Utmarks- og fjellbeiter som ressurs - beitemønstre og tilleggsverdier

Transkript

1 Utmarks- og fjellbeiter som ressurs - beitemønstre og tilleggsverdier Bolette Bele, Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO

2 Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» Østersund April 2017 Presentasjonen er basert på resultater fra tidligere prosjekter i Bioforsk og NIBIO, samt eksterne resultater Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

3 Beitepotensialet i den norske utmarka 950 millioner fôrenheter tilgjengelig 750 millioner fôrenheter er mulig å høste I 2012 ble det høsta 400 millioner fôrenheter (husdyr og tamrein) husdyrantallet på utmarksbeite kan økes til det dobbelte! Rekdal, Y Beite i utmark kvalitet og kapasitet. Bioforsk FOKUS 8(2). Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

4 Melkekyr på fjellbeiter beitemønster og preferanser Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

5 Studieområde Budalen meter over havet Kalkrike bergarter, svært artsrikt Utvalgt kulturlandskap i Sør-Trøndelag Seterdaler med kontinuerlig seterdrift Kulturminner og kulturmiljøer Melkeproduksjon på 11 setre Slippes omtrent 2350 sauer, 324 storfe + melkekyr fra setrene Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

6 GPS-sporinger og feltregistreringer Bele, Johansen & Norderhaug Resouce use by old and modern dairy cattle breeds on semi-natural mountain pastures, Central Norway. Acta Agriculturae Scand. Section A., Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

7 Beitemønster - NRF Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

8 Beitemønster - STN og Vestlandsk Fjordfe Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

9 Grovt energibudsjett per dag NRF: Vedlikehold 5,2 fe Melkeproduksjon 9,4 fe Totalt 14.6 fe STN/VFF: Vedlikehold 4,8 fe Melkeproduksjon 6,1 fe Totalt 10,9 fe Kraftfôr 1 Beitefôr 7.0 fe 7,6 fe Kraftfôr 2 Beitefôr 3,5 fe 7,4 fe 1 Formel favør 19,1 % råprotein 2 Natura Drøv 15,6 % råprotein Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

10 Resultater: NRF kyrne brukte større deler av landskapet enn gamle-rase gruppen (STN og Vestlandsk Fjordfe)

11 Avstander NRF: Gjennomsnittlig distanse per dag: 4.7 km Maks distanse per dag: 7.6 km Minimums distanse per dag: 3.8 km STN/VFF: Gjennomsnittlig distanse per dag: 4.8 km Maks distanse per dag: 7.5 km Minimums distanse per dag: 3.7 Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

12 Valg av beiteområder - forskjeller mellom rasene Begge gruppene av kyr viste en sterk seleksjon i forhold til hvor de beita Veikanter ble selektert av begge grupper, oppholder seg og beveger seg langs disse NRF STN/VFF

13 Beiteområder - forskjeller mellom rasene. STN/VFF NRF sterk seleksjon av semi-naturlig beitemark - dominert av sølvbunke! selekterte flere vegetasjonstyper gjengroende slåttemark intermediær myr mye gras og næringsrike starr! intermediær tresatt myr grasrik engbjørkeskog svært høy beiteverdi!

14 Valg av diett forskjeller mellom rasene Fulgte beitedyra tett, observerte hva de valgte av vekster.

15 Valg av diett. Begge raser brukte det meste av beitetida på å beite gras og urter Ingen forskjell i forhold til valget siv-arter og starr-arter Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April 2017

16 Næringsinnhold i ville vekster Tabell 9. Råprotein og karotininnhold i beitevekster (Hvidsten & Pedersen 1950, Garmo 1983). Råprotein g/100 g, i tørrstoffet Karotin mg/kg, i tørrstoffet «Budeier, gjetere og andre som har med kuer å gjøre har pleid kjenne dette graset godt og har gjerne sagt at melken ble fet av det, og smøret gult» (Høeg 1974) Sølvbunke 19,3 348 Smyle 8,9 144 Finnskjegg 8,5 117 Storr-arter 13, April

17 Valg av diett. NRF beita en høyere andel av blåbær og gras enn STN/VFF Holder til i beiteområder med mye blåbær beites ved «uhell» Blåbær er næringsrik (viktig for ville hjortedyr) Har behov for fiber for å holde vom-funksjonen i gang? Fôres med større mengde kraftfôr, med et høyere innhold av råprotein Påvirker dette valget av beitevekster? Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

18 Valg av diett. STN/VFF beita en høyere andel lauv fra busker og tre Selv om det er NRF som holder mest til der det er skog.. Støtter hypotesen om at gamle raser er bedre landskapspleiere, men ingen studier har påvist genetiske forskjeller. Læring og tidligere erfaringer kan forklare forskjellene. kontinuitet i beitebruken viktig! Har større behov for råprotein, siden de får en lavere andel kraftfôr? Lauv fra trær/busker har et høyt innhold av dette! Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

19 Noen resultater fra Sverige Parallelt prosjekt sammen med Sveriges Lantbruksuniversitet Besetning med Svensk Fjellku og Holstein i Hede, Härjedalen 810 meter over havet Blåbærgranskog og blandingsskog dominerer i beiteområdet Hessle, Dahlström, Bele, Norderhaug, Söderström Effects of breed on foraging sites and diets in dairy cows on mountain pasture. International Journal of Biodiversity Science, Ecosystem Services & Management 10(4),

20 Resultater fra Sverige Grasrike beiter (setervoller) utgjorde kun 0,3 % av tilgjengelig beiteareal men kyrne (hele besetninga) brukte i gjennomsnitt 27% av tida si her! Svensk Fjellku brukte mindre tid på grasrike beiter enn Holstein (24% vs. 31%) Engkvein Smyle Sølvbunke Kvitkløver

21 Resultater fra Sverige Svensk Fjellku brukte mer tid i blåbærskog enn Holstein (21 % vs. 13%) Svensk Fjellku gikk lengre distanser (6.3 vs. 5.0 km) og mer spredt Ingen forskjeller i valg av beitevekster! Tradisjonelle rasene kan egne seg bedre til å skjøtte landskapet utnytter andre arealer enn grasrike beiter Smyle Blåbær

22 «Terroir» på norsk hva er det?

23 Terroir-begrepet: Et utgangspunkt for opprinnelsesmerking av matprodukter Tverrfaglig gruppe i Bioforsk har i tre år jobba med hva begrepet kan bety under norske forhold Rapporten oppsummerer hva forskergruppen kan bidra med i arbeidet med å utvikle slike «terroirprodukt» Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

24 Definisjon av «terroir» «A terroir is a geographical limited area where a human community generates and accumulates along its history a set of cultural distinctive features, knowledges and practices based on a system of interactions between biophysical and human factors» (Unesco 2005) Workshop i Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» - Østersund April

25 Naturgitte forhold påvirker beitekvalitet og matkvalitet Høyden over havet og sol-innstrålingen Berggrunn, løsmasser, ph Temperatur, nedbør, sesongvariasjoner Næringsinnholdet i beiteplantene

26 Biologisk kulturarv og tradisjonell økologisk kunnskap Kunnskap som har oppstått gjennom interaksjonen mellom de biologiske omgivelsene og menneskenes ressursutnyttelse Haster med å dokumentere! Westman & Tunón 2009, Tunón & Dahlström 2010.

27 Rio-konvensjonen om biologisk mangfold «Respektere, bevare og opprettholde kunnskaper, innovasjoner og tradisjoner hos opprinnelige og lokale samfunn med tradisjonelle levesett som er relevante for bevaring og opprettholdelse av biologisk mangfold» «Ble brukt mot rødsyke hos kyr» (Brunlanes) Galium, fra Gresk gala som betyr melk. Blomstene ble brukt for å få ostemassen til å sprekke/koagulere eller for å sette farge på osten (ingen info i Høeg) Europeiske landskapskonvensjonen Unescos konvensjon for immateriell kulturarv Gulmaure Galium verum

28 Biologisk kulturarv en tilleggsverdi? Behov for ei systematisk tilnærming for å forstå og kommunisere dagens landskap som resultat av både nåværende og tidligere matproduksjon Dokumentasjon og sammenkobling av nåværende og tidligere driftshistorie for å forstå dagens forekomst av arter i landskapet «Kumedisin mot løst liv» (diare) Kalenderplante Indikatorplante «Sjutturot, magarot, blorot, teblomst, teblomme, tobaksgras»

29 Eksempel fra Budalen: «Det hendte dyra måtte settes inn på dagtid på grunn av kleggen» «Mygg og knott kjem samtidig no for tida, tidligere kom myggen først, og knotten i august» «Åta var verst forholdsvis tidlig i sesongen» Å gjæte «undorn» «Kyrne var rett som det var, ute om natta på grunn av åta» En tradisjon som ble holdt i hevd til tidlig eller midten av 1960-åra Gjete tidlig om morgenen og om ettermiddagen Det vart sagt at «kleggen kom med martnasfolket, fra St. Hans martnan i Trondheim. De vart med hestene opp att til bygda«

30 Brennesle, brännässla (Urtica dioica) «Husker brennesle ble slått med ljå og tørka. Den ble brukt til å mate syke dyr med, hvis de hadde melkefeber blant anna»

31 Rome, myrlilja (filbrodd) (Narthecium ossifragum) «No for tida er det ei plante som sauene blir syk av. Det var aldri snakk om det i Forradal i gamle dager»

32 «Denne blomsten har vært tillagt magiske krefter. Den ble gitt kua for at en skulle få tykk fløte og god farge på smøret» (Askim, Randesund) Planten hadde så sterk magisk kraft at: «Om ein plokka tremelt på annanmanns eigedom, så drog ein melka ut or kyrne til den som åtte grunnen» (Kvam NT)

33 Sickel, Bilger & Ohlson High levels of α-tocopherol in Norwegian Alpine Grazing Plants, J. Agric Food Chem. 60. Sammenhenger mellom fôring og produktkvalitet Fôret påvirker fettsyresammensetningen Innhold av flerumetta fettsyrer i melk kan kobles til urter fra kurvplantefamilien, rosefamilien og ertefamilien Beiting gir mer gunstig forhold mellom omega-6 og omega-3 i melk og kjøtt Beiting gir høyere innhold av E-vitamin (tokoferol) og A-vitamin (retinol) viktig både ernæringsmessig og for holdbarheten av produktene Det er påvist høye nivåer av E-vitamin i urter, starr, blåbærlyng og vier sammenlignet med gras

34 Andre faktorer som påvirker kvaliteter Kraftfôrbruk og vitaminstilskudd effekten grovfôret har på produktkvaliteten kan bli viska ut Dyrevelferd og produktkvalitet Stressfaktorer under transport og slakting påvirker ph i kjøttet Adler et al Effect of silage botanical composition on ruminal biohydrogenation and transfer of fatty acids to milk in dairy cows. J. Dairy Science 96. Lind et al Meat quality of lamb: pre-slaughter fattening on cultivated or mountain range pasture, Meat Science 83. Sickel et al Use of high frequency GPS data to classify cattle behaviour on heterogenous rangelands. PhD thesis. NMBU

35 Andre tilleggsverdier Åpne kulturlandskap, kulturmiljøer Biologisk mangfold, genetiske ressurser

36 Presentasjonen er utarbeida med støtte fra Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper»

37 Takk for meg!