REISEBREV FRA MALAWI KASUNGU

Transkript

1 REISEBREV FRA MALAWI Turen startet fredag 4. april. Denne gangen ble vi 17 stykker, det var mange som skulle være med fra Norgeshus for å se på «sin» skole. Kristin, min dattter, fikk også være med. Hun arbeider i Norgeshus, og det er takket være henne at firmaet ble med på å sponse en hel skole. Blant deltakerne var det 5 barn /ungdommer, dessuten var Tore Strømøy med for å lage en film for Norgeshus. Vi samlet trroppene på Gardermoen, og fløy Stockholm-Addis Abeba-Lilongwe. Turen gikk etter planen, og på flyplassen sto det biler og ventet på oss. Ikke helt som bestilt, jeg hadde bedt om 4 fire-hjulstrekkere, men de hadde ikke lest siste mailen og stilte med 3 4x4 og en sedan. Men det ordnet seg. Vi fikk et litt større problem. Norgeshus hadde med 400 T-skjorter som skulle deles ut til barna på skolen. Jeg har aldri hatt med så mange gaver at det har vært et problem, og hadde ikke tenkt på at dette var i meste laget. Jeg ble vinket inn igjen til tollerne, der de sto med en åpen kasse med T-skjorter. I følge tariffen skulle tollen være 50 % av verdien. Hvis jeg søkte og forklarte hva de skulle brukes til ville jeg få fritak, men det ville ta noen dager, og det hadde ikke vi tid til. Jeg ble spurt om prisen, tenkte litt kjapt og kom til at på siste turen hadde jeg kjøpt T-skjorter for MKW w20.000, ca. 15 kroner. Da ble de MKW Vel, jeg ut til minibanken og begynte å ta ut. Men tolleren hadde medlidenhet med oss, og kom til at vi kunne slippe med Det ordner seg! Etter litt mat kjørte vi til Kasungu, og tok inn på Chikho Hotell. En av bilene hadde litt mange passasjerer, den var full av kakerlakker og andre småkryp. Ikke noe særlig hyggelig. Jeg engasjerte en kar på hotellet til å utrydde styggedommen, men det ble bare delvis vellykket. Vi måtte leve med blindpassasjerer hele turen. KASUNGU Dagen etter startet vi med å besøke Kanyondo, steinbruddet. Der har det ikke skjedd noe enda, men myndighetene har vært der og foretatt forundersøkelse og bestemt hvor det skal bores. Vi har bestemt å benytte det offentlige for å gjøre jobben, de private selskapene som vi har vært i kontakt med virker mer enn tvilsomme. Noen forlanger all betalingen på forskudd, og etter tidligere erfaring har vi ikke lyst til å gjøre det igjen. Jeg lurte litt på hvordan forundersøkelsen foregikk, om det var med ønskekvist eller lignende metoder. Jeg ble beroliget da de kunne fortelle at de hadde brukt utstyr som måler elektrisk ledningsevne i grunnen, og brukte dataprogram til å tolke resultatene. De har lovet at de skal bore i løpet av mai, så da kan vi bare håpe. 1

2 Stor glede over ei sag og en Morakniv! Som vanlig måtte vi besøke markedet. Sjøl om det var søndag var det mange som jobbet. Og alle trengte ny sag. Det ble tre sager og noen Morakniver på de heldige. Vi ruslet ut igjen gjennom metallmarkedet, delte ut noen bilder og tok noen nye. Karen til høyre lager hakker. Sagene er populære Etter lunsj kjørte vi ned til Nkhotakota og møtte Vincent fra Total Land Care. Vi rakk å besøke et par brønner. Den første vi besøkte er litt spesiell, for den ble sponset av Sue som en takk til alle på kreftavdelingen på St. Olav. Ved den andre brønnen fikk vi en kjempemottakelse, mye sang og dans. En stor opplevelse for alle, og det ble gode filmopptak! Brønnen som Sue sponset Denne kvelden overnattet vi på Pottery Lodge. En lodge nede ved sjøen der man produserer mye keramikk 2

3 MDYAKA 2 Det første skolebesøket på denne turen var sjølsagt Mdyaka 2. Vi ble møtt av en flokk med unger som danset og sang. Det var tydeligvis innøvd for anledningen. Det var ikke så mange der da vi kom, det var egentlig påskeferie og skolefri, men etter hvert dukket de fleste elevene opp. Alle fikk T-skjorter med Norgeshus og GHBMF logo på, stor stas. Det ble en kjempemessig fest, unger som danset, sang og raste rundt. Mye moro, og jeg tror det ble mange bra videoopptak. Jeg tror det ble en svært stor opplevelse for alle. Det ble lange taler. Jeg har sagt til flere at jeg tror det kan komme et ønske om enda en blokk med tre klasserom slik at det kan bli en fullverdig skole, og i en av talene kom det ønsket allerede! Mange glade unger Byggingen av den nye blokken går bra, golvet er støpt, og man har så smått startet med muringen. 3

4 MDYAKA 1 Det arbeides med å bygge kjøkken til rektors bolig, dessuten har man startet med latriner. Men det går ikke så fort! BUNGANO VIDEREGÅENDE SKOLE På Bungano videregående var det stor aktivitet på tross av påskeferie. Blokk B var enda ikke helt ferdig, men den var tatt i bruk av elevene som gikk om ettermiddagen. Totalt var det nærmere 450 elever på skolen, etter planen skulle den bare ha 100 på dette tidspunktet. Det ble behov for et oppvaskmøte på dette prosjektet. Ved besøk i april 2013 påpekte jeg at det var innkjøpt alt for mye sand og pukk. Forklaringen jeg fikk var at de hadde kjøpt tidlig for å unngå prisstigning. Vel, hvor var så lageret, jeg ville gjerne se det? Da begynte komiteen å vri på seg, det var tydeligvis ukomfortabelt. Lageret lå fremdeles hos leverandøren! Jeg forlangte at pengene skulle betales tilbake, noe som ble lovet. Nå, et år senere, hadde det ikke skjedd. Rektors kontor, meget ryddig. Bøkene er kjøpt med gavepenger fra PWC Nå kom endelig sannheten på bordet (tror jeg). Mye av mursteinen som de hadde produsert var av for dårlig kvalitet. Det forbauset meg ikke, jeg så på da den ble laget, og jorda var for sandholdig. Men i stedet for å fortelle det til meg skulle de være lure, og de pengene som de sa de hadde brukt på forhåndskjøp av sand og pukk hadde gått til å kjøpe murstein. Med antall stein og transport begynte ting å henge sammen med forbruket av penger. Jeg tror de skjønte alvoret, men sikker kan man ikke være. Men vi fikk da ryddet opp og skiltes som gode venner. 4

5 De er godt i gang med lærerbolig nr. 3, men vi har problemer med kvaliteten. Det tar si tid å endre gamle vaner og holdninger. NYE SKOLEBYGG Det ble ikke skrevet avtale om noen nye skolebygg på denne turen, det bygges på fire plasser og det er nok. Men vi skrev avtale om et administrasjonsbygg i Kawiya, de har 8 klasserom, men ingen plass for lærerne. Regntida var dessverre ikke over, derfor fikk vi ikke besøkt Chipayika og Chicumba, veiene var oversvømmet. TUR TIL MZUZU Vi forsøker å følge lover og regler så godt som mulig, og vi hadde bestemt at vi skulle betale skatt for våre tre ansatte. Etter et halvt år med forespørsler var vi fremdeles ikke i havn. Vi ble derfor nødt til å reise til Mzuzu for å møte skattemyndighetene. Møtet med skattemyndighetene gikk bra, fikk bekreftet at min forståelse av skatt av personene var riktig. Det var også noe forundring over at noen kom og insisterte på å betale skatt, det var nok ikke så vanlig. Etter noen diskusjoner og forklaringer på lokalt språk rykket jeg oppover i systemet til sjefen. Etter en del parlamentering fikk jeg gjennom at jeg beregner, trekker og betaler inn skatt via nettbank. Det var i utgangspunktet litt protester, skatten skulle betales ved personlig frammøte og med sedlene i handa. Jeg var klar på at det var ikke aktuelt, ville de ha skatt skulle det skje via overføring i banken. Det ble noe mer diskusjon om utbetalingene våre til byggmester, men etter forklaring på hvordan vi gjorde det og litt på størrelsen ble det frafalt. Det er mulig å forhandle med skattemyndighetene, er ikke sikker på om jeg hadde klart det i Norge? Dette kommer til å øke lønnsbudsjettet med 50 %, men det er riktig måte å gjøre det på. Når vi var i Mzuzu benyttet jeg anledning til å besøke SOS landsbyen og fadderbarnet mitt der. Det er like hyggelig hver gang, men jeg skulle gjerne hatt litt mere tid en gang. En gang må det vel bli en anledning. Mitt fadderbarn, Mastano, med bok av Unni Lise og Ola Johnsmoen 5

6 SOLCELLEANLEGG Siden forrige besøk har vi fått montert solcelleanlegg ved flere av skolene. Det har skaffet lys i en del klasserom og også lys i noen kontorer og boliger. Det er små og rimelige anlegg, noe er kanskje for små, vi må prøve oss fram litt. Men det går også litt på bruken, vi opplever stadig at vi ikke har forklart godt nok. Vi fikk klager fra en av skolene om at anlegget var altfor dårlig, de hadde bare lys ei kort stund om kvelden. Karer fra firmaet som hadde levert anlegget reiste opp til skolen for å finne ut hva som var feil. Det var helt banalt, noen av elevene slo på lyset tidlig om morgenen, og så sto det på hele dagen. Da ble det ikke mye mulighet for ladning! Resultatet ble en liten forelesning og en hovedbryter som bare læreren hadde adgang til. På en annen skole hadde det sluttet helt å virke. Feilsøking ble igangsatt, og til slutt fant man feilen: en maur hadde lagt seg til å dø inne i bryteren, og dermed ble det ikke kontakt. Slike små overraskelser er det mange av. BRØNNPROSJEKTET Det graves og bores brønner, vi har bedt Total Land Care etablere 40 nye brønner i løpet av Så får vi se hvor mange de klarer. Det blir da etter hvert rent vatn til noen tusen. SAFARI Noen måtte reise heim etter at vi var ferdig med skolebesøkene, men de fleste ble med på safari. Det ble meget vellykket, som vanlig. Første dagen var vi oppe kl. 05, avgang for safari kl. 06. Det ble en pangstart. Vi hadde bare kommet over brua til parken før det ble trafikkaos. Det lå flere løver i vegen, og alle bilene måtte stoppe. Da bilen vår kom fram til dem var det to unge hannløver i vegkanten. De spaserte forbi bilen på kloss hold. Tror det ble noen brukbare videoopptak og mange bilder. Vi fortsatte, og det tok ikke lang tid før guiden fikk øye på en leopard som prøvde seg på et bytte. Vi fikk se den ei stund før den forsvant inn i skogen. Like etterpå fikk vi tips om at det var flere leoparder like i nærheten. Da vi kom fram fikk vi se en leopardunge som satt oppe i et tre og spiste på frokosten sin, en liten antilope. Men som unger flest var den uforsiktig og mistet maten på bakken. Og som vanlig måtte mor trå til og ordne opp. Hun kom fram, og like etter kom ungen også. Et utrolig syn og se leopardene spise på en antilope og til slutt ta den med seg inn i krattet. Før kl hadde vi sett flere løver, leoparder og mange andre dyr! Som vanlig var det en kolossal aktivitet med fotoapparatene det første skiftet. Men siste kvelden vi var ute gadd ikke folk å løfte fotoapparatet når det var flodhester på 5 m hold! 6

7 Etter hvert har jeg vært med på mange safarier, både i Zambia og i Kenya, men det er like morsomt hver gang. Jeg har sagt flere ganger at etter to dager er både minnekortene og hodene så fulle av bilder og inntrykk at de fleste klarer ikke å ta i mot mer. Og som vanlig hadde vi flodhester gjennom leiren om natta!. Tynset, 2014 Ola Grønn-Hagen 7