1. MAKROØKONOMISKE UTSIKTER OG SKATTE- OG AVGIFTSPOLITISKE PRIORITERINGER

Transkript

1 Bedriftsforbundet Akersqaten 41,0158 Oslo Telefon: Faks: li Foretaksnc MVA Finansminister Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR MAKROØKONOMISKE UTSIKTER OG SKATTE- OG AVGIFTSPOLITISKE PRIORITERINGER Det råder usikkerhet om BNP-veksten fremover Statistisk sentralbyrå spår en vekst i norsk økonomi (fastlandet) på 2,1 prosent i 2014 og 2,5 prosent i Det er stor usikkerhet om veksten i 2014 etter at flere makromiljøer har nedjustert veksten for i år. Arbeidsledigheten vil ifølge SSB øke fra 3,5 % i 2013 til 3,7 % i Nivået på konkurser i 2013 ligger langt over gjennomsnittet. Usikkerheten er stor tilknyttet boliginvesteringene. Bedriftsforbundet mener det kan være veldig fornuftig med skattereduksjoner som stimulerer til investeringer og jobbskaping i Statsbudsjettet for Hvis norsk økonomi bremser mer de neste månedene bør Regjeringen vurdere målrettede skattetiltak allerede i revidert budsjett i mai. I den forbindelse kan reduksjoner i arbeidsgiveravgift virke positivt for utsatte grupper og lærlinger. Formuesskatten er blitt lovet fjernet siden 2004 av de borgerlige partiene på Stortinget og må prioriteres i deres første helhetlige statsbudsjett for De viktigste skattekuttene som Bedriftsforbundet prioriterer i Statsbudsjettet for 2015 er: Fjerning av formuesskatten Fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger Innføring av skattefradrag for tjenester i hjemmet (ROT/RUT)

2 d~ Bedriftsforbundet Ha ndli ngsrommet for skattekutt finnes ~lefon Faks: Skatteinntektene fra fastlands-norge har steget kraftig etter finanskrisen og utgjorde 807 mrd kroner i Anslaget på budsjettet for 2014 er 897 mrd kroner, som tilsvarer opp 90 mrd kroner eller 11 prosent på kun to år. Akersqaten Oslo post@bedriltsforbundet.no Hvert år vokser norsk økonomi med 2-3 prosent og det gir handlingsrom for politikerne til å kutte blant annet formuesskatten i 2015-budsjettet. Foretaksnr MVA 1.1 Fjerning av formueskatten Bondevik 2-regjeringen ( ) fulgte opp skattereformen med skattekutt på arbeid og økt utbytteskatt for eiere. De klarte ikke å fullføre reformen med å fjerne formuesskatten slik som lovnaden var den gangen. Utbytteskatten henter inn drøyt 8 mrd. kroner på statsbudsjettet, og det finansierer indirekte et fritak for arbeidende kapital i formuesskatten. Regjeringen må til å følge opp valgløftene i 2015-budsjettet. Formuesskatten gir et proveny på mrd kroner i inntekter for Det er ventet en årlig realvekst i skatteinntekter fremover på 18 mrd kroner. Veksten i Folketrygden binder i flg. Finansdepartementet opp cirka 11 mrd årlig. Eldrebølgen og befolkningsvekst legger bånd på 4-5 mrd årlig. Finansdepartementet anslår dynamiske virkninger forsiktig til prosent på formuesskatten. Etter vårt syn er formuesskatten en særlig destruktiv skatt. Det er feil å skattlegge selve inntektsgrunnlaget, som driftsmidler, varelager, utestående fordringer, bygninger, maskiner og annet som er nødvendig for å drive bedrift. Denne form for beskatning er til stor skade for verdiskapingen og sysselsettingen og er helt urimelig, fordi: Den må betales selv om bedriften går med underskudd eller har stram likviditet. Den legger beslag på kapital som i stedet kunne blitt investert i å trygge og skape arbeidsplasser. Den rammer spesielt eiere av mindre, relativt kapitalintensive bedrifter i forhold til inntjeningen. Eiere må tappe bedriften for kapital for å betale formueskatten. Den rammer bedrifter i distriktene hvor næringsbygg og lignende kan ha høy likningsverdi i forhold til markedsverdi. Den er en særskatt på privat norsk eierskap, svekker bedriftenes internasjonale konkurranseevne og gjør Norge til et mindre interessant land å investere i. Den skaper ulike konkurranseforhold mellom innenlands aktører, idet offentlig sektor, institusjoner og de fleste utlendinger går fri. Den skader tilgangen pa privat kapital til næringslivet og fører til investeringer i hus, hytter og lignende med lav skattetakst fremfor næringsvirksomhet.

3 , Bedriftsforbundet Den kan virke belastende ved generasjonsskifte i etterkommere kan arve relativt høyt verdsatte and~1&3i bédrifte~?t~~frfl7amja til avkastningen. 1.2 Enkelpersonforetak (EPF) utsettelse med beskatningen Mange av Bedriftsforbundets medlemmer driver sin virksomhet som enkeltpersonforetak. Eiere av deltakerlignede selskaper og aksjeselskaper kan utsette deler av beskatningen ved at overskuddet holdes tilbake i selskapet/virksomheten. Dette er en mulighet som EPF ikke kan utnytte og mange av medlemmene framholder at dette representerer en skjevhet som bør tilsi at det åpnes for en avsetningsordning (fond). Ettersom et siktemål med innføringen av skattereformen i 2006 var nøytralitet i beskatningen uavhengig av hvilken måte/organisasjonsform man driver virksomheten i, så representerer denne forskjellen for EPF at skattereglene ikke fullt ut er tilpasset. Bedriftsforbundet mener at dette burde kunne løses ved at overskuddet ved EPF kan holdes tilbake/avsettes for å utsette beskatning og at det kan settes vilkår som at midlene bindes i bankinnskudd eller i investeringer i virksomheten. Man kan se en parallell i BSU-konti. 1.3 Enkeitpersonforetak (EPF) personinntekt Personinntekten som danner grunnlag for trygdeavgift (11 prosent) og toppskatt til Staten (maks 12 prosent), fastsettes for EPF etter egne regler hvert år basert på virksomhetens resultat. Her har ikke EPF mulighet for å velge bort å anse overskuddet som personinntekt noe virksomhet drevet gjennom delta kerlignet selskap og aksjeselskap gir mulighet for. Ettersom EPF ikke har slike valgmuligheter, vil det, i likhet med forholdet behandlet i foregående punkt, være en reell forskjelisbehandling med hensyn til hvilken organiseringsform man driver sin virksomhet. Ved virksomhet drevet i deltakerliknet selskap og AS kan arbeidsgodtgjørelse og lønn begrenses til 7,1 G. Med andre ord at man ved disse driftsformene kan begrense skattebelastningen i form av redusert trygdeavgift og toppskatt i motsetning til å drive næringsvirksomhet gjennom EPF. I denne sammenheng må bemerkes i tillegg at man ved EPF ikke har de samme rettigheter i henhold til reglene i folketrygden som når man mottar lønn, hvilket forsterker forskjellsbehandling. Innføring av et ekstra standardfradrag for EPF vil kunne avhjelpe en slik forskjellsbehandling. Med standardfradrag her menes et næringsfradrag i form av et kronefradrag basert på en prosent av brutto næringsinntekt som kan minne om minstefradraget for lønnstakere.

4 ~ Bedriftsforbundet 1.4 Like in u hgheter til OTP sparing Telefon: EPF bør fa samme betingelser for OTP-sparing som for ansatte. ue kan spare inntil fire prosent av sin inntekt til OTP, mens bedrifter kan spare for sine ansatte inntil fem prosent av lønn inntil 6G og åtte prosent av lønn fra 6G til 12G. Vi ser ingen grunn til en slik forskjellsbehandling Akersqaten Oslo post@bedriftsforbundet.no 0. Faks: fl. Foretaksnr MVA Næringsdrivende bør få et sikkerhetsnett på linje med andre yrkesaktive. Dermed vil flere, spesielt kvinner, tørre å starte og drive bedrift, noe vi anser som avgjørende for fremtidig sysselsetting og verdiskaping. Næringsdrivende betaler høyere trygdeavgift enn lønnstakere, men ikke arbeidsgiveravgift for seg selv. 1.5 Forbedring av SkatteFUNN Norge må øke næringslivets FOU-satsing for å oppnå økt innovasjon og konkurransekraft Kostnadsrammen for fradrag bør øke, lønnstaket og timetallet løftes, og tilskudd til ulønnet arbeid gjeninnføres. SkatteFUNN er det viktigste virkemidlet til å øke FoU-innsatsen i små og mellomstore bedrifter. Ordningen har en enkel og ubyråkratisk søknadsprosedyre, er meget godt mottatt og har utløst mye ny F0U-virksomhet. 1.6 Innovasjon Norge Bevilgningene til Innovasjon Norge bør holdes på et stabilt høyt nivå for at organisasjonen skal ha mulighet til å følge prosjekter over år gjennom kommersialisering og eventuell internasjonalisering. Landsdekkende ordninger: Låne- og tilskuddsordningene bør være tilgjengelig for alle virksomheter som har gode, innovative idéer. I dag er virksomheter i sentrale strøk avskåret fra flere ordninger basert på en feilaktig politikk som forutsetter at det er rikelig tilgang på finansiering fra private investorer for disse. 1.7 Utdanning i yrkesfagene og praksis for å motvirke frafall Lærlingordningen Yrkesfagelevenes praktiske ferdigheter på det tidspunktet de utplasseres som lærling er blitt svakere. Her må skolene få ressurser til å øke antallet undervisningstimer og anskaffelse av tidsmessig/relevant utstyr. Bedriftene bruker store ressurser på opplæringen allerede. For at flere små- og mellomstore bedrifter skal ta inn lærlinger må arbeidsgiveravgiften på lærlinger fjernes og tilskuddet økes (Lærlingetiden er opplæring.). Det er svært viktig å redusere frafallet på videregående skole. Det er svært høyt. Nær 50 prosent av alle elever fullfører ikke på normert tid. Mange av dem ender opp i uførestatistikken eller i verste fall blir uførepensjonister. I regjeringserklæringen fra Høyre-Frp regjeringen er det en målsetting om at 90 prosent av elevene skal fullføre. Da

5 ~ Bedriftsforbundet Akersqatep 41, 0158 Oslo post(~bedrjftsforbundel.no nytter det ikke bare med en ekstraordinært lærerløft, mealmi2i~en9er Og sae~usrorbundet.no kraftig yrkesfagsløft. Faks: Foretaksnr Tiltak mot frafall - arbeidstrening I tillegg til det tradisjonelle lærlingeløpet er det viktig med ressurser til incentiver som gjør at virksomhetene kan tilby lav-terskel tilbud som gjør at ungdom lettere kommer inn i arbeidslivet og får verdifull arbeidstrening. Erfaringsmessig er det slike tiltak som fungerer. Arbeidslivsforskere har senest i starten av februar 2014 bekreftet dette. (I motsetning til alle ressursene som kanaliseres inn mot øvrige sysselsettingstiltak i regi av NAV og som har et teoretisk preg.) 2. FAGDEPARTEMENTSSAKER OG FORENKLINGS- OG SAMORDNINGSPROSJEKTER MED PROVENYKONSEKVENSER 2.1 Effektivisering av saksgang og styrket rettssikkerhet Bedre brukergrensesnitt (satse på interaksjonsdesign) og de enkelte tjenesteeierne må tilpliktes å etablere fullverdig toveiskommunikasjon i Altinn. Samme opplysninger skal ikke måtte rapporteres inn gjentatte ganger øke bevilgningene til domstolene og herunder etablere særdomstoler for arbeidstvister for ikke-tariffbundne bedrifter og offentlige anskaffelser Bevilge midler til raskere digitalisering av saksbehandlingen i domstolene herunder videoopptak i førsteinstans Avvikle særnamsmenn og samle bedømmelsen av trekkmulighet til de ordinære namsmenn og trekk hos Statens Innkrevingssentral (SI) Innføre et forenklingsregnskap og det må bli en plikt til å ta med nye byrder på minussiden. Det er nettoen som teller. Det nye regeirådet må ha dette som en del av sitt mandat Innføre totalpris i kontraktsperioden som prinsipp i alle anbudsgrunnlag (inkludere vedlikehold og support) Styrke Konkurransetilsynet og Arbeidstilsynet slik at man setter de i stand til å ivareta sin funksjon i større grad. Bedriftsforbundet er opptatt av at dette også er særlig viktig for å bekjempe kriminell aktivitet bl.a. i den særlig utsatte byggenæringen I samarbeid med KS utvikle et godt arbeidsverktøy som gjør det enkelt å dele opp anbud og benytte lokale SMB. For små og mellomstore bedrifter over hele landet er det, på grunn av et volum på mrd 5

6 t, Bedriftsforbundet. Alcarsoaten Oslo ittsforbundet.no kroner arlig, viktig at det offentlige handler lokalt, ig~#~ nlanilb ner&olchr~ijrc,rbundet.no anbudsregler har anledning. Dette er viktigere enrflj8~isordr(frf~9~ ~ MVA avgjørende hvis man vil oppnå god tilgang på lærlingeplasser, arbeidsplasser og et levende næringsliv over hele landet. Bedriftsforbundet ønsker lykke til med det videre budsjettarbeidet. OSLO, DEN 14. FEBRUAR 2014 LARS-ERIK SLETNER ADM. DIREKTØR BEDRIFTSFORBUNDET