Foreningen skal ikke drive politisk aksjonisme II

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreningen skal ikke drive politisk aksjonisme II"

Transkript

1 Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psykologi. Tidsskriftet ønsker debatt om alt fra metoder, ideologi, fagetikk, og utdanning, til helsepolitikk, lønns- og fagpolitiske spørsmål og aktuelle samfunnstemaer. Send ditt bi drag til: Vår profesjonsforening er blitt den «hybridorganisasjonen» jeg fryktet en blanding av fagforening og menneskerettighetsorganisasjon Mona Saugstad debatterer Psykologforeningens samfunnsengasjement, denne siden Det er viktig å belyse hvor holdbare konklusjoner basert på induktiv metodikk er, før man implementerer dem i praksis Andreas Høstmælingen om boka Manipulasjon, side 478 Foreningen skal ikke drive politisk aksjonisme II Hofgaard svarer på min kritikk med at foreningens menneskerettighetsengasjementet er hjemlet i prinsipprogrammet, som ble vedtatt på Landsmøte i november Problemet stikker dermed dypere enn den konkrete aksjonen, og kan i stedet knyttes til Landsmøtets vedtak, som klart omdefinerer foreningen og dens virke. Mona Saugstad Psykologspesialist, Oslo Universitetssykehus Hjerneprosesser og psykiske prosesser er to sider av samme sak. Rent logisk skulle de dermed ikke kunne forklare hverandre. Men vet vi nok om dette til å gi skråsikre svar? Nils Eide-Midtsand svarer Børge Holden, side 479 Debatt: Samfunnsengasjement I marsutgaven kritiserte Mona Saugstad Psykologforeningen for gjennom sin støtte til aksjonen «Ingen mennesker er ulovlige» å drive politisk aksjonisme, på tvers av medlemmers holdninger. Morten Andersen sa seg i april enig med Saugstad og kalte slikt engasjement «en fatal uting». President Tor Levin Hofgaard forsvarte i samme nummer engasjementet med å vise til at det er hjemlet i foreningens prinsipprogram. Norsk Psykologforening er fra nå av plutselig definert som: «både en interessepolitisk, en fagpolitisk og en samfunnspolitisk organisasjon», som skal: «ivareta grunnleggende menneskerettigheter, sikre at rettighetene blir respektert, og reagere når det skjer brudd på menneskerettighetene» (Prinsipprogram 2010, mine uthevninger). Dermed er det slått fast at vår profesjonsforening er blitt den «hybridorganisasjonen» jeg fryktet en blanding av fagforening og menneskerettighetsorganisasjon. Hofgaard hevder at foreningen utviser godt skjønn, og forsikrer om at man «ikke har planer om å bli mindre kritis- 476

2 Debatt PPT Debattert Språkvansker Seks år gamle minoritetsbarn har et språknivå tilsvarende en norsk femåring når de begynner på skolen. Elevene skjønner ofte ikke hva læreren sier, viser det seg. [...] Minoritetsbarna går til første skoledag med et gedigent språklig handikap i skolesekken. Ikke bare gir dette barna dårligere forutsetning for læring enn etnisk norske barn. Et studie gjort blant vel 350 barn i pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Oslo kommune, viser også at barnas språklige hull lett mistolkes av skolen. Konsekvensen er at altfor mange barn med minoritetsbakgrunn henvises til PPT. Dagsavisen 31. mars Kø Vi har hatt over 160 i kø inntil relativt nylig. Nå er vi nede i 130 barn og unge i ventekø. Det betyr at vi har ei ventetid for å komme inn her hos oss på ett år, sier Anne Karin Veisetaune, enhetsleder ved PP- tjenesten (Pedagogisk/psykologisk tjeneste) i Stjørdal kommune. Monopol: Landsmøtet 2010 må ha glemt at psykologer står i et avhengighetsforhold til profesjonsforeningen. Psykologforeningen misbruker sin monopolstilling ved å utnytte avhengighetsforholdet til å bedrive politisk aksjonisme, skriver Mona Saugstad. Foto: Arne Olav L. Hageberg ke til hva foreningen engasjerer (seg) i for fremtiden». Jeg føler meg ikke beroliget, men det er uansett ikke hovedpoenget her. Landsmøtet 2010 må ha mistet av syne det faktum at psykologer står i et avhengighetsforhold til profesjonsforeningen som fagforening, utdanningsforening og interesseforening, med monopol blant annet på spesialistgodkjenningen. Psykologforeningen misbruker sin monopolstilling ved å utnytte dette avhengighetsforholdet til å bedrive politisk aksjonisme. Landsmøtevedtaket av 2010 skaper altså et dilemma: Medlemmer som ikke er komfortable med Norsk Psykologforenings nye identitet, har i dag valget mellom å svelge ubehaget, eller å stå uten fagforening. l mona.saugstad@vikenfiber.no Vår profesjonsforening er blitt den «hybridorganisasjonen» jeg fryktet en blanding av fagforening og menneskerettighetsorganisasjon Stjørdalens Blad 21. mars Samlokalisering PPT og Opplæringstjenesten ønsker å være mer tilgjengelige for brukerne i sine nye lokaler. Det forteller leder Kristin Fastvold for Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Oppfølgingstjenesten (OT) i Troms Fylke. [...] Det gjør samarbeidet lettere med en felles organisering. Slik får vi en mer helhetlig tjeneste. Vi har en felles målgruppe og felles mål, sier Fastvold og får støtte fra PPrådgiver Hermod Hansen. Nå blir vi mer tilgjengelig og tilbudet blir mer lavterskel. Troms Folkeblad 17. mars 477

3 Manipulasjon og induksjon Grethe Nordhelle hevder jeg ikke har skjønt den induktive metoden hun legger til grunn. Hun har fortsatt til gode å gjøre rede for hvordan en teori basert utelukkende på induksjon skal kunne anvendes forsvarlig. Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Debatt: Manipulasjon I en anmeldelse av boka Manipulasjon Forståelse og håndtering skrev Andreas Høstmælingen i februarnummeret at Grethe Nordhelle inviterer til ukritisk jakt på manipulerende personer. Anmelderen har ikke skjønt den induktive metoden, svarte forfatteren i forrige utgave. Konklusjoner om manipulasjon basert på generalisering av observasjoner gjort av èn person, kan neppe sies å være et godt nok kunnskapsgrunnlag for å veilede praksis, svarer Høstmælingen her. Nordhelle hevder i sitt svar til min anmeldelse av hennes bok at jeg ikke har forstått at den er bygd på en «induktiv tilnærming. Det vil si utledning av teori fra mangeårig unik erfaringsbasert kunnskap». Hun påstår videre at «denne tilnærmingen er det motsatte av først å danne seg en teori for deretter å anvende denne for å forstå virkeligheten». Her er jeg redd det er Nordhelle som ikke har forstått sin vitenskapsteori: å danne seg en teori basert på observasjoner, og å bruke teori for å forstå virkeligheten, er begge ledd i den samme induktive prosessen: observasjoner blir grunnlaget for en teori, teorien blir deretter det generaliserte grunnlaget for å forstå nye observasjoner. Forstår man induktiv metode slik, er jeg helt enig i at det er dette Nordhelle gjør i sin bok Manipulasjon. Min prinsipielle innvending er at hennes råd har implikasjoner for praksis som har potensielt stor innvirkning på menneskers liv. Det er derfor viktig å belyse hvor holdbare konklusjoner basert på induktiv metodikk er, før man implementerer dem i praksis. Induksjon er en grunnleggende prosess i vitenskapsteoretisk sammenheng. All teori bygger i utgangspunktet på observasjoner. Det er imidlertid problematisk å implementere praksis basert på slik teori uten at man kvalitetssikrer teoriens gyldighet. Induksjon medfører at man «samler» observasjoner som danner grunnlag for teori, og man kan i prinsippet fortsette å samle observasjoner som er i tråd med denne uten noensinne å være sikker på at teorien er bekreftet. Det var dette Karl Popper trakk fram som den induktive metodes problem. Rent logisk vil ikke mange bekreftelser på en teori bekrefte den, men man trenger kun ett motbevis for å avkrefte den. I Manipulasjon finnes det ikke spor av en slik øvelse, noe som får undertegnede til å undre seg over om ikke teorien hadde hatt nytte av en noe mer nitid kvalitetssikringsprosess før den blir implementert som grunnlag for praksisveiledning. Et spørsmål som det hadde vært nyttig å avklare, kunne vært: Hvordan skal en person som er feilaktig anklaget for å være manipulator, kunne føre bevis for sin uskyld? Slik Grethe Nordhelle beskriver fenomenet manipulasjon i sin bok, er ikke dette mulig. Den som er en manipulator, er det ikke nødvendigvis i kraft av sine handlinger, men i kraft av agendaen som ligger bak disse handlingene. Og hvordan skal det kunne være mulig for en manipulator å overbevise den sakkyndige om sin uskyld hvis denne allerede har kommet fram til sin konklusjon? Alle forsøk på å overbevise blir tolket som ytterligere forsøk på manipulasjon. Nordhelles teori om manipulasjon kan potensielt sett brukes i mange sammenhenger. I mekling, av sakkyndige i barnefordelingssaker eller i andre sammenhenger hvor man skal vurdere rettighetsspørsmål. All den tid konklusjoner om manipulasjon baseres på generalisering av observasjoner gjort av én person, kan neppe dette sies å være et godt nok kunnskapsgrunnlag for å veilede praksis. Rettsstatusen til de som skal vurderes etter denne teorien, vil således være høyst usikker. Nordhelles forkjærlighet for induksjon som grunnlag for konklusjoner kommer ytterligere til syne gjennom hennes påstand om at boken hennes har hjulpet mange, noe som føres som et motbevis mot min bekymring om ubegrunnet forfølgelse. Det er åpenbart at de som har vært offer for fenomenene Nordhelle beskriver, kan føle seg hjulpet av boken. Men det er også et annet potensielt offer, den personen som beskyldes for å være manipulator, basert på den sakkyndiges konklusjoner om hans eller hennes skjulte agenda. Når slike vurderinger skal gjøres av fagfolk, må først teorigrunnlaget være grundig kvalitetssikret. Nordhelle skriver at «min teori om fenomenet manipulasjon oppsto som forklaring på det de [klienter] opplevde. Slik blir teori dannet». Jeg er helt enig. Slik blir teori dannet. Den virkelige utfordringen er imidlertid å få teorien tilstrekkelig bekreftet eller avkreftet før den brukes som vurderingsgrunnlag. anhostma@gmail.com 478

4 Debatt Trenger et hjerneperspektiv på psykiske vansker å utløse klinisk uro? Børge Holden mener at turen om hjernen er en omvei, og at atferdsanalysen er den eneste farbare vei. Men det er da mye verdifull informasjon som kan samles inn fra omveier? Nils Eide-Midtsand Avdeling for barn og unges psykiske helse, poliklinikken, Sørlandet Sykehus HF Debatt: Hjerneforskning og praksis I forrige utgave skrev Børge Holden at han satt igjen med en uro etter å ha lest Nils Eide-Midtsands to artikler om hjerneforskningens betydning for arbeid med utagerende barn og unge. Eide- Midtsand svarer her at han fortsatt er overbevist om at kjennskap til moderne hjerneforskning utvider vår forståelse og behandling av alvorlige psykiske lidelser. Børge Holden sitter igjen med en uro etter å ha lest mine to artikler om hjerneforskning og traumatiserte barn. Jeg deler denne uroen dersom artiklene har etterlatt et inntrykk av at hjerneperspektivet utgjør det eneste, det beste eller et overordnet perspektiv på de problemene som omhandles. Selvfølgelig kan Prebens problemer eller Erlends terapiprosess langt på vei også forstås og forklares ut fra atferdsanalyse. Eller, for den saks skyld, fra et psykodynamisk, et læringsteoretisk, et intersubjektivt eller et tilknytningsteoretisk perspektiv blant mange andre. Mennesket er så sammensatt at flere forståelsesmodeller ikke bare er mulig, men etter mitt syn også nødvendig for å yte best mulig hjelp i det enkelte tilfellet. Hjerneprosesser og psykiske prosesser Som Børge Holden helt riktig skriver, er hjerneprosesser og psykiske prosesser (atferd, følelser, tanker) to sider av samme sak. Rent logisk skulle de dermed ikke kunne forklare hverandre. Men vet vi nok om dette til å gi skråsikre svar? Selv om vitenskapen har gitt oss stadig større kunnskap både om nevrale kretsløp og psykiske mekanismer, så vet vi fortsatt ikke hvordan det har seg at elektrisk aktivitet i hjernen kan skape subjektiv opplevelse. Eller motsatt, hvordan subjektiv opplevelse (inklusive atferd) blir til nye nervekretsløp i hjernen. Koblingen mellom hjerneprosesser og psykiske fenomener er langt fra enkel og liketil. Daniel Siegel påpeker for eksempel at koblingen kan forstås som en unidireksjonell flyt fra nervecelle til opplevelse, men like gjerne tolkes dit hen at vårt subjektive mentale liv bruker hjernens aktivitet for å skape seg selv! Uansett om man betrakter hjerneprosesser og psykiske prosesser som to forskjellige uttrykk for ett og det samme, så kan, etter mitt syn, det ene perspektivet (for eksempel det nevrovitenskapelige) likevel belyse og utdype det andre og dermed gi økt forståelse for den helheten våre pasienter utgjør. Hvis jeg oppfatter Børge Holden rett, mener han at atferdsanalyse er den eneste farbare veien å gå, mens det å ta turen om hjernen karakteriseres som en omvei. Og hva så? Det er da mye verdifull informasjon som kan samles inn fra omveier informasjon som kan utvide vår forståelse og gi impulser til behandlingstiltak vi ville gått glipp av ved en mer unidireksjonell og lineær tilnærming til pasienten. I motsetning til Børge Holden opplever jeg de siste par tiårs grunnforskning innenfor områder som affektiv nevrovitenskap og interpersonlig nevrobiologi som et svært nyttig supplement til de tradisjonelle forklaringsmodellene og metodene som har preget det psykoterapeutiske feltet. Jeg finner ingen grunn til å debattere Børge Holdens atferdsanalytiske perspektiv eller hans skepsis til å bruke funn fra de nevnte forskningsområdene på de fenomener jeg beskriver i mine to artikler; jeg nøyer meg med å konstatere at vi åpenbart opplever å ha hatt forskjellig nytte av dem i våre møter med pasienter. Derimot vil jeg forsøke å imøtegå de implikasjoner Børge Holden mener å trekke ut av mine «hjernefunderinger», og som han punktvis oppsummerer som kilder til sin uro. 1. Hjerneperspektivet medfører et syn på klienten som refleksiv og kan resultere i fatalisme. Jeg mener at forskningen jeg siterer i mine artikler, klart viser at vi mennesker faktisk reagerer refleksivt når den indre tilstandsaktiveringen blir stor nok, og at personer med traumebakgrunn reagerer oftere og sterkere på denne måten enn personer med en mer normal bakgrunn. Jeg har sett altfor mange eksempler på profesjonelle overgrep begått mot utagerende barn ut fra en feiloppfatning om at de er i stand til å «ta seg sammen» og kontrollere atferden sin, når de i virkeligheten er i en tilstand der selvkontrollen for lengst er koblet ifra, reaksjonene er blitt automatiske og refleksive, og alle motforestillinger preller av. I praksis møter man jo heller ikke en korteks, en hjernestamme eller et limbisk system, men et helt menneske en Preben og en Erlend 479

5 Kunnskapshull: Selv om vitenskapen har gitt innsikt i både nevrale kretsløp og psykiske mekanismer, vet vi fortsatt ikke hvordan elektrisk aktivitet i hjernen kan skape subjektiv opplevelse. Nils Eide-Midtsand svarer Børge Holden om hjerneforskningens betydning for arbeid med utagerende barn og unge. Illustrasjon: Kristin Berg Johnsen Dette behøver imidlertid ikke medføre et fatalistisk syn på pasienten. De senere års hjerneforskning har vist at nevroplastisiteten, og dermed endringsmulighetene, er langt større enn man har forestilt seg. Gjennom erfaringer påvirkes ikke bare synapsedannelsen og nevrogenesen i hjernen, men gjennom epigenetiske prosesser og genetisk assimilasjon endres også cellekjemien. Slik gir det biologiske perspektivet økt optimisme med tanke på endring og følgelig redusert fare for fatalisme. Jeg vil derfor heller hevde at pessimisme, fatalisme og medisinering altfor lenge har fått prege vår holdning til de mest utagerende barna, mens nyere hjerneforskning forsyner oss med effektive mottrekk mot fatalistiske holdninger. 2. Artiklene viser verken hvordan hjerneforskning kan bidra til økt forståelse og empati eller til utvidelse av terapeutiske perspektiver. Børge Holden fastslår at «Mye empati har åpenbart ikke opphav i hjernebetraktninger» (s. 387). Jeg vil si det mye sterkere: Det aller meste av empati har opphav i helt andre faktorer enn kunnskaper om hjernen nemlig i kunnskaper om klientens bakgrunn, opplevelser og påkjenninger. Formodentlig hadde terapeuter empati med sine pasienter lenge før nevrovitenskapene kom på banen. Likevel, til tross for kunnskaper om barns vanskelige bakgrunn, vil lærere, fosterforeldre og terapeuter som har jobbet hardt for å forsyne barnet med det beste, kjenne at empatien fordunster etter en 480

6 Debatt Jeg er overbevist om at kjennskap til moderne hjerneforskning utvider vår forståelse og behandling av alvorlige psykiske lidelser tid med utageringer, angrep og urettferdige beskyldninger. Tilbakemeldinger, spesielt fra lærere, på mine artikler har forsterket min tro på at hjerneperspektivet både kan skape empati og gjenreise den der den har blitt borte. Å vite at utageringen ikke bare dreier seg om uvaner og atferdsavvik, men er nedfelt i biologiske faktorer som vanskelig lar seg endre uten massiv og langvarig hjelp utenfra, gjør det hele mer konkret og forståelig for mange. Min erfaring er at hjerneperspektivet får større gjennomslagskraft enn andre perspektiver, ikke minst i de mest «opphetete» sakene. Hjerneperspektivet er heller ikke til hinder for at man tar utgangspunkt i klientens følelser og fantasier gjennom det meste av terapitiden og lar biologien ligge i bakgrunnen når det ikke er bruk for å fokusere på den. Og det er relativt sjelden et slikt fokus er nyttig i konkrete samspill med klienten, annet enn i psykoedukative sekvenser. Men her fungerer hjerneperspektivet, med hovedvekt på plastisitet, trening og oppøving av alternative hjerneressurser utmerket. I praksis møter man jo heller ikke en korteks, en hjernestamme eller et limbisk system, men et helt menneske en Preben og en Erlend. Børge Holden finner ingen nye hjernebaserte terapeutiske perspektiver i mine artikler. For egen del har jeg aldri kommet over noe som ligner på Bruce Perrys nevrosekvensielle terapimodell, og vil driste meg til å anta at en slik kroppsbasert måte å tenke psykoterapi på er nokså fremmed for de fleste barneterapeuter. Holden kan likevel ha litt rett, ettersom «helingskraften» i de konkrete aktivitetene Perry og andre anbefaler, i lang tid har vært kjent for barna selv. Jeg har siden åttitallet observert at mange tidlig depriverte og traumatiserte barn spontant agerer ut en bestemt sekvens når de stilles fritt i terapirommet: denne begynner med fysisk utfoldelse, boltring og «rytming», fortsetter gjerne med småbarnslek før den glir over i mer tradisjonelle barneterapeutiske uttrykksformer som fiksjonslek/dramalek. På en eller annen måte har disse aktivitetene gjort barna godt. Men hvordan? Og kunne det kalles psykoterapi? Først med forskere som Bruce Perry, Jaak Panksepp og Stephen Porges fikk jeg troverdige forklaringer på hvordan disse aktivitetene også er utviklingsfremmende rent nevrologisk ved at de utløser vekstfaktorer, roer ned stressapparatet og stimulerer til en naturlig nevrosekvensiell utvikling i hjernen. Denne forskningen gjør det enklere å la slike utradisjonelle terapiaktiviteter få utfolde seg, men også å legge forholdene aktivt til rette for og stimulere til at de oppstår. Jeg er derfor overbevist om at kjennskap til moderne hjerneforskning utvider vår forståelse og behandling av alvorlige psykiske lidelser. Ikke minst vil den biologiske, «objektive» basisen denne forskningen gir, kunne virke forløsende på mange terapeuter og gjøre dem komfortable med tilnærmingsmåter de ellers ikke ville vågd seg ut på, men som kan ha stor nytteverdi for pasientene deres. 3. Artiklene kan bidra til en dogmatisk insistering på psykologiske traumer som ikke fins, ettersom medfødte biologiske faktorer er utelatt fra diskusjonen. Feltet har i lang tid vært preget av et overdrevent fokus på medfødte forstyrrelser, og vi ser for tiden en pendelsvingning over mot den andre ytterligheten, der det meste plutselig skal forstås i et traumeperspektiv. Likevel er jeg helt komfortabel med at mine artikler utgjør et lite bidrag til å bevege feltet bort fra overfokuseringen på medfødte forstyrrelser. Men jeg er altså på ingen måte blind for å ta medfødte forstyrrelser med i betraktning der slike er sannsynliggjort. Eller at medfødte faktorer kan gjøre enkelte av oss mer sårbare for senere påkjenninger og inngå i kompliserte samspill med miljømessige forhold som det er umulig å skille fra hverandre med dagens kunnskapsnivå. Og her har jeg igjen store forhåpninger til den biologiske forskningen. Føtalpsykologien er et interessant nytt felt, som blant annet studerer hvordan eksponering for stresshormoner, ernæringsforhold og skader i fosterlivet påvirker senere tilpasning. Et annet relevant felt er forskningen på epigenetiske fenomener, som kanskje gjør at vi i framtiden må tenke arv og miljø medfødt og ervervet på måter vi knapt kan forestille oss i dag. l nils.eide-midtsand@sshf.no 481

7 Mer testing er ikke svaret Det er rom for forbedringer i rettspsykiatriske erklæringer. Men mer bruk av hukommelsestester er ikke veien å gå for å bedre kvaliteten på sakkyndighetsarbeidet. Karl Heinrik Melle, avdelingssjef, St. Olavs Hospital, Regional sikkerhetsavdeling, Brøset. Leder for psykiatrisk gruppe, Den rettsmedisinske kommisjon Kirsten Rasmussen, professor i rettspsykologi, NTNU. Medlem av psykiatrisk gruppe, Den rettsmedisinske kommisjon. Debatt: Sakkyndighet Vi er enige med Pål Grøndahl i at det er rom for forbedringer i rettspsykiatriske erklæringer, slik han hevdet i marsnummeret. Uenigheten oss imellom dreier seg om de sakkyndiges rolle i utredningen av amnesi, skriver Melle og Rasmussen. Pål Grøndahl gjør et nummer av at uenigheten antagelig ikke er så stor mellom oss og ham. Det er den heller ikke i forhold til poenget om at det foreligger rom for forbedringer i mange rettspsykiatriske erklæringer. Når det gjelder forståelsen av de rettspsykiatriske begrepene «bevisstløs» og «bevissthetsforstyrrelse», er det mulig vi kanskje forstår begrepene noenlunde likt, men der stopper det. I sammenheng med de sakkyndiges rolle i utredning av amnesi er vi usikre på om vi diskuterer den samme problemstillingen. I så tilfelle synes uenighetene å være betydelige. Et hukommelsestap kan ikke samsvare med lovens begrep bevisstløs, som Grøndahl uttrykker det, uansett hvor valid og reliabelt det anses målt. Forutsatt at vi aksepterte Grøndahls utgangspunkt om at vi skulle drive etterforskning og bevisutredning (noe vi ikke gjør), så finnes det ikke tester som kan avsløre hvorvidt en person husker en episode han sier han ikke husker. Det må i så fall dreie seg om varianter av løgndetektortester, noe som Høyesterett har tatt et klart standpunkt til ikke skal anvendes i Norge. Å «supplere med ulike tester for å se om observanden faktisk yter sitt beste hukommelsesmessig» er ikke å gå dypere inn i materien, men å misforstå hva oppgaven dreier seg om. Også i sin internasjonalt presenterte forskning synes Grøndahl i stor grad å trøbbel med tester Etter å ha lest hundrevis av rettspsykiatriske erklæringer, har jeg sett at variasjonsbredden med hensyn til kvalitet og etterrettelighet er stor. Pål Grøndahl Psykologspesialist, Ph.d. ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion sør-øst DeBATT: SAKKYNDIGHeT Pål Grøndahl mangler forståelse for testers begrensninger i sin kritikk av sakkyndiges manglende bruk av tester, skrev Karl Heinrik Melle og Kirsten rasmussen i marsnummeret. uenigheten er neppe dramatisk stor, men det er rom for forbedringer, mener Grøndahl. Karl Heinrik Melle og Kirsten Rasmussen rykker ut med kritikk av ytringene mine om rettspsykiatrisk metodikk. De fyrer løs med at kritikken min generelt ikke treffer «i nærheten av målskiven». Jeg synes de skyter med hagle, og ville ikke sendt dem på landsskytterstevnet. Melle og Rasmussen avviser på den ene siden at det gjøres for lite bruk av etterrettelige metoder, og at testing av observanders hukommelse er bevisførsel. Dessuten skriver de at det ikke finnes tester som avdekker den rettspsykiatriske forståelsen av psykose. På den andre siden skriver de at vanlige diagnostiske prose- å benytte seg av standardisert tilleggsmeto- at han hadde en tilgrunnliggende psykodyrer kan falle igjennom, og at «bare posi- og Rasmussen synes å hevde? Jeg er fullstendig klar over at det ikke vår mulighet til å konkludere med noenlunde sikkerhet. tive holdepunkter kan berettige en positiv konklusjon». I tilknytning til vurdering av psykisk utviklingshemmet i høy grad, Siden det er rettssikkerhet Grøndahl argumenterer ut fra, skal da alle som ikke husker, utsettes for hukommelsesutredning? Antallet ville nok blitt uoverstigelig Ikke så uenige Tidligere utenriksminister i USA Henry er Melle og Rasmussen enige i at det kan være riktig å bruke tester. Ifølge de to vil bruk av tester i mange tilfeller bare «fylle den sakkyndiges lommebok». altså ikke slik at jeg er talsperson for massiv bruk av testing for å fylle sakkyndiges lommebøker. To eksempler: Kissinger skal ha sagt at akademiske kran- lite på spill. Dette er kanskje et eksempel på noe slikt. For jeg er ikke overbevist om at uenigheten er så stor. noen sakkyndige konkludere med at et påstått hukommelsestap, for eksempel derte med at psykosen var utløst av hans knyt- gler er så innbitte fordi det egentlig står så Etter en ren klinisk undersøkelse kan tet til et drap, ikke samsvarer med lovens begrep bevisstløshet. Andre sakkyndige kan gå dypere inn i materien, og supplere med ulike tester for å se om observanden faktisk yter sitt beste hukommelsesmessig. Etter mitt skjønn gjør begge en type (bevis) vurdering som retten ofte vil legge til grunn ved sin totalvurdering av bevisene. Vil en konklusjon basert på skjønn alene, fremfor dikk, innebære et «gjennomtenkt forhold til det rettspsykiatriske mandat», slik Melle finnes tester som direkte kan avdekke sette likhetstegn mellom amnesi og bevisstløshet i rettspsykiatrisk forstand. Han anser at manglende hukommelsestesting setter rettssikkerheten i fare, og anbefaler retningslinjer og standardiserte prosedyrer for vurdering av amnesi. Det sakkyndige mandatet etterspør imidlertid ikke amnesi, men utredning av en eventuell tilstand som kan medføre amnesi. Siden det er i forhold til rettssikkerhet Grøndahl argumenterer, skal da alle som ikke husker utsettes for hukommelsesutredning? Antallet ville nok blitt uoverstigelig. Igjen, det er manglende erindring som i norsk praksis er døråpneren til juridisk definerte bevissthetsforstyrrelser. Det er de andre kriteriene den undersøkte skal vurderes opp mot, som avgjør om den rettspsykiatriske tilstanden antas å ha vært til stede på handlingstiden, eller ikke. Hvis man finner holdepunkter for en slik tilstand, kan det være aktuelt med tester, men det vil gjerne dreie seg om nevropsykologiske utredninger som bør utføres av kvalifisert nevropsykolog. om en person er utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Validerte metoder/tester som underbygger den kliniske vurderingen, bør imidlertid brukes når det er relevant. Det er A) Det oppstod tvil vedrørende strafferettslig tilregnelighet hos en observand som hadde begått flere straffbare sivt forbruk av hasj og vi (min sakkyndige kollega og undertegnede) konklu- handlinger. Observanden hadde et mas- rusmiddelmisbruk. Noen år senere ble vi bedt om å gjøre ny vurdering. Problemstillingen var den samme, var det rusutløst eller en grunnleggende psykose? De kortvarige innleggelsene med mangelfulle journalnotater ble vi ikke kloke av. Under observandens siste innleggelse ble det foretatt en grundig psykologisk testing (PANSS, SCID, samt flere nevropsykologiske tester) av ham. Denne utredningen i tillegg til kliniske intervjuer viste tisk lidelse. Her mener jeg at den grundige utredningen var utslagsgivende for 383 Illustrasjon: YaY MICro kirsten.rasmussen@svt.ntnu.no 482

Gir hjerneforskning økt innsikt og bedre behandling?

Gir hjerneforskning økt innsikt og bedre behandling? Gir hjerneforskning økt innsikt og bedre behandling? Selv om jeg mener at hjerneforskning er nyttig i mange andre sammenhenger, sitter jeg igjen med en uro etter å ha lest Nils Eide- Midtsands artikler

Detaljer

Hva snakker vi ikke om?

Hva snakker vi ikke om? Hva snakker vi ikke om? Konkrete hodetraumer Kjente hjernesykdommer som Parkinson, Multippel sklerose Demens Epilepsi Vi snakker altså ikke om tilstander som mer eller mindre kan behandles med: - Nevrokirurgiske

Detaljer

Lærer psykologer nok om kultur- og migrasjonspsykologi?

Lærer psykologer nok om kultur- og migrasjonspsykologi? Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psykologi. Tidsskriftet ønsker debatt om alt fra metoder, ideologi, fagetikk, og utdanning, til helsepolitikk, lønns- og fagpolitiske spørsmål og

Detaljer

Psykologer, tvang og ledelse

Psykologer, tvang og ledelse Psykologer, tvang og ledelse Psykologforeningen er forpliktet til å evaluere hvorvidt psykologer har bidratt til en endring i bruken av tvang etter at de fikk adgang til å fatte tvangsvedtak. TEKST Bjørn

Detaljer

Pål Grøndahl, Ph.d. Eksperter og ekspertise og sånn. Etterrettelig og vitenskapelig eller?

Pål Grøndahl, Ph.d. Eksperter og ekspertise og sånn. Etterrettelig og vitenskapelig eller? Eksperter og ekspertise og sånn Etterrettelig og vitenskapelig eller? Pål Grøndahl, Ph.d. Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst HELSE SØR-ØST Oslo To tema:

Detaljer

Mangelfull vurdering av elever fra språklige minoriteter

Mangelfull vurdering av elever fra språklige minoriteter Mangelfull vurdering av elever fra språklige minoriteter Nok en gang får vi dokumentert at norsk skole ikke klarer å tilpasse undervisningen til mange elever fra språklige minoriteter, og at skolen skaper

Detaljer

Uttalelser fra Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe. Oslo 17. november 2015 Karl Heinrik Melle

Uttalelser fra Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe. Oslo 17. november 2015 Karl Heinrik Melle Uttalelser fra Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe Oslo 17. november 2015 Karl Heinrik Melle Saksbehandlingen Oppgaver Gjennomgang av alle innsendte erklæringer Sikre enhetlig praksis Bistå

Detaljer

FER sak: 11/18K Dato: Fagetisk råd i Norsk psykologforening (FER) mottok klagen og sluttbehandlet klagen i sitt møte

FER sak: 11/18K Dato: Fagetisk råd i Norsk psykologforening (FER) mottok klagen og sluttbehandlet klagen i sitt møte Norsk psykologforening, Fagetisk råd Postboks 419 Sentrum N-0103 OSLO Psykolog Klager FER sak: 11/18K Dato: 24.09.18 VEDR.: FAGETISK KLAGESAK KLAGER: VED ADVOKAT: PSYKOLOG: Fagetisk råd i Norsk psykologforening

Detaljer

Unnvikende tåkesvar om tvillingstudier

Unnvikende tåkesvar om tvillingstudier Unnvikende tåkesvar om tvillingstudier Tvillingforskerne fortsetter å hevde at tvillingmetoden er gyldig, selv om deres bruk av den klassiske tvillingmetoden heller bør betraktes som pseudovitenskap. TEKST

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Innhold. Forord Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet

Innhold. Forord Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet Innhold Innhold 5 Forord... 9 Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet Kapittel 1 Rettspsykiatri med fokus på barn... 13 FNs barnekonvensjon... 14 Barns rettigheter... 16 Barn i straffeloven... 17 Barn og

Detaljer

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har

Detaljer

Straff og utilregnelighet

Straff og utilregnelighet Fordypningstekst Straff og utilregnelighet Av Pål Grøndahl, forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Oslo Universitetssykehus. Publisert i desember 2017. Når noen blir

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Psykologer skal skape folkehelse i kommunene, ikke bare kurerer individer, mener Tor Levin Hofgaard.

Psykologer skal skape folkehelse i kommunene, ikke bare kurerer individer, mener Tor Levin Hofgaard. Kommunekuren Psykologer skal skape folkehelse i kommunene, ikke bare kurerer individer, mener Tor Levin Hofgaard. TEKST Nina Strand PUBLISERT 4. desember 2015 President Tor Levin Hofgaard er oppglødd over

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert )

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert ) Informasjonsskriv nr.1 HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? (14.2.2015, revidert 1.9.2017) I dette informasjonsskrivet oppsummerer kommisjonens erfaringer etter gjennomgangen av et stort antall sakkyndige

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl.

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. 167 St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Er avtalespesialister bare selgere av terapiprodukter?

Er avtalespesialister bare selgere av terapiprodukter? Er avtalespesialister bare selgere av terapiprodukter? TEKST Eystein Victor Våpenstad PUBLISERT 7. januar 2009 I desemberutgaven av Tidsskriftet går sjefredaktør Bjørnar Olsen inn i debatten om tilgjengelighet

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB

de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget litt om meg selv utilregnelige det medisinske prinsipp rettspsykiatri

Detaljer

Mangfold gir styrke. Tor Levin Hofgaard

Mangfold gir styrke. Tor Levin Hofgaard Mangfold gir styrke Sentralstyret foreslår for landsmøtet at vi endrer kriteriene for medlemskap i foreningen, og inviterer som medlemmer de som har psykologiutdanninger på høyt nivå, og som er del av

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

Illustrasjonsfoto: Anders Bergh/Scanpix

Illustrasjonsfoto: Anders Bergh/Scanpix WISC III skaper uro Er WISC III en god metode for testing av skolebarn? Nei, ikke for de lavt fungerende barna, hevder erfarne fagfolk Tidsskri et har snakket med. Testfirmaet Assessio mener at de har

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Teorien om indre og ytre empiri. Nanoterapi del

Teorien om indre og ytre empiri. Nanoterapi del Teorien om indre og ytre empiri Teorien om den indre og ytre empiri Introduksjon Funksjon i nanopsykologi og nanoterapi Manuset inngår i det teoretiske grunnlaget for nanopsykologi og nanoterapi og for

Detaljer

Iforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II

Iforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten tar vi for oss hvordan vi best mulig kan legge til rette for at personer med afasi kan

Detaljer

FER sak: 18/16K Dato: Fagetisk råd i Norsk psykologforening (FER) mottok klagen og sluttbehandlet klagen i sitt møte

FER sak: 18/16K Dato: Fagetisk råd i Norsk psykologforening (FER) mottok klagen og sluttbehandlet klagen i sitt møte Norsk psykologforening, Fagetisk råd Postboks 419 Sentrum N-0103 OSLO Klager Innklaget FER sak: 18/16K Dato: 31.01.17 VEDR.: FAGETISK KLAGESAK 18/16K Fagetisk råd i Norsk psykologforening (FER) mottok

Detaljer

Å bevare båndet helt til slutt

Å bevare båndet helt til slutt Å bevare båndet helt til slutt Beslutningen om å avslutte et terapiforløp er o e et følsomt tema både for pasient og terapeut. Hvordan finne det rette tidspunktet? Hvordan ivareta hverandre? Hva hvis man

Detaljer

Langsiktig engasjement ikke aksjonisme

Langsiktig engasjement ikke aksjonisme og kommentar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psykologi. Tidsskriftet ønsker debatt om alt fra metoder, ideologi, fagetikk, og utdanning, til helsepolitikk, lønns- og fagpolitiske

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no Rosenqvist, Hell nov 2014 1 Nytt lovforslag vil ikke (nødvendigvis)

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede

Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Brudd på god presseskikk

Brudd på god presseskikk Brudd på god presseskikk PFU konkluderte på sitt desembermøte med at Psykologtidsskri et har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.1 i Vær Varsomplakaten. Bruddet gjelder dokumentaren «Det store sviket»,

Detaljer

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Innhold Forord... 7 Innledning... 11 DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET... 17 Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Kapittel 2 Den miljøterapeutiske hverdagen på en barnevernsinstitusjon...

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11

Innhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...

Detaljer

Psykedelika-forsker skaper bølger

Psykedelika-forsker skaper bølger Psykedelika-forsker skaper bølger Psykolog som ønsker MDMA og psykedelika i behandling av psykiske lidelser, lø es frem på psykologikongress. Det kan Psykologforeningen tjene på, ifølge omdømmeekspert.

Detaljer

Til min mor og far FORORD Selv om denne boka er en frittstående utgivelse, må den både ses som en oppfølger til Stå imot (2015), og mot at den er blitt til parallelt med forarbeidet til programserien «Rosenkjærforedragene»

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012 Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og

Detaljer

PAS, Parental Alienation Syndrome, 2 typer?

PAS, Parental Alienation Syndrome, 2 typer? Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no PAS, Parental Alienation Syndrome,

Detaljer

Verdig vei videre. Transport av psykisk syke i akutt krise

Verdig vei videre. Transport av psykisk syke i akutt krise Verdig vei videre Transport av psykisk syke i akutt krise Ambulanseoppdrag psykisk syke 2011-2015 Aktivitetsprofil fra 2015 Vestfold og Telemark Sikre en riktig og god transport av pasientene, ved å fokusere

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson «Alle lærere ønsker at elevene skal føle seg trygge i klasserommet. Men hva innebærer trygghet egentlig?» Brandtzæg, Torsteinson

Detaljer

Foreningen skal ikke drive politisk aksjonisme

Foreningen skal ikke drive politisk aksjonisme Debatt Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psykologi. Tidsskriftet ønsker debatt om alt fra metoder, ideologi, fagetikk, og utdanning, til helsepolitikk, lønns- og fagpolitiske spørsmål

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap.

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. 12. Mai 2016 Arne Okkenhaug Psykiatrisk sykepleier/ Medlem i rådet for sykepleieetikk Tenkt agenda Først og fremst fortelle noen historier

Detaljer

Fagetisk råd, NPF (FER) mottok klagen og sluttbehandlet klagen i sitt møte

Fagetisk råd, NPF (FER) mottok klagen og sluttbehandlet klagen i sitt møte Norsk psykologforening, Postboks 419 Sentrum N-0103 OSLO Klager Innklaget FER sak: 32/16K Dato: 06.02.17 VEDR.: FAGETISK KLAGESAK 32/16K, NPF (FER) mottok klagen 04.10.16 og sluttbehandlet klagen i sitt

Detaljer

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1 Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

FER sak: 11/17K Dato: Fagetisk råd i Norsk psykologforening (FER) mottok klagen og sluttbehandlet klagen i sitt møte

FER sak: 11/17K Dato: Fagetisk råd i Norsk psykologforening (FER) mottok klagen og sluttbehandlet klagen i sitt møte Norsk psykologforening, Fagetisk råd Postboks 419 Sentrum N-0103 OSLO Klager Innklaget FER sak: 11/17K Dato: 26.09.17 VEDR.: FAGETISK KLAGESAK 11/17K Fagetisk råd i Norsk psykologforening (FER) mottok

Detaljer

ANKE Sak 06/08K. Analyse av svar fra FER. Innklaget Psykolog : Magne Furevik.

ANKE Sak 06/08K. Analyse av svar fra FER. Innklaget Psykolog : Magne Furevik. Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Bergen 12.8.2008 Ankeutvalget for fagetiske klagesaker v/fagetisk Råd, NPF v/nina Berg Boks 11, Slåtthaug 5851 Bergen ANKE Sak 06/08K Analyse av svar fra FER Innklaget

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering Christian Jørgensen Bio100 - Fire deleksamener Deleksamen Maks poeng 1: Flervalg og kortsvar 20 2: Regneøvelse i Excel med rapport 20 3: Presentasjon

Detaljer

FER sak: 38/17K Dato:

FER sak: 38/17K Dato: Norsk psykologforening, Fagetisk råd Postboks 419 Sentrum N-0103 OSLO Klager Innklaget psykolog FER sak: 38/17K Dato: 05.06.18 VEDR.: FAGETISK KLAGESAK KLAGER: XX INNKLAGET PSYKOLOG: XX Saksgang 01.09.17

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Hva kjennetegner den gode miljøterapeutiske organisasjon? Erik Larsen Professor emeritus Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N)

Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N) Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N) Publisert 2014-09-07 11:46 MISFORSTÅELSER OM GRUPPESØKSMÅL FLORERER PÅ FACEBOOK -foreldre oppfordres til å betale flere hundre tusen kroner av forening

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer

Helse Nord har planer om å etablere et kompetansesenter innen sikkerhets, - fengsels- og rettspsykiatri, hvor dette arbeidet bør ivaretas.

Helse Nord har planer om å etablere et kompetansesenter innen sikkerhets, - fengsels- og rettspsykiatri, hvor dette arbeidet bør ivaretas. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 22642120 HELSE MIDT-NORGE RHF Ragnhild Johansen Postboks 464 7501 STJØRDAL Deres ref.: Vår ref.: 14/1633-62

Detaljer

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld! NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten

Detaljer

Forelesning og diskusjon om etiske problemstillinger på Storefjell, April /4/12

Forelesning og diskusjon om etiske problemstillinger på Storefjell, April /4/12 Forelesning og diskusjon om etiske problemstillinger på Storefjell, April 2012 1 Plan for seminaret Onsdag 15:30 19:00 Forelesning med Sven Arntzen, PhD, filosof, Høgskolen i Telemark Atferdsanalyse, Etikk

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

Psykologisk trendbarometer: Bjørnar Olsen

Psykologisk trendbarometer: Bjørnar Olsen Psykologisk trendbarometer: Bjørnar Olsen Bjørnar Olsen er psykolog, forlagsredaktør og assisterende redaktør i Tidsskri et. Som forlagsmann tar han stilling til hvilke temaer som blir satt på agendaen

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Støtter Stangehjelpa. Øystein Helmikstøl. Står ved svaret

Støtter Stangehjelpa. Øystein Helmikstøl. Står ved svaret Støtter Stangehjelpa Eks-statsråd og nå helsebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) vil at Oslo kommune skal herme etter Stangehjelpa. Hun får faglig støtte fra Psykologforeningen. TEKST Øystein Helmikstøl

Detaljer

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Når tilregnelighet går under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d. Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST

Detaljer

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 15. 17. oktober 2018 i Oslo Foreleserne på kurset: Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

The last man standing

The last man standing The last man standing Ikke før var Quick/Bergwall frikjent for alle drap, så kommer en fersk bok av Justitiekansler Göran Lambertz som sier at Quick antakeligvis var skyldig likevel. Forvirret? ANMELDT

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir

Detaljer

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!

Detaljer

Last ned Utfordrende atferd og utviklingshemning - Børge Holden. Last ned

Last ned Utfordrende atferd og utviklingshemning - Børge Holden. Last ned Last ned Utfordrende atferd og utviklingshemning - Børge Holden Last ned Forfatter: Børge Holden ISBN: 9788205463820 Antall sider: 253 Format: PDF Filstørrelse:16.63 Mb Nærmere halvparten av alle som har

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/ Flerkulturell kommunikasjon Nadia Ansar 27/10-2011 Objektiv kultur: Sosiale, politiske, økonomiske og språklige systemer. Subjektiv kultur: De lærte og delte mønstre av holdninger, handlinger og verdier

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer