For å prøve forstå laksen og dens overlevelse i havet må vi prøve å forstå havets økologi. Alt henger sammen. Blir det mye av noen blir det mindre av

Transkript

1 1

2 For å prøve forstå laksen og dens overlevelse i havet må vi prøve å forstå havets økologi. Alt henger sammen. Blir det mye av noen blir det mindre av andre, og omvendt. 2

3 Vi begynner med å se på den historiske fangstutviklingen i laksebestandene. Vi kan si at de gir en indikator på utvikling i bestandsnivåene. 3

4 Villaksbestandene i det nordlige Atlanterhavet hadde en topp tidlig på 1970-tallet. Siden den gang har bestandene gått nedover i alle hovedområdene. 4

5 Av den østlige bestandsgruppen er det de sørlige bestandene som har hatt den høyeste nedgangen. Den nordlige har hatt en vesentlig mindre nedgang. Norge er en del av den nordøstlige bestandsgruppen. Gå på ices.dk og søk på WGNAS hvor du finner rapporten denne figuren er hentet fra. 5

6 To sentrale år er 1973 og fordi dette var toppen på denne produktivitetssyklusen fordi det kanskje var bunnen. Vi skal se mer på de to årene senere. 6

7 Denne figuren viser utviklingen i fangst i det sørlige og nordlige bestandskomplekset i Europa. Som vi ser er fangstnedgangen vesentlig større i sør enn i nord. 7

8 Ser vi på det beregnete innsiget av laks til Norge ser vi en generell nedgang fra rundt 1980 med en lokal topp rundt

9 Denne figuren viser nedgang i norske fangster fordelt på ensjø- og flersjøvinterlaks. Vi ser at andelen ensjøvinter laks avtar og at andelen av de to gruppene er ca lik i de senere år. Fordelingen mellom ensjøvinter og flersjøvinter laks det enkelte år er viktig for å forstå hvordan havet påvirker dynamikken i de norske laksebestandene. 9

10 Ser vi tilsvarende på Irland og Nord-Irland ser vi en mye sterkere reduksjon i fangster. Det andre vi ser er at andelen flersjøvinterlaks ikke øker relativt slik som i Norge når fangstene går ned. Det kan virke som om ikke den irske laksen har den samme evne til å modne ved høyere alder. 10

11 Sammenligner vi Norge og Nord-Irland ser vi at fallet i fangst er dramatisk større i Nord-Irland enn i Norge. I Nord-Irland har man en meget beskjed oppdrettsproduksjon av laks på under 500 tonn. Vi må derfor lete andre steder enn lus for å finne årsaken til fallet i laksebestanden i Nord-Irland. Og i Norge, som har en oppdrettsproduksjon på ca 1.3 millioner tonn oppdrettslaks, har altså laksebestandene klart seg vesentlig bedre relativt sett enn Nord-Irland. Og vi må igjen lete etter andre årsaker til nedgangen i laksebestandene enn lus. 11

12 12

13 Laksetrålen ble utviklet rundt for å få et egnet redskap til å fange laks i havet. I første rekke ble det gjort for å samle prøver på smolt i fjordene for å studere luspåslag. 13

14 Det ble også utviklet et redskap for å fange uskadet smolt i fjordene for å kunne studere luspåslag, Fish-Lift. Salmon Trawl i kombinasjon med Fish-Lift ble første gang brukte i norske fjorder i 1998, i Nordfjord og Sognefjorden. 14

15 Siden den gang er det fanget oppunder 7000 laks i det nordøstlige Atlanterhavet med denne trålmetoden. Fangstene har gitt oss mye ny kunnskap om laksens liv og økologi i havet. Kombinert med kunnskaper om laks i havet fra andre studier som merkeforsøk, kunnskaper om andre arter, temperaturer, havstrømmer etc har vi derfor i dag en helt annen mulighet til å forstå hvorfor tilbakevandringen og overlevelsen av laksen varierer så mye som den gjør. 15

16 Dette kartet oppsummerer en del av hovedtrekkene ved postsmoltens vandringer første halvår i havet. Denne perioden er meget viktig for veksten av postsmolten og i denne perioden legges mye av grunnlaget for overlevelse og tilbakevandring til elv enten som ensjøvinter eller flersjøvinter laks. 16

17 Her følger noen eksempler på postsmoltens diett i havet. Den er variert og består i stor grad av ulike krepsdyr og småfisk. 17

18 Hyseyngel fra en postsmolt mage fra Norskehavet. 18

19 Amfipoder er en viktig gruppe krepsdyr for laks i havet, både for postsmolt og eldre laks. 19

20 20

21 21

22 Dette er en blandingsfangst av makrell, sild og postsmolt laks fra Norskehavet. De tre artene deler i stor grad de samme ressursene og er konkurrenter i laksens postsmoltfase. Når laksen blir eldre blir den også predator spesielt på sild. I forhold til størrelsesforskjellen vil stor makrell sannsynligvis også kunne være en predator på liten postsmolt laks men dette har ikke vært påvist så vidt jeg vet. 22

23 De tre store pelagiske bestandene i Norskehavet. Sild, makrell og kolmule. Spesielt makrell og sild er direkte konkurrenter med postsmolt laks. 23

24 Makrellbestanden er i dag rekordstor og har en utbredelse vi ikke har sett før. Sammen med de andre pelagiske bestandene legger den et for stort press på plankton og småfisk bestandene i det Nordøstlige- Atlanterhavet. Dette presset har ført til en generell matmangel i området som påvirker alle bestander, fra hval og ned til det minste dyreplanktonet. Som en følge av denne matmangelen i Norskehavet har vi sett storkala endringer i feks overlevelse av sjøfugl, spekktykkelse på vågehval, finnhvalen er blitt en Barentshavsart mens den tidligere var i Norskehavet osv. 24

25 25

26 På grunn av at makrellbestanden er rekordstor er næringsvandringene om sommeren blitt lengre og lengre vekk fra de tradisjonelle beiteområdene for store deler av bestanden. Dette fører til at deler av makrellbestanden i dag ikke når tilbake til de tradisjonelle gyteområdene men gyter i stedet over store deler av Norskehavet fra Færøyene til Finnmark og langs Norskekysten. Makrellårsklassen som ble i gytt i 2016 har hatt en meget god overlevelse og finnes i dag som pir over hele området nevnt over. Denne årsklassen er ut fra ulike observasjoner fra fiskere i området av en eksepsjonell størrelse og det er første gang er ser en slik utbredelse av makrellyngel. Årsklassen må forventes å legge ytterligere press på matressursene til resten av økosystemet. En kan si at vi har satt i gang et gigantisk økologisk eksperiment som vi ikke kjenner utfallet av ennå. Et mulig utfall er en enda mer negativ utvikling i laksebestandene, videre nedgang for sjøfuglene etc. 26

27 27

28 Det finnes en unik serie parallelle langtidserier på prosent 1 sjøvinter laks i skotske elver fra perioden Den er basert på landnotfangster fra estuariene i elvene. Laksen ble klassifisert som grilse (ensjøvinterlaks) eller multi sea winter (flersjøvinterlaks) før de ble pakket på is og sendt til markedene. 28

29 Hva er årsaken til disse parallelle svingningene mellom disse skotske laksebestandene over en så lang tidsperiode? Det må vel ha med havet å gjøre? Vi skal se om vi kan forstå dette ved å studere ulike dataserier. Serien fra River Tweed den mest komplette, en unik biologisk dataserie. 29

30 30

31 31

32 Vi skal først se på utviklingen i bestandsnivået til de viktigste matkonkurrentene: sild, makrell og kolmule. Dette er de offisielle bestandstallene som sannsynligvis er kraftige underestimater av de reelle bestandsnivåene. 32

33 Makrellen har som nevnt over hatt en dramatisk bestandsvekst, men som ikke viser i det offisielle bestandsplottet over pga underestimering slik jeg ser det. Bestanden er med stor sannsynlighet kraftig underhøstet på grunn av underestimeringen. Havforskningsinstituttet sitter på trål og merkedata som antyder at bestanden er opptil flere ganger større enn det den forvaltes etter. Men tallene fra trål og merker har en lav vekting i ICES bestandsberegning. Underestimeringen favoriserer makrellbestanden i forhold til andre arter i systemet. Den er en meget effektiv beiter og svømmer som har mulighet til å oversvømme systemet og overbeite det, litt på linje med gresshopper på land. 33

34 Her ser vi hvordan mengden plankton er redusert i Norskehavet fra midt på 1990 tallet. Slik jeg ser det er dette i stor grad en direkte konsekvens av for mye dyr på beite. I de neste slidsene skal vi se hvordan veksten hos de pelagiske fiskene reagerte på denne nedgangen. 34

35 35

36 Vi ser her hvordan den individuelle veksten ble redusert i de pelagiske bestandene etter hvert som bestandene ble større og mindre. Makrellen vokser fortsatt dårligere og dårligere som vi skal se på neste slides, sannsynligvis pga av stadig økende bestandsstørrelse, lite mat og lengre og lengre vandringer. 36

37 Her se vi hvordan den individuelle veksten til makrell har kollapset i de senere år. Hvordan dette vil fortsette med den sterke 2016 årsklassen av makrell blir meget spennende å følge med på fremover. 37

38 Her ser vi hvordan sildens lengde ble redusert med ca 4.5 cm på 30 år. Tidlig på 1970-tallet var Norskehavet omtrent tomt både for sild og makrell. Dette førte til en meget god vekst for den silden som fortsatt var der. Og en meget god vekst og overlevelse for postsmolten som hele tiden var der som vi skal se senere. Det er også interessant å se at lengde ved alder i kollapsårene for sildebestanden på slutten av 60- tallet var omtrent den samme i

39 39

40 Her ser vi hvordan individuell tilvekst av postsmolt fra de kom I sjøen og frem til første nyttår utviklet seg for North Esk i Øst-Skottland og i Figgjo på Jæren fra 1965 til ca Vi ser hvordan veksten økte sterkt etter at silde- og makrellbestanden kollapset på slutten av 60-tallet. Og vi ser hvordan postmoltveksten var på sitt høyeste i Smolten hadde da en beregnet tilvekst på 40 cm fra den vandret ut i sjøen til første nyttår. Legg merke til hvor parallell veksten er i de to elvene på hver sin side av Nordsjøen. Veksten er beregnet ved tilbakeregning av størrelsen på den første årringen i skjellet, fra smolten kom i sjøen og frem til første vinterring, dvs ca første nyttår i sjøen. 40

41 Her ser vi tilsvarende verdier for ulike vestlandselver fra 1998 til Vi ser hvordan veksten fortsetter nedover om vi sammenligner med forrige bilde. 41

42 Om vi setter de to bildene sammen til et ser vi en ca 15 cm redusjon i tilvekst for postsmolt laks fra to sider av Nordsjøbassenget fra 1973 til

43 15 cm reduksjon i tilvekst tilsvarer ca 5,8 gram mindre tilvekst pr dag om vi regner fra 1. juni til 31 desember, 210 dager. Dette igjen tilsvarer ca gram mindre mat pr dag. Her er det beregnet en kondisjon på 1,3 i begge perioder. 1,3 i kondisjon på en 710 grams ensjøvinter laks er nok for mye slik at det reelle mattapet vil være enda større i virkeligheten og fisken vil være enda lettere. Dette er vekten ved første nyttår slik at vekt ved tilbakevandring til elv sommeren etter vil være høyere. 43

44 Disse to bildene illustrerer kontrasten mellom 1973 og 2008 på en meget god måte. I 1973 var all enjøvinterfisken fine og feite med omtrent samme lengde. Det var genetikken som bestemte størrelsen ved ubegrenset mattilgang i denne perioden. I 2008, og i dag, er mye av ensjøvinterfisken liten og mager. De to bildene representerer topp og forhåpentligvis bunn i en matdrevet produktivitetssyklus i de norske laksebestandene. 44

45 45

46 Så skal vi se på hvordan laksens overlevelse i havet utviklet seg parallelt med reduksjonen i veksten. Vi skal se på merkeforsøk fra tre elver, en innenfor et oppdrettsområde og to utenfor. 46

47 Her ser vi hvordan gjengfangsten for Imsa laksen ble kraftig redusert fra 1980 og utover. Fra ca 14-15% til 3-4% fra ca 1980 til ca

48 Tilsvarende ser vi hvordan gjenfangsten for oppforet Drammenslaks gikk fra 4-5% til nær 0 fra 1985 til

49 Og også Figgjo laksen fra rundt 10% i 1973 til nær 0 rundt Det er også interessant å se hvordan gjenfangsten økte dramatisk på slutten av 1960 tallet etter at sildebestanden var ute av Norskehavet, parallelt med økningen i lakseveksten som vist i slides 40 og 42. Matmengdene i Norskehavet sank dramatisk utover 1960-tallet som en følge av sterk innstrømning av kaldt arktisk vann til Norskehavet via Framstredet og Nord Island. Kollapsen i planktonbestanden på Nord Island og i Norskehavet den gangen er godt beskrevet og reflekteres i for eksempel silde- og lakseveksten i den perioden, se slides 38 og 40. Og altså i overlevelsen til laksen tilbake til elvene. Figuren viser gjenfangstprosent og er ikke korrigert for hvor mye av bestanden som ble fisket det enkelte år. Likevel gir dataene en god indikator på den kraftige nedgangen i overlevelse i havet, men er ikke direkte korrelert. 49

50 Her ser vi tilsvarende kollaps i tilbakevandring for Figgjo og North Esk i Øst Skottland. Disse vekst- og dødelighetsprosessene har virket på villaksbestandene i hele utbredelsesområdet uavhengig av oppdrett eller ikke. Og som vi ser er det meget store endringer i overlevelse vi snakker om, både opp på slutten av 60-tallet da maten kom tilbake og ned etter 1973 da maten ble mer og mer redusert. 50

51 51

52 Når postsmolten får mindre mat vil den utsette modningen, dvs modne som flersjøvinterlaks i stedet for ensjøvinterlaks. Vi får altså en i snitt eldre og større laks i elvene når det er lite mat i havet for postsmolten. Her ser vi hvordan andelen 1 sjøvinter synker med tilveksten første halvår i sjøen. Oppdretterne kjenner godt til dette. Hvis de forer for mye vil laksen modne ung. Derfor avler oppdretterne for en fisk som modner ved høyere alder. 52

53 Og her hvordan mengden flersjøvinterlaks økte etter hvert som det ble mindre mat og færre ensjøvinter laks. 53

54 Tilsvarende ser vi på denne og de tre neste figurene hvordan det totale innsiget av laks og innsiget av ensjøvinter til Norskekysten gikk ned fra 1980 til 2015 mens innsiget av mellomlaks økte og innsiget av storlaks var nær konstant. Dette skjedde som en direkte følge av endringene i mat og vekst i havet som forklart tidligere. 54

55 Mindre og mindre smålaks. Mot slutten av serien vil andelen tosjøvinterlaks øke i denne serien fordi de blir mindre og kommer innenfor grensen på 3 kilo. Grafen skulle derfor egentlig vært brattere nedover hvis den kun skulle inneholde ensjøvinterlaks. 55

56 Økning av mellomlaks. 56

57 Og nær konstant storlaks. 57

58 58

59 Vi har nå lært en del som gjør det enklere å forstå de skotske langtidseriene jeg viste tidligere. Ved lite mat i havet fikk vi lite grilse, ensjøvinter laks, tilbake. Ved mye mat i havet fikk vi mye. Regel: Mye mat i havet: laksen vokser fort og en større andel modner og tilbakevandrer som 1 sjøvinterlaks Lite mate i havet: laksen trenger mer tid for å kjønnsmodne, den blir lengre i havet og flere modner som flersjøvinterlaks. Gjennomsnittsalder og vekt øker i bestandene, men mindre antall. 59

60 Få en-sjøvinter=lav vekst (sult) = proxy for sult Mange en-sjøvinter=høy vekst (mye mat)= proxy for mye mat 60

61 Få en-sjøvinter=lav vekst (sult) = proxy for sult Mange en-sjøvinter=høy vekst (mye mat)= proxy for mye mat 61

62 Lengden på syklusen vi er inne i er avhengig av fremtidig forvaltning. Vi har tatt vekk topp predatorene, i tillegg fisker vi de pelagiske fiskebestandene forsiktig slik at de kan eksplodere på kortere tid enn før og beite ned systemet. Dette kunne de ikke tidligere pga større beitepress fra toppredatorer som nå i stor grad er borte, havets produktivitetssykluser svingte saktere før men mennesket har påvirket lengden på disse økologiske syklusene. 62

63 Lengden på syklusen vi nå er inne i er avhengig av fremtidig forvaltning. Vi kan velge å redusere makrellbestanden og få matmengdene opp igjen eller vi kan velge å fortsette som i dag med kraftig overbeiting. Det hevdes fra Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning at vi ikke kan gjøre noe med havet fordi dette er naturlige prosesser. Dette er mener jeg er positivt feil. På samme måte som vi forvalter hjort, elg og reinsdyr ved å skyte ut mer dyr ved matmangel kan vi velge å fiske opp en god del ekstra makrell for den måten å komme tilbake til en situasjon hvor det også er mat innen bærekraftige rammer for feks sjøfugl, havl og laks. Problemstillingen er godt kjent fra ferskvann og tusenbrødrevann hvor vi foretar utfisking. Vi fisker ut en større mengde små ørret, dette fører til bedre vekst for de resterende og alle andre arter i vannet. Problemet er at forvaltningspraksis er totalt forskjellig mellom havet og ferskvann. Det er også et problem at Norge er kjent for å ha verdens beste fiskeriforvaltning. Prestisjetapet ved å innrømme at vi er blitt for flinke til å forvalte den pelagiske fisken og har fått for store pelagiske bestander vil gi et vesentlig prestisjetap for forskning og forvaltning. Vi er derfor 63

64 låst i en situasjon hvor vi ikke kan få gjennomført den mest tjenlige forvaltningen. Problemstillingen blir forsterket fordi Havforskningsinstituttet sitter med forvaltningsråds ansvar både for forvaltningen av lakselus og de pelagiske bestandene. Dagens forvaltning er altså ikke bærekraftig slik jeg ser det og vi trenger en total gjennomgang av dagens forvatningsregime. 63

65 64

66 Vi har sett en total kollaps i norsk kystbrisling, den er rødlistet. Slik jeg ser det skyldes kollapsen i stor grad overbeting fra makrell. Dette er bare en annen alvorlig effekt av å holde for mye makrell på beite. Snakk med erfarne fiskere på Norskekysten og spør de hvordan det har utviklet seg i fjorden deres. De sitter på lang og viktig erfaring for å kunne skjønne disse store økologiske prosessene som er vanskelig å måle og se fra en havforskningsbåt på et stort hav. 65

67 Makrellen spiser det som kommer foran den. Til og med lodde ved Jan Mayen og yngelen av Norsk vårgytende sild. Oppfordringen fra Havforskningsinstituttet er ganske klar. 66

68 Sjøfugl: De plankton og småfiskavhengige kollapser på størstedelen av Norskekysten på grunn av matkonkurranse fra den pelagiske fisken, spesielt makrell. Måkene har størst problemer fordi de er avhengig av å spise fra overflaten. Arter som kan dykke har flere arter å beite på og gjør det bedre. 67

69 Men sjøfuglene som spiser pelagisk fisk som postsmolt laks, sild og makrell gjør det bra. Havsule hadde 100% hekkesukksess i fjor og den begynner å etablere seg på Bjørnøya. Tilsvarende kan vi finne negative effekter av matmangel for vågehval, finnhval, klappmyss etc. Vi kan si at matmangelen er gjennomgripende i økosystemet. 68

70 I dag får lakselus mye av skylden for nedgangen i laksebestandene og VRL klassifiserer lus som den nest største trusselen for villaksen etter rømt oppdrettslaks. Jeg var en av pådriverne for å starte opp forskningen på lusinfeksjoner på utvandrende smolt på slutten av 1990 tallet og utviklet blant annet metoden som fremdeles er i bruk for å tråle opp uskadet smolt slik at lusinfeksjonene kan studeres. I de tidligste årene, og spesielt i 2000 og 2001 trodde jeg lusen ville utrydde villaksen på bakgrunn av at vi observerte meget store påslag av lus på den utvandrende smolten. Men etter hvert som vi fikk fangstrapporter på årsklassene med mest lus på seg så jeg at infeksjonene ikke hadde påvirket fisket i det hele tatt. Vi skal se nærmere på disse tidlige undersøkelsene og resultatene vi fikk. 69

71 Hvor mye luslarver var det i sjøen da vi startet trålingene på slutten av 1990 tallet i forhold til i dag? Dette er en sammenligning mellom potensialet for produksjon av luslarver fra oppdrett våren 1997 mot våren 2015 basert på tall for lusinfeksjon i oppdrett i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det ble oppdrettet ca 2.6 ganger mer laks i 2015 enn i I april 1997 var det gjennomsnittlige påslaget 4.48 bevegelige lus pr fisk mens det i april 2015 var ca 0.1. Dette betyr at potensialet for larveproduksjon var omtrent 17 ganger høyere våren 1997 enn i Disse tallene forteller mye om hvordan situasjonen ble forbedret i forhold til lus for den utvandrende smolten fra året før vi startet opp trålingene og til i dag. 70

72 Det ble trålt i en rekke fjorder på Norskekysten fra 1998 til Resultatene viste så godt som ingen påslag i Nord Norge men til dels store påslag i Sør Norge, spesielt i Sognefjorden i årene 1999 til Den første lusforskriften kom i 1998 og oppdretterne kom i gang med behandling med Slice. Fra 2002 var det omtrent ikke lus på fisken vi trålte i Sogn. Slik har det fortsatt siden, med meget lave påslag i all tråling etter smolt som er blitt gjennomført i Norge, bortsett fra i Hardanger i noen av de senere årene. 71

73 72

74 I dette arbeidet fra Rådgivende Biologer sammenlignes fisket i Figgjo på Jæren med ulike vestalandselver som ligger i fjorder med oppdrett. Ser man på tallene vil en se at fjordbestandene ga et lavere fiske enn Figgjo frem til 1997 men at det deretter ikke er noen forskjell. Det antydes altså at lusen kan ha hatt en bestandsregulerende effekt frem til og med 1997 men at det deretter ikke er noen effekt. 73

75 74

76 75

77 76

78 77

79 I disse og de neste figurene sammenlignes fangsten i de ulike elvene mot Figgjo. 78

80 79

81 80

82 81

83 Og her ser vi gjennomsnittlig fiske i de 7 vestlandselvene sammenlignet med Figgjo. Vi ser hvordan 1997 fremstår som en outlier, med omtrent halve fisket i forhold til Figgjo. Dette var året da tallene presentert over antyder at luspresset i Hordaland og Sogn og Fjordane var ca 17 ganger høyere enn i Årene etter 1997 ligger fiskeriet omtrent jevnt med Figgjo i snitt. 82

84 Ser vi på fisket i Vestlandselvene i høyinfeksjonsårene i trålingen ser vi at fisket i fjordbestandene i snitt lå høyere enn i Figgjo på Jæren. De høye infeksjonene som ble observert på smolten som ble trålt i fjordene viser altså på ingen måte igjen i fisket på Vestlandet. Resultatene antyder sterkt at det ikke var noe effekt på bestandsnivå av de store luspåslagene vi observerte på den trålte smolten i disse årene. Se ark nr 71 og

85 Tilsvarende viser innsiget av laks til Norskekysten ingen nedgang i høyinfeksjonsårene i trålingen, det var derimot en god periode. 84

86 Og tilsvarende viste heller ikke innsiget på Vestlandet de samme årene noen nedgang i forhold til den generelle nedadgående trenden. 85

87 Ser vi på veksten av postsmolt fra Sogn frem til nyttår og plotter mot fangst av ulike årsklasser fra perioden rundt høyinfeksjonsårene i trålingen ser vi at årsklassene med mye lus (innsirklet) ligger jevnt spredd rundt regresjonslinjen. Hadde lusen redusert disse årsklassene skulle de alle ligget godt under linjen. Det er altså veksten som i stor grad bestemmer hvor mye ensjøvinter laks som er kommet tilbake til elven av den enkelte årsklassen og en ser igjen ikke noen effekt av luspåslagene i høyinfeksjonsårene. 86

88 87

89 88

90 89