HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Teknisk komite Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Teknisk komite

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Teknisk komite Innkalling til møte i Teknisk komite Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Møterom PLM Kl 15:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Kl. 17:00-18:00 Felles møte i Formannskapet, Helse- og omsorgskomiteen, Teknisk komite, Oppvekstkomiteen og Kontrollutvalget. Tema: Rådmannens presentasjon av forslag til Budsjett 2014/Økonomiplan Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 104/13 PS 105/13 PS 106/13 PS 107/13 PS 108/13 PS 109/13 PS 110/13 PS 111/13 PS 112/13 PS 113/13 PS 114/13 RS 26/13 RS 27/13 RS 28/13 RS 29/13 Saker til behandling Søknad om tillatelse til oppføring av brygge/sjøhus på eiendommen gnr 122, bnr 281. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8 Utvidelse av handicapadkomst og varetransport ved Hitra Misjonshus og Nærmiljøsenter, gnr 92, bnr 50. Dispensasjon fra reguleringsplanen for Fillan sentrum Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Hamarvik gnr 33 bnr 3 m.fl Søknad om gjenoppbygging av nedblåst brygge på eiendommen gnr 54, bnr 4, Skogholmen. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8. Søknad om dispensasjon på eiendommen gnr 95 bnr 16 - Naust Søknad om fradeling til boligtomt, på eiendommen gnr 6, bnr 1. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 Søknad om fradeling av boligtomt på eiendommen gnr 32, bnr 22. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Avslag. Klagebehandling. Søknad om fradeling av to fritidsboligtomter på eiendommen gnr 41, bnr 5, Burøya. Dispensasjon fra reguleringsplanen for Burøya, gnr 41, bnr 2, 5 m fl Søknad om frafall av saksbehandlingsgebyr - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for eiendommen gnr 116, bnr 93. Reguleringsplan for Myrvang - Klagebehandling Søknad om fradeling av boligtomt og oppføring av bolig på eiendommen gnr 2, bnr 7. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8. Avslag. Klagebehandling Referatsaker Klage - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Klage på avslag på søknad om dispensasjon for flytting av tomt Vedtak i klagesak - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - deling av parsell fra Hitra 45/9 som tilleggsareal til Hitra 45/31 Ang. skoleskyss

4 Delegerte saker RDS 307/13 Godkjenning av søknad utslipp, gnr 127 bnr fritidsbolig RDS 308/13 Godkjenning av søknad om tiltak, gnr 95 bnr 13 - plasthall. RDS 309/13 Avslag på søknad om omdisponering av bolig til fritidsbolig gnr 48 bnr 32 Tiltakshaver: Harry John Nilsen RDS 310/13 Godkjenning - fradeling av tomt til naust på gnr 68 bnr 27 RDS 311/13 Godkjenning av søknad om tiltak, gnr 83 bnr 28 - rundbue vedhall. RDS 312/13 Godkjenninng av søknad om tiltak gnr 45 bnr 14 - tilbygg ttil bolig Tiltakshaver: Jakob Korsnes RDS 313/13 Godkjenning av søknad om tiltak, gnr 122 bnr 52. Rehabilitering og ombygging. RDS 314/13 Godkjenning av søknad om tillatelse til tiltak gnr 1714 bnr 62 - terminalbygg Tiltakshaver: Hitra Turistservice Eiendom as, 7246 Sandstad RDS 315/13 Godkjenning av søknad om tiltak gnr 116 bnr flytting av losbåtkai Tiltakshaver: Helge Kaald, 7246 Sandstad RDS 316/13 Godkjenning av søknad om tiltak gnr 16 bnr 25 - fasadeendring og takoverbygg terasse, gnr 16 bnr 25 Tiltakshaver: Anita Sylvia Kvalvik RDS 317/13 Tilsagn - søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på eiendommen Aunet gnr 112 og bnr 1 RDS 318/13 Godkjenning av søknad om tillatelse til tiltak gnr 71 bnr 46 - enebolig og garasje Tiltakshaver: Turid Landevåg, Presthusv. 30, 7056 Ranheim RDS 319/13 RDS 320/13 Godkjenning av søknad om tiltak, gnr 58 bnr 1 - veg. Godkjenning - søknad om konsesjon ved erverv av eiendommen gnr 127 bnr 159 RDS 321/13 Godkjenning av søknad om tiltak, gnr. 60 og bnr veranda. RDS 322/13 Aksjon skoleveg tilsagn om midler til Hitra kommune RDS 323/13 Godkjenning av søknad om tiltak, gnr 96 bnr 1 - busstasjon i Lervågen. RDS 324/13 Tilsagn - søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i

5 RDS 325/13 RDS 326/13 jordbruket på eiendommen Vassætra gnr 13 og bnr 8 Tilsagn - søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på eiendommen Herøya gnr 67 bnr 1 Søknad om tillatelse til tiltak, oppføring av sjøhus på eiendommen gnr 22, bnr 210. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel RDS 327/13 Godkjenning av søknad om tiltak gnr 71 bnr 5 - ombygging, tilbygg og bruksendring til utleieboliger Tiltakshaver: Eva og Bjørn Hassel, 7247 Hestvika RDS 328/13 Godkjenning av søknad om tiltak - fritidseiendom gnr 45 bnr 43 - utslipp av svartvann Tiltakshaver: Trond Flatval, Nyveilia 74, 7072 Heimdal RDS 329/13 Godkjenning - flytting av boligtomt, gnr 20 bnr 27 RDS 330/13 RDS 331/13 RDS 332/13 RDS 333/13 Endring av rammetillatelse, gnr 92 bnr 36 - Hitra Helsetun, redusert utbygging. Søknad om permanent motorferdsel i utmark på eiendommen gnr 124 bnr 7 Godkjenning - søknad om konsesjon ved erverv av eiendommen Sandvik Øvre gnr 87 bnr 18 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Neverlia gnr 104 bnr 48. Søker: NMK HItra v/ Rune Vitsøe

6 Sakertilbehandling

7 Sakertilbehandling

8 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0122/0281 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Monica Jensø Dato: Søknad om tillatelse til oppføring av brygge/sjøhus på eiendommen gnr 122, bnr 281. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon med kartvedlegg Innstilling: 1. Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8 til oppføring av brygge/sjøhus på eiendommen gnr 122, bnr 281, som omsøkt. 2. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge søknaden. Dette med bakgrunn i at området allerede er bebygd med ei naustrekke, og at tiltaket således ikke vil bidra til ytterligere privatisering av området. 3. Saken vurderes å være tilstrekkelig belyst i forhold til naturmangfoldlovens 7, ettersom det er gjort oppslag i rødliste og naturbase, uten at det er gjort konkrete funn. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Arnfinn Furuvik, 7246 Sandstad, grunneier for eiendommen gnr 122, bnr 281, søker om tillatelse til oppføring av brygge/sjøhus på eiendommen. Det omsøkte tiltaket ligger i kommuneplanens arealdel i et område med arealformålet LNF; Landbruks-, natur- og friluftsområder med forbud mot spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring, jf. plan- og bygningslovens 11-7, nr 5. Det omsøkte tiltaket ligger dessuten i sin helhet innenfor 100-metersgrensa fra sjø. Saken må med bakgrunn i dette behandles som en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8 (strandsonebestemmelsen). Saksopplysninger I søknad om dispensasjon beskriver tiltakshaver at tomta er fradelt til naustformål i 2010, og at det står et eksisterende naust på tomta fra før, som ønskes revet. I området ligger det dessuten flere naust/sjøhus på rekke. Tomtas areal er på 113,7 m2, og det omsøkte naustet vil få et areal på 35 m2. Høringer Det er gjennomført nabovarsling, og det er ikke mottatt merknader innen fristens utløp. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver i sin uttalelse datert at de ikke har merknader til saken. Sør-Trøndelag Fylkeskommune skriver i sin uttalelse datert at de heller ikke har merknader til saken, ut i fra de hensyn de skal ivareta i slike saker. Vurdering Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Strandsonebestemmelsen sier at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved utbygging i strandsonen. Naturmiljøbegrepet omfatter også biologisk mangfold. Som sak 158/09D ble det gjennomført fradeling av tomt til eksisterende naust. Kartforretningen ble gjennomført i Saken ble behandlet som en delegert sak, ettersom det den gangen var et unntak i plan- og bygningslovens 17-2 knyttet til fradeling av tomt for eksisterende bygning. Området er allerede tatt i bruk til formålet og består av ei naustrekke, og det omsøkte bygget føyer seg inn i denne rekka. På tomta står det fra før av et eksisterende naust i dårlig forfatning, Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 Side 3 av 3 et stykke tilbaketrukket i forhold til resten av naustrekka, og med annen orientering enn resten av naustene i rekka. Det søkes med bakgrunn i dette om å rive eksisterende naust, og tillatelse til å oppføre nytt. Søknaden vurderes dit hen at en ikke se at kommuneplanens arealdel blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge denne søknaden. Det samme gjelder også i forhold til strandsonebestemmelsen. Området er bebygd, og tomta har et eksisterende naust. Det omsøkte tiltaket vurderes derfor ikke å bidra til ytterligere privatisering i området. Saken er vurdert i forhold til 8-12 i naturmangfoldloven. Det er gjort oppslag i naturbase og rødliste uten at det er gjort konkrete funn. Tomta har et eksisterende naust, og området er bebygd med ei naustrekke. Vedtaket antas derfor ikke å ha vesentlige konsekvenser for naturmangfoldet i området. Med bakgrunn i dette vil administrasjonen tilrå at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8 til oppføring av brygge/sjøhus på eiendommen gnr 122 bnr 281, som omsøkt. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge søknaden. Dette med bakgrunn i at området allerede er bebygd med ei naustrekke, og at tiltaket således ikke vil bidra til ytterligere privatisering av området. Saken anses som tilstrekkelig belyst i henhold til naturmangfoldlovens 7, ettersom det er gjort oppslag i både naturbase og rødliste uten at det er gjort konkrete funn. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0050 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Monica Jensø Dato: Utvidelse av adkomstsonen ved Hitra Misjonshus og Nærmiljøsenter, gnr 92, bnr 50. Dispensasjon fra reguleringsplanen for Fillan sentrum Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon med begrunnelse og kartutsnitt, samt vedtatt reguleringsendring i 2008 Innstilling: 1. Det gis dispensasjon fra reguleringsplanen for Fillan sentrum til utvidelse av adkomstsonen ved Hitra Misjonshus og Nærmiljøsenter, som omsøkt. 2. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at hensynet bak reguleringsplanen for Fillan sentrum ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge den omsøkte dispensasjonen. Fordelene ved tiltaket vurderes som større enn ulempene. 3. Saken anses som tilstrekkelig belyst i hht naturmangfoldlovens 7. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

21 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Smash as v/svend Sivertsen, Mediehuset, 7240 Hitra, søker om utvidelse av handicapadkomst og varetransport for Hitra Misjonshus og Nærmiljøsenter, gnr 92, bnr 50. Det omsøkte tiltaket er omfattet av reguleringsplanen for Fillan sentrum, og ligger i denne reguleringsplanen innenfor arealkategorien Friområde. I reguleringsplanen er det ikke formulert spesifikke reguleringsbestemmelser knyttet til dette arealformålet. En felles oppfatning av begrepet friområder vil likevel være avgrensede og mindre områder for allmennhetens rekreasjon og opphold, eksempelvis kan dette være parker, lekeplasser osv. Områdene er kommunalt eid, opparbeidet og drevet, og tilgjengelig for alle. ( Søknaden må med bakgrunn i dette behandles som en dispensasjon fra reguleringsplan for Fillan sentrum. Saksopplysninger Det søkes om å utvide adkomstforholdene til Nærmiljøsenteret/Frivilligsentralen/Misjonssenteret, for å bedre handicapadkomsten og varetransporten. I søknaden beskrives følgende: Helt siden oppstart høsten 2009 har det vist seg at adkomsten til Hitra Misjons- og Nærmiljøsenter ikke er tilfredsstillende. En ser i dag at aktiviteten og besøksfrekvensen er langt større enn det en forutså ved planleggingen i 2007 og (I 2012 var det anslagsvis innom sentret grunnet aktiv drift både av Hitra Frivilligsentral og Misjons- og Nærmiljøsenteret.) Adkomsten er utført som asfaltert gangvei langs bygget med singelfelt nærmest bygget. Det ble antatt at gangvei skulle kunne dekke behovet for adkomst noe det viser seg slett ikke er tilfelle. Det viser seg at bil transport inntil inngang ofte er svært nødvendig for relativt mange eldre som er svært dårlig til beins, for rullestolbrukere, folk med ulike funksjonshemninger som er avhengig av bilskyss. I tillegg all varetransport til og fra, renovasjonsbiler, servicebiler til teknisk lager og varmepumpe. Det kan og bemerkes at det etter oppsett av varmepumpe forsvant muligheten til å snu bilen på grunn av at pumpa la beslag på snuplassmulighetene. Når bilene så må rygge ut langs veggen, legger de beslag på hele gangfeltet. Dette gir farlige situasjoner spesielt for barn og eldre som er på vei til og fra sentret. På vinters tid har dette skapt nokså farlige situasjoner noe vi sterkt ønsker å få en forandring på. Det er Hitra kommune som eier plenarealet utenfor gangfeltet. Vi ser at dette grøntarealet absolutt er både pent og godt stelt. Samtidig ser vi at Frivilligsentralen og Nærmiljøsentret etter hvert har blitt svært populært og et godt og nødvendig sted for mange. Det er en dispensasjon i forhold til arealkategorien og bruken av arealet det her søkes om, for å kunne utvide adkomstforholdene tilstrekkelig til å kunne opparbeide trafikksikre og gode løsninger for transport til senteret. Høringer Det er gjennomført nabovarsling, og det er ikke mottatt merknader innen fristens utløp. Saken vurderes å være av en slik karakter at det synes unødvendig å oversende den til sektormyndighetene for uttalelse. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

22 Side 3 av 3 Vurdering Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Arealet på det omsøkte området er på totalt 66 m2 (2 m x 33 m). Arealene avsatt til friområde i sentrum er ikke store og mange, og en er oppmerksom på de grønne arealene i sentrum og disses betydning som oppholdsarealer for barn og unge. Det omsøkte arealet er likevel ikke stort, og har ikke pr dato en lokalisering, utforming og funksjon som gjør at det benyttes av barn og unge. Det vurderes som en prioritert oppgave og en nødvendighet å oppnå brukbare og trafikksikre adkomstforhold for Misjonshuset/nærmiljøsenteret. Brukergruppa for dette senteret består av en høy andel rullestolbrukere og fotgjengere som er dårlige til beins. Hitra kommune ser stor interesse i at adkomstforholdene bedres, slik at det etableres god tilgjengelighet for både varetransport og handicappede. Ved planleggingen av Mediehuset ble det foretatt en mindre vesentlig reguleringsendring i reguleringsplanen for Fillan sentrum knyttet til en utvidelse av tomta for Mediehuset i nordlig retning. Dette ble løst i 2008 ved å gjennomføre et makebytte i arealformål, slik at friområdet nord for mediehustomta ble utvidet i østlig retning. På denne måten unngikk man at det totale arealet avsatt til friområde ble redusert. En tilsvarende løsning vurderes vanskelig å oppnå pr i dag. I slike saker skal det dessuten redegjøres for hvordan prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 er vurdert. Det omsøkte området er opparbeidet som plen/friområde, beliggende inntil det asfalterte adkomstområdet til Mediehuset. En utvidelse av adkomstområdet i en stripe av 2 meter vurderes å ha minimale konsekvenser for naturmangfoldet i området. Med bakgrunn i ovennevnte momenter vil administrasjonen tilrå at det gis dispensasjon fra reguleringsplanen for Fillan sentrum til utvidelse av adkomstsonen ved Hitra misjonshus og Nærmiljøsenter, som omsøkt. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at hensynet bak reguleringsplanen for Fillan sentrum ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge den omsøkte dispensasjonen. Fordelene ved tiltaket vurderes som større enn ulempene, og saken anses å ha en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0033/0026 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Marit Aune Dato: Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Hamarvik gnr 33 bnr 3 m.fl - Tiltakshaver: Vidar Åsmul Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Vedlegg: Innstilling: 1. Det gis dispensasjon fra reguleringsplan for Hamarvik og plan- og bygningslovens 1-8 for ettergodkjenning av naust på eiendommen gnr 33 bnr 26 som omsøkt. 2. Vilkår for vedtaket er at naustområdet i plankartet flyttes for å omfatte omsøkte naust uten å bli større i utstrekning enn det opprinnelige. Dette gjøres av kommunen. 3. Det skal ilegges dobbelt saksbehandlingsgebyr iht. Hitra kommunens gebyrregulativets punkt A8. 4. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at hensynet til reguleringsplan for Haltvik og plan- og bygningslovens 1-8 ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge dispensasjonen. 5. Saken anses som tilstrekkelig belyst i hht naturmangfoldlovens 7 i og med at det er gjort oppslag i naturbase og rødliste uten at det er gjort konkrete funn. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

35 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Vidar Åsmul, Granvegen 36B, 7058 Jakobsli, grunneier av eiendommen gnr 3 bnr 26, søker om ettergodkjenning av naust på eiendommen gnr 33 bnr 3. Naustets plassering innebærer at det må søkes om dispensasjon. Saksopplysninger Det søkes om ettergodkjenning av ulovlig oppført naust i forbindelse med eiendommen gnr 3 bnr 26. Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Hamarvik som ligger ved Straumfjorden. Naustet er plassert utenfor angitte naustområde i planen og i formål for jord- og skogbruk (LNF). Søknaden må med bakgrunn i dette dispensasjonsbehandles i forhold til reguleringsplanen og byggeforbudet i 100-metersbeltet jf. plan- og bygningslovens 1-8. Kartet under viser byggets avvik i forhold til regulert naustområde. I dispensasjonssøknaden datert beskriver søker følgende: Det søkes om ettergodkjenning av naust jfr. tidligere innsendt søknad av 30/5-13. Naustet er plassert iht. vedlagte kart.» Høringer Nabovarsling er gjennomført, og det er ikke mottatt merknader fra naboer innen fristens utløp. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune skriver i sin uttalelse av : «Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger ingen merknader fra fagavdelingene. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil.» Vurdering Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

36 Side 3 av 3 Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Strandsonebestemmelsen sier at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved utbygging i strandsonen. Naturmiljøbegrepet omfatter også biologisk mangfold. Det omsøkte tiltaket ligger klart utenfor det området som er avsatt til naustformål i reguleringsplan for Hamarvik. Tiltaket krever derfor dispensasjon etter plan- og bygningslovens 1-8. Forbud om tiltak mv. langs sjø og vassdrag og dispensasjon fra reguleringsplanens formål jord- og skogbruk. Naustet er eksisterende og det omsøkes å få plasseringen permanent. Reguleringsplanen er sist godkjent og det opplyses i saken at naustet ble oppført ulovlig på 1990-tallet. Byggets avvik fra plan medfører ikke ulempe for allmennhetens ferdsel i området og terrenget er ikke berørt i større grad enn hva som ville vært tilfelle om man har plassert tiltaket innenfor formålets grenser. For å sikre at det ikke beslaglegges større område enn tiltenkt til naust, settes det som vilkår at planområdet for naust i reguleringsplanen flyttes til å omfatte det bygde naustet. Dette området skal ikke utvides til å bli større i utstrekning enn opprinnelig. Endringen i plan gjøres av kommunen og det behøves ikke nytt offentlig ettersyn for denne endringen. Totalt sett kan en ikke se at hensynet til reguleringsplan for Hamarvik og plan- og bygningslovens 1-8 blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge denne dispensasjonen under forutsetning av at vilkåret oppfylles. Det skal i slike saker redegjøres for hvordan prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 er vurdert. Rødliste og naturbase er sjekket uten funn. Med bakgrunn i dette antas vedtaket ikke å ha vesentlig betydning for naturmangfoldet i området. Det skal ilegges dobbelt saksbehandlingsgebyr iht. Hitra kommunens gebyrregulativets punkt A8. Med bakgrunn i ovennevnte momenter vil administrasjonen tilrå at det gis dispensasjon fra reguleringsplan for Hamarvik og plan- og bygningslovens 1-8 for ettergodkjenning av naust på eiendommen gnr 33 bnr 26 som omsøkt. Det skal ilegges dobbelt saksbehandlingsgebyr iht. Hitra kommunens gebyrregulativets punkt A8. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at hensynet til reguleringsplan for Haltvik og plan- og bygningslovens 1-8 ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge dispensasjonen. Vilkår for vedtaket er at naustområdet i plankartet flyttes for å omfatte omsøkte naust uten å bli større i utstrekning enn det opprinnelige. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

37 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0054/0004 Saksmappe: 2008/400-9 Saksbehandler: Monica Jensø Dato: Søknad om gjenoppbygging av nedblåst brygge på eiendommen gnr 54, bnr 4, Skogholmen. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og planog bygningslovens 1-8. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon med tegningsdokumentasjon, kart og bilder fra situasjonen Innstilling: 1. Det gis avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8, til gjenreising av brygge på eiendommen gnr 54, bnr 4, som omsøkt. 2. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for å kunne innvilge dispensasjon som omsøkt. 3. Saken anses som tilstrekkelig belyst i hht naturmangfoldlovens 7, med bakgrunn i at det er gjort oppslag i naturbase og rødliste uten at det er gjort konkrete funn. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef Ro4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

38 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Jorunn Berthelsen, postboks 818, 6501 Kristiansund, grunneier for eiendommen gnr 54, bnr 4, søker om gjenoppbygging av nedblåst brygge på eiendommen. Det omsøkte tiltaket ligger i kommuneplanens arealdel i område avsatt til arealkategorien LNF. I tillegg ligger området innenfor en hensynssone med spesielt viktige landskaps-, natur-, friluftsliv- og kulturverdier, jfr pbl 11-8, nr c. Det omsøkte tiltaket ligger dessuten innenfor 100- metersbeltet til sjø. Følgende bestemmelser gjelder for LNF-området, ihht pbl 11-7, nr 5; Landbruks-, natur- og friluftsområder med forbud mot spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Det foreligger innenfor disse områdene viktige landbruks-, natur- og friluftsinteresser, i tillegg finnes store kulturminneinteresser og mange kulturminner fra steinalderen. For hensynssonen gjelder i tillegg: I disse hensynssonene foreligger spesielt viktige landskaps-, natur-, friluftsliv og kulturverdier ut over det vanlige på Hitra. I disse sonene skal følgende vektlegges: Kulturlandskapsverdier inkludert byggeskikk skal gis sterk vektlegging. Tilrettelegging for allmennhetens friluftsliv kan vurderes. Der det er viktig å skjerme naturkvaliteter bør det legges opp til å kanalisere ferdsel. For området Kvenværsøyene bør det utarbeides flerbruksplan. Dette med utgangspunkt i viktige kulturhistoriske og biologiske verdier som er framkommet gjennom århundrers menneskelig aktivitet og bruk av naturen. Strengere forvaltningspraksis i disse områdene enn i vanlig LNF. For virksomheter i sjø innen ferdsel, fiske, akvakultur, natur og friluftsliv gjelder arealdisponeringen for sjøområdene. Plan- og bygningslovens 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag tilsier: I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. Søknaden behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8 (strandsonebestemmelsen). Saksopplysninger Søker angir følgende i søknaden: Undertegnede står som hjemmelshaver av gnr 54, bnr 4 Skogholmen i Hitra kommune. Det er ei øy i ytre Kvenvær, beliggende i sundet mellom Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

39 Side 3 av 3 Skaarøya og Strømøya på vestsiden av Hitra. Det er adkomst med båt fra Kvenvær, beregnet kjøretid ca minutter. Øya er ikke bebodd og har ingen eksisterende bygninger. Øya hadde tidligere en brygge, men denne ble rasert av orkanen som herjet Vestlandet og deler av Trøndelag 1. nyttårsdag restene av fundamentene er godt synlige på sørsiden av øya. Brygga var, ubetenksomt nok, ikke forsikret, og følgelig på grunn av den økonomiske situasjonen den gangen, ble det ikke igangsatt noen umiddelbar prosess for gjenoppbygging. Tiden har gått, og ønske om å gjenreise denne brygga har vokst. Jeg ønsker nå å søke Hitra kommune om å få gjennomført dette. I området har det vært tradisjon med brygger. Jeg er kjent med, og sett det har blitt, med kommunens tillatelse, gjenoppbygd brygger i samme LNF-område som Skogholmen tilhører. Det understrekes at det ikke planlegges å søke om bygging av ei skjult rorbu, men kun gjenreise brygga så identisk som det overhodet lar seg gjøre. Jeg kan ikke se at det blir å anse som noen stor inngripen i det eksisterende friluftslivet i området. Kart, billedmateriale og plantegninger vedlegges som dokumentasjon. Selve tomta med steinkarene er målt opp til grunnflate ca 4x5 meter, totalt 20 kvm. Plantegninger og skisse er i henhold til dette. Flyfoto fra Fjellanger Widerøe tatt i 1982 viser selve brygga. Foto som viser tomten hvor brygga sto fra Øvrig billedmateriale er fra sommeren På oppfordring fra Dag R Bjørshol, retter jeg nå henvendelse til Hitra kommune, om å få gjenreise denne gamle brygga, som for mine forfedre har vært et holdepunkt i forbindelse med fiske og fangst i området. Jeg ber her om forståelse for min situasjon, da brygga har stor affeksjonsverdi for meg. Imøteser i den sammenheng en positiv tilbakemelding fra Hitra kommune om hvordan jeg skal forholde meg videre i prosessen. Høringer Fylkesmannen skriver følgende i sin uttalelse datert : Det søkes om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen og fra plan- og bygningsloven 1-8 for oppføring av et naust på Skogholmen i Hitra kommune. Skogholmen er ikke bebygd og det er ingen bygninger på øya i dag. Det sto tidligere et naust på øya, men dette ble ødelagt av storm i Naustet skal settes opp på samme sted som tidligere naust og får en grunnflate på 20 m2. Hele 100-metersbeltet langs sjøen er i utgangspunktet definert som et område av nasjonal interesse med bygge- og deleforbud. Dette går frem av plan- og bygningsloven 1-8. Bakgrunnen for dette forbudet er at den nære strandsonen normalt bør holdes fri for bebyggelse ut fra allmennhetens interesser og av landskaps- og naturfaglige hensyn. For allmennheten er 100-metersbeltet et viktig rekreasjonsområde, både fra land- og sjøsiden. Ønsket om oppføring av naust er gjerne knyttet til et behov for lagringsplass for båt og utstyr. Ved etablering av ny fritidsbebyggelse langs kysten vil det ofte være ønske om sjørettede aktiviteter og dermed også behov for båtplass med tilhørende naust. Hitra kommune har selv laget en temaplan for småbåthavner med oversikt over behovet for båtplasser og naust i kommunen. Kommunen har ca 1000 godkjente småbåthavnanlegg. Behovet for båt- og naustplass skal med andre ord være dekket i gjeldende planer. Fylkesmannen stiller derfor spørsmål ved hvorvidt det er behov for naust som omsøkt. Skogholmen er ikke bebygd og det synes noe underlig å bygge et naust for båtopplagring på en ubebygd øy. På bakgrunn av at det finnes kapasitet i eksisterende småbåthavnanlegg og at Fylkesmannen ikke kan se at det er behov for naust som omsøkt, fraråder Fylkesmannen at det gis dispensasjon som omsøkt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

40 Side 4 av 4 Konklusjon Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon for etablering av naust som omsøkt. Sør-Trøndelag Fylkeskommune skriver i sin uttalelse datert at de støtter kommunens administrative innstilling i saken. Ut over dette har fylkeskommunen ingen merknader til gjenoppbygging av brygge som omsøkt. Vurdering Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Strandsonebestemmelsen sier at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved utbygging i strandsonen. Naturmiljøbegrepet omfatter også biologisk mangfold. Innenfor områder som i kommuneplanens arealdel blir lagt ut til LNF-område er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk eller stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet). Opprinnelig bruk av brygga har vært i tilknytning til fiske og kystkultur, og det søkes her om å gjenoppreise brygga så identisk som mulig, uten å endre bruk. Dette ville evt. vært en forutsetning for innvilgelse av dispensasjonen, at brygga ikke skal omdisponeres til annen bruk, samt at den eksteriørmessig måtte fremstå mest mulig likt opprinnelig. Med bakgrunn i historie og kystkultur generelt vurderes det som viktig å bevare denne bygningstypen og disse elementene i området. Hitra kommune har i utgangspunktet vært positive til denne saken, og i henhold til at det her er snakk om gjenreisning av tidligere brygge til samme bruksformål har saken vært vurdert dit hen at dispensasjonen ikke vil medføre noen stor inngripen i eksisterende friluftsliv og berører allmenn tilgjengelighet i vesentlig grad. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag presiserer i sin uttalelse at plan- og bygningslovens 1-8 representerer et bygge- og deleforbud i strandsonen, blant annet med bakgrunn i at 100- metersbeltet er et viktig rekreasjonsområde for allmennheten. Fylkesmannen peker også på at Skogholmen ikke er bebygd, og stiller derfor spørsmål ved behovet for det omsøkte naustet. Det pekes på at behovet for oppføring av naust gjerne er knyttet til behov for lagringsplass av båt og utstyr, og man stiller seg undrende til behovet for å bygge et naust for båtopplagring på en ubebygd øy. Fylkesmannen presiserer at Hitra kommune har utviklet en småbåthavnplan som danner grunnlaget for 66 lokaliteter for småbåthavner rundt omkring på øya, med utgangspunkt at det totale behovet for båt- og naustplasser skal være dekket. Med bakgrunn i at det finnes ledig kapasitet i eksisterende småbåthavnanlegg, og at Fylkesmannen ikke kan se behovet for omsøkte naust, fraråder Fylkesmannen at det innvilges dispensasjon som omsøkt. Som beskrevet innledningsvis under vurdering er kommunens adgang til å gi dispensasjon avgrenset. Ved en totalvurdering av denne saken, etter at en har mottatt Fylkesmannens uttalelse, Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

41 Side 5 av 5 fremkommer det tydelig at det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for å kunne innvilge dispensasjon som omsøkt. Det skal i slike saker redegjøres for hvordan prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 er vurdert. Det er gjort oppslag i rødliste og naturbase. I og med at det ikke ble gjort funn i det omsøkte området antas vedtaket å ikke ha vesentlige konsekvenser for naturmangfoldet i området. Med bakgrunn i ovennevnte momenter vil administrasjonen tilrå at det gis avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, samt fra plan- og bygningslovens 1-8, til gjenreising av brygge på eiendommen gnr 54, bnr 4, som omsøkt. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for å kunne innvilge dispensasjon som omsøkt. Saken anses som tilstrekkelig belyst i henhold til naturmangfoldlovens 7, ettersom det er gjort oppslag i naturbase og rødliste uten at det er gjort konkrete funn. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0016 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Marit Aune Dato: Søknad om dispensasjon på eiendommen gnr 95 bnr 16 - Naust Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Vedlegg: Innstilling: 1. Det gis avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8 og kommuneplanens arealdel, til oppbygging av naust på eiendommen gnr 95, bnr 16, som omsøkt. 2. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for å kunne innvilge dispensasjon som omsøkt. 3. Saken anses som tilstrekkelig belyst i hht naturmangfoldlovens 7 i og med at det er gjort oppslag i naturbase og rødliste uten at det er gjort konkrete funn. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

69 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Håvard Kaasbøll, 7240 Hitra, grunneier for eiendommen gnr 95, bnr 16, søker om bygging av naust på eiendommen gnr 95 bnr 16. Det omsøkte tiltaket ligger i kommuneplanens arealdel i et område med arealformålet fremtidig boligområde, jf nr. 1. Tiltaket ligger også i 100-metersbeltet fra sjø, og omfattes av planog bygningslovens 1-8 med bygge- og deleforbud. Det søkes derfor om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8. Saksopplysninger I søknaden beskrives følgende: Ønsker å bygge nytt naust pga at det gammle er i fra 1800 tallet og er lite praktisk pga av så lav takhøyde innvendig. Og er veldig begrenset i forhold til innsett av litt større båt» Vedlagt søknaden er tegninger som synliggjør en grunnflate i naustet på ca 35 m 2 Det omsøkte tiltaket ligger i område for fremtidige boliger i kommuneplanens delplan for Fillan. Området grenser også opp mot fremtidig småbåthavnområde for Fillan. Det kreves regulering av dette området før tiltak kan gjennomføres i småbåthavna. Kommuneplanens bestemmelser for boligområdet sier: I arealkategori for boligbebyggelse skal følgende bestemmelser gjelde, jfr. plan- og bygningslovens 11-9 og 10: Vesentlig arbeid eller tiltak, samt fradeling til slike formål, er ikke tillatt uten at eiendommen/omradet inngår i detaljplan. Ved utforming av detaljplan skal hensynet til universell utforming ivaretas og beskrives særskilt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

70 Side 3 av 3 Kommunen kan kreve utbyggingsavtale jf Mindre utbyggingstiltak krever ikke ytterligere plan underforutsetning av at det ikke er nærmere sjøen enn eksisterende bebyggelse, at det ikke endrer eksisterende transportnett og at det ikke er i strid med annet lovverk. Plan og bygningslovens 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag sier følgende: I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. Høringer Nabovarsling er gjennomført og nabo samtykker i tiltaket. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune er ikke hørt i saken da kommunen innstiller på avslag. Vurdering Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår.) Strandsonebestemmelsen sier at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved utbygging i strandsonen. Naturmiljøbegrepet omfatter også biologisk mangfold. Søknaden omhandler bygging av naust. Tiltaket representerer et nytt tiltak i strandsonen. Det vurderes at bygget ikke representerer økt privatisering da det allerede er tett bebygd på eiendommen. Det er i kommuneplanens arealdel satt av område for småbåthavn som grenser opp mot denne eiendommen. Det krav om regulering for å kunne gjennomføre tiltak innenfor dette formålsområdet. Administrasjonen mener at dersom man tillater dispensasjon for bygging av naust på eiendommen gnr 95 bnr 16 så vil det være vanskelig å unnlate å gi dispensasjon til andre i samme situasjon. Avgjørelsen vil derfor kunne danne mønster for senere avgjørelser av Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

71 Side 4 av 4 lignende art (medføre presedens). Dersom dette skjer, vil kommuneplanens bestemmelser bli uthulet og planen vil ikke kunne fungere som det styringsverktøyet det er satt til å være. Totalt sett ser man at hensynet bak kommuneplanens arealdel bli vesentlig tilsidesatt gjennom å gi en dispensasjon i saken. Plan- og bygningslovens 1-8 vurderes ikke til å bli vesentlig tilsidesatt ved å innvilge søknaden. Det skal i slike saker også redegjøres for hvordan prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 er vurdert. Det er gjort oppslag i naturbase og det er ikke gjort funn som er av betydning i saken. Med bakgrunn i ovennevnte momenter vil administrasjonen fraråde at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 til bygging av naust på eiendommen gnr 95, bnr 16, som omsøkt. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at hensynet bak kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt ved å innvilge den omsøkte dispensasjonen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

72 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0006/0001 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Monica Jensø Dato: Søknad om fradeling til boligtomt, på eiendommen gnr 6, bnr 1. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av boligtomt, med kartutsnitt Innstilling: 1. Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8 til fradeling av boligtomt på eiendommen gnr 6, bnr 1, som omsøkt. 2. Vilkår for vedtaket er at all tradisjonell landbruksdrift må aksepteres av eiere til den fradelte parsellen. 3. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at hensynet bak kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge dispensasjonen. Dette med bakgrunn i at fradelingen ikke berører landbruksdrifta på eiendommen, at det er eksisterende boliger i området, samt at fylkesveien går mellom den omsøkte tomta og strandsonen. 4. Saken vurderes å være tilstrekkelig vurdert i forhold til naturmangfoldlovens 7, ettersom det er gjort oppslag i naturbase og rødliste, uten at det er gjort konkrete funn. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

73 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Steinar Eriksen, 7250 Melandsjø, søker om fradeling av boligtomt fra eiendommen gnr 6, bnr 1. Det omsøkte tiltaket ligger i kommuneplanens arealdel i et område med arealformålet LNF; Landbruks-, natur- og friluftsområder med forbud mot spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring, jf plan- og bygningslovens 11-7, nr 5. Det omsøkte tiltaket ligger dessuten i sin helhet innenfor 100-metersgrensa fra sjø. Saken må med bakgrunn i dette behandles som en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8 (Strandsonebestemmelsen). Saksopplysninger Det søkes om fradeling av boligtomt på ca 1 mål, terrenget er grunnlendt lyngmark og lauvskog. I søkers begrunnelse står det beskrevet: Fradelingen gjelder boligtomt. Tomta blir liggende på berg og nær privat vei, og den får ingen negative innvirkning på drifta på gården. Som kartet viser er det boliger i samme område fra før. Høringer Nabovarsling er gjennomført, og det er ikke mottatt nabomerknader innen fristens utløp. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver følgende i sin uttalelse datert : Det søkes om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8. Tomta som skal fradeles ligger i sin helhet innenfor 100-metersbeltet, men fylkesveien ligger mellom tomta og sjøen. Fylkesmannen påpeker at det er uheldig dersom kommunen åpner for utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan og påpeker at ny bebyggelse bør plasseres i områder avsatt til utbygging. Fylkesmannen viser til at en bit-for-bit utbygging av boliger er uheldig fordi det over tid fører til undergraving av gjeldende arealplaner og kommunens helhetlige utbyggingsstrategi. Sumeffekten av en slik bit-for-bit-utbygging kan ha negative konsekvenser for både biologisk mangfold, friluftsliv og kulturlandskap. Fylkesmannen fraråder derfor fradeling av tomt som omsøkt og ber kommunen vurdere om ny tomt kan lokaliseres til et område avsatt til formålet. ( ) Konklusjon: Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon som omsøkt. Sør-Trøndelag Fylkeskommune skriver følgende i sin uttalelse datert : Da fylkesvegen ligger imellom omsøkte tiltak og sjøen vurderer fylkeskommunen at vegen danner en naturlig grense mot sjø og har derav ingen merknader til tiltaket. Fylkeskommunen har av kapasitetsmessige årsaker ikke hatt mulighet til å vurdere saken med henblikk på kulturminner. Vi ber derfor tiltakshaver vise ekstra oppmerksomhet, og minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

74 Side 3 av 3 Landbruksfaglig vurdering Boligtomta som er omsøkt har et totalareal på om lag 1 dekar. I AR5 er markslagene Skog av høg bonitet og Åpen grunnlendt fastmark, og fordelingen er 50/50. Det er ikke registrert kulturminner på eller i nærheten av den omsøkte parsellen. Det er ikke undersøkt for prioriterte arter og biologisk mangfold. Det er på motsatt side av Rv 714 registrert med vernskog. Eiendommen drives i dag med grovfôrproduksjon for salg. Parsellen er plassert øst for 4 eiendommer til boligformål. Tunet på eiendommen blir ikke berørt ved en fradeling og det vil ikke gi driftsmessige ulemper i forhold i trafikk i forhold til jordbruksdrifta. Det er et fulldyrka jorde om lag 10 meter fra parsellen. Det kan gi driftsmessige ulemper å få tomter til bolig- eller fritidsformål nært dyrka mark. Det må påregnes at husdyr kan beite opp til tomtegrensa, støy, lukt og støv fra maskinbruk ved drift av jordbruksarealene og insekter og lukt. Hvis det blir gitt dispensasjon og fradelingen gjennomført, må det stilles som et vilkår i vedtaket at all tradisjonell landbruksdrift må aksepteres av eiere til den fradelte parsellen. Bosettingshensynet er et moment som skal vurderes i forhold til behandling etter jordloven. Her er det boligformål, det er lokalisert mot eiendommer med samme formål og parsellen er lagt mot en vei slik at arronderingen bra. Ut fra en jordbruksvurdering kan det innvilges dispensasjon. Det er ikke dyrka eller dyrkbar mark på omsøkt areal, og ved en eventuell fradeling skal ikke saken behandles etter 9 og 12 i Lov om jord. Vurdering Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Strandsonebestemmelsen sier at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved utbygging i strandsonen. Naturmiljøbegrepet omfatter også biologisk mangfold. Det er lokalisert en del eksisterende boligbebyggelse spredt i området. Tomteplasseringen ligger mot adkomstvei, og ligger i nærheten av trafikknutepunkt. Den omsøkte tomta ligger innenfor 100-metersbeltet, men fylkesveien ligger lokalisert mellom tomta og sjøen, og en fradeling av boligtomt i det omsøkte området vil ikke bidra til privatisering av strandsonen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

75 Side 4 av 4 Saken er vurdert i forhold til 8-12 i naturmangfoldloven. Det er gjort oppslag i naturbase og rødliste, uten at det er gjort konkrete funn. Vedtaket antas derfor ikke å ha vesentlige konsekvenser for naturmangfoldet i området. Med bakgrunn i ovennevnte momenter vil administrasjonen tilrå at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8 til fradeling av boligtomt fra eiendommen gnr 6, bnr 1, som omsøkt. Forutsetning for vedtaket er at all tradisjonell landbruksdrift må aksepteres av eiere til den fradelte parsellen. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at hensynet bak kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge dispensasjonen. Dette med bakgrunn i at fradelingen ikke berører landbruksdrifta på eiendommen, at det er eksisterende boliger i området, samt at fylkesveien går mellom den omsøkte tomta og strandsonen. Saken anses som tilstrekkelig belyst i henhold til naturmangfoldlovens 7, ettersom det er gjort oppslag i naturbase og rødliste uten at det er gjort konkrete funn. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

76

77

78

79 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0032/0022 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Monica Jensø/ Ingvild Størkersen Dato: Søknad om fradeling av boligtomt på eiendommen gnr 32, bnr 22. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Avslag. Klagebehandling. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Vedlegg: 1 Vedtak i sak 109/13D, klage fra søker, behandling i TK 33/13 og 55/13, uttalelse fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen 2 Kartutsnitt Innstilling: 1. Hitra kommune imøtekommer ikke klagen fra Torbjørn Strøm og Sarah Dahlø, datert , på vedtak 109/13D, fattet på vegne av Teknisk komite. 2. Hitra kommune kan ikke se at klagen tilfører saken nye momenter av en slik art at de gir grunnlag for å endre syn i saken. 3. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens Saken oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

80 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Tor M. Strøm, 7250 Melandsjø, grunneier for eiendommen gnr 32, bnr 22, søker om fradeling av parsell fra eiendommen til oppføring av bolig. Det omsøkte tiltaket ligger i kommuneplanens arealdel i et område med arealformålet LNF; Landbruks-, natur- og friluftsområder med forbud mot spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring, jf plan- og bygningslovens 11-7, nr 5. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, både knyttet til søknad om fradeling av parsell og oppføring av bolig på den fradelte parsellen. Søknaden ble behandlet som delegert sak på vegne av Teknisk komite, sak 109/13D, og følgende vedtak ble fattet : 1. Det gis avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av boligtomt og oppføring av bolig på eiendommen gnr 32, bnr 22, som omsøkt. 2. Vedtaket gjøres i medhold av jordlovens 9 og 12, og begrunnes med følgende. Det kan ikke gis samtykke til deling ihht jordlovens 9 ettersom plasseringen av den omsøkte parsellen vurderes å ikke være forenlig med 9 og vern av produktivt jordbruksareal. Det kan ikke gis samtykke til deling ihht jordlovens 12 fordi det vurderes å være påregnelig at adkomst og bolig i jordbruksarealet vil gi store drifts- og miljømessige ulemper for landbruksdrifta på bruket. 3. Saken anses som tilstrekkelig belyst i hht naturmangfoldlovens 7, ettersom det er gjort oppslag i rødliste og naturbase, uten at det er gjort funn. Med bakgrunn i dette antas vedtaket å ikke ha vesentlig betydning for naturmangfoldet i området. Søker ble orientert om vedtaket i brevs form Hitra kommune mottok klage på vedtaket datert Klagens innhold I klagen påpekes følgende: I begrunnelsen for avslag på vår søknad sies det at den søkt fradelte parsellen ligger i, og omkranses av dyrket mark og produktivt jordbruksareal. Det kan kanskje leses slik på skog og landskapskart, men i realiteten er ikke dette riktig. Området vi ønsker fradelt har aldri blitt dyrket og høstet, da det ligger på grunnlent fjell med lite jordsmonn. Det er kun skråning opp mot hovedveien som er produktiv jord, og som har blitt dyrket og høstet. Det at vi ønsker å bygge hus på det søkte området vil overhodet ikke ha noen negative følger, verken for dagens, eller framtidig gårdsdrift. I forbindelse med adkomstvei til området sies det at det vil gi store drifts og miljømessige ulemper. Det står skrevet i brevet at det er utgang av dyr fra denne siden av driftsbygningen, dette skjer på motsatt side av bygningen. Tilgang til handteringsplass for husdyrgjødsel ligger på sør/østsiden av bygningen, og kommer ikke i konflikt med vei til den søkte parsell. Gjødselhandteringsplassen har flere adkomstveier. Hvilke konsekvenser for drift det gir at veien passerer ved siden av en garasje og tårnsilo, og hvilke miljømessige konsekvenser denne adkomstveien gir, er for oss uforståelig. I brev fra kommunen kan det nesten tydes dit hen at det i framtiden er andre som skal overta og drive gården. Det er vi som skal ta over gården, drifte og vedlikeholde den. Det sies at to boenheter på eiendommen ikke er nødvendig. I dag bor mine foreldre på gården, er det Hitra Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

81 Side 3 av 3 kommunes politikk at dagens bosettere må bort før neste generasjon kan ta over? Det vedtak som tidligere ble gjort i denne saken vanskeliggjør vårt ønske om at gården fortsatt skal være i familien, slik den har vært i flere generasjoner. At vi kan bosette oss og overta gården vil ha positive følger for mine foreldre, da dette vil gi livsglede, og medføre at de kan bli boende hjemme lengre. Dette bør være i kommunens helsepolitiske interesse. Som tidligere skrevet i dispensasjonssøknad vil det bli svært problematisk for vår del å få ivaretatt den daglige drift av gården da vi i dag bor 3 mil unna. Vi mener kommunen heller bør være behjelpelig og positive til at vi vil overta gården, drive og vedlikeholde den. Ved fortsatt negativitet fra kommunen sin side, vil følgene bli at eiendommen forfaller. Forfall både bygningsmessig, og ved at innmark gror igjen. At det skal gå så langt er verken vi eller kommunen tjent med. Vi synes at vår søknad har fått en lettvint og lite rettferdig behandling. Vi vil at ankesaken behandles politisk i teknisk komite, og ønsker derfor at komiteen skal komme på befaring for å se på de faktiske forhold. Dette for å få innblikk i sakens kjerne. Høringer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver følgende i sin uttalelse datert : Det søkes om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt. Fylkesmannen mener i utgangspunktet at det er uheldig dersom kommunen åpner for utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan og påpeker at ny bebyggelse bør plasseres i områder avsatt til utbygging. Ny boligtomt skal plasseres nærmere vannet enn eksisterende bolig. Det er viktig at kantskogen langs vannet bevares og at ny bolig ikke medfører inngrep i det vassdragsnære beltet. Fylkesmannen viser her til Hitra kommunes egen kommuneplan hvor det er et krav om at det skal være et belte på minimum 35 meter mellom tomtegrense og vassdraget. Forutsatt at ny bolig plasseres minimum 35 meter fra vannet har ikke Fylkesmannen merknader til saken. Sør-Trøndelag Fylkeskommune skriver i sin uttalelse datert at de har vurdert forholdet til automatisk fredete kulturminner (fornminner) i forbindelse med dispensasjonssøknad fra kommuneplanens arealdel samt søknad om avkjørsel. Det anføres følgende: Rett vest for gårdshusene er det registrert et større boplassområde fra steinalderen i dyrka mark (ID 9042). I følge gårdeier i 1969 er det fra området pløyd opp en større mengde flintmateriale gjennom flere år. Boplassområdet med sikringssone på 5 meter er automatisk fredet i henhold til kulturminnelovens 4a og 6. Like nord for gårdshusene ble det i 1912 funnet ei steinøks med skafthull. I dette området er det også opplysninger om groper i bakken med istykkerbrent stein og trekull (ID 57700). Funnstedet har uavklart vernestatus. På bakgrunn av ovenstående samt de topografiske forholdene på stedet vurderer vi det som sannsynlig at omsøkt område kan inneholde hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, eksempelvis boplasser fra steinalder eller gravanlegg fra jernalderen. Før vi kan gi uttalelse i saken må det derfor foretas en arkeologisk feltregistrering innen omsøkt område for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Under registreringen vil det bli foretatt observasjon av overflatestrukturer i marka samt gravd prøvegroper eller sjakter i jorda. Groper og sjakter vil bli gjenfylt og vil ikke føre til noen skade på eiendom. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

82 Side 4 av 4 Blir det påvist automatisk fredete kulturminner ved den arkeologiske registreringen vil disse være premissgivende for hvorvidt omsøkte tiltak kan realiseres. Fylkeskommunen vil vanligvis sette vilkår om endring av planen, slik at kulturminnene kan bevares. Alternativt kan det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven for å grave ut eventuelle kulturminner. Dispensasjonsmyndigheten er tillagt Riksantikvaren. Ettersom tiltaket er å regne som et mindre privat tiltak, vil ikke tiltakshaver bli belastet med utgifter i forbindelse med de arkeologiske arbeidene. Jf. Miljøverndepartementets rundskriv T- 02/2007 Dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak. Kulturminnelovens 9 bestemmer at fylkeskommunen skal gi uttalelse innen tre måneder, og at Riksantikvaren etter anmodning vil kunne forlenge vår uttalefrist hvis nødvendig. SÅ lenge fristene løper kan omsøkte tiltak ikke settes i verk, jf. kulturminnelovens 9. Fylkeskommunen kan utføre feltarbeidet så lenge forholdene ligger til rette for det. Feltarbeidet kan imidlertid kun utføres på barmark, uten tele i grunnen og med tilfredsstillende lysforhold. Da vintersesongen er nært forestående anser vi det som mest realistisk at det arkeologiske feltarbeidet eventuelt gjennomføres vår/sommer Befaring Teknisk komite gjennomførte befaring i området Det ble i befaringen foreslått flere alternative tomteplasseringer som ikke har driftsmessige ulemper av avgjørende betydning for framtidig landbruksdrift av eiendommen. Vurdering Når det kommer inn en henvendelse etter at et vedtak er fattet, må det først tas stilling til om det foreligger en klage? om vedkommende er part i saken? om klagefristen er overholdt? Viser det seg at det ikke foreligger en klage, eller at det ikke er klageadgang for vedkommende, eller at fristen ikke er overholdt og en ikke finner grunn til å gi oppreisning for oversittelsen, må saken avvises. Et vedtak om avvisning er et enkeltvedtak og kan derfor påklages av personen(e), jfr. forvaltningslovens 2, tredje avsnitt. Det samme er tilfellet der kommunen gjør et nytt vedtak som gir klageren medhold. Det er da kun i de tilfeller at det er klaget på det nye vedtaket og kommunen opprettholder det siste vedtaket, at saken oversendes til Fylkesmannen. Administrasjonen konstaterer at det foreligger en klage, at klager er part i saken, og at klagefristen er overholdt ihht forvaltningslovens 29. Klagen skal derfor behandles etter plan- og bygningslovens 1-9, samt forvaltningslovens 28. Vurdering i forhold til jordlova: Hitra kommune tar utgangspunkt i og forvalter nasjonal landbrukspolitikk. Det vises i den forbindelse til notat fra Det kongelige landbruks- og matdepartement Praktisering av delingsbestemmelsen i jordloven 12, datert , som ble utarbeidet for å gi retningslinjer for behandlingen av delingssaker etter jordloven. Blant annet står følgende i dette notatet: Jeg har allerede fremhevet bosettingshensynet som sentralt, og ønsker at det skal gis tillatelse til fradeling av kårbolig ut fra dette hensynet dersom de nærmere forholdene i saken ligger til rette for en slik fradeling. Flere momenter vil da være av betydning i den nærmere vurderingen som må skje på kommunalt nivå. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

83 Side 5 av 5 Utgangspunktet er at kårbolig ikke kan fradeles dersom denne er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Det er i denne sammenheng viktig å minne om den utvikling som har skjedd i landbruket, og der behovet for kårbolig kan synes betraktelig mindre enn tidligere. Drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen og landbruket i området vil også stå sentralt ved vurderingen. Kårbolig som ligger i tunområdet bør normalt ikke fradeles. Dersom kårbolig grenser til dyrka jord må det vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, og om disse er av en slik karakter at deling må nektes. Jeg ønsker også å minne om at samtykke til omdisponering av jord til oppføring av kårbolig fortsatt bare skal gis dersom det ikke er tvil om at en kårbolig er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Med bakgrunn i dette må det presiseres at eiendommen pr i dag ikke er i drift, og at det således vurderes å være lite behov for bolig nr 2 på eiendommen. Det må i tillegg presiseres at bruk av areal er ikke ensbetydende med arealklasse i AR5. Rettslig utgangspunkt: Endringen i 12 skal gi kommunene økt lokalt handlingsrom og det skal gjøre det enklere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Det er ikke gjort endringer i forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord ut fra 9 i jordloven. Bestemmelsen gjelder uendra for å ivareta hensynet til jordvern som er et viktig nasjonalt hensyn. Kommunen kan etter lovendringen ikke godkjenne en søknad om fradeling uten at det er gitt samtykke til omdisponering dersom søknad om deling gjelder et formål som innebærer omdisponering av dyrket eller dyrkbar mark jf 12 annet ledd i jordloven. Kommunen må også ta hensyn til nasjonale føringer for bruksstrukturen, som for eksempel at en skal verne om arealressursene og søke å oppnå driftsmessige gode løsninger. Hensynet til bosetting i distriktene er også et nasjonalt hensyn. Disposisjoner som rammes av forbudet mot omdisponering er å bruke jorda til noe annet enn jordbruksproduksjon. I dette begrepet jordbruksproduksjon er også bygninger som er direkte tilknyttet drifta og i tillegg våningshuset. Når det gjelder driftsbygninger vil dette omfatte bygninger som er nødvendig for husdyrhold, inklusive bygninger for lagring og bearbeiding av planteprodukter både til fôr for husdyr, samt planteproduksjon for salg. I tillegg omfatter begrepet bygninger for lagring av driftsmidler og redskaper til gårdens eget bruk. Videre vil anlegg av nødvendige driftsveier og gårdsveier dekkes av begrepet. Oppføring av kårbolig krever samtykke til omdisponering. Dette er en bolig for den generasjon som har eller skal overdra eiendommen videre og ikke er tilknytta direkte i drifta. Kommunen kan gi samtykke til omdisponering når det foreligger «særlege høve». Denne formuleringen skal få fram at dyrka og dyrkbar jord skal ha et sterkt vern. Samtykke kan gis hvis en etter en samla vurdering av bl.a. «godkjente planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet, det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi, om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon». Det er adgang til å legge vekt på andre momenter enn de som er direkte nevnt i bestemmelsen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

84 Side 6 av 6 9 hensyn det skal legges vekt på Godkjente planer etter plan- og bygningsloven Drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området Kulturlandskapet Samfunnsgagnet Tilbakeføring til jordbruksproduksjon Fakta Landbruks-, natur og friluftsområder med forbud mot spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring Eiendommen er ikke i selvstendig drift. Driftsapparatet er intakt med husdyrrom, fôrlager og redskapshus. Driftsbygningen vil bli berørt gjennom at adkomsten til omsøkt boligtomt vil gå etter driftsveien om både benyttes til høsting av fôr, i forbindelse med utkjøring av husdyrgjødsel, levering av driftsmidler, levering av slaktedyr, adkomst for husdyra ved bruk av forskjellige beiter. Plasseringen av tomta er midt i et fulldyrka område. Det er i noe dårlig hevd. Med tilskudd til oppgrøfting og jordleier med fokus på agronomi kan/vil dette endres. I leies jord ut til et foretak som driver med melk- og storfekjøttproduksjon, foredling av melk, salg av kalvekjøtt og serveringsvirksomhet. Området er i randområdet for Oppfølging av særlige verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Her uttales at det er et variert og interessant kulturlandskap der kontakten med sjø og vatn gir liv i landskapet og er en viktig del av opplevelsen. Omsøkt eiendom er en av de gårdene som ligger spredt opp mot den konsentrerte bebyggelsen på Straum. På Sageidet er det gammel kulturmark som er delvis ryddet og beites med sau. Det vil gi økt bosetting i området. Se under plan- og bygningsloven Omdisponeres til annet formål enn landbruk. Vurdering Se vurdering av plan- og bygningslov. Formålet i arealplanen gir at dette er et viktig landbruksområde. Plasseringen av bolig vil gi store utfordringer i effektiv drift av den dyrka jorda. Behov for gjerding ved beiting øker. Maskinell, effektiv bruk av jorda er vanskelig i området rundt tomta fordi lange kjørestrekk med lite rygging/vending er best. Bruken av driftsbygning, fôrsentral/-lager og redskapshus vil får store driftsmessige ulemper med at driftsveien skal brukes som adkomstvei til boligtomta. I tillegg vil en bolig i et jordbruksareal blant annet ha ulemper spredning av husdyrgjødsel, beitende husdyr, støy (maskiner og husdyr), farer med maskinell drift av jorda, lukt, støv, fluer. Området er i ei grend med åpen struktur langs ett av de 4 vatna som går fra Vollavågen i Barmanfjorden. Eiendommen ligger langs veien til Straum og videre til Kvenvær. Det er viktig at jordbruksarealene blir holdt i hevd gjennom bruk. Utfordringen i Hitra er at det er færre bruk i drift, lite/mangel på beitedyr og at jordbruksareal gror igjen. Se vurdering gjort i forhold til dispensasjon i forhold til plan- og bygningsloven. Vil ikke kunne tilbakeføres da arealet vil bli bebygd og ha et annet formål. Ut fra en samlet vurdering i forhold til 9 og 12 i jordloven kan ikke Hitra kommune gi samtykke til omdisponering og fradeling av inntil 2 dekar fulldyrka jord til boligtomt-areal, og omdisponering av veigrunn som adkomst til tomta på eiendommen Søraune gnr 32 bnr 22. Vurdering av plan- og bygningsloven Søknaden vurderes slik at det i henhold til kommuneplanens arealdel er uheldig å tillate fradeling og bygging i de områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål, og at kommuneplanens arealdel således blir vesentlig tilsidesatt ved å gjennomføre denne type tiltak. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

85 Side 7 av 7 Til tross for dette må det poengteres at Hitra kommune i utgangspunktet er positive til boligetablering i området og i tilknytning til gårdsbruket. Dette har vi også skrevet i vurdering til vedtaket 109/13D, og det er også med bakgrunn i dette at det ble foreslått flere alternative plasseringer av tomta ved gjennomført befaring, tomter både nært Storvatnet, nært eksisterende tun og et stykke fra tunet. Flere av plasseringene ville krevd omdisponering etter jordlovas 9, men ingen av alternativene var ønsket av søker Det er den omsøkte tomtas beliggenhet som er vurdert å være uheldig med bakgrunn i landbruk, dagens landbruksdrift og eventuell fremtidig landbruksdrift. Det er derfor med bakgrunn i dette gitt avslag med bakgrunn hovedsakelig i jordloven. Administrasjonen kan ikke se at klager tilfører saken nye momenter av en slik art at de gir grunnlag for å endre syn i saken, og anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge. Med bakgrunn i dette vil administrasjonen tilrå at vedtaket i sak 109/13D opprettholdes, og at Teknisk komite ikke imøtekommer klagen fra Torbjørn Strøm og Sarah Dahlø. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0041/0005 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Monica Jensø Dato: Søknad om fradeling av to fritidsboligtomter på eiendommen gnr 41, bnr 5, Burøya. Dispensasjon fra reguleringsplanen for Burøya, gnr 41, bnr 2, 5 m fl Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon til fradeling av to nye tomter, søknad om frafall av gebyr, tidl klagebehandling og reguleringsplan for området, kart med innlagt 100-metersgrense Innstilling: 1- Det gis avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Burøya, til fradeling av to nye tomter på eiendommen gnr 41, bnr 5, som omsøkt. 2- Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at hensynet bak reguleringsplanen for Burøya vurderes å bli vesentlig tilsidesatt ved å innvilge dispensasjonen. Dette med bakgrunn i prosessen knyttet til utviklingen av reguleringsplanen for Burøya, samt at det har vært gjennomført 2 runder med mekling for å komme fram til et resultat partene kunne enes om. 3- Saken anses som tilstrekkelig belyst i henhold til naturmangfoldlovens 7. Med bakgrunn i Fylkesmannens uttalelse til reguleringsplanen vedrørende at det foregår hekking av hubro og havørn på Burøya, og at dette var årsaken til krav om redusert utbygging, antas et evt positivt vedtak å ha vesentlige negative konsekvenser for naturmangfoldet i området. 4- Det gis avslag på søknad om dispensasjon fra gebyrregulativet og frafall av saksbehandlingsgebyr for behandling av dispensasjonssøknaden. Vedtaket gjøres i medhold av Hitra kommunes gebyrregulativ, fellesbestemmelser pkt 1.1. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

104 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett: Side 2 av 2

105 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Harry Magnar Burø, 7243 Kvenvær, grunneier for eiendommen gnr 41, bnr 5, søker om etablering og fradeling av 2 nye tomter innenfor reguleringsplanen for Burøya. Det omsøkte tiltaket er i reguleringsplanen for Burøya avsatt til område for jord og skogbruk, med følgende bestemmelser gjeldende: Området som er regulert til Jord- og skogbruk skal benyttes til tradisjonell drift i tilknytning til landbruk. I disse områdene kan det bare oppføres bygninger som har direkte tilknytning til landbruk som primærnæring. Annen arealbruk og bebyggelse er ikke tillatt Anlegg av private veier som etter en behovsvurdering ikke er begrunnet med landbruks- eller skogsdrift, vil være forbudt Arealdisponeringen i landbruksområder reguleres også av spesiallover som jordloven, skogbruksloven, konsesjonsloven og jordskifteloven. Søknaden må med bakgrunn i dette behandles som en dispensasjon fra reguleringsplanen for Burøya. I tillegg til søknad om fradeling av 2 nye tomter innenfor reguleringsplanen for Burøya søker grunneier om behandling av denne dispensasjonssøknaden kostnadsfritt. Dette vurderes i eget punkt under vurdering. Saksopplysninger I søknaden skrives det følgende: Det søkes om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Burøya, sluttbehandlet og egengodkjent i Hitra kommunestyre i K-sak 103/07. Det søkes om plassering av 2 to tomter i tråd med vedlagt kart nært opptil eksisterende tomter 16, 17 og 18. Begrunnelsen for søknaden er: Bedre utnyttelse innenfor planfeltet Etterspørsel etter tomter Flere til å dele felleskostnader på for nødvendig infrastruktur I tillegg er det å bemerke at foreslåtte plasseringer er tett opptil eksisterende hyttetomter, har beliggenhet utenfor 100-metersbeltet og vil være hensiktsmessig med tanke på felles adkomst og naturinngrep. Etter undertegnedes mening vil det være hensiktsmessig å fortette eksisterende planfelt hvor det er fysisk plass samt behov for det, fremfor å åpne nye og større planfelt i uberørt natur. Det er også å bemerke at grunneierne ikke var innkalt eller forespurt om plassering eller valg av tomter da antallet ble redusert under mekling vedrørende plangodkjenningen i Det betraktes både som kostnads- og tidsdrivende å revidere plangrunnlaget kun med basis i godkjennelse av 2 nye tomter da restarealet innenfor planfeltet utenom de nye hyttetomtene allerede er avklart. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

106 Side 4 av søkte grunneier Harry Magnar Burø og flytting av to tomter innenfor samme reguleringsplan. Grunneier ønsket to av hyttene tilbake til en lokalisering som var vist tidligere i planprosessen. Denne søknaden ble gitt avslag i vedtak 283/12D på delegert myndighet fra teknisk komite: 1. Det gis avslag på søknad om flytting av tomt 16 og 19 innenfor reguleringsplan for Burøya, som omsøkt. 2. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 12-14, som sier følgende: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. 3. En evt reguleringsendring er en omfattende prosess, og må omkostes av tiltakshaver. Dette vedtaket ble påklaget av grunneier , med bakgrunn i at grunneierne ikke fikk underrettelse eller mulighet for deltakelse etter at enighet var inngått etter mekling og at grunneierne dermed ikke fikk informasjon om hvilke tomter kommunen valgte for dem og hvorfor. Saken ble oversendt Fylkesmannen til endelig avgjørelse, og datert stadfester Fylkesmannen Hitra kommunes vedtak 283/12D. Høringer Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at nabovarsel er gjennomført. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver i sin uttalelse datert : Fylkesmannen minner innledningsvis om prosessen rundt reguleringsplan for Burøya. Reguleringsplan for Burøya ble vedtatt i 2007 etter meklingsmøter med Fylkesmannen. Fylkesmannen hadde innsigelser til planen på bakgrunn av hensynet til biologisk mangfold (rødlistede arter) og allmennhetens rettigheter i strandsonen. Det var i utgangspunktet planlagt svært mange fritidsboliger på Burøya, men etter befaring og mekling ble antallet hytter redusert betraktelig og hyttene som berørte 100-metersbeltet ble tatt ut av planen. Forholdet til gjeldende plan: Fylkesmannen mener det er svært uheldig dersom det nå åpnes for utbygging av flere hytter enn de hyttene som ble akseptert gjennom reguleringsplanprosessen. Søker begrunner søknaden med at det er hensiktsmessig å fortette innenfor eksisterende hyttefelt. Fylkesmannen viser til at det i mange tilfeller vil være hensiktsmessig å fortette eksisterende felt fremfor å åpne nye hytteområder, men dette er ikke tilfellet på Burøya. Naturen er her sårbar og det er flere truede arter i området som er svært sårbare for økt ferdsel og utbygging. Det er derfor viktig at det ikke fortettes i dette hytteområdet. Fylkesmannen viser her til at bakgrunnen for at antallet hyttetomter ble redusert i reguleringsplanprosessen nettopp var hensynet til den samlede belastningen på naturmangfoldet på Burøya. Dersom det åpnes for en fortetting og en bit-for-bit utbygging av nye hytter utover de som ligger inne i reguleringsplanen vil dette bidra til å uthule planen som styringsverktøy og gi presedens for senere saker. En ytterligere utbygging vil også øke belastningen på det sårbare naturmangfoldet og de truede artenes funksjonsområder på Burøya. Fylkesmannen fraråder på denne bakgrunn at det gis dispensasjon til fradeling av to nye fritidsboligtomter på Burøya. Forholdet til 100-metersbeltet: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

107 Side 5 av 5 Dersom Hitra kommune likevel ønsker å gi dispensasjon til to nye hyttetomter er det viktig at disse tomtene plasseres utenfor 100-metersbeltet. Det oppgis i dispensasjonssøknaden at begge de foreslåtte tomtene blir liggende utenfor 100-metersbeltet. Det vedlagte situasjonskartet er grovt og vanskelig å benytte for å vurdere avstand. Ut fra dette kartet kan imidlertid ikke Fylkesmannen se at de omsøkte tomtene blir plassert utenfor 100-metersbeltet. Den nordligste tomta synes å være plassert omtrent 65 meter fra strandsonen i Grindavågen. Fylkesmannen viser igjen til reguleringsplanprosessen og meklingsresultatet hvor det var enighet om at alle nye hytter skulle trekkes unna 100-metersbeltet. Fylkesmannen påpeker her at plan- og bygningslovens 1-8 angir et byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Bakgrunnen for dette forbudet er at den nære strandsonen normalt bør holdes fri for bebyggelse ut fra allmennhetens interesser og av landskaps- og naturfaglige hensyn. For allmennheten er 100-metersbeltet et viktig rekreasjonsområde, både fra land- og sjøsiden. De sjønære landarealene er også et viktig leveområde for en rekke plante- og dyrearter, i tillegg til at de ofte har spesielle landskapsmessige verdier. Fylkesmannen viser videre til de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Hitra kommune er i disse retningslinjene vurdert som en kommune med stort arealpress. I retningslinjene står det at byggeforbudet i PBL 1-8 gjelder generelt og skal som hovedregel praktiseres strengt i kommuner med stort press på strandsonen. I strandsoneretningslinjene står det at bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål. Nye bygg trekkes lengst mulig unna sjøen og inngrep og ulemper skal minimaliseres. Det skal søkes løsninger som bedrer eksisterende situasjon. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at dersom Hitra kommune velger å gi dispensasjon for etablering av to nye fritidsboligtomter må disse tomtene plasseres utenfor 100-metersbeltet. Dersom det gis dispensasjon for fradeling av tomter som omsøkt vil Fylkesmannen vurdere å påklage vedtaket. Konklusjon: På bakgrunn av overnevnte fraråder Fylkesmannen at det gis dispensasjon til to nye fritidsboligtomter på Burøya. Dersom Hitra kommune likevel velger å gi dispensasjon for etablering av to nye fritidsboligtomter må disse tomtene plasseres utenfor 100-metersbeltet. Dersom det gis dispensasjon for fradeling av tomter som omsøkt vil Fylkesmannen vurdere å påklage vedtaket. Sør-Trøndelag Fylkeskommune skriver i sin uttalelse datert : forutsetter at tomtene plasseres slik at bygningene ikke blir liggende på topper i terrenget (unngå silhuett), videre at de to nye fritidseiendommene får adgang til eksisterende flytebrygger. Det minnes i tillegg om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven. Vurdering Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

108 Side 6 av 6 Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Strandsonebestemmelsen sier at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved utbygging i strandsonen. Naturmiljøbegrepet omfatter også biologisk mangfold. Reguleringsplanen for Burøya ble egengodkjent i 2007, etter en lang og omfattende prosess. I sin klagebehandling av reguleringsplanen skriver Fylkesmannen at..gjeldende reguleringsplan har vært omstridt, og det ble også meklet i to omganger før man ble enige om en løsning. Forutsetningene om grunneiersamarbeid som dannet grunnlaget for planarbeidet innledningsvis førte ikke frem i særlig grad, men Fylkesmannen fant likevel å kunne akseptere kommunens håndtering av meklingsresultatet. Planen ble dermed juridisk bindende ved Fylkesmannens aksept i brev av 18. september Saksbehandlingen frem til egengodkjent reguleringsplan har vært gjennomført i tråd med gjeldende krav i plan- og bygningsloven, og Fylkesmannen konkluderer også i sin klagebehandling av saken med at Vi har ingen bemerkninger til lovanvendelsen eller skjønnsutøvelsen, og vi kan ikke se at det hefter saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling som kan ha virket inn på vedtakets innhold. Den vedtatte reguleringsplanen er et styringsverktøy som viser hvordan arealene innenfor planområdet skal brukes, og er juridisk bindende for alle parter: grunneier, kommune, sektormyndigheter, naboer m fl.. På denne måten sikres retten til å gjennomføre tiltak, med de begrensninger som fremgår av plankart og bestemmelser. En søknad om dispensasjon representerer i så måte en endring i forhold til den gjensidige avtalen som foreligger mellom partene, og er et unntak fra inngått avtale. Formelt sett er det forskjell på å dispensere fra en reguleringsplan og å gjennomføre en reguleringsendring. Ved å innvilge en dispensasjon gjøres det et unntak fra planen, mens reguleringsplanen som sådan forblir uendret. Gjennomføres det en endring i reguleringsplanen endres planen med varig virkning. Det skal i utgangspunktet ikke være enkelt å fravike reguleringsplan gjennom dispensasjon. En egengodkjent reguleringsplan innebærer at arealbruken er vurdert gjennom en omfattende beslutningsprosess hvor de ulike interesser har hatt anledning til å delta. Dispensasjon vil være mest aktuelt ved midlertidige og tidsbestemte unntak. Hvis man ser bort fra midlertidige og tidsbestemte unntak bør det normalt ikke gis dispensasjon for så omfattende endringer at planforutsetningene avvikes, slik som i dette tilfellet. I slike tilfeller bør endringer formelt gjennomføres som en reguleringsendring. Saken er vurdert i forhold til 8-12 i naturmangfoldloven. Hekking av hubro og havørn i området danner grunnlaget for den lange og omstridte prosessen knyttet til utviklingen av reguleringsplanen for området. Det fremgår av Fylkesmannens uttalelse til planen at havørn og hubro hekker på Burøya, og det var blant annet på den bakgrunn Fylkesmannen krevde redusert utbygging. Meklingen endte opp i et forslag man fant akseptabelt, (..) Med bakgrunn i dette må et evt. positivt vedtak som resulterer i en fortetting antas å øke belastningen på det sårbare naturmangfoldet og å ha vesentlige konsekvenser for naturmangfoldet i området. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

109 Side 7 av 7 Slik fylkesmannen påpeker ligger de to omsøkte tomtene i hovedsak innenfor 100-metersbeltet. En plassering som omsøkt vurderes å bidra til ytterligere privatisering av strandsonen. Med bakgrunn i ovennevnte momenter vil administrasjonen tilrå at det gis avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Burøya, til fradeling av to nye tomter på eiendommen gnr 41, bnr 5, som omsøkt. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at hensynet bak reguleringsplanen for Burøya vurderes å bli vesentlig tilsidesatt ved å innvilge dispensasjonen. Dette med bakgrunn i prosessen knyttet til utviklingen av den omstridte reguleringsplanen for Burøya, samt at det har vært gjennomført 2 runder med mekling for å komme fram til et resultat partene kunne enes om. Saken anses som tilstrekkelig belyst i henhold til naturmangfoldlovens 7. Med bakgrunn i fylkesmannens uttalelse til reguleringsplanen knyttet til at det foregår hekking av hubro og havørn på Burøya, og at dette var årsaken til krav om redusert utbygging, antas et evt positivt vedtak å ha vesentlige konsekvenser for naturmangfoldet i området. Søknad om frafall av gebyr for behandling av dispensasjonssøknad Søker anfører i sin begrunnelse for søknaden datert : I forbindelse med søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan på Burøya for etablering av 2 nye tomter innenfor planfeltet. Denne etableringen søkes gjort kostnadsfritt da med begrunnelse i at en ikke hadde noen medbestemmelse i prosessen med valg av tomter, samt at regulering av planfelt og tomter skulle bære kostnadsfri for grunneier. I Hitra kommunes gebyrregulativ, vedtatt av kommunestyret, står følgende: Fellesbestemmelser Urimelige gebyr 1.1 I spesielle tilfeller kan teknisk komite etter søknad redusere gebyret. ( ) 2.2 Betaling skjer etter det regulativ og satser som gjelder på det tidspunkt som søknaden / rekvisisjonen er innstemplet i Hitra kommune, om ikke annet er spesifisert i regulativet. En kan ikke se at det i søknaden beskrives spesielle årsaker til at saksbehandlingsgebyret skal reduseres eller frafalles. Saksbehandlingsgebyret for dispensasjonssaker er i gebyrregulativet for 2013 pålydende kr 4.130,-. Fylkesmannen har gjennomført klagebehandling av denne saken, og der ble det som tidligere nevnt dokumentert at saksbehandlingen frem til egengodkjent reguleringsplan har vært gjennomført i tråd med gjeldende krav i plan- og bygningsloven. Fylkesmannen konkluderer med at Vi har ingen bemerkninger til lovanvendelsen eller skjønnsutøvelsen, og vi kan ikke se at det hefter saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling som kan ha virket inn på vedtakets innhold. Med bakgrunn i ovennevnte momenter vil administrasjonen tilrå at det gis avslag på søknad om dispensasjon fra gebyrregulativet og frafall av saksbehandlingsgebyr for behandling av søknaden. Vedtaket gjøres i medhold av Hitra kommunes gebyrregulativ, fellesbestemmelser pkt 1.1. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0116/0093 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Monica Jensø Dato: Søknad om frafall av saksbehandlingsgebyr - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for eiendommen gnr 116, bnr 93. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Vedlegg: 1 Søknad om frafall av saksbehandlingsgebyr, kommunikasjon i saken, vedtak i sak 238/13D Innstilling: 1. Teknisk komite gir ikke reduksjon av saksbehandlingsgebyret. 2. Bakgrunnen for vedtaket er at det ikke er funnet å være urimelig. 3. Hjemmel for vedtaket er Hitra kommunes gebyrregulativ, - fellesbestemmelser punkt 1.1. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

138 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Gunn Helene Nordgaard, Sagplassveien 107, 7054 Ranheim, grunneier for eiendommen gnr 116, bnr 93, søker om frafall av saksbehandlingsgebyr for gjennomført behandling av søknad om dispensasjon som ble utført , vedtak 238/13D. Det er utsendt faktura for gebyr i tråd med Hitra kommunes gebyrregulativ for dispensasjonssøknader pålydende kr 4.130,-. Saksopplysninger I sin søknad mottatt i Hitra kommune skriver søker følgende: Søknad om frafall av saksbehandlingsgebyr Juni i år kontaktet jeg Hitra kommune og spurte om råd for hva jeg skulle gjøre med at en tomt jeg arvet fra min far for 20 år siden nå var klassifisert som i et LNF-område og dermed ikke var tillatt å bygge på. Jeg var i en rådvill situasjon og oppsøkte helt tydelig kommunen om hjelp fordi jeg uerfaren ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk svar fra Monica Jensø fra Hitra kommune som forklarte meg at den eneste måten å komme rundt det var å sende en søknad om dispensasjon. Hun sendte meg papirene og info om hvor jeg skulle sende de. Noe mer info enn det fikk jeg ikke. Noen mnd senere kom et avslagsbrev på søknaden i posten og to dager etter det mottok jeg en regning på 4200,- på denne søknaden. Dette reagerte jeg veldig på fordi ingen hadde opplyst meg om at denne søknaden innebar et gebyr og ihvertfall ikke et gebyr av denne størrelsen for da hadde jeg aldri gjennomfør søknadsprosessen siden jeg er i dyp gjeldskrise og gjeldsforhandlinger for øyeblikket og ikke har anledning til å påføre økonomien min slike kostnader. Jeg henvendte meg til Monica Jensø som videresendte klagen min til Dag Robert Bjørshol. Han opplyste om at dette er et gebyrregulativ som anses som allment kjent og derfor går ikke opplysningsplikta i min favør og jeg har ingenting å stille med. Jeg føler dette er ekstremt dårlig forvaltningsskikk å påføre enkeltpersoner så store personlige kostnader i den tro at dette burde de vite om på egen hånd. Manglende opplysninger fra dere til tross for at jeg var i direkte kommunikasjon med saksbehandler om temaet, og som rådet meg til å sende inn søknad uten å opplyse om kostnaden dette medførte har fått meg meg i en enda vanskeligere situasjon. Jeg har hittil vært så hjelpesløs og uettferdig behandla i denne saken, som enkeltperson mot en stor offentlig instans, men Dag Robert Bjørshol rådet meg til å sende en søknad om frafall til dere. Jeg ber derfor om at dere vennligst frafaller saksbehandlingsgebyret og legger til rette for økt opplysningspraksis så intetanende privatpersoner, som ikke kjenner til gebyrregulativet slipper å komme i økonimisk uhell pga det. Sakshistorikk: Mail fra grunneier til postmottak i Hitra kommune: Jeg er for tiden i gang med å selge en tomt jeg arvet fra min far i (Gnr/Bnr 116/93) Spørsmålet som kommer opp er at denne tomta ble kjøpt som hyttetomt med naustrett av min farmor flere år før det og nå hører jeg rykter om at området er omregulert til noe som heter lnfr e.l. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

139 Side 3 av 3 Betyr det i praksis at det ikke lengre er mulighet for å sette opp hytte på denne tomta? Og medfører ikke det et vesentlig verditap og redusert salgbarhet som evt bør erstattes eller kompenseres for i så fall? Svar fra saksbehandler : Eiendommen gnr 116, bnr 93 ligger i kommuneplanens arealdel i et område regulert til arealkategorien LNF, der det er forbud mot spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring, jfr plan- og bygningslovens 11-7, nr 5. Eiendommen ligger dessuten innenfor 100-metersbeltet fra sjø der det i hht nasjonale retningslinjer er generelt bygge- og deleforbud i henhold til plan- og bygningslovens 1-8. Dette tilsier i utgangspunktet at det ikke er mulighet for å sette opp hytte på denne tomta. Det er mulig å søke om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 til oppføring av fritidsbolig på tomta. Utfallet av en evt. slik søknad er usikkert, og tar relativt lang tid, ettersom den skal oversendes Fylkesmannen til uttalelse, samt behandles politisk her i kommunen. Håper dette var oppklarende. Ta gjerne kontakt dersom du har flere spørsmål. Hitra kommune mottok igjen mail fra grunneier : Hei og takk for svar! Dette var jo oppklarende i forhold til hvordan status er per i dag, men jeg trenger også litt hjelp i forhold til løsning. Konsekvensen av dette er desverre at jeg sitter på ei tomt som er ubrukelig og nærmest usalgbar. Og dette kom frem etter jeg har engasjert megler for å selge tomta så jeg syns situasjonen er litt kinkig og hadde satt stor pris på innspill til en løsning da jeg blir stående i gjeld til megleren dersom tomta ikke blir solgt. Det ligger jo allerede en hytte (tanta mi sin) få meter fra denne tomta så for det første bør jeg vel sette igang en søknadsprosess om dispansasjon med en gang. Hvordan går jeg frem da? Og hvor lang tid tror du prosessen tar? Jeg har også hørt at tomteeiere som har havnet i denne situasjonen har blitt tilbudt en annen tomt av kommunen som er regulert for fritidsbebyggelse i bytte. Er det en evt mulighet? Denne tomta ble jo i sin tid kjøpt av min farmor for å sette opp hytte så det er leit at det ikke lengre er mulighet til det. Hitra kommune oversendte følgende svar pr mail 11. juni 2013: Hei igjen Ved en søknad om dispensasjon fyller du ut søknadsskjema for dispensasjon (og krysser for disp fra kommuneplanens arealdel, samt fra strandsone 1-8, ettersom tomta ligger innenfor 100- metersbeltet). Du må legge ved kart og beskrive situasjonen i tekst nederst på søknadsskjemaet. En dispensasjonssøknad må dessuten nabovarsles. Utfallet av en slik søknad er som tidligere nevnt usikkert, og tar noe tid - ettersom det skal oversendes til Fylkesmannen osv til uttalelse. Anslagsvis 3-4 mnd. Det må også poengteres at en evt. dispensasjon har varighet i 3 år etter et evt. vedtak. Jeg har aldri hørt om tomteeiere som har blitt tilbudt erstatningstomter for fritidsboligtomter av kommunen. Hitra kommune eier i alle fall ikke fritidsboligtomter - det er kun private parter som har regulert fritidsboligtomter for salg. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

140 Side 4 av september mottok Hitra kommune følgende mail fra søker: Hei Monica! Jeg har fått brevet med avslaget på søknaden og syns det var trist det gikk den veien og hadde i utgangspunktet tenkt å klage på avgjørelsen. Men når jeg gikk i postkassen i dag ble jeg mildt sagt sjokkert da jeg fant ei regning på 4130,- for søknaden! Ingen hadde opplyst meg om at det kostet så mye, eller at det kostet i det hele tatt! Dette beløpet nekter jeg rett og slett å betale. Man kan ikke fakturere intetanende mennesker for et beløp det ikke har blitt opplyst om, spesielt på den størrelsen! Da hadde jeg rett og slett aldri satt i gang denne prosessen akkurat nå da jeg er i dyp pengekrise for øyeblikket og har ingen muligheter til å betale dette beløpet. Beklager om tonen oppleves krass men jeg er veldig fortvila og dette forventer jeg å få rydda opp i.. Takk 13. september ble denne mailen besvart fra Hitra kommune: For alle tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven kreves gebyr ihht vedtatt forskrift (gebyrregulativet) som er vedtatt i Kommunestyret. Dette gjelder tilsvarende for alle kommuner. ( %20Tekniske%20tjenester% pdf ) Administrasjonen har ingen muligheter til å endre på kommunestyrets vedtak ihht gebyrregulativet. Det utfakturerte beløpet må derfor betales ihht gitt frist. Dette til orientering. Samme dag mottok Hitra kommune denne mailen fra søker: Ja, det er helt greit at det fins både vedtak og forskrifter som regulerer dette, men hvor er opplysningsplikta blitt av da? Hvor har jeg blitt opplyst og gått med på en avtale om at jeg skal betale denne summen til dere? Det har aldri skjedd og jeg kommer derfor til å ta den klagen så lang som overhodet mulig. Jeg kommuniserte direkte med deg fra start for å finne en løsning på et kinkig problem. På spørsmål om hva jeg skulle gjøre med problemet sendte du meg søknadspapirer jeg skulle sende til dere. Ikke en eneste gang ble det opplyst om noen slags omkostninger på dette og det er heller ikke åpenbart å anta at det ville koste noe da mange søknader gjennom kommunen er en offentlig service og ikke avgiftsbelagt. Så nei, jeg betaler ikke dette ihht gitt frist fo denne praksisen er uakseptabel i all forstand og jeg nekter å gå med på at det kan være lovlig. Om det er lovlig er det ihvertfall skikkelig uverdig for en offentlig tjeneste å utnytte folks gode tro på den måten. Om du ikke kan ta avgjørelser på saken så vennligst sett meg i kontakt med noen som kan. Mailen ble besvart 20. september av kommunalsjef RO4: Denne søknaden er gebyrbelagt, og oppfulgt av saksbehandler, i tråd med gjeldende vedtatt forskrift for gebyrregulativ. Dette gebyrregulativet blir årlig annonsert i tråd med gjeldende lovverk og ligger også til opplysning på kommunens hjemmeside. Så vidt vi vet har alle norske kommuner tjenester innenfor dette fagområdet som er gebyrbelagt, hvilket således skulle borge for at dette er allment kjent. Videre er det slik, som saksbehandler, opplyser vedtatt et regulativ som kommunens administrasjon ikke har hjemmel til å avvike. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

141 Side 5 av 5 Det er selvsagt mulig å søke politisk nivå om frafall av gebyret men erfaringsmessig har dette ikke blitt imøtekommet på enkeltsaker. Dog, muligheten foreligger. En annen mulighet er, om ønskelig, at regningen deles opp i avdrag, i så tilfelle kan du ta kontakt med kommunens økonomiavdeling for å ordne dette. Søker svarer igjen i mail 20. september: Hei Dag Robert! Jeg har snakket med advokat og forstått det som at dette desverre er gjeldende praksis. Jeg syns det er ufattelig trist at jeg som privatperson skal lide økonomisk bare fordi dere bedriver dårlig forvalltningsskikk og mangelfull opplysningsplikt ved å anta at dette er allment kjent for alle og enhver. Spesielt når jeg var i direkte kontakt med en representant fra starten av og spurte vedkommende til råds når jeg var i en kinkig okonomisk situasjon som jeg prøvde å få klarhet i. Jeg hadde i det minste håpet på at vi kunne kommet til en enighet om å halvere gebyret da jeg tror på et personlig plan at vi alle skjønner at dette var dårlig praksis fra deres side, og jeg som "ubetydelig" privatperson har ingenting å stille opp med i en fordyrende juridisk konflikt. Hadde jeg visst om dette gebyret hadde jeg aldri fulgt konsulentens råd om å sende søknaden. Jeg har som sagt dype økonimiske problemer for øyeblikket og dette hjelper ikke akkurat på situasjonen. Kan vi komme til en løsning som møtes mer på halvveien så jeg slipper å sitte skadelidende for noe som også var deres feil, og som ikke minst utgjør en større skade for meg enn for dere? Denne mailen er besvart av kommunalsjef RO4 20. september 2013: Hei igjen Det er nok dessverre slik, som saksbehandler opplyser, vedtatt politisk i kommunestyret et regulativ som kommunens administrasjon ikke har hjemmel til å fravike. Dette uavhengig av hva vi som enkeltpersoner mener eller ikke mener om saken. Oppskriften for hvorledes du kan forholde deg til denne saken er dermed opplistet i tidligere oversendt E-post hvor følgende står: Det er selvsagt mulig å søke politisk nivå om frafall av gebyret men erfaringsmessig har dette ikke blitt imøtekommet på enkeltsaker. Dog, muligheten foreligger. En annen mulighet er, om ønskelig, at regningen deles opp i avdrag, i så tilfelle kan du ta kontakt med kommunens økonomiavdeling for å ordne dette. Ut over disse skisserte løsningene, har ikke kommunens administrasjon muligheten for å hjelpe deg videre. Dette med avdrag er for øvrig en løsning som ofte benyttes og om dette er en ønskelig løsning for deg, kan du ta kontakt med Inger Forsnes Hansen som står opplistet som kopimottaker for å avtale dette. Vurdering Som det fremgår av sakshistorikken sendte søker en henvendelse knyttet til planstatus for eiendommen gnr 116, bnr 93, og fikk oversendt en orientering om dette pr mail fra saksbehandler. Det ble orientert om at det var en mulighet å søke om dispensasjon, men det ble presisert usikkerhet mht behandlingen av en slik sak og tatt forbehold om utfallet. Det må presiseres at det ikke er gitt råd knyttet til hva grunneier skulle gjøre i saken, kun orientert om hvilke muligheter som forelå. Som besvart i mail fra kommunalsjef Dag Robert Bjørshol til søker er alle dispensasjonssaker belagt med saksbehandlingsgebyr, i tråd med kommunens gjeldende vedtatte forskrift for gebyrregulativ. Dette gebyrregulativet blir årlig annonsert i tråd med gjeldende lovverk og ligger på kommunens hjemmeside. Slik Bjørshol også skriver har alle norske kommuner tjenester Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

142 Side 6 av 6 innenfor dette fagområdet som er gebyrbelagt, noe som tilsier at dette er allment kjent og alminnelig praksis. Gebyrregulativet for Hitra kommune 2013 ble vedtatt i Kommunestyret , sak 117/12 I gebyrregulativets fellesbestemmelser pkt 1.0 Urimelige gebyr fremgår følgende i pkt 1.1: I spesielle tilfeller kan teknisk komite etter søknad redusere gebyret. Med bakgrunn i sakens historikk og karakter kan en ikke se at det foreligger spesiell årsak som gjør at gebyret skal reduseres. Søkers private økonomi vil ikke være grunnlag for en evt reduksjon eller frafall av gebyr. Dette også med bakgrunn i at søkere og søknader skal likebehandles. Behandlingen av slike saker vil dessuten skape presedens for behandlingen av tilsvarende saker i ettertid. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0086/0008 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Marit Aune Dato: Reguleringsplan for Myrvang - Klagebehandling Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Vedlegg: Innstilling: 1. Hitra kommune imøtekommer ikke klagen fra Torstein Schjølberg innstemplet i Hitra kommune , på vedtak 59/13 (Reguleringsplan for Myrvang, klage fra nabo) 2. Hitra kommune kan ikke se at det i klagen er fremkommet nye opplysninger som ikke er blitt behandlet tidligere, i sakens ordinære behandling. 3. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens Saken oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

158 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Reguleringsplan for Myrvang ble ferdigbehandling i sak 17/13 i Hitra kommunestyre den Vedtaket ble påklaget av Lindis Heggvik Aune i brev av Klagen ble behandlet i sak 59/13 i teknisk komité den , og følgende vedtak ble fattet: Vedtak: 1. Hitra kommune imøtekommer klagen fra Lindis Aune, og inntar følgende punkt 2.4 i reguleringsbestemmelsene for Myrvang: «Dersom avløp fra planområdet skal føres til eksisterende avløpsledning, må denne videreføres med forskriftsmessig utslippsledning ut til utslippspunkt minimum 3 meter under laveste lavvann, jf. forurensningslovens gjeldende krav.» 2. Teknisk komité finner det ikke nødvendig å foreta et nytt offentlig ettersyn av denne endringen, da dette er en presisering av et krav som uansett stilles gjennom forurensningsloven. 3. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 1-9 og Enstemmig. Grunneier ble orientert om vedtaket i brevs form datert Hitra kommune mottok klage på vedtaket fra Torstein Schjølberg innstemplet i Hitra kommune Klagens innhold «Klage på vedtak. Saksnr. 2010/ /0086/008. Deres att.: Marit Aune. Deres brev pr reguleringsplan Myrvang. I de fleste tilfeller er opparbeidelse av infrastruktur et offentlig anliggende. Den avløpsledning som fra vår side ble påtenkt å kunne ta gråvann fra hyttefeltet, ble i sin tid dimensjonert, prosjektert og delfinansiert av Hitra kommune. Ledningen ble dimensjonert og planlagt for å skulle ta overvann fra jordbruksarealene i nærområdet. Status er pr. i dag, at så godt som alt utslipp fra Mastadområdet, også fra toaletter, går ut i Skipvågen via denne ledningen. Dette har nok sammenheng med at ledningstraceen følger et lavbrekk i terrenget. Det er all grunn til å anta at resipienten blir tilført betydelige mengder næringssalter. At Skipvågen ikke er egnet som resipient synes det å være enighet om. Eventuell tilførsel av avløpsvann fra hyttefeltet vil i den totale sammenheng, bli ubetydelig i forhold til hva som allerede er tilfelle. Dersom man fra kommunalt hold skulle ha et ønske om å bedre forholdene i Skipvægen, vil det bli nødvendig å stanse all bruk av nedslagsområdet til husdyrhold, og stanse alle utslipp av gråvann til eksisterende røranlegg. Hitra kommune bør i tillegg etablere en ny utslippsledning, som ivaretar behovet utslipp til dypere vann, med bedre vannutskifting. Kostnadene ved et nytt anlegg kan muligens fordeles blant brukerne. Vi finner det urimelig at Hitra kommunes langvarige forsømmelse kun skal ramme en bruker. På overstående bakgrunn synes det som om vedtaket slik det framgår av overnevnte brev er i overkant ambisiøst med tanke på situasjonen slik den er pr. i dag, og slik den allerede har vært i år. Vi vil derfor klage på vedtaket, og ber om at det blir tilsidesatt.» Vurdering Når det kommer inn en henvendelse etter at det er fattet må det først tas stilling til Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

159 Side 3 av 3 om det foreligger en klage? om vedkommende er part i saken? om klagefristen er overholdt? Viser det seg at det ikke foreligger en klage, eller at det ikke er klageadgang for vedkommende, eller at fristen ikke er overholdt og en ikke finner grunn til å gi oppreisning for oversittelsen, må saken avvises. Et vedtak om avvisning er et enkeltvedtak og kan derfor påklages av personen(e), jf. forvaltningslovens 2, tredje avsnitt. Det samme er tilfelle der kommunen gjør et nytt vedtak som gir klageren medhold. Det er da kun i de tilfeller at det er klaget på det nye vedtaket og kommunen opprettholder det siste vedtaket, at saken oversendes til Fylkesmannen. Administrasjonen konstaterer at det foreligger en klage, at klager er part i saken, og at klagefristen er overholdt ihht forvaltningslovens 29. Klagen skal derfor behandles etter plan- og bygningslovens 1-9, samt forvaltningslovens 28. Det presiseres innledningsvis at vedtaket i sak 59/13 kun er en påpekning av forurensningslovens krav. Det vil i en søknad om anleggelse av avløpsanlegg uansett vært disse kravene som ville vært gjeldende ut fra forurensningslovens kapittel 4. Det vil å så måte være likegyldig for reguleringsplanen i området om dette står presisert eller ikke, kravet om fremførsel av avløpsledning på den beskrevne måten er uansett gjeldende. Klager fremfører så Hitra kommunes forsømmelse av anlegget. Dette anlegget er ikke kommunalt, men privateid og det minnes igjen om uttalelse fra kommunens fagleder for VA (understrekinger er påført av saksbehandler): «Viser til VA plan for Myrvang og finner det etter fremkommende opplysninger nødvendig å presisere ovenfor utbygger følgende. Hvis avløp fra planområdet skal føres til eksisterende avløpsledning som vist i VA plan, må denne videreføres med forskriftsmessig utslippsledning ut til utslippspunkt min. 3 m under laveste lavvann. I dette tilfellet må utslippspunkt sannsynlig føres ut over terskel i nærmeste bukt. Dette er etter min oppfatning et generelt krav for denne type avløp, og er derved ingen endring reguleringsplan men en forutsetning for å kunne oppfylle gjeldende regelverk. Eksisterende ledning er en privat etablert avløpsledning, der den enkelte eiendom har et gjensidig ansvar for drift og vedlikehold. Tillatelse for å ta i bruk denne er et privatrettslig angående, og tillatelse må innhentes og avklares av utbygger.» Klagen vurderes på bakgrunn av overstående å ikke inneholde nye opplysninger som ikke er blitt behandlet tidligere. Med bakgrunn i overstående vurdering vil administrasjonen tilrå at vedtaket i sak 59/13 opprettholdes og at Teknisk komité ikke imøtekommer klagen fra Torstein Schjølberg. Saken anbefales derfor oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

160 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0002/0007 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Monica Jensø Dato: Søknad om fradeling av boligtomt og oppføring av bolig på eiendommen gnr 2, bnr 7. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8. Avslag. Klagebehandling Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Vedlegg: 1 Vedtak i sak 287/13D, kartutsnitt, klage på avslag, utsnitt av kommuneplanens arealdel, vedtak 32/13 Innstilling: 1. Hitra kommune imøtekommer ikke klagen fra Siv Lian Heggvik på vegne av hjemmelshaver Solveig Gunelie Gjevik, datert , på vedtak 287/13D, fattet på vegne av Teknisk komite. 2. Hitra kommune kan ikke se at klagen tilfører saken nye momenter av en slik art at de gir grunnlag for å endre syn i saken. 3. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens Saken oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

161 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Solveig Gunelie Gjevik, Glørstad, 7240 Hitra, søker om fradeling av boligtomt og oppføring av bolig på eiendommen gnr 2, bnr 7, på Glørstad. Det omsøkte tiltaket ligger i kommuneplanens arealdel i et område med arealformålet LNF; Landbruks-, natur- og friluftsområder med forbud mot spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring, jf. plan- og bygningslovens 11-7, nr 5. Det omsøkte tiltaket ligger dessuten i sin helhet innenfor 100-metersgrensa fra sjø. Saken må med bakgrunn i dette behandles som en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8 (strandsonebestemmelsen). Søknaden ble behandlet som delegert sak på vegne av Teknisk komite, sak 287/13D, og følgende vedtak ble fattet : 1. Det gis avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8, til fradeling av boligtomt og oppføring av bolig på eiendommen gnr 2, bnr 7, som omsøkt. 2. Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at hensynet bak kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge dispensasjonen. Dette også med bakgrunn i at virksomheten som drives på eiendommen vurderes å være av en slik karakter at det omsøkte området er uegnet for boligformål. 3. Saken vurderes å være tilstrekkelig vurdert i forhold til naturmangfoldlovens 7, ettersom det er gjort oppslag i naturbase og rødliste, uten at det er gjort konkrete funn. Søker ble orientert om vedtaket i brevs form Hitra kommune mottok søknad om utvidet klagefrist fra Kystplan as på vegne av tiltakshaver, og det ble innvilget utvidet klagefrist inntil Hitra kommune mottok klage på vedtaket datert Klagens innhold I klagen påpekes følgende: Viser til brev av , hvor det gis avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra plan- og bygningslovens 1-8. Hensikten med denne søknaden var at min datter ønsker å bygge ny enebolig på eiendommen. Jeg ønsker å klage på ovennevnte vedtak, da avslaget synes urimelig. Kommuneplanens arealdel LNF: Deler av eiendommen ligger innenfor LNF-område. Dette området består hovedsakelig av berg, lyng og kratt. Resten av eiendommen ligger innenfor LNF-område med tillatelse til spredt boligog næringsbebyggelse. Store deler av dette område benyttes til landbruksformål fulldyrka areal som leies ut til grasproduksjon samt beiteareal. Det er ikke ønskelig å dele opp dette arealet for boligbygging. I kommunens vurdering står det Hensynet bak kommuneplanens arealdel ville blitt vesentlig tilsidesatt dersom man skulle åpne for denne type dispensasjoner. En viser til vedtak i Teknisk komite av , sak 2013/832-6, hvor min nabo på gnr 2 bnr 1 innvilges dispensasjon fra Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

162 Side 3 av 3 LNF-området, med samme problematikk og begrunnelse som min søknad. Dette oppfattes som en åpning for denne typen dispensasjoner i området. Glørstad er et område i vekst. Muligheten for å bygge ny bolig innenfor området tillatt for spredt boligbebyggelse, uten at det gir ulempe for landbruksvirksomhet, er liten. Plan- og bygningslovens 1-8: I LNF-område med tillatelse til spredt bolig- og næringsbebyggelse, tillates bygging inntil 35 m fra sjø. Området langs sjøen benyttes ikke til friluftsformål, verken av grunneier eller andre. Dersom dette er ønskelig, er fjæra nedenfor fjøset best egnet for bading. Adkomst: Adkomst er ikke inntegnet i kartet, da flere alternativer vurderes. Kjøper av tomta er godt kjent med bruk av eiendommen, men vurderer deler av eiendommen som egnet for boligformål. Jeg mener at kommunen blander kortene her, da min sønns aktivitet på en del av eiendommen ikke kan ha betydning for om min datter kan bygge bolig på en annen del. Høringer Saken har ikke vært oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag eller Sør-Trøndelag Fylkeskommune til høring, ettersom det er gitt avslag i samsvar med overordnet arealplan. Vurdering Når det kommer inn en henvendelse etter at et vedtak er fattet, må det først tas stilling til om det foreligger en klage? om vedkommende er part i saken? om klagefristen er overholdt? Viser det seg at det ikke foreligger en klage, eller at det ikke er klageadgang for vedkommende, eller at fristen ikke er overholdt og en ikke finner grunn til å gi oppreisning for oversittelsen, må saken avvises. Et vedtak om avvisning er et enkeltvedtak og kan derfor påklages av personen(e), jfr. forvaltningslovens 2, tredje avsnitt. Det samme er tilfellet der kommunen gjør et nytt vedtak som gir klageren medhold. Det er da kun i de tilfeller at det er klaget på det nye vedtaket og kommunen opprettholder det siste vedtaket, at saken oversendes til Fylkesmannen. Administrasjonen konstaterer at det foreligger en klage, at klager er part i saken, og at klagefristen er overholdt ihht forvaltningslovens 29. Klagen skal derfor behandles etter plan- og bygningslovens 1-9, samt forvaltningslovens 28. Eiendommen gnr 2 bnr 7 på Glørstad er i kommuneplanens arealdel omfattet av arealkategorien LNF, samt et område for LNF der det er tillatt spredt utbygging av boliger og næring. Det vurderes å være fullt ut mulig å finne områder innenfor det området som er avsatt til LNF med mulighet for spredt boligbebyggelse, samtidig å unngå 35-metersbeltet og uten at det området som er i landbruksmessig drift berøres. Det henvises i klagen til at Hitra kommune har innvilget dispensasjon på eiendommen gnr 2, bnr 1, til fradeling av boligtomt og oppføring av bolig, og at dette gjør at man får en oppfatning av at det er åpnet for denne typen dispensasjoner i området. Enhver søknad om dispensasjon Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

163 Side 4 av 4 representerer en søknad om et unntak fra vedtatt regel eller lov, og må derfor behandles og vurderes individuelt. Ved innvilgelse av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av boligtomt på eiendommen gnr 2, bnr 1, ble det vurdert slik at den omsøkte tomta ligger tett inntil eksisterende og allerede bebygde boligtomter, noe som ikke er tilfelle for den omsøkte tomta i dette tilfellet (se vedlagte kartutsnitt). Sakene er derfor ikke sammenliknbare. I utgangspunktet er det ønskelig med boligutvikling på Glørstad, og det er nettopp med bakgrunn i dette at det i kommuneplanens arealdel er avsatt et område for LNF med tillatt spredt bolig- og næringsbebyggelse i området. Det er korrekt som klager anfører at det i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel for områder avsatt til LNF med tillatt spredt utbygging av bolig og næring er følgende avstand til sjø som gjelder: Avstand fra tomtegrense for bolig-/næringsbebyggelse mot vassdrag og sjø v/maks høyvannstand skal minst være 35 meter. Byggegrense for bolig-/næringsbebyggelse mot vassdrag og sjø v/maks høyvannstand skal minst være 39 meter. Den omsøkte tomta ligger dog innenfor arealformålet LNF (uten tillatelse til spredt utbygging), der 100- metersregelen gjelder i hht plan- og bygningslovens 1-8. Det refereres til vurderingen i forbindelse med avslaget gitt i vedtak 287/13D: Det er ikke tegnet inn noen adkomst til tomta i kartet, men i erklærings form er det beskrevet at adkomst til omsøkt somt skal foregå over eiendommen gnr 2, bnr 7. Med bakgrunn i dette er det sannsynlig å anta at adkomsten planlegges via den eksisterende veien som går over eiendommen gnr 2, bnr 7. Det vises til brev oversendt grunneier vedrørende forsøpling på eiendommen gnr 2, bnr 7 og eiendommen gnr 2, bnr 22, samt at det foregår virksomhet på eiendommene som ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Virksomhetens som drives i området vurderes å være av en slik karakter at det omsøkte området er uegnet for boligformål. I henhold til plan- og bygningslovens 27-4 vedrørende adkomst sies følgende: Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal byggetomta enten være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. veglova 40 til 43. Dersom vegforbindelse etter kommunens skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanske eller utgift, kan kommunen godta en annen ordning. Det vurderes slik at den virksomheten som drives på tomta er av en slik karakter og av et slikt omfang at den påvirker muligheten for bruk av resten av eiendommen. Administrasjonen kan ikke se at klager tilfører saken nye momenter av en slik art at de gir grunnlag for å endre syn i saken, og anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge. Med bakgrunn i dette vil administrasjonen tilrå at vedtaket i sak 287/13D opprettholdes, og at Teknisk komite ikke imøtekommer klagen fra Siv Lian Heggvik på vegne av hjemmelshaver Solveig Gunelie Gjevik, datert Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173

174

175

176

177

178 Referatsaker

179 Referatsaker

180 Saksbehandler Ingrid Gjelten Juridisk enhet Fylkesmannen Postboks 4710 Sluppen, 74681Troh d1 Sentralbord: , TeIfaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 0 i MUNE Innvalgstelefon Vår da " 2, 611yr n i4 _r ref. (bes opp itt ved svar) / eres ref.,3 Gr3de,,ing Hitra kommune 7240 HITRA Klage - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av parsell - Hitra 31/1-31/17 - kommunens vedtak stadfestes Saken gjelder søknad om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for fradeling av en parsell som tilleggsareal til en fritidseiendom. Kommunen ga avslag, da hensynet bak kommuneplanens bestemmelse ble ansett å bli vesentlig tilsidesatt dersom dispensasjon ble gitt. Kommunens vedtak ble påklaget. Fylkesmannen som klageinstans stedfestet kommunens vedtak. Det vises til oversendelse fra Hitra kommune 24. september Saksgang Gisle Rabben, grunneier av eiendommen 31/1, søkte 30. juni 2013 om dispensasjon fra arealformålet LNF i kommuneplanens arealdel for fradeling av en parsell på 250 m2 som tilleggsareal til eiendommen 31/17. I sak 231/13D 26. august 2013 ble det gitt avslag på søknaden. Vedtaket ble 3. september 2013 påklaget av Johan 0. Asmundvaag, eier av eiendommen 31/17 og kjøper av den omsøkte parsellen. Klagen ble behandlet i Teknisk komite 24. september Klagen ble ikke tatt til følge. Saken er derfor oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Klagen I klagen ønsker Asmundvaag å gi en utfyllende begrunnelse for hvorfor fradeling er ønskelig og hva parsellen skal benyttes til. Han sier at på det omsøkte areal skal det settes opp et uthus som skal brukes som slakteri i jakttiden og som garasje/oppbevaring av utstyr ellers i sesongen. Det trengs en slakteplass som er hygienisk tilfredsstillende under hjortejakta. Det understrekes at de under jakta skyter dyr som representerer beiteskader på innmark. I tillegg til slakteplass, er det behov for oppbevaringsplass for en liten traktor som brukes til å frakte dyr etter at de er blitt skutt. Når det gjelder funn Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

181 2 av åkerrikse opplyses han om at denne befinner seg på en helt annet sted på eiendommen, og vil ikke bli berørt av en eventuell fradeling. I tillegg påpekes det at området allerede er opparbeidet til parkeringsplass. Fylkesmannen bemerker: F Ikesmannens kom etanse som kla einstans Forvaltningsloven (fvl) 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Kla efrist o rettsli kla einteresse Klager har rettslig klageinteresse og klagen er rettidig, jf. fvl 28 og 29. Planstatus rettsli ut an s unkt Eiendommen er i kommuneplanens arealdel , avsatt til Landbruks-, natur og friluftsområde (LNF-område): «Landbruks-, natur- og friluftsområder med forbud mot spredt bolig-, ervervsog fritidsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring, jf plan- og bygningsloven 11-7, nr. 5.» Fradeling av areal fra landbrukseiendom til bruk som tilleggsareal for en bebygd fritidseiendom vil være i strid med LNF-formålet i kommuneplanen, og fradelingen krever dispensasjon fra dette arealformålet. Etter pbl kan det dispenseres fra bestemmelser i eller i medhold av loven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene må være oppfylt. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Når det gjelder dispensasjon fra planer, kan det på generelt grunnlag sies at de ulike planene som oftest er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner.

182 3 Kommunens dis ensas'onsvurderin Søknaden 30. juni 2013 om fradeling inneholdt opplysninger om at den omsøkte parsellen er en del av en 1200 m2 tomt, hvor det i sak 149/13D ble gitt tillatelse for omdisponering fra fulldyrka jord til parkeringsplass for landbruksutstyr og produksjon av ved. Det fremkommer av sakens dokumenter at tillatelsen ble gitt på bakgrunn av at formålet ble vurdert å være tilknyttet stedbunden næring (landbruksdrifta). I vedtak fra Hitra kommune 26. august 2013 i sak 231/13D ble det gitt avslag på søknaden om fradeling og dispensasjon. Avslaget var begrunnet med at hensynet bak bestemmelsen (LNF-formålet) i kommuneplanens arealdel ville bli vesentlig tilsidesatt dersom dispensasjon ble gitt. Det ble vist til at det gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel er gjort en vurdering av at det ikke er ønskelig med ytterligere bebyggelse i LNF-området, utenom det som er bygningsmasse i tilknytning til stedbunden næring. I tillegg sier kommunen at den omsøkte parsellen er lokalisert slik at adkomstveien til naboeiendommen blir gående tvers gjennom fritidseiendommen 31/7. Dette blir vurdert som uheldig. Det påpekes også at søker ikke har gitt noen særskilt begrunnelse for dispensasjonssøknaden. I tillegg til dette opplyses det om at det ved oppslag i naturbase og rødliste finnes to forekomster av åkerrikse i nærheten av parsellen, en fugl som er globalt utrydningstruet og er en sjelden bestand på Hitra. I klagen gir kjøper Asmundvaag en utvidende begrunnelse for dispensasjonssøknaden. Det skal settes opp et uthus som skal romme slakteri under hjortejakta, og som skal fungere som garasje og oppbevaringssted resten av året. Det vises til punktet «klagen» ovenfor. I forberedende klagebehandling 24. september 2013 sier kommunen at selv om bruken Asmundvaag beskriver er relatert til landbruksformål, så er eiendommen hans (31/17) en fritidseiendom som er fritt omsettelig, og en dispensasjon fra LNF-formålet for fradeling til en bebyd fritidseiendom vil føre til at hensynet bak kommuneplanens arealdels planformal og dens bestemmelser blir vesentlig tilsidesatt. Dispensasjon kan derfor ikke gis. Fylkesmannen slutter seg til kommunens vurderinger og er enig med kommunen i at fradeling av parsell som tilleggsareal til den bebygde fritidseiendommen 31/17 for vil føre til at hensynet bak LNF-formålet i kommuneplanen vil bli vesentlig tilsidesatt. Vilkårene for å gi dispensasjon i 19-2 annet ledd er dermed ikke oppfylt, og dispensasjon kan ikke gis. Konklusjon Fylkesmannen finner ikke grunn til å sette Hitra kommunes avgjørelse i saken til side. Klagen har ikke ført frem. I medhold av pbl. 1-9 og delegering fra departementet fattes følgende Vedta k:

183 4 Hitra kommunes vedtak i sak 231/13D 26. august 2013 stadfestes. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdels LNF-formål for fradeling av parsell som tilleggsareal til eiendommen 31/17 fra eiendommen 31/1. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. fv Med hilsen Trond Flydal (e.f.) Ingrid Gjelten underdirektør rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Johan 0. Asmundvaag Veienkroken HØNEFOSS Gisle Rabben Hofstad 7250 HITRA

184 HITRA KOMMUNE Fylkesmannen i Sør- røn e kr Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheini Sentralbord: , Telefak$: ),1 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 L 3 OKT,2013 SaksbehandlerInnvalgstelefon Lillian Hoem og beredskapsavdeling Deres dato 01. Vrbppgied svar) Hitra kommune 7240 HITRA Klage på avslag på søknad om dispensasjon for flytting av tomt på Haraneset - Hitra 11/111 - Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak Hitra kommune har avslått søknad om dispensasjon for flytting av en tidligere fradelt tomt. Tiltakshaver har påklaget avslaget. Fylkesmannen har ikke funnet grunnlag for å ta klagen til følge, og stadfester kommunens avslag. Vi viser til oversendelse av klagesak ved e-post av 1. juli Sakso I snin er Hitra kommune avslo 21. mai 2013 søknad om dispensasjon for flytting av tomt 11/111 på Haraneset. Avslaget ble gitt med bakgrunn i at beliggenheten var en av forutsetningene for å få fradelt tomten i Lisbeth Glørstad Aspås i Faveo prosjektledelse AS har på vegne av tiltakshaver Ivar Haranes påklaget avslaget ved brev datert 28. mai Det fremgår av klagen at man er overrasket over avslaget, i det man har tolket det som positive signaler at man ble bedt om å supplere søknaden i forhold til inntegning av veitrase og erklæringer i forhold til legging av ledninger og veg over annen manns grunn. Klager kan heller ikke se at avslaget er tilstrekkelig begrunnet. Klager er prinsipalt uenig i at det kreves dispensasjon for flytting av eksisterende tomt. Subsidiært anføres det at dispensasjon bør gis. Det anføres at det bør vektlegges at det aktuelle arealet ikke vanskeliwgjør landbruksdrift eller forringer landbrukseiendommen. Tomteområdet ligger pa en kolle med krattskog lite egnet til jordbruksformål helt i ytterkant av eiendommen, og det anføres at det ikke vil berøre driften av landbrukseiendommen på noen negativ måte. Tomten er dessuten mindre enn den fradelte tomten, som vil gå tilbake til landbrukseiendommen, og dermed styrke verdigrunnlaget på mor-eiendommen. En flytting vil heller ikke føre til ulemper for omgivelsene i følge klager. Klager mener også at en flytting av tomten vil være i tråd med målet om å legge til rette for boligbygging og tilrettelegging for boliger i tettstedsområdet Barman. Klager kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt ved godkjenning av omsøkte tiltak. Plankravet skal sikre en helhetlig vurdering når det foretas «gruppebebyggelser» på tre boliger eller flere, mens det her kun er snakk om flytting av en enkelt eksisterende tomt. Det Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: Telefaks

185 anføres å være en overvekt av hensyn som taler for en dispensasjon. For øvrig vises til klagen i sin helhet. Klagen er vurdert av teknisk komite i møte 26. juni 2013, i sak 44/13. Klagen ble ikke tatt til følge, under henvisning til at man ikke kunne se at klagen tilførte saken nye momenter av en slik art at det ga grunnlag for å endre syn i saken. Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Det vises til saksdokumentene i sin helhet. Fylkesmannen bemerker: Klagen er fremsatt innen klagefristen, og av person med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven (fvl.) 28 og 29. Kla einstansens kom etanse Departementet er klageinstans for vedtak etter plan- og bygningsloven (pbl.), jf Departementets myndighet er i rundskriv T-2/09 av 23. juni 2009 delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saken, men ved prøving av det frie skjønnet skal det legges vekt på hensynet til det lokale selvstyret, jf. fvl. 34 annet ledd. Rettsli ut an s unkt Plan- og bygningsloven er en såkalt "rettighetslov". Med det menes at søknad om tiltak skal godkjennes, med mindre det er hjemmel i lov, forskrift eller plangrunnlag for å avslå, jf. pbl Det fremgår av pbl at reguleringsplaner er juridisk bindende for fremtidige tiltak innenfor planens område, og av 11-6 at det samme er tilfellet for kommuneplanens arealdel. Når det gjelder tiltaket er søknaden formulert som en «flytting» av tomt. Det er også anført at det ikke kreves dispensasjon, fordi det gjelder en allerede fradelt tomt som kun søkes flyttet. Tomten 11/111 ble godkjent fradelt og opprettet som egen tomt nettopp på det sted den ligger. Det er ikke et eget tiltaksbegrep å «flytte» fradelte tomter. Søknaden gjelder i realiteten at man ønsker tomt et annet sted, og bygging av bolig på en tomt som ikke er fradelt hovedbruket tidligere. Det endrer ikke saksbehandlingen eller det rettslige utgangspunktet at man har fått en tomt fradelt på et annet sted tidligere. Det er altså ikke slik at det er lettere å akseptere fradelt en tomt på et sted fordi man har en ubebygd tidligere fradelt tomt som man kan akseptere å avstå fra å bygge på. «Flytting av tomt» er altså ikke tema for saken. Spørsmålet gjelder om det kan opprettes en tomt på det nå omsøkte sted, hvor man ønsker opprettet en boligtomt. Planstatus Eiendommen som nå søkes fradelt og opprettet som boligtomt er uregulert. I kommuneplanens arealdel er eiendommen vist som areal for nåværende kombinert bebyggelse (tettstedsområde). Det er i vest, altså lengre unna sjøen enn dagens bebyggelse, vist et område for fremtidig kombinert bebyggelse. Planen inneholder juridisk bindende bestemmelser. Relevante bestemmelser til arealkateprien tettstedsområde lyder som følger: «For omradet sør for Knarrlagsundet i tettstedsavgrensninga for Knarrlagsund og området vest for RV 714 i tettstedsavgrensninga for Barman skal utbygging bare

186 3 skje i henhold til senere detaljplan. Vesentlig arbeid eller tiltak, samt fradeling til slike formål, er ikke tillatt uten at eiendommen/området inngår i detaljplan. Ved utforming av detaljplan skal hensynet til universell utforming ivaretas og beskrives særskilt.» Det er i tillegg gitt følgende bestemmelse: «Ved gruppebebyggelse på 3 eller flere bygg kreves detaljplan før dele- eller byggetillatelse gis.» Kommunen har lagt til grunn at det vil kreve dispensasjon fra sistnevnte bestemmelse dersom det skal tillates fradeling som omsøkt, da det vil oppstå en gruppebebyggelse på tre enheter dersom det gis tillatelse til det omsøkte. Fylkesmannen støtter kommunen i dette. Vi kan ikke se, slik klager anfører, at bestemmelsen kun retter seg mot de tilfeller hvor man søker om å få oppføre tre enheter samtidig. Det vil da alltid være mulig å få opprettet nye tomter, uten at plankravet slår inn, så lenge man søker om kun en og en, eller to og to tomter av gangen. Det kan ikke være hensikten med plankravet. Fylkesmannen er således enig med kommunen i at det krever dispensasjon fra nevnte plankrav for tiltaket saken gjelder. Dispensasjon I pbl fremgår at dispensasjon krever grunngitt søknad og varsling av naboer. Vurderingen av hvorvidt dispensasjon kan gis må foretas med hjemmel i 19-2, hvor det bl. a. heter at: "Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering". Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Kommunen viser i sitt avslag til saken fra 2008, hvor eiendommen 11/111 ble opprettet. Det ble den gang søkt om to tomter litt lengre mot sjøen enn det som ble akseptert av kommunen. Kommunen fant ikke å kunne innvilge plassering av tomter som omsøkt, men aksepterte fradeling av to tomter med en annen plassering enn den omsøkte. Kommunen satte som vilkår at tomtene ble fradelt innenfor et område vist ved skravur på kart. Den omsøkte plasseringen den gang ble ikke akseptert av jordbrukshensyn. Det fremgår blant annet av vurderingen den gang at «den omsøkte tomteplassering kan påregnes å gi store driftsmessige ulemper, og at det ikke er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. Det må også tas hensyn til fremtidig drift av landbrukseiendommen.» Det er i avslaget nå vist til disse vurderingene, og fastholdt at man ikke vil akseptere tomt plassert slik det nå er søkt om med bakgrunn i de samme vurderinger som gitt i Slik vi forstår kommunens vurderinger er det kun innenfor området vist med skravur (i kartet fra 2008) man finner å kunne akseptere tomter opprettet uten å følge plankravet. I kommunens forberedende klagesaksbehandling fremgår det at tilstrekkelig dokumentasjon må foreligge før søknader kan behandles. Kommunen skriver videre at det på ingen måte er et signal om positivt utfall i saken at man etterspør tilstrekkelig dokumentasjon. Følgende vurdering av klagen gis deretter av kommunen i forberedende klagebehandling:

187 4 «Det som uansett er hovedargumentet for avslaget som er gitt i sak 123/13D er at det i desember 2008 ble gitt tillatelse til fradeling av tomta 11/111 under forutsetning av at man holdt seg innenfor en gitt avgrensning/et gitt område. Dette med bakgrunn i hovedsakelig landbruksmessige forhold. Landbruksfaglig uttalelse som ble lagt til grunn for vedtaket i 2008 er følgende: "Den dyrka jorda på eiendommen er holdt i hevd gjennom slått og beite. Pr dato er ikke bruket i selvstendig drift. Det er gitt offentlige midler (Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap) for inngjerding av områdene ned mot sjøen. Det er flere kulturminner i dette området samt naturtyper som strandeng. Området er spesielt verdifullt i kulturlandskapssammenheng både ut fra kulturminnene og for det landskapet som preget området. Det inngjerda området blir beita med sau og fremstår som et velpleid kulturlandskap." Det argumenteres også med at det vil være påregnelig med store driftsmessige ulemper. Vel 4 år etter at tomta er fradelt i tråd med vilkår om beliggenhet søkes det om flytting av tomta, til beliggenhet utenfor det angitte området. Hitra kommune kan ikke se at situasjonen er endret, verken planmessig eller landbruksmessig, og saken er derfor gitt avslag med bakgrunn i tidligere vurdering og vedtak. Å innvilge en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, og kravet om utarbeiding av reguleringsplan, til flytting av tomtas omsøkte beliggenhet vurderes dessuten som en vesentlig tilsidesetting av hensynet til kommuneplanens arealdel. I kommuneplanens arealdel har man i tettstedsområde Barman fått tillatelse til å legge inn ei byggegrense mot sjø på 19 meter. Forutsetningen for dette er en optimal utnyttelse og en fortetting av områdene. Den skisserte veifremføringa til omsøkt plassering av tomta er ikke tilfredsstillende mht dette, og representerer en løsning som ikke tilrettelegger for en optimal utnyttelse av området, ved at det skjer en uhensiktsmessig oppstykking av arealene.» Fylkesmannen har vurdert klagers anførsler og kommunens vurderinger, men har ikke funnet grunnlag for å ta klagen til følge. Vi er for så vidt enig med klager i at det ut fra den skriftlige vurderingen i avslaget kan synes som om kommunen har foretatt en noe generell vurdering av saken da de avslo med å vise til behandlingen i Det er en konkret vurdering av den nye tomten som må gjøres når det nå søkes om en annen plassering enn den som det ble søkt om i Kommunen har imidlertid i sin forberedende klagesaksbehandling gitt en slik konkret vurdering, i det de har vist til den omsøkte vegløsningen som vil innebære en uheldig oppstykking av arealene. Kommunen har dermed foretatt en tilstrekkelig vurdering, både av klagen og av søknaden om dispensasjon. Kommunen ønsker å sikre en god arealbruk og fortetting av området gjennom plankrav. Et slikt plankrav vil blant annet kunne sikre gode vurderinger av vegløsninger til gruppebebyggelse. Kommunen finner ikke den omsøkte vegløsningen hensiktsmessig ut fra hensynet til den gjenværende landbrukseiendommen, og ønsker på den bakgrunn ikke å dispensere fra plankravet. Fylkesmannen har ingen innvendinger til disse vurderingene. Kommunens avslag på søknad om dispensasjon er etter det vi kan se basert på relevante og legitime hensyn, og vi er enig med kommunen i at vilkårene for å dispensere ikke kan sies å være oppfylt i saken her. Konklusjon: Klagen tas ikke til følge. Det er ikke grunnlag for å dispensere fra plankravet for fradeling av tomt som omsøkt.

188 5 I medhold av pb og etter delegasjon fra departementet fattes etter dette følgende vedtak: Hitra kommunes vedtak av 21. mai 2013, i delegert sak 123/13 D, vedrørende avslag på søknad om dispensasjon for flytting av tomt 11/111 på Haraneset stadfestes. Fyikesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fyi. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) Lillian Hoem underdirektør juridisk seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Faveo Granåsvegen 7048 TRONDHEIM Prosjektledelse 15 AS v/ L. G. Aspås Ivar Haranes Nedre 7014 TRONDHEIM Bakklandet 56

189 Fylkesmannen i Sehr-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefa4-73--_-19:91:01 Besøksadresse: E. C. Dahls g H itra Kommt jr\i Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dat---ln O- L T-----Vår_x_ efj6ds"bgitt Henrik Øvrebø / Juridisk enhet Deres dåto ----Deres ref ed svar) Hitra kommune 7240 HITRA Vedtak i klagesak - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - deling av parsell fra Hitra 45/9 som tilleggsareal til Hitra 45/31 Fylkesmannen har behandlet klage over vedtak av Hitra kommune om å avslå fradeling av en parsell fra gnr/bnr 45/9 og overføring av arealet til boligtomten på gnr/bnr 45/31. Fylkesmannen har kommet til at kommunens vedtak stadfestes. Det vises til oversendelsesbrev av 29. august Sakens bak runn Kommunen har mottatt og behandlet en søknad om fradeling av et tomteareal på ca. 20 mål fra gnr/bnr 45/9 som tilleggsareal til 45/31. Tomten som søkes fradelt omfatter deler av kollen nord for boligeiendommen på 45/31, mellom hovedveien og sjøen på Faksvåg. Det er en ubebygget landbrukstomt som består av lågbonitet skog og skrinn fastmark. Den er regulert til landbruks- natur- og friluftsformål (LNF) i kommuneplanen. Arealet inngår i den større landbrukstomten 45/9. Formålet med fradelingen er å føye arealet sammen med 45/31, som er søkers boligtomt, i sammenheng med at 45/9 skal selges. Søkers tanke er å kunne oppføre en bolig til på 45/31 tomten ved en senere anledning. Det er derfor søkt om dispensasjon fra reguleringsformålet for å benytte hele denne tomten til boligformål. Tomten er fra før ca. 2 mål. Kommunen avslo fradelingssøknaden i vedtak av Vedtaket er begrunnet i at lovens vilkår for å gi dispensasjon i pbl ikke er oppfylt. Klagen Klager er eier av gnr/bnr 45/9 og 45/31. Klagen er først og fremst begrunnet i at fradelingen av det omsøkte arealet slik klager ser det ikke vil forringe 45/9 som landbrukstomt eller være uegnet som boligtomt. Klager fremhever at tomten bare er en «skog/lyng kledd» haug. Videre peker klager på at det i lengre tid ikke har vært drevet jordbruksaktivitet på nabotomtene (45/6 og 45/8). Det skulle dermed ikke bli støy- og luktulemper m.m. fra landbruk som gjør tomten lite egnet til bolig. Klager er klageberettiget og klagen anses som levert i tide jfr. forvaltningslova (fvl.) 28 og 29. Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

190 2 F Ikesmannen bemerker F Ikesmannens kom etanse Fvl. 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Rettsgrunnlag Opprettelse og endring av tomter, herunder overføring av areal fra ett gnr/bnr til et annet til et annet, skal være godkjente av kommunen etter søknad, jfr. pbl m). Opprettelse og endring av eiendommer er regulert i plan- og bygningslova (pbl.) Tomters størrelse, utforming og plassering, må ikke være i strid med gjeldende planer eller loven. Det aktuelle arealet ligger i et område som er i kommuneplanen (av ) regulert til landbruk- natur- og friluftsliv (LNF), med forbud mot spredt boligervervs- og fritidsbebyggelse. Se pbl nr. 5 a), og bestemmelsene i kommuneplanen. Det er søkt om dispensasjon fra disse bestemmelsene. Dispensasjon fra en bindende plan eller fra lovkrav kan gis i visse tilfeller, jfr. pbl Dette skal være en streng unntaksregel. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Planene er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene gjør at utbygging skjer etter grundige overveielser der enkelttiltak sees i en større sammenheng. Planprosessene skal sikre at alle som er interessert får informasjon om- og mulighet til å delta med sine meninger ved utbygging av et område. Når planen er vedtatt gir den forutberegnelighet om hva som kan ventes bygd. Dette ligger bak at vilkårene for dispensasjon er strenge. Lovgiver har uttrykt at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Normalt vil det ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Kommuneplanens generelle retningslinjer sier at tomtestørrelse for boliger ikke bør overstige 2,0 da. Dette er ikke en rettslig bindende bestemmelse, og omgjøring av det omsøkte arealet til boligtomt trenger derfor ikke dispensasjon fra retningslinjen. Den får for øvrig betydning i en dispensasjonsvurdering. F Ikesmannens vurderin Spørsmålet som Fylkesmannen skal ta stilling til er om kommunen har hjemmel i pbl til å avslå dispensasjon fra reguleringsformålet (LNF-formål).

191 3 Utgangspunktet er at den vedtatte kommuneplanen om tillatte arealbruksformål for gnr/bnr 45/9 er rettslig bindende for endring av eiendommer, jfr. pbl Dette får virkning både for fradeling og sammenføyning av tomter og for bruken av tomtene. Det er ikke først og fremst det å dele den omsøkte parsellen ifra landbrukstomten 45/9 som begrunner kommunens avslag på søknaden, men opprettelsen av en såpass stor boligtomt som ca. 22 mål på 45/31. Kommunen skriver følgende: «Vedtaket gjøres i medhold av plan- og bygningslovens 19-2, og begrunnes med at hensynet bak kommuneplanens arealdel blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge den omsøkte dispensasjonen. Dette med bakgrunn i eiendommens størrelse pr i dag.» Fylkesmannen påpeker at utgangspunktet er at det gjelder et bygge- og deleforbud i området. Hvorvidt det likevel kan tillates fradeling av en tomt til bolig beror på om vilkårene i dispensasjonsregelen er oppfylt. Det første spørsmålet blir om fradelingen vil sette hensynet bak reguleringen vesentlig til side. Det kan hende at den større tomten 45/9 ikke blir forringet som landbrukstomt ved en fradeling av det omtalte arealet, slik klager anfører. Arealet er tydeligvis ikke så verdifullt som landbruksareal. Men området, som er en ubebygget kolle med spredt skog nær ved sjøen, skal anses for å ha natur- og friluftsverdier. Det er lagt til grunn for gjeldende kommuneplan. Så vidt Fylkesmannen kan se ut i fra studier av flyfoto av området synes det å være en riktig vurdering. Det synes ganske klart at natur- og friluftshensynene vil bli vesentlig tilsidesatt dersom det deles fra en boligtomt her, slik Fylkesmannen ser det. Etter dette er det ikke like viktig hvorvidt landbrukstomtene i nærheten ville føre til lukt-, eller støyulemper for en eventuell bolig på stedet. Det synes kommunen heller ikke å ha lagt så stor vekt på i sitt vedtak. Bakgrunnen for at all utnytting av arealene i kommunen er så vidt strengt rettslig regulert gjennom kommuneplanen er behovet for en overordnet kontroll med utbygging og bruk av all eiendom i kommunen, ikke minst i et langsiktig perspektiv. Som nevnt ovenfor er lovens dispensasjonsregel kun ment som en snever unntaksregel. Etter dette finner Fylkesmannen at det første grunnvilkåret for å innvilge dispensasjon etter pbl ikke er oppfylt. Det er da ikke avgjørende om det i den konkrete saken finnes fordeler med fradeling som klart overstiger ulempene. Byggesaksmyndigheten har uansett ikke lovhjemmel til å innvilge søknaden. Fylkesmannen mener for øvrig kommunen har gjort rett i å se det som en vesentlig ulempe at boligtomten ville bli såpass mye større enn retningslinjene i kommuneplanen tilsier. Det gås ikke videre inn i vurderingen av fordeler og ulemper her. Konklusjon Fylkesmannen har kommet til at fradeling av det omsøkte arealet på ca. 20 mål fra 45/9, og å føye dette til boligtornten på 45/31, vil sette hensynet bak reguleringsformålet i kommuneplanen (LNF) vesentlig til side. Grunnvilkåret for

192 4 dispensasjon etter pbl er derfor ikke oppfylt. Byggesaksmyndigheten skal da avslå søknaden. Vedtak Hitra kommune sitt vedtak av om å avslå søknad av om dispensasjon til fradeling av parsell fra gnr/bnr 45/9, stadfestes. Klagen gis ikke medhold. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. fvl. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) Henrik Øvrebø underdirektør juridisk rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Bjørn Helge Korsnes Faksvåg 7243 KVENVÆR

193 - HITRA KOMMUNE Ang. Berit Fillingsnes og Skolesk tsss row:w2o- 7 OKT,2013 Vi har hatt en sak gående inn til AT ; skoleskysshelt siden hun startet på Videregåen cfe-skdte-.-d-&i" har også vært omtalt i media den siste tiden. fl Saken er slik at ATB krever at Berit skal gå til en annen holdeplass enn den som ligger nærmest hjemmet,og som blir betjent av samme busselskapfor kjøring av grunnskoleelever. De mener at Berit tilhører holdeplass på Notvollan. For oss er dette uforståelig da det ikke eksisterer noen holdeplass på Notvollan. Slikvi ser det da så må Berit bruke hovedveien som på og avstigningsplass.dette er også en strekning som politiet har vært ute i media og opplyst er en strekning som det kjøres hardt på. Så vi er meget forundret over ATB bruk av regler og reglement i dette tilfellet. Etter samtale med Trygve Sivertsen ble vi enige om at vi skulle skrive hva saken gjelder og at vi ønsker å få den inn for Trafikksikkerhetsutvalget slik at de kan ta en vurdering. Vi kan nås på mobil Magna: Håvard: Hilsen Magna Fifiings -Qes