OPSHAUG MASSETAK ROS-ANALYSE

Transkript

1 Oppdragsgiver Opshaug Sandtak AS Dokument type Planbeskrivelsens ROS-analyse Dato 5. oktober 2016 OPSHAUG MASSETAK ROS-ANALYSE

2 OPSHAUG MASSETAK ROS-ANALYSE Revisjon 01 Dato 2016/10/05 Utført av Line Bjørnstad Grønlie og Andreas Foss Westgaard Kontrollert av Roy-Åge J. Ugseth Godkjent av Oddhild Fausa Beskrivelse ROS-analyse jf. plan- og bygningslovens 4-3 som vedlegg til planbeskrivelsen for detaljregulering for Opshaug massetak i Stranda kommune. Ref. Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av afwnor ofaaes ofaaes Beskrivelse Revisjon av ROSanalysen jf. revidert planforslag og støyutredning. Rambøll Kongleveien 45 N-9510 Alta T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn Planområdet Metode Usikkerhet i ROS-analysen 2 2. Analyse av risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens Sjekkliste Risikovurdering for identifiserte farer og uønskede hendelser Skredfare Trafikkulykker anleggstrafikk Kraftforsyning Gruver, steintipp mv Konklusjon 7 Vedlegg 1. NVE Atlas naturfarer 2. NVE Atlas naturverdier og marin grense

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Grunneier Opshaug Sandtak AS ønsker å regulere en utvidelse av bedriftens massetak i Opshaugvik for å sikre fortsatt utnyttelse av et eksisterende uttak. Uttaket er en viktig leverandør av byggeråstoff til lokalmarkedet. Tiltaket omfatter uttak av masser i Opshaug massetak i Stranda kommune, om lag 13 km sørøst for Stranda sentrum. Planområdet dekker et areal på ca. 282 daa. Uttaksområdet dekker et areal på ca. 53 daa og rommer et uttaksvolum på ca m 3 faste masser. Rambøll har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som vedlegg til planforslagets planbeskrivelse. Metodikken er basert på identifikasjon av uønskede hendelser og farer gjennom Fylkesmannen i Møre og Romsdals sjekkliste. Vi vurderer sannsynlighet og konsekvens for de identifiserte hendelsene og sammenstiller dem i en risikomatrise. Det er også fremmet forslag til avbøtende tiltak og vist hvordan tiltakene er fulgt opp planbestemmelsene. ROS-analysen gjennomføres for å tilfredsstille kravet til plan- og bygningsloven 4-3, og har tatt utgangspunkt i rådende maler for utarbeidelse av ROS-analyser. 1.2 Planområdet ROS-analysen omfatter både planområdet og eksterne hendelser eller farer som kan få konsekvenser for tiltaket. Det gjelder både hendelser som oppstår på grunn av tiltaket og hendelser som oppstår uavhengig av det, men som kan få konsekvenser for tiltaket. Planområdet dekker et areal på ca. 282 daa. Dagens arealbruk er masseuttak, industriområde og skog. Planlagt arealbruk er i utvidet masseuttak med skjermingsbelte og eksisterende industriområde. Bebyggelsen er avgrenset av fjell mot Sunnylvsfjorden og mot sør. Mot nord er det tilgang til Storfjorden. Det går lokale veier inn mot setrer og fjellområder i sør. I Opshaugvik er det hovedsakelig landbruk med unntak av Opshaug Sandtak og oppdrettsanlegg i bukta ved enden av fv. 83. Det vises for øvrig til planbeskrivelsen for nærmere beskrivelser. Fv 83 Boliger Sandtak/nærings areal Deponi Masseuttak/steinbru dd Figur 1. Oversiktsbilde dagens situasjon i Opshaug

5 1.3 Metode ROS-analysen er utformet med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2011), er tilpasset andre veiledere og maler og i tråd med kommunale angivelser av ROS-analyser i reguleringsplaner. Analysens omfang er tilpasset planforslagets innhold og kompleksitet, samtidig som den tilfredsstiller krav om risikoog sårbarhetsanalyse gitt i Plan- og bygningslovens Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. ROS-analysen baseres på offentlig tilgjengelig materiale (databaser) og grunnlagsinformasjon. Det videre innholdet i dokumentet utgjør hoveddelen av ROS-analysen og består av følgende deler: 1) Analyse av risiko. Basert på Fylkesmannen i Møre og Romsdals sjekkliste med vurdering av sannsynlighet, konsekvens og risiko. 2) Evaluering av sannsynlighet og konsekvens. Inkluderer en risikomatrise og beskrivelse av risikoreduserende tiltak. 3) Konklusjon. En nærmere beskrivelse av metode for de enkelte delene i analysen er presentert under de aktuelle kapitlene i rapporten. ROS-analysen avdekker hvilke områder det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller avbøtende tiltak slik at forslaget til regulering kan fremmes. Analysen gir grunnlag for eventuelle hensynssoner i plankartet og utforming av reguleringsbestemmelser. 1.4 Usikkerhet i ROS-analysen ROS-analysen er gjennomført som en skrivebordsstudie på bakgrunn av eksisterende grunnlagsmateriale, kjente data og registreringer og forslag til reguleringsplan. ROS-analysen er gjennomført på reguleringsnivå og vil følgelig ikke fange opp alle variabler og detaljer som fremkommer på et senere tidspunkt i prosjektet. Dersom forutsetningene endres i etterkant eller nye variabler gjøres kjent, bør ROS-analysen revideres. Generelt sett vil all menneskelig aktivitet innebære en viss risiko. I analysen er sannsynlighet for og konsekvens av ulykker og hendelser forsøkt kvantifisert. I dette ligger det en betydelig grad av usikkerhet, ettersom det mangler både informasjon og metoder som gir eksakte beregninger. Dette er en enkel ROS-analyse. Den er basert på kjent dokumentasjon og faglige vurderinger. Det er ikke gjort spesifikke beregninger eller utredninger. Målet er å identifisere hvilke risikoer som endres som følge av tiltaket og som man skal ta hensyn til i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet.

6 2. ANALYSE AV RISIKO For å kartlegge risiko er Fylkesmannen i Møre og Romsdals sjekkliste for ROS-analyser benyttet for vurdering av sannsynlighet, konsekvens og risiko. Sjekklisten benyttes i denne sammenheng som et hjelpemiddel for identifisering av risiko- og sårbarhetsforhold, og vurderes som dekkende i denne saken. Noen overskrifter kan være unøyaktige for akkurat dette prosjektet. For å vurdere aktuelle hendelser, er det hentet gjeldende informasjon i eksisterende databaser sammen med utkast til detaljregulering. Til sammen anses dette gi et tilstrekkelig utfyllende risikobilde av planområdet. De identifiserte risikoene er i dette kapitlet angitt uten risikoreduserende tiltak. Hvis en hendelse i sjekklisten er identifisert som en aktuell fare/uønsket hendelse vil den bli nærmere analysert i neste kapittel. Hendelser som ikke ansees som aktuelle er ikke videre utredet. 2.1 Vurdering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt inn i følgende kategorier: 1. Lite sannsynlig / ingen tilfeller: Mindre enn en gang i løpet av 50 år. Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder. 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller: En gang i løpet av år. Kjenner ett tilfelle i løpet av en 10-års periode 3. Sannsynlig/ flere enkelttilfeller: En gang i løpet av 1 10 år. Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet: Mer enn en gang i løpet av ett år. Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder 5. Svært sannsynlig/ kontinuerlig: Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig til stede i området. Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser/farer er delt inn i tre kategorier: Liv/helse, Miljø og Økonomiske verdier/produksjonstap: Begrep Liv/helse Miljø Økonomiske verdier / produksjonstap 1. Ubetydelig/ufarlig Ingen personskader Ingen miljøskader Økonomisk tap inntil ,-. 2. Mindre alvorlig /en viss fare Få/små personskader Mindre og lokale miljøskader Økonomisk tap mellom ,- og ,-. 3. Betydelig/kritisk Alvorlige personskader. 4. Alvorlig/farlig Alvorlige personskader / en død. 5. Svært alvorlig / katastrofalt Personskade med en eller flere døde. Omfattende miljøskader og regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Alvorlige miljøskader og regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år. Svært alvorlige og langvarige miljøskader, uopprettelige. Økonomisk tap mellom ,- og 3 mill. kr Økonomisk tap mellom 3 og 30 mill. kr Økonomisk tap over 30 mill. kr. Risikomatrisen gir en kvantifiserbar og visuell fremstilling av risiko- og sårbarhetsanalysen, og bygger på resultater som fremgår av sjekklista. Tallverdiene øverst til venstre i hver celle i risikomatrisen angir risikoverdi (produktet av sannsynlighet og konsekvens). Hendelser i røde felt er ikke akseptable og krever tiltak. Det må vurderes tiltak for hendelser i gule felt, mens hendelser i grønne felt ikke har en signifikant risiko og risikoreduserende tiltak kan vurderes.

7 Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig/ kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig/ flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4. Alvorlig/ farlig Svært alvorlig/ katastrofalt 2.2 Sjekkliste Utarbeidet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Revidert Kommenteres nærmere i kap. 2.3 avhengig av relevans i planområdet (jf. ja/nei i sjekklista). Emne Er det knytt uakseptabel risiko til følgjande forhold? Nei Ja Naturgitte forhold Omgivnad Verksemdsrisiko Brann/- ulykkesberedskap Infrastruktur Kraftforsyning a Er området utsett for snø-, jord-, steinskred eller større fjellskred? b Er det fare for flodbølgjer som følgje av fjellskred i vatn/sjø? X c Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold)? X d Er området utsett for flaum eller flaumskred, også når ein tek X omsyn til auka nedbør som følgje moglege av klimaendringar? e Er skogbrann/lyngbrann i området til fare for bustader/hus? X f Er området sårbart for ekstremvêr/stormflo medrekna ei ev. X havnivåstigning som følgje av endra klima? g Treng det takast særskilte omsyn til radon? X i Anna (Spesifiser)? Er det regulerte vassmagasin med spesiell fare for usikker is i X a nærleiken? b Er det terrengformasjonar som utgjer spesiell fare (stup etc.)? X Vil tiltaket (utbygging/drenering) kunne føre til overfløyming i X c lågareliggande område? d Anna(spesifiser)? a Omfattar tiltaket spesielt farlege anlegg? X b Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar i nærliggande verksemder (industriføretak etc.), utgjere ein risiko? Har området tilstrekkelig sløkkjevassforsyning (mengde og X a trykk)? b Har området gode tilkomstruter for utrykkingskjøretøy? X a Er det kjende ulykkespunkt på transportnettet i området? X Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe på X b nærliggande transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjere ein risiko for området: c Er det transport av farleg gods til/gjennom området? X d Trafikkulykker anleggstrafikk X a Er området påverka av magnetfelt frå høgspentliner? X b Er det spesiell klatrefare i høgspentmaster? X c Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningstryggleiken i X X X

8 Vassforsyning Sårbare objekt Er området påverka/ forureina frå tidlegare bruk Ulovleg verksemd området? a Er det tilstrekkeleg vassforsyning i området? X b Ligg tiltaket i eller nær nedslagsfeltet for drikkevatn, og kan dette utgjere ein risiko for vassforsyninga? Medfører bortfall av følgjande tenester spesielle ulemper for X området: - elektrisitet? a - teletenester? - vassforsyning? - renovasjon/spillvatn? b Er det spesielle brannobjekt i området? X c Er det omsorgs- eller oppvekstinstitusjonar i området? X a Gruver: opne sjakter, steintippar etc.? X b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringar etc.? X c Industriverksemd som t.d. avfallsdeponering? X d Anna (spesifiser)? X a Er tiltaket i seg sjølv eit sabotasje-/terrormål? X b Finst det potensielle sabotasje-/terrormål i nærleiken? X X 2.3 Risikovurdering for identifiserte farer og uønskede hendelser Med utgangspunkt i ja/nei-avkryssingene i sjekklista over gis det under en redegjørelse per risikoforhold med en oppsummerende kvantifisert risikoverdi, jf. matrisen presentert tidligere Skredfare Større deler av planområdet inngår i NGIs aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang, jf. vedlagte kart fra NVE Atlas (vedlegg 1). Det er imidlertid ikke registrert skred i området. Nordligste del av planområdet ligger under marin grense, noe som kan indikere muligheter for kvikkleire. Løsmassekartet viser derimot ikke marine avsetninger i området, så sannsynligheten anses som liten. I planområdet har det eksistert sandtak og steinbrudd i lengre tid. Sand- og grusforekomsten er en breelvavsetning og pukkforekomsten har en metamorf bergart. Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget vedrørende skredfare og grunnforhold er gode og at sannsynligheten for skred er svært lav. Det er ingen indikasjoner på dårlig byggegrunn eller fare for setninger eller utglidninger. Bruddområdet sikres med gjerde og har krav om forsvarlig avslutning. Sannsynlighet Konsekvens Risiko Trafikkulykker anleggstrafikk Det er i følge Statens vegvesens database ikke registrert trafikkulykker i eller ved planområdet. Tiltaket vil imidlertid medføre en beregnet trafikk i form av ÅDT på 27 (ca. 47 pr. virkedag) som potensielt kan påvirke trafikksikkerheten i området negativt. Andelen tunge kjøretøy ventes være høy til og fra et massetak/næringsområde, men sammenliknet med dagens situasjon anses veksten som liten til ingen endring. Framtidig situasjon beregnes til å medføre ÅDT på 10 store kjøretøy på kommunal vei. Det anbefales likevel å følge situasjonen framover og eventuelt iverksette avbøtende tiltak dersom nødvendig. Planforslaget inneholder frisiktsoner og noe forbedring av kommunal vei til steinbruddet. Sannsynlighet Konsekvens Risiko 2 2 4

9 2.3.3 Kraftforsyning Det går ei høyspentlinje gjennom planområdet. Denne representerer strålefare og el-støtfare ved berøring. Uttaksområdet i planforslaget berører ikke høyspentlinja, og linja er markert i plankartet som faresone H370 i bredde 15 m. Planbestemmelsene pkt. 8.2 tillater ikke bebyggelse innenfor faresonen. Dette får praktisk betydning kun for industriområdet I1. Sannsynlighet Konsekvens Risiko Gruver, steintipp mv. Planområdet har vært et massetak siden 1920-tallet og planlegges videre til blant annet dette formålet. Driften som dagbrudd medfører alltid en viss fare for omgivelsene som krever tilstrekkelig sikring/inngjerding. Dette gjelder særlig bruddkanter av en viss høyde. Planforslaget inneholder rekkefølgekrav om oppføring av sikringsgjerde rundt bruddkant. Driftsperioden vil sannsynlig medføre støy- og støvpåvirkning for omgivelsene. Støvplagen dempes i dag ved vanning og forventes ikke å øke som følge av planforslaget. Krav gitt i forurensningsloven gjelder. Planforslaget inneholder krav om fortsatt vanning. Vedrørende støy er det utført støyberegninger som viser at framtidig utforming av terrenget i sandtaket vil gi en vesentlig forbedret sammenliknet med dagens situasjon. For at grenseverdiene på all støysensitiv bebyggelse skal være overholdt, må drift i uttaket ikke skje i tidsrommet kl Drift utenom dette vil kreve avbøtende tiltak for omgivelsene (lokale skjermingstiltak), men dette er ikke tatt hensyn til i ROS-analysen da planforslaget begrenser sprengning til ukedager mellom kl og drift mellom Det vises til Rambølls C-rapp-001 «Støyutredning Opshaug» for nærmere beskrivelse av støyforholdene. Risikovurdering nåsituasjon: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Risikovurdering framtidig situasjon (iht. planforslaget): Sannsynlighet Konsekvens Risiko 2 2 4

10 3. KONKLUSJON ROS-analysen for Opshaug massetak har identifisert risiko forbundet ved de forhold omtalt i kap Oppsummert har planforslaget med utgangspunkt i denne risikovurderingen innarbeidet følgende avbøtende tiltak og oppfølgning i plankart og -bestemmelser: Fare/hendelse Avbøtende tiltak Ref. oppfølgning i reguleringsplanen Skred Ikke nødvendig. Trafikkulykker anleggstrafikk Trafikkutviklingen og situasjonen følges framover og tiltak vurderes ved behov. Kraftforsyning Høyspentlinje sikres og markeres med faresone. Bebyggelse ikke tillatt i faresonen. Gruver, steintipp Bruddområde sikres med mv. gjerder. Fortsatt vanning og oppfølgning iht. forurensningsloven. Støyutredning følges opp slik at grenseverdier ikke overstiges for støyfølsomme formål. Frisiktsone lagt inn i plankartet og med bestemmelser i pkt Høyspent er markert med faresone H370 (15 m) i plankartet i bestemmelse pkt Oppføring av sikringsgjerde rundt bruddkant før nye uttak, jf. bestmmelsene pkt Støv fra knuseverk og uttak skal begrenses med vanning, jf. bestemmelsene pkt Sprengning og drift er tidsbegrenset av hensyn til omgivelsene, jf. bestemmelse Støy fra uttaket skal skje i henhold til forurensnings-forskriften, jf. planbestemmelsene pkt Resultatene av ROS-analysen viser at dersom en tar tilstrekkelig hensyn til farer som kan oppstå i eller som et resultat av utbyggingen, vil ikke planforslaget/tiltaket representere høyere risiko for mennesker eller samfunn enn hva som er akseptert for ny bebyggelse. Det vises i den forbindelse til tabell med avbøtende tiltak over som vil redusere risikonivået, samt hvordan planforslaget har tatt hensyn til dette. Samlet sett vurderes planforslaget kun i liten grad endre risiko- og sårbarhetssituasjonen i området. Vedrørende støy, vil planforslaget forbedre situasjonen. VEDLEGG 1. NVE Atlas Naturfarer 2. NVE Atlas Marin grense og verneverdier