JURISTkontakt TAK OVER HODET. Vil skaffe hjemløse. Krimforfatter Stein Morten Lier: Etterlyser de virkelige heltene!

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Vil skaffe hjemløse TAK OVER HODET Krimforfatter Stein Morten Lier: Etterlyser de virkelige heltene! Thorvald Stoltenberg: Respekter det røde korset MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND

2 Helter Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Hvor er alle heltene? spør dokumentar- og krimforfatter Stein Morten Lier i denne utgaven av Juristkontakt. Han etterlyser bedre forbilder for oss nordmenn. Ikke bare forbilder med ytre staffasje og enormt pengeforbruk. Lier er redd det fører til et fokus som får samfunnet til å råtne fra toppen og ned. Samtidig som vi blir lett bytte for kriminelle som vet å utnytte et korrumpert samfunn. Hvor er heltene i Norge i dag? En leksikondefinisjon på ordet helt er en person som er blitt berømt for stort mot eller store bedrifter. Helst i positiv betydning kanskje. Men vi finner selvfølgelig varianter som tøffelhelt og programhelt. Du kan være krigshelt, du kan kjempe som en helt, dø som en helt, bære smerter som en helt, være havets helt eller hverdagens helt. Du kan bli dagens helt. I litteratur og film er helten den modige og selvoppofrende hovedpersonen som blir beundret. Mange utgaver, men en ekte helt må representere noe mer enn kjappe penger, dyre hus og hytter, luksuriøse biler, luksusbåter osv. Stein Morten Lier etterlyser de gode forbildene. Det er det ikke vanskelig å stille seg bak. Nå er det vel ikke noen motsetning mellom å ha penger og være et sunt forbilde. Men det kan ikke være målet på suksess i seg selv det blir for fattig. Er det noen jurister der ute som er helter? Det er det. Om det er forsvarsadvokaten, politimannen eller saksbehandleren, er umulig å si. Men Juristkontakt bringer dem gjerne fram i lyset. Mange mener nok at de tre juristene som er på forsiden av dette bladet er helter. Det får du bedømme selv. De gjør en jobb det står respekt av. Og de kommer med nye vinkler på et tema vi kanskje ikke er vant til å tenke juss på. Du bør lese den saken. Juristkontakt ønsker alle sine lesere en god jul. Kos deg i desember, for husk uten mat og drikke duger helten ikke! Ole-Martin Gangnes redaktør Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 22. januar. Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Redaksjonen avsluttet 29. november 2006 Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: eller mob Juristkontakt

3 Jurister kjemper for de Høsten 2005 var det 5500 personer i Norge som ikke hadde noe sted å bo, inkludert mennesker med midlertidige boløsninger. Det er rundt 5500 personer uten bolig i Norge. Mange får ikke engang tilbud om akutt bolig for natten. Nå ønsker jurister å gå lovveien med boligsituasjonen. Loven er god nok. Det er praktiseringen av lovverket som svikter, sier juristene. De forteller blant annet om en døende person som ikke fikk midlertidig bolig og som døde ute på gata. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Nå risikerer sosialtjenesten i Oslo å møte bostedsløse utstyrt med en liten brosjyre om hvilke rettigheter man har til å få tak over hodet. Her står det å lese at: Sosialtjenesten i bydelen har plikt til å sørge for midlertidig bosted til deg, hvis du ikke klarer det selv. Dette står i sosialtjenesteloven 4-5. Midlertidig bosted skal skaffes den dagen du søker om det. Og: Hvis du har lovlig opphold i Norge har du rett til å bosette deg hvor du vil. Dette følger av menneskerettighetene. Hvis du har flyttet til Oslo fra en annen kommune, kan du ikke avvises fordi du ikke er folkeregistrert i Oslo. Sosialtjenesteloven fastslår at oppholdskommunen har ansvaret for å gi deg tjenester Juristene Ann Kathrin Nordbø, Marianne Skattum og Cathrine Moksness arbeider på rettshjelpsprosjektet Gatejuristen i Oslo. Det er Gatejuristen som står bak rettighetsfolderen. De mener det offentlige bryter loven slik som hjemløse behandles i dag. Nå utstyrer de Oslos hjemløse med juridiske argumenter i møtet med sosialtjeneste og andre. Får kraftige reaksjoner I løpet av de siste to årene er antallet hjemløse i Norge økt med seks prosent. Det kommer fram i rapporten På randen av å bo som ble publisert tidligere i år. Rapporten er laget av Rokkansenteret på oppdrag for Kommunal og regionaldepartementet, og viser at det høsten 2005 var 5500 personer i Norge som ikke har noe sted å bo, inkludert mennesker med midlertidige boløsninger. Tall fra Byggforsk anslår at rundt 1200 av dem er i Oslo. Jeg synes det er uanstendig i et så rikt land at syke og sårbare folk lever så utrygt og med så svake rettigheter, uttalte prosjektleder Arnhild Taksdal ved Rokkansenteret til Aftenposten ved framleggelsen av rapporten. Men juristene ved Gatejuristen i Oslo mener rettighetene ikke er så svake, og at lovverket egentlig er godt nok i alle fall når det gjelder retten til å bli skaffet en midlertidig bolig. Problemet er ifølge juristene at loven brytes. Nå ønsker de å dokumentere hvordan ansvarlige myndigheter praktiserer loven. Det blir det bråk av. Vi har fått en del kraftige reaksjoner fra enkelte av kommunens representanter Vi har fått en del kraftige reaksjoner fra enkelte av kommunens representanter når vi har vært ute for å informere, forteller de. Andre, både i kommunen og i de ideelle organisasjonene vi har snakket med, har vært svært positive til at vi har tatt opp denne problemstillingen. Ulovlige avslag En stor del av de sakene Gatejuristen får inn dreier seg om velferdsrett, her inkludert boligrett. 6 Juristkontakt

4 boligløse i vinterkulda Norsk rett inneholder mange viktige og gode velferdsregler. Likevel opplever klientene våre at de ikke alltid får oppfylt de rettighetene de har etter lovverket, sier de. Gatejuristen er et rettshjelpsprosjekt som er eid av Kirkens Bymisjon og Fransiskushjelpen i Oslo. Retten til tak over hodet er viktig, særlig nå om vinteren. Sosialtjenesten er forpliktet til å finne et midlertidig husvære til alle som oppholder seg i kommunen hvis de ikke klarer det selv. Men slik fungerer det ikke i praksis, sier juristene. Det som skjer er at mennesker med denne rettigheten får avslag på søknadene sine. Vi får enkeltsaker inn til oss, og vi har sett at avslag blir begrunnet med at det er fullt i de midlertidige boligene. Det blir også gitt begrunnelser som at søkeren ikke er folkeregistrert i kommunen eller at sosialtjenesten ikke har økonomi til å til å skaffe midlertidig bolig. Men ikke noe av dette er lovlige avslagsgrunner. Det er slått fast av Stortinget, da den gjeldende bestemmelsen om rett til midlertidig tak over hodet ble vedtatt for femten år siden, sier Marianne Skattum. Døende person uten bolig Gatejuristens prosjekt for boligløse er en del av et større prosjekt som dreier seg om pasientrettigheter. Grunnen til at vi har valgt å fokusere også på boliger i dette, er at mange andre rettigheter er knyttet til at man har en fast adresse og bolig. De mener det juridiske kommer for langt i bakgrunnen også blant dem som skulle sørge for rettssikkerheten. Rettsanvendelsen er veldig forskjellig mellom jurister og ikke-jurister Kompetansenivået er for lavt blant ansatte i det offentlige som arbeider med dette. Det er oppholdskommunen som har ansvaret for å skaffe en bolig. Loven spør etter hvor man oppholder seg på det tidspunktet man står i en akutt situasjon uten bolig. Da kan ikke kommunen gjøre som i dag, og vise til at man er registrert i folkeregisteret et annet sted for deretter å sende folk dit. Hvis man ikke har bolig er det kommunen som har ansvaret for å skaffe en midlertidig bolig. Virkeligheten i dag er at mennesker blir avvist. Vi er nå inne i den verste tiden på året når det gjelder å bo ute. Folk fryser bokstavelig fast til det underlaget de ligger på. Det er faktisk et akutt behov for boliger denne vinteren, sier de. Vi trenger en debatt om hvordan vi skal løse problemene med hjemløse personer. Det akutte problemet er tilgang til bomuligheter. Men hva slags reaksjoner kommer når dere sier at det bedrives lovbrudd? Vi møter til dels sterke reaksjoner når vi er ute og forteller om jussen på dette området. Det er også tydelig at rettsanvendelsen er veldig forskjellig mellom jurister og ikke-jurister. Men saken er at vi må dokumentere det som skjer for å få til en varig forbedring av praktiseringen av disse reglene. Det er vi i gang med nå. Loven er nemlig god. Det er praktiseringen som er problemet. Vi har sett grove tilfeller, blant annet en døende person som ikke fikk midlertidig bolig og døde ute på gata. Kommunen lover plasser Gatejuristens klienter har rusproblemer. Mange går på såkalt legemiddelassistert rehabilitering, som metadon og subutex. Dette er legemidler som blokkerer suget etter heroin. Et problem mange av disse må hanskes med er at de ikke blir skaffet et passende boligtilbud. Det er ikke gunstig å Juristkontakt

5 F.v. Cathrine Moksness, Ann Kathrin Nordbø og Marianne Skattum kritiserer praktiseringen av lovverket. Det rammer bostedsløse, mener de tre juristene. havne i et bomiljø med mange i aktiv rus i en slik situasjon. De merker også at tilgangen til boliger generelt er vanskelig for denne gruppen. Mange borettslag ønsker ikke å ha personer som skaffes leilighet av kommunen inn i borettslaget. Det virker som om det er færre som aksepterer sosialgaranti ved utleie, i forhold til tidligere. Det private markedet har dermed blitt trangere. Samtidig har det også blitt færre kommunale leiligheter. Juristene ønsker å dokumentere hvordan rettstilstanden er på dette feltet med prosjektet. Vi vil se på praksisen. De tallene og funnene vi finner må deretter leveres til de rette myndigheter. I tillegg bistår vi også i enkeltsaker. Vi arbeider også med å informere om hvilke rettigheter som er på dette området. Det gjelder både de som trenger hjelp og tjenestemenn ute i førstelinjen. De som arbeider ute blant dem det gjelder forteller at det er for få overnattingsplasser for dem med at akutt behov for å sove et sted. Direktør i rusmiddeletaten i Oslo, Lilleba Fauske, lover imidlertid at alle rusmisbrukerne som trenger et sted å sove skal få plass denne vinteren. Hun avviser at det er noen krise, og sier at det til enhver tid er ledig kapasitet i Rusmiddeletatens ordinære apparat som har 750 sengeplasser, skiver avisen Aften. På Frelsesarmeen i hovedstaden er man imidlertid bekymret. Plasser ble nedlagt i høst. Derfor har vi planer om å dra ut med bussen vår flere netter enn vanlig, som et akuttilbud der og da og for å registrere hvordan situasjonen er. Den fungerer blant annet som en mobil varmestue, sier daglig leder ved Fyrlyset, Rune Isegran, til Aften. Levde som uteligger Men hva er egentlig et akseptabelt botilbud? I mange storbyer har man valgt å etablere store sovesaler for å kunne tilby tak over hodet for dem som står i en akutt situasjon. Det har man ikke i Norge. Før fantes det i Oslo Kroghen men dette ble nedlagt fordi det var uhygienisk og ble sett på som uverdig. Ole Martin Holte er leder for Fransiskushjelpens gatetjeneste i Oslo. I tre somre levde han som uteligger i Oslo og København uten å fortelle noen fra hjelpeapparatet at han egentlig forsket på de hjemløses situasjon. I en kronikk i Aftenposten forteller han om erfaringene sine. Han slakter norske myndigheters nulltoleranse og krav om boevne. I Oslo ble jeg tvunget til å sove 99 prosent av tiden ute eller gå hvileløst rundt i sentrum til det ble morgen. Oslo trenger sovesaler og nattkafeer med overnattingstilbud, skriver han. Trenger en bostedsløs som sover på gaten og i parkene terapeutiske farger på gardinene for å bo? Kan overnattingsmuligheter på nattkafeer og sovesaler gi bostedsløse opplevelsen av et hjem? Vi trenger tilpassede boformer til dem som har vanskelig for å bo, mener han. Norge har Nord-Europas dårligste gratis akutte overnattingstilbud til mannlige bostedsløse med rus og psykiatri som utfordring, sier Holte. Og hva med dem som ikke har vilje til, og dermed ikke ønske om, å leve et liv i en fast bolig, spør han. Sosialtjenesten i Norge benytter begrepet «boevne» for å slippe å betale husleie til disse menneskene. «Han har ikke boevne, så han kan ikke få leilighet,» hører vi ofte når vi ringer sosialtjenesten for 8 Juristkontakt