Fagforbundet står på vetoet

Transkript

1 FAGLIG Nyhetsbrev januar Fagforbundet står på vetoet Av Ragnhild Bjørge Tenestedirektivet trugar framleis velferdsstaten. Difor står me fast ved kravet om at regjeringa legg ned veto mot direktivet, seier Stein Gulbrandsen i Fagforbundet. Fagforbundet har vore tydelege motstandarar mot tenestedirektivet, men dei har ikkje vore av dei som har ropt høgast om at direktivet åleine vil øydeleggja Noreg. Me har prøvd å halda oss unna dei diskusjonane der ein prøver å isolera tenestedirektivet frå resten av samfunnet, seier Stein Gulbrandsen i Fagforbundet. Fagforbundet ser tenestedirektivet som ein del av Lisboa-strategien frå 2000 som har mål om å gjera EU den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verda innan Her er tenestedirektivet eitt verkemiddel, saman med postdirektivet, helsedirektivet og New Public Management, for å leva opp til den marknadsliberalistiske ideologien. Og dette har ikkje endra seg sjølv om Arbeidarpartiet meiner tenestedirektivet er harmlaust. Fagforbundet vil ikkje ha eit straumlineforma marknadsliberalistisk styresett i Europa. Den politiske plattforma til Fagforbundet er å byggja ein sterk offentleg sektor. Det kan ikkje sameinast med meir oppsplitting og konkurranseutsetjing av same sektoren, seier han. Dersom EU får gjennomført direktivet etter føremålet, vert fylgjene meir oppsplitting av offentleg sektor, meir konkurranseutsetjing og meir sosial dumping, seier Gulbrandsen. Difor har ingen i Fagforbundet sett nokon grunn til å fira på vetokravet etter at stortingsgruppa til Arbeidarpartiet sa sitt 13. november. Forundra over Ap LO stilte fire vilkår som regjeringa måtte garantera for, for at dei skulle kunna stø direktivet. Vilkåra var at dei må sikra tiltak mot sosial dumping, det skal vera allmenngjering av tariffavtalane, styringa over viktige samfunnsområde må vera sikra og direktivet skal ikkje røra ved nasjonale arbeidsrettslege spørsmål. Dette garanterte Stoltenberg 13. november, men Gulbrandsen stussar over lovnadene: Eg er forundra over at det vert slege fast, med ein slik styrke, at dei kan gje slike garantiar. Eg forstår ikkje korleis dei kan gjera det. Me skal sjølvsagt vurdera det som står i proposisjonen seriøst, men inntil Arbeidarpartiet greier å overtyda oss om at dei verkeleg kan garantera det dei gjer, så står vedtaket vårt fast, seier Gulbrandsen Kunne sett på bremsene I fleire tiår har offentleg sektor vore sett under sterkt press. Det meiner Fagforbundet og Gulbrandsen at me kunne ha endra med eit nei frå regjeringa. Eit veto mot tenestedirektivet ville vore ein viktig politisk siger for å få bremsa opp eller kanskje stogga den politikken som har vore dominerande i 20 år. Men han meiner likevel ikkje at kampen for ein fungerande velferdsstat er tapt. Den politiske plattforma som Fagforbundet har, som LO står på, gjer at me skal halda fram å slåss for ein fungerande velferdsstat, seier han. Ullent frå Fellesforbundet Fellesforbundet vil ikkje seia om dei står fast ved landsmøtevedtaket om eit nei til direktivet. Informasjonsansvarleg Vidar Grønli seier at dei vedtaket om veto er stadfesta fleire gonger etter landsmøtet i 2007, men at dei ikkje kjem med kommentarar før proposisjonen om direktivet har vore oppe i Stortinget. ragnhild.bjorge@gmail.com 1 Faglig nyhetsbrev januar 2009

2 Ny bok om EU og den nordiske velferdsmodellen Nei til EU og Fagforbundets samarbeid har resultert i en bok som handler om situasjonen for norsk, nordisk og europeisk fagbevegelse etter de fire EF-dommene, og som gis ut i rekordopplag. Boken «Truer EU den nordiske velferdsmodellen?» er resultat av et spennende prosjektsamarbeid mellom Fagforbundet og Nei til EU. Den utgis i Nei til EUs skriftserie Vett, men er et felles produkt. - Boka tar opp temaer som begge organisasjonene jobber med, nemlig situasjonen for norsk, nordisk og europeisk fagbevegelse etter at EF-domstolen gjentatte ganger har dømt mot fagbevegelsen og faglige rettigheter, og mot offentlige myndigheters forsøk på å begrense sosial dumping, sier Morten Harper, den ene av bokas to redaktører. Spørsmålene mange nå stiller seg er: Betyr dette at EU har lagt ut på en kollisjonskurs med fagbevegelsen? Ønsker ikke EU å bekjempe sosial dumping? Er EUs målsettinger i Lisboastrategien og deres «Global Europe»-strategi, som skal bidra til at europeiske firma sikres nye markeder, et opplegg for å redusere fagbevegelsens makt og innflytelse? bøker. Morten Harper er redaktør for boka sammen med Fagforbundets Andreas Halse. Han håper boka vil bli lest og brukt flittig. foto: ei v ind formoe Ikke særnorsk motstand Vi er svært glade for at vi har fått med både svenske og danske bidragsytere, slik at leserne kan se at den uro som er i Norge, særlig knyttet til EUs tjenestedirektiv, ikke er noe «særnorsk fenomen», slik enkelte vil ha det til. Tjenestedirektivet og de fire EU-dommene inngår i et mønster, som må brytes! I en tid der markedsliberalismen har kommet i diskreditt gjennom den internasjonale finanskrisen, er det nødvendig å se med nye øyne også på hvordan en velferdsstat kan fungere best mulig, til glede for vanlige mennesker. Da tror ikke Truer EU den nordiske velferdsmodellen? Bok utgitt av Nei til EU og Fagforbundet. Utgitt som nummer i Vett-serien. Går til mottakere av Vett, tillitsvalgte i Fagforbundet og mange andre. Illustrert med tegninger av Robert Nyberg. Boka kan bestilles ved å kontakte faglig sekretær i Nei til EU, Hilde Nylén. Epost: hilde.nylen@neitileu.no eller telefon Pris: Ved bestilling på inntil 50 stk: 40,- Ved bestilling på inntil 100 stk: 25,- Ved bestilling på over 100 stk: 10,- vi at svaret er å svekke fagbevegelsen og åpne opp for enda mer «fri flyt» på basis av en 60 år gammel Romatraktat, sier Harper. Ny utredning om regjeringens garantier De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte har nylig gitt ut en ny rapport som tar for seg de garantiene regjeringen gir fagbevegelsen i tjenestedirektivsaken. De Facto har jobbet med direktivet i flere år, og dette er ikke den første rapporten de har laget om temaet. På spørsmål om hvorfor de kommer med denne siste rapporten, svarer Stein Stugu at stortingsproposisjonen er en skjønnmaling av tjenestedirektivet. Tjenestedirektivet har fått et innhold som er problematisk både i forhold til sosial dumping og offentlige tjenester, noe det er viktig å få fram også før behandlinga på Stortinget, sier han. Ifølge rapporten er stortingsproposisjonen mangelfull på flere områder, blant annet mener De Facto at definisjonen av arbeidsrett ikke drøftes. Istedet antar regjeringen at arbeidsrett ikke vil påvirkes av direktivet, uten å komme nærmere inn på det. Videre mener De Facto at regjeringen tar alt for lett på den store uenigheten som finnes i EU om tolkningen av diretivet, og de nevner heller ikke følgene av den kraftige økningen i tjenesteimport til Norge. Stein Stugu mener at LO-ledelsen har valgt en taktikk med å basere seg på garantier, men at erfaringene med garantier er svært dårlig på de områdene som er viktige for fagbevegelsen. Det viktigste tillitsvalgte kan gjøre fremover er derfor å fagbevegelsen bør derfor fortsatt oppfordre Stortinget til å bruke reservasjonsretten, mener han. Rapporten ligger ute på både Nei til EU og De Factos hjemmesider. 2 Faglig nyhetsbrev januar 2009

3 Tjenestedirektivet ingen sikkerhet for et ryddig arbeidsliv Av Boye Ullmann Jens Stoltenberg hevder at EUs tjenestedirektiv ikke berører tiltak mot sosial dumping. Han hevder videre at tjenestedirektivet ikke berører arbeidsrettslige spørsmål. Alt dette er feil. I artikkel 1.6 i direktivet står det klart at arbeidsrettslige spørsmål skal respektere fellesskapsretten. Dette betyr at EUs fire friheter skal være overordnet reglene i arbeidslivet. Fire svært alvorlige EU-dommer undergraver faglige rettigheter. Laval/Vaxholm-, Viking Line-, Ruffert- og Luxemburg-dommene enten forbyr faglige aksjoner eller lønn etter tariff. Med EUs tjenestedirektiv frykter vi at EF-domstolen vil komme med enda flere dommer som fremmer sosial dumping. Stoltenberg henviser til 9 utredninger om tjenestedirektivet. Utredningene er alle preget av at de er skrevet av folk med positivt EU-syn, og det var ingen overraskelse at de konkluderte som de gjorde. Den rød-grønne regjeringa reverserte arbeidsmiljøloven i Forbudet mot midlertidige ansatte var sentralt for kampen for de faste ansatte. Regjeringa har siden vedtatt både tiltakspakke I og II mot sosial dumping. En del tiltak er positive, men er utilstrekkelige i kampen mot sosial dumping. Dette er ikke minst fordi regjeringa tar hensyn til dagens EU-regler og ikke EUs tjenestedirektiv når tiltakene blir vurdert. Arbeidslivet er i for sterk grad preget av svart arbeid og sosial dumping. Politiet henlegger sakene og skattemyndighetene lider under for liten kapasitet. Kraftige bøter og tap av arbeidstillatelser må til. Et viktig tiltak var å gi Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet stansingsrett for de bedrifter som bryter allmenngjøringsvedtak. Tilsynene har også til en viss grad blitt styrket. Det trengs mye hardere lut som kraftige bøter og straff mot de som bryter lover og regler i arbeidslivet. Regjeringa lovte tillitsvalgte full innsynsrett i arbeidslivet. Det viste seg at EU-reglene, deriblant tjenestedirektivet, er i strid med dette. Innsynsretten er nå begrenset til å gjelde kun allmenngjorte tariffavtaler, og tillitsvalgte er pålagt taushetsplikt. Dersom taushetsplikten brytes risikerer tillitsvalgte bøter, avskjed eller oppsigelse. For å allmenngjøre tariffavtaler krever NHO grundig dokumentasjon, samtidig som de bekjemper tillitsvalgte innsynsrett. Fagbevegelsen krever full innsynsrett på tross av regler i tjenestedirektivet. Antall NUF-selskaper (norskregistrert utenlandsk foretak) i Norge har blitt flerdoblet de siste fem år. I Norge koster det kroner å danne et selskap. I Storbritannia koster det kun 1 pund, og deretter danner man et NUF-selskap. EU-regler forhindrer stansing av slike selskaper. Spesielt i bygg- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen har det dukket opp bemanningsselskaper og utleiebyråer som er registrert som NUF, og som på den måten slipper unna en rekke krav til dokumentasjon og kontroll. Restriksjoner og dokumentasjonskrav for slike selskaper er i konflikt med tjenestedirektivets artikkel Tjenestedirektivet vil hindre at Norge kan stille viktige krav til tjenesteselskaper. Et selskap godkjent i Bulgaria, Polen, Romania eller Tyskland skal automatisk godkjennes i Norge. I mange tilfeller har utenlandsk arbeidskraft blitt organisert som selvstendige for å omgå allmenngjøringsvedtak og Arbeidsmiljøloven. Både EU-regler og EUs tjenestedirektiv (artikkel 16.2) forhindrer tiltak som antikontraktørklausuler for å motvirke kontraktører. Selv FAFO og Professor Stein Evju er i regjeringens utredninger om direktivets konsekvenser enig i at dette er problematisk. I mange år har myndighetene lovet innføring av ILO-konvensjon nummer 94, som sikrer tarifflønn ved offentlige oppdrag for bygg- & anleggsbransjen. ILO 94 ble vedtatt implementert i Norge i år. Både Ruffert- og Luxemburgdommen i EU vil kunne lage problemer for ILO 94 i Norge, og juridiske eksperter er uenige om hvilket regelverk som har forrang. NHO har trenert LOs krav om allmenngjøring i flere bransjer. De siste EU-dommene har omdefinert EUs utstasjoneringsdirektiv fra et minimums- til et maksimumsdirektiv. Det betyr at nasjonale tiltak mot sosial dumping må begrense seg til minimumsbestemmelser. NHO og Norsk Industri vil kople inn ESA og EFTA-domstolen for å undergrave norske allmenngjorte tariffavtaler. Her er det snakk om både overtid og arbeidstidsbestemmelser og boforhold. Når vi ser på den tragiske hendelsen i Drammen nylig, blir dette fort makabert. Allmenngjøring er et viktig verktøy mot sosial dumping. Både landbruket, hotell-, transport- og renholdsbransjen er aktuelle nye bransjer for allmenngjøring når overgangsordningene går ut 1. mai Til det trengs det enda mer ressurser til arbeidstilsyn og skattemyndigheter. Regjeringa har innført informasjonsplikt og seinere såkalt «påsekrav» for hovedentreprenører. Det betyr at underleverandører skal levere dokumentasjon på at de følger allmenngjøringsvedtak. I praksis unnlater en rekke useriøse firmaer å betale de allmenngjorte minimumssatsene eller de betaler ikke lønn og feriepenger i det hele tatt. Derfor har LO krevd solidaransvar. Dette betyr at hovedentreprenør må betale lønn og feriepenger for ansatte der arbeidsgiveren unnlater dette. Solidaransvar vil disiplinere bransjen slik at entreprenører sikrer at de leier inn eller setter bort arbeid til seriøse firmaer. Til nå er solidaransvar ikke i strid med EUs regelverk, men både EU og tjenestedirektivet er dynamisk slik at vi ikke kan vite med sikkerhet at EU ikke forhindrer solidaransvar. Uansett vil innføring av solidaransvar være et plaster på de mange sår tjenestedirektivet vil påføre norsk fagbevegelse. Vi er imot EØS-avtalen av mange årsaker. Likevel er det viktig å presisere at mange EU og EØStilhengere i fagbevegelsen virkelig ønsker et veto mot tjenestedirektivet. Norge er storimportør av mange varer fra EU, og vi eksporterer olje og gass. EØS-avtalen legger klare føringer for hva som vil skje dersom vi legger ned veto mot EU-regelverk, og EU vil aldri kunne straffe Norge med å legge ned handelen med norske varer. EUs tjenestedirektiv og Høyre/ FrP dominert regjering i 2009 er et skrekkscenario for fagbevegelsen i forhold til sosial dumping og et ryddig arbeidsliv. 3 Faglig nyhetsbrev januar 2009

4 Stoltenbergs bløff Av Dag Seierstad På to punkter villeder Stoltenberg ukritiske media og dermed opinionen i begrunnelsen for å godta tjenestedirektivet: Det fins ingen utredninger som viser at regjeringens tiltak mot sosial dumping kan hindre at tjenestedirektivet øker omfanget av sosial dumping i Norge. Regjeringen kan ikke gi noen av de garantiene som LO-ledelsen har bedt om som vilkår for å gi opp motstanden mot tjenestedirektivet. Ingen av de sju utredningene som regjeringen bestilte i desember 2007 skulle ta for seg spørsmålet om tjenestedirektivet ville føre til økt sosial dumping. FAFO ble gitt oppgaven om å «vurdere hvilke konsekvenser tjenestedirektivet kan ha for regjeringens handlingsplan mot sosial dumping». Det eneste FAFO ble bedt om å utrede, var altså om regjeringens tiltakspakke mot sosial dumping var i strid med tjenestedirektivet ikke om tjenestedirektivet ville føre til økt lønnsdumping. Svaret fra FAFO var at ikke noe tiltak i tiltakspakka var i strid med tjenestedirektivet. På et par punkter kan det være en diskuterbar konklusjon. Men det springende punktet er jo om tiltakspakka til regjeringen er tilstrekkelig til å hindre at tjenestedirektivet fører til økt sosial dumping. Det ble FAFO ikke bedt om å undersøke. Dermed måtte utredningen til FAFO bli en total avsporing i forhold til den uroen som uttrykkes i Soria Moria-erklæringen når regjeringen der forplikter seg til å «arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping». FAFO ble bedt om å utrede noe som ikke kunne bety noe for den egentlige debatten: om tjenestedirektivet vil øke faren for sosial dumping i det norske arbeidslivet. Det er å føre folk bak lyset når først Dag Terje Andersen, så Sylvia Brustad og nå Jens Stoltenberg hevder at utredninger viser at tjenestedirektivet ikke vil øke faren for sosial dumping i Norge. Det blir desto mer pinlig når det foreligger to fyldige utredninger fra de Facto som går grundig inn på om tjenestedirektivet øker faren for sosial dumping. De utredningene er verken nevnt, kommentert eller imøtegått i det høringsnotatet som ble sendt ut i sommer fra Sylvia Brustads departement. Det er både uredelig og feigt når de utredningene til de Facto er de eneste utredningene som har tatt for seg det LOs representantskap ville vite noe om: Blir det verre å motvirke sosial dumping hvis vi tar tjenestedirektivet inn i norsk lov? Oversett blir det også at FAFOutredningen på ett punkt påviser at et viktig tiltak mot sosial dumping faktisk er i strid med tjenestedirektivet. Det gjelder den såkalte anti-kontraktørklausulen i anskaffelsesforskriften. Det er den klausulen som gjør det mulig for offentlige oppdragsgivere å hindre at entreprenøren lar «sjølstendige næringsdrivende» gjøre jobben og kan underby andre entreprenører fordi jobben da gjøres av folk som verken har rett til inntekt på linje med tarifflønn, sjukepenger, pensjonsordninger eller oppsigelsesvern. LO-ledelsen har bedt om en serie garantier for at norsk arbeidsrett kan bestå. Slike garantier har Stoltenberg ikke noe grunnlag for å gi. I forbindelse med forhandlingene om svensk medlemskap i EU krevde hele fagbevegelsen at svenske tariffavtaler må kunne gjelde når utenlandske selskap utfører arbeid i Sverige og at fagbevegelsen må kunne sette inn kamptiltak for å få til en tariffavtale med et slikt selskap. Fra regjeringen og fra LO-ledelsen ble det høsten 1994 kjørt en knallhard kampanje om at alle faglige rettigheter ville være trygge hvis Sverige ble medlem av EU. De ferske dommene til EF-domstolen viser hvor misvisende det var: Domstolen banker inn at nasjonal arbeidsrett er underlagt EU-retten. Det fikk ikke svenske velgere vite i Hvis et firma fra et EU-land vinner et oppdrag i Sverige, kan ikke svensk fagbevegelse kreve at dette firmaet inngår tariffavtale med et svensk fagforbund. Det visste ingen tillitsvalgte i svensk fagbevegelse i 1994 Svenske fagforeninger kan ikke gå til blokade og sympatistreik mot et slikt firma for å tvinge fram en tariffavtale, tiltak som etter svensk lov (Lex Britannia) har vært lovlige siden Det ante ikke medlemmene i Byggnads noe om i Men garantiene om at alt dette var i orden, ble spredt med store bokstaver og høyt lydnivå hele høsten 1994 fra regjeringen til Ingvar Carlsson og fra den svenske LO-ledelsen. Det eneste disse garantiene hvilte på, var et brev som arbeidsmarkedsminister Börje Hörnlund fikk fra Padraig Flynn, den i EU-kommisjonen som hadde ansvaret for arbeidsliv og sosiale spørsmål. I dette brevet sto det at «Maastricht-avtalen ikke på noen måte krever at svensk praksis på arbeidsmarkedet endres». (Det var på grunnlag av Maastrichttraktaten at Sverige og Norge hadde søkt medlemskap i EU.) Dette brevet hadde sjølsagt ikke noen juridisk status. De svenske forhandlerne forsøkte derfor å få en tilsvarende garanti inn i forhandlingsprotokollen mellom EU og Sverige. Det endte med en ensidig protokoll fra svensk side, en protokoll som EU-kommisjonen ikke skrev under på. Men garantert ble det fra den svenske regjeringen. Det hjelper heller ikke om Stoltenberg klarer å få EU-kommisjonen til å bekrefte de garantiene som han forsøker å berolige LO med. I forbindelse med Vaxholm-saken ga EU-kommisjonen langt på vei støtte til Sverige i en vurdering som ble sendt til EF-domstolen. Domstolen tok ikke hensyn til denne vurderingen. Seinere har EU-kommisjonen i alle tilsvarende saker lagt domstolens premisser til grunn. Det viser at heller ikke EU-kommisjonen kan gi noen garantier om rettstilstanden i EU. Rettstilstanden i EU fastlegges av EF-domstolen og bare der. Derfor bløffer Stoltenberg også på dette punktet. Han lover LO noe som EF-domstolen når som helst kan feie til side. 4 Faglig nyhetsbrev januar 2009

5 Viktige EUforslag til kongressen VERVE- KAMPANJE januar 1. oktober Nei til EU har som målsetting å nå medlemmer i løpet av For å nå dette målet trenger vi din hjelp. Du kjenner sikkert mange som er mot EU uten å være medlem i Nei til EU. dem! Som bonus kan vi friste med flotte premier. 3 medlemmer To valgfrie produkter fra vår nettbutikk. 3 EU og EØS er viktige temaer også på LO-kongressen i LO i Oslo vil ha veto mot tjenestedirektivet og jobbe for at Norge ikke skal søke om EU-medlemskap i den kommende stortingsperioden. De vil også ha inn i LOs handlingsprogram at Norge skal si opp EØS-avtalen. LO i Trondheim ligger tett opp til LO i Oslo sine forslag, med veto mot tjenestedirektivet som et viktig forslag. Også trønderne er skeptiske til EØS-avtalen i sine forslag, og mener blant annet at LO må sette i gang en egen utredning om EØS, og kreve avtalen utredet. Nei til EU har i det siste fått stadig flere støttespillere i sitt krav om en offentlig utredning om EØS-avtalen, og en slik debatt på LO-kongressen vil være svært viktig for dette kravets mulighet til å realiseres. Forslagsfristen har for lengst gått ut, nå er det tid for å velge delegater fra forbund og fylker. EU-spørsmålene er viktige for fagbevegelsen, og Nei til EUs faglige utvalg vil oppfordre tillitsvalgte til å sette fokus på disse forslagene når delegatene skal velges, slik at de viktige forslagene fra Oslo, Trondheim og flere andre foreninger og lokal-lo er blir diskutert på en grundig måte både før og under kongressen. 5 medlemmer Gavekort på kr 300, fra Tronsmo bokhandel 10 medlemmer Gavekort på kr 1000, fra Tronsmo bokhandel 25 medlemmer Gavekort på kr 3000, på foto- eller friluftsutstyr Registrer dine vervinger ved å sende en e-post til medlem@neitileu.no STYRK IMMUNFORSVARET. MELD DEG INN I NEI TIL EU! Faglig nyhetsbrev E-post: hilde.nylen@neitileu.no Telefon: Nei til EU Storgata 32 N-0184 Oslo E-post: neitileu@neitileu.no På nett: 5 Faglig nyhetsbrev januar 2009