Fremtidens Læring og lærende. Morten Søby & Cathrine Tømte
|
|
- Steffen Evensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 itus prosjekter
2 Fremtidens Læring og lærende Morten Søby & Cathrine Tømte
3 Hvor godt forbederedt er vi?...på de massive endringene som skjer gjennom ny digital teknologi?...på hvordan IKT vil påvirke fremtidig læring og de lærende?
4 Internasjonale initiativ Schooling for Tomorrow - OECD/CERI New Millennium Learners - OECD/CERI Learning Spaces in IPTS European Schoolnet EENet
5 Hvorfor scenarier? styrke fokus på hvordan skolen kan komme til å utvikle seg politikenes potensielle rolle ift å påvirke en slik prosess utfordre eksisterende tankemønstre og forestillinger om skole og utdanning muliggjør å tenke langsiktig ift IKT i opplæringen
6 Schooling for Tomorrow - OECD Når: Mål: Forsterke langsiktige perspektiver på skole og utdanning Hva: Utvikle seks scenarier Ulik bruk av scenariene av medlemslandene Positive erfaringer, styrket dialog mellom ulike aktører i feltet
7 Schooling for Tomorrow Seks scenarier: Bureaucratic system 1 Back to Future Bureaucratic Systems Re-schooling 2 Focused Learning Organizations 3 Core Social Centers De-schooling 4 The Extended Marked Model 5 Learning in Networks Crisis 6 Teacher Exodus and System Meltdown
8 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Schooling for Tomorrow - OECD 1. Bureaucratic system Sterke byråkratier og robuste institusjoner Sterke interesser mot fundamentale endringer Skolen er i stor grad isolert mot omverdenen For Norge: Dagens tradisjonelle skole Ønske om en tilbakevending til 50- og 60-tallets skole Oslo
9 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Schooling for Tomorrow - OECD 2. Focused Learning Organizations Stor grad av offentlig tillit og finansiering Skoler og lærere arbeider i lærende organisasjoner Sterke målsettinger og kvalitet og likhet For Norge: Begreper og utviklingstrekk ligger tungt inne i Kunnskapsløftet Oslo
10 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Schooling for Tomorrow - OECD 3. Schools as social core centers Høy grad av offentlig tillit og finansiering Skoler som lokale sentre og formere av sosial kapital Større organisatoriske og profesjonelle ulikheter, større sosiale likheter For Norge: Den sosiale dimensjonen har stått og står sterkt jamfør enhetsskoletanken Skolens rolle i lokalsamfunnet utnyttes gjennom langt mer bevisste nettverkdannelser Involvering mellom skole og næringsliv: Nye læringsarenaer, der skolen som lokalt kjernepunkt, dannes Oslo
11 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Schooling for Tomorrow - OECD 4. Extending the Market model Vidtfavnende misnøye leder til omorganisering (re-shaping) av offentlige finansierings- og skolesystemer Rask vekst av etterspørselsdrevne markedskrefter indikatorer og akkrediteringer Økende forskjeller mellom leverandører og profesjonelle, store ulikheter For Norge: Tendenser til fremvekst av private skoler på alle trinn Kan føre til at: Private skoler satser på digital kompetanse og offentlig skole taper og forfaller Lærere i offentlig skole forsvinner til private organisasjoner. Dramatisk utvikling av digitale skiller Oslo
12 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Schooling for Tomorrow - OECD 5. Learner networks and the network society Omfattende misnøye med- eller forkastelse av eksisterende skolesystemer Uformell læring ved bruk av IKT gjenspeiler nettverkssamfunnet Interessefellesskap, potensielt seriøse sosiale ujevnheter For Norge: Flere initiativ (bl.a. Lærende nettverk) utvikler nettverksmodeller eller partnerskap av både formell og uformell karakter - på tvers av skoler, utdanningsinstitusjoner, utdanningsmyndigheter og næringsliv Mer som supplement enn alternativ til etablerte samhandlingsformer og utdanningssystem Oslo
13 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Schooling for Tomorrow - OECD 6. Teachers Exodus - The meltdown scenario Mangel på lærerkrefter svarer ikke til politisk handling Nedskjæringer, konflikter og forverringer av eksisterende standarder leder til at flere områder bryter sammen Kriser kan være spirer til innovasjon, uten at det blir noe klarere hva som vil skje i fremtiden For Norge: Mangel på lærertilfang flere steder i landet og rekrutteringen er sviktende I tillegg må kvaliteten på utdanningen må styrkes, særlig når det gjelder digital kompetanse Oslo
14 Morgendagens Læring og lærende Et ITU-prosjekt
15 Morgendagens læring og lærende MÅLSETTING Bidra i beslutningsprosesser ved å skape et utvidet og oppdatert kunnskapsgrunnlag Styrke offentlig debatt om digital kompetanse/ IKT, skole og læring Identifisere og analysere trender og drivkrefter i utviklingen av fremtidens læring Bidra med innspill og ideer til Program for digital kompetanse ( ) Peke ut aktuelle retninger for veien videre etter at Program for Digital kompetanse er avsluttet
16 Morgendagens læring og lærende AKTIVITETER OG LEVERANSER 2007 Internseminar i Kunnskapsdepartementet. ITU leverte to notater i forkant Workshop Morgendagens læring og lærende Rapport på bakgrunn av innspill i workshop Internasjonal dialog og samarbeid
17 NEW MILLENNIUM LEARNERS Et prosjekt i CERI - OECD Oppstart 2007 Skal skape kunnskapsgrunnlag og politikkutforming knyttet til ungdommers nye forventninger og holdninger ift kommunikasjon, kunnskapshåndtering læring... i lys av å ha vokst opp i et samfunn omgitt av IKT
18 NEW MILLENNIUM LEARNERS Unge lærende født fra ca 1985 og utover Bruker digital informasjon fremfor trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Komfortabel med multitasking Tilegner seg kunnskap gjennom å prosessere oppstykket, ikke lineær informasjon
19 NEW MILLENNIUM LEARNERS... og ITU
20 WORKSHOP 11.9: Morgendagens læring WORKSHOP og lærende
21 WORKSHOP DELTAKERE: Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Fornyings og administrasjonsdepartementet lærere elever skoleledere skoleleiere forskere lærerutdannere lærerstudenter foreldreorganisasjon elevorganisasjon næringsliv
22 Rapport!
23 Åtte utfordringer og muligheter
24 IKT i prosjektarbeid - hvordan videreutvikle og stimulere elevenes faglige engasjement
25 IKT, storyline, prosjektarbeid kreativitet elevaktivitet forankring i barne/ungdomskulturen motivasjon klasserommet flyttes ut i nærmiljøet
26 Lærerrolle ny lærerrolle (teamarbeid, planlegging, kompetanseutvikling, omsorg for den enkelte elev) krevende å gå over fra en tradisjonell undervisning til en mer aktivitetsorientert læring
27 Noen flere inntrykk fra Åskollen kompleksiteten i klasserommet læreren som veileder (veldig mange spørsmål, flere med IKT?) læreren som organiserer, strukturerer, oppsummerer, holder fokus helklassesamtaler
28 Elevenes orientering gruppearbeid=paralellarbeid (koordinering framfor samarbeid) bli fort ferdig gjøre det som forventes med et minimum av innsats det vanskelige er lite motiverende lite fokus på sannhet overfladisk relasjon til fagstoffet
29 Hvordan videreutvikle dette? kan vi gjøre fagstoffet mer interessant? kan vi gjøre skolearbeidet mindre plikt orientert? kan vi gjøre det faglige mer motiverende og spennende?
30 Noen prinsipper for læring. problemorientering autoritet ansvarliggjøring tilgang til ressurser
31 Hvordan videreutvikle denne type læringsaktiviteter? hva slags oppgaver motiverer? komplekse problemer/dilemmaer oppgaver som har betydning. oppgaver hvor det ikke finnes noe fasitsvar. realistiske oppgaver (leke arkeolog/ journalist osv).
32 Lærerrolle tenke problemstillinger, temaer og ikke faginnhold som skal gjennomgås utfordre elevene tilgang til varierte ressurser ansvarliggjøre elevene i forhold til de andre og i forhold til normer for eksempel at de må begrunne påstander
33 Lærerrolle stille mer hvorfor spørsmål og mindre hva spørsmål be elevene utdype, klargjøre, eksemplifisere (gjerne for hverandre i grupper) hjelpe elevene litt på vei har du tenkt på det? hva om du gjorde sånn og sånn?
34 Oppsummering kan man utvikle forskerspirer og nysgjerrigperer allerede i 4. klasse? handler mye om å lære strategier: digital kompetanse: finne, bearbeide, konstruere kunnskap med digitale verktøy strategier for oppgaveløsning regler for argumentasjon ferdigheter som er nyttige, som har overføringsverdi til senere skolegang og til verden utenfor klasserommet.
35
36 Evaluering av skolelederprogrammet IKT - ABC Grete Aspelund, Rambøll Management grete.aspelund@r-m.com
37 Om IKT - ABC Utviklet av ITU i samarbeid med Makingwaves (2003) Utdanningsprogram primært beregnet på skoleledere Innføring i IKT som redskap for skoleutvikling Utvikle sin egen kompetanse som leder og strateg Kursdeltagelse skal resultere i en egenutviklet IKT strategi tilpasset lokale forhold Pedagogisk bruk av IKT Elevenes IKT bruk Lærernes IKT bruk Infrastruktur og programvare Organisering og tilrettelegging 10/11/2007 Slide 37
38 Gjennomføring av IKT ABC Tre leverandører av IKT ABC: Makingwaves, Ibis IKT og PREflex Fem hovedfaser: 1. Situasjonsbeskrivelse 2. Kritiske suksessfaktorer 3. Visjon 4.Mål og strategi 5. Handlingsplan 10/11/2007 Slide 38
39 Omfang av IKT - ABC Omfang av deltagelse: Til sammen har om lag 219 skoler deltatt på IKT ABC Ca 57 videregående skoler og 162 grunnskoler 73% av skolene befinner seg i Oslo 5 fylkeskommuner og 13 kommuner er representert 10/11/2007 Slide 39
40 Om evalueringen Evalueringen er gjennomført i perioden april august 2007 Formål: Kartlegge gjennomføring av kursene Identifisere resultater og effekter ved skolene som følge av IKT ABC deltagelse Anbefalinger til justeringer og videreutvikling Datagrunnlag: Dokumentstudier Kvalitative intervjuer med ITU, leverandører, skoleledere og lærere (40), skoleeiere Gruppeintervjuer Drøftingsseminar Sluttrapport foreligger 10/11/2007 Slide 40
41 Deltagernes tilfredshet Generelt stor tilfredshet med kursene: Skolelederne særlig tilfredse Konkret produkt, klart til bruk Nyttig, dekker et opplevd behov Systematisk og fruktbar metode, overførbar til andre prosesser Klargjørende og bevisstgjørende prosess, fører til prioritering Veiledningen oppfyller forventningene i stor grad Dyktige kursholdere Godt kursmateriale med nyttige eksempler Nyttig med erfaringsutveksling 10/11/
42 Sitater Det er klart at det arbeidet som ble gjort synliggjorde og klargjorde hva vi var nødt til å gjøre for å bedre tilstanden. I så måte har det vært veldig vellykket De mest positive erfaringer var knyttet til utveksling av informasjon skolene imellom. Vi fikk innblikk i hvilke løsninger de andre skolene så for seg. Vi ble på en måte et lite nettverk som gjorde at vi kunne høste erfaringer fra hverandre Det var spesielt på den måten at det skulle munne ut i et dokument. Det er sjeldent at man er med på noe som skal munne ut i noe så konkret. Det var noe av det mest positive det også det at vi var nødt til å formulere noen målsettinger og strategier 10/11/2007 Slide 42
43 Gjennomføring av kurs Mindre tilfredshet i forhold til Enkelte skoler har opplevd mangelfull tilbakemelding Enkelte skoler mener at tilbakemeldingene har vært for standardiserte og lite fokuserte Lite fokus på skolens rammebetingelser og organisasjon Lite bevissthet om at ulike skoler har ulike utfordringer Lite fokus på pedagogisk og etisk bruk av IKT, manglende forankring i læreplaner 10/11/
44 Sitater Kurslederne var OK. Men ingen av dem var direkte involvert i skoleverket og vi kunne kanskje tenkt oss å få litt mer hjelp i forhold til den bransjen vi er i. Det går på at det er spesielle utfordringer i en slik virksomhet, som rammebetingelser som stram økonomi og i tillegg holdninger blant lærergruppen Kurslederne var veldig dyktige, men jeg syns ikke forankringen i læreplanen var tydelig nok. Det burde være pedagoger med. Få det ut i praksis! 10/11/2007 Slide 44
45 Holdninger til IKT Respondentene mener at kurset har bidratt til: Økt bevissthet og engasjement for bruk av IKT blant ledelse og personale Enighet om prioritering ved skolene Klargjøring av behov som kan kommuniseres og dokumenteres ovenfor skoleeier SITAT: Hele skolen begynte å snakke IKT. Det ble mer forpliktende for skoleledelsen, det er blitt en helt annen trøkk på IKT-satsningen nå. 10/11/
46 Resultater og effekter Organisering og tilrettelegging Bevissthet om behov ved egen skole og hvilke prosesser som kreves for å øke tilgangen på IKT Enighet om prioriteringer Redskap for dokumentasjon av behov overfor skoleeier Skoleeiere kan bruke dette strategisk, men det gjøres i liten utstrekning foreløpig 10/11/
47 Resultater og effekter Organisering og tilrettelegging Ansvaret for oppfølging av planen er overlatt til rektor Planen evalueres og justeres i liten grad De fleste skoler har integrert hovedmål fra IKT-ABC strategiplanen i sine øvrige styringsdokumenter, strategiske planer og/eller utviklingsplaner Grunnskolene har i stor grad koordinert IKT mål med lokale læreplaner Videregående skoler har i stor grad overlatt dette til avdelingene LMS bruk svært utbredt, men usikkert hvor mye elevene er involvert i dette, foreldre ikke involvert 10/11/
48 Resultater og effekter Infrastruktur og programvare Kun enkelttilfeller hvor dette oppleves som en barriere for videre utvikling Programdeltagelse gir begrensede resultater på dette området, men bidrar til synliggjøring av behov Økt systematikk og evne til prioriteringer i investeringer I noen grad: Investeringer i utstyr og driftsløsninger Bedre utnyttelse av utstyr Opprettelse av stillinger 10/11/
49 Resultater og effekter Pedagogisk bruk av IKT Vanskelig område å definere De fleste skoler har tatt i bruk LMS, eller er i ferd med å implementere Bruken varierer fra skole til skole og mellom lærere ved samme skole Skolene stiller i liten grad krav om integrert bruk av IKT i undervisningen Digitale mapper lite utbredt 10/11/
50 Resultater og effekter Læreres IKT- kompetanse og bruk Skolene overvåker i liten grad lærere og elevers kompetanseutvikling* Økning i IKT - bruk Kompetansehevingsplaner for lærere (individuell noen steder, varierende gjennomføring) Superbrukere og Pedagogisk IKT ansvarlig (særlig i NT) *med unntak av i Oslo, hvor kompetansen måles som en del av InnsIKT- satsingen 10/11/
51 Resultater og effekter Elevers IKT- kompetanse og bruk Dette vet vi for lite om krever en annen tilgang Enkelte skoler har PC sertifikat eller IKT læringstrapp for elevene I videregående skole er ansvaret lagt ut til avdelingene Særlig ved oppstart på ungdoms- eller videregående skole at det arrangeres særskilte opplæringstiltak for elevene Liten grad utviklet strategier for holdningsskapende tiltak 10/11/
52 Skolenes opplevde suksesskriterier Forankring på alle nivåer, inkludert skoleeier Kommunikasjon mellom nivåer Tilstrekkelig tilgang til utstyr Lett tilgjengelig og kompetent personale når noe ikke fungerer Vilje til investering i utstyr og driftsløsninger Kompetanseheving hos alle brukere Tid og fokus, både i ledelse og i personalet Debatt om den pedagogiske funksjonen av IKT Noen pådrivere i ledelse og personale 10/11/
53 Parallelle og forsterkende prosesser Skoler og kommuner/fylkeskommuner som opplever størst effekt av deltagelse på IKT ABC kjennetegnes ved at: Skoleeier sørger for sentral driftsløsning som fungerer Kompetansehevingstiltak for lærere (lokalt eller sentralt) IKT strategien er integrert i lokale læreplaner og skolens utviklingsplaner (pedagogiske læringsmål) Skoleeier etterspør resultater 10/11/2007 Slide 53
54 Parallelle og forsterkende prosesser Høy Mål og resultatsstyring Effekt av IKT i opplæringen Infrastruktur og utstur Kompetansehevingstiltak Pedagogiske læringsmål Lav Utvikling over tid Høy 10/11/2007 Slide 54
55 IKT ABC som katalysator for endring IKT ABC er et redskap som strukturer IKT - implementeringsprosessene på skolene IKT ABC øker skoleleders kompetanse til å styre prosessene Den prosessen vi hadde forsterket det fokuset vi hadde fra før. Vi fikk de bærbare høsten 05, så dette forsterket den utviklingen vi allerede var inne i Deltagelsen setter et felles fokus på IKT i opplæringa. Det var strategisk riktig tidspunkt i fht den prosessen som kom etterpå 10/11/2007 Slide 55
56 Oppsummert IKT ABC fungerer som et redskap for å gjøre skoleledere kompetente til å styre de ulike elementene i en IKT implementeringsprosess Stor tilfredshet, særlig hos skoleledere, både med prosess og produkt Fører til bevisstgjøring og engasjement Fører til avdekking av utfordringer/behov ved skolene, samt prioritering av den videre innsatsen Dokumentasjon av behov i dialogen med skoleeier Økte IKT investeringer Koordinering med øvrige strategi og virksomhetsplaner 10/11/2007 Slide 56
57 SITES 2006 Geir Ottestad
58 SITES 2006 Bakgrunn IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement) Sites Module 1 (1999) Kvantitativ. Infrastruktur Sites Module 2 (2003) Sites 2006 Casestudie. Innovativ praksis Kvantitativ. Praksis på tvers av 20 land
59 SITES 2006 Pedagogisk praksis med IKT i matematikk og naturfag 8. klassetrinn Innvirkning på pedagogisk bruk av IKT Lærernes holdninger og pedagogiske tilnærming Lærernes bakgrunn Skolens rammevilkår for pedagogisk bruk av IKT
60 Nøkkelfakta Lærere: 1125 lærere samplet, basert på selvrapportering fra skolene 643 besvarte, svarprosent på 57% Rektorer 336 samplet 220 besvarte, svarprosent på 66% IT-ansvarlige 336 samplet 207 besvarte, svarprosent på 62%
61 Pedagogisk orientering Rektor og lærernivå Tre orienteringer etablert Orientering mot livslang læring Kommunikativ orientering Tradisjonell orientering Brukt både på holdninger og praksis
62 Bruker IKT i undervisningen 80 Matematikklærere 80 Naturfaglærere Bruker IKT (prosent)
63 Evalueringstyper Matematikklærere Naturfaglærere Tradisjonelle Bruk av produkter Refleksive/samarbeid
64 Evalueringstyper, med IKT Matematikklærere Naturfaglærere Tradisjonelle Bruk av produkter Refleksive/samarbeid 10 13
65 3 Matematikklærere Naturfaglærere Håndfast utstyr og materialer Drill og øvingsprogrammer Generell kontorprogramvare Verktøy til multimedieproduksjon Digitale måleinstrumenter Simulering/modellering/læringsspill Kommunikasjonsverktøy Digitale ressurser Mobile enheter Elektronisk tavle LMS
66 Skolene Ønsker mer konkret digitalt utstyr til naturfag Har det de trenger av vanlig digitalt utstyr PC-er er plassert både i klasserom og datarom Nesten all drift skjer med egne ressurser Kompetanseoverføring skjer uformelt mellom lærere
67 God PC-dekning Norske skoler gode på infrastruktur datamaskiner, internett-tilgang prosjektører Samsvarende med funn i ITU Monitor
68 Mangler norske rektorer mandat? Styring av lærerne i forhold til pedagogisk praksis Mellom 3 % og 14 % rektorer svarer svært enig på at de oppmuntrer sine lærere i forhold til f.eks. langsiktig prosjektarbeid, bruk av simuleringer i lab-arbeid, feltarbeid og så videre.
69 Fokus på egen skole Norske rektorer er lite flinke til å oppmuntre lærerne til å samarbeide med lærere ved andre skoler Kun 9 % helt enig i at de gjør dette
70 Formativ vurdering lite populært Norske rektorer konservative i forhold til formativ vurdering Kun 9 % er helt enige i at de oppmuntrer lærerne til å bruke mappevurdering.
71 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Fremtidens læringsomgivelser H. C. Arnseth, ITU Oslo
72 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G FLO 4 områder Lærerutdanning Spill/simulasjoner LMS Internett som ressurs i undervisningen Oslo
73 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G FLO 17 søknader Søker om i overkant av 13 millioner God dekning med henblikk på temaområder Oslo
74 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Resultat av vurdering 5 prosjekter tilkjent støtte Utvalgte prosjekter med potensiale. Får anledning til å reformulere sitt prosjekt i dialog med ITU. Oslo
Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?
Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? 1 ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Nasjonal enhet ved Universitetet i Oslo Forskning og utvikling Koordinering og utredning Formidling
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
Detaljer2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.
Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis Jørund Høie Skaug Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning, UiO Førde, 16. september Agenda New millenium learners Elevers bruk av IKT i skolearbeid (ITU Monitor)
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis Jørund Høie Skaug Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning, UiO Agenda New millenium learners Elevers bruk av IKT i skolearbeid/itu Monitor Digital kompetanse: fem
Detaljer2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.
Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del
DetaljerIKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no
IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:
DetaljerHva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?
Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående
DetaljerDigital tidsalder også i skolen?
Digital tidsalder også i skolen? Vibeke Kløvstad, ITU 02.11.2004 www.itu.no 1 Klasserommets utvikling 1897 1997 2. november 2004 www.itu.no 2 2. november 2004 www.itu.no 3 Klasserommet i 2004 2. november
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerNår kunnskap gir resultater--- ITU. Evaluering av skolelederprogrammet IKT-ABC. Sluttrapport
Når kunnskap gir resultater--- ITU Evaluering av skolelederprogrammet IKT-ABC Sluttrapport August 2007 ITU Evaluering av skolelederprogrammet IKT-ABC Sluttrapport Juni 2007 Innholdsfortegnelse 1. Hovedkonklusjoner
DetaljerInstitute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning
Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE
HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerRAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune
RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerImplementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad
Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerOverordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016
Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerIKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse
IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet
DetaljerSAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike
SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner
DetaljerIKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017
IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...
DetaljerYrkesfaglærernes kompetanse
Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hallagerbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerLærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere
Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft
DetaljerITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen
ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerDigitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?
Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerVELKOMMEN ww w w w. w ikt k se t n se t n e t r e e r t e.tno n
VELKOMMEN Barnehagen VI SKAL BIDRA TIL Økt profesjonsfaglig digital kompetanse blant ansatte Økte digitale ferdigheter hos barn og unge Bedre bruk av digitale verktøy, både pedagogisk og administrativt
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015
Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,
DetaljerPRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD
PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerVerktøy og fellesskap i små skoler
Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerKunnskapsdepartementet. Dato: 14. november 2013 Thon Hotel Arena Lillestrøm
Foredragsholder: Statssekretær Birgitte Jordahl, Kunnskapsdepartementet Arrangement: Skolen i digital utvikling Arrangør: NTNU m. fl Dato: 14. november 2013 Sted: Thon Hotel Arena Lillestrøm Skolen i det
DetaljerLærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.
Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra
DetaljerSWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov
1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerIKT - Strategiplan for. Grorud skole
IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5
DetaljerLærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk
Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerSammendrag. Finland Singapore Frankrike Slovakia Hong Kong Slovenia Israel Sør-Afrika Italia Thailand
Sammendrag SITES 2006 (Second Information Technology in Education Study) er den tredje SITESstudien i rekken. IEA (The International Society for the Evaluation of Educational Achievement) initierte og
DetaljerUtv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage 23.11.2016 HØRINGSSVAR PÅ NOU 2016:14 MER Å HENTE Vedtak Ullensaker kommune oversender høringsinnspill
DetaljerKOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006
KOmpleks kompetanse Morten Søby, ITU-konferansen 2006 Dagens sammensatte tekst 1 Kompleks kompetanse 2 ITU prosjekter 2006-2007 3 Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft? 4 Fremtidens skole Digital
DetaljerKirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser
Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap
DetaljerEllingsrudåsen skole
Ellingsrudåsen skole Plan for læringsbrett 1:1 Visjon Elevenes læring Opplæring ansatte Læringsutbytte/kartlegging. Infrastruktur Visjon Elevene skal engasjeres i egen læring og se sin egen utvikling Ellingsrudåsen
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
Detaljerorientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.
Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,
DetaljerDigitale læremidler - hva finnes?
Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006
DetaljerTIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011
i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerVurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?
www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerIT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering
Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerKvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?
Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN
Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/1429-1 430 DRAMMEN 26.04.2006 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN 2006 - GRUNNSKOLEN I DRAMMEN Kompetanseutviklingsplanen
DetaljerOla Berge Skolen i digital utvikling 2016
Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016 Like vilkår for IKT-bruk i skolen? Funn fra undersøkelsen Monitor skole 2016 Monitor skoleleder Om Monitor-undersøkelsene Bakgrunn for innretning på 2016- undersøkelsen
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerDigital kompetanse for alle Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy
Digital kompetanse for alle Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for
DetaljerPLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005
PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerTrondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole
Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Dette har partiene gått til valg på. Nå skal Utdanningsforbundet jobbe for at løftene blir omsatt til praktisk politikk. Vil ditt parti gå inn for at Trondheim kommune
DetaljerTALIS 2013 oppsummering av norske resultater
TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen
DetaljerSkolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015
Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerIKT STRATEGI NES - SKOLEN
IKT STRATEGI NES - SKOLEN Innhold Innledning... 3 Strategier rettet mot elevene... 4 Strategier rettet mot skoleledelse og lærere... 4 Strategier rettet mot økonomi og infrastruktur... 4 Strategier rettet
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
Detaljer