<'I III. <lj III. <lj

Transkript

1 o CD '" <'I L Z 01 c: c: <lj L.g L o III > <lj L j c: ro rn j III L o Z L.g c: ro 01 L o

2 - 2 - Konferanse En av var forenings fremste oppgaver er a styrke medlemmenes faglig standard, og resultatet av fjor arets arbeid er pres entert varen 1980 i form av to kurstilbud, et i Kristiansand og et kurs pa Beito. Vi har siden landskonferansen 1978 og hvor statsautorisert revisor Eimhjellen sto for det faglige opplegg for konferansen og fram til arets konfer~nse og hvor Revisjonsveiledning i Bank "Arsoppgjoret 'l er i fokus, provd a holde en viss li.nje i vare konferanser. Det er gledelig a se den mottagelse vare kurs har fatt og 180 deltagere fordelt pa to kurs taler sitt tydelige sprak. Kurset i Kristiansand er gatt over i historien, et kurs sam jeg personlig vii karakterisere sam meget godt takket v~re herrene Bohne, Evensen og Steinsbu godt hjulpet av kurskomit~en. At dagene blir lange og at det trekkes veksler pa den enkelte deltager far sa v~re, det er vel kanskje noe av sjarmen det ogsa, en konferanse rna nodvendigvis bli noe hektisk, men ingen er sa vidt jeg vet meldt savnet i Caledonien Dancing Hall. FORMANNEN har ordet ~

3 - 3 - Generalforsamling 60 ihs jubileum Foreningens generalforsamling som ble holdt i tilknytning til konferansen i Kristiansand ga ingen end ring i valgkomiteens forslag, og jeg vii gjerne takke de uttredne styremedlemmer, revisor Gjetnes fra Sparebanken Oslo Akershus og revisor Lae fra Kreditkassen, Oslo, for godt og positivt arbeid i styret. Samtidig vii jeg pa styrets vegne takke for den tillit som er vist oss. I skrivende stund har ikke det nye styret hatt sitt forste mote enna og malsettingen skal jeg fa komme tilbake til i neste nummer. Det er jo a onske at foreningens aktiviteter kan okes, men okonomien vii nok her legge en bremse pa styrets handlekraft. Foreningens 60 ars jubileum nrermer seg med raske skritt, og noe som det nye styret ma ta stilling til er hvorvidt dette jubileum skal markeres i forbindelse med en konferanse. Styret tar med takk i mot medlemmenes syn pa dette sporsmal. Da dette blir det siste nummer av "Bankrevisor'n" for sommerferien vii jeg nytte anledningen til a onske samtlige lesere en riktig god sommer. J~~

4 - I~ - INNHOLD IDETTE NUMMER 2 Formannen har ordet _~ INTERN E I(ONTI INTERNE BllAG Fra RVB tar vi opp traden fra if jar og tar denne gane for ass interne konti og interne bilag - en sektor som revisor bsr ha et v5kent 0ye til. Revisorkonfe ra nsa Kristiansand Referat og intervjuer. Siste (?) leserinnlegg vedr0rende dette e:nne. Ved statsautori.sert revisor Leiv Schwingel, Sparebankene.s Sikringsfond,!-1evisjonskontoret. Hva mener du om Bankrevisor'n? Bir.;e~ ;Aoi intervjuer 2 av medlemmene. "\ilnf genc'ral forsan'1 inrr i ]- ri stinnsnnrl ~~mw :-innl' avd. DcrF,C'n avd. Trnl\d('Ja~ \/BRF ~vd. 1stlandct (;!?l1cra.l forsaml i nit og JnpdlC'T"sr.ot" 2 innlc{j'l'; vcdrol'c>ndc' e-1l:blc't' \lye- I'.e-d 1 C'!: r'ler \:ndrin[,:"(>1' i Bankrcvisor'lJ

5 - ~ - R V B INTERN E KONTI I!HERNE BllAG Pra RYB (Rcvisjonaveiledning i Bank) har vi tidligere gjengitt kapitlet om arsoppgjersrevisjon. star ettersporsel etter eksemp!arer av Bankrev!sor'n,der datte er tatt med, tyder pa at emnet fait i god jord. Vi forseker ass denne gang pa kapitel 5 Interne kanti og interne bilag. Det or ialt 5 avsnitt: 1- De:finisjoner 2. Intern kontroll J. Sperreskjema 4. Systemrevisjon 5. Revisjonsprogram Datto nummer inneholder avsnitt 1, 2 og ), mens 4 og 5 kommer i neste nummer. Red. >

6 - 6 - RVB Interne kant! 09 -bilag Innholdsfortegnelse: 1. Definisjoner 2. Intern kontroll 1. Formal 2. Metoder/tiltak 1. Generelt 2. Organisatoriske 3.,Regnskapsmessige 4. Avstemninger 5. Spes. for D-banker 3. Sp rreskjema (for kartlegging av intern kontroll) 1. Organisatoriske forhold 2. Regnskapssystem 09 -rutiner 1. Teknikk 2. Konti 3. Transaksjoner, poster, bilag 3. Avstemninger 4. Systemrevis;ion 1. Formal 2. Teknikk 3. Revisjon gjennom aret 4. Periodisk revisjon 5. Spes. om D-banker/funksjoner 5. Revisjonsprogram 1- Organisatoriske forhold 2. Regnskapsmessige 3. Konti 4. Transaksjoner, poster, bilag 5. D-hanker 6. Avstemninger 7. Konklusjoner

7 - I - INTERN KONTROLL OG SySTEHREVISJON INTERNE KONTI OG INTERNE BILAG 1. Oefinisjoner Interne konti defineres i denne forbindelse som de "hjelpekonti" banken oppretter som ikke er kundekonti eller resultat/balansekonti. Vanligvis kan disse inndeles i tre hovedgrupper, nemlig: - interimskonti - avregningskonti - obs. konti Oet som karakteriserer en interimskonto, er at den er en hjelpekonto for oppsamling av bel p til debet og kredit for senere utligning, samt at tidsaspektet ikke er sa sterkt inne i bildet som det vii v~re ved avregningskonti. Avregningskonti kjennetegnes ved at bel p som bokf res pa kontiene avregnes til faste oppgj rstidspunkter. Obs.konti er n~rmest tidspunkter. oppsamlingskonti som uti ignes til bestemte Interne bilag = bilag (for poster pa disse interne konti) som er laget i banken. Inngaende kjennskap til systemet som brukes i banken er grunnlaget som revisjonen rna bygge pa. Ved bruk av syst(~mrevisjon vurderes effektiviteten av den interne kontroll. Til hjelp ved vurderingen er det i de f lgende paragrafer vist de viktigste trekk i et godt system for intern kontroll. Disse trekk dekker de omrader for ansvar, bokf ring, avstemming oq kontroll som vanli-gvis b r finnes innen spareog forretningsbanker. For bankkontorer som p.g.a. liten bemanning eller andre forhold ikke kan bed mmes sam A-, B- og C-banker, blir vi sse interne kontrolltiltak nevnt sam minimumskrav. Det er ogsa beskrevet spesielt revisjonsprogram for slike kontorer. De spesielle trekk ved internkontroll og tilsvarende revlsjonssystem (revisjonsprogrammer) ved bruk av EDB-maskiner, er ikke behandlet i dette avsnitt. Oet understrekes at etter en detaljert gjennomgaelse er det n dvendig a vurdere systemet som et hele, idet enkelte svakheter kan vrere helt eller delvis dekket av andre kontrolltiltak.

8 2. Xr.!.!:.~E-ll._~ontroll Formal A sikre at: a. Saldiene pa samtlige avregnings-, interims- og obs.kanti inneholder bare reel Ie poster som vedr rer bankens virksomhet. h. Saldiene pa enkelte konti ikke inneholder bel p sam er underslatt og som stadig blir fornyet ved overf ring fra den ene kenta til den andre ved bruk av internbilag. c. Ingen salda pa interne kanti hlir bortgjemt for revisor. d. Bortrequleringer ved belastninger av inntekts- og utgiftskenti er aodkjent oq attestert av bemyndiget person e. Det er avsatt tilstrekkelig -bel p til dekninq av bankens pa! pne kostnader. Hetoder Generelt, 5e (kap. 3) Orqanisatoriske a. Det b r v~re oppnevnt spesiell ansvarshavende for avstemminq og oppf lging av slike konti. Der hvor orqanisasjonen er stor, vii det v~re en fordel om denne fordeling f rst finner sted innenfor den enkelte seksjon/avdeling ( konomi, kreditt, administrasjon osv.) Innenfor den enkelte seksjon fordeles sa avstemrningsansvaret. Kontoplanen kan oqsa va:!re redigert slik at det henvises til avstemmingsansvarlig. b. Som orqanisasjonsmcssi0 prinsipp b~r det qjennomf res et skifte i avstemminnsarbeidet fortrinnsvis 2 ganger i aret c. Bilaasutskrivnino oq avstemminq av interne konti b r vcere atskilte fun~sjoner. Dersom det foretas overf rinqer fra interne konti til resultatkonti, b0r slike bilag v~re attestert av en h0yere funksjoncer. Dette b r vcere regulert i attesterin9s instruks. Attesteringene kan qj rcs pa en spesiell EDB-rapport i stedet for pa bila~ene. Pa en slik rapport listes de tilfelle som krever attestasjon. Fordelene ved dette er at den attestasjonsnliktiqe da far seg forelaqt aile slike tilfelle. ",---- Korreksjoner, feiif rsier og f ringer mot obs.konti (f.eks. kassedifferanser) b~r oasa omfattes av attestasjo plikt. Spesiell attesterina b r"kreves for ultimoposterinqer ved arsoppqjpr. d. Det er viktiq at ansvaret for tildeling og opprettelse av nye interne konti er plassert h yt i organisasjonen. For vrig b r det vcere en malsettino a redusere disse kontotyper mest mulig.

9 - 9 - e. Opprettelse av nye kanti b r dokumenteres pa egen melding sam underlegges attesteringsplikt av ansvarshavende som nevnt under pkt. d Regns.kapsmesslge Sammenhengen i posteringene til debet og kredit rna fremga av bilag eller sammendrag/journa!er som tilfredsstiller l sbladforskriftene. Det er ogsa vikt!g at det~etableres sikker praksis som s rger for tilfredsstillende ajourhold av kontoplanen. AIle meldinger om nye interne kanti 09 endringer av disse b r fremkomme pa daglig rapport. Det b r samtidig V2re mulig a fa utskrift pa anmodning for slike kanti. Det er nskelig at interne bilag samles i egne bunter. I alle fall b r systeml sningen V2re slik oppbygget at posteringer pa interne kanti som ligger i andre bunter (kunder, banker m.v.) blir dokumentert s2rskilt eller tilfredsstillende kontrollert gjennom den interne kontroll i banken Avstemminger Apenstaende poster pa de enkelte internkonti skal pa forlangende kunne dokum~nteres av de avstemmingsansvarlige. Dette skulle tilsi f 1gende avstemmingshyppigheter: Avregningskonti - Interimskonti Obs.konti daglig - ukentlig - manedlig Oet er n dvendig at avstemminger blir fyldestgj rende dokumentert for ansvarlig overordnet til faste tidspunkter. Ved denne avstemming b r det brukes standardisert skjema. Av de manedlige avstemmingsskjema b r det fremga bekrefte1se fra ansvarlig overordnet at han/hun har gjennomgatt avstemmingen. Avstemmingen b r spesifiseres og forklares slik: 1. Pa avregningskonti (ikke BBS-IDA) ska1 saldo pro den siste dag i hver maned besta av poster som skal V2re avregnet neste virkedag. Disse spesifiseres pa avstemmingsskjemaet med angivelse av data og bel p. Apenstaende poster som er eldre enn en dag skal gis farklaring pa avstemmingsskjemaet hvorfor bel pet ikke er avregnet som forutsatt og hva be1 pet gjelder. 2. For BBS- 09 EDA-avregning skal saldiene spesifiseres med angivelse av dato og bel p. Poster sam er eldre enn 3 dager skal ogsa forklares pa skjemaet med hensyn til hvorfor avregningen ikke har funnet sted og hva disse bel p gjelder. Saldoen b r dokumenteres ved kopi av EDB-lister eller kopi av bokf ringsgrunnlag (ko~i av oppslag).

10 Avstemminger (forts.) 3. Saldi pa interirnskonti b r spesifiseres pa den maten at den enkelte post blir angitt med data, bel p 09 hva det enkelte bel p gjelder. Ved aile apne poster eldre enn 1 maned, b r fyldestgj rende forklaring gis til hvert bel p. 4. For obs.konti skal det foreligge detaljert spesifikasjon. Har det ikke v&rt noen bevegelse, er det tilstrekkelig at det henvises til foregaende maneds avstemming - med angivelse av saldo. Oet b r stilles krav om at de avstemmingsansvarlige til enhver tid skal kunne dokumentere apenstaende saldi ved originalbilag, kopier av disse eller pa annen mate hvor sammenhengen i bokf ringen fremgar Spes. fo"r D-banker (funksjoner, kontorer) For bankkontorer av kategori DI b r f lgende krav til intern kontroll v~re oppfylt: a. Det rna v~re en ansvarshavende for avstemming og oppf lging av interne konti. b. Det rna foreligge oversikt over de eksisterende interne konti og bruken av disse. c. Det rna frernga tydelig hvem som har skrevet et internbilag. AIle bilag eksklusive avregningsbilag skal attesteres av en ann en person. d. Dersorn det er en filial eller et avdelingskontor, rna det vurderes hvilke kontroller som kan utf res av st rre enhet i "konsernet". Dette kan gjelde bl.a. flere forhold under pkt e. Apne poster pa interne konti skal kunne dokumenteres til enhver tid. f. Det rna foretas rnanedlig avstemrning pa standard avst~mrningsskjema. g. Skifte i avstemmingsarbeidet rna s kes gjennornf rt. h. Sammenhengen i posteringene til debet og kredit rna frernga av bilag eller sammendrag/journaler som tilfredsstiller l sbladforskriftene. i. Lederen for kontoret rna ha et selvstendig ansvar for a attestere aile overf ringer til andre konti enn de som brukes ved ordin~re ekspedisjoner (f.eks. sjekk, giroavregning l BBS og IDA). j. Opprettelse av interne konti og ajourhold av oversikt palegges leder for kontoret.

11 SP0RRESKJEMA 3.1 Organisatoriske forhold l. Konti 2. Bilag 3.2 Regnskapsmessige forhold l. Bokf ringsteknikk 2. Konti 1. Nye kanti 2. Avregningskonti 3. Interimskonti 4. Avsetningskonti 5. OBS-KONT! 3. Transaksjoner l. Poster 2. Bilag 3. Attestasjoner 4. Bunting 3.3 Avstemminger

12 SP(ORRESKJEMA AVSNITT I - INTERNE KONT! INTERNE BILAG OG AVSTEf.lllINGER 3.1 Organisatoriske farheld Hvis det er forskjell i den interne kontroll mellorn hovedkontor, avdelingskontor 09 fl1ia!er, rna dette fremga av sp rreskjemaet. F lgende oppdeling av de interne kanti synes naturlig: 1. Avregningskonti Eks.: Sjekk- 09 giroavregning, IDA, BBS, hjelpe- og feilkonti 2. Interimskonti Eks.: Diverse debitorer, kredltorer, reiseforskudd 3. Obs.kant! Eks.: Kassedifferanser, diverse avsetninger, Pengelotteriet, premi obligasjoner, besl p som skal A KONT! B c o 1. a. Er det foretatt en klar inndeling 09 spesifisering av ansvaret for de forskjellige kanti? h. Er dette ansvaret klart uttrykt i skriftlige instrukser? c. Hvem har ansvaret for ajourhold av gjeldende kontoplan og distribusjon av endringer? Navn Stilling d. Krever opprettelse av nye, konti spesiell godkjennelse?

13 Organisatoriske farhold (forts.) A B C D e. Hvem har anledning til a opprette nye kanti? f. Er denne fullmakt gitt i skriftlig instruks? g. Skal melding om nye koqti gi5 skriftlig? 2. BILAG a. Er det utarbeidet attestasjonsrutiner for interne bila~? b. Ved postering av interne kanti, er det andre enn ansvarshavende for kontoen som kan attestere slike bilag? c. Hvis b. besvares med ja, i tilfelle hvem? Navn... Stilling.... \ J r. for vrig egen oversikt over hvilke kontier og personer dette gjelder. d. Er det innf rt bel psbegrensninger i forbinde!se med slike attestasjoner? I. Generelt II. Kontoniva Ja/Ne ~.. ~,-'".~---~~-,-

14 Regnskapssystem 09 -rutiner Bokf ringsteknikk A B C D l. a. Er kontiene f rt pa Maskin EDB b. Beskriv systemet som brukes. c. Er det pasett at gjeldende regler for bruk av l sblad f lges? d. Ved EDB-f ring, er det mu'l ig a fa utskrift fra de registre som inneholder interne konti?

15 '-' Kanti > B C D l. Dersom melding om opprettelse av ny konta skal gis skriftlig: a. Er det utarbeidet standardmelding til dette bruk? b. Er blanket ten slik at denne brukes som grunnlag for opprettelsen? Bvis nei, er rutinen for overf ring 09 attestasjon pa annen blankett etahlert? c. Foreligger det oversikt over eksisterende interne kenti? Dersam kontiene er EDB-behandlet finnes det: d. En liste over ubrukte verifiserte kontonummer? e. Hvor oppbevares denne liste? 2. For sa vidt gjelder avregningskonti. a. Er det etablert oppf lging med at bokf rte poster uti ignes innenfor et n~rmere definert tidsrorn? b. Er denne oppgave palagt ansvarshavende? Hvis nei, hvem paser at dette skjer? Navn... Stilling....

16 Konti (forts.) A B c D c. Pa hvilken mate rapporteres eventuelle overliggende poster? d. Til hvem rapporteres overliggende poster? Navn Stilling For sa vidt interimskonti: a. Er det gitt skriftlige retningslinjer for bruk av interimskanti? b. Er disse regler knyttet til den enkelte konta? c. Er det gitt regler for hvordan eldre poster skal behandles? d. Blir eldre poster tilfredsstillende dokumentert og forklart ved hver avstemmingsperiode? 4. Avsetningskonti: a. Er det spesielle grunner for plassering av disse blant interne kanti? b. F lger disse kanti de retningslinjer som er gitt (jfr. pkt. 3 b over)?

17 Kanti (forts.) A B C 0 c. Blir det med jevrie mellomrorn vurdert om disse avsetninger kan tilbakef res? 5. QBS-konti a. Hvor lenge blir posteringer pa disse kanti staende?"' b. Vurderes slike kant! av ansvarlig overordnet fra tid til annen? c. Foretas avskrivninger i.h.t. gitte I regler (kfr. pkt )?!

18 Transaksjoner A 1. Poster sam skal f res over driftskonti (inntekts-/utgiftskonti). B c D a. Er det fastsatt regler for behandling av slike poster? h. Er disse kjent for ansvarshavende for kontoen? c. H-vem er bemyndiget til a anvise slike poster og for hvilke bel p? Navn Still,ing Bel p Interne bilag a. Er det utarbeidet skriftlig instruks for bruk av interne bilag? JajNei b. Er bilag~ne konstruert slik at motpost fremgar av bilaget? c. Hvis b besvares med neil er da den interne instruks laget slik at den palegger bilagsutsteder a gi de n dvendige data om motpost i -. ekstrubrikken? 3. a. Blir internt skrevne bilag vedr rende korreksjoner og omdragninger attestert av en ansvarliq overordnet?

19 Transaksjoner (forts.) _._ ~ A B C D._ _._-_ b. Hvem pategner slike bilag? I. Ansvarshavende for kontoen? II. Kontrollgruppe? III. Andre? Navn... Stilling.... Jfr. eller egen oversikt. 4. a. Samles interne bilag i egne bunter? b. Er systeml sningen oppbygget slik at posteringer pa interne kontier sam ligger i andre bunter (kunder I banker m.v.) bllr dokume~tert s~rskilt? c. Er det gjennomf rt skille mel 10m bilagsutskrivning og avstemrning av interne konti? d. Dersarn det prinsipp som er nevnt under pkt. 4 c. ikke er gjennomf rlig ut fra praktiske hensyn, hlir da interne bilag attestert av annen bemyndiget person?

20 Avstemminger ABC D a. Blir avstemmingen av kontiene foretatt av en annen person enn ansvarshavende? b. Hvis sa er tilfelle av hvem? Oet henvises til egen oversikt over hvilke kontier det gjelder. c. Hvor ofte foretas avstemminger? d. Blir avstemmingene dokumentert pa fastsatt skjema? e. Blir disse skjema attestert av ansvarlig overordnet? f. Hvor ofte foretas skifte av personer i avstemmingsarbeide? g. Innhentes det skriftlig bekreftelse fra ledelsen om at skifte i avstemmingsarbeide har funnet sted i l pet av aret? S{P

21 vail Fordi STENORETTE har flest fordeler. Flere modeller for kontorbruk 09 reise. Oette er STENORETTE 2200, kontordiktafonen. II Regulerbar opptaksf01somhet II Forberedt for telefonsvarer II Justerbar avspillingshastighet II Godkjent for telefonopptak IIIIldeell for konferanseopptak II Korreksjonsautomatikk II Forenklet redigering IIIIAutomatiskstmmbryterllllN0yaktig indeksskala II Ny design II Best Iydkvalitet STENORETTE-systemet benytter den unike indekskassetten. 30 minutters spilletid pa en side. Det er umulig a ta leil av sidene. Automatisk indeks markering viser diktatets lengde. Enkel it handtere, lett it oppbevare, ideell a sende.. ~ RING TIL RING Gustav A. Ring AlS, Ringhuset, Valva!, Oslo 3. Bergen' Tel. 05/ II Trondheim: Tel. 075/20055 Stavanger: Tel. 045/30025 ED Kr"lst'lansandS:TeL042/26280 II Molde: TeL 072/ Alesund: Tel

22 '" N (/)> 2Scn 1m Cm Z:JJ G)G) (/)m ~Z Z(/) " cc =r III IS c 3 -Ill (1)- :I iii' III~ ~ mo ~:I 3-==!!.:r, <: III Q. C <: ::::

23 I u) U'\ ~ ~ ~ ~ ~. V'" "' '" I 4-~ \Y ~ et- c.j'!,"'" ~ ~ ""

24 Revisorkonferanse 1980 Konferansekomit~en hadde denne gang valgt a lcgge vekt pa en presentasjon og gjennomgang av deler av revisjonsveiledning bank. Konferansedeltagerne fikk kapi av RVB's del 1 som ornhandler teari og kapitel 4 fra del 2, om arsoppgjoret. statsautorisert revisor Franz Bohne innledet om RVB. Han kern inn p~ det behov revisjonssjefskretsen mente var til stede for en generell veiledning for revisorer i Franz Bohne bank. Videre ble formal, omfang og hvordan RVB kan benyttes i praksis. Kommentert. Bohne mente ogsa at man burde S9 arets konferanse i samband med konferansen i 1978~ Den gang var emnet intern kontroll og kartlegging av denne ved hjelp av standardmetoden (systemkart), mens arets konferanse bygget pa RVB som viser bruk av sporreskjema til kartlegging av den interne kon"troll. AIr Steinsbu og Odd E..'vensen Resten av lwnferansen ble viet arsoprgjoret og forelesere var de statsautoriserte revisorer Alf Steinsbu og Odd Evensen.

25 Blant emner SOlIi ble gj ennomgatt kan nevnes: Sentrale bestemrnelser vedrorende arsoppgji:iret i bank - balansen - nye forskrifter, bestemmelser og lovregler - res ul tatregnskapet - revisors arbeidspapirel' - bruk av noter i arsregnskaper, arsberetnlng og revisors beretning - beskatning av banker. I tilknytning til disse emnene var det utarheidet gruppeoppgaver i den hensikt a vise bvordan RVB kan anvendes. RVB's kapltel om arsoppgjoret er tidligere gjengitt i Bankrevisor'n og det var i hovedsak dette kapitel som ble kommentert av foredragsholderne. Vet er mulig at foreoragene vii bli inntatt i Bankrevisor'n senere. Konferansene til Norsk Bankrevisorforening er omfattet med star interesse og det er sagar personer pa venteliste til konferansen pa Beito i juni. Dette tyder etter min mening pa at bank~evisorene har behov bade for faglig orienterin~ og kontakt med andre bankrevisorer. Ikke minst det siste tror jeg er vesentlig. I aile fall tydet arbeidet i gruprene pa det da utgangsfunktet for diskusjonen i mange tilfeller var nettopp ens egne rutiner og arbeidsomrade. Kanskje er det en ide for fremtldige konferanser & legre enda storre vekt pa nettopp kontakt mellom deltagerne. Det er, sam ved tidligere konferanser, verdt a gi kurskomi teen ros for det arbeidp sam er nedlagt i forbindelse

26 med konferansene. Spesielt nar man vet at mye av arbeidet ron ut"fores pa fritiden. Komit~en hadde sorget for sightseeing i Kristiansand og en hyggelig middag den siste kvalden som tlavslappende" poster pa programmet. Min eneste innvending mot det arrangementsmesslge er at programmet, og da spesielt forste dag, var vel stramt. NaT sa generalforsamllngen ble avholdt samma kveld forsterket dette inntrykket av at for tett program. J. Haukland

27 '" " Hvilke krav stiller du ved kj0p av kopieringsmaskiner? Konstant kopikvalitct? Dobbeltsidig kopiering? Kopicring pit vanlig papir? Kopicring pa egoe brevark? Kopiering pa etiketter/ transparenter? Flere formater? Rask? Hoy pll.litelighet? Lite plassbehov? Lave driftsutgifter? Nashua 1220 S Nashua 1220 DF - dokumentmater Godc rcfcranscr? Landsdekkende ag hurtig service? Innhrttemulighctcr? Erfaren Icverandor? ~ ~ Nashua scricn dckkcr aile disse kravenc, plus:> noen til. Men kontakt ass rued dine krav, sa skul vi sc om ikkc Nashua passer for deg ogsa. Bli Orc.. kunde - det lonner seg. MAGNE CRE A-!i5 Na,hua A 3 Parkveien 25, Oslo 3. TIl.: (02) ~ i

28 Landskon1'eransen,- Kristiansand, Konferanseledelsens "uthmte" medarbeider: informasjonssekr. Harit Sretre fra Forretningsbankens Felleskontor. I en pause, fikk jeg en li ten prat med t1ari t. Det er ikke den ferste konferansekomite hun har vrert med i. I de seks ar hun har vert ansatt i Forretningsbankenes Felleskontor har hun hatt en finger med i uttallige meter og konferanser. Fer hun begynte i Forretningsbankena Felleskontor var hun i 1C ar ansatt ved Universitetet pa Blindern. Hennes arbeidsoppgaver var stort sett de samme som hun har i dag. Sa N.B.R.F. var "heldig" som fikk "lane n Mari t. Nar en konferanse av denne art er kommet i gang, er det ikke aile som tenker pa det arbeid som ligger bak. Da jeg pratet med Marit presiserte hun at hele konferanseopplegget var et godt teamwork og at hennes funksjon "barel! hal' vrert planleggingsmeter, innkallelsene, fordeling av deltakere til Hotell Caledonien og Beitost01e'n, samtaler med en god del av deltakerne som 0nsket a komme til hot ell Caledonien, om de kunne bytte til neste konferanse pa Beitost0len. (Heldigvis var der ca. 15 stk. som var villige til det.) 0kning av sengeplasser for deltagere fra 70 til 92,samt tilpassing av grupperom var ikke he It problemfri. Samtaler med eventuelle gruppe ledere bekreftelser til deltakere.en anselig mengde skrivearbeid, o.s.v. (Dette var ting hun tok "innimelloml! sitt daglige arbeid i Forretningsbankenes Felleskontor). Nar alt kammer til alt, sier Marit,er det viktigste at alt fungerer ~reit, nar konferansen ferst er kommet i gang. S0kningen til arets konferanse har vert overveldende, og vi er glade over a kunne si at vi har fett plass til aile, fordelt her pa hotell r.aledonien o~ pa Beitostelen.

29 Under min samtale med Harit,dukket IIkonferansegeneralen" Knut Bergersen opp. Bergersen hadde dette a 5i om Harit: "Hun er he It proff.er det noe jeg plut5elig kommer pa i forbindelse med konferansen, og nevner det for Marit,sa viser det seg alltid at det er ordnet". Knut Bergersen korn ogsa inn pa det omfattende arbeid som v~ nedlagt i den faglige del av programet.kontakten med de velvillige foredragsholderne og utarbeidelsen av gruppeoppgavene. Det viktigste med en slik konferanse,sier Bergersen,er det utbytte den enkelte sitter igjen med,og den kontakt deltakerne far med hverandre. Nar det gjelder konferansekomiteen,sa gj0r vi erfaringer her 1'a hotel 1 Caledonien,som vii komme til nytte pa den neste konferansen 1'a Beitost01en.Sa. vi haper at pa Beitost01en vii alt bli enda bedre. Bergersen kommer ogsa inn pa viktigheten av a ha gode gruppeledere. Svrert mye star og faller pa demo Bergersen nevnte ogsa det gode teamwork som det var i konferanseledelsen,som foruten Harit og han bestod av: Nils Hovde,Fellesbanken A/S, Oslo, Nathias Schonhowd, Bergen Bank A/S, Oslo, Hans \'lardenrer, Sparebanlcen Oslo Akershus, Oslo. Nar det gjalt R.V.B.,mente Bergersen at N.B.R.F. burde vurdere a arrangere arlige konferanser til heler.v.b. var gjennomgatt. Deltakerne pa disse konferansene burde lcansje begrenses til ansvarlig revisor,samt dem som til daglig arbeidet med det aktuelle avsnitt i R.V.B. Bergersen kunne videre fortelle at i ar er det 10 ar siden den forste konferanse i regi av N.B.R.F. rant sted. Dette skjedde pa Sole Turisthotell,Kr0deren, i det herrens ar 1970, etter initiativ ira revisjonssjef Auring, Oslo Sparebank og Knut Ber~ersen,Andresens Bank,Oslo. Vi r:ratulerer., Jeg har inntrykk av at Bergersen har hatt en finger med i de fleste leonferansene N.B.R.F. har arrangert,sa jeg lean ikke annet enn a ta hatten av for den egeninnsats var ukonferansegeneral n Knut Bergersen har nedlagt for N.B.R.F. g,iennom disse ar. B,r,loi.

30 M1niBank gir deg kontanter ctegnet ruoot -hele uken. NA behgver du ikke!enger stresse for A rekke banken for ordin2f stengem hv1s du bare skal ta ut kontanter UavhenglQ av bankens ~pnlng5t1d kan du, sam var kunde, hente dine kontanter ntlr sam heist - dognet rundt - stl sant du har pengerptl kontoen Sam mlmbank-kunde har du ogsa adgang til en r kke andre mlntbanker over hele landet For a bruke mlnlbanken trenger du et spesielt plastkort Oet er din personlige nokkel til he] dogns bankservlce Hvis du haret ordnet kontoforhold I var bank, kan du bit mmlbank-kunde alierede Idag Stikk mnom 09 fa ordnet med kortet - eller be om na:rmere mformasjon om mmlbanken velkommen til minibank -2l1-timersbanken

31 -" -.~~~ ~i,." ~~~\~.r. /b. leserinnlegg: I nr. 1 av Bankrevisor'n for 1980 er det noen innlegg om revisjonsordningen i banker. Disse korn delvis pa bakgrunn av et diskusjonsmote i november i fjor. Jeg vii forst pres is ere hva jeg meller med revisjonsbegrepene, slue jeg vii bruke dem i dette innlegget. I banklovene gis det anledning til enten a ansette slier velge revisor. Dette dreier seg om ansvarlig revisor som har den primrere oppgave a avlegb8 revisjo~1sberetning. Vi er aile kjent med disse to hovedtyper av revisjons:ordninger i bank, og jeg finner ingen grunn til a bruke annen betegnelse pa disse enn henholdsvis ansatt og valgt revisor. Jeg reserverer derfor betegnelsen intern revisjon til et organ i banken som er underlagt og ansatt av bankens Iedelse (styret, adm. banksjef, okonomisjef, e.l.) En intern revisor er altsa en ansatt som skal medvirke til a sette i verk styrets plikt if0lge vedtektene til a pase at bol{foring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Jeg firmer det il{ke nodvend ig a bruke betegne1.3en eks tern revisor. Uansett hvilken revisjonsordning man har, har de'1 ansvarl,ige revisor (ansatt eller valgt) pres is det samme ansvar for revisjo~ens utforelse. Uansett ordni:1g gjelder. de samme inhabilitetsbestemllelser. I till~gg til de formelle bestemmelser kommer en rimelig forstaelse av inhabiliteten sam kan vrere videre ern1 det loven krever. Nar det derfor anfores i et av innieggene: "Ekstern revisor kan godt ha kontor ved siden av bankens

32 ledelse og tilhore dennes nrermeste omgangs- og vennekrets", sa er jeg ikke sikker pa om ikke denne revisor rammes av inhabiliteten. Idette ligger selvfolgelig at jeg mener at det samme sporsmal rna en reise hvis en ansatt ansvarlig revis or tilhorer f. eles. banks j efens vennekrets. Samme innsender Demler endel eksempler pa at valgte revisorer i forskjellige virksomheter ser ut til a ha ~rt uheldig med sin revisjon og sin revisjonsberetning. Dette er selvsagt beklagelig hvis det i de nevnte tilfellene helt klart er slik at revisor Imn bebreides for ikke a ha opptradt alctsomt TIok, eventuelt sterkt nok. Det er for utenforstaende praktisl{ talt urnulig a vurdere dette. Hvis en imidlertid skulle danne seg noen mening pa bakgrunn av dette, burde en ogsa vurdere hvorvidt det ville blitt annerledes hvis de hadde hatt en ansatt revisor. I et annet innlegg sier en reviso~ at en storre forretningsbank krever sin ansvarshavende revisor fullt ut. I samme tidsskriftet sier en annen ansvarlig revisor at i dislmsjonen om revisjonsordning er det uinteressant a forsalce a lage nye tearier sam eventuelt mu~~er ut i hva som er revisors Il egentlige oppgaver ll Jeg kan V2re enig i at det ikke er nadvendig a lage nye teorier, men en bor i aile tilfelle ha klart for seg hva sam er revisors oppgaver. Disse gar som kjent frem av loy og forskrifter. Han forteller videre at han har konstatert ved besal';: i banker i hele den vestlige verden at der hvor intern revisjon er iverksatt, sa utferer denne avdelingen 98% av det arbeid den eksterne revisor ville matte utfare dersom denne intern revisjonsavdeling iklee var etablert. Av dette ser det ut til at en lean ant a at av det arbeid en revisjonsavdeling utferer, sa kan ca. 2% vrere ansvarlig revisors nodvendige oppgaver. Hvis en ser disse to innlegg i sammenheng lean en stille seg sparsmalet

33 om ikke den ansvarshavende revisors oppgaver vil bli vesentlig mindre hvis banken hadde hatt intern revisjon. Jeg er selvsagt klar over at disse eventuelle 2 % inkluderer den delen av den navrerende revisjonsavdelings oppgayer som er mest tyngende for den ansvarlige revisor, og jeg antar ikke at ansvarlig revisjonssjefs arbeid vil kunne innskren1ces med hele 98%. Men en lean sparre om ikke uttalelsen indikerer at det er mulig a gjore dette arbeidet skikkelig som valgt revisor. Jeg forutsetter her selvsagt at en storre forretningsbank vil velge et storre revisjonsfirma som vil ha flere kvalifiserte medarbeidere til a assistere den hovedansvarlige for bankens revisjon. uten a ville si no,::: om revisors egent1ige oppgaver uttales det i samme inn1egg at en intern godt utbygget revisjonsavdeling vanligvis over-tar en rel,;:ke av den elmterne revisors oppgaver. Denne uttalelse rimer ikke med det forhold at den ansvarlige revisor (lieksternll) e1' plil,;:tig til a utfore sine palagte oppgaver. Hvis derfor intern revisjonen "overtarn noen revisjonsoppgaver, som den ansvarlige revisor deretter ikke beskjeftiger seg med, sa kan disse oppgaver ikke vrere blant den ansvarlige revisor3 palagte oppgaver. Som det forhapentlig skjdnnes, sa mener ikke undertegned8 ved derme anledning a argument ere for prinsippet valgt revisor. Nen jeg kan ikke se at noen av de argumenter SOQ er brukt i innleggene i nr. 1 av Bankrevisor' n e1' sa overbevisende at de er ;fullgod begrunnelse for at en m5. 0PPrettho1de anl2dningen til a ha ansatt revisor i bani,;:. J",g hal' forstatt argumentasjonen slik at hovedgrull_l1en er arbeidets mengde. Ved dette forsok pa tilbakevisning av argumentasjonene pa det punktet, hevder jeg at d'3tte i hvert fall il'i:ke e1' noen grurhl til a opprettho1de ordningen. Ganske ko::t vii jeg forovrig pasta, med baltgrunn i at a11'3 ansvarlige revisorer i. bank ha1' pres is de samme pli.ktor,

34 at det er fullt mulig og kanskje naturlig at ogsa storre banker som har ansatt ansvarlig revisor oppretter en ef!en intern revisjons8vdeling som er underlagt styret. Det er mulig at enkelte lesere kan forsta inn~eggene derhen at f.eks. kontrollkomittj og Bankinspeksjonen er noed overordnet instans for revisorene. Dette har ettar min oppfatning sin sterkt begrensede gyldighet. Nar ~et gjelder sparebankloven ble det i 1970 tatt ut av loven regalen om at kontrollkomi teen ska1 kontrollere revisjo4en. Det karn ved den anledning til uttrykk i Odelstingproposisjon nr. 55 for 1968/69 at komi teen" hverken har eller gjennom fullmakt kan tillegges ~oen lwmpetanse til a gi instru..1reer for den faglige utftirelse av revisjonsarbeidet. Dog har revisor plikt til i visse forhold og rapportere patalte merknader som bankens ledelse ikke reagerer pa, til kontrollkomiteens formann. En slik underretning til kontrollkomit~en eller omtale i revisjonsberetning er derfor revisors eneste mulighet til a opptre utad. Hed utad rna her forstas ogsa bl. a. Bankinspeksjonen. Dette folger av Revisorlovens 15 annet ledd, som s ier l1}fed de unntak som falger av bestemmelse i lov, er registrert revisor eller statsautorisert revisor og deres assistenter forpliktet til a b~vare taushet om alt de under sin virksomhet far kjennskap til. II I hvert fall nar det gjelder sparebanlcer kan jeg iklce S8 at hverken sparebankloven eller tilsynsloven (Loven om Bankinspeksjonen) gjor eller kan gjore unntak til dette. Det er grunn til a nevne dette slik at en ikke oppfatter lwnstellasjonen revisor, kontrolllwmite, Bankinspel'i:Sjonen som et hele som kontinuerlig skal arbeide i samlet spann. Revisor ma selvstendig foreta sitt arbeid. Hvis derfor noen mener at en ansatt revisor har noe svak(~re uavhengighet enn en valgt, kan ikke dette i noen grad kompenseres ved revisors eventuelle samarbeid med Bankinspeksjonen. Bankeres styrer har plikt til a iverksette rutiner og kontroll-

35 - J;; - hand linger som sannsynligvis utgjor en meget stor del av det som gjores av revisor i norske banker. Uansett om revisor er valgt eller ansatt, er det revisors plikt a gjore sin revision. sam bl.a. er a kontrollere om mange av disse administrative arbeidsoneras ioner virker etter s in hens ikt. I hvertfall for mindre og mellomstore banker vii dette sporsmalet reise seg: Er det hensiktsmessig med ansatt revisor pa heltid? Og: Hvis revisor utfyller tiden med a gjore noen av disse operasjoner, er det i sa fall i overensstemmelse med god revisjonsskiklc? Flere administrative oppgaver av denne art skal i prinsippet underlegges revisjon. Kan en kontrollere sitt eget arbeid? For disse arbeidsoperasjoner bar revisjonspersonalet, som er underlagt den lovbestemte revisor, bare ha en kontrollerende funksjon. Dette er ingen ny teori etter min mening, og selv om en ikke vii klarlegge hva sam er revisors egentlige oppgaver, sa rna en i hvert fall klarlegge hvilke oppgaver revisjonen ikke kan utfare. I denne sammenheng er det derfor noe perifert a sporre om hvilke posisjoner revisjonsperso nalet selv onsker i banken. S8rlig nih dette sporsms.let inkluderer som mulig ordning at "den ansatte ansvarlig e revisor (revisjonssjef) dekker savel den interne som den eksterne funksjon". En diskusjon om lovbestemt revisor og intern revisor er ikke lik diskusjonen om en bar ha valgt (ekstern) eller ansatt ansvarlig (lovbestemt) revisor. Jeg avslutter mine ytringer om det forste med a nevne at det ogss. er problemer hvis den ansvarlige revisor tar seg av kontrolloppgaver som kanskje ikke behover revideres. Jeg tenl"er ps. det som styret har plikt til a iverksette. Hvis revisor gjor dette, mister styret styringen over sine arbeidsoppgaver, og hvis revisor lar seg styre av styret, sa mister revisor sin uavhengighet. Dette teoretiske problemet rna fa sin praktiske losning tilpasset den enkelte banks forhold. Leiv Schwingel S tats autoris ert revisor. -0-

36 Heltlydl0s Ingen rorstyrrcnde vifte Ingen innblti.sing a\' stov. MICRON -Mikrofichelesere Bedre lesbarhet Skarpere hilder. Ny lampekonstruksjon som hindrer varrneutvikhng l'nngflr dermed skader p;i lichen Ny qu:'!rts/hajogenjampe med lang ]cvetid Ca 3000 limn Fl0yelsmyk vogn Ny kulelagt'rvogn som glr J0\'O 'f(, ag behagejigen.' foring Rt'sultat: Rask og sikker gjt'nfinning :-'Hcron Sene godkjent 3\ NE\fKO.e]m1m(JC!=lIlllIlll=l,...!o--j! Hardantje.ve,,,, 2 5(lSO IlcsUun_ Til Berge" {OS) 27277a SkipPNgt '7 - Oslo 1 Tdf 1021-H 8$ 15 - hvis kvalitet betyr noe

37 HV A llener DU 0[1 Revisor Hartvig Eike Stavanger Sparekasse Stavanger. bank. 1 re},1 sorn Eva mailer du om at Bankinspeks.ionens rundskriv blir gjengitt i sin helhet? De fleste rundskrivene far jeg via men det er fint a vite at a11e kommer i bladet. avo. 11.>;;;"" n. y.~.' Dette leses bare litt. Leserbrev? Det er greit at no en skriver, og kommer. med sine syn pa iktuelle saker. Hva med et leserinnleg5 fra deg? Det kan tenkes det vii komme. Referai ira lokaiforenlngen? De leses ll0ye, srerlig referat fra 0stlandsavdellngen, vedr. intern/ekstern revisjon var interessante Spesielt Steinsbu med sitt oppfolgende innlegg i siste nr. Revisors valgbarhet'? Heget positivt at dette ble tatt opp ved sporreskjema. Hvor n0ye laser du Bankrevisoren? Stortsett alt, og bladet blir oppbevart. net er grelt a sfa tllbake pa enkelte ting. Revisor Hari Mette Tobiassen Sparebanken for Brevik, Eidanger og Porsgrunn. Porsgrunn. Hva syntes du am at Bankinspeksjonens rundskri v blir g.j engi tt i sin helhet1 Det er fint vi ar en god oversikt over aile rundskriv som er kommet. Hva med R.V.B.? Vedr. arsoppgj0ret sam ble gjengltt, sa ble det brukt ved siste arsoppgj0r. Leserbr~v? Fint med oppf01ging av saker og emner sam er omtalt i tldllgere nr. Samt sp0rsmal sam blir stilt til andre mediemmer. Referat fra Iokalforeningen? Disse blir lest, dersom emnet er av lnteresse. Revisors valbbarhet? Jeg er ansatt i et revisjonsbyra, sa dette utgar for min del. Hva vii du si am Bankrevisoren? Den har passe format. Det er fint med bllder, bladet bilr da mer leservennlig. Oppf01gingen efter referatet fra 0stlandsavdelingens m0te var bra. En Iiten "historie u innimellom vii ikke skade, og kansje litt 1I1uft ll mellom innleggene. B.Hoi.

38 Computershred 1600 Kasl ikke opplysninger i hendene p;, andre. Witlusen & Jensen har makuleringsmaskiner Ira markedels minsle og rimeligsle bordmodeller Iii avanserte makuleringsmaskiner. Fordishred 1600 er ideell lor senlralisert dalalisle-makulering. Tar ogs;, all vanlig konlormakulering. 0nsker lilsendl ytlerligere opplysninger 0 Navn.... R~a.... Adresse.... 1~1 ~~!~~~~d~]~,~~~n a.s j ~

39 N BR F - gonorallorsamling Arets generalforsamling ble ~vholdt i samband med bankrevisorkonferans en p~t Hotel Caledonien, Kristians and. Styret begrunnet valg av tid og sted med onsket om et storre oppmote pa generalforsamlingen og mulighet for medlemmer utenfor Oslo til a delta. Formannen apnet generalforsamlingen med a onske de ca. 60 fremmotte velkommen og refererte deretter innkallelsen. Jahn-Roy Pettersen ble valgt til moteleder og folgende saker ble behandlet; Styrets beretning. Hovedpunktene i beretningen ble referert og godkjent. Yornmentarer angaende okonomien ble besluttet tatt opp under behandlingen av budsjett eller under punktet eventuelt. Revidert regnskap for Enstemmig godkjent etter at revisors beretning ble lest. Budsiett for okonomi. Budsjettfors1aget fra styret ble godkjent etter pap1ussing av en diverse utgift pa kr ,- til dekning av utgifter som f.qks. arbeidsgiveravgift pa kr ,-. Bade fjornrets underskudd po noe over kr ,- og cet budsjettert~ pn kr ,- for 1980 var gjenstand for ;wmmentarer fra salen.!'et var enighet om at det aktivitetsniva som foreningen na har burde sakes opprettholdt. Spesielt ble betydningen av medlemsbladet Bankrevisor'n fremhevet.

40 - 4(. - Posten relseutgifter i regnskapet for 1979 ble ogsa kommentert, og formannen redegjorde for bakgrunnen for posten, nemlig at det omradet er representert i styret. Nar ost gjaldt mulighetene for a oke inntektene ble flere alternativer droftet, bl.a. - mulighetene for stotte fra f.eks. sikringsfondene - okt konferanseavgift (10.000,-- i overskudd for to konferanser ble betraktet som darlig betaling) - flere annonser i Bankrevis~r'n - oke, kontingentet ut over foreslatt oknlng fra 50,- til 80,-. Lokalforeningenes okonomi ble ogsa diskutert i samma forbindelse uten at dat fremkom konkrete forslag til bedring av dens okonomi. styret ble til slutt anmodet om a jobbe vidare med okonornien. Fastsettelse BV kontingent. Yontingenten b1e med virkning fra forhoyet fra kr. 50,- til kr. 80,-. Vedtektsendringer. De fores1;jtte endringer ble enstem::1ig vedtatt. Enoringen i 8 er etter 2'nen gangs behandling endelig godkjent. ne andre fors1aeene rna opr pn neste generalforsam1ing da vedtektene stiller spesie11e krav til frernmote etc. for at vl=dtak skal vrere gyldig. Valg. Folgende valg ble foretatt enstemrnig:

41 ll.1x.l:!tl Formann: Nestformann: Styremedlemmer: Varamenn: Thorlaif Mestue Arve Gjetnes Kjell Hakon Lae Birger Moi Bjorn H8.mpland Arne Sjoenden Nils Hovde Hans Warderu!r Modum Sparebank Sparebanken Oslo Akershus Kredltkassen, Oslo Fiskernes Bank, Bergen BBS Bergen Bank, Oslo Fellesbanken, Oslo Sparebanken Oslo Akershus Responsumutvalget: Medlemmer: Jens Petter Auring Knut Bergersen Sparebanken Oslo Akershus Andresens Bank A/s Varamenn: Fondsstyret: Formann: styremedlemmer: Varamann: Rolf Bull Arne Sjoenden Arve Gjetnes Thorlaif Mos tue Jens Petter Auring Finn Terjesen Aud Salts Den norske Credltbank, Osle Bergen Bank, Oslo Sparebanken Oslo Akershus Modum Sparebank Sparebanken Oslo Akershus Kreditkassen, Oslo Hedemarkens Sparebank,Jahn-Hoy 1 etterscn leder det hele Birger loi B,jnrn ntullf]and Thorleif' Yostue Arve Gjetnes

42 Etter generalforsamlingen i Bergensgruppen av Norsk Bankrevisorforening den 11 mars 1980 bestar styret av: Formann: Birger Moi Fiskernes Bank Nestformann: Oddvar Lavik Bergen Bank Kasserer: Per R0en Bergen Bank Sekretrer: Per Flo Bergens Skillingsbank Styremedl. : Kare Norheim Bergens Spare bank Varamenn: Jan Doksreter Bergen Bank lngeli' Davidsen Fana Spare bank Revisor: Olav Offerdal Bergen Bank Varamann: Jan Sagvag Bergen Bank Etter dagsorden kaserte revisjonssjef Steinsbu, Bergen Bank, over emnet "Misligheter" Det var fremm0tt 28 medlemmer. Generalforsamlingen ble avrundet med servering av snitter og kaffe.

43 VEDR. M0TE I TR0NDELAGSAVD. AV NORSK BANKREVISORFORENING Den 12.mars 1980 ble dot holdt konstituerende styremate i Trendelagsavdelingen av Norak Bankrevisorforening. I tillegg til generalforsamlingens valg av Tor Erik Forbregd som formann, fikk styret slik sammensetning: Nostformann Kasserer Sekretaer Styremedlem Gunnar 0sterbe, Kreditkassen Erling Sunde, Trondhjems og Strindens Spare bank Leit' Mjoon, Stjerdal Spare bank Anne Marie Ekrem, Molhus Spare bank Vnlgene gjelder Cram til generalforsamling innen mai -81.

44 NBRF A'll ) ~STl.ANI> T Norsk Bankrevisorforening, avd. Ostlandet Generalforsamllng Oslo tq~sdag 24.april 1980 kle Formann Oyvin Berntzen onsket velkommen til 14 medlemmer og 1 gjest fra NBRF avd. Rogaland. Sak 1: John Hauk1and b1e va1gt til mote1.der. Til referent ble valgt Randi Blette Johansen. Ved siden av motelader og referent ble Svein Jacobsen valgt til a undertegne protokollen. Sak 2: De 14 fremmotte medlemmer ble godkjent i henhold til vedtektenes 4. Ingen hadde fullmakter fra medlemmer som ikke var tilstede. Sak 3: Dagsorden ble vedtatt. Sak 4: Sak 5: Styrets arsberetning ble opplest og godkjent uten kommentarer.o Regnskapet ble gjennomgatt og godkjent uten kommentarer. Sak 6: Budsjettet for 1980 ble vedtatt, etter at styrets fors1ag til a avsette kr ,- til reiseutgifter ble begrunnet med mulige reiser til medlemsmoter i de ovrige lokalforeninger. Sak 7: Va1g. Moteleder redegjorde for valgkomit~ens inns tilling. Oyvin Berntzen avslo gjenvalg som formann i lokalforeningen da han skal tre ut av bankrevisjon. Han foreslo Bjorn Hampland som formann.

45 -.....J - Valget ga folgende resultat: Til formann ble enstemmig valgt: styremedlemmer for 1 ar: Varamenn til styret: Valgkomit~: Varamann til valgkomitb: Bjorn Hampland, Bankenes Betalingssentral, Oslo Knut Bergersen, Andresens Bank, Oslo Atle Nordbo, Landsbanken, Oslo Erik Dor~, Den norske Creditbank, Sandvika John Haukland, Andresens Bank, Oslo. Kenneth Christensen, Bergen Bank, Sandvika Svein Eslund, Fellesbanken, Oslo Unni Iversen, Fellesbanken, Oslo Bjorn Hampland, Bankenes Betalingssentral, Oslo Det ble tatt opp hvorvidt formannen ogsa kunne vrere varamann til valgkomit~en. Det er ingen bestemmelser i vedtelctene som motsier dette for hold. Motet ble deretter hevet.

46 Norsk Bankrevisorforening avdeling Ostlandet. Referat fra medlemsmote torsdag 24. april Medlemsmote ble avholdt i Andresens Bank umiddelbart attar at arets generalforsamling var avsluttet. 14 medlemmer og 1 gjest fra lokalavdelingen i Rogaland var fremmott. Formann oyvin Berntzen onsket velkornmen og overlot ordet til kvendens foreleser: Bjorn Hampland, BBS, Oslo. Hamplands foredrag hadds tittelen: IIBetyr B.BS - 12ankenes I1etalings. entral, aller bare at 12etallngen 121ir for..inket?u Foredraget var meget interassant og omhandlet kontroll- og revisjonsmessige problemer knyttet til bankenes bruk av BBS. Foredraget var ledsaget av en lysbildeserie som gjorde at tilhorerne fikk en god Qversikt over BBS og dennes funksjoner. Under og etter foredraget ble det gitt anledning til sporsmal og kommentarer, noe som de interesserte tilhorerne benyttet seg avo

47 ~, - Vi i styret haper og tror at de fremmotte hadde en utbytterik kveld. Det var imidlertid skuffende at ikke flere medlemmer hadde anledning til a mote. Forovrig vii vi gjerne fa takke for den velvilje Andresens Bank viste ass mad. adgang til lokaler og en god middag som bidro til a gi vart mote en hyggelig ramme. Randi Slette Johansen (sign) l"onzdragshoj. DEREN FOR oe; l;'itj.;h

48 Til Styret i Norsk Bankrevisorforening. Oslo, 10. april 1980 Vedr. emblem. Vi har mottatt"brev fra B. Hoi datert og behandlet dette i styrem te den Norsk Bankrevisorforening, avd. 0stlandet, har siden den ble konstituert, arbeidet med et emblem for sine brevark. Av forskjellige arsaker har vi ikke fatt trykket opp brevark med emblem. Med hensyn til det foreslatte emblem for N.B.R.F. og dens underavdelinger vil vi gjerne fa gi yare kommentarer. Vi synes ikke at emblemet IT] symboliserer foreningen pa en riktig mate. Det vii kunne gi inntrykk av at bankrevisorer er "hukere". Nar det gjelder symbolene for underavdelinger, sa vil vi bemerke at symbolet for avd. Ostlandet; Oslo Radhus ikke er dekkende for de geografiske omr.ader som ioreningen dekker. Det samme kan for vrig sies om de vrige avdelingers symboler. Nar man sier seg uenig i noe, eller kritiserer noe, sa b r man jo foresla noe annet og det vil vi gj re. Vi synes at et emblem for en forening av var karakter, b r dannes av bokstaver i foreningens navn. Saledes b r bokstavene N.B.R.F. danne et emblem. For lokalavdelingene b r f rste bokstav i avdelingens navn komme i tillegg. Styret i Norsk Bankrevisorforening avd. Ostlandet har vedtatt f lqende symbol kj

49 Pa bakgrunn av at hovedforeningen na har tatt opp denne saken vil vi avvente hovedstyrets behandling. Haper at dette kan v~re fruktbare kommentarer for hovedstyret Vennliq hilsen for styret i Norsk Bankrevisorforening avd. 0stlandet A'~~ Q)yvin Berntzen forrnann Det revisjon har bruk tor er en energisk ung mann som vii starte fra bunnen av - og som vii bli der.

50 Emblemet som ble en "merke" sake Jeg viser til mitt innlegg i Bankrevisoren nr. 1/80,hvor jeg kastet frem ett forslag om dette SOrn foreningens merke. Jeg ba om medlernenes reaksjon. Til lokalforeningene og andre av N.B.R.F.s tillitsmenn ble sendt ett mer utferlig brev vedr.merket,med 0nske om uttalelser. Den erreste skriftlige reaksjon som er innkommet,er fra 0stlandsavd.Svaret derifra, som er gjenngitt i dette nr. av Bankrevisoren, var negative Fra styrene i Tr0ndelags,Rogalands og Bergensavd har reaksjonen vert litt mer positive Fra medlemmene, ingen reaksjon,noe som kan tolkes begge veier. Jeg respekterer 0stlandsavdelingens 5var,men vii bare komme med ett lite tilbakeblikk og en kommentar. I utgangspunktet var hele denne emblemsaken tenkt brukt internt i Banlcrevisoren,men slik saken utviklet seg,mente jeg at vi burde samle oss om ettlfelles" emblem,og faktiskt se bort fra en del av det som var utgangspunktet. Sa til selve symbolet i dat foreslatte merke. Folk flest forbinder uthukninger med kontroll eller revisjon, og personlig ser jeg ikke det negative i ordet "hukere ll.det viser kun at de som bruker ordet i negativ rettning,ikke vet hva som vanligvis ligger bak,f0r en buk blir satt. Jeg syntes vi revisorer b0r heve ass over slike"negative ll uttalelser. Selv am vi na er inne i dataalderen,sa er det nok steder vi fremdeles rna sette vare hule. Nar det gjelder symbolet for 0stlandsavd.,syntes jeg at det er enkelt 010 g:reit,men det symboliserer ikke revisjon. Min personlige mening er at vi b0r samles am ett felles merke for hele foreningen.foreningen har neste ar 60 ars,iubeleum, Sa jeg syntes vi i den forbindelse b0r kunne enes om ett merke. Under arsid0te i Kristiansand 5.mai,snakket jer:; med noen av medlemmene vedr. merket.noen sa rett ut at de ikke syntes om

51 dette symbol,andre hadde en mer lunken holdning,og naen syntes det gikk ann. Med andre ord en meget blandet innstilling. Det jeg selv satt igjen med,var at aile mente vi burde ha ett merke,men at det foreslatte ikke fait helt i god jord. Dette aksepterer jeg,og trekker mitt forslag tilbake i pavente av andre forslag. Jeg haper ne. at aile i N.B.R.F. preyer a p0nske ut ett merke eller en bokstavkonbinasjon,som kan bli funnet verdig til bruk i foreningen. Sa ne. er det opptil deg hva sam videre vii skje i "merkel! saken. B.Moi 01-1 KvA])A?