Henvendelser vedrørende denne årsrapporten kan rettes til:

Transkript

1 Årsrapport for 2016

2 Henvendelser vedrørende denne årsrapporten kan rettes til: Gatejuristen Skippergata 23, 0154 Oslo Tlf: , faks: E-post:

3 Vi vil nå enda flere Alt vi i Gatejuristen gjør, har ett felles mål: Vi skal bidra til bedre levekår for utsatte grupper. I dette ligger det også at vi skal avdekke urett, og vi skal gjøre noe med den uretten vi ser. Nå ved inngangen til et nytt arbeidsår, har vi bedre basis for virksomheten vår enn noen gang før. Stikkordene er tettere samarbeid, mer kunnskapsdeling og samtidig bredere engasjement. Alt handler fortsatt om å ivareta rettighetene til utsatte grupper, men vi har fått flere måter å oppfylle samfunnsoppdraget vårt på og flere å samarbeide med. Derfor går vi inn i 2017 med klare ambisjoner om å nå enda flere på en enda bedre måte. Vår kjernevirksomhet er rettshjelp til mennesker med rusproblemer. Gjennom de 12 årene vi har drevet gratis rettshjelp til rusavhengige, har vi sett at mange av dem vi hjelper, ville klart seg bedre senere i livet om de hadde fått hjelp tidligere. I 2016 startet vi derfor opp Barnas Jurist. Formålet med dette nye tiltaket er å gi gratis oppsøkende rettshjelp til barn og unge som er i en sårbar situasjon. Vår erfaring er også at mange som har eller har hatt rusproblemer, ofte har store økonomiske problemer i tillegg. Tunge gjeldsproblemer og pågående kreditorer kan være det som hindrer folk fra å etablere seg i en ny og rusfri tilværelse. Derfor har vi i 2016 startet Gatas Økonom for å kunne gi gratis økonomirådgivning til Gatejuristens klienter. Målet vårt er at vi gjennom dette prosjektet skal engasjere økonomer, jurister og sosionomer som en ny gruppe av frivillige i et tverrprofesjonelt team. På samme måte som vi til nå har klart å spre modellen med gatejuristkontorer til 15 steder i landet, ønsker vi også å bidra til oppstart av Barnas Jurist og Gatas Økonom i andre norske byer. For Gatejuristen Oslo er det en viktig oppgave å være pådriver og ressurssenter for nettverket av frivillige landet rundt. Vi har prioritert dette arbeidet i 2016, og vi setter det høyt på agendaen også i Vår kunnskap, vår modell og våre systemer skal være tilgjengelig for de andre gatejuristkontorene, og vi bruker av vår arbeidskraft for å hjelpe nye kontorer i gang. I denne årsrapporten for 2016 kan vi med stolthet vise til en rekke konkrete tiltak og nyåpninger, herunder åpningen og etableringen av gatejuristen på Hønefoss. Vi gleder oss dessuten over at vår egen Tamar Thorud i fjor ble kåret til «årets samfunnsbygger» i E24s årlige Ledertalentenekåring for det arbeidet han gjør med prosjektene Barnas Jurist og Gatas Økonom. Det er en anerkjennelse av ham personlig, og en bekreftelse på at det vi gjør her i Gatejuristen, blir lagt merke til også langt utenfor Skippergata. Den formelle åpningen av Jusshuset i Skippergata i Oslo i mai 2016 var en synlig og svært viktig milepæl i Gatejuristens historie. Nå holder vi til under samme tak som Juss-Buss og JURK, to viktige frivillige rettshjelptiltak som vi vil ha stor nytte av å samarbeide enda tettere med i tiden fremover. Alt handler til syvende og sist om hva vi klarer å gjøre for dem som trenger oss. Vi har kraft og mulighet til å hjelpe fordi vi klarer å mobilisere og organisere frivillig innsats fra en lang rekke dyktige fagpersoner. 100 frivillige bidro i målrettet innsats i For den enkelte bruker betyr det å bli sett, bli tatt alvorlig, få hjelp til å prøve rettighetene sine og i beste fall komme over i en bedre livssituasjon. For samfunnet betyr det at flere får den hjelpen de har rettmessig krav på, og at færre faller helt utenfor. 3

4 Jeg vil rette en stor og varm takk til alle våre økonomiske bidragsytere, støttespillere, samarbeidspartnere, venner og kolleger, og selvfølgelig først og fremst til alle våre frivillige som hver eneste dag stiller opp og gir klientene våre kvalifisert og god bistand. Vi har et viktig samfunnsoppdrag, og vi har et godt fundament for å drive arbeidet vårt videre med like store gjennomslagskraft og med enda større bredde i Cathrine Moksness Leder Gatejuristen 4

5 Eksempler på saker som Gatejuristen har behandlet i 2016 En klient tok kontakt og fortalte at det på Halden fengsel hadde vært kollektiv utelukkelse av de innsatte i 6 dager høsten 2015, på grunn av mistanke om at det var et våpen i omløp. Klienten ønsket ikke å ta opp denne saken med kriminalomsorgen selv, da han var redd for at det ville få negative konsekvenser for han. Han ønsket imidlertid at vi brakte saken videre da total isolasjon i 6 døgn er en ekstrem påkjenning, og han ønsket å vite om Kriminalomsorgen var berettiget til tiltaket. Gatejuristen ba om innsyn i saken i medhold av offentlighetsloven. Vi fikk derigjennom vite at den kollektive utelukkelsen hadde fått godkjenning av Kriminalomsorgen region øst. Vi ønsket allikevel å få vite nærmere hvilke handlingsalternativer som hadde blitt vurdert og om Kriminalomsorgen ville komme til å takle tilsvarende hendelser på en annen måte i fremtiden. Vi kontaktet derfor Tilsynsrådet for Kriminalomsorgen region øst. Rådet ble meget overrasket over at de ikke hadde fått orientering om denne saken på tross av at de hadde vært på 4 tilsyn i Halden fengsel det siste året. Rådet tok derfor opp saken på tilsyn i Halden fengsel noen dager etter. Vi fikk etter dette tilfredsstillende innsyn i saken, og beskjed om at Halden fengsel nå utarbeider rutiner for tilsvarende hendelser i fremtiden. Fengselet beklaget overfor Tilsynsrådet at hendelsen ikke var rapportert inn. Vi følger opp saken med Tilsynsrådet slik at vi får beskjed når de nye rutinene er på plass. En klient kom til Gatejuristen med et forhåndsvarsel om utvisning fra politiet. Grunnlaget for utvisningen var en dom hvor klienten hadde blitt ilagt en bot på kroner for tyveri og kroppskrenkelse. Gatejuristen sendte tilsvar til politiet hvor det ble argumentert for at forholdets alvor og klientens tilknytning til riket ville gjøre utvisning til et uforholdsmessig tiltak overfor klienten selv og de nærmeste familiemedlemmene hans. Etter fire og en halv måned saksbehandlingstid fattet UDI vedtak om å ikke utvise klienten. Klienten kom til Gatejuristen for å be om hjelp da byfogden hadde fattet kjennelse om utkastelse fra leiligheten han hadde hatt i over 20 år, på grunn av forhold langt tilbake i tid. Klienten hadde en rekke innsigelser mot tvangsfravikelse. Gatejuristen anket saken til lagmannsretten og ba om at lagmannsretten enten omgjorde kjennelsen til gunst for klienten bl.a. fordi forholdene det ble vist til var for gamle, eller opphevet kjennelsen da saken skulle vært behandlet via allmennprosess. Lagmannsretten opphevet kjennelsen. Lagmannsretten bemerket at de grunnlagene for fravikelse som ikke var for langt tilbake i tid, var opplysninger som synes å ha blitt utarbeidet av motparten i anledning ankesaken. En klient tok kontakt med Gatejuristen for snart to år siden med et ønske om at det offentlige skulle ta ansvar for manglende oppfølging fra skolen og barnevernet i barndommen. Klienten hadde vokst opp i et alkoholisert hjem og fosterhjem, og hadde heller ikke blitt tilbudt spesialundervisning på skolen, noe han hadde rett til. Det var ved søknaden dokumentert fra ungdomsårene at han skolemessig var atskillig forsømt og at forholdene verken i hjemmet eller fosterhjemmet var tilfredsstillende. Både Utdanningsdirektoratet og Bufdir innstilte på erstatning og klienten ble på bakgrunn av dette tilkjent i rettferdsvederlag fra staten. 5

6 Klienten tok kontakt med Gatejuristen etter å ha mottatt avslag på utbetaling under en uføreforsikring. SpareBank1 Forsikring mente at forsikringen ikke dekket uførhet som inntrådte innen to år etter kjøp av forsikringen, men klienten ble ikke opplyst om dette ved kjøp av forsikringen. Gatejuristen klaget avslaget inn til Finansklagenemnda, og anførte at SpareBank1 hadde misligholdt sin opplysningsplikt ved tegningen. Klienten fikk fullt medhold i Finansklagenemnda Person, (FinKN ) og SpareBank1 valgte å utbetale erstatning i tråd med nemndas avgjørelse. Klienten brukte pengene til å nedbetale gjeld. 6

7 TAKK FOR STØTTEN I 2016 Justisdepartementet Oslo kommune Akershus Fylkeskommune Sandefjord kommune ExtraStiftelsen Steenslandsfondet Eckbos legat Bergesenstiftelsen Stiftelsen Scheibler Fritt Ord FERD ved Johan H Andresen HELP forsikring Advokatforeningen Advokatforeningen Oslo krets Advokatfirmaet Hasle Advokatfirmaet Haavind Advokatfirmaet Wang og Holm-Olsen Juristforbundet Advisor Lovdata TeleComputing Friele kaffe Universitetsforlaget Reidar Salvesen Kristian Andenæs Halden fengsel Alle Tiders Kommunikasjon Langs Linjen Burston Marseller Barns beste Sørlandet sykehus 7

8 Fredskorpset Lindorff Energi Salg Norge Høyskolen i Oslo og Akershus Røde Kors Barneombudet Redd Barna Silje Sandmæl Merete Smith Marte Svarstad Brodtkorb 8

9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG MÅLSETTINGER VÅRE VIKTIGSTE RESULTATER RETTSHJELP NÆRMERE OM MÅLGRUPPA OG DET OPPSØKENDE ARBEIDET RESSURSSENTER (STARTHJELP OG NETTVERK) RETTSPOLITIKK KOMMUNIKASJON OG MEDIA SAMARBEID MED ANDRE PROSJEKTET BARNAS JURIST GATAS ØKONOM GATEJURISTENS UTENLANDSSATSING GATEJURISTEN INNLANDET DRIFT OG ORGANISERING ORGANISERING FRIVILLIGES OG ANSATTES ARBEIDSINNSATS SYKEFRAVÆR OG IA FAGLIG UTVIKLING KORT OM REGNSKAP

10 1. BAKGRUNN OG MÅLSETTINGER Gatejuristen gir gratis rettshjelp til personer som har eller har hatt et rusproblem. Rettshjelpen ytes i stor grad av frivillige advokater, jurister og jusstudenter. Den tradisjonelle rettshjelpen når ikke ut til Gatejuristens klienter, og erfaring viser at personer i vår målgruppe ofte har rettigheter av stor velferdsmessig betydning som de ikke får oppfylt. Det er stor forskjell på å ha rett og å få rett. Gatejuristen ønsker derfor å nå ut til dem som ikke er i stand til å hevde sin rett. Gatejuristen er et fast tiltak under Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO). Vårt arbeid bygger på deres visjoner og verdigrunnlag, nemlig at menneskene i byen skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Vårt viktigste verktøy er jussen, og vi arbeider for at rettsreglene utformes og praktiseres slik at de bidrar til å sikre gode levekår for folk med rusproblemer. Våre viktigste innsatsområder er følgende: Vi gir oppsøkende, gratis rettshjelp til personer med rusproblemer. Vi skaper et miljø for frivillig arbeid. Vi yter starthjelp til liknende tiltak og fungerer som et ressurssenter for andre Gatejuristkontor Vi bruker kunnskap og erfaring fra rettshjelpen og virksomheten ellers til å påvirke hvordan rettsregler utformes og praktiseres (rettspolitikk). 2. VÅRE VIKTIGSTE RESULTATER 2.1. RETTSHJELP I 2016 har Gatejuristen Oslo: Tatt imot 960 saker fra 648 klienter Det er gjennomført saksmottak fire ganger i uka (minus romjula) ved kontoret i Oslo Det er gjennomført 43 oppsøkende saksmottak på institusjoner og væresteder for folk med rusproblemer av kontoret i Oslo Det er gjennomført til sammen 100 saksmottak gjennom satellittene i Halden, Tønsberg og Sandefjord hatt ca 70 jurister og advokater tilknyttet Gatejuristen som frivillige medarbeidere som har nedlagt om lag 5,2 årsverk i frivillighetstimer. 10

11 Som i tidligere år har det i 2016 blitt tatt inn omtrent 1000 saker. Det er en liten nedgang på i underkant av 50 saker sammenlignet med året før, noe som skyldes litt færre saker ved våre satellitter i Tønsberg, Sandefjord og Halden. Tønsberg, Sandefjord og Halden er en del av prosjektet Satellitten som ble avsluttet på forsommeren Etter dette har satellittvirksomheten i Tønsberg, Sandefjord og Halden inngått som en del av den ordinære driften i Gatejuristen i Oslo, og saker og klienter mottatt på disse stedene inngår derfor i totalantallet behandlede saker og mottatte klienter i Gatejuristen Oslo. I 2016 er det tatt imot 110 saker fra 88 klienter i Østfold og Vestfold gjennom satellittene. I tillegg er det tatt inn 29 saker gjennom Gatejuristens ordinære saksmottak som er overført til prosjektene Barnas Jurist og Gatas økonom, se mer om prosjektene i punkt 2.7 og 2.8. Fordelingen av saker på de ulike rettsområdene bekrefter langt på vei de trekkene som har vært tidligere år. Gatejuristen har flest saker som gjelder sosialrett. I tillegg har vi mange saker innen straffe-, politi- og fengselsrett. Deretter er det saksfeltene gjeld, trygd og pensjon, erstatning og forsikring, samt helserett og boligrett som går igjen. Statistikken for sakene i 2016 er inntatt som vedlegg i denne rapporten. Felles for sakene er at de oftest har stor velferdsmessig betydning for våre klienter. Det er stor pågang fra studenter, jurister og advokater som ønsker å bli frivillige i Gatejuristen. Høsten 2016 hadde vi 70 søkere på 17 ledige frivillighetsplasser! Hvor mange frivillige vi kan ta inn er helt avhengig av hvor mye ressurser vi har til å sikre god oppfølging av alle frivillige. Ute på oppsøkende arbeid i Skippergata 11

12 2.2. NÆRMERE OM MÅLGRUPPA OG DET OPPSØKENDE ARBEIDET For å kunne gi fullført rettshjelp, ser vi at det er helt avgjørende å være der klientene er. Dette søker Gatejuristen i Oslo å oppnå på ulike måter. I 2016 har Gatejuristen hatt faste saksmottak på kontoret fire dager i uka. Vi har flyttet inn i nye lokaler som ligger midt i Oslo sentrum, lett tilgjengelig for personer i målgruppa. Telefonen er åpen mandag til fredag fra kl , og fram til kl 19 på torsdager. Ved henvendelser utenfor saksmottak har vi påtatt oss hastesaker i den grad det har vært kapasitet til det. Er det henvendelser fra fengsel tas sakene inn der og da. I forkant av saksmottakene på kontoret går vi som regel oppsøkende i Oslo sentrum og informerer om tilbudet vårt til personer i målgruppa. I tillegg gjennomføres det oppsøkende saksmottak ved ulike væresteder, hybelhus, institusjoner, fengsler med mer. Formålet med den oppsøkende virksomheten er å nå personer som av ulike grunner ikke selv tar kontakt med hjelpeapparatet. Vår erfaring er at oppsøkende virksomhet er av stor betydning for at våre klienter skal få den rettshjelpen de har krav på. Rusavhengige er en klientgruppe som vanskelig kan nyttiggjøre seg det ordinære rettshjelpstilbudet. Årsaken til dette kan være at de ikke er klar over rettighetene, at de ikke har økonomisk anledning til å søke juridisk bistand, at dette ikke er en prioritert oppgave for dem, eller at de anser det som uoverkommelig av helsemessige eller personlige årsaker. Dette innebærer at dersom personer i denne målgruppa skal få prøvd sine rettigheter, må rettshjelpen komme til dem. Det finnes ingen andre rettshjelpstilbud som har personer med rusproblemer som målgruppe, slik som Gatejuristen har. Vi kan likevel henvise saker til andre rettshjelpstilbud dersom noen for eksempel har spesialisert seg i akkurat dette rettsområdet. Samtidig retter Gatejuristen seg mot en målgruppe som kan være krevende å følge opp, for eksempel fordi de står uten bolig, mister stadig telefon og kan være vanskelig å komme i kontakt med på andre måter. For å få fullført rettshjelp trenger målgruppa vår ofte tett oppfølging. Gatejuristen hjelper i hovedsak klienter som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen fordi vi vil bruke tiden vår til å hjelpe de som ellers ikke ville fått hjelp. Klienter som kommer inn under ordningen for fri rettshjelp og som har råd til egenandelen, skal som utgangspunkt bli henvist til advokat. For enkelte klienter kan imidlertid terskelen for å oppsøke advokat bli for høy, slik at det i spesielle tilfeller kan gjøres unntak fra dette. Vi samarbeider tett med Juss-Buss og JURK, og nå som vi er samlokalisert kan vi gi enda bedre og effektiv hjelp til målgruppene våre. Vi har gjennomført til sammen 43 oppsøkende saksmottak i 2016 ved følgende institusjoner: 12

13 A-senteret/Holmen Aktivitetskafeen Drammen Blåkors kontaktsenter Dalsbergstien Den åpne dør Fagerborg bo- og omsorgssenter Fredensborg bosenter Fyrlyset Gatehospitalet Halden fengsel Kirkens Bymisjon Sarpsborg Marcus Thranes Hus Nyttig butikk/ Villa MAR Gamle Oslo Prindsen mottakssenter Retretten MAR Oslo poliklinikk Vestli rehabiliteringssenter Gatejuristene Kaia, Hedda og Hege i Halden fengsel Villa MAR Grorud I tillegg kommer de oppsøkende saksmottakene utført av satellitten i Halden på Jernbanestasjonen hver første tirsdag i måneden, samt av satellitten i Tønsberg og Sandefjord på henholdsvis Møtestedet Kafe i Tønsberg og Sandar Herredshus i Sandefjord, begge hver tirsdag Justis- og beredskapsdepartementets evalueringsrapport I Justis- og beredskapsdepartementets evalueringsrapport for spesielle rettshjelpstiltak, «Som bestilt», av Oxford Research kom Gatejuristen ut med høyest mulig skår totalt sett. Det konkluderes med at Gatejuristen «er i stor grad rettet mot personer i spesielt vanskelige situasjoner».., «som har store vansker med å nyttiggjøre seg det ordinære rettshjelpstilbudet». Og videre sies det «Også på de resterende vurderingskriteriene oppfyller Gatejuristprosjektene tildelingskriteriene i stor grad». Gatejuristen er i kontinuerlig utvikling, og vi arbeider hele tiden for å nå ut til flest mulig i målgruppen vår Brukerundersøkelse I juni 2016 gjennomførte Gatejuristen i Oslo en brukerundersøkelse 1 blant klientene våre. Av klientene vi kom i kontakt med (mange av våre klienter kan være vanskelig å komme i kontakt med 1 I undersøkelsen har to saksbehandlere ved Gatejuristen ringt alle av Gatejuristens klienter som hadde saker som ble arkivert ila juni Det er blitt brukt et standardisert spørreskjema i undersøkelsen. 13

14 fordi de står uten fast bolig, mister stadig telefon, er på ulike stadier i en behandling eller er tilbake på gata) ville 93,9 % anbefalt Gatejuristen til andre 93,9 % ville brukt Gatejuristen igjen Videre opplevde 69,2% at det var lett å komme i kontakt med Gatejuristen på telefon 82,6% at saksbehandleren tok raskt kontakt igjen når de la igjen beskjed på kontoret 85,7% det som lett å avtale et møte ved behov 93,9 % at de ble tatt imot på en god måte ved første henvendelse til Gatejuristen. Det kom også inn nyttige forslag til forbedringer. Blant annet innspill om at Gatejuristen kan bli flinkere til å markedsføre seg ved ulike institusjoner, slik som fengsler, samt ha informasjon om oss på engelsk. Det kom også innspill om vi kan bli flinkere til å holde mer kontakt underveis i ventesaker. (mange av sakene vi bistår i har lang saksbehandlingstid hos forvaltningen). Dette er første gangen Gatejuristen har gjennomført en brukerundersøkelse. Det er viktig og nyttig for oss å få mer systematisert tilbakemelding fra klientene, og vi tar sikte på å gjennomføre årlige brukerundersøkelser. 2.3 RESSURSSENTER (STARTHJELP OG NETTVERK) Gatejuristen Oslo skal være et ressurssenter for nye gatejuristkontor og allerede eksisterende gatejuristkontorer. Siden Gatejuristens oppstart i Oslo i 2005 er Gatejuristen nå etablert 15 steder i landet. I 2016 behandlet Gatejuristkontorene til sammen 2856 saker. Vi har: Arrangert 3 nettverksmøter med de øvrige gatejuristkontorene i landet. Utarbeidet Satellittveileder. Målet med satellittveilederen er å stimulere til oppstart av Satellitter fra andre gatejuristkontorer i Norge. Gjennom Satellittmodellen er Gatejuristen i stand til å dekke et større geografisk område og modellen gir mye rettshjelp av god kvalitet for de midlene tiltaket får tilført. Gatejuristen i Oslo håper at veilederen skal bidra til å forenkle oppstarten av Satellitter. Veilederen er en samling av de erfaringer Gatejuristen i Oslo har gjort seg ved oppstart og drift av Satellitter. I vedleggene til veilederen ligger en rekke verktøy utviklet i prosjektet som kan ha gjenbruksverdi for andre som ønsker å starte tilsvarende prosjekter. Bistått nettverket i den ordinære driften, samt lagt til rette for videre utvikling av nettverket. 14

15 Stimulert de øvrige gatejuristkontorene til oppstart av Satellitter. I 2016 har Gatejuristen i Kristiansand startet opp en satellitt i Arendal, Gatejuristen Innlandet har startet opp saksmottak i Hønefoss og Gatejuristen Stavanger har arbeidet med oppstart av saksmottak i Haugesund (som startet 1. februar 2017). Gatejuristen i Oslo har bistått de øvrige gatejuristkontorene med lobbyvirksomhet for å sikre lokal finansiering. Gatejuristen Oslo har forberedt høring i finans- og justiskomiteen og talt gatejuristnettverkets sak ved disse anledninger. Deltatt på styremøter og årsmøte i Gatejuristen Tromsø. Samarbeidet med Advokathuset Tønsberg, Sosialmedisinsk senter i Sandefjord, Kirkens Bymisjon i Vestfold og Advokatfirma Wang & Holm- Olsen og Kirkens Bymisjon i Halden om drift og utvikling av Satellitt-modellen i Vestfold og Østfold. I forbindelse med Arendalsuken var Gatejuristnettverket samlet i Arendal, hvor vi hadde felles stand med Advokatforeningen, Jussbuss og JURK. Vi hadde offisiell åpning av prosjektet Barnas Jurist, med blant annet statsråd Solveig Horne. Og arrangerte Hagefest i samarbeid med Advokatforeningen. Har laget felles nettsider for hele Gatejuristnettverket Allerede i 2006 startet Gatejuristen starthjelpsprosjektet, med støtte fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering, nå ExtraStiftelsen. Målet med prosjektet var å overføre våre erfaringer til andre og tilrettelegge for etablering av tilsvarende tiltak andre steder for å kunne nå ut til flere rusavhengige over hele landet. Støtten fra Justisdepartementet har også gjort det mulig for oss å fortsette vårt arbeid med å bistå andre gatejuristkontorer som ønsker å starte opp, samt å bistå eksisterende gatejuristkontorer etter behov. I tillegg til Gatejuristen i Oslo, består gatejuristnettverket i dag av gatejuristkontorer i Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Innlandet og Stavanger. Tiltakene har utarbeidet egne årsrapporter. 15

16 Nettverksmøte oktober 2016 (f.v) Aashild Nyeng Wisth, Nina Walthinsen, Trude Sem Langfeldt, Jørgen M. Jørgensen, Mari Emilie Haaland Axelsen, Kathrine Blix Olsen, Cathrine Moksness, Kine Sperre Horsbøl 2.4 RETTSPOLITIKK I løpet av 2016 har Gatejuristen avgitt følgende høringsuttalelser: Høringsuttalelse om forslag til endringer i psykisk helsevern-loven Høringsuttalelse til endringer i rettshjelploven, rettshjelpforskriften og stykkprisforskriften Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 11 om arbeidsavklaringspenger Høringsuttalelse til forslag til ny domstollov Høringsuttalelse til forslag til endringer i lov og forskrift om bostøtte nytt inntektsgrunnlag for bostøtte Høringsuttalelse til forslag om gjeldsregister Gatejuristen har også levert skriftlig innspill til Forvaltningslovutvalget. Vi har også møtt Rettighetsutvalget. I tillegg har vi avholdt møter med ulike politikere, samt deltatt på møter med andre offentlige instanser for å ta opp problemstillinger basert på erfaringene våre med saksbehandlingen. Vi har blant annet hatt møte med helsetjenesten i Halden fengsel, utvekslet erfaringer med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og med Pasient- og brukerombudet, deltatt på erfaringsutvekslingsmøte hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i forbindelse med deres prosjekt om å undersøke soningsforholdene i norske fengsel og hvorvidt disse er eller kan være i strid med 16

17 diskrimineringslovgivningen, på bakgrunn av kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering. Prosjektleder for Gatejuristen Innlandet, Jørgen Markus Jørgensen og studentkoordinator Irene Hagen laget fire rettighetsvideoer for ROP-tv, drevet av Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Gatejuristen ved Jørgen Markus Jørgensen deltok på frokostmøte i regi av Juss-Buss om rettssikkerhet for utsatte grupper, hvor han holdt et innlegg om hvordan våre klienters erfaring med Forliksrådet, og hvilke rettssikkerhetsutfordringer Forliksrådet står overfor. Leder Cathrine Moksness har holdt foredrag for domstolene i Østfold, som ønsket å høre om våre erfaringer for å kunne bli bedre i møte med våre klienter. 2.5 KOMMUNIKASJON OG MEDIA I november 2016 lanserte Gatejuristen nye nettsider for hele Gatejuristnettverket, inkludert prosjektene Barnas Jurist og Gatas økonom. I arbeidet fikk Gatejuristen vederlagsfri kommunikasjonsfaglig bistand fra Alle Tiders Kommunikasjon. Saker relatert til Gatejuristen har vært på trykk i både nasjonale, regionale og lokale aviser, både på papirutgaver og i nettaviser. Vi har også vært omtalt på nasjonal og lokal radio. Medieoppslagene inkluderer flere intervjuer med ansatte og frivillige i Gatejuristen, samt innlegg skrevet av ansatte og frivillige. Dette innebærer blant annet omtale av ulike prosjekter og oppstart av nye gatejuristkontorer. Gatejuristen har hatt følgende innlegg på trykk: Rusavhengiges erstatningsrettslige vern i saker om voldsoffererstatning, Kritisk Juss nr , skrevet av Børge Helstrøm Rusavhengiges rettshjelpsbehov, Kritisk Juss nr , skrevet av Hedda Andenæs Cathrine Moksness, leder av Gatejuristen, hadde en kronikk i samarbeid med 13 andre organisasjoner i Dagbladet om behovet for å styrke den offentlige rettshjelpsordningen: Barn og unges rettigheter i Nes kommune, leserinnlegg i avisa Raumnes, Cathrine Moksness og Tamar Thorud. 17

18 2.6 SAMARBEID MED ANDRE Gatejuristen har i løpet av 2016 hatt et utstrakt samarbeid med andre aktører innenfor rusfeltet og rettshjelpsfeltet, både innen privat og offentlig sektor. Blant annet gjennom vår saksbehandling, oppsøkende virksomhet og gjennom foredragsvirksomhet, er vi ofte i kontakt med ulike virksomheter både internt i Kirkens Bymisjon, samt kommunale, statlige og private tilbud til vår målgruppe. Vi samarbeider også med utdanningsinstitusjoner, blant annet gjennom praksisstudentordningen og oppgaveskriving ved Universitetet i Oslo. Sammen med 13 andre organisasjoner, herunder studentrettshjelpstiltakene og Advokatforeningen jobber vi for å forbedre den offentlige rettshjelpsordningen, gjennom politiske møter, leserinnlegg og under Arendalsuka Jusshuset Før jul 2015 flyttet vi endelig inn i Jusshuset i Skippergata 23, sammen med Jussbuss og JURK. Samlokaliseringen med JURK og Juss-Buss har medført et enda nærere samarbeid enn før vi flyttet. Vi disponerer nå hver vår etasje i Skippergata 23 som vi kaller for Jusshuset, i tillegg til et felles møterom. Vi kan enkelt henvise klienter til og fra hverandre, og vi kan dra nytte av hverandres fagkompetanse og opplæringsressurser. Fra januar 2017 ble det etablert en felles resepsjon for Jusshuset, noe som kan være ressursbesparende for rettshjelpstiltakene og nyttig for våre klienter. I tillegg har samlokaliseringen gjort det enklere for oss å ha felles samarbeids- og utvekslingsmøter med andre aktører, for eksempel besøk av Fylkesmannen i Oslo, Helse- og sosialombudet i Oslo og Akershus og Sivilombudsmannen, samt møter med ulike politikere. I november hadde vi en delegasjon fra det kinesiske rettshjelpssenteret og justisdepartementet gjennom Kina-programmet på Norsk senter for menneskerettigheter på omvisning for å fortelle om rettshjelpstiltakene i Jusshuset og dele av våre erfaringer. Et enstemmig Storting har i forbindelse med et forslag fra Miljøpartiet De Grønne om å styrke rettshjelpsordningen vært positive til etablering av flere samlokaliserte rettshjelpstiltak etter modell av Jusshuset i Oslo. Ved den offisielle åpningen 19. mai deltok blant annet Justisminister Anders Anundsen og Professor Kristian Andenæs. 18

19 2.7 PROSJEKTET BARNAS JURIST Gjennom 12 år med gratis rettshjelp til rusavhengige har Gatejuristen sett at mange av klientene kunne klart seg bedre i livet dersom de hadde fått hjelp som barn og unge. Barn og unge er avhengige av at voksne tar ansvar og sikrer dem gode oppvekstsvilkår. Når de voksne svikter, står barna ofte uten hjelp til å bedre sin livssituasjon. Det hjelper ikke barna å ha grunnleggende rettigheter dersom ingen bistår dem med å få disse rettighetene oppfylt. Gatejuristen mener at gratis rettshjelp til sårbare barn og unge kan bidra til å forebygge eller redusere alvorlige problemer knyttet til helse og velferd. Derfor startet Gatejuristen i 2016 opp prosjektet Barnas Jurist for å gi gratis oppsøkende rettshjelp til barn og unge. ExtraStiftelsen, Stiftelsen Scheibler, Barns Beste og advokatfirmaet Haavind har finansiert Barnas Jurist som et forprosjekt i Oslo frem til 1.juni Målet med forprosjektet er å videreutvikle Gatejuristens frivillighetsmodell til å omfatte en ny målgruppe; barn og unge. En viktig målsetting er også å utvikle en veileder/håndbok for oppstart av Barnas Jurist i andre norske byer. Arbeidet med forprosjektet har gjennom året foregått i henhold til egen prosjektplan. En ny organisering av frivillige med juridisk bakgrunn er iverksatt. Frivillige viderekomne jusstudenter med spesialisering i barnerett arbeider i team sammen med frivillige erfarne jurister og advokater. Organiseringen henter ut betydelige effektivitetsgevinster og legger til rette for både rettshjelp av god kvalitet og mye rettshjelp per krone. Det er utviklet et opplæringsprogram for de frivillige blant annet med bidrag fra Regjeringsadvokaten, Redd Barna og Barneombudet. 19

20 En sentral del av prosjektet er oppsøkende saksmottak i samarbeid med aktører som arbeider tett på og med barn og unge. Røde Kors, Skolehelsetjenesten, Nav, Ullevål Universitetssykehus og ulike ungdomshus er eksempler på samarbeidspartnere der Barnas Jurist jevnlig gjennomfører oppsøkende saksmottak. Det er laget egne nettsider for prosjektet, i tillegg til sider på facebook og instagram. Barnas Jurist har lyktes med å nå ut til målgruppen og pågangen har vært svært stor. I arbeidet erfarer man et stort udekket rettshjelpsbehov blant sårbare barn og unge. I overkant av 100 saker er tatt inn i prosjektperioden (per medio januar 2017) og klientene har vært mellom 4 og 25 år gamle. Sakene spenner over mange rettsområder. Felles for sakene er at de gjelder barn og unges grunnleggende velferd. Gatejuristens målsetting er å etablere Barnas Jurist som et permanent tiltak i Oslo etter 1.juni 2017 og deretter spre prosjektet til Gatejuristens kontorer rundt i landet. Det arbeides fortsatt med å få langsiktig finansiering på plass. Fra den offisielle åpningen av Barnas Jurist, Barne- og familieminister Solveig Horne, Generalsekretær i Advokatforeningen Merethe Smith, og proffene Fredrik og Elise fra Forandringsfabrikken. 2.8 GATAS ØKONOM Gatejuristens erfaring er at mange som har eller har hatt rusproblemer også har store økonomiproblemer. Utfordringer knyttet til privatøkonomi får ofte store velferdsmessige konsekvenser for klientene. Ofte ser man at personer som ønsker å komme ut av rusen faller tilbake, dels grunnet uoverkommelig gjeldsbyrde og pågående kreditorer. Derfor har Gatejuristen i 2016 startet opp prosjektet Gatas Økonom for å gi gratis økonomirådgivning til Gatejuristens klienter. 20

21 ExtraStiftelsen har finansiert Gatas Økonom som et forprosjekt frem til 1.juni Målet med forprosjektet er å videreutvikle Gatejuristens frivillighetsmodell til å omfatte en ny frivillighetsgruppe; økonomene. En viktig målsetting er også å utvikle en veileder/håndbok for oppstart av Gatas Økonom i andre norske byer. Arbeidet med forprosjektet har gjennom året gått i henhold til egen prosjektplan. En ny organisering av frivillige der tverrfaglighet står sentralt, er iverksatt. Frivillige med bakgrunn innen juss, økonomi og sosialfag samarbeider i saksbehandlingen og legger til rette for et helhetlig tilbud til klientene. Organiseringen henter ut betydelige effektivitetsgevinster og legger til rette for både økonomirådgivning av god kvalitet og mye hjelp per krone. Det er utviklet et opplæringsprogram for de frivillige blant annet med bidrag fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Namsmannnen og Lindorff. Pågangen av saker til Gatas Økonom er høy og man har erfart betydelig interesse for tilbudet blant Gatejuristens klienter. I 2016 ble det tatt inn 33 saker, og den første saken ble tatt inn september. I 2017 skal prosjektet teste ut økonomiforedrag og oppsøkende virksomhet hos rehabiliteringsinstitusjoner i Oslo. Gatejuristens målsetting er å etablere Gatas Økonom som et permanent tiltak i Oslo etter 1.juni 2017 og deretter spre prosjektet til Gatejuristens kontorer rundt i landet. Det arbeides fortsatt med å få langsiktig finansiering på plass. Ikke sjelden kommer våre klienter til oss med bæreposer fulle av ubetalte regninger og inkassokrav 21

22 2.9 GATEJURISTENS UTENLANDSSATSING Gatejuristens modell for gratis rettshjelp til utsatte grupper fungerer svært godt. En av virksomhetens målsettinger er at flest mulig sårbare personer med et udekket rettshjelpsbehov skal få hjelp til å få sine grunnleggende rettigheter oppfylt. Den kenyanske organisasjonen Health Rights Advocacy Forum (HERAF) har uttrykt ønske om at det etableres en tjeneste for gratis rettshjelp i Kenya knyttet til helserettigheter. Sett hen til målsettingen om å nå ut til flest mulig har Gatejuristen besluttet å innlede et partnerskap med HERAF. I 2016 fikk Gatejuristen bevilget midler fra Fredskorpset til å gjennomføre en forundersøkelse i Kenya. Målsettingen er å gjennomføre en utveksling av personell i 2017 og slik bidra til at en frivillighetsmodell kan etableres i Nairobi for kenyanske jurister og advokater. Forarbeidet til utenlandssatsingen har vært utført på frivillig basis. Fra forundersøkelsen i Kenya januar GATEJURISTEN INNLANDET Gatejuristen Innlandet startet opp som et prosjekt under Gatejuristen Oslo i Første året ble saksmottakene kun gjennomført på Hamar, og prosjektleder fikk på den tiden bistand fra frivillige ved kontoret i Oslo til å gjennomføre disse. Det viste seg raskt at det forelå et udekket rettshjelpsbehov i regionen, og man startet derfor allerede året etter opp med saksmottak både på Lillehammer og Gjøvik, hvor jusstudenter ved Høgskolen i Lillehammer deltok i saksbehandlingen. I dag består gruppen av frivillige utelukkende av jusstudenter, under ledelse av en prosjektleder som er jurist og en prosjektmedarbeider. Saksmottakene foregår ukentlig i alle de tre byene, med unntak av sommermånedene. I løpet av 2016 har Gatejuristen Innlandet tatt imot 204 saker fordelt på 125 klienter. Det er avholdt 161 saksmottak i regionen, og man har derfor fått en kontinuitet og tilstedeværelse i regionen som bidrar til å skape en lav terskel for å komme i kontakt med oss. 22

23 I 2016 utvidet Gatejuristen Innlandet virksomheten til også å gjelde Hønefoss. Det er rekruttert 7 jusstudenter fra Høgskolen i Sørøst-Norge som skal stå for saksbehandlingen i ringeriksregionen. Videre er det inngått samarbeidsavtaler med Advokatfirmaet Buttingsrud og akademisk personell ved Høgskolen om å bidra som diskusjonspartnere for studentene. Første saksmottak på Hønefoss skjedde i midten av oktober, og det ble i løpet av 2016 tatt inn 16 saker på kun fem saksmottak. Dette indikerer at det foreligger et udekket rettshjelpsbehov også i denne delen av regionen. Samarbeidet mellom Gatejuristen og Høgskolen er et gjensidig godt samarbeid. I tillegg til at Gatejuristen får disponere en gratis kontorplass og gi et praksistilbud til studentene, vil også Gatejuristens prosjektleder våren 2016 forelese i alminnelig forvaltningsrett ved Høgskolen. På denne måten drar man veksler på hverandres erfaringer, og studentene får i tillegg et innblikk i hvordan forvaltningsretten utarter seg i praksis for våre klienter. Dette er perspektiver de vil dra nytte av i senere arbeidssituasjoner. Gatejuristen gjennomfører i dag saksmottak annenhver uke på Hønefoss, i tillegg til de ukentlige saksmottakene i de tre byene rundt Mjøsa. Prosjektleder for Gatejuristen Innlandet er i dag samlokalisert med Gatejuristen Oslo. Dette er en gjensidig styrke for begge tiltakene ved at man kan dra veksler på hverandres erfaringer, overføre saker til riktig kontor og redusere de administrative oppgavene. Det har også i løpet av året blitt overført en sak fra Innlandet til Advokatfirmaet Haavind gjennom Gatejuristens samarbeidsavtale med firmaet. For øvrige resultater hos Gatejuristen Innlandet henvises det til prosjektets egen årsrapport. Gatejuristen Innlandet

24 3. DRIFT OG ORGANISERING 3.1 ORGANISERING Cathrine Moksness er leder av Gatejuristen. I 2016 har Gatejuristen bestått av i overkant av 6 årsverk, i tillegg til 1,6 årsverk i prosjektene Gatas økonom og Barnas Jurist. 3.2 FRIVILLIGES OG ANSATTES ARBEIDSINNSATS De ansattes arbeidstid utgjorde i overkant av seks årsverk i 2016, samt til sammen 1,6 årsverk i prosjektene Barnas Jurist og Gatas økonom. De frivilliges innsats utgjorde i underkant av 9200 timer eller om lag 5,2 årsverk. (ett årsverk teller 1750 timer) De frivilliges innsats økte med over et halvt årsverk fra De frivillige tilfører engasjement, kompetanse og arbeidskraft, og regnes som Gatejuristens viktigste ressurs. Dersom man legger den offentlige salærsatsen for fri rettshjelp til grunn, vil det frivillige arbeidet tilsvare over 9,1 millioner kroner. Arbeidstimene til de frivillige i Gatas økonom og Barnas Jurist er da holdt utenfor. Antall frivillighetstimer i prosjektet Barnas Jurist var på i overkant av ett årsverk og omtrent ett halvt årsverk i Gatas økonom, se mer under punkt 2.7 og 2.8. Timeregistreringssystemene for de frivillige bygger på selvrapportering fra den enkelte. Det reelle antallet timer som er nedlagt, antas etter tidligere erfaring å være noe høyere enn de rapporterte timene tilsier. Fire personer har hatt tiltaksplass gjennom NAV. Tre jusstudenter har hatt praksisplass på seks uker gjennom Universitetet i Oslo. 3.3 SYKEFRAVÆR OG IA Sykefraværet i Gatejuristen var 71,3 dager i Det vil si at det totale sykefraværet var 3,94 prosent. Av dette skyldes 39,7% fravær i forbindelse med graviditet, altså 28,3 dager. Gatejuristen er en IA-bedrift og det har vært satt i gang tilretteleggingstiltak på system- og individnivå i løpet av året. 3.4 FAGLIG UTVIKLING Gatejuristen har de senere årene vært så heldig å bli sponset av Juristenes Utdanningssenter med deltakelse på kurs i deres regi. 24

25 Gatejuristen har deltatt på følgende kurs og arrangementer i 2016: - Juristenes utdanningssenter: Familie- og arbeidsrettskurs - Juristenes utdanningssenter: Foreldelse - Juristenes utdanningssenter: Arbeidsrettslige emner - Juristforbundet: Rettssikkerhetskonferansen - Frivillig.no - kommunikasjonsseminar I tillegg er det gjennomført opplæringsprogram for alle nye frivillige. Vi har vært så heldige å ha fått sponset opplæringskurs hos Lovdata. Advokat Bente Roli har hatt opplæring for ansatte og frivillige i rettshjelpsloven og Jussbuss har hatt opplæring for oss i utlendingsloven. Statsminister Erna Solberg takker for innsatsen til alle frivillige og ansatte i Gatejuristen 25

26 4. KORT OM REGNSKAP Regnskapet for Gatejuristen føres sentralt av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO). Regnskapsåret 2016 viser et underskudd på kr Det negative resultatet skyldes i hovedsak økte kostnader i forbindelse med flytting til Skippergata 23 og økte kontors kostnader knyttet til flere frivillige. Inntekter; Det er stor usikkerhet rundt hvilke tilskudd som innvilges når året starter, det er sårbart for driften. Inntektene har økt med kr for Gatejuristen inkludert prosjekter, og kr når en kun ser på Gatejuristen Oslo uten prosjekter. Lønn og sosiale kostnader er den største utgiftsposten. Fra 2015 til 2016 har lønnsutgiftene økt med for Gatejuristen inkludert prosjekter, og kr når en kun ser på virksomheten uten prosjekter. Refusjon i forbindelse med graviditet blir periodevis realisert ut i Gatejuristen har mottatt midler fra NAV i form av tilretteleggingstilskudd på for enkelte medarbeidere. Utgifter til kontorlokaler i 2015 var kr , for Gatejuristen inkludert prosjekter, og kr når en kun ser på Gatejuristen Oslo uten prosjekter. I 2016 flyttet Gatejuristen til nye lokaler, i forbindelse med samlokaliseringen med Juss-Buss og JURK. Dette gav et utslag på kr høyere kostnader sammenlignet med 2015 på utgifter til lokaler. Utgifter til IKT/fremmede tjenester har i tillegg økt med kr fra 2015 for Gatejuristen inkludert prosjekter. Den høyere kostnaden er blant annet et resultat av at Gatejuristen høsten 2016 lanserte nye nettsider i et synliggjøringsprosjekt i samarbeid med gatejuristnetteverket, som var finansiert med private midler (kr ,- fra Bergesenstiftelsen og fra Fritt Ord). En annen driftskostnad som er har økt er frivillighetskostnader. Dette er i forbindelse med en økning i antall frivillige. I tillegg så har kontorkostnader økt i Dette er kostnader knyttet til selve flyttingen, installasjon av nytt IKT-system, nye kontormøbler og kontorrekvisita. UNI-stiftelsen tildelte i 2016 kr til Gatejuristen knyttet til flytteprosjektet. Interne tjenester SKBO er utgifter til sentralledelse i SKBO samt lønn og regnskapsførsel. 26

27 GATEJURISTEN Inntekter Justisdepartementet Oslo kommune Akershus fylkeskommune Andre offentlige tillskudd 1 Private bidragsytere Med prosjekter Med prosjekter kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Gaver fra ulike firmaer / organisasjoner 2 kr kr kr Prosjektmidler fra Ekstrastiftelsen kr kr Legattildelning 3 kr kr kr kr Gaver fra foreninger 4 kr kr kr kr Gaver private kr kr kr kr Interne inntekter kr kr Kirkens bymisjon kr kr Sum driftsinntekter kr kr kr kr Utgifter Lønn og sosiale kostnader kr kr kr kr Avskrivninger kr 984 kr 984 kr kr Kostnader lokale kr kr kr kr Inventar, utstyr kr kr kr kr Reperasjoner og vedlikehold kr kr kr 500 kr 500 IKT/ fremmede tjenester kr kr kr kr Interne tjenester SKBO kr kr kr kr Kontorskostnader kr kr kr kr Reise og diettkostnader kr kr kr kr Frivillighetskostander kr kr kr kr Andre kostander kr kr kr kr Totalt andre kostnader kr kr kr kr Renter/gebyrer kr kr kr kr Sum driftskostander kr kr kr kr RESULTAT kr kr kr kr IA tilskudd kr Sandefjord Kommune kr Advokatfirmaet Haavind kr Sørlandet Sykehus kr UNI Stiftelsen kr Bergesenstiftelsen kr Eckbos Legat kr Fredskorpset kr Fritt Ord kr

28 GATEJURISTEN PROSJEKTER 2016 Inntekter Barnas Jurist Gatas Økonom Oslo kommune kr ,00 Andre offentlige tillskudd kr ,00 Private bidragsytere Gaver fra ulike firmaer / organisasjoner kr ,00 Ekstrastiftelsen kr ,00 kr ,00 Private gaver kr ,00 Sum driftsinntekter kr ,00 kr ,00 Utgifter Lønn og sosiale kostnader kr ,00 kr ,00 Kostnader lokale kr ,00 Inventar, utstyr IKT/ fremmede tjenester kr ,00 Interne tjenester SKBO kr ,00 Kontorskostnader kr ,00 Reise og diettkostnader kr 1 148,00 Frivillighetskostander kr 1 761,00 kr 1 125,00 Andre kostander Sum andre kostnader kr ,00 kr 1 125,00 Sum driftskostnader kr ,00 kr ,00 RESULTAT kr - kr - 28

29 Vedlegg: STATISTIKK I 2016 mottok Gatejuristen i Oslo 850 saker fordelt på 560 klienter. I Vestfold og Østfold ble det til sammen tatt inn 110 saker fra 88 klienter. Dette innebærer at det totalt ble tatt imot 960 saker fra 648 klienter i I det følgende vil sakene som ble mottatt i Oslo i 2016 bli beskrevet. Dette fordi alle punktene til statistikk ikke ble ført like utførlig for satellittvirksomheten i Sakstyper Alle klienthenvendelsene Gatejuristen mottar deles inn i hovedkategoriene veiledningssaker, representasjonssaker og saker som overføres eller henvises til andre. Ingen klienter skal bli avvist. Klienter som faller utenfor vår målgruppe vil bli henvist til andre som kan hjelpe vedkommende. Normalt vil representasjonssakene være mer arbeidskrevende enn veiledningssakene. I noen tilfeller kan imidlertid også veiledningssaker kreve stor arbeidsinnsats fra Gatejuristens side. Det presiseres her at sakene blir kategorisert i forbindelse med avslutning av sakene. Dette innebærer at vi til enhver tid vil ha mange uavsluttede saker som betegnes som «til behandling», 374 saker ved årsslutt Veiledningssaker Det er registrert 176 avsluttede veiledningssaker i I veiledningssaker gir Gatejuristen muntlig eller skriftlig rådgivning til klienten. Dette kan skje på bakgrunn av telefonhenvendelser og i ordinære saksmottak. I motsetning til representasjonssakene tas det ikke kontakt med motparten. Veiledningssakene kan være forholdsvis enkle juridisk sett, men det er ikke alltid tilfelle. Typisk en veiledningssak vil være å redegjøre for arveregler innen en bestemt relasjon. Gatejuristen etterstreber å gi rådgivning på en slik måte at klienten selv kan ta aktivt del i å løse sine juridiske problemer. Imidlertid er det en del forhold som gjør at hjelp til selvhjelp i mange tilfeller fungerer dårlig for folk med rusproblemer. Ofte har de fra før vært i kontakt med motparten, uten at saken har blitt løst. Mange har også dårlige erfaringer med henvendelser til det offentlige hjelpeapparatet, som i mange saker er motpart. Et praktisk problem for våre klienter vil også være at de ofte vil ha begrenset tilgang til PC, internett og telefon, samt at de i tillegg har problemer med å holde avtaler. Dette betyr at selv enkle juridiske saker kan være vanskeligere for klienten å løse, eller tar lengre tid å få avklart for personer i vår målgruppe, enn for andre i befolkningen Representasjonssaker Det er registrert 224 avsluttede representasjonssaker i I representasjonssaker vil Gatejuristen, på vegne av klienten, være i skriftlig og muntlig kontakt med motparten. Typiske representasjonssaker er søknader og klager rettet mot forvaltningen, men det kan også være private motparter i representasjonssakene. Representasjonssakene er som regel arbeidskrevende, og det kan ta lang tid å nå frem med sakene Henvisnings- og overføringssaker Totalt registrerte vi 53 henvisnings- og overføringssaker i Klienter som er utenfor vår målgruppe eller saker som hører under andre rettshjelpstiltak eller instanser, blir rutinemessig henvist til dem som har spesiell kompetanse på den aktuelle sakstypen. Bakgrunnen for dette er at Gatejuristen ikke ønsker å undergrave det eksisterende systemet for rettshjelp, men i stedet bruke vår tid på å bistå de som ellers ikke ville fått hjelp. Gatejuristen henviser stort sett de sakene som går inn under fri rettshjelpsordningen til advokater, enten Kontoret for fri rettshjelp eller andre. En del klienthenvendelser kommer fra personer utenfor vår målgruppe. Gatejuristen avviser ikke slike saker, men sørger i stedet for at disse blir henvist videre. Det samme gjelder dersom en klient allerede er 29

30 representert av en advokat og fortsatt ønsker å være representert av denne. Gatejuristen tar da ikke saken til behandling. Gatejuristen samarbeider med studentrettshjelpstiltakene, særlig i Oslo, og er som kjent nå samlokalisert med Jussbuss og JURK. Studentrettshjelpstiltakene har spesialisert seg på enkelte saksområder. Dersom sakene faglig sett er av en slik karakter at studentrettshjelpstiltakene kan ta dem og klienten er utenfor vår målgruppe, vil vi henvise slike saker dit. I andre tilfeller kan saker bli henvist videre fordi klienten, på grunn av sakens karakter, ikke er tjent med å ha Gatejuristen som representant. Dette fordi det kan avsløre et nåværende eller tidligere rusproblem som klienten ikke ønsker skal bli kjent for andre. Gatejuristen gir rettshjelp utenfor domstolene. I den grad klienten har behov for bistand til sakførsel, overføres disse sakene til advokat. Imidlertid kan vi i enkelte tilfeller med særskilt godkjenning fra domstolen bistå klienter med sakførsel. Dette er typisk saker hvor klienten ikke har krav på advokat gjennom det offentlige. I 2016 har Gatejuristen bistått en klient i en foreleggsak. 5.2 Kort om grunnlaget for tabellene Tabellene og illustrasjonene nedenfor bygger på opplysninger innhentet av saksbehandleren i den aktuelle saken. Det er utarbeidet et klientskjema hvor de aktuelle opplysningene noteres. I en del tilfeller mangler vi en del opplysninger om klientene. Dette skyldes normalt enten at saksbehandleren ikke har innhentet disse opplysningene, eller at klienten ikke har ønsket eller vært i stand til å gi opplysningene vi etterspør. I disse tilfellene vil sakene i tabellene fremgå som «ikke oppgitt». Det er utarbeidet en liste med sakskoder knyttet til hvilket rettsområde den aktuelle saken gjelder. En sak kan imidlertid berøre ulike fagområder og problemstillinger, og her vil det være den mest sentrale sakskoden som blir registrert. 5.3 Oversikt over sakstyper Henvist til andre rettshjelpstiltak og lignende 6 % Klienten ble utilgjengelig 2,7% Overført advokat 0,30 % Type saker Veiledning 20,7% Saker til behandling 44 % Representasjon 26,3 % I 2016 tok vi som nevnt inn totalt 850 saker. Av disse var det 176 avsluttede veiledningssaker og 224 avsluttede representasjonssaker. Totalt ble 53 saker henvist til advokat, andre rettshjelpstiltak, ombudsordninger eller det offentlige. I saker hvor klientene henvises til andre, skyldes dette normalt enten at vedkommende tilfredsstiller vilkårene for fri rettshjelp, eller at Gatejuristen ikke ønsker å undergrave de rettshjelpsordninger som allerede er etablert. Dette sikrer samtidig at Gatejuristen kan prioritere å gi rettshjelp til personer som ellers ikke vil oppnå slik bistand. En stor andel av sakene som ble tatt inn i 2016 var ved årsslutt fortsatt til behandling, dette gjaldt 374 saker. 30

31 5.4 Mottakssted Brev/faks/epost/sosiale medier 2,7% Ikke oppgitt 1% Telefon 17,5% Oppsøkende 14,2% Gatejuristen 64,6% Antall saker fordelt på mottakssted De fleste henvendelsene i 2016 ble mottatt ved personlig oppmøte på Gatejuristens kontor. Dette gjaldt 64,6 prosent av henvendelsene. En klientsamtale hos oss vil som regel innebære at klienten tar opp spørsmål relatert til fysisk eller psykisk helse, familieforhold, kriminalitet, sosiale problemer eller andre sensitive opplysninger. For at klienten skal kunne snakke fritt med sin saksbehandler, må derfor klientsamtalen skje i lokaler som er tilrettelagt for nettopp dette, slik våre kontorer er. Hensynet til å få saken tilstrekkelig godt opplyst, og dermed heve kvaliteten på den rettshjelpen vi gir, kommer inn som et tilleggsargument for å ha klientsamtalen på kontoret. Det er mye enklere både for klienten og den enkelte saksbehandler å konsentrere seg om de rettslige spørsmålene klienten ønsker oppklart når man setter seg ned på et avskjermet kontor, enn om man gir rettsråd ute på gata. Den viktigste grunnen til at vi gjør det på denne måten, er et ønske om ivaretakelse av klientens personvern. Vår oppsøkende virksomhet på gata er derfor i hovedsak begrenset til å informere om Gatejuristen og hva vi kan bistå med. Vi informerer videre om våre saksmottakstider som normalt vil være like etter den oppsøkende virksomheten på gata. De som ønsker bistand kommer da til kontoret for en klientsamtale, og saken blir deretter registrert som innkommet hos Gatejuristen. Også for de oppsøkende saksmottakene som er registrert inn på lavterskeltilbud, som eksempelvis hybelhusene eller væresteder, er disse hensynene ivaretatt. Når vi har saksmottak ute har vi til rådighet kontor- eller møtelokaler, der klientene og våre jurister kan sitte avskjermet. I 2016 hadde vi 43 saksmottak på ulike lavterskeltilbud, væresteder og institusjoner. En forholdsvis stor andel av sakene kom inn på telefon. I den grad saken kan antas å bli en representasjonssak, blir klienten bedt om å komme til kontoret for en klientsamtale i de tilfellene det er mulig å få til. Dette for å sikre at saken blir godt belyst og for å kunne motta fullmakt til å representere klienten. Dersom klienten bor i en annen del av landet, vil klienten i stedet bli bedt om å sende en utfylt fullmakt til Gatejuristen. 31

32 5.5 Antall saker fordelt på mottaksmåned Antall saker fordelt på 95mottaksmåned Som tabellen ovenfor viser, mottok Gatejuristen 850 saker i Dette gir et gjennomsnitt på omtrent 71 saker per måned, det samme tallet som for Antall henvendelser har variert noe i løpet av året, med størst pågang i mars, april og juni, men også mai og august med stor pågang. Igjen viser det seg at det er stor pågang av nye klienter og saker i vår- og sommermånedene. Juni har vært en av de månedene med flest saker de siste fem årene. Vanligvis pleier det også å være større pågang i juli enn det det var i fjor. I 2015 ble det til sammenligning tatt imot 92 saker i juli. Det er vanskelig å vurdere hva som er grunnen til nedgangen i juli måned i fjor sammenlignet med årene før. 5.6 Kjønnsfordeling Organisasjon 0,1% Anon Kvinne 27 % Mann 72,4% Kjønnsfordeling Omlag to tredeler av de som har henvendt seg til Gatejuristen for juridisk bistand, var menn, mens om lag en tredel var kvinner. Kjønnsfordelingen blant våre saker antas å være omtrentlig sammenfallende med kjønnsfordelingen i rusmiljøet generelt. 32

33 5.7 Klientenes alder Aldersfordeling på antall saker > < Ikke oppgitt Som det fremgår av tabellen, er klientens alder ikke oppgitt i 63 tilfeller. Prosentandelene og tallene som vist ovenfor gjelder derfor bare de vi kjenner alderen til. Hovedtyngden av Gatejuristens klienter er født mellom , tilsvarende som for For den nest yngste aldersgruppen, født i 1980 og senere, har saksantallet økt betydelig sammenlignet med Vi ser en liten nedgang i klienter født etter Dette har nok sammenheng med at Gatejuristen høsten 2016 startet prosjektet Barnas Jurist, gratis rettshjelp for barn og unge under 25 år. Saker som ble tatt inn fra høsten 2016 hvor klienten var under 25 år ble tatt inn i prosjektet. Fram til medio januar 2017 har Barnas Jurist tatt inn over 100 saker. 5.8 Antall saker fordelt på saksområder Antall saker fordelt på saksområder

34 Fordelingen av saker på de ulike rettsområdene bekrefter langt på vei de trekkene som har vært tidligere. Det er fortsatt de samme rettsområdene som dominerer, i form av sosialrett, og emner på strafferettens område. Videre har man et relativt stort antall saker innen gjeld, trygd og pensjon, erstatning og forsikring, samt helserett og boligrett. De fleste av sakene Gatejuristen får inn, er saker som faller utenfor den offentlige fri rettshjelpsordningen. Fri rettshjelpsordningen er subsidiær, og gjelder som hovedregel ikke for saker som dekkes av andre ordninger. Særlig viktig i forhold til Gatejuristens klienter er saker der det offentlige har opplysnings- og veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Det er typiske saker på velferdsrettens område der det offentlige er motpart i saken. Dette omfatter en stor andel av de sakene vi får inn. Begrunnelsen for at saker mot det offentlige ikke er omfattet av fri rettshjelpsordningen, har vært at lovgiver har ansett den offentlige veiledningsplikt i disse sakene som tilstrekkelig. Våre erfaringer på dette området tilsier at klientene ikke alltid får den veiledning de har rett til og behov for. Det er heller ikke alltid slik at ansatte i forvaltningsorganene har tilstrekkelig kompetanse til å gi tilfredsstillende informasjon om regelverket utenfor saksområdet forvaltningsorganet har ansvar for. Den høye andelen representasjonssaker i Gatejuristen tilsier også at klientene ofte trenger bistand for å hevde sin rett, og at det ikke er tilstrekkelig at klientene kun får veiledning om hvordan de skal gå fram i sakene sine. Nedenfor følger en oversikt over hvilke sakstyper som går igjen innenfor de enkelte saksområdene. Tallene som står før beskrivelsen av saksområdet, representerer sakskodene vi bruker internt Sosialrett 8.0 Annet Stønad til livsopphold Andre pengeytelser Hjelp i hjemmet Urimelige vilkår Betaling for opphold i institusjon Bistand til varig bolig Rett til midlertidig bolig Bostøtte og startlån Nødhjelp Bytting av sosialkontor Individuell plan 1 Totalt 146 Vi hadde til sammen 146 saker på sosialrettens område i 2016, hvor den nærmere fordelingen fremgår av tabellen ovenfor. For å få et dekkende bilde av hvor viktige disse sakene er, må de ses i sammenheng med tilgrensende områder, som boligrett, erstatningsrett og trygderett. Dette er forsøkt gjort nedenfor. På sosialrettens område har retten til bolig vært den største gruppen også i 2016 med 49 saker. Stønad til livsopphold og andre pengeytelser utgjør også en stor gruppe saker. Vi erfarte en liten nedgang i antallet saker på sosialrettens område sammenlignet med 2015 (171 saker). Disse sakene må også sees i sammenheng med rene boligrettssaker, som regel i forhold til private utleiere, der vi hadde 54 saker i Tar man også med saker som gjelder fast eiendom, blir det i alt 106 saker som gjelder bolig. Samlet sett er det å skaffe seg eller beholde et sted å bo, noe en stor andel av våre klienter trenger rettshjelp til. Med tanke på den store satsningen som pågår fra myndighetenes side i forhold til å bidra til å sikre alle et sted å bo og å unngå at folk mister boligene sine, er dette urovekkende 34

35 tall. Gatejuristen ønsker også i fremtiden å ha fokus på juridiske problemstillinger knyttet til retten til akutt overnatting og midlertidig bolig. Pengeytelser eller ytelser som i realiteten medfører en økonomisk stønad fra det offentlige, er en annen viktig saksgruppe, der rettighetene er spredt på flere regelsett. I 2016 hadde vi 52 saker som gjaldt stønad til livsopphold og andre pengeytelser fra sosialtjenesten, seks saker som gjaldt nødhjelp og 94 saker som gjaldt trygd og pensjon. Til sammen blir dette 152 saker. En økning fra 2015 hvor vi hadde til sammen 141 saker. Det er grunn til å tro at hovedårsaken til at vi har så mange saker knyttet til pengeytelser er at klientgruppen vår gjennomsnittlig har svært lav inntekt, og at de ønsker sine økonomiske rettigheter oppfylt i størst mulig grad. Dette kan også ses i sammenheng med en relativt stor andel erstatnings- og forsikringssaker, som utgjorde 97 saker i Trygderett Saksområde Oslo 7.0 Annet Alderstrygd Uførepensjon Grunnstønad/hjelpestønad Sykepenger Dagpenger Etterbetaling til klient Tilbakekreving fra det offentlige Kvalifiseringsstønad Overgangsstønad Ung ufør Frivillig/tvungen forvaltningsavtale Arbeidsavklaringspenger 18 Totalt 94 Gatejuristen mottok til sammen 94 saker innen trygderett. De fleste av sakene på trygderettens område gjaldt uførepensjon, spørsmål knyttet til frivillig/tvungen forvaltning, samt arbeidsavklaringspenger. Dette er de samme sakstypene som også har dominert tidligere år Gjeld og pengekrav 9.0 Annet Inndrivelse av pengekrav Forhandling med kreditor Foreldelse Utenomrettslig inkasso- Inkasso Rettslig inkasso- Forliksrådet/Namsfogden Klage på utleggstrekk Gjeldsordning Tvangsfullbyrdelse Bestridelse av pengekrav Anmodning om økonomisk veiledning 4 Totalt 93 35

36 Gatejuristen mottok 93 gjeldssaker i 2016, mot 117 i Mange mennesker med rusproblemer har dårlig økonomi, og vi anser det derfor naturlig at gjeldsrett utgjør en relativt stor prosentandel av det totale saksantallet. Gatejuristen har siden oppstarten i 2005 som hovedregel henvist klienter som kommer til oss med gjeldssaker, til økonomisk rådgivning ved NAV sosial. Vi har deretter rutinemessig fulgt med på NAV sin oppfølging av den enkelte klients sak. Vår erfaring er at det kan ta lang tid for våre klienter å få time hos økonomikonsulent på grunn av stor pågang og manglende ressurser hos NAV, noe som oppleves som svært belastende for våre klienter. Dette har igjen ofte ført til at Gatejuristen i slike saker har vært nødt til å representere klienter i slike saker. På tampen av 2016 etablerte Gatejuristen som nevnt tidligere prosjektet Gatas økonom. Gatas økonom har egen registrering og statistikk for sine saker, så antallet gjeldssaker samlet for 2016 er derfor høyere enn det som går fram av denne tabellen Arverett Saksområde Oslo 1.0 Annet Rett til arv,pliktdel med mer Testamenter Gaver og andre overføringer Arveoppgjør 9 Totalt 20 På arverettens område kom det inn 20 saker i Problematikken som går igjen, er at klienten føler seg forbigått av familiemedlemmer i arveoppgjør, slik at vedkommende ikke har fått den arven han eller hun mener å ha krav på. En grunn til dette kan være at familiemedlemmer frykter at pengene vil bli brukt opp på rusmidler. Felles for sakene vi får inn, er at de som regel er av stor økonomisk betydning for klientene Familierett Saksområde Oslo 2.0 Annet Skilsmisse/Skifteoppgjør Barnefordeling Bidrag Ektepakt Foreldreansvar Samværsrett og reisekostnader Samboerforhold/samboerkontrakt Farskap Barnevern 4 Totalt 25 I 2016 mottok vi 25 saker på familierettens område. Barnevernssaker er et område hvor klientene har krav på fri rettshjelp uten behovsprøving. Disse sakene overføres derfor rutinemessig til en advokat som kan ta saken under fri rettshjelpsordningen. 36

37 5.8.6 Utlendingsrett Saksområde Oslo 13.0 Annet EØS Permanent oppholdstillatelse Familiegjenforening Reisedokument. Hjemlandets pass Midlertidig oppholdstillatelse Asyl Utvisning Statsborgerskap ID- papirer Irregulære migranter 0 Totalt 32 I 2016 hadde vi 32 saker på utlendingsrettens område. I utgangspunktet er det få saker som omhandler utlendingsrett, ettersom vi har problemer med å nå ut til denne gruppen. Se mer om dette under om klientenes nasjonalitet Straffe,- politi- og fengselsrett Saksområde Oslo 10.0 Annet Veitrafikk, førerkort og promillekjøring Beslag (førerkortbeslag er pkt ), inndragning Politisaker (eks. misnøye), uoppgjorte forhold, forelegg Varetekt, straffeprosesuelle spørsmål, gjenopptakelse Brev, besøk, telefon Ransakelser, kontroller, urinprøver Reaksjoner ( 40) Bortvisning Soningsforhold i fengsel Helsetjenesten i fengsel Ønsker forsvarer ifm. Straffesak (advokat/rettshjelper) Vektersaker Avhør DNA-registrering Bistand til fornærmede soning, soning i institusjon Spørsmål om anke Spørsmål ifm. innkalling til soning/utsatt soning med mer Bøter Tyveri av ID Besøksforbud 1 Totalt

38 Dette rettsområdet utgjør 128 saker i 2016, den nest største saksgruppen etter sosialrett. Erfaringsmessig kommer rusavhengige relativt ofte i kontakt med politiet, så det er ikke overraskende at vi har en del slike saker. Et av saksområdene som utpeker seg er saker mot politiet (uoppgjorte forhold og forelegg) Erstatnings- og forsikringsrett Saksområde Oslo 6.0 Annet Alminnelig erstatningsvilkår Forsikring Personskade Rettferdsvederlag - statlig Pasientskadeerstatning Kommunal erstatningsordning Yrkesskadeerstatning Voldsoffererstatning 8 Totalt 97 Det samlede antallet erstatningssaker har økt fra 89 i 2015 til 97 i Som tidligere år utgjør søknader om rettferdsvederlag og til kommunale erstatningsordninger hovedvekten av saker på dette rettsområde. Dette er saker hvor klientene som hovedregel ikke får fri rettshjelp og vi ser at vår bistand i stor grad er nødvendig og av stor betydning for den enkelte klient. Saker til kommunal erstatningsordning er doblet fra 2015, noe som nok skyldes at både den midlertidige kommunale erstatningsordningen i Oslo og i Akershus gikk ut i Boligrett Saksområde Oslo 5.0 Annet Inngåelse av leiekontrakt Depositum Garanti/sosialgaranti Leieøkning Andre pengeytelser/gebyrer Vedlikehold Prisavslag Dyrehold Betalingsmislighold av leie Ro og orden, naboforhold Mangler og andre kontraktsbrudd Heving Oppsigelse Utkastelse Opptak i husstand Fremleie 0 Totalt 54 38

39 Gatejuristen har i 2016 hatt en liten nedgang i saker som gjelder boligrett samlet sett. Sakene er i hovedsak spredt på de fleste emner innen boligretten, med oppsigelse og utkastelse som det vanligste. Tallet må ses i sammenheng med antall saker vedrørende ro og orden, naboforhold. Det er bra at våre klienter i økende grad får juridisk bistand i disse sakene. Dersom Gatejuristen kan komme inn på et tidligere tidspunkt og derved forhindre utkastelse, vil dette være av stor betydning for den enkelte klient, og dessuten av samfunnsøkonomisk betydning Avtaler- forbrukerrett Saksområde Oslo 3.0 Annet Kjøp og salg Avtaletolkning Tap av bankkort 0 Totalt 12 Tallet på saker innen avtale- og forbrukerrett er noe lavere enn i 2015, men antall saker på dette området er i utgangspunktet lite og det er derfor vanskelig å trekke noen sikre slutninger av dette resultatet Fast eiendom Saksområde Oslo 4.0 Annet Tvangssalg 2 Totalt 3 Gatejuristen har i 2016 hatt få saker vedrørende fast eiendom. Disse sakene kan til gjengjeld være svært ressurskrevende Skatter og avgifter Saksområde Oslo 11.0 Annet Ettergivelse og søknad om reduksjon Skjønnsligning og fastsettelse av skatt TV-lisens med mer Arveavgift 0 Totalt 23 Vi har opprettholdt den gode kontakten med Skattehjelpen i Skattedirektoratet. Sett hen til at de fleste av våre klienter har dårlig økonomi, vil slike saker kunne være av stor betydning for den enkelte. 39

40 Arbeidsrett Saksområde Oslo 12.0 Annet Lønn og feriepenger Lønnsgarantifondet/konkurs Avskjed Oppsigelse Arbeidskontrakt Arbeidsmiljø/arbeidsforhold 4 Totalt 14 Antall saker på dette området har økt litt sammenlignet med 2015 (7 saker). Arbeidsrett er blant de saksområdene Gatejuristen får inn færrest saker på. Den lave prosentandelen arbeidsrettslige problemstillinger skyldes i stor grad det faktum at det er relativt få av våre klienter som er i et arbeidsforhold Helserett Saksområde Oslo 14.0 Annet LAR (legemiddelassistert rehabilitering) Avrusning Tannlegebehandling Bytte fastlege Klage til helsepersonell, forsvarlig helsehjelp Fornyet vurdering/second opinion Hjemmesykepleie Journalinnsyn, retting av journal Medvirkning/informasjon Samtykke til behandling Fristbrudd Behandlingsavbrudd Tvangsinngrep Fritt sykehusvalg Rett til nødvendig helsehjelp Førerkort - dispensasjon fra helsekravene 3 Totalt 76 Antallet helserettssaker har en liten økning fra Dette er et av de saksområdene der Gatejuristen får inn flest saker. Det er særlig spørsmålstillinger i tilknytning til LAR (legemiddelassistert rehabilitering), tannbehandling og klage til helsepersonell som utpeker seg i Alminnelig forvaltningsrett Saksområde Oslo 15.0 Annet Offentlig veiledningsplikt Klage på saksbehandling (prosessuelle saker) Klage på partsrettigheter Taushetsplikt 0 Totalt 6 40

41 Som det fremgår av tabellen registreres det få saker under alminnelig forvaltningsrett. Dette skyldes i stor grad at saker registreres under andre rettsområder. Dette utelukker likevel ikke at det foreligger prosessuelle og forvaltningsrettslige spørsmål i saken. Imidlertid anses det mest hensiktsmessig å registrere en sak under dens materielle del, og dermed under andre saksområder Diverse Saksområde Oslo 16.0 Annet Diskrimineringssaker Klage på advokat Sivilprosessuelle spørsmål Navn, fødselsdatoendring Mangler ID/identifikasjon Ikke juridisk problemstilling Vergemålsloven 4 Totalt 27 Posten «diverse» omhandler saker fra ulike rettsområder. Grunnen til at vi har satt dem opp sammen, er at det er for få saker til at det er hensiktsmessig å skille dem ut som egne sakstyper eller kommentere dem utførlig. 5.9 Klientens nasjonalitet Nasjonalitet fordelt på antall saker

42 Fordelingen er svært lik hva den har vært de foregående årene. Antallet henvendelser fra personer fra andre land må sies å være påfallende lavt. Vår erfaring og tilbakemeldinger vi har fått fra klienter, andre rettshjelpstiltak og offentlige instanser tyder på at det generelt er vanskelig å nå ut til rusavhengige med ikke-vestlig bakgrunn. I noen kulturer er rusavhengighet dessuten forbundet med stor skam, slik at det blir tilnærmet umulig å oppsøke hjelp. Språkproblemer kan også ha medvirket til at antall utenlandske klienter er lavt Klientens bosted Klientenes bosted per distrikt Ved spørsmål om bosted har vi valgt å ta utgangspunkt i den adressen klientene oppgir ved henvendelse til Gatejuristen. Det er derfor ikke nødvendigvis samsvar mellom bostedsadresse, postadresse og folkeregistrert adresse. Det vil også være slik at en klient som har flere saker hos Gatejuristen vil bli registrert flere ganger i forhold til bosted. Kategorien «Uten fast bolig» inkluderer i dette tilfellet midlertidige botilbud. Det er imidlertid grunn til å tro at flere av dem som oppgir midlertidige botilbud som adresse i stedet har blitt registrert bosatt i det fylket som det midlertidige botilbudet befinner seg. Av de som har oppgitt bosted, bor de fleste varig eller midlertidig i Oslo. Dette er ikke overraskende, siden det hovedsakelig er i Osloområdet det er drevet oppsøkende virksomhet og systematisk markedsføring blant rusavhengige over tid. Vi har også i dette området god kontakt med andre tiltak som er rettet mot og/eller benyttes av rusavhengige. Vi erfarer et stabilt antall saker fra klienter som er bosatt i Akershus sammenlignet med I 2016 har vi startet oppsøkende saksmottak i Drammen, og ser at antallet klienter som er bosatt i Buskerud har økt fra 11 til 32 personer fra 2015 til Det er også en ganske stor økning i antall klienter som sitter i fengsel (fra 12 i 2015 til 37 i 2016) 42

43 Det er interessant å se at vi har tatt imot få saker fra fylker hvor det er opprettet gatejuristkontor. Det kan tyde på at klienter i disse fylkene benytter seg av det gatejuristkontoret som ligger nærmest deres bopel Klientenes inntektsgrunnlag fordelt på antall saker Inntektsgrunnlag Tallene beror på klientenes egne opplysninger om inntekt. Enkelte klienter har flere inntektskilder, for eksempel både arbeidsinntekt og uføretrygd ved delvis uførhet. Vi har imidlertid kun registrert den enkelte klients hovedinntektskilde. Som det fremgår, har en forsvinnende liten del av våre klienter arbeidsinntekt. Ytelsen uførestønad og arbeidsavklaringspenger er det hyppigst forekommende inntektsgrunnlagene for våre klienter. I nesten 60 prosent av sakene er det oppgitt at klienten har uførestønad eller arbeidsavklaringspenger som sin hovedinntektskilde. Det er omtrent like mange klienter som opplyser at de mottar sosialstønad som i

44 5.12 Hvordan fikk klienten vite om Gatejuristen? Hvordan klientene fikk kunnskap om Gatejuristen Den største andelen av henvendelsene på ca 55 prosent, er i kategorien «har benyttet Gatejuristen før/har alltid visst om det». Under denne kategorien utgjør antagelig tidligere klienter som benytter oss igjen, en stor andel. Også i 2016 har vi registrert de som har fått vite om Gatejuristen via vår oppsøkende virksomhet. I de registrerte sakene oppgir ca 15 prosent at de har fått vite om Gatejuristen gjennom vår oppsøkende virksomhet. Venner utgjør også en relativt viktig informasjonskilde. At venner utgjør en så viktig informasjonskilde tyder på at Gatejuristen har opparbeidet seg tillit i rusmiljøet. 44

45 Håkon Bryge til minne Det var med stor sorg vi har mottok meldingen om at vår frivillige advokat, Håkon Bryge født 1984, døde brått og uventet lørdag 13. august Håkon startet i Gatejuristen i januar 2015 med et brennende engasjement for noen av samfunnets svakeste. I Gatejuristen ble han raskt gruppeleder for en gruppe frivillige, med sin faglige kompetanse og menneskelige egenskaper var han et naturlig valg for et slikt verv. Håkon var en fremragende jurist som allerede i løpet av en relativt kort yrkeskarriere hadde ført sin første sak for Høyesterett. Han hadde et særlig engasjement for de som falt utenfor, og som ingen ellers lyttet til. Håkon ville gi disse personene en stemme, og det var noe han mestret med glans. Som advokat arbeidet han først og fremst med saker innenfor psykisk helsevern og straff, og han hadde en egen evne til å finne gode argumenter i saker som tilsynelatende virket håpløse. Selv om Håkon var en faglig kapasitet, er det likevel som menneske vi husker ham best. Han var alltid på tilbudssiden, sa aldri nei om han ble spurt om noe og delte villig av sin kunnskap. Å informere om hvem Håkon var ble etter hvert nærmest en del av opplæringsplanen til nye frivillige. Vi kommer for alltid til å savne Håkons gode humør, det elskverdige vesenet og de utrolige historiene han kunne fortelle fra sitt virke som advokat eller som livsnyter ute i den store verden. Håkon vil alltid være i tankene våre og vi vil gjøre vårt beste for å videreføre hans engasjement mot urettferdighet. 45