystyret Administrasjonens
DetaljerSaksframlegg. HANDLINGSPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/21623
Saksframlegg HANDLINGSPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) TRONDHEIM KOMMUNE 2004-2007 Arkivsaksnr.: 04/21623 Forslag til vedtak: - Formannskapet slutter seg til Trondheim kommunes deltakelse i Sør-Trøndelag
DetaljerStrategi- og handlingsprogram 2013-2015
Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene
DetaljerUKM - Ungdommens Kulturmønstring
UKM - Ungdommens Kulturmønstring 2015-2017 HVA ER UKM? UKM ER EN AV DE TRE STØRSTE SATSINGENE PÅ UNGDOMSKULTUR I NORGE OG TAR MÅL AV SEG Å VÆRE NORGES STØRSTE VISNINGSARENA FOR UNGE TALENTER. UKM skal
DetaljerStrategi Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur»
Strategi 2018 2022 Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur» NORSK KULTURRÅD ARTS COUNCIL NORWAY Postboks 8052 Dep, 0031 Oslo Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturradet.no www.kulturradet.no
DetaljerKreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene
Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt
DetaljerGjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet - høringsuttalelse
Sentraladministrasjonen Kultur- og idrettsavdelinga Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet - høringsuttalelse Viser til brev av 14. september
DetaljerPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ASKØY
PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ASKØY 2016 2020 Innhold INNLEDNING ORGANISERING FOKUS OG INNHOLD LOKAL MÅLSETTING HANDLINGSPLAN ØKONOMI Budsjett 2016/17 Innledning: Mål for Den kulturelle skolesekken
DetaljerKulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd
Kulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd Prosjektleder Ann Evy Duun E-post: annevy.duun@ks.no Mobil: 990 46 710 Bakgrunn for prosjektet Politisk initiativ i KS og Norsk
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerDen kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015
Saknr. 14/6851-2 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av spillemidler til arbeidet
DetaljerKulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013
Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle
DetaljerKultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154
NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1
DetaljerInnspillsmøte 12. juni Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken
Innspillsmøte 12. juni 2017 - Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken Kulturminister Linda Hofstad Helleland markerer starten på arbeidet med en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken
DetaljerRapport fra ekspertutvalg; Regionreformen desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet : Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: Olav Hamran Vår ref.: 18/1871-9 Vår dato: 09.05.2018 Direkte tlf.: Deres ref.: Deres dato: Høringssvar fra Kulturrådet
DetaljerHovedpunkter i strategien
1 Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord Dialogmøte i Tromsø om Visuell kunst 03.11.2010 Nå er vi kommet til strategien. Bakgrunnen er, som jeg sa tidligere i dag, Den nordnorske kulturavtalen 2010
DetaljerSaksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * TILSKUDD TIL KULTURLIVET - AMATØRKULTUREN I FOKUS
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 10/16373-2 Dato: * TILSKUDD TIL KULTURLIVET - AMATØRKULTUREN I FOKUS INNSTILLING TIL: Administrasjonens innstilling: Bystyret slutter
DetaljerNOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011
ÅS KOMMUNE NOTAT Dato : 04.04.2011 Saknr/ark: 10/1778/D12 Løpenr. 6659/11 Til: Fra Saksbehandler Formannskapets medlemmer Rådmannen Arne Hågensen / Alexander Krohg Plur Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG
DetaljerKunstnerisk virksomhet
Visjon Trondheim Symfoniorkester (TSO) skal utvikle en tydelig og særegen profil og være en moderne orkesterinstitusjon. TSO skal produsere og presentere orkestermusikk og musikkteater innenfor et bredt
DetaljerInnspill til Kulturutredningen 2014
1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012
DetaljerNordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020
Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral
DetaljerKUNST OG KULTUR. Teamleder Jon Endre Røed Olsen
KUNST OG KULTUR Teamleder Jon Endre Røed Olsen Team kunst og kultur Kunst- og kulturstrategi 2015-2018 Begrepsavklaringer Ytringskultur Kvalitet Mangfold Forankring av kulturpolitikken UNESCOS konvensjon
Detaljer