NORGESMESTRE. Morgendagens samfunn TEMA SIDE 8 Helse med bart. NM i yrkesfag: SIDE 36. Side og

Transkript

1 Forsidefoto: Werner Juvik < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Morgendagens samfunn TEMA SIDE 8 Helse med bart SIDE 36 Nr < For medlemmer i Fagforbundet NM i yrkesfag: NORGESMESTRE Side og 44 49

2 Helse og oppvekst Innhold Mye moro ble til bok Gamle og unge har gått på skrivekurs sammen på Ammerudhjemmet bo- og omsorgssenter i Oslo. Mange av tekstene de har skrevet, er samlet og gitt ut i bokform. Følger Demensplanen Målinger tyder på lite hjelpebehov hos mange personer med demens. Men det trengs stor innsats for å skape en aktiv hverdag slik Demensplanen krever. På Ullerud bofellesskap i Frogn er kreativitet ett av kriteriene ved ansettelse TEMA: Morgendagens samfunn 14 Ønsker jobben tilbake 16 Ballongen 20 PORTRETTET: Tor B. Jørgensen 26 Hvordan står det til i din kommune? HELSE OG SOSIAL 43 Gjennombrudd for yrkesskadde kvinner 44 FOTOREPORTASJEN: Høy puls 50 Mennesker som handelsvare FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 40 FOKUS: Folkehelse folkets helse? 42 Seksjonslederen 53 Debatt 55 Petit 56 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum 60 Oss 62 Kryssord 63 Tilbakeblikk 66 ETTER JOBB: Negler, hud og omsorg 68 EN AV OSS: Klar for julas budskap Klar tale Regnbuen ble brukt for å forene Sør-Afrika, og blir brukt av fredsbevegelsen og homofile. Biskop Tor B. Jørgensen har sin egen regnbuestola. Nå ber han verden fordømme Israels bombing av Gaza. Foto: Anders Vanderloock Foto: Thor Nielsen Tema 8 Mannfolk på plass Gøran Husby (t.v.) og Per Kristian Nilsen stod begge ved et veiskille da Trondheim kommune og Stine Storm Hauge (t.h.) i Nav ga dem mulighet til å prøve seg som helsearbeidere. 40 Helhetlig folkehelse En god folkehelse oppstår der mennesker bor, arbeider, elsker og leker, fastslår Verdens helseorganisasjon. Fokusforfatter Per Fugelli er enig. ISSN Tretten byer og sju bygder er i gang med prosjekter for bedre og mer miljø vennlige boområder. På Furuset i Oslo presenterer bydelspolitiker Sahra Jaber og leder for Områdeløft Fruruset, Hanne Marie Sønstegaard, framtidas bydel. Forbilder for framtida Foto: Erik M. Sundt 14 Svekket rettssikkerhet Rettssikkerheten til pasienter og ansatte er taperen i overgrepssaken Stig Berntsen ble en del av på Lindeberg omsorgssenter. Overgrepssaken ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Foto: Werner Juvik 2 < Fagbladet 12/2012

3 Jeg er ingen jødehater Hver gang vi i Fagbladet skriver om pale - stinernes situasjon, vekker det reaksjoner blant våre lesere. Det er i utgangspunktet bra. Det oppleves ikke som like positivt når innleggene beveger seg langt over saklig - hetens grenser, og anklager enhver som er kritisk til staten Israels handlinger for å være antisemitt og jødehater. Jeg kjenner faktisk ingen palestinaakti - vister som støtter rakettangrepene mot Israel. Men historien starter ikke her, som de fleste vet. Betrakter vi palestinerne og israelerne som to likeverdige parter i en konflikt, er vi i beste fall historieløse. Det fins én okkupasjonsmakt, og det fins ett okkupert folk. Flere norske medier har nasjonalt og internasjonalt blitt anklaget for å være propalestinske og ikke dekke konflikten på en objektiv måte. Men går det an å formidle slike nyheter uten å vise de lidelsene det israelske angrepet har medført for pale - stinerne i Gaza? Hvis det hadde vært til - svarende skader på israelsk side, ville ikke norske medier ha vist dem også? Det må kunne gå an å kritisere staten Israel uten å bli tatt for å være motstander «Det må kunne gå an å kritisere staten Israel uten å bli tatt for å være motstander av det jødiske folket.» av det jødiske folket. I mange jødiske miljøer, både i og utenfor Israel, blir det ofte brukt mye sterkere ord for å kritisere landets handlinger enn dem vi er vant til her hjemme. Mange israelere har forstått at så lenge staten Israel fortsetter sin okkupasjon, sin murbygging og sin stadige utbredelse av ulovlige boset tinger, blir det ikke fred å få for noen. For dette blir de trolig sett på som landsforrædere av mange i dagens sterkt høyreorienterte Israel. En av dem er Gideon Levy, spaltist i den israelske avisa Haaretz. Han skriver i introduksjonen til boka si The punishment of Gaza: «Jeg ser på meg selv som en israelsk patriot. Jeg vil være stolt av landet mitt, noe som blir stadig mer utfordrende for de israelerne som deler min overbevisning. Jeg mener også at det bare er dem som protesterer mot Israels politikk som fordømmer okku pasjonen, blokaden og krigen som er nasjonens sanne venner.» Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2hjelpen@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: Fagbladet 12/2012 < 3

4 Siden sist Vellykkete fagforbundsuker Stemningen var høy da 120 engasjerte medlemmer i Fag - forbundet samlet seg i Grue rådhus for å høre Anders Tangen snakke om «It s all in the huggu». Resultatet var rungende lattersalver. Foto: Werner Juvik Kvelden ble organisert av Fagforbundet i Grue, Sykehuset Kongsvinger, Åsnes, Eidskog, Kongsvinger, Nord- og Sør-Odal. Under Fagforbundsukene var tillitsvalgte ute på arbeidsplassene og kom i kontakt med både medlemmer og kolleger som av forskjellige grunner ikke er organiserte. I år er det sjuende gang forbundet mobiliserer hele organisasjonen til samla innsats for å glede medlemmer og innbyggere. Hovedmålet med Fagforbundsukene er å gjøre medlemmer og tillitsvalgte synlige, nære og stolte, sier AU-medlem og vervean - svarlig Odd Haldgeir Larsen. Under ukene blir det arrangert arbeidsplassbesøk, temamøter, fagdager, kulturkvelder, sponsa kinokvelder, inspirasjonsseminar, lesestund for barnehagebarn på biblioteket, lunsjmøter, bowlingkveld og blomsterbinding. For å nevne noe. Det går med litervis av vaffelrøre, mange poser twist, et variert sortiment av kaker, og kaffe i bøtter og spann de to ukene i november. Tekst: VEGARD VELLE LATTERSALVER: Anders Martinius Tangen fikk medlemmene i av - deling Glåmdal til å gapskratte da han foredro om hvordan vi skal greie oss i omstillingstider. Håp om fred Rasisme og forfølgelse har vært der til alle tider. Mange folkeslag har blitt rammet gjennom tidene. Seks millioner jøder ble drept i Holo - caust. Nettopp derfor er det så vanskelig å forstå at Israel opptrer som vi ser at landet har gjort mot palestinerne i Gaza. Nå sist i november da 165 palestinere ble drept og nær 1000 skadd etter bombeangrep mot Gaza by. Halvparten av de drepte er kvinner og barn. Av de 1,7 millioner menneskene i Gaza, er ca. en million av dem under 18 år. Fagforbundet reagerer med fortvilelse på lidelsene som påføres mennesker som fra før lever under ekstremt vanskelige forhold. Vi reagerer på at barn blir drept, og at hele familier utryddes. I tillegg til de drepte og skadde, forsvinner vann, lys og varme når bombene treffer viktig infrastruktur. Menneskene har ikke mat eller drivstoff, de kan ikke dra ut og fiske eller gjøre andre livsnødvendige aktiviteter. Menneskeverdet krenkes. Fagforbundet håper intenst at det blir en politisk og varig løsning på konflikten. Arbeidet vi gjør, gir noen mennesker håp om en bedre framtid og et liv hvor de får utnyttet de mulighetene de har. Fagforbundet og Norsk Folke - hjelp har solidaritetsprosjekter rettet mot palestinere i Midtøsten. Blant annet et prosjekt for å hjelpe ungdom i Gaza og engasjere dem i positive samfunnsaktiviteter. Et annet prosjekt har som mål å gi kvinner jobbmulighet, slik at de kan sikre seg og sin familie inntekt. Hovedsakelig handler det om støtte til jordbruksprosjekter som eggproduksjon, kaninoppdrett og dyrking av grønnsaker. Vi er stolte over solidaritetsarbeidet vårt. Arbeidet vi gjør, gir noen mennesker håp om en bedre framtid og et liv hvor de får utnyttet de mulighetene de har. Enkelte medlemmer spør hvorfor vi driver solidaritetsarbeid. Noen misliker at vi driver prosjekter for å hjelpe palestinere. Da passer det å minne om at Fagforbundets grunnverdier er omtanke, solidaritet og samhold. Disse verdiene stopper ikke ved landegrensene våre. Heller ikke ved hudfarge, kultur eller religion. Menneskeverdet betyr alt. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 12/2012

5 Brenner fortsatt for de samme sakene Likestilling og kampen for kvinner i lavtlønte yrker har vært den røde tråden gjennom tidligere LO-leder Gerd-Liv Vallas faglige og politiske karriere. Nylig lanserte hun sine memoarer i bokform. Jeg har vært så ærlig jeg kan. Du kommer ikke til topps i politikken og i LO uten å kjempe for det, og disse kampene involverer personer som i dag fortsatt er aktive i poli - tikken og i fagbevegelsen. Jeg ser ingen verdi i å utgi memoarer som bare beskriver en rosenrød virkelighet, og det ligger vel i sakens natur at innholdet ikke kommer til å være like hyggelig lesing for alle. I boka «Gi meg de brennende hjerter memoarer» levnes Fellesforbundets tidligere leder Kjell Bjørndalen lite ære, mens statsminister Jens Stoltenberg får både ris og ros. Grenser for kritikk Mediene får også sitt i boka. Hun mener blant annet at saken som gjorde at hun trakk seg som LOleder i 2007, ble dratt ut av alle proporsjoner. Når du har viktige posisjoner i samfunnet, må du finne deg i å få et kritisk blikk på alt du sier og gjør. Men ett sted går det en grense, også for oss, sier Valla. Fagforbundet betydd mye Den tidligere LO-lederen er opptatt av Fagforbundet, og hvordan ledere, tillitsvalgte og medlemmer har betydd mye for henne politisk. MEMOARER: Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla gir både ris og ros i sin nye bok. Fagforbundets medlemmer er blant dem som får ros. Da forbundet ble etablert i 2003, fikk LO nye medlemmer som svært mange var lavtlønte kvinner, og det gjorde det lettere for Valla å legge ekstra trykk på spørsmål som skift/turnus, heltid/deltid og lønnsnivået til kvinner. Alt sammen saker som betyr mye for henne. Brenner fortsatt Fortsatt brenner hun for kvinne - saker som likelønn, retten til heltid, og ikke minst kampen for sekstimersdagen, eller 30 timers arbeidsuke. Du kan lese hele intervjuet og omtale av boka fagbladet.no Tekst og foto: PER FLAKSTAD Nødhjelp til syriske flyktninger Tre millioner syrere lever i en prekær matkrise. FN anslår at antallet som flykter til nabolandene passerer før nyttår. Behovet for humanitær hjelp er presserende. I slutten av november startet Norsk Folkehjelp stafetten i fagbevegelsen for å samle støtte til nødhjelpspakker. Fagforbundet var først ut i stafetten, kjøpte pakker for kroner, og sendte pinnen videre til Handel og Kontor. Hver pakke koster 200 kroner og sikrer mat for en familie på fem i fire uker. Foreninger og enkeltpersoner kan kjøpe pakker på OT PREKÆRT: Norsk Folkehjelp har startet stafetten for nødhjelpspakker til syriske flyktninger. Jan Davidsen tok første etappe fra Norsk Folkehjelps generalsekretær Liv Tørres. Foto: Ola Tømmerås Fra Fagforbundet til statsministeren Fagforbundets nestleder Mette Nord (53) er utnevnt til statssekretær på Statsministerens kontor. For en som er genuint opptatt av politikk og samfunnsutvikling, er det viktig å være der ting skjer, og i den sammenheng tror jeg neppe det fins et bedre sted å være enn på Statsmininisterens kontor, sier Mette Nord. Hun sier samtidig at hun går til oppgaven med ydmykhet og stor respekt. Mette Nord overtar jobben etter Svein Fjellheim, som nå går av med pensjon. KK Foto: Trond Isaksen Fagbladet 12/2012 < 5

6 Siden sist Høyesterett avgjør Yaldas skjebne Vi er glad for at regjeringens Barn på flukt-melding slår fast at UNE sin praksis har vært for streng, men skuffet over at det ikke er tydelig nok klargjøring. Nå blir det forvaltningen og domstolene som avgjør politikken, mener Jon Ole Martinsen, talsperson for Noas. Foto: Marius Fiskum I stortingsmeldingen Barn på flukt, som ble vedtatt i november, ser Stortinget på reglene for mindreårige asylsøkere. Meldingen sier at Utlendingsnemnda (UNE) skal legge mindre vekt på innvandringsregulerende hensyn i enkelte saker. Men hva det betyr i praksis, er uklart, mener Jon Ole Martinsen, og legger til at vektingen mellom de innvandringsregulerende hensynene og barnets beste fort - satt er uklar. Stortinget og regjeringen har valgt å ikke innføre en maksgrense på opphold for barne - familier før de får oppholdstillatelse, men skriver i meldingen at på et eller annet tidspunkt må de innvandringsregulerende hensynene vike for hensynet til barnets beste, sier Martinsen Høyesterett avgjør Nå ligger skjebnen til Yalda, Nathan og 450 andre asylbarn sannsynligvis i hendene på Høyesterett, som har behandlet utvisningen av familiene til Verona og Mahdi fra Rjukan. Hensynet til barn som er født i Norge eller har bodd her det aller meste av sitt liv, står sentralt i begge sakene. Kjennelsen blir sannsynligvis klar tidlig på nyåret, og den vil legge føringer på Utlendingsnemndas praksis i liknende saker. Streng praksis Men også regjeringen åpner for en ny vurdering av sakene til de FORTSATT HÅP: Høyesterettsbehandlingen av to familiers utvisning, vil også få konsekvenser for om Yalda og foreldrene i Tromsø får bli. 450 barna på flukt, som har endt opp her i landet. Lise Christoffersen, innvandrings- og integreringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og saksordfører for stortingsmeldingen om barn på flukt, mener at Utlendingsnemndas praksis har vært for streng. Hittil har UNE sett bort fra ulovlig opphold, det vil si opphold etter endelig avslag der vedkommende ikke har forholdt seg til pålegget om å returnere til opprinnelseslandet. Så lenge barna og foreldrene har oppholdt seg på kjent adresse og deres identitet er kjent, sier vi at slikt opphold her - etter skal telles med i vurderingen av barnas tilknytning til Norge, sier Christoffersen. Tekst: VEGARD VELLE Helse blir viktig i stortingsvalget De aller fleste velgerne mener helse er den viktigste saken i det kommende stortingsvalget. Den ferske befolkningsundersøkelse om helse, gjort på oppdrag fra arbeidsgiverforeningen Spekter, viser at velgerne mener helse er viktigst. Skole nest viktigst De oppringte ble spurt om hva de mener bør være den viktigste valgkampsaken i det kommende stortingsvalget? Absolutt flest, hele 41 prosent, svarer helse. På andreplass kommer skole og utdanning, som 13 prosent mener er viktigst. På tredjeplass svarer folk samferdsel, som 5 prosent peker ut. Bare 2 prosent mener innvandring, mangfold og inte - grering er viktigst. Helse viktigst for de eldre Jo eldre folk blir, desto mer er de opptatt av helse. Blant dem som er 25 år eller yngre, er det en av fire som mener helse er viktigst. I gruppa 66 år og eldre mener 59 prosent det samme. Folks utdanningsnivå legger føringer for svarene. Jo mindre utdanning, desto mer opptatt er de av helsevesenet. Blant dem som bare har grunnskole, mener halvparten at helse er viktigst. Blant dem med minst tre år på høgskole, svarer en tredel at helse kommer først. Denne gruppa er mer opptatt av utdanning enn andre. Et offentlig ansvar Et overveldende antall personer mener helse skal være et offentlig ansvar. Spørsmålet de fikk var: «Mener du at det er det offentliges ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester for alle?» Hele 92 prosent svarer ja, kun 7 prosent svarer nei. Tekst: VEGARD VELLE colourbox.com 6 < Fagbladet 12/2012

7 Bygge eller selge landet? Ungdomsorganisasjonene til de rødgrønne partiene var samlet på en historisk konferanse i slutten av november. Konferansen resulterte i uttalelsen «Bygge eller selge landet?» Ungdomsorganisasjonene vil være med på å slåss for gode fellesskapsløsninger for alle og for en sterk velferdsstat. De vil kjempe mot høyrekreftenes ideologiske trang til å privatisere og selge ut våre felles verdier. Valget står mellom å bygge eller selge landet. For oss er valget enkelt, heter det i uttalelsen. Det var første gang AUF, Senterungdommen og Sosialistisk Ungdom samlet seg til en felles konferanse. Initiativtaker var Fagforbundet Ungdom. RØDGRØNN UNGDOM: Fra v. Christina Beck Jørgensen fra Fagforbundet Ungdom, Andreas Halse fra SU, Eskil Pedersen fra AUF og Sandra Nygård Borch fra Senterungdommen. Regjeringspartiene viste at de satte pris på initiativet. Fra Ap kom arbeidsminister Anniken Huitfeldt, mens partilederne Audun Lysbakken og Liv Signe Navarsete kom fra SV og Sp. Fagforbundets leder Jan Davidsen var også en av innlederne. Alle var opptatt av forskjellen på Norge og de kriserammede landene Europa, og de understreket at dette ikke er tilfeldig, men et resultat av viktige politiske veivalg som den rødgrønne regjeringen har tatt de siste sju årene. De understreket også at vel - ferdssamfunnet ikke har kommet av seg selv, men gjennom politisk kamp. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Frivillig deltid ikke bare privatsak Nærmere 80 prosent av deltidsarbeidet i Norge er frivillig. Vi må bevisstgjøre om konsekvenser for lønn og pensjon, mener Fagforbundets Odd Haldgeir Larsen. Fafo-rapporten Frivillig deltid en privatsak? ser på hva som har påvirket valgene til deltidsarbeid - ende i pleie og omsorg, sosial - tjenesten og musikkskolene. Oppdragsgivere er Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO) og Musikernes Fellesorganisasjon (MFO). Fafo-forskerne Heidi Nicolaisen og Ketil Bråthen har dybdeinter - vjuet 44 ansatte innenfor pleie, sosialtjeneste og kulturskoler, og har avdekket en del mønstre ved arbeidsplassene og hvordan det har påvirket valgene. Ansatte i pleie og omsorg blir VIL HA MER HELTID: Tone Faugli fra FO, Odd Haldgeir Larsen fra Fag - forbundet, Trude Nordeng Rougnø fra MFO og Fafo-forsker Heidi Nicolaisen under lansering av rapporten Frivillig deltid en privatsak? oftest tilbudt deltidsstillinger når de begynner i arbeid. Først er det ufrivillig deltid, men går gjerne over til å bli frivillig når de stifter familie. En del oppgir også egen helse som grunn til å jobbe deltid. Fagforbundet vil bevisstgjøre medlemmenes om konsekvenser av deltid for dem selv, og ikke minst kreve at arbeidsgivere skaper en kultur for heltid. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE < HELLER JULEBORD ENN VELDEDIGHET To av tre norske arbeidstakere som får påspandert julebordet av arbeidsgiver, sier nei takk til å bytte ut julebordet med et tilsvarende beløp gitt til et veldedig formål. Kvinner er mer villige enn menn til å bruke penger på veldedighet i stedet for julebord, viser en undersøkelse fra Xtra Personell. < KVALITETSFORSKJELLER En rapport fra Nordisk insti - tutt for studier av innovasjon konkluderer med at det er store kvalitetsforskjeller på utdanningen ved de 28 norske skolene som utdanner sykepleiere. < TA SAMFUNNSANSVAR I slutten av november mistet over 100 mennesker livet i en fabrikkbrann i Bangladesh. Arbeidsforholdene på fabrikken er blitt hyppig kritisert. Norge importerte nesten 7000 tonn klær fra landet i < EKSTREM FATTIGDOM KAN UTRYDDES Utviklingen går i riktig retning, mener Erik Solheim. Andelen ekstremt fattige i verden er halvert. For første gang i historien ser vi nå at det er mulig å utrydde den ekstreme fattigdommen i verden, mener Solheim. < KOLLEKTIV FOR ELDRE I Danmark har bokollektiv for eldre blitt populært. De som bor slik klarer seg lenger uten behov for hjemmetjenester eller sykehjemsplass. Fram mot 2014 vil utfordringene med stadig flere eldre være en av hovedsatsingene til Norges forskningsråd. Fagbladet 12/2012 < 7

8 Framtidas byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten, næringslivet og de 13 største byene i Norge for å redusere klimautslippene og gjøre dem bedre å bo i. Arbeidet ledes av Miljøverndepartementet. Byene som er med er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Framtidens byer jobber innenfor områdene areal og transport, energi og bygg, forbruk og avfall og klimatil pasning.

9 Tema: Morgendagens samfunn Fra senter til sentrum Framtidas bygder Sju prosjekter landet rundt skal utforske og vise hvordan framtidas bærekraftige bygder kan se ut. Disse er i Flakstad og Mosjøen i Nordland, Norddal i Møre og Romsdal, Granvin i Hordaland, Iveland i Aust- Agder, Rakkestad i Østfold og Harestua i Oppland. FRAMTIDAS FURUSET: Etter planen skal en grønn akse krysse den urbane omtrent her, forteller Hanne Marie Sønste - gaard, programleder for Områdeløft Furuset. Nesten 80 prosent av Norges befolkning bor i byer og tettsteder. Og tettere må det bli på grunn av befolkningsvekst, eldrebølge og av miljøhensyn. Trenden er den samme på Furuset i Oslo som i Iveland kommune. Begge er forbilder for framtida. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK Midt i Groruddalen ligger Furuset med nesten mennesker. Går det som byplanleggerne vil, skal antallet øke med mellom 2500 og 5000 innbyggere, og det skal bli mellom 1000 og 2000 nye arbeidsplasser litt ettersom hvilke planer Oslo og bydel Alna vedtar for kommende år. Furuset har i mange år hatt et frynsete rykte etter medieoppslag om skuddveksling og krimi - nalitet. Et sted småbarnsforeldre vil flytte fra for å gi barna et tryggere oppvekstmiljø. Et område med levekårsutfordringer, som det kalles. Derfor ble bydelen i 2007 pekt ut til å få et områdeløft, med en helhetlig satsing på fysisk opprustning og sosiale tiltak. Løftet startet med beboerne, med tilbud til barn, unge og nabo miljøet i borettslagene. Områdeløft En av dem som ble løftet fram, er Sahra Jaber (20). Hun var med i første kull på Alnaskolen, et tilbud om lederutvikling til unge mellom 15 og 25 år. Siden har hun løftet gjennom frivillig arbeid, gatemekling, som leder for fritidsklubben og som yngste politiker i bydelsutvalget. Jeg vil bo her på Furuset; her får jeg både by og grøntareal, sier Sahra Jabel, beboer og aktiv deltaker i å bygge framtidas Furuset. Og det er nettopp denne kombinasjonen av urbant og grønt planleggerne ser for seg, både i drabantbyen Furuset og på bygda i Iveland. Arbeid + bo = leve Vinnerforslaget «Furuset: En by i emning» skisserer en grønn-blå akse fra nord til sør, som krysser den urbane aksen. Den nye Verdensparken ligger i den ene enden; blå bekker skal ut av rør og opp i dagslys. Håpet er at den grønne aksen fortsetter i et grønt lokk over E6 til Øst - marka. Midt i sentrum krysser aksen en urban butikkgate som sikrer handel og et levende bomiljø også på kveldstid. Planen er å bygge flere tusen nye boliger, samtidig som det legges til rette for mange nye arbeidsplasser, slik at folk kan bo og leve i bydelen. Dermed reduseres behovet for bilkjøring og transport. Folk først Hanne Marie Sønstegaard, programleder for Områdeløft Furuset, peker begeistret ut hvor nye skoler, sykehjem, bibliotek, boliger, bekker og butikker er tenkt plassert. Noen bygg er påbegynt; andre ligger klare for politikerne å vedta. Det spesielle er at beboerne har vært med i prosessen fra starten. 12 borettslag har samarbeidet om oppgradering av grøntområder, skilting og ikke minst bedre be- > Fagbladet 12/2012 < 9

10 Tema: Morgendagens samfunn BOMILJØARBEID: Hittil har beboere, næringsliv, borettslag, organisasjoner og frivillige deltatt i mer enn 200 tiltak og prosjekter for å gi bedre livskvalitet i Groruddalen, forteller Sahra Jaber og Hanne Marie Sønstegaard. lysning. Frivillige har ringt på alle dørklokker, og fått 1000 naboer til delta på kurset Bo sammen Vi trålet oppgangene. Vi stilte med barnepass og mat, og folk møtte opp og ble kjent med hverandre. Alle planene er diskutert blant naboer, barn og foreldre og ungdom. Den lange prosessen har gitt eierskap. Alle er hørt, og det er stor enighet nå når planen skal vedtas. Det er uvanlig ved store utbygginger, påpeker Sønstegaard. Spennende bydel Sahra nikker; innsatsen har båret frukter. I 5. klasse var alt YO! Vi syns alle var hippe her på Furuset. Etter hvert skjønte vi at det var kriminelle gjenger og utrygt for mange. Trenden er snudd, gjengene er forsvunnet. Det er blitt et mildere miljø. Statistikken bekrefter Sahras beskrivelse. Fra år 2000 til 2010 er antall politianmeldelser redusert med 60 prosent. Femteklassingene leser like godt som barna på Lillehammer. Nå mangler det bare at politikerne gjennomfører planene, ikke minst om å bygge ungdomsboliger som unge har råd til å leie, og eie. Sahra er ikke i tvil. Også blendahvite områder sliter med å få folk med på dugnad og jobbe sammen som en del av et felles samfunn. På Furuset er det masse kreativitet og energi, et stort mangfold, en spennende Nonstop-bydel. Byene vokser Men det er ikke bare på Furuset de skal bli flere. Det må bygges tettere og mer energivennlig, og kollektivsystemet må fungere godt for å gi plass til et økende antall mennesker. Framtidas byer må redusere klimautslipp, skal de bli gode å leve i. Dessuten må boområdene legge til rette for en aldrende befolkning. Byene våre vokser i en takt som vil gi køer og kaos dersom vi ikke løser transportutfordringene, sa miljø - vernminister Bård Vegar Solhjell da han åpnet en stor - samling om framtidas byer i vår. Vi må også arealplanlegge for framtida, la han til. Fra passivhus til plusshus I Bærum gjøres forsøk på å rehabilitere kontorbygg til plusshus, det vil si at de produserer mer energi enn de forbruker. Dette krever at både eksisterende og nye bygg ses i sammenheng. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil rehabilitering av samtlige norske kontorbygg dekke husstanders energibehov, eller elleve Alta-kraftverk. Dersom alle skoler, sykehus og forretningsbygg blir rehabilitert, vil det gi en energigevinst som tilsvarer forbruket i en million husstander, skriver Aftenposten. Helhetlig arealplan Ny teknikk åpner for nye muligheter, men det krever en helhetlig plan, slik som på Furuset. Vi vil legge fysiske rammer for en klimanøytral bydel. Vi må gjøre det lettere for menneskene å gjøre riktige valg gjennom å bygge ut sykkelveier, kollektivtransport og gjenvinningssystemer, sier Erling Sæveraas Ekerholt, prosjektleder i Oslo plan- og bygningsetat. For å kunne gjennomføre gode intensjoner, må politikerne ta i bruk sine styringsverktøy. Som utbygger kan politikerne stille byggtekniske krav, ikke bare til hvert bygg, men også til helheten, sier Ekerholt. VERDENSPARKEN: Alle må ta et tak for å få det sam - funnet vi vil ha, sier Sahra Jaber (20), klubbleder, student, bydelspolitiker og aktiv frivillig på Furuset. Også blendahvite områder sliter med å få folk på dugnad og jobbe sammen som en del av et felles samfunn.» SAHRA JABER 10 < Fagbladet 12/2012

11 Furuset områdeløft Nesten mennesker bor på Furuset i bydelen Alna, halvparten fra 140 ulike land. Furuset skal få et helhetlig område - løft. Furuset En by i emning vant Oslo kommunes konkurranse om helhetlig plan for utviklingen. Er en del av Framtidens byer og Future Build, som utvikler forbilde - prosjekter som viser at det er mulig å bygge klimanøytrale byområder. Hovedideen bygger på en forsterking av naturområder og bymiljøer. Planen skisserer en grønn-blå akse fra nord til sør. Midt i sentrum krysser aksen en urban akse, en butikkgate som sikrer et levende bymiljø. Planen er å gi plass til flere innbyggere, nye arbeidsplasser og flere fritidstilbud slik at folk kan bo og leve i bydelen, og der - med redusere transportbehovet. Beboerne er involvert gjennom lederskole for ungdom (Alnaskolen), å Bo sammen - kurs, gatemekling, frivillighetsarbeid, idrett og tiltak rettet mot småbarnsfamilier. Del av Norges største områdesatsing: Groruddalsprosjektet ( ). Målet er å gi en synlig miljøendring for å gi bedre livskvalitet og levekår. < Fagbladet 12/2012 < 11

12 Tema: Morgendagens samfunn Bygd for FRAMTIDA I Aust-Agder ligger den lille kommunen Iveland. Her står 1297 innbyggere sammen om å skape en framtidslandsby det går gjetord om før den er bygget. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EVA KYLLAND Iveland kommune er slående vakker. Den er verdensberømt blant spesielt interesserte i mineralfore - komster. Men ut over skjønnhet og mineraler, er det lite som kan trekke folk, eller få dem til å bli. Kommunen består av tre veikryss med en håndfull bygninger som om vi legger godviljen til kan betegnes bygder. De kalles Skaiå, Vatnestrøm og Birketveit. Her har aldri noen funnet markedsgrunnlag for restauranter, kafeer, kinoer eller møteplasser bortsett fra bedehuset. Så skjedde det noe. Første byggetrinn På tomta bortenfor kommunehuset, et steinkast fra kirka, ungdomsskolen og idrettshallen, ved bredden av idylliske Birketveitvatnet, romsterer to gravemaskiner i pukk og fyllmasse. Plattingen er taket på et underjordisk parkeringsanlegg. Anlegget er første byggetrinn i den delen av framtidslandsbyen som skal romme næringsarealer og boliger for godt voksne. Maskinfører Bernt Lie fra nabobygda Øvrebø syns oppdraget er spennende, men medgir: Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lage parkeringsanlegg i Iveland, her av alle steder. Det er sprøtt. Kjøpere på liste Framtidslandsbyen skal bestå av fire mål med bygninger med et stort torg i midten en kommende møteplass for alle i bygda. I første etasje blir det næringsareal. I topp - etasjene kommer romslige leiligheter beregnet på voksne med utflyttede barn. På motsatt side kommer leiligheter på rundt 35 kvadrat - meter, beregnet på ungdom. Prislappen er 75 millioner kroner. En gigantinvestering for en kommune på Ivelands størrelse. Utbyg - gingen skal gå i samme takt som interessen for å kjøpe boliger i senteret. Vi får henvendelser hver eneste uke, forteller leder for kommunens drift- og utviklingsavdeling, næringssjef og prosjektleder for framtidslandsbyen, Egil Mølland. Rundt ti kjøpere står allerede på lista. Snur trenden Han og ordfører Gro Anita Mykjåland smiler stadig bredere etter hvert som vi nærmer oss den berømte tomta. Det er kommunens første registrerte anleggseiendom noensinne. Den kan snu trenden fullstendig for den grisgrendte sovekommunen. De viktigste faktorene for å realisere en framtidslandsby, oppsummerer Mølland, er bred politisk forankring og eierskap til prosjektet blant innbyggerne. I tillegg har Iveland gjort seg ferdig med den typiske tautrekkingen om hvor sentrum i kommunen skal være. Framtidslandsbyen i Iveland Iveland kommune er en av sju pilotkommuner i prosjektet Framtidas bygder. Kommunens hovedprosjekt er å bygge et helt nytt kommune - sentrum, en framtidslandsby. Iveland har i dag 1297 i n n byggere. De vi l p asse re 1500 i år Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lage parkeringsanlegg i Iveland, her av alle steder. Det er sprøtt. Maskinfører BERNT LIE 12 < Fagbladet 12/2012

13 SPENSTIG: Prosjektleder Egil Mølland og ordfører Gro Anita Mykjåland står bak roret når Iveland bygger et helt nytt bygdesentrum. Planlagt av barna Innbyggernes eierskap til prosjektet vokste fram på sin ganske spesielle måte. Kommunen ansatte 20 skoleelever på sommerjobb som kommune- og arealplanleggere. Når barna reiste hjem etter endt arbeidsdag, diskuterte de gjerne jobben med sine foreldre. Alle ble etter hvert involvert. Engasjementet var enormt, forteller Mølland. Helt nødvendig I Iveland bor folk enten på småbruk eller i enebolig med stor tomt og med stor avstand til naboen. Det er dyrt og upraktisk når andelen eldre øker og målet er at de skal bo hjemme lenger. I dag bruker hjemmebaserte tjenester mer tid på å reise enn på å pleie. Skal det være mulig å bo hjemme lenge i en kommune som dette, så må folk bo sentralt. Dessuten er det ikke alltid greit å bli gammel og bo hjemme når nærmeste nabo er mange kilometer unna, sier ordfører Mykjåland. Fagbladet 12/2012 < 13

14 Ønsker jobben tilbake Stig Berntsen ble syk da han ble anklaget for overgrep. Han opplever at mulighetene hans for å bli frikjent er sabotert etter at politiet henla saken, og at arbeidsgiver nå er med på å opprettholde en unødvendig sykmelding. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT Hjelpepleieren ble anmeldt av arbeidsgiver for seksuelle overgrep mot to pasienter ved Lindeberg omsorgssenter i november I juni i år ble saken hen lagt delvis på grunn av bevisets stilling og delvis fordi intet straffbart forhold anses bevist. Dårlige rutiner og sen varsling gjorde at politiet ikke kunne avklare sikkert om overgrep hadde funnet sted. Jeg er uskyldig, men det får jeg kanskje aldri bevist på grunn av arbeidsgivers hånd tering av denne saken, sier Stig Berntsen. Politiet har uttalt at det ikke var tvil om at mistankene ble betydelig svekket utover i etterforskningen. Det er det jeg har å holde fast på, legger han til. Kanskje får Berntsen aldri renvasket seg fra anklagene om voldtekt. Nå er han redd jobben glipper også. Vil jobbe Etter henleggelsen av saken hørte ikke Berntsen noe fra arbeidsgiver. Etter flere brev fra Sykehjemsetatens fagforening møttes partene sammen med Nav i oktober. Da fikk Berntsen beskjed om at han ikke får komme tilbake til Lindeberg omsorgssenter, men at han kan få jobbe på et vaskeri. Der kjenner ikke Berntsen noen. Ingen kjenner ham. Er det noen der som vet hvem han er, er det kanskje fordi de har lest om ham i avisa, som overgrepsanklaget. Funksjonsvurderingen fra lege og psykolog anbefaler 14 < Fagbladet 12/2012

15 DETTE HAR SKJEDD: 8. november 2011: En dement kvinne kommer med seksuelle anklager mot en ikke navngitt mann. Avdelingsleder blir varslet. 10. november: En annen beboer, som tidligere har kommet med anklager mot andre ansatte, forteller at det kommer en mann inn til henne om natta. 11. november: Etter flere samtaler gir sykehjemslegen beskjed til Stig Berntsen om at han er suspendert. Institusjonssjefen og sykehjemsdirektøren blir informert. Lege vaktens overgrepsmottak blir ikke kontaktet. 15. november: Etaten leverer anmeldelse til politiet. Stig Berntsen får tilbud om å fortsette å jobbe med eldre i dagsenteret, men blir sykmeldt. 16. november: Sykehjemslegen sender bekymringsmelding til Helsetilsynet. Starten av desember: Politiet foretar rettslige avhør av de antatt fornærmede. 7. desember: Sykepleieren som mottok de første anklagene, sier ifra til Helsetilsynet om flere feil og overdrivelser i bekymringsmeldingen, der hun er en av kildene. Starten av januar 2012: Byrådets internrevisjon kobles inn i saken. Midten av januar: Sykehjemsetaten implemen - terer nye rutiner ved mistanker om seksuelle overgrep. 20. januar: Sykehjemslegen sender ny bekymringsmelding, denne gang om avvik i medisin - håndtering på samme post. Politiet blir informert, og oppretter en undersøkelsessak. Februar: En arbeidsmiljøundersøkelse avdekker at avdelingslederen har truet flere ansatte med sparken hvis de sier fra om kritiske forhold. I løpet av måneden blir også avdelingslederen suspendert. 26. mars: Bente Riis trekker seg fra stillingen som etatsdirektør. 3. mai: Helsetilsynet åpner tilsynssak mot kommunen på bakgrunn av et «relativt høyt antall» overgrepsmeldinger de siste åra. Helsetilsynet vil blant annet vurdere om kommunen har et styringssystem som sikrer forsvarlig opp-følging etter mistenkt eller bekreftet overgrep. 23. mai: Et enstemmig bystyre vedtar gransking av Lindeberg-saken i regi av kommunerevi sjonen. Granskingen pågår, rapporten er forventet i juni: Stig Berntsen får beskjed om at saken mot ham om seksuelt overgrep er henlagt. Henleggelsen skjer delvis på grunn av bevisets stilling og delvis fordi intet straffbart forhold anses bevist. Slutten av juni: Stig Berntsen påklager henleggelsen av saken. Juli: Internrevisjonens rapport melder at insti - tusjonsledelsen ble varslet for sent om den alvorlige mistanken om overgrep. Også politiet burde blitt kontaktet på et tidligere tidspunkt, ifølge rapporten. Det rapporteres også om dårlig kommunikasjon og rot rundt medikamenthåndteringen på omsorgssenteret. Flere pasienter har ikke fått medisiner de skulle hatt. Det skal også ha blitt forfalsket underskrifter for å dekke over rotet. Internrevisjonen vurderte ikke om den personalmessige håndteringen ble utført riktig i henhold til arbeidsmiljø loven og Oslo kommunes personalfullmakter. November 2012: Stig Berntsen kjemper fort satt for å få stillingen tilbake. LANGTIDS- SYKMELDT: Arbeidsgiver har spolert etterforskningen og mulig - heten til å bli renvasket for ankla - gene om seksuelle overgrep, sier Stig Berntsen om de manglende ruti nene ved Lindeberg omsorgssenter. sterkt at jeg kommer i et kjent arbeidsmiljø for å bli frisk. Ved å tilby meg det motsatte, er arbeidsgiver med på å opprettholde en unødvendig sykmelding, sier han, og legger til at det er vanskelig å samarbeide med dem som har gjort ham syk. Bryter Arbeidsmiljøloven Per Egil Johansen, nestleder i Sykehjems etatens fagforening, har fulgt saken fra første stund. Han mener tilbudet om vaskerijobb strider mot arbeidsmiljølovens bestemmelser om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Det står blant annet at hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller liknende, skal arbeidsgiver, så lang det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis få fortsette i sitt vanlige arbeid. Men dersom det er aktuelt å overføre en arbeidstaker til annet arbeid, skal arbeidstaker og tillitsvalgt tas med på råd før saken avgjøres. Arbeidsgiver har verken tatt med arbeidstaker eller tillitsvalgt på råd eller vært interessert i funksjonsvurde - ringen fra lege og psykolog, sier Johansen. Det er et klart brudd på arbeidsmiljø loven, legger han til. Ifølge etatsdirektør Per Johannessen følger Sykehjems - etaten opp ansatte som er sykmeldt i tråd med reglene i arbeidsmiljøloven og avtalen om inkluderende arbeidsliv. Etatsdirektøren vil ikke kommentere hvorvidt Berntsen vil få tilbake sin tidligere stilling ved Lindeberg omsorgssenter. Sen reaksjon Ifølge fagforeningen er utgangspunktet for hele saken at den forrige etatsdirektøren lot være å reagere da hun ble varslet om overgrepsanklagene mot Berntsen. Berntsen kontaktet meg straks han ble sendt hjem fra Lindeberg omsorgssenter på grunn av overgrepsanklagene, Jeg varslet etatsdirektøren samme dag. Hadde daværende etatsdirektør reagert den fredagen ved å anmelde og sikre bevis, ville saken vært avklart på en bedre måte i dag, sier Johansen i sykehjemsetaten. Beklager feilhåndtering Etatsdirektøren beklager at det ikke ble gjort noe for å sikre bevis da kvinnene kom med anklagene. Arbeidet med å bedre rutinene var i gang før anklagene mot Berntsen kom, men ble ikke godkjent og distribuert til sykehjemmene i Oslo kommune før januar Sykehjemsetaten startet arbeidet med å utarbeide prosedyrer for å håndtere overgrep mot pasienter sommeren I januar 2012 ble prosedyrene godkjent av etatsdirektør og distribuert til sykehjem mene i Oslo kommune, både private og kommunale. Samtidig startet prosessen med å innføre prosedyrene ved sykehjem mene, sier etatsdirektør Per Johannessen. Det er satt i gang flere tiltak for å skape åpenhet og bevissthet om prosedyrene og temaet, legger han til. Fagbladet 12/2012 < 15

16 Ballongen Tekst: EIVIND LUND Illustrasjoner: HALLVARD SKAUGE Det begynte med at jeg begynte å arbeide i en barnehage. Jeg var mektig lei av å jobbe i butikk, og tenkte at jeg sikkert var en sånn type som liker veldig godt å arbeide med mennesker, og barn er jo nesten som små mennesker. Tenkte jeg. Og det var de, for så vidt. Men først og fremst var de jo ikke dét, først og fremst var de smittebærere. Barnehagebarn har en helt fabelaktig evne til å suge til seg alle smittestoffer omgivelsene har å by på, for så å dele dem med alle de møter. Følgelig ble jeg smittet med alt som smitte kan (for barn hører hjemme i smitteland). Jeg var syk hele høsten, og ble veldig, veldig, veldig sliten av å arbeide i barnehage. Så sliten at jeg sluttet. I avskjedspresang fikk jeg et kosedyr med nisseklær. Og et mageonde. Og så vondt gjorde dette mageondet, at jeg ble nødt til å gå til en lege. Også jeg, som aldri går til legen utenom hvis jeg hoster fælt, eller har litt feber, eller har fått et utslett. Legen var heldigvis ikke en sånn overfladisk en, en sånn som bare sier at man må skjerpe seg og sånn. Tvert imot var hun en sånn som sendte folk med ekstra onde mageonder til skikkelig medisinsk oppfølging. Altså til sykehus. Et kryptisk brev fra sykehuset fortalte at jeg skulle møte på angitt sted og tid for «koloskopi». Det sto ikke hva koloskopi var. Det syntes jeg var litt rart, men nå vet jeg jo at hadde de skrevet det i klartekst, hadde aldri noen møtt opp for å bli undersøkt. Og det hadde sikkert vært litt dumt. Videre kunne brevet fortelle at jeg skulle gå til et apotek og be om opptil flere pakker med noe som het «klyx», og benytte disse i henhold til medfølgende pakningsvedlegg, i et helt døgn før undersøkelsen. Det hørtes harmløst ut, syntes jeg. Litt som fluor tab - letter. Flux, klyx udramatiskegreier. Dagen før dagen opprant. Jeg lot være å spise en lang, deilig frokost, siden det også sto i brevet at jeg måtte faste i 24 timer før undersøkelsen. Jeg satt stille og rolig ved frokostbordet, leste avisen, og tenkte på bacon, egg og kaffe. Og drakk vann. Vann var lov. Jeg gikk til apoteket og kjøpte klyx. Damen i kassen så medfølende på meg. Hun skjønte sikkert at jeg hadde vondt i magen, tenkte jeg. Etterpå skjønte jeg at «Følgelig ble jeg smittet med alt som smitte kan (for barn hører hjemme i smitteland).» det ikke var det hun hadde skjønt, det hun hadde skjønt var det jeg ennå ikke hadde skjønt: At jeg skulle gjennom skjærsilden. Klyx er ikke omtrent som flux. Klyx er små flasker med et eller annet som kroppen så til de grader slett ikke tåler. Derfor brukes Klyx, viste det seg, til å tømme magen, tarmene og alle andre deler av fordøyelsessystemet for absolutt alt. Man sprøyter flaskens innhold inn der bak, venter på effekten, og lar naturkreftene gjøre sitt. Det er nemlig sånn det føles som naturkrefter. Man bør selvfølgelig befinne seg i svært umiddelbar nærhet av et toalett når dette skjer, og alle mennesker man noensinne kan risikere å møte igjen, bør befinne seg godt utenfor høre - vidde. Den første gangen man gjør det, er det helt forferdelig. Senere blir det mye verre. Jeg husker ikke om jeg sov godt natten før undersøkelsen, antakelig tilbrakte jeg natten bevisstløs på badegulvet, men jeg husker at da jeg kom til Lovisenberg sykehus og meldte min ankomst, slet jeg med å huske hva jeg het og hvorfor jeg var der. De fant ut av det. Jeg ble velvillig geleidet til et venterom. Etter den obligatoriske vent - ingen (det er ikke lov å gå rett igjennom et venterom, selv om det ikke er kø, av innlysende grunner det må ventes), fikk jeg komme inn i et mindre venterom, som minte om en enmannsgarderobe, men i halv størrelse. En søt, blid kvinne på min egen alder (akkurat det kunne de spart seg, syntes jeg), kom inn og ba meg om å ta av alle klærne og skifte. Jeg tok av alle klærne, og så meg rundt. Tok på igjen underbukse, bukse og t-skjorte, og gikk inn til under - søkelsesrom met, som så ut som et vanlig undersøkelsesrom, bare kanskje fire ganger så stort. I den andre enden av rommet, langt der borte, sto det tre fire helsearbeidere og så forundret på meg. «Du skulle jo skifte?» sa sykepleieren jeg hadde snakket med først, mildt bebreidende. «Ja da, jeg vet det. Men til hva?» Hun begynte å le, førte meg tilbake til mikrogarderoben, og pekte på en liten, blå, brettet papirlapp som lå på den lille benken. «Til den,» sa hun, litt lattermildt. 16 < Fagbladet 12/2012

17 Jeg så meg om etter et skjult kamera, men fant ingen. Hun forlot meg, og jeg brettet ut papirlappen. Den viste seg å være en «frakk». Jeg tok den på. Den var laget av svært tynt, ganske gjennomsiktig kreppapir, hadde ingen form for lukkeopplegg, og var veldig, veldig snau, på en pussig måte. Den passet liksom fint over skuldrene og på armene og sånn, men foran var den betydelig åpnere enn jeg setter pris på at det eneste klesplagget jeg har på meg er. Jeg fant ut at hvis jeg gikk litt sidelengs og holdt hardt i frakkeslagene, ville jeg i alle fall slippe unna politianmeldelse for blotting. På denne måten gjorde jeg ny entré i det store undersøkelsesrommet. De tre fire helsearbeiderne langt der borte brøt ut i latter. Jeg skjønte jo at jeg så fullstendig latterlig ut, men hadde vel egentlig håpt at de skulle være profesjonelle nok til ikke å le høyt og hjertelig i kor. Det var de altså ikke. Min redningskvinne sykepleieren kom meg atter til en slags unnsetning og fikk stotret frem mellom latterhikstene at jeg hadde tatt frakken på bak fram. Ny tur i mikrogarderoben, ny retur til det store rommet. Nå med hele baksiden bar, og frakken som en symbolsk tildekking av frontpartiet. Det begynte å ane meg hva koloskopi egentlig innebar. En av de andre sykepleierne la meg på en benk, og fortalte meg at nå, nå skulle jeg få klyster. «Jammen,» prøvde jeg. «Jeg har jo» Mine desperate forsikringer om at det var helt tomt, jeg hadde brukt flaske på flaske med klyx, det var ikke mer å hente, gjorde ikke inntrykk overhodet. «Dette,» sa en av dem, «dette er ordentlig klyster. Klyx er ingenting.» Hun holdt fram en magnumflaske. Jeg besvimte nesten. Men før jeg rakk det, og før jeg rakk å rømme, var flasken tom, og det var så definitivt ikke jeg lenger. «Du må holde deg så lenge du kan,» sa sykepleieren. «Jeg HAR holdt meg så lenge jeg kan,» ropte «Etterpå skjønte jeg at det ikke var det hun hadde skjønt, det hun hadde skjønt var det jeg ennå ikke hadde skjønt: At jeg skulle gjennom skjærs ilden.» < Fagbladet 12/2012 < 17

18 «Jeg håpte at jeg kanskje var død, men innså snart at da ville de lagt lakenet over hodet også.» jeg, og nå var det bråhast, «hvor er toalettet?». Hun pekte på et avlukke i den andre enden av rommet. «Jeg rekker ikke helt dit,» tenkte jeg, men jeg måtte jo prøve. Jeg kreket meg ut av senga. Papirfrakken hang igjen litt, men jeg hadde ikke tid til å vente på den. Det ble en stor rift midt foran, men jeg brydde meg ikke om det lenger, jeg måtte bare komme meg på toalettet, jeg løp, eller snarere vraltet kjempefort, det er vanskelig å løpe når man holder seg, og det er hinsides vanskelig å holde seg når man har innholdet av en magnumflaske klyster i endetarmen, og det var ikke minst et nesten uendelig stort gulv, og det svartnet nesten for meg, men jeg rakk det. Jeg kastet døra igjen, brukte ikke en gang tid på å låse, satte meg ned og lot naturkreftene herje. På et tidspunkt var lydnivået så høyt at jeg måtte holde meg for ørene. Det var da jeg la merke til at døren ikke var en ordentlig dør, men en sånn teit dodør med femten centimeters åpning i bunn og topp. De der ute måtte ha hørt alt, like godt som jeg selv. Og akkurat som jeg trodde da jeg kom ut, sto de der og lo. De prøvde nok å skjule det, men de fikk det ikke til. For å si det mildt. Jeg hadde aldri i mitt liv følt meg mer ydmyket. Jeg ble lagt på benken igjen. «Legg deg over på siden. Nå skal vi føre en slange med et lite kamera opp i endetarmen din.» Jeg besvimte litt. Da jeg kom til meg selv, kjente jeg at de var i gang med akkurat det jeg var sikker på at jeg hadde hørt feil da de sa hva de skulle gjøre. Det med slangen med kamera på. Ubønnhørlig ble slangen skjøvet inn. Flere meter av den, virket det som. «Og nå skal vi blåse opp en liten ballong i endetarmen din, slik at slangen holder seg på plass.» Nå besvimte jeg litt mye. Og kom til meg selv igjen, vekket opp av den helt særegne og veldig markante følelsen av ballong i endetarmen. Jeg visste at jeg hadde nådd mitt livs bunnpunkt. I blå papirfrakk, sosialt død, liggende med baksiden bar på en benk i et latterlig stort rom, i selskap med fire helsearbeidere som fortsatt brøt ut i fniseanfall med jevne mellomrom. Med en ballong i rompa. Verre kunne det simpelthen ikke bli. Jeg prøvde å tenke glade tanker. Om sommerferie, om glade kvelder på kafé. Om jenter. Søte jenter, prøvde jeg å tenke på. I det fjerne hørte jeg glade, kvitrende jentestemmer. De ble sterkere. Dét skulle jeg ikke ha gjort. Åtte, ti, kanskje så mange som tolv søte jenter, akkurat sånne som jeg trodde det ville være fint å være kjæreste med, sto der og så på meg med lattermild forundring og fniste så lavt de kunne. Foran dem sto en lege. Han snakket med «min» lege, og spurte «er det greit for pasienten din at studentene observerer?» Jeg besvimte igjen. Da jeg kom til meg selv, var både slangen og ballongen borte, og noen hadde lagt et laken over meg. Jeg håpte at jeg kanskje var død, men innså snart at da ville de lagt lakenet over hodet også. Jeg skjønte at jeg levde, og jeg skjønte hva som hadde skjedd. Og jeg visste at jeg aldri, aldri, aldri måtte sette mine ben på en fest eller for den saks skyld et hvilket som helst sted der det var sannsynlig at det kanskje ville dukke opp en sykepleierstudine. Noen uker senere fikk jeg resultatene av undersøkelsen. De var negative. Mage og tarmer var i finfin forfatning. Legen sa at mageondet mest sannsynlig var forårsaket av stress. Hun gikk også langt i å antyde at det ikke gjorde så vondt som jeg sa, og at jeg måtte skjerpe meg. Det var først på hjemveien fra legen det begynte å gå opp for meg at det var dette hun hadde ment hele tiden: At jeg måtte skjerpe meg. At det var derfor hun hadde utsatt meg for dette. At «koloskopi» ikke er en vanlig undersøkelse de driver med på sykehus, men en kode som alle i helsevesenet skjønner. En kode som betyr: «Pasienten er en sutrekopp. Gi ham en lærepenge. Og en ballong i rompa.» 18 < Fagbladet 12/2012

19 Reis med hjerte, hjerne og holdning Reis med hjerte, hjerne og holdning Langtidsferie ved Lisboakysten med utflukter i praktfulle Portugal Les mere på Kulturcruise i Middelhavet Roma (Civitavecchia) Sicilia Athen Efesos (Kusadasi) Kreta Roma Reis med Fagbladet og Albatros Superpris på herlig vårcruise i Italia, Hellas og Tyrkia. Inkl. helpensjon og driks på skipet med norsk reiseleder, 8 dager Avreise 28. april 2013 kr ,- Les mere på Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no Tlf Opplys annonsekode ved bestilling: LR-FAG Gode råd for en tryggere jul Det er mye du kan gjøre selv for en trygg jul. Vær forsiktig ved bruk av levende lys og annen åpen flamme. Ikke glem gryten på komfyren. Sørg for nye batterier i røykvarsleren og ha slokkeutstyr lett tilgjengelig. Bli forsikret og fornøyd du også SpareBank 1 har landets mest fornøyde forsikringskunder også etter en skade.* Vi leverer forsikringer til LOfavør. Bruk medlemsfordelen sjekk Julegavetips: Gi en sikker jul til dem du er glad i Som LO-organisert får du gode priser i Sikkerhetsbutikken. Gå inn på Årets julegavetips: Slokkeskum på boks * Norsk kundebarometer 2012, syv største skadeforsikringsselskap.

20 Portrettet Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ANDERS VANDERLOOCK Sør-Afrika har erkebiskop Desmond Tutus regnbuenasjon å leve opp til. I Norge vil biskop Tor B. Jørgensen skape en regn - bueteologi. Regnbuebiskopen Tor Berger Jørgensen Alder: Snart 67 år. Yrke: Biskop. Familie: Gift med lærer og misjonær Anne Marie Berger Jørgensen. Aktuell: Reagerte på Israels bombing av Gaza med å oppfordre til boikott av israelske varer. Ute blåser det opp til kuling, og regnet pisker mot vinduet til Sør-Hålogalands bispe - dømmekontor. Idet vi banker på kontordøra avslutter biskopen en samtale med retten, hvor han har tatt to asylsøkere i forsvar mot utkastelse. Før vi har rukket å hilse ordentlig på hverandre, er to viktige biter i Tor B. Jørgensens regnbuesamfunn brakt opp. En mer human asylpolitikk, og kamp mot klimakrisa i respekt for Guds skaperverk. Biskopen har gått sine egne veier siden oppveksten. Noen vil kanskje tro at denne mannen har gjennomgått en fundamental forandring på reisen fra generalsekretær i Det norske misjonsselskapet til radikal LO-organisert biskop. Selv stiller han seg uforstående til en slik antakelse. Tor B. Jørgensen har ikke forandret seg. Han vil heller forandre samfunnet rundt seg. Som skolegutt på Ila i Oslo var han den eneste i kompisgjengen med et bevisst forhold til kirka. Familien, med foreldre og slektninger som hadde misjonert i Afrika, skilte seg ut. Allerede i konfirmasjonstida bestemte han seg for å bli prest. Senere ble han stasjonert i Japan som misjonær. Der ble han del av en bitteliten minoritet som tror på kristendommen. Bidraget til den kristensosialistiske boka Mellom Luther og Marx, gjorde at han nesten ble sparket ut av Misjonsskolen på begynnelsen av 70-tallet. Du går stadig egne veier. Liker du å skille deg ut? Når du sier det sånn, så høres det dumt ut. Jeg vil kanskje heller si at jeg tør å være meg sjøl, sier biskopen. Årene i Japan og Bodø har ikke vannet ut Oslo Øst-dialekta. Han virker like sikker på egne meninger som i sin tro. Men på ett område har han snudd. Mange sier det var drahjelp fra kona som gjorde at Jørgensen endret syn på homofiles rettigheter allerede på 1970-tallet. Da ble han kastet ut fra det gode selskap. Han hadde vært generalsekretær i Det norske misjonsselskap. Nå ville ikke den konservative organisasjonen engang ha sin tidligere generalsekretær som aktiv aktør. Jeg visste det ville bli sånn, men det er likevel sterkt å oppleve ikke å bli akseptert, sier biskopen, og blir stille for første gang under intervjuet. Ettertenksomt legger han til at ekskluderingen selvsagt ikke kan måle seg med den smerte homofile har vært utsatt for på grunn av kirkas usynliggjøring og nedverdigelse. Biskopens teologvenn bekrefter at særpreget ikke er noe biskopen har lagt seg til i det siste. Tor B. Jørgensen er fortsatt misjonær, bare med et veldig mye større vokabular. Det kommer derfor ikke som en overraskelse at biskopen gjerne vil snakke om Jesus. 20 < Fagbladet 12/2012