Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Styret i Dyrøyseminarsenteret KF

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Styret i Dyrøyseminarsenteret KF Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: Etter formannskapsmøtet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 3/13 RS 2/13 RS 3/13 RS 4/13 RS 5/13 RS 6/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Anmodning om utbetaling til prosjekt driftsstøtte Dyrøyseminarsenteret 2012 Søknad omregionale utviklingsmidler (RUP) til prosjektet kompetansesenter for stedsuavhening arbeid (Bolyst) Søknad om midler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket til prosjektet "Fårikålfestivalen - faglig utvikling av lokalmatkultur" Kap 571,post 641 Prosjektskjønn 2013, prosjektnummer Saman om ein betre kommune Kap 571 post 641 Prosjektskjønn Saman om ein betre kommune - Dyrøy kommune - revisors uttalelse 2013/ / / / /119 RS 7/13 Årsrapportering "Sammen for en bedre kommune" 2011/119 PS 4/13 Saker til behandling Rapportering - Endring av styringsgruppe "Sammen om en bedre kommune" 2011/119 PS 5/13 Tidskonto for Marit A. Espenes 2012/459 PS 6/13 Rapport om bruk av overføring fra Dyrøy kommune 2012/459 PS 7/13 Årsoppgjør Dyrøyseminarsenteret KF 2013/131 Randi Lillegård styreleder

4 Sakertilbehandling

5 PS3/13Referatsaker

6 RF ANMODNING OM UTBETALING TIL PROSJEKTET DRIFTSSTØTTE DYRØYSEMINARSENTERET 2012 Prosjektnavn Driftsstøtte Dyrøyseminarsenteret 2012 Prosjekteier Dyrøyseminarsenteret KF Org. nummer Tilsagnsnummer II12/120 Søknadsnr Arkivsak 10/3737 Gyldig til Saksbehandler Kristine Østrem Nordal Anmodning om Sluttutbetaling Navn Dyrøyseminarsenteret KF Kontonummer Sted og dato: Brøstadbotn, februar 2013 Innsendt Anmodet utbetalt Rest til utbetaling Tidligere utbetalt 0 Tilskuddsbeløp Delutbetaling 0 Sluttutbetaling Sum kostnader Godkjent: Akkumulert: Rest: 0 Beskrivelse Driftsstøtte Dyrøyseminarsenteret 2012 Statusrapportering for Sluttutbetaling Oppsummering av aktiviteter og fremdrift/tid Søknaden gjaldt to hovedområder med 50/50-fordeling av tilsagnet; 1. Bidra til å gjennomføre og utvikle Dyrøyseminaret 2012 som nasjonal arena for lokalsamfunnsutvikling 2. Bistå Troms fylkeskommune med inspirasjon, mobilisering og læring i møte med andre småsamfunn/prosjekt i Troms. Begge disse oppgavene har vi fått av Troms fylkeskommune i et langsiktig perspektiv, jf. skriftlige avtaler for 2010 og er første gang vi har søkt og levert rapport digitalt. Om 1: Dyrøyseminaret 2012 ble arrangert september med hovedtema "Unges makt og medvirkning i lokalsamfunnsutvikling". Om lag 200 deltakere var i Dyrøy og dobbelt så mange fulgte oss på nett (webstreaming). Nytt av året var et eget ungdomsspor på dag to med ungdom fra både Troms og Nordland. Planlegging begynte tidlig i året og vi supplerte staben med en student/internship fra UiT som spesielt ivaretok deltagende ungdom og som gjennomførte og analyserte en spørreundersøkelse i ungdomsmiljøet i Dyrøy i samme periode. Tema var medvirkning/innflytelse på

7 RF utvikling i egen kommune. Vi hadde også knyttet til oss studenter og forskere fra faget Web Science v/univ. of Southampton som både bidro aktivt med foredrag/prosessledelse, og som aktivt dokumenterte alle aktiviteter digitalt. Les mer i Dyrøyseminaret 2012 sin rapport. Om 2: Ansatte ved Dyrøyseminarsenteret har gjennom året arrangert flere "små Dyrøyseminar"; miniseminar, studiebesøk og samlinger for andre kommuner/aktører, både i Troms og utenfor - der målet har vært erfaringsdeling og utveksling av kunnskap. Vi har også skrevet fagartikler, deltatt i debatter, holdt foredrag i og utenfor Norge om lokalsamfunnsutvikling, særlig innen feltene strategisk utviklingsarbeid, stedsuavhengige arbeidsplasser, omdømmebygging m.m. Ansatte i senteret ivaretar også viktige nasjonale roller i referansegrupper og fagråd, initiert av departement og forskningsinstitusjoner. Vi er også gjenstand for studier og kartlegging i regi av andre, bl.a Distriktssenteret, det skrives master og doktorgradsarbeid basert på vårt arbeid. Arbeidet fortsetter i Hvordan har aktivitetene bidratt til å nå prosjektets mål/delmål? Om 1: Dyrøyseminaret setter Dyrøy og Troms på kartet som den ledende arena for diskusjon rundt småsamfunns utfordringer og distriktspolitikk. Mengden medieoppslag før, under og etter seminaret tyder på en stor interesse, og igangsetting av regionale tiltak og nye prosjekter i ettertid viser at årets tema var relevant både for eget og andres lokalsamfunn. I Dyrøy har ungdomsmedvirkning vært tema i politisk arbeid hele høsten 2012 og man har etablert mer formelle strukturer for treff mellom ordfører og ungdomsråd. Det er etablert en ny ungdomspolitisk organisasjon her etter seminaret, og på fylkesnivå har man etter seminaret gått i gang med mer offensivt arbeid med etablering av ungdomsråd i kommunene og på tvers av regionene (regionale ungdomsråd). Vi tror det vil være vanskelig å lykkes med utvikling av Midt-Troms som region i framtida uten ungdoms medvirkning og engasjement. Slik har seminaret vært med på å løfte fram de unge perspektivene og heve ungdoms status i utviklingsarbeid. Tematikken på årets Dyrøyseminar har fått nasjonale dimensjoner. Nasjonale debatter i politiske partier, større nasjonale satsinger og riksmediene har hele høsten 2012 brukt innspill fra seminaret. Om 2: Det arbeidet som konstant pågår med å sette små samfunns utfordringer på agendaen, enten det er gjennom bokartikler, i sosiale medier, foredrag eller avisintervjuer, bidrar til framtidstro og optimisme i kommuner med lignende status som oss. I løpet av 2012 har f.eks flere miljø fra hele landet gjennomført studiebesøk eller mottatt detaljert informasjon om drift av kontorhotell som en måte å tilrettelegge for tilflytting og bolyst. Det er avgjørende at noen har rollen som pilot, utstillingsvindu, eller av og til hoggestabbe, for å løfte fram de viktige diskusjonene om hvordan kommunene best skal tilpasse seg framtida. Vi ser f.eks at teknologi og utnyttelse av bredbånd er en viktig agenda for mange andre lokalsamfunn, ikke minst er det flere som jobber med etablering av kontorhotell etter modell av Dyrøy. Vi ser også at f.eks RDA setter "stedsuavhengige arbeidsplasser" på agendaen: I handlingsprogram for er kompetansearbeidsplasser et viktig tema. En hovedstrategi for «økt kompetanse om nordområdene, EU, Barentsregionen og Arktis» er nettopp å utvikle stedsuavhengige arbeidsplasser. Hvilke effekter/ringvirkninger kan i dag ses av prosjektets gjennomførte aktiviteter? Noen eksempler: Varige strukturelle endringer: Etablering av nye organisasjoner og formelle strukturer i egen kommune og andre kommuner. Etablering av regionale samarbeid for ungdomsmedvirkning.

8 RF Langsiktig læring og erfaringsutveksling: Etablert nyttige og "lærende" nettverk, i Norge, men også på tvers av landegrenser (f.eks med Lysekil i Sverige) Næringsperspektivet: Økonomisk overrisling i lokalsamfunnet ved store arrangementer og ved mindre studiebesøk: overnatting, mat, transport osv. Vi setter agenda og er relevante: Ansatte i Dyrøyseminarsenteret er etterspurt også utenfor fylkets grenser, til foredrag, i referansegrupper o.l. Kilde i forbindelse med off. utredninger (distriktsmelding). Hvilke forventninger finnes til fremtidige resultater fra prosjektet? Noen eksempler, til delmål 1: Et større EU-prosjekt om og med ungdom, sammen med de øvrige "Lærende kommunene" Harstad, Rennesøy og Lysekil (SV.) er under oppseiling. Etablering av et regionalt ungdomsråd i Midt-Troms, etter modell av Nord-Troms. Til delmål 2: Mer forskning initiert eller utført ved Dyrøyseminarsenteret KF. Per i dag 1-2 mastergrader og 1 doktorgrad underveis. Varig etablering og finansiering av Nasjonalt kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid i Dyrøy. Hvordan har prosjektet målt egne resultater? (tallgrunnlag, undersøkelser etc.) Noen eksempler 1: Vi måler utbredelse og påvirkning av publiseringen vår, i tradisjonelle og nye medier. Alt fra telling av oppslag og arkivering til sosiale bokmerker, til verktøy som Sprout Social (måler innflytelse og spredning i sosiale medier). Teller deltakere på Dyrøyseminaret og seere av webcast. 2: Det innovasjonsarbeidet vi gjør er relevant, det kan vi f.eks måle ved at vi mottar henvendelser. Forespørsler om å delta i forsknings/referansegrupper - ser da på oss selv som Troms Fylkeskommunes forlengede arm. To eksempler: - Med på å utvikle nye teori rundt lokalsamfunnsutvikling/turisme (Se punkt under - Effekt av satsinger/øk. midler i distriktsutvikling (se punkt under) 3. Antall henvendelser og besøk (studiebesøk/samlinger), primært fra kommuner/aktører i Troms Har prosjektet vært tilknyttet andre prosjekt/aktiviteter el. med samme målsetting/virkeområde? De fleste prosjekt vi jobber med i Dyrøyseminarsenteret har lignende/samme målsetning, men de har ulikt omfang og nedslagsfelt. Fra det lokale til det regionale og nasjonale. Vi er tilknyttet andre fagmiljø som jobber med lignende problemstillinger. Noen eksempler:

9 RF RÅDGIVENDE ROLLE I STYRET I FAGRÅDET TIL KOMPETANSESENTER FOR DISTRIKTSUTVIKLING (KDU) Dyrøyseminarsenteret har nestleder i Fagrådet. "Kommunal- og regionaldepartementet har nemnt opp eit fagråd for Distriktssenteret - Kompetansesenter for distriktsutvikling. Fagrådet skal ha ei rådgjevande rolle når det gjeld verksemda til Distriktssenteret, og skal medverka til god brukarorientering og å styrkja det faglege arbeidet i verksemda." PROSJEKTER Dyrøyseminarsenteret blir knyttet mot mange utviklingsprosjekter i Troms. Konkret er vi i samarbeid med f.eks. kommunene Salangen og Ibestad, og Bø i Nordland, i oppbygging av kontorhotell og utviklingsmiljø. Regionrådet i Midt-Troms har benyttet seg av kompetanse fra Dyrøyseminarsenteret for utvikling av nye prosjekter. Senja Næringshage har benyttet seg av kompetansen i Dyrøyseminarsenteret for utvikling av nye prosjekter. Distriktssenteret har i flere sammenhenger trukket kompetansen i Dyrøyseminarsenteret inn i intern utvikling eller i samarbeid med lignende prosjekter andre steder i landet. REFERANSEGRUPPER/UTREDNINGER Referansegruppe "REISELIV SOM LOKALSAMFUNNSUTVIKLING" Kommunal- og regionaldepartementet har oppnevnt en referansegruppe der Dyrøyseminarsenteret har et medlem. Telemarksforsking og Mimir AS har inngått et samarbeid om å utføre et forskningsprosjektet om reiselivets integrering, eller manglende integrering i den lokale samfunnsutviklingen i Norge. Det finnes et solid kunnskapsgrunnlag både om lokalsamfunnsutvikling og om reiseliv men lite kunnskap om dette i sammenheng. Hvordan kunnskap og erfaringer om et godt integrert reiseliv og en god lokal samfunnsutvikling kan foregå, krever derfor en kunnskapsjakt som må foregå både i teoretiske modeller og i den praktiske virkeligheten med en bred vifte av metodiske tilnærminger. Referansegruppe: "EFFEKTER AV PROGRAMKATEGORI UTVIKLING AV ATTRAKTIVE LOKALSAMFUNN" Kommunal- og regionaldepartementet har oppnevnt en referansegruppe der Dyrøyseminarsenteret har et medlem. Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn. Hovedformålet er å skaffe til veie et kunnskapsgrunnlag som øker treffsikkerheten av den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen for å utvikle attraktivitet i kommuner og regioner. I denne forbindelse har departementet behov for å få bedre oversikt over dagens praksis for bruk av de nevnte midlene og hvilke teorier som ligger til grunn for denne innsatsen. Studien avgrenses til å gjelde midlene som går til å utvikle attraktivitet, som i utgangspunktet bevilges over statsbudsjettets kapittel til distrikts- og regionalpolitikk.

10 RF FORSKNINGSMILJØ Dyrøyseminarsenteret samarbeider i flere prosjekter med forskningsmiljø, primært knyttet til Universitetet i Tromsø. Det er etablert et sterkt samarbeid med Karrieresenteret ved Universitetet. Vi har bl.a. hatt ansatt en Internship-kandidat og deltatt på Arbeidslivsdagene på Universitetet også i Gjennom forskning er vi knyttet til HSL-fakultetet både Institutt for lærerutdanning og pedagogikk og Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS), og vi har også hatt et samarbeid med Institutt for helse- og omsorgsfag. I praksis har vi knyttet til oss foredragsholder på Dyrøyseminaret og også veiledere i forskjellige prosjekt som i ungdomsforskprosjekt og velferdsteknologi. Det etableres i løpet av 2013 en kunnskapspark på Finnsnes. Dyrøyseminarsenteret har i 2012 hatt samarbeid om utviklingen av innholdet i kunnskapsparken, både når det gjelder moderne kontorfellesskap, kontorhotell, mulige felles framtidige prosjekter og forskning. Vil arbeidet fortsette selv om prosjektet er avsluttet, f.eks. i form av ny fase, nytt prosjekt el.? Dyrøyseminarsenteret har opparbeidet seg en faglig posisjon og blitt en kunnskapsarena som er viktig langt ut over kommunens grenser. Troms fylkeskommune har i stor grad bidratt til at et utviklingsforetak kunne få en slik posisjon. Etter mange års systematisk arbeid, har vi en klar oppfattelse av at senteret er kommet for å bli. Det vil bli nye faser og nye prosjekter. Dyrøyseminaret er i 2012 skrevet inn i statsbudsjettet og prosjektet "Stedsuavhengige arbeidsplasser" er ei nasjonal satsing. Nettstedet danner modell for mange kommuners satsing på stedsuavhengig arbeid og utgjør sammen med de ansatte "Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid". Dette indikerer videre langsiktige satsinger. Forutsigbarhet og langsikthet har vært en bærebjelke nettopp i dette prosjektet der tilskuddet fra Troms fylkeskommune bidrar til økt trykk i drift og utvikingsarbeid. Det er viktig i årene som kommer. Viktige erfaringer fra prosjektarbeidet, positive og negative. Viser til flere av rubrikkene over. Hovederfaringen er at det er avgjørende med systematikk, langsiktighet og forutsigbarhet i denne type prosjektarbeid. Prosjektet har høstet mange nyttige erfaringer i 2012 Noen positive erfaringer: - Svært positivt å knytte til seg internship - Viktig å samhandle med Karrieresenteret og delta på Arbeidslivsdagen - Sterkt samarbeid med forskermiljø er viktig for kvalitet og dokumentert effekt av lokalsamfunnsutvikling - Utredningsarbeid for framtidig utvikling er avgjørende for administrativt og politisk arbeid. Det kreves kompetanse for å bidra i denne type arbeid. - Bevisste publisingsstrategier der en er synlig og aktiv i sosiale og tradisjonelle medier

11 RF Noen negative erfaringer: - Det er tidskrevende arbeid å dokumentere arbeid, både i form av rapporter og søknader. Vanskelig å finne balansen til å sette nok krefter i gjennomføring av prosjektene - Det er ei utfordring å vie nok tid til involvering og eierskap overfor politisk miljø og adminstrativt miljø der det hele tida skjer endringer og utskiftninger av personer Merknader til rapporten Denne rapporteringen utfylles av egen rapport for Dyrøyseminaret 2012, samt årsmelding for drift av Dyrøyseminarsenteret inkludert regnskap. Begge kan ettersendes når revisorgodkjent regnskap foreligger i Dyrøy kommune, etter Merknader til kostnader og finansiering Ingen merknader, andre enn de i ruta over. Kostnadsrapportering Tittel Ny kostnad Godkjent Akkumulert Rest Lønn ansatt, Dyrøyseminarsenteret Dyrøyseminaret SUM KOSTNADER

12 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\53755.html Page 1 of Søknad til Troms fylkeskommune, RUP-midler: Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid Dette er knyttet til prosjektet «Stedsuavhengige arbeidsplasser, fase III» Kopi: meg, Frank, Viktor i alle fall Tuuuusen takk! Mvh Marit Fra: RF13.50 [mailto:ikkesvar@regionalforvaltning.no] Sendt: 13. februar :30 Til: Marit Alvig Espenes Emne: RF Søknad Vedlagt søknad innlagt på RF Referansenummer: Prosjektnavn: Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid (Bolyst) Innsendt: Prosjekteier: Dyrøyseminarsenteret KF Kontaktperson: Daglig leder Marit Alvig Espenes Mvh, Troms fylkeskommune

13 SØKNAD OM REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER (RUP) TIL PROSJEK TET K OM PETANSESENTER FOR STEDSUAVHENGIG ARBEI D (BOL YST) Prosjektnavn Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid (Bolyst) Prosjekteier Dyrøyseminarsenteret KF Støtteor dning Regionale utviklingsmidler (RUP) Omsøkt beløp Totalbudsj ett Søknadsnummer Org. nummer I nnsendt dato SM S aktiver t Av E-post aktiver t På Kor t beskr ivelse Denne søknaden er ikke ny. Dette er Troms fylkeskommune og Dyrøy kommune sin søknad om midler til Bolyst (KRD) fra våren Søknaden legges inn i portalen etter avtale med Gunnar Davidsson som grunnlag for å utstede tilsagnsbrev på fylkets andel (1,5 milloner) av totalsummen (6 millioner). Ved åsøke i 2011 akseptertetroms fylke å bidra med 25 % av prosjektets totalbeløp. KRD har gitt tilsagn på sin andel med hhv 1,5 millioner 2001 og 1,5 millioner i K ontaktopplysninger Funksj on Navn Adresse Poststed Søker/ prosj ekteier Kontaktper son Dyrøyseminarsenteret KF Dyrøy kommune 9311 BRØSTADBOTN Daglig leder Marit Alvig Espenes Prosjektleder Ulrike Naumann Dyrøyseminarsenteret KF, Tverrveien BRØSTADBOTN E-post marit.espenes@dyroy.k ommune.no Dyrøy kommune 9311 BRØSTADBOTN marit.espenes@dyroy.k ommune.no ulrike.naumann@dyroy. kommune.no Mobil Telefon Pr osj ektbeskr ivelse Midlenes søkes til fase III av prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser, som startet opp i med forprosjekt (fase I) og i 2011 med første år av hovedprosjekt (fase II). Midlene skal gå til hovedprosjektet i årene : Prosjektet går nå inn i en avgjørende fase. Ei solid kartlegging i forprosjektet har gitt ny kunnskap. Erfaringene skal konkretiseres og tiltak iverksettes, flere skal se resultat av jobben som er gjort. Vi har etablert et Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid. Detteer et virtuelt senter for helelandet med en fysisk base i Dyrøy. Ved hjelp av hjelpemidler som videotelefon, videokonferanse og eget nettsted skal vi dele erfaringer, verktøy og modeller med arbeidsgivere og arbeidstakere som ønsker assistanse ved flytting av jobb. Individstyrte initiativ følges opp herfra. I tillegg blir bygget opp, en kunnskapsbase for vertskommunene, 1

14 arbeidsgivere og arbeidstakere. Her samles dokumentasjon og erfaringer fra stedsuavhengig arbeid (metodikk og sjekklister), samtidig som det foregår en dialog mellom erfarne og uerfarne aktører (forum, blogg, grupper). Kompetansesenteret bidrar til å systematisere og fremskaffe ny forskning på området; hva skaper arbeidsflyt, produktivitet og tilhørighet. Finne balansen mellom digitale hjelpemidler og menneskelige tiltak. Allerede er det igangsatt arbeid på master- og doktorgradsnivå i vår region som følger satsinga. Nettverksarbeid mot FoU-miljøer er sentralt. Kompetansesenteret lokaliseres i et kontorhotell som i seg selv er en utprøving av virkemidler for stedsuavhengige arbeidere, studenter og forskere. Her knyttes næring og læring tett sammen i et kontormiljø med høyhastighets fiber og fellesfunksjoner. Målet er å tilrettelegge for kunnskapsdeling og flere kompetansearbeidsplasser i distriktskommuner i hele landet. Det vet vi at skaper bolyst! M ottatt offentlig støtte tidliger e: Ja Prosjektet har fra starten hatt et 5-årig løp. Gjennomført til nå: Forprosjekt, fase I: høst høst fra KRD (nasjonal småsamfunnssatsing) fra Troms fylke i egenandel fra kommuner/partnere. Fase II: høst 2010 høst Midler fra Bolyst I fra KRD, fra Troms fylkeskommune, i egenandel fra kommune/partnere. Denne søknaden til Bolyst II gjelder siste tre år fra KRD, fra Troms fylke, fra kommune/partnere. Fra høst 2011 (oppstart ) ut året Spesifikasj on Bakgr unn Prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser går nå inn i en avgjørende fase. Ei solid kartlegging i forprosjektet har gitt ny kunnskap. Erfaringene skal konkretiseres og tiltak iverksettes, flere skal se resultat av jobben som er gjort. Vi har etablert et Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid. Detteer et virtuelt senter for helelandet med en fysisk base i Dyrøy. Ved hjelp av hjelpemidler som videotelefon, videokonferanse og eget nettsted skal vi dele erfaringer, verktøy og modeller med arbeidsgivere og arbeidstakere som ønsker assistanse ved flytting av jobb. Individstyrte initiativ følges opp herfra. I tillegg blir nettstedet bygget opp, en kunnskapsbase for vertskommunene, arbeidsgivere og arbeidstakere. Her samles dokumentasjon og erfaringer fra stedsuavhengig arbeid (metodikk og sjekklister), samtidig som det foregår en dialog mellom erfarne og uerfarne aktører (forum, blogg, grupper). Kompetansesenteret bidrar til å systematisere og fremskaffe ny forskning på området; hva skaper arbeidsflyt, produktivitet og tilhørighet. Finne balansen mellom digitale hjelpemidler og menneskelige tiltak. Allerede er det igangsatt arbeid på master- og doktorgradsnivå i vår region som følger satsinga. Nettverksarbeid mot FoU-miljøer er sentralt. Kompetansesenteret lokaliseres i et kontorhotell som i seg selv er en utprøving av virkemidler for stedsuavhengige arbeidere, studenter og forskere. Her knyttes næring og læring tett sammen i et kontormiljø med høyhastighets fiber og fellesfunksjoner. Målet er å tilrettelegge for kunnskapsdeling 2

15 og flere kompetansearbeidsplasser i distriktskommuner i hele landet. Det vet vi at skaper bolyst! Pr osj ektmål Mål: At flere skal kunne bo og arbeide der de ønsker Delmål: Flere kompetansearbeidsplasser i distrikts-norge. Skape attraktive lokalsamfunn. Kompetanseflyt mellom regioner i landet. Nye arbeids- og læringsformer. Øke bevissthet om reell valgfrihet for bosetting. Økt kunnskap om fjernjobbing og fjernledelse(eliminere eller kompensere for følelsen av avstand) Forankring Målene er solid forankret på alle nivå; lokalt i foretak og kommune, regionalt i regionråd og fylkeskommune og nasjonalt. Målene er forankret i Dyrøyseminarsenterets rolle som lokal utviklingsaktør og regional samarbeidspart: samtidig er vi en pådriver for økt kontakt og utviklingsrettet samarbeid mellom Dyrøysamfunnet og omgivelsene, for eksempel stat, fylkeskommune, FoU-miljøer og næringsliv. Målene er forankret i Dyrøy kommune som har valgt ut tre næringsfyrtårn i kommende periode, derav Kompetansesenteret for stedsuavhengig arbeid. I vedtaket står det: Et viktig mål er å senke terskelen for arbeidsgiver og arbeidstaker til å prøve flytting av jobb. Dette senteret trenger forutsigbarhet og legitimitet, det bør forankres i noe mer varig enn en prosjektorganisasjon slik at man har trygge rammer for å prøve ut modeller. (se vedtak). Målene er også forankret i Midt-Troms regionråd (8 kommuner) som felles satsingsprosjekt for regionen (se vedtak) Målene er forankret i fylkesrådet i Troms sin tiltredelseserklæring fra desember 2009, der de sier at fylkesrådet vil arbeide for å frigjøre ressurser til nye måter å jobbe på, og videre: må den videregående skolen også gjennom omstilling og fornying, samt i betoning av viktigheten av desentralisert struktur, der også kunnskapsparker og studiesentre holdes fram. Forankret i NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser, drivkraft for vekst i hele landet Se eget vedlegg med lenker i. Prosjektorganisering Prosjekteier: Dyrøy kommune, som etablerer kontorhotell i eget utleiebygg Prosjektansvarlig: Marit A Espenes, Dyrøyseminarsenteret KF, overordnet ansvar for forankring, budsjett og framdrift Prosjektleder: Ulrike Naumann, ansvar for strategi, ledelse og kommunikasjon Referansegruppe: Seniorrådgiver Terje Hellemo (avdeling for Infrastruktur og basistjenester, Helse Nord IKT), lege Bente Skipenes Østrem (ansvarlig lege i Statoil/plattform), daglig leder Dag-Kjetil Hansen (Bredbåndsfylket Troms AS) m.fl. 3

16 Om Dyrøyseminarsenteret: Dyrøyseminarsenteret har siden 1997 vært en regional utviklingsaktør, med Dyrøyseminaret som nasjonal arena for småsamfunnssatsing. Gjennom 14 år har vi synliggjort resultater fra utviklingsprogrammer og prosjekter. Senteret har siden 2010 hatt en fylkeskommunal status på linje med næringshagene, med særlig ansvar for læring, inspirasjon og erfaringsdeling. Det siste året har vi bygget opp under begrepet DigitaleDyrøy gjennom etablering av det største digitale senteret i Nord-Norge(utenom UiT). Vi har sterkt fokus på digitale verktøy i læring og næring. Samar beidspar tner e Relevans for Troms/Tromsøregionen: Prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser har allerede stor intervenering og samhandling med Tromsø; som motor i utviklingsarbeid i Nord-Norge, og som en avgjørende aktør i forskningsarbeid og næringsutvikling. Noen eksempler: Næringsforeningen i Tromsøregionen ved Grete Kristoffersen har vært samarbeidspart med Dyrøyseminaret Et parallellseminar med temaet Stedsuavhengige arbeidsplasser foregikk i Tromsø. I næringssammenheng er behovet for å rekruttere og beholde høy kompetanse en felles utfordring både i by og distrikt. Viktige næringsaktører i Tromsø deltok via digitalt studio direkte inn på årets Dyrøyseminar i en debatt der bl.a. statsråd Liv Signe Navarsete var fysisk til stede i Dyrøy. Leder av Tromsøbedriften Finale Systemer AS, Eivind Simonsen, er samarbeidspart i prosjektet og bidratt med sin store erfaringskompetanse gjennom foredrag, og som case i kartleggingen av erfaringer. Finale Systemer AS har hatt stor suksess med å beholde kompetanse i bedriften gjennom å tilby stedsuavhengige arbeidsplasser. Universitetet i Tromsø er på flere måte aktivt deltakende i kompetanseflyt og forskning knyttet til satsinga med stedsuavhengig tenking: Institutt for samfunnsmedisin (ISM) har tatt steget der de i dag vurderer om ei hver ny stilling kan utlyses stedsuavhengig. Årsaken er utfordringer med å skaffe riktig kompetanse til stillinger. Kunnskapen vi har avdekket i forprosjektet har bidratt til denne praksisen. Kvinner og kreft-prosjektet som ledes av Eiliv Lund er ett av våre case i forprosjektet, og har bidratt med viktig og relevant informasjon om fjernledelse og rekrutteringsstrategier. ISM har per i dag to stedsuavhengig ansatte lokalisert i Dyrøy/Nordavindshagen. Institutt for helse- og omsorgsfag, desentralisert sykepleierutdanning og Senter for omsorgsforskning er sterkt involvert i ei egen satsing på helse og stedsuavhengig tenking, der de skal prøve ut digitale hjelpemidler i hjemmet. Eksempel på slik velferdsteknologi er sensorer, og toveis lyd og bilde, med direkte kommunikasjon fra hjemmet til vaktrommet på omsorgssenteret. Målet er økt trygghet i heimen for brukerne, samt forskning på bedre arbeidsmetoder blant de ansatte/organisasjonsutvikling. Forskere på både master- og doktorgradsnivå forsker på vår stedsuavhengige satsing innenfor helsesektoren. Stor overføringsverdi! Tromsøbedriften Avikom AS selger og installerer komplette møterom for videokonferanser i tillegg til velutviklete og brukervennlige tjenester slik som streaming, support og møtebroer. I Dyrøy har vi etablert flere digitale studioer, bl.a. det største digitale studioet i Nord-Norge gjennom prosjektet. I et kompetanseflytperspektiv er en digital infrastruktur avgjørende. Avikom er en viktig samarbeidspart når vi skal vise fram mulighetene teknologien skaper. Bredbåndsfylket Troms (BBFT) har ført Troms til det fylket i Norge som har best infrastruktur. Nettet bidrar til effektiv samhandling, offentlig fornying og økonomiske gevinster ved samordning av tjenester. Gjennom prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser vil vi gå i front for å høste flere gevinster, både innenfor helse og arbeid. BBFT er en viktig samarbeidspart i 4

17 velferdsteknologiprosjektet vårt. Lederopplæring av unge og ungdomsforskerdimensjon i satsinga er avgjørende for framtida. Professor Tom Tiller v/universitetet i Tromsø er faglig mentor der unge mennesker, år, har blitt knyttet mot ledelsen på UiT, næringslivsledere i flere bedrifter i Tromsø og ikke minst knyttes sammen i et nettverk både i Norge og også mot ungdomsforskere i Sverige. Aktiviteter Tiltak 1. Websted (forum), relasjoner og integrasjoner mot dyroyseminaret.no og aktuelle nettsteder og næringsaktører /bedrifter. Nettstedet er etablert, i tiltak er videre avklaring av formål, planlegging/prosjektering, designavklaring og oppbygging av forum, reglement og moderatorer. Ekstern kompetanse brukes. 2. Utarbeidelse av konsept for etablering, drift og leie av kontorhotell i "Læringshagen" Kontorhotell er en annerledes måte å skape innovative miljøer. Skjæringspunkt -mellom næring, innovasjonsprosjekter både i offentlig og privat regi, forskere og studenter, vil representere nytenking og en framtidsrettet satsing. Kontorhotell er en bred sammensetning av aktører der det er avgjørende å lage fleksible løsninger. - Tradisjonelle egne kontorer for bedrifter som ønsker det. Disse kontorene er fullt innredet. Åpne kontorløsninger (lettvegger/skillevegger) som kan være permanente eller leid for en periode. iode. Disse kontorene er delvis møblerte. - Åpne plug and play kontorplasser. Disse består av bord/stol og fibertilgang. Prosjektet skal KUN jobbe med en innholdsmessige biten av kontorhotellet, ikke fysisk etablering, ei heller en driftsfunksjon. Konseptet er relevant for utviklingsmiljø i flere deler av Norge 3. Offisiell åpning av kontorhotellet 4. Igangsetting av studier/forskning ved Studiesenteret Finnsnes/UiT/ Narvik Ingeniørhøgsskole Flere mastergradstudenter og forskere også på doktorgradsnivå vil følge deler av vår satsing / program. Det er avgjørendeat FOU integreres sterkt slik at forskning og dokumentasjon når ut og bidrar til nødvendige endringer 5. Publiseringstiltak Aktiv publisering er en del av kommunikasjonsstrategien til prosjektet. I løpet av prosjektperioden utgis en ny utgave av magasinet FLYT (første gang utgitt til Dyrøyseminaret 2010) som inneholder artikler og intervjuer om stedsuavhengig tankegang. Fagstoffet gjenbrukes i sosiale medier, på hjemmeside osv. Magasinet har også den hensikt å knytte nettverk og forbindelser med miljøer som er sentrale for oss. Prosjektet bruker sosiale medier (blogg, forum osv) aktivt. 6. Igangsetting av ungdomsforskerprosjekt 7. Samling- / prosessarbeid pilotarbeid videregående skole Midt Troms Hvordan kan videregående skoler i større grad dele på lærerressurser gjennom bruk av ny teknologi? Troms generelt og Midt-Troms spesielt er inne i relativt store strukturelle endringer av struktur i 5

18 videregående skole. Kompetansen knyttet til stedsuavhengig tenking vil vi bidra med på forskjellig vis. Dyrøyseminarsenteret har hatt en person med Strukturutvalget, og vi har hatt et ansvar for Framtid det pedagogiske mulighetsrommet. Prosjektet vil jobber videre med det. 8. Videreutvikle samarbeid med hovedaktører i prosjektet, mtp. roller/eierskap i framtida. Læringshagekonseptet sammen med stedsuavhengig tenking må kommuniseres til næringsaktører, offentlige etater, kommuner og utdanningsinstitusjoner. Vi vil etablere sterke strukturer lokalt og regionalt, i tillegg til å bidra i en nasjonal sammenheng 9. Presentasjon av nye forskningsfunn Gjennom stedsuavhengig.no vil vi formidle fortløpende forskning på emnet. En høy bevissthet på publisering og mediearbeid vil være avgjørende for å aktivere andre miljø på fagfeltet. UiT vil være en sentral samarbeidspart for presentasjon. Målgrupper 1. Enkeltindivider/familier som kan ta jobben med på flyttelasset 2. Arbeidsgivere/bedrifter 3. Kommuner i Norge 4. Kompetansemiljøer/FOU-miljøer/masterstudenter/stipendiater Ikke prioritert rekkefølge Slik når vi målgruppene: Gjennom nettstedet stedsuavhengig.no Samling av artikler, lenker og publikasjoner om stedsuavhengig arbeid, læring og ledelse. else. Dialogforum (grupper, forum, blogg). Booking av kontorplass (kontorhotell) osv. Gjennom aktiv publisering og annonsering Magasinet FLYT ble spredt i alle relevante kompetansemiljøer (i forprosjektet). Behovet for t for kunnskap er stort og vi produserer og sprer artikler i fagtidsskrifter, media og egne publikasjoner. Gjennom sosiale medier Dyrøyseminarsenteret har stor kompetanse om strategisk bruk av sosiale medier. Stedsuavhengig engig-prosjektet er aktiv på bl.a SlideShare, Flickr, Twitter, Facebook, LinkedIN Gjennom deltakelse i nettverk/foredrag Troms fylkeskommune, KRD og andre har ved flere anledninger brukt Dyrøyseminarsenteret i ret i foredrag, i paneler, seminar osv. Gjennom samarbeidspartnere - Eksempelvis Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø som er bindeledd mellom studenter og regionalt arbeidsliv Resultat Resultatindikatorer for måloppnåelse: Flytting (av personer/familier og deres base for utøvelse av arbeidet). Kan måles ved å gjøre en kartlegging i forkant og etterkant blant arbeidsgivere, større bedrifter og er og organisasjoner, eksempelvis Troms fylke og Universitetet i Tromsø. Flere kompetansearbeidsplasser i distriktet. 6

19 - SMART-måles lokalt gjennom utleie av fleksible kontorer og arbeidsstasjoner (måneds-/døgnleie). Må kartlegges i flere kommuner som ligger i relativ nærhet til by/regionsenter og flyplass (for det er et er her det er best forutsetning for vekst), av student/trainee som integrerer det i masteroppgave. Økt bruk av digitale sentra. - Måles av Avikom AS som drifter Digitale Senter for Bredbåndsfylket Troms. Mastergradsavhandling på området Lringseffekt for andre prosjekter/kommuner: Modellutprøving lokalt/regionalt som kan implementeres av mange Lokal, rural kompetanse kan selges nasjonalt (og globalt) Endrings- og innovasjonstenkning i kommuneorganisasjonen(e) og i kommunale tjenester Forvaltning/drift vs. utvikling/innovasjon, samarbeid mellom prosjektorganisasjon og øvrig driftsorganisasjon Effekten kommer i eget fylke, samt i andre fylker og/eller utenfor Norge Hvordan arbeidet eventuelt er tenkt sluttført/videreført etter prosjektets slutt: Nettstedet stedsuavhengig.no skal i løpet av prosjektperioden bli det foretrukne sted for informasjons og erfaringsutveksling omkring stedsuavhengig arbeid. Nettstedet kan kommersialiseres. Dyrøyseminarsenteret vil med bakgrunn i sin regionale og nasjonale rolle, kunne ivareta flere oppgaver i det videre arbeidet. Dyrøyseminarsenteret leder Kompetansesenteret for stedsuavhengig arbeid. Kompetansesenteret eies og driftes av interessenter i offentlig (kommunalt, regionalt/fylkeskommunalt, statlig) og privat regi (regionalt næringsliv). I prosjektperioden vil vi arbeide fram modeller der aktører inkluderes og evt. gis roller som sikrer framtidig interesser og eierskap. Effekter Nasjonalt perspektiv: Stabilisere eller øke befolkningen Høy kompetanse til lokalsamfunnene, som også brukes på stedet i frivillig arbeid, lag, organisasjoner Kunnskapsflyt Tydelige gevinster av bredbåndsutbyggingen Andre arbeidsmetoder i kommuneorganisasjonene Andre læringsmetoder i skolen (stedsuavhengige studier/bruk av digitale verktøy), som motvekt mot frafall i videregående skole. Nyetableringer (i attraktive arbeidsmiljø) Kvalitet i tjenesteproduksjonen Skape nye identiteter for distrikts-norge Stolthet Fokus på miljø-/ressursbesparende arbeidsmetoder, spare reisetid/penger Skape et miljø og nettverk rundt de lokale ungdomsforskerne 7

20 Regionalt perspektiv: Relevans for Troms/Tromsøregionen Prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser har allerede stor intervenering og samhandling med Tromsø; som motor i utviklingsarbeid i Nord-Norge, og som en avgjørende aktør i forskningsarbeid og næringsutvikling. Noen eksempler: Næringsforeningen i Tromsøregionen ved Grete Kristoffersen har vært samarbeidspart med Dyrøyseminaret Et parallellseminar med temaet Stedsuavhengige arbeidsplasser foregikk i Tromsø. I næringssammenheng er behovet for å rekruttere og beholde høy kompetanse en felles utfordring både i by og distrikt. Viktige næringsaktører i Tromsø deltok via digitalt studio direkte inn på årets Dyrøyseminar i en debatt der bl.a. statsråd Liv Signe Navarsete var fysisk til stede i Dyrøy. Leder av Tromsøbedriften Finale Systemer AS, Eivind Simonsen, er samarbeidspart i prosjektet og bidratt med sin store erfaringskompetanse gjennom foredrag, og som case i kartleggingen av erfaringer. Finale Systemer AS har hatt stor suksess med å beholde kompetanse i bedriften gjennom å tilby stedsuavhengige arbeidsplasser. Universitetet i Tromsø er på flere måte aktivt deltakende i kompetanseflyt og forskning knyttet til satsinga med stedsuavhengig tenking: Institutt for samfunnsmedisin (ISM) har tatt steget der de i dag vurderer om ei hver ny stilling kan utlyses stedsuavhengig. Årsaken er utfordringer med å skaffe riktig kompetanse til stillinger. Kunnskapen vi har avdekket i forprosjektet har bidratt til denne praksisen. Kvinner og kreft-prosjektet som ledes av Eiliv Lund er ett av våre case i forprosjektet, og har bidratt med viktig og relevant informasjon om fjernledelse og rekrutteringsstrategier. ISM har per i dag to stedsuavhengig ansatte lokalisert i Dyrøy/Nordavindshagen. Institutt for helse- og omsorgsfag, desentralisert sykepleierutdanning og Senter for omsorgsforskning er sterkt involvert i ei egen satsing på helse og stedsuavhengig tenking, der de skal prøve ut digitale hjelpemidler i hjemmet. Eksempel på slik velferdsteknologi er sensorer, og toveis lyd og bilde, med direkte kommunikasjon fra hjemmet til vaktrommet på omsorgssenteret. Målet er økt trygghet i heimen for brukerne, samt forskning på bedre arbeidsmetoder blant de ansatte/organisasjonsutvikling. Forskere på både master- og doktorgradsnivå forsker på vår stedsuavhengige satsing innenfor helsesektoren. Stor overføringsverdi! Tromsøbedriften Avikom AS selger og installerer komplette møterom for videokonferanser i tillegg til velutviklete og brukervennlige tjenester slik som streaming, support og møtebroer. I Dyrøy har vi etablert flere digitale studioer, bl.a. det største digitale studioet i Nord-Norge gjennom prosjektet. I et kompetanseflytperspektiv er en digital infrastruktur avgjørende. Avikom er en viktig samarbeidspart når vi skal vise fram mulighetene teknologien skaper. Bredbåndsfylket Troms (BBFT) har ført Troms til det fylket i Norge som har best infrastruktur. Nettet bidrar til effektiv samhandling, offentlig fornying og økonomiske gevinster ved samordning av tjenester. Gjennom prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser vil vi gå i front for å høste flere gevinster, både innenfor helse og arbeid. BBFT er en viktig samarbeidspart i velferdsteknologiprosjektet vårt. Lederopplæring av unge og ungdomsforskerdimensjon i satsinga er avgjørende for framtida. Professor Tom Tiller v/universitetet i Tromsø er faglig mentor der unge mennesker, år, har blitt knyttet mot ledelsen på UiT, næringslivsledere i flere bedrifter i Tromsø og ikke minst knyttes sammen i et nettverk både i Norge og også mot ungdomsforskere i Sverige. 8

21 Tids- og kostnadsplan Tidsplan Framdriftsplan og milepælsplan, - Fase 2 av hovedprosjektet, høst 2011 høst 2014 Periode Høst 11 Vår 12 Høst 12 Vår 13 Høst 13 Vår 14 Aktivitet Tiltak 1 x Tiltak 2 x Tiltak 3 x x Tiltak 4 x x Tiltak 5 x x x x x Tiltak 6 x x x x Tiltak 7 x x Tiltak 8 x x x x Tiltak 9 x x (ligger som xcel-fil blant vedleggene) Budsjettplan SUM Fagutvikling, konseptutvikling Innkjøp av tjenester Møter og reiser Prosjektledelse og administrasjon Publisering Rapportering og dokumentasjon Samling og prosessarbeid Sum kostnad Finansieringsplan SUM Dyrøy kommune/ partnere KRD (Bolyst 2) Regionale utviklingsmidler (RUP) Sum finansiering

22 Geogr afi Troms Vedlegg Filstør relse Dato Hvordan er målene forankret.docx Rapportering_bolyst_stedsuavhengig_kun_rapport.docx red_søknadsskjema_bolyst2011.docx Sluttrapport Stedsuavhengige arbeidsplasser fase II.pdf Sluttrapport_forprosjekt_Stedsuavhengige_arbeidsplasser.pdf Vedlegg Bolyst 2011.doc

23 Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Dyrøy kommune 3. Søknadsbeløp: Søknad KRD/Bolyst II kr (brukes over tre år) Søknad RDA/Troms fylkeskommune kr (brukes over 3 år) Egenfinansiering kr (brukes over 3 år) Totalbeløp for prosjektet: kr ,- (over 3 år) 4. Når skal prosjektet gjennomføres (fra til)? Prosjektet har fra starten hatt et 5-årig løp. Gjennomført til nå: Forprosjekt: høst høst Fase 1: høst 2010 høst Denne søknaden gjelder siste tre år Fra høst 2011 høst Hvem er kontaktperson(er)? Navn, adresse, telefonnummer og e-post. Marit Alvig Espenes, 9311 Brøstadbotn, , marit.espenes@dyroy.kommune.no Ragnvald Storvoll, 9311 Brøstadbotn, , ragnvald.storvoll@dyroy.kommune.no 6. Prosjekt- og/eller arbeidsgruppe(r) Gi en kort oversikt over organiseringen av Prosjekteier: Dyrøy kommune, som etablerer Læringshage i eget utleiebygg 1

24 prosjektet. Prosjektansvarlig: Ragnvald Storvoll, Dyrøyseminarsenteret KF, overordnet ansvar for forankring, budsjett og framdrift Prosjektleder: Marit Alvig Espenes, ansvar for strategi, ledelse og kommunikasjon Referansegruppe: Seniorrådgiver Terje Hellemo (avdeling for Infrastruktur og basistjenester, Helse Nord IKT), lege Bente Skipenes Østrem (ansvarlig lege i Statoil/plattform), daglig leder Dag-Kjetil Hansen (Bredbåndsfylket Troms AS) m.fl. Om Dyrøyseminarsenteret: Dyrøyseminarsenteret har siden 1997 vært en regional utviklingsaktør, med Dyrøyseminaret som nasjonal arena for småsamfunnssatsing. Gjennom 14 år har vi synliggjort resultater fra utviklingsprogrammer og prosjekter. Senteret har siden 2010 hatt en fylkeskommunal status på linje med næringshagene, med særlig ansvar for læring, inspirasjon og erfaringsdeling. Det siste året har vi bygget opp under begrepet Digitale Dyrøy gjennom etablering av det største digitale senteret i Nord-Norge (utenom UiT). Vi har sterkt fokus på digitale verktøy i læring og næring. 7. Gi en kort omtale av prosjektet. Maks 250 ord. Forsøk å være så operativ som mulig. Jfr også punkt om gjennomføringsevne i utlysningsteksten. Prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser går nå inn i en avgjørende fase. Ei solid kartlegging i forprosjektet har gitt ny kunnskap. Erfaringene skal konkretiseres og tiltak iverksettes, flere skal se resultat av jobben som er gjort. Vi har etablert et kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid. Dette er et virtuelt senter for hele landet med en fysisk base i Dyrøy. Ved hjelp av hjelpemidler som videotelefon, videokonferanse og eget nettsted skal vi dele erfaringer, verktøy og modeller med arbeidsgivere og arbeidstakere som ønsker assistanse ved flytting av jobb. Individstyrte initiativ følges opp herfra. I tillegg blir en kunnskapsbase for vertskommunene, arbeidsgivere og arbeidstakere. Her samles dokumentasjon og erfaringer fra 2

25 stedsuavhengig arbeid (metodikk og sjekklister), samtidig som det foregår en dialog mellom erfarne og uerfarne aktører (forum, blogg, grupper). Kompetansesenteret bidrar til å systematisere og fremskaffe ny forskning på området; hva skaper arbeidsflyt, produktivitet og tilhørighet. Finne balansen mellom digitale hjelpemidler og menneskelige tiltak. Allerede er det igangsatt arbeid på master- og doktorgradsnivå i vår region som følger satsinga. Nettverksarbeid mot FoU-miljøer er sentralt. Kompetansesenteret lokaliseres i en Læringshage som i seg selv er en utprøving av virkemidler for stedsuavhengige arbeidere, studenter og forskere. Her knyttes næring og læring tett sammen i et kontormiljø med høyhastighets fiber og fellesfunksjoner. Målet er å tilrettelegge for kunnskapsdeling og flere kompetansearbeidsplasser i distriktskommuner i hele landet. Det vet vi at skaper bolyst! 8. Hvem er målgrupper for prosjektet? 1. Enkeltindivider/familier som kan ta jobben med på flyttelasset 2. Arbeidsgivere/bedrifter 3. Kommuner i Norge 4. Kompetansemiljøer/FOUmiljøer/masterstudenter/stipendiater Ikke prioritert rekkefølge 9. Hvordan skal målgruppen(e) informeres/involveres i prosjektet? Gjennom nettstedet stedsuavhengig.no - Samling av artikler, lenker og publikasjoner om stedsuavhengig arbeid, læring og ledelse. Dialogforum (grupper, forum, blogg). Booking av kontorplass (kontorhotell) osv. Gjennom aktiv publisering og annonsering - Magasinet FLYT ble spredt i alle relevante kompetansemiljøer (i forprosjektet). Behovet for kunnskap er stort og vi produserer og sprer 3

26 artikler i fagtidsskrifter, media og egne publikasjoner. Gjennom sosiale medier - Dyrøyseminarsenteret har stor kompetanse om strategisk bruk av sosiale medier. Stedsuavhengigprosjektet er aktiv på bl.a SlideShare, Flickr, Twitter, Facebook, LinkedIN Gjennom deltakelse i nettverk/foredrag - Troms fylkeskommune, KRD og andre har ved flere anledninger brukt Dyrøyseminarsenteret i foredrag, i paneler, seminar osv. Gjennom samarbeidspartnere - Eksempelvis Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø som er bindeledd mellom studenter og regionalt arbeidsliv 10. Hva er mål og eventuelt delmål for prosjektet? Mål: At flere skal kunne bo og arbeide der de ønsker Delmål: Flere kompetansearbeidsplasser i distrikts-norge. Skape attraktive lokalsamfunn. Kompetanseflyt mellom regioner i landet. Nye arbeids- og læringsformer. Øke bevissthet om reell valgfrihet for bosetting. Økt kunnskap om fjernjobbing og fjernledelse (eliminere eller kompensere for følelsen av avstand) 11. Hvordan er målene forankret i lokale/regionale styringsdokumenter? Målene er solid forankret på alle nivå; lokalt i foretak og kommune, regionalt i regionråd og fylkeskommune og nasjonalt. Målene er forankret i Dyrøyseminarsenterets rolle som lokal utviklingsaktør og regional samarbeidspart: samtidig er vi en 4

27 pådriver for økt kontakt og utviklingsrettet samarbeid mellom Dyrøysamfunnet og omgivelsene, for eksempel stat, fylkeskommune, FoUmiljøer og næringsliv. Målene er forankret i Dyrøy kommune som har valgt ut tre næringsfyrtårn i kommende periode, derav Kompetansesenteret for stedsuavhengig arbeid. I vedtaket står det: Et viktig mål er å senke terskelen for arbeidsgiver og arbeidstaker til å prøve flytting av jobb. Dette senteret trenger forutsigbarhet og legitimitet, det bør forankres i noe mer varig enn en prosjektorganisasjon slik at man har trygge rammer for å prøve ut modeller. (se vedtak). Målene er også forankret i Midt- Troms regionråd (8 kommuner) som felles satsingsprosjekt for regionen (se vedtak) Målene er forankret i fylkesrådet i Troms sin tiltredelseserklæring fra desember 2009, der de sier at fylkesrådet vil arbeide for å frigjøre ressurser til nye måter å jobbe på, og videre: må den videregående skolen også gjennom omstilling og fornying, samt i betoning av viktigheten av desentralisert struktur, der også kunnskapsparker og studiesentre holdes fram. Forankret i NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser, drivkraft for vekst i hele landet 12. Hva slags resultatindikatorer har prosjektet for måloppnåelse? Beskriv hvordan dere skal arbeide for å finne ut om dere når målene i prosjektet? Flytting (av personer/familier og deres base for utøvelse av arbeidet). - Kan måles ved å gjøre en kartlegging i forkant og etterkant blant arbeidsgivere, større bedrifter og organisasjoner, eksempelvis Troms 5

28 fylke og Universitetet i Tromsø. Flere kompetansearbeidsplasser i distriktet. - SMART-måles lokalt gjennom utleie av fleksible kontorer og arbeidsstasjoner (måneds-/døgnleie). - Må kartlegges i flere kommuner som ligger i relativ nærhet til by/regionsenter og flyplass (for det er her det er best forutsetning for vekst), av student/trainee som integrerer det i masteroppgave. Økt bruk av digitale sentra. - Måles av Avikom AS som drifter Digitale Senter for Bredbåndsfylket Troms. Mastergradsavhandling på området 13. Beskriv kort hva dere tror vil ha størst læringseffekt for andre prosjekter/kommuner. Modellutprøving lokalt/regionalt som kan implementeres av mange Lokal, rural kompetanse kan selges nasjonalt (og globalt) Endrings- og innovasjonstenkning i kommuneorganisasjonen(e) og i kommunale tjenester Forvaltning/drift vs. utvikling/innovasjon, samarbeid mellom prosjektorganisasjon og øvrig driftsorganisasjon 14. Hvor geografisk konsentrert vil prosjektet ha effekt? (sett kryss) a) helt lokal effekt b) effekten kommer i flere kommuner i regionen c) effekten kommer i hele fylket d) effekten kommer i eget fylke og i andre fylker e) effekten kommer i eget fylke, samt i andre fylker og/eller utenfor Norge x 15. Gi en kort omtale over hvordan arbeidet eventuelt er tenkt sluttført/videreført etter prosjektets slutt. Maks 250 ord. Nettstedet stedsuavhengig.no skal i løpet av prosjektperioden bli det foretrukne sted for informasjons- og erfaringsutveksling omkring stedsuavhengig arbeid. Nettstedet kan kommersialiseres. 6

29 Dyrøyseminarsenteret vil med bakgrunn i sin regionale og nasjonale rolle, kunne ivareta flere oppgaver i det videre arbeidet. Dyrøyseminarsenteret leder Kompetansesenteret for stedsuavhengig arbeid. Kompetansesenteret eies og driftes av interessenter i offentlig (kommunalt, regionalt/fylkeskommunalt, statlig) og privat regi (regionalt næringsliv). I prosjektperioden vil vi arbeide fram modeller der aktører inkluderes og evt. gis roller som sikrer framtidig interesser og eierskap. 16. Hvilke effekter av prosjektet ser dere for dere at prosjektet skal føre til? Gi gjerne egne beskrivelser av effekter, og begrunn hvordan prosjektet kan føre til disse. Eksempler på effekter kan være: Stabilisere eller øke befolkningen x Styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser x Opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer x Økt innovasjon eller innovasjonsevne x Økt kompetanse (både realkompetanse og formalkompetanse) for målgruppen x Økt tilgjengelighet (bedre veier, havner, andre transporttiltak og bredbånd) Styrke regionale sentra Å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som bosted eller lokaliseringsvalg for bedrifter? x Å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som reisemål Nasjonalt perspektiv: Stabilisere eller øke befolkningen Høy kompetanse til lokalsamfunnene, som også brukes på stedet i frivillig arbeid, lag, organisasjoner Kunnskapsflyt Tydelige gevinster av bredbåndsutbyggingen Andre arbeidsmetoder i kommuneorganisasjonene Andre læringsmetoder i skolen (stedsuavhengige studier/bruk av digitale verktøy), som motvekt mot frafall i videregående skole. Nyetableringer (i attraktive arbeidsmiljø) Kvalitet i tjenesteproduksjonen Skape nye identiteter for distrikts- Norge Stolthet Fokus på miljø-/ressursbesparende arbeidsmetoder, spare reisetid/penger Skape et miljø og nettverk rundt de lokale ungdomsforskerne Regionalt perspektiv: Relevans for Troms/Tromsøregionen Prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser har allerede stor intervenering og 7