TIL HEFTET GENERELT UTFORDRINGER

Transkript

1 TIL HEFTET GENERELT nr. 98 Region Midt-Norge Redigering av dokumentet Faglige og politiske mål: Lage felt for lokale mål Lage oversikt over hvem som er ansvarlig for oppfølging og hvem i organisasjonen som er målgruppa, eks: forbundsstyret, avdeling i samarbeid med LOavdeling, klubber på større arbeidsplasser osv. Gjøre Faglige og politiske mål til et enklere verktøy å bruke; kunne sile ut egne oppgaver og bruke det som inspirasjon i forhold til lokale saker. et oversendes forbundsstyret. nr. 99 landet Sør Generelt til heftet Faglig politiske mål så bør dette omredigeres slik at det blir lesevennlig og i tillegg til det, bør det utarbeides et mindre hefte som kan legges inn i HKs 7. sans eller et lite format som får plass i håndveska eller baklomma. et oversendes forbundsstyret. UTFORDRINGER nr. 100 Sammenslutningen av landsomfattende avdelinger 1. avsnitt, 2. setning endres til: Et dominerende trekk i den internasjonale og nasjonale utviklingen er at kapital og mat samles på stadig færre hender, ofte på tvers av landegrensene, og at det.. Dette for å presiserer at mange bedrifter og konsern eies av kapitalkrefter utenfor det land bedriftene holder til. et tiltres. nr. 101 Region Agder og Rogaland 2. avsnitt tilføyes: For å sikre oppslutning om kollektive ordninger må de innrettes på en slik måte at medlemmenes individuelle behov ivaretas på en god måte. Med utgangspunkt i at Faglige og politiske mål Side 3

2 alle skal gis den samme grunnleggende trygghet og de samme muligheter åpner dette likevel for større mangfold. ets intensjoner anses ivaretatt gjennom nåværende tekst. nr. 102 Sammenslutningen av landsomfattende avdelinger I 3. avsnitt, 1. setning utgår ordene og arbeiderbevegelsen Dette for å unngå at HK setter likhetstegn mellom bestemte politiske partier og arbeiderbevegelsen. et avvises. nr. 103 Sammenslutningen av landsomfattende avdelinger I 3. avsnitt, 3. setning endres de politiske partier til alle politiske partier Dette for å unngå at noen kan oppfatte at de er bestemte navngitte politiske partier. et avvises. nr. 104 Region Agder og Rogaland 4. avsnitt tilføyes: HK erkjenner at kapital og markedskrefter opererer globalt. Fagbevegelsen må derfor arbeide aktivt for at det internasjonale samfunn, gjennom etablerte organisasjoner som FN og EU, iverksetter tiltak for å kontrollere og utøve innflytelse på den internasjonale kapitalismen. ets intensjoner anses ivaretatt gjennom nåværende tekst. Side 4 Faglige og politiske mål

3 DEL I VISJON OG ORGANISASJONSIDÉ VISJON nr. 105 landet Sør Selve visjonen er uklart formulert og bør endres. et avvises. ORGANISASJONSIDÉ nr. 106 Region Indre Østland Organisasjonsidé, 1. setning tilføyes:.. og et arbeidsliv som setter mennesket i fokus Arbeidslivet tilpasses i stadig økende grad maskiner og IKT uten at det blir stilt spørsmål ved om vi som mennesker har kapasitet og ressurser til å utføre de oppgaver som blir pålagt oss. Arbeidslivet må i langt større grad ta i betraktning menneskets behov for å unngå sykdom og utbrenthet som er i ferd med å bli et samfunnsproblem. nr. 107 Sammenslutningen av landsomfattende avdelinger 1. setning tilføyes: både nasjonalt og internasjonalt Dette for nærmere å konkretisere de internasjonale utfordringer HK står overfor. TIL FORSLAGEN E NR. 106 OG 107 ene tiltres og 1. setning endres til: Handel og Kontor skal være en fremtidsrettet pådriver for et rettferdig samfunn og et arbeidsliv som setter mennesket i fokus både nasjonalt og internasjonalt. Faglige og politiske mål Side 5

4 DEL 2 HOVEDMÅL EN SIKKER OG GOD LØNNSUTVIKLING nr. 108 Region Agder og Rogaland Innledningsteksten tilføyes: Handel og Kontor må jobbe for at den 5. ferieuka med 12% i feriepenger følger medlemskapet i tariffbundne bedrifter. Nå får alle som jobber i samme bedrift de samme godene, selv om de ikke bidrar noe til fellesskapet. Enkelte uorganiserte får endatil høyere lønn for ikke å organisere seg, så la disse godene følge medlemskapet. et tiltres sålydende: Handel og Kontor må arbeide for at den femte ferieuka med 12 prosent i feriepenger følger HK-medlemskapet i tariffbundne bedrifter. nr. 109 Region Vest Ved samordnede oppgjør må lønnsnivået for Standardoverenskomsten sammenlignes med lønnsnivået for bedrifter vi har tariffavtale med, ikke slik som i dag med lønnsgjennomsnitt for kontorfunksjonærer. Våre medlemmer kjenner seg ikke igjen i en sammenligning som viser at vi har 110 prosent av industriarbeidere. Med dårlig erfaring også i lokale forhandlinger fører dette til frustrasjon blant våre medlemmer, noe som gjør dem til et lett bytte for andre organisasjoner. Samordnede sentrale oppgjør kan gi bedre oppgjør til andre LO-medlemmer på bedriften, noe som er vanskelig å forsvare/ forklare til våre medlemmer som i de fleste tilfeller tjener mindre. et oversendes forbundsstyret for oppfølging ved tariffrevisjonen. nr. 110 Sammenslutningen av landsomfattende avdelinger I 1. avsnitt, 1. og 2. setning endres alle arbeidstakere og arbeidstakere med våre medlemmer. HK skal være til for medlemmene. Uorganiserte er ikke et ansvar som HK skal påta seg. et tiltres. Side 6 Faglige og politiske mål

5 MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN nr. 111 Region Agder og Rogaland Nye strekpunkt: - Arbeide for at resultatlønn og bonusordninger skal komme som tillegg til en anstendig grunnlønn, basert på objektive kriterier fastsatt i forhandlinger mellom partene - Handel og Kontor må jobbe for at framforhandlede tariffytelser kun skal gjelde for organiserte Forbundsstyrets innstilling ets første strekpunkt oversendes forbundsstyret for oppfølging ved tariffrevisjonen. ets andre strekpunkt tiltres. nr strekpunkt endres til: - Få stillingsvurderte lønnssystemer inn i alle overenskomster og lære de tillitsvalgte opp til å bruke det. et anses dekket av nåværende strekpunkt. nr. 113 landet Sør 2. strekpunkt endres til: - Det bør utarbeides klare kriterier slik at en sikrer at realkompetanse skal gi lønnsmessig uttelling tilsvarende formell kompetanse Uklart formulert. Partene bør bli enige om kriterier for vurdering av realkompetanse, og det bør utvikles verktøy i avtalene. et anses dekket av nåværende strekpunkt. nr. 114 landet Sør 4. strekpunkt endres til: - Den lokale forhandlingsretten bør styrkes og gjøres mer forpliktende med virkemiddel (kampmidler) som for eksempel pendelvoldgift Faglige og politiske mål Side 7

6 Beholde ambisjonen om å få med noe om lokal forhandlingsrett med kampmidler i overenskomstene, men legge til noe mer forpliktende om at det er meningen at det i sentrale oppgjør legges opp til forhandlinger om lokale lønnstillegg basert på velkjente kriterier. nr. 115 Region Vest 4. strekpunkt endres til: - Få avtale om lokale forhandlinger med kampmidler Dette punktet er mer og mer aktuelt ettersom erfaringene med lokale forhandlinger blir dårligere. Vi er kjent med at motparten ønsker at lønnsfastsettelsen mest mulig skal foregå lokalt. Hvordan blir resultatet uten kampmidler? TIL FORSLAGEN E NR. 114 OG 115 ene anses dekket av nåværende strekpunkt. nr. 116 Region Vest 5. strekpunkt endres til: - Sikre etablerte - og videreutvikle garantiordningene De fleste av medlemmene våre får som hovedregel lønnstillegg gjennom sentrale forhandlinger. For at alle medlemmene våre skal være sikret en sikker og god lønnsutvikling må det være et av våre hovedmål å sikre lavlønnstillegg på alle overenskomster. nr strekpunkt endres til - Meget viktig å sikre, etablere og videreutvikle garantilønnsordninger TIL FORSLAGEN E NR. 116 OG 117 ene anses dekket av nåværende strekpunkt nr. 118 Region Vest 6. strekpunkt - Særskilte tillegg for alle med fagbrev Må få avtale også i NHO-området. Dette er viktig for de av våre medlemmer som sammenligner seg med andre i samme bedrift, og ikke minst for de av våre medlemmer hvor HK er alene. Side 8 Faglige og politiske mål

7 et anses dekket av nåværende strekpunkt. nr. 119 Nytt 7. strekpunkt: - Arbeide for å få bestemmelser om tilgang til lønnsopplysninger for uorganiserte inn i tariffavtalen. et tiltres. ET ARBEIDSLIV MED LIKE MULIGHETER FOR KVINNER OG MENN nr. 120 Sammenslutningen av landsomfattende avdelinger Headingen endres til Et arbeidsliv med like muligheter for alle I teksten er det listet opp mange kategorier kjønn, alder, livssyn etc. Dette må gjenspeiles i overskriften et avvises. nr. 121 Innledningen endres til: Fortsatt er arbeidsmarkedet i Norge tilpasset menn og derved fremdeles kjønnsdelt. Kvinner har i langt større grad enn menn deltidsstillinger med de konsekvenser det har for framtidig pensjon og muligheten til å påvirke egen arbeidssituasjon. Vi ser også at arbeidslivet i stor grad er slik at menn lettere oppnår posisjoner enn kvinner og ansatte med annen etnisk bakgrunn. Vi ønsker like vilkår for alle, uansett etnisk bakgrunn, kjønn, alder og tro. Vi vil gå inn for å fjerne regelen om kravet om å arbeide minimum 12 timer pr. uke for å få utbetalt tillegg for ubekvem arbeidstid. Så lenge dette stengselet for å oppnå UB-tillegg finnes, vil spesielt kvinner og yngre arbeidstakere være blant taperne i dagens arbeidsliv. Det er samtidig viktig å slåss for normalarbeidsdagen og en styrking av UB-tillegget. Arbeidet med å begrense bruken av deltidsstillinger må prioriteres. Oppdeling av stillinger tjener bare arbeidsgiver som på denne måten skaffer seg økt fleksibilitet og lavere overtidskostnader. Fortrinnsretten til å utvide deltidsstillinger når det er anledning til det, må i større grad benyttes. En videre oppdeling av stillinger må ikke skje, og vi må gjøre oss store anstrengelser for å hindre dette. Faglige og politiske mål Side 9

8 Kontantstøtten må fjernes. Den er i mange situasjoner et hinder for at kvinner går ut i arbeidslivet. Vi må i stedet arbeide for at barnehager og skolefritidsordninger skal bli gratis for alle. Kravet er at alle skal ha like gode muligheter på arbeidsmarkedet. Kvinner og menn må få mulighet til å velge yrke etter evne og lyst, ikke etter tradisjonelt kjønnsrollemønster. Seksuell trakassering er forbudt og et alvorlig angrep på enkeltmenneskets integritet. Det er viktig at arbeidstakere som har kommet i en slik situasjon får full støtte og at den eller de som utsetter andre for seksuell trakassering, konfronteres med dette. HK vil i sitt arbeid med skolering av tillitsvalgte øke satsningen innen disse områdene: et tiltres. MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN nr. 122 landet Sør 3. strekpunkt endres til: - Det må arbeides for å styrke Likestillingsloven og bevisstgjøre bruken av denne Ny tekst erstatter gammel: Arbeide for å styrke Likestillingsloven nr strekpunkt endres til: - Arbeide for å styrke Likestillingsloven i forhold til likelønn med sanksjonsmuligheter TIL FORSLAGEN E NR. 122 OG 123 ene tiltres sålydende: - Arbeide for å styrke Likestillingsloven i forhold til likelønn med sanksjonsmuligheter nr strekpunkt endres til: - Fødsels- og adopsjonspenger skal beregnes ut fra permisjonstakers arbeidstid et tiltres. Side 10 Faglige og politiske mål

9 nr. 125 Region Indre Østland 5. strekpunkt endres til: - Tariffestet rett til lønnet permisjon i 4 uker for far i forbindelse med fødsel og adopsjon Mer rettferdig likestilling. nr. 126 Region Midt-Norge 5. strekpunkt tilføyes: Dette må komme inn i alle overenskomster. Viktig at alle får dette da det er innarbeidet i flere overenskomster allerede. nr. 127 Region Vest 5. strekpunkt: - Få avtale om 14 dagers lønnet pappapermisjon i alle overenskomster TIL FORSLAGENE NR Få avtale om 14 dagers lønnet pappapermisjon i alle overenskomster nr. 128 Nytt 6. strekpunkt: - Fjern kontantstøtten omfordel midlene til barnehagene og SFO et tiltres sålydende: - Gratis barnehageplass og skolefritidsordning. nr. 129 landet Sør Nytt strekpunkt: - Barnehagenes åpningstider bør i større grad tilpasses varehandelens åpningstider. et avvises. Faglige og politiske mål Side 11

10 HANDEL OG KONTORS MEDLEMMER SKAL HA STØRRE MULIGHETER I FRAMTIDAS ARBEIDSLIV nr. 130 Region Indre Østland Innledningen tilføyes: Arbeidsledige som velger å ta utdanning mens de går ledige, skal ha rett til utdanningsstønad tilsvarende dagpenger i inntil to år. Arbeidsledigheten er for høy i Norge. Mange blir langtidsledige, og med dagens ordning mister de retten til dagpenger hvis de begynner på skole. Dette gir helt feil signal til de berørte. Samfunnet trenger flere med mer utdanning, samtidig som det for de ledige lønner seg økonomisk å gå hjemme. Mange av våre medlemmer er ansatt i bedrifter og på et nivå som er særlig utsatt for nedbemanning og oppsigelser. Som et ledd i utdannings-/videreutdanningsreformen må også arbeidsledige kunne utdanne seg inn i arbeidslivet uten at dette blir en større økonomisk belastning enn å gå på dagpenger. Det forutsettes at det utformes forskrifter slik at ordningen ikke misbrukes, men treffer de grupper som under lang tids ledighet trenger omskolering. et avvises. MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN nr. 131 Nytt 2. strekpunkt: - Gjennomføre kompetansekartlegging etter hovedavtalens bestemmelser i bedriftene et anses dekket gjennom tekst i nåværende 3. strekpunkt. nr. 132 Nytt 3. strekpunkt: - Tariffestet rett til å bruke 25 prosent av arbeidstida til bedriftsrelatert utdanning uten lønnstap et avvises. Side 12 Faglige og politiske mål

11 nr. 133 landet Sør 5. strekpunkt endres til: - Etablere utdanningsfond og systemer på overenskomstnivå som sikrer medlemmene muligheter for etter- og videreutdanning internt i bedriftene og/eller eksternt. Økonomi og tid til å gjennomføre dette må også sikres Forsterke denne formuleringen. et anses ivaretatt med nåværende tekst. nr. 134 landet Sør Nytt 7. strekpunkt: - Det bør jobbes for å få til Hovedavtalebestemmelser som sikrer retten til kurs for nye tillitsvalgte når tariffavtalen er inngått et tiltres sålydende: - Arbeide for Hovedavtalebestemmelser som sikrer retten til kurs for nye tillitsvalgte når tariffavtale er opprettet nr. 135 Region Indre Østland Nytt strekpunkt: - Rett til utdanningsstønad under arbeidsledighet et avvises nr. 136 Nytt 7. strekpunkt: - Tariffeste et utdanningsråd i bedriften hvor begge parter er likeverdig representert et tiltres. nr. 137 Sammenslutningen for landsomfattende avdelinger Nytt strekpunkt: - Arbeide for at etter- og videreutdanningsreformen følges opp i bedriftene. Faglige og politiske mål Side 13

12 Det er ikke nok å vedta en reform. Noen må påse at det blir fulgt opp. et tiltres. HANDEL OG KONTORS MEDLEMMER OG E-HANDEL nr. 138 Region Indre Østland Kapitlet må tas ut eller omarbeides. Innholdet har ikke noe med e-handel å gjøre. Det er et sammensurium av politisk meningsytring og ordet e-handel som egentlig er noe helt annet. MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN nr. 139 landet Sør 2. strekpunkt endres til: - Det bør legges til grunn at arbeidstakerne utgjør en kollektiv kraft i forbindelse med forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår. Overenskomster skal inngås mellom arbeidslivets organisasjoner, og lønnsdannelsen bør fortsatt foregå på denne måten. Uklart formulert. nr. 140 landet Sør 6. strekpunkt tilføyes: -. også i det teknologibaserte nye arbeidslivet Nye typer arbeidslivsrelaterte helseproblemer oppstår for tiden i callsentre. Arbeidsmiljølovgivningen må ikke forringes! nr. 141 landet Sør 8. strekpunkt tilføyes: - Elektronisk måling av arbeidsintensitet og salgsresultater gir risiko for helseproblemer og bør derfor reguleres av avtalepartene. TIL FORSLAGENE NR Kapitlet endres sålydende: Side 14 Faglige og politiske mål

13 E-HANDEL MULIGHETER OG UTFORDRINGER De siste få årene har elektronisk handel beveget seg fra visjoner til praktisk realitet. I den første fasen slo mye feil, ikke minst fordi e-handelen ble drevet fram av teknologi og spekulasjon, og med svært dårlig forankring i varehandel og tjenesteyting. Nå er situasjonen en helt annen. De store aktørene som kjenner varehandel, lagerhold, distribusjon og kundebehandling har tatt over, og vi ser nå at stadig mer av handel med varer og tjenester skjer i form av nettbaserte løsninger. Den største veksten innen e-handel har kommet innen reiseliv, der både tradisjonelle reisebyråer og store flyselskaper blir utfordret av selskaper som baserer seg på salg av reiser over internett. Men også innen bok- og musikkhandel har utviklingen kommet raskt. I bokhandelen er det fortsatt mest tradisjonelle bøker som selges over nettet, men innen musikkhandelen er det direkte nedlasting av musikk som utfordrer de tradisjonelle distribusjonsleddene i bransjen. Men i tiden som kommer er det knapt noen del av samfunnsøkonomien som vil være upåvirket av e-handelen. Det vil gjelde alt fra offentlige innkjøp til outsourcing av administrative oppgaver. Det at nettbasert handel og tjenesteyting i prinsippet pågår døgnet rundt, hver dag, hele året vil legge press også på tradisjonell handel og tjeneste, med fare for å undergrave rettigheter og arbeidsvilkår. Det blir viktig for forbundet å forsvare de rettigheter og posisjoner fagbevegelsen har oppnådd. Nettbaserte tjenester kan i prinsippet legges hvor som helst i verden. Dette skjerper behovet for internasjonalt faglig samarbeid og solidaritet. Og det understreker behovet for å føre en kontinuerlig kamp for å beholde arbeidsplasser. Overgang til e-handel vil kunne få store konsekvenser for de ansattes roller, arbeidsoppgaver, krav til kompetanse, tilknytning til fagområder og bedrifter. E-handel vil bety at en del jobber forsvinner, at mange jobber får nytt innhold og at det oppstår mange nye typer jobber og oppgaver. Det er verken hensiktsmessig eller meningsfullt å forsøke å bekjempe den nye teknologien. Men det er meget viktig å være i forkant med å forstå rekkeviddene av den, mulighetene, farene og problemene. Ny teknologi kan brukes til større grad av utnytting av den enkelte, mer overvåking, mer stress og mer fremmedgjøring. Men den kan også brukes til å redusere unødvendig slit, redusere arbeidsmengden, frigjøre tid til mer kreative arbeidsoppgaver og høyere kompetanse. MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN - Øke forbundets og klubbenes kompetanse på e-handel og elektronisk tjenesteyting - Styrke medlemmenes innflytelse på innføring av e-handel på egen arbeidsplass Faglige og politiske mål Side 15

14 - Aktivisere lov- og avtaleverket i forhold til e-handel, for gjennom det å styrke forbundet som part i den prosessen som pågår - Bidra til opprettelsen av offentlige forskningsprosjekter som gir innsyn i hvilke endringer e-handelen betyr for arbeidsplassene, kompetansebehovene og bedriftsorganisasjonen - Styrke erfaringsutvekslingen i forbundet omkring e-handel slik at medlemmene i større grad kan lære av hverandre - Kjempe for at den effektiviseringen som e-handelen måtte føre til også kommer de ansatte til gode - Kjempe for at arbeidsplasser som forsvinner, erstattes av nye med bedre innhold og vilkår - Styrke etter- og videreutdanning slik at våre medlemmer ikke bare kan henge med i den teknologiske utviklingen, men også få økt kompetanse i å utnytte den - Arbeide for at hensynet til mennesket veier tyngst også i det teknologibaserte nye arbeidslivet HANDEL OG KONTORS MEDLEMMER SKAL HA STØRRE INNFLYTELSE OG GODE ARBEIDSVILKÅR nr. 142 Innledningen, 3. avsnitt tilføyes:., også i forhold til konsernenes styrende organer. et tiltres. nr avsnitt endres sålydende: Franchisevirksomhet og forskjellige former for kjededrift er stadig mer vanlig, også over landegrensene. Slike driftsformer innebærer ofte at tillitsvalgte ikke får ta del i de prosesser som ligger i forkant av viktige beslutninger og vedtak. Konsernklubber som representerer våre medlemmer i selskapseide, så vel som franchisedrevne avdelinger, må opprettes, samt sikres reell innflytelse og forhandlingsrett. Vi vil arbeide for tariffbestemmelser og lovendringer nasjonalt og internasjonalt som regulerer dette forholdet. et tiltres Side 16 Faglige og politiske mål

15 MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN nr. 144 Region Vest 4. strekpunkt endres til: - Utvikle flere spesialiserte overenskomster Det er viktig for ansatte i industribedrifter å ha skreddersydde avtaler for bransjen på lik linje med andre arbeidstakere i samme bedrift. et anses ivaretatt av nåværende tekst. nr. 145 Region Agder og Rogaland Nye strekpunkt: - Tariffavtalens stilling i forbindelse med virksomhetsoverdragelse og omorganisering må sikres gjennom lovgivningen et tiltres. nr. 146 Region Midt-Norge Nytt strekpunkt: - Konsernklubber skal ha sentral forhandlingsrett på overordnede lønns- og arbeidstidsspørsmål For å få større påvirkningsmuligheter sentralt i forhold til at det er vanskelig å nå igjennom lokalt. et tiltres sålydende: - Arbeide for at Hovedavtalebestemmelser for konserntillitsvalgte gir forhandlingsrett på konsernnivå nr. 147 Nytt 8. strekpunkt: - Arbeide for å få avtalefestet samarbeidskurs for tillitsvalgte og ledere Faglige og politiske mål Side 17

16 et tiltres sålydende: - Arbeide for å få avtalefestet samarbeidskurs for tillitsvalgte og ledere i alle overenskomster nr. 148 Nytt 9. strekpunkt: - Arbeide for å styrke sanksjonsmulighetene for brudd på informasjonsplikten et tiltres. HANDEL OG KONTORS MEDLEMMER SKAL HA ET ARBEIDSMILJØ SOM GIR TRYGGHET OG GOD HELSE nr. 149 Forbundsstyret Innledningen 2. avsnitt, første setning endres til: Vi må gjennom vårt arbeid ha en klar front mot alle former for mobbing, diskriminering og seksuell trakassering. nr. 150 Region Indre Østland Innledningen 3. avsnitt, 2. setning endres til: Krav til omstilling og effektivisering i form av ny teknologi må tilpasses menneskene som utfører oppgavene og ikke omvendt. Dagens teknologi er utviklet basert kun ut i fra økonomiske verdier uten at man har stoppet opp og vurdert hvordan dette påvirker oss som mennesker, og om de nye verktøyene er tilpasset mennesket. Som følge av dette blir presset stadig større på arbeidstakere som etter hvert blir utmattet og utbrente. et tiltres sålydende: Omstilling og effektivisering i form av ny teknologisk utvikling må tilrettelegges slik at de ansatte ikke utsettes for unødvendige fysiske og psykiske belastninger. Side 18 Faglige og politiske mål

17 MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN nr strekpunkt endres til: - Arbeide aktivt mot enhver form for mobbing, diskriminering og trakassering i arbeidslivet. I tilegg bevisstgjøre de ansatte på at de tillitsvalgte skal være en medhjelper i slike situasjoner. et tiltres sålydende: - Arbeide aktivt mot enhver form for mobbing, diskriminering og seksuell trakassering i arbeidslivet. nr strekpunkt endres til: - Arbeide for at arbeidsgiverne tar ansvar for forebyggende tiltak mot ran og vold, pålegge bedriftene å sørge for en sikker transport av penger, etablere fysiske sikringstiltak og etablere et godt ettervern. et tiltres. nr strekpunkt endres til: - Arbeide for en styrking av opplæringen av verneombudene med et lovfestet oppfølgingskurs og ordninger med senterverneombud og regionale verneombud i servicenæringen. et tiltres. nr. 154 Region Vest 7. strekpunkt endres til: - HK må arbeide for å få lovefestet at ingen arbeidstaker knyttet til utsalgssteder skal være alene på jobb. I en tid da bankene blir sikrere og sikrere og posten er overført til utsalgsstedene ser vi en økende tendens til dels grove ran og ransforsøk mot butikker og bensinstasjoner. Den nye åpningstidsloven er og med på å forverre arbeidssituasjonen for våre medlemmer. Faglige og politiske mål Side 19

18 et anses dekket av nåværende tekst. nr. 155 Region Agder og Rogaland Nye strekpunkt: - Arbeide for en lovbestemt ordning som sikrer oppsagte arbeidstakere bedre økonomisk kompensasjon fra virksomheten - Handel og Kontor må arbeide aktivt for at slitasjeskader som fører til uføretrygd, må komme inn under yrkesskader. et tiltres. nr. 156 Region Midt-Norge Nytt strekpunkt: - Avtalen om inkluderende arbeidsliv blir gjort obligatorisk i alle bedrifter. Dette er en ordning som er et godt verktøy, som er til det beste for begge parter. Dette vil bidra til å få ned sykefraværet. nr. 157 Sammenslutningen av landsomfattende avdelinger Nytt punkt - HK vil arbeide for at alle bedrifter inngår IA-avtale med sine ansatte I den fart vårt samfunn utvikler seg, øker sykefraværet på grunn av krav om større produktivitet. FORBUNDSSTYRETS INNTILLING TIL FORSLAGENE NR. 156 OG HK vil arbeide for at alle bedrifter inngår IA-avtale nr. 158 Nytt 10. strekpunkt: - Arbeide for at alle ansatte gis god og variert opplæring slik at de kan utføre flere arbeidsoppgaver et tiltres sålydende: - Arbeide for at alle ansatte gis god og variert opplæring slik at de kan utføre flere typer arbeidsoppgaver Side 20 Faglige og politiske mål

19 nr. 159 Nytt 11. strekpunkt: - Arbeide for å skolere tillitsvalgte og bedriftsledere i forhold til å forebygge mobbing, diskriminering og trakassering i arbeidslivet et tiltres sålydende: - Arbeide for å skolere tillitsvalgte og bedriftsledere i forhold til å forebygge mobbing, diskriminering og seksuell trakassering i arbeidslivet nr. 160 Nytt 12. strekpunkt: - Gi støtte til de som blir seksuelt trakassert og konfrontere overgriperne Det vises til HKs håndbok om behandling av seksuell trakassering. et avvises. HANDEL OG KONTORS MEDLEMMER SKAL HA ARBEIDSTIDER OG ARBEIDSVILKÅR SOM GIR ROM FOR ET SOSIALT LIV nr. 161 Region Agder og Rogaland Innledningen tilføyes: HK må jobbe for at åpningstidsloven gjeninnføres. Bortfallet av denne loven har forringet de ansattes arbeidstider og rett til et sosialt liv. De ansatte ønsker ikke lengre åpningstider eller søndagsåpne butikker før jul. HK må jobbe imot bruken av midlertidige ansettelser. Midlertidig ansatte kommer svært uheldig ut, både når det gjelder pensjoner, sykepenger og arbeidsledighetstrygd. Disse blir også taperne på boligmarkedet, fordi man ikke får lån til egen bolig så lenge man ikke har noe fast ansettelsesforhold. nr. 162 Brødteksten bør endres jmf. Åpningstidsloven samt at innholdet bør vurderes i forhold til Arbeidslivslovutvalgets innstilling og mulige nye lovforslag om berører disse problemstillingene. TIL FORSLAGEN E NR. 161 OG 162 ene sees i sammenheng med HKs behandling av Arbeidslivslovutvalgets innstilling. ene oversendes forbundsstyret. Faglige og politiske mål Side 21

20 nr. 163 Region Indre Østland Innledningen tilføyes: Ved ufrivillig reduksjon av arbeidstid betales dagpenger for de timer en har mistet uansett stillingsprosent. Dagens regler for reduksjon i dagpenger rammer spesielt hardt mange av våre deltidsarbeidende medlemmer. et tiltres. MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN nr. 164 landet Sør 1. strekpunkt endres til: - Forsvare normalarbeidsdagen i alle overenskomster. Lørdag bør ikke være normalarbeidsdag. : et tiltres sålydende: - Forsvare normalarbeidsdagen i alle overenskomster nr. 165 Region Vest 3. strekpunkt endres til: - Arbeide for å fjerne 12 timers regelen for UB Arbeider deltidsansatte mer enn 2 timer pr. dag etter kl , skal de ha UBtillegg på lik linje med heltidsansatte. Vi ser at arbeidsgivere utnytter de smutthullene som finnes og ansetter mange på under 12 timer pr. uke. Ansatte som vil ha flere timer, får det ikke. Dette går ut over medlemstallene til HK. Vi får veldig mange deltidsansatte som ikke ser nødvendigheten i å organisere seg og HK som fagorganisasjon svekkes av dette. Vi må arbeide for at arbeidsgivere ansetter folk i mest mulig fulle stillinger. et anses dekket av nåværende tekst. nr strekpunkt tilføyes:.. spesielt etter kl på hverdager og kl på dag før helligdager Side 22 Faglige og politiske mål

21 et tiltres. nr. 167 Region Midt-Norge 6. strekpunkt endres til: - Forsvare våre medlemmers rett til et sosialt liv gjennom å gjeninnføre Åpningstidsloven og å redusere unntaksbestemmelsene For å sikre våre medlemmer arbeidstid som gir rom for et sosialt liv. et sees i sammenheng med HKs behandling av Arbeidslivslovutvalgets innstilling. et oversendes forbundsstyret. nr. 168 Nytt 6. strekpunkt: - Arbeide for at det lages forskrift til AML 42 om nattarbeid et tiltres. nr. 169 Region Indre Østland Nytt strekpunkt - Arbeide for at alle overenskomster pålegger arbeidsgiver å utbetale full lønn under sykdom for det tidsrom sykepenger ytes fra Folketrygden. Medfører full opptjening av feriepenger. Likhet for våre medlemmer. et tiltres sålydende: - Arbeide for at alle overenskomster pålegger arbeidsgiver å utbetale full lønn under sykdom for det tidsrom sykepenger ytes fra Folketrygden nr. 170 Region Indre Østland Nytt strekpunkt - Arbeide for at dagpenger utbetales med full lønnskompensasjon og opptjening av feriepenger. Faglige og politiske mål Side 23

22 Følelsen av å bli arbeidsledig er ille nok i seg selv. Skal man i tillegg få økonomiske problemer, blir det svært vanskelig å bli en aktiv jobbsøker. et oversendes forbundsstyret. nr. 171 Region Indre Østland Nytt strekpunkt - Den langsiktige målsetting skal være at arbeidstidsreduksjonene gir muligheter for 30 timers uke med 6 timers arbeidsdag og full lønnskompensasjon og lavere pensjonsalder Presisering med skal være istedenfor må være. Ordene Målsettingen må være i innledningen, 2. spalte, endres til Målsettingen skal være et anses dekket av nåværende tekst. nr. 172 Region Midt-Norge Nytt strekpunkt: - Den 5. ferieuke må kun gjelde for de fagorganiserte med tariffavtale. Dett er en ordning som medlemmer betaler for. Dette må det arbeides for å få innført kun blant de organiserte. Gratispassasjerer utnytter dette. et tiltres. Region Vest nr HK må arbeide for å verne normalarbeidsdagen og styrke UB-bestemmelsene. HK må arbeide for å verne Normalarbeidsdagen ( ). Arbeid utover dette skal defineres som ubekvem arbeidstid. I en tid da butikker og utsalgssteder blir pålagt å ha åpent nesten hele døgnet, må HK som fagorganisasjon være våken og arbeide for at våre medlemmer ikke presses til å arbeide når som helst på døgnet for den samme timebetalingen. Det skal koste å ha døgnåpent. Side 24 Faglige og politiske mål

23 Det vises til forbundsstyrets innstilling til forslag nr. 164 og 165. nr. 174 landet Sør Nytt 9. strekpunkt: - Jobbe for å avtalefeste den enkeltes rett til større innflytelse over egne arbeidstidsordninger Forsterke avtaleformuleringer som gir den enkelte mer innflytelse over egne arbeidstidsordninger. Forbundsstyrets innstilling Forsla get oversendes forbundsstyret for oppfølging i forbindelse med tariffrevisjonen. nr. 175 landet Sør Nytt 10. strekpunkt: - Videreutvikle ordninger som sikrer lønnskompensasjon for arbeid utover normalarbeidsdagen. et tiltres. nr. 176 landet Sør Nytt 11. strekpunkt: - Deltidsansatte i varehandelen som ønsker å jobbe hel stilling, bør gis mulighet i Landsoverenskomsten må følges bedre opp. Deltidsansatte i varehandelen som ønsker å jobbe hel stilling, bør gis mulighet. et anses ivaretatt i nåværende tekst. nr. 177 Sammenslutningen av landsomfattende avdelinger Nytt strekpunkt - HK krever at arbeidsdagen skal være sammenhengende Det er uheldig at enkelte bransjer stykker opp arbeidsdagen for de ansatte. Faglige og politiske mål Side 25

24 et tiltres. SKOLE- OG UTDANNINGSPOLITIKK nr. 178 Region Midt-Norge 2. avsnitt endres til: Skolen må gi bedre opplæring om arbeidslivets historie og sosiale rettigheter og kunnskap om dagens arbeidsliv. Dette med historien må inn i skolens pensum. Mange tror at dette er noe arbeidsgiverne har gitt oss av godhet. Det er viktig med synliggjøring og bevisstgjøring av arbeidslivets historie. 2. avsnitt endres sålydende: For at mulighetene skal være like for alle er det viktig at det er det offentlige som styrer skole- og utdanningspolitikken. Enhetsskolen i Norge er en del av vår kulturarv og gir oss et felles demokratisk verdigrunnlag. Skolen skal være en heldagsskole for alle. Den skal gi kunnskap om arbeidslivet, dets historie, arbeidslivets parter og aktuelle lover og avtaler. MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN nr. 179 landet Sør 3. strekpunkt endres til: - Å bedre studiefinansieringen for heltids- og deltidsstudenter et tiltres sålydende: - Å bedre studiefinansieringen for heltids- og deltidsstudenter - For studenter som gjennomfører studiet innenfor normerte rammer, omgjøres studielånet til stipend. nr. 180 Region Indre Østland Nytt strekpunkt: - En helhetlig offentlig skole Med bekymring ser vi at regjeringen godkjenner flere og flere private skoler. Enhetsskolen i Norge er en del av grunnfjellet og vår kulturarv. Det er her vi lærer vårt felles verdigrunnlag, gjensidig respekt og det er her de demokratiske grunnpilarene blir støpt. Side 26 Faglige og politiske mål

25 Private skoler med særinteresser skaper kultur- og klasseforskjeller vi i fagbevegelsen alltid har kjempet imot. nr. 181 landet Sør Nytt 6. strekpunkt: - Ja til heldagsskolen for alle, nei til dyre og dermed ekskluderende skolefritidsordninger FORBUNDSSTYRETS INNSTILLIN G TIL FORSLAGENE NR. 180 OG Enhetlig offentlig skole og gratis skolefritidsordning nr. 182 landet Sør Nytt 7. strekpunkt: - Faginnholdet i studieretningen salg- og service bør revideres. I dag fanger kurset ikke i tilstrekkelig grad opp endringene i arbeidsmarkedet. - Studieretningen salg og service revideres fortløpende i pakt med endringer i arbeidslivet. nr. 183 landet Sør Nytt 8. strekpunkt: - Kursmetode og kommunikasjonsmåter i fagopplæringen bør i større grad tilpasses deltakerne. et avvises. SAMFUNNSUTVIKLING OG NÆRINGSPOLITIKK nr. 184 Region Midt-Norge Ny tekst: Utfordringer sosial dumping Det åpne EU-markedet, med 10 nye medlemsland, gir stor tilstrømming av billig arbeidskraft til Norge fra land med lave lønnskostnader og få sosiale rettigheter. Noen av disse landene ligger ikke langt unna Norge. HKs store utfordring i forbindelse med dette er å arbeide for at tariffer, lover og regler skal gjelde for alle arbeidstakere som jobber i Norge, uansett om de er ansatt i norske eller utenlandske selskaper. Faglige og politiske mål Side 27

26 Det vil forringe de norske arbeidstakeres rettigheter slik at det bør gjelde alle arbeidsinnvandrere for at vi skal klare og opprettholde de lønnsmessige rettigheter vi har i dag. Man vil gjennom dette hjelpe østblokklandene til å komme opp på et vestlig nivå når de gjelder lønninger. MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN nr. 185 landet Sør 6. strekpunkt Utgår nr. 186 Sammenslutningen av landsomfattende avdelinger Nytt strekpunkt: - HK krever at myndighetene gir industrien de rammebetingelser den trenger for å bygge opp industriarbeidsplasser og utvikle industrien videre. I de siste årene har industrien blitt delvis rasert og kompetanse forsvunnet fra Norge. nr. 187 Kapitlet endres sålydende: NÆRINGSPOLITIKK Det er viktig å ha en aktiv politikk for næringsutvikling og sysselsetting. Målene for næringspolitikken må være å sikre full sysselsetting, bidra til et mangfoldig arbeidstilbud og å legge et grunnlag for framtidige inntekter som kan erstatte inntektsbortfallet fra oljesektoren. I tillegg er det nødvendig at næringspolitikken medvirker til å ivareta miljøhensyn og å skape et miljømessig bærekraftig og sunt næringsliv. Naturressursene skal forvaltes på en slik måte at fremtidens generasjoner også kan ha et livsgrunnlag. Satsingen på landets særlige fordeler må styrkes. Hovednæringene i denne sammenheng er fiskeri, energiproduksjon, turisme og kultur. Blant annet innen fiskeri fungerer Norge som råvareleverandør for andre land som foredler varene. Det skal satses på foredling og produktutvikling i Norge. Verdens energibehov er stadig økende og de som kan utvikle gode løsninger for fornybar energi vil ha et framtidsrettet produkt med stort potensiale. Offentlige myndigheter bør medvirke til økt forskning innen energisektoren. I turistsammenheng må særtrekkene og fordelene Norge har, videreutvikles og markedsføres. Blant annet er kombinasjonen av store naturområder og lokale, levende kulturtradisjoner en interessant attraksjon. Side 28 Faglige og politiske mål

27 Det er ønskelig at storbyene fungerer som dynamiske sentra for nyskapning og utvikling. Det er viktig at god og nødvendig distriktspolitikk ikke tapper disse sentra for arbeidskraft og kunnskap. Hovedstadsregionen har den største andelen nyetableringer, men også den største andelen konkurser. De fleste konkursene er i virksomheter i etableringsfasen. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) må få tilført tilstrekkelige og forutsigbare midler til regional næringsutvikling, herunder startkapital, slik at SND region Oslo, Akershus og Østfold blir i stand til å hjelpe flere gjennom etableringsfasen. Denne regionen får i dag tildelt mindre enn en prosent av de totale regionale utviklingsmidlene. En vekstkraftig hovedstadsregion er viktig for hele landets næringsliv. Offentlige forskningsmidler må økes og i større grad rettes mot produktutvikling, og resultater tilgjengeliggjøres for næringslivet. Den nasjonale satsingen på teknologiutvikling må styrkes. Norges andel av teknologibasert produksjon er betydelig lavere enn i for eksempel Sverige og Finland. Statlige myndigheter må bidra til å skape gode kapitalmiljøer hvor banker og for eksempel Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) deler risiko med gründere. Midler fra avkastningen av petroleumsfondet må brukes til nyetableringer og styrking av virksomheter som kan overta for oljesektoren. Petroleumslovens formål om at oljeressursene blant annet skal styrke norsk næringsliv og industriell utvikling, må følges opp mer aktivt. Det er i denne sammenheng viktig at Norges naturressurser skal være hele befolkningens eiendom og underlagt parlamentarisk og folkelig kontroll. En stabil og forutsigbar økonomisk politikk, herunder valuta- og prispolitikk, er grunnleggende for vekst i næringslivet. Det må tilrettelegges for kvinner på alle nivåer i næringslivet. Innflytelsen og representasjonen må økes. Kvinners medvirkning innen forskning, nyskapning og utvikling må styrkes. Den offentlige virksomhet som leverer velferd, service og basistjenester, må styrkes gjennom tilstrekkelige bevilgninger til kommunene. Dette skaper både et høyt velferdstilbud og sikrer stabil etterspørsel og en forutsigbar arbeidskraft til næringslivet generelt. Det må arbeides videre for å motvirke de negative konsekvensene av grensehandelen. MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN - Arbeide for å beholde og videreutvikle industri, samt utvikle og styrke satsing på fiskeri, turisme og energiløsninger - Økt satsing på forskning og utvikling og større andel til produktutvikling - Bruk av oljefondet til nyskaping og virksomhetsutvikling OK - Politiske myndigheter må ta ansvar for å utvikle en helhetlig næringspolitikk Faglige og politiske mål Side 29

28 - Storby-regionene skal fungere som dynamiske sentra, distriktspolitiske hensyn må ikke fortsette å tappe disse for arbeidskraft og kunnskap - Fremme tiltak som reduserer de negative virkningene av grensehandelen - Hindre at offentlige virksomheter, velferd og service konkurranseutsettes og privatiseres - Sikre nasjonal og demokratisk kontroll med eierskap og bruk av naturressurser TIL FORSLAGEN E NR SAMFUNNSUTVIKLING OG NÆRINGSPOLITIKK Målsettingen med en aktiv næringspolitikk må være å sikre full sysselsetting samt å bevare hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster. Fagbevegelsen må reise krav om reguleringer som hindrer nedleggelse av lønnsomme arbeidsplasser, utstrakt kapitaleksport og at kapitaleierne tar ut store gevinster gjennom aksjeutbytte og lignende. Naturressursene skal forvaltes på en slik måte at fremtidens generasjoner også kan ha et livsgrunnlag. Satsingen på landets særlige fordeler må styrkes. Hovednæringene i denne sammenheng er fiskeri, energiproduksjon, turisme og kultur. Blant annet innen fiskeri fungerer Norge som råvareleverandør for andre land som foredler varene. Det skal satses på foredling og produktutvikling i Norge. Vi må arbeide for at viktige naturressurser er underlagt parlamentarisk og folkelig kontroll. Verdens energibehov er stadig økende og de som kan utvikle gode løsninger for fornybar energi, vil ha et framtidsrettet produkt med stort potensiale. Offentlige myndigheter bør medvirke til økt forskning innen energisektoren. I turistsammenheng må særtrekkene og fordelene Norge har videreutvikles og markedsføres. Blant annet er kombinasjonen av store naturområder og lokale, levende kulturtradisjoner en interessant attraksjon. Offentlige forskningsmidler må økes og i større grad rettes mot produktutvikling og resultater og tilgjengeliggjøres for næringslivet. Den nasjonale satsingen på teknologiutvikling må styrkes. Norges andel av teknologibasert produksjon er betydelig lavere enn i for eksempel Sverige og Finland. Statlige myndigheter må bidra til å skape gode kapitalmiljøer hvor banker og for eksempel Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) deler risiko med gründere. Midler fra avkastningen av petroleumsfondet må brukes til nyetableringer og styrking av virksomheter som kan overta for oljesektoren. Petroleumslovens formål om at oljeressursene blant annet skal styrke norsk næringsliv og industriell utvikling, må følges opp mer aktivt. En stabil og forutsigbar økonomisk politikk, herunder valuta- og prispolitikk, er grunnleggende for vekst i næringslivet. Side 30 Faglige og politiske mål

29 Det må tilrettelegges for kvinner på alle nivåer i næringslivet. Innflytelsen og representasjonen må økes. Kvinners medvirkning innen forskning, nyskapning og utvikling må styrkes. Den offentlige virksomhet som leverer velferd, service og basistjenester, må styrkes gjennom tilstrekkelige bevilgninger til kommunene. Konkurranseutsetting og privatisering på disse områdene vil skape ulikheter og sosiale skiller som vi ikke kan akseptere. Det åpne EU-markedet, med 10 nye medlemsland, gir stor tilstrømming av billig arbeidskraft til Norge fra land med lave lønnskostnader og få sosiale rettigheter. Noen av disse landene ligger ikke langt unna Norge. HKs store utfordring i forbindelse med dette er å arbeide for at tariffer, lover og regler skal gjelde for alle arbeidstakere som jobber i Norge, uansett om de er ansatt i norske eller utenlandske selskaper. Grensehandel vil i framtiden møte store utfordringer. Det er imidlertid viktig at vi regulerer grensehandel på en slik måte at den ikke medfører samfunnsmessige skadevirkninger. Handel må imidlertid ikke skape et dårligere servicetilbud for innbyggerne i grensestrøkene. De store negative konsekvenser i form av tapte arbeidsplasser som følge av grensehandel må motvirkes ved harmonisering av avgiftspolitikken. Vi må arbeide for lover og regler som gir en helhetlig forvaltning og som motvirker overetablering i handelsnæringen. Forretningsarealer må stå i forhold til befolkningsrunnlaget som skal betjenes, og ved etablering av kjøpesentre må det tas hensyn til at byer og tettsteder ikke legges døde. MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN - Arbeide for å beholde og videreutvikle industri, samt utvikle og styrke satsing på fiskeri, turisme og energiløsninger - Fortsatt nasjonal kontroll med eierskap og bruk av naturressurser - Økt satsing på forskning og utvikling og større andel til produktutvikling - Bruk av oljefondets avkastning til nyskapning og virksomhetsutvikling - Politiske myndigheter tar ansvaret for å utvikle en helhetlig næringspolitikk - At offentlige virksomheter, velferd og service ikke konkurranseutsettes og privatiseres - Tiltak som reduserer de negative virkningene av grensehandelen - Et lov- og regelverk som motvirker overetablering i handelsnæringen Faglige og politiske mål Side 31

30 PENSJONSPOLITIKK nr. 188 Region Agder og Rogaland Innledningsteksten tilføyes: HK må jobbe for at AFP-ordningen følger medlemskapet i tariffbundne bedrifter. Slik som ordningen fungerer i dag, har vi altfor mange gratispassasjerer som nyter godt av fordelene organisasjonen har kjempet fram. et avvises. nr januar 2004 la Pensjonskomiteen fram sitt forslag til reform av folketrygdens pensjonsordning. HK har forut for dette behandlet og diskutert pensjonspolitikk generelt og hvilke hovedprioriteringer som må ligge til grunn for framtidas politikk på området. Vedlagt følger HK sitt forslag til hovedprinsipper for pensjonspolitikk. et er basert på regionens kunnskap om temaet på forslagstidspunktet (24. januar 2004). HK vil derfor fortsette sitt arbeid med utformingen av hva vi mener skal bli framtidas pensjonspolitikk. Det forutsettes at landsmøtet i september 2004 vil uttale seg om framtidas pensjonssystem, og at vårt forslag vil være et bidrag til en slik uttalelse: Alle mennesker må ha en rett til en trygg og god alderdom hvor man sikres økonomisk gjennom et velfungerende, oversiktlig og rettferdig pensjonssystem. Pensjonen må derfor også i framtiden forankres i folketrygden. Framtidas pensjonsordning må oppleves som solidarisk både mellom ulike inntektsgrupper, mellom generasjoner og for de med ulik yrkesdeltakelse. Den må utformes slik at den ikke diskriminerer ut i fra kjønn, yrke, utdanning eller på andre måter. Pensjonsordningen må også fange opp folks livsløp med hensyn til utdanningstid, omsorgsansvar, stadige omstillinger i arbeidslivet og andre forhold. Samfunnet må tåle å bære også framtidas pensjonsordning. Det må derfor bli en robust pensjonsordning. En del av pensjonsordningen må være basert på yrkesdeltakelse, men slik utformet at normalinntekt gir tilleggspensjon i folketrygden. Den årlige regulering av pensjonen må sikre at pensjonistene opprettholder og utvikler sin kjøpekraft med samfunnet for øvrig. Side 32 Faglige og politiske mål

31 Opptjeningstiden i folketrygden bør senkes til 30 år for å fange opp ulik yrkestilknytning og utjevne forskjeller mellom ulike grupper. Den såkalte besteårsregelen må ikke fjernes. Alle yrkesaktive skal ha ytelsesbasert obligatorisk tjenestepensjonsordning gjennom arbeidsgiveren. Dette skal være en obligatorisk ordning ved siden av Folketrygden, og den må fange opp alle variasjoner i yrkesdeltakelse gjennom livet. Tjenestepensjoner avtales mellom partene i arbeidslivet for å sikre innflytelse for begge parter. AFP-ordningen bevares i sin nåværende form også i framtiden. nr. 190 Region Midt-Norge Siste strekpunkt tilføyes: og gjeninnføre muligheten til å kunne tjene inntil 1G uten avkorting i trygdeytelser. Dagens ordning som sier at hvis du tjener mer enn i tillegg til pensjonen, blir det avkorting i trygden. Dette er ikke bra. Beløpet er så lite at det blir umulig å ta på seg noe som helst før man når beløpsgrensen. Beløpet bør opp på 1 G. nr. 191 landet Sør Nytt strekpunkt: - AFP-pensjonister bør kunne skaffe seg lønnsinntekt opp til grunnbeløpet (1G). TIL FORSLAGEN E NR Kapitlets innledning endres sålydende: Alle mennesker må ha en rett til en trygg og god alderdom hvor man sikres økonomisk gjennom et velfungerende, oversiktlig og rettferdig pensjonssystem. Pensjonen må derfor også i framtiden forankres i folketrygden. Framtidas pensjonsordning må oppleves som solidarisk både mellom ulike inntektsgrupper, mellom generasjoner og for de med ulik yrkesdeltakelse. Den må utformes slik at den ikke diskriminerer ut i fra kjønn, yrke, utdanning eller på andre måter. Pensjonsordningen må også fange opp folks livsløp med hensyn til utdanningstid, omsorgsansvar, stadige omstillinger i arbeidslivet og andre forhold. Samfunnet må tåle å bære også framtidas pensjonsordning. Det må derfor bli en robust pensjonsordning. En del av pensjonsordningen må være basert på yrkesdeltakelse, men slik utformet at normalinntekt gir tilleggspensjon i folketrygden. Den årlige regulering av pensjonen må sikre at pensjonistene opprettholder og utvikler sin kjøpekraft med samfunnet for øvrig. Faglige og politiske mål Side 33

32 Opptjeningstiden i folketrygden bør senkes til 30 år for å fange opp ulik yrkestilknytning og utjevne forskjeller mellom ulike grupper. Den såkalte besteårsregelen må ikke fjernes. Alle yrkesaktive skal ha obligatorisk tjenestepensjonsordning gjennom arbeidsgiveren. Dette skal være en obligatorisk ordning ved siden av Folketrygden, og den må fange opp alle variasjoner i yrkesdeltakelse gjennom livet. Tjenestepensjoner avtales mellom partene i arbeidslivet for å sikre inn-flytelse for begge parter. AFP-ordningen bevares i sin nåværende form også i fremtiden og med mulighet til å tjene inntil 1G uten avkorting i trygdeytelsene. Dersom en går av med AFP og tjener mer enn 1G som avkortes i pensjonen, skal fremtidig pensjonsutbetaling beregnes av inntektsgrunnlaget man hadde ved overgang til AFP. MÅL FOR LANDSMØTEPERIODEN nr. 192 Region Vest HK må fortsatt jobbe aktivt for alle strekpunktene i pensjonspolitikk som ikke er innfridd. Vi nærmer oss et storkull av pensjonister. Det blir samtidig færre yrkesaktive som skal betale dette. Ikke minst er det viktig for denne gruppen å være opptatt av fremtidens Folketrygd slik at også de kan nyte godt av den i fremtiden. Til de unge: Husk at opptjeningstiden er 40 år med andre ord startes den når du er 27 år. nr. 193 Region Vest 3. strekpunkt: - HK må fortsatt jobbe for at kravet til opptjeningstid i Folketrygden senkes til 30 år I fremtiden er det flere og flere som ikke har mulighet til å være yrkesaktiv i 40 år på grunn av store krav til kompetanse og omsorg. Det ser ut som om det blir nye regler for poengberegning ved omsorg. Senkes ikke opptjeningstiden, må også studenter få poeng i studietiden. TIL FORSLAGEN E NR. 192 OG 193 ene er ivaretatt i nåværende tekst. nr. 194 Region Indre Østland Nytt strekpunkt - Arbeide for å få tjenestepensjon i privat sektor Side 34 Faglige og politiske mål

33 et tiltres. nr. 195 Nytt strekpunkt: - Arbeide for at bedriftens pensjonsrettigheter ved virksomhetsoverdragelse etter AML 73 må videreføres et tiltres. nr. 196 landet Sør Nytt 8. strekpunkt: - Mer aktiv seniorpolitikk i et mer inkluderende arbeidsliv et tiltres. INTERNASJONALT ARBEID nr. 197 Kapitlet endres sålydende: INTERNASJONALE UTFORDRINGER! Fagbevegelsen i Norge har lange og gode tradisjoner for å drive internasjonalt arbeid. Solidaritetstanken er en rød tråd i all LO virksomhet. Handel og Kontor vil bidra til å føre denne tradisjonen videre med aktiv deltagelse i internasjonale faglige sammenslutninger. Som en viktig del av dette arbeidet ligger utfordringen i å videreutvikle og styrke det internasjonale konsernfaglige samarbeidet. Gjennom politisk arbeid og støtte til konkrete solidaritetsprosjekter skal Handel og Kontor i Norge støtte fagorganiserte som tar kampen opp for grunnleggende faglige og demokratiske rettigheter i andre deler av verden. En god og målbevisst innsats på dette felt vil gi et viktig bidrag i kampen mot fattigdom og økende sosiale skiller i en global sammenheng. Arbeidstakere i Norge ønsker å sikre seg og sine nære et trygt og godt liv uten terrorvirksomhet. Denne trygghet ønskes like sterkt for arbeidstakere i andre land. Som en del av våre internasjonale utfordringer ligger også målsetningen om å bidra til at atomvåpen, radioaktivt avfall og kjernekraftverk fjernes. Handel og Kontor i Norge vil i dette arbeidet alliere seg med ulike organisasjoner så vel innenlands som utenlands. Handel og Kontor i Norge ser klart utfordringen man står overfor i forbindelse med EUs utvidelse og mulige konsekvenser ved fri flyt av arbeidskraft. HK vil Faglige og politiske mål Side 35