Melding om nedlegging av Bjørkedalsdammen i Kvinnherad kommune i Hordaland - høyring

Transkript

1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 311 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Ellen Lian Halten Melding om nedlegging av Bjørkedalsdammen i Kvinnherad kommune i Hordaland - høyring NVE har motteke melding frå Kvinnherad kommune, datert , om førehandsvurdering av konsesjonsplikt for nedlegging av Bjørkedalsdammen på Valen i Kvinnherad kommune. Kopi av meldinga er vedlagt. Meldinga skal behandlast etter vassressurslova 18 og vurderast etter vassressurslova 8 og 10. NVE skal på bakgrunn av meldinga vurdere om tiltaket medfører skade og ulempe av eit slikt omfang for allmenne interesser at det oppstår konsesjonsplikt. Vi ber kommunen informere om kjende allmenne interesser vert råka av tiltaket og eventuelle andre faktiske forhold som kan vere avgjerande for gjennomføringa. Eksempel på allmenne interesser kan vere: friluftsliv, kulturminne, verdfulle naturtypar, raudlista artar og informasjon om vilt. Som faktiske forhold av interesse kan ein nemne informasjon om planstatus, eksisterande vassuttak, etc. Oppramsingane er ikkje uttømmande. Vi ber Fylkesmannen og fylkeskommunen om også å vurdere om kjende allmenne interesser kan verte råka, og i tillegg vurdere tiltaket i høve til si sektorlovgiving. Vi ber høyringspartane å vurdere kunnskapsgrunnlaget i høve til naturmangfaldlova 8. NVE føretrekk at fråsegn vert sendt elektronisk til nve@nve.no så snart som råd og seinast innan I tillegg kan fråsegn sendast per post til NVE Region Midt-Norge, Vestre Rosten 81, 7075 Tiller. Fråsegn eller deler av fråsegn vil verte referert i eit endeleg vedtak. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 NVE vil prøve å koordinere ei eventuell synfaring av området med Fylkesmannen. Kommunen og fylkeskommunen vil verte orientert om tidspunkt for synfaringa slik at dei kan ha anledning til å delta om ønskjeleg. Med helsing Gry Berg seksjonssjef Ellen Lian Halten rådgjevar Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: melding om nedlegging av Bjørkedalsdammen Mottakerliste: Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Kopi til: Kvinnherad kommune Sivilingeniør O D Lundekvam AS

3 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Nedlegging av Bjørkedalsdammen på Valen i Kvinnherad kommune. Vurdering av konsesjonsplikt Kvinnherad kommune ønsker å få vurdert om nedlegging av Bjørkedalsdammen i Stakkstøbekken ( A) i Valen i Kvinnherad kommune i Hordaland er konsesjonspliktig etter vannressursloven, jf. 8, 18 og 41. Vedlagte rapport gir nødvendige opplysninger om tiltaket. Med vennlig hilsen Egil Eide, konstituert verksemdsleiar avdeling for kommunalteknikk Adresse: Kvinnherad kommune Rådhuset Rosendalsvegen Rosendal Mail. «egil.eide@kvinnherad.kommune.no» Telf.: Ole Dan Lundekvam, VTA Adresse: DIHVA IKS Spelhaugen 22 3 etg Fyllingsdalen Mail: «owsalund@online.no» Telf.:

4 Melding om nedleggelse av Bjørkedalsdammen i Stakkstøbekken ( A) som ligger i Valen i Kvinnherad kommune i Hordaland Fylke. Opplysning om melder Tiltakshaver Navn: Kvinnherad kommune Adresse: Rådhuset, Rosendalsvegen 10 Postnummer: 5470 Poststed: Rosendal Telefon: E-postadresse: post@kvinnherad.kommune.no Kontaktperson: Tiltakshaver Navn: Egil Eide Telefon: E-postadresse: egil.eide@kvinnherad.kommune.no Kontaktperson: VTA Navn: Ole Dan Lundekvam Telefon: E-postadresse: owsalund@online.no Informasjon om eksisterende vassdragsanlegg og inngrep i forbindelse med nedleggelsen. Begrunnelse for tiltaket Vedrørende detaljerte tekniske data for dammen vises til vedlagte rapport utarbeidet av Norconsult AS (Forprosjektrapport datert ) Bjørkedalsdammen er en murdam med betongplate på vannsiden. Dammen er i hovedsak fundamentert på fjell. Topp dam er ca. 81 meter og maksimal høyde er ca. 6,5 meter. Bredden i toppen er ca. 1,8 meter. Overløpslengde er 11,6 meter og fribord er 0,4 meter. Dammen ble bygget omkring Opprinnelig fungerte dammen som inntaksmagasin for kraftproduksjonen til Valen sjukehus. Magasinet var dessuten drikkevannskilde for sykehuset og området omkring. Kraftproduksjonen ble lagt ned i 1956 og dammen fungerte bare som drikkevannskilde fram til kommunen overtok ansvaret for vannforsyningen til Valen i Kommunen overtok ansvaret for dammen og fikk eiendomsrett til et areal på ca. 10 mål omkring dammen. Magasinet har fungert som reserve drikkevannskilde i en del år. Nå er magasinet ikke lenger i bruk. Dammen har dermed ingen praktisk funksjon. Den er i generelt dårlig forfatning etter mange år uten vedlikehold og reparasjoner. Anlegg i vassdrag som ikke lenger tjener noe hensikt, bør i prinsippet fjernes slik at de ikke lenger utgjør en potensiell sikkerhetsrisiko. Kommunen ønsker derfor å fjerne dammen. 2

5 Tidligere ble området forsynt med drikkevann fra Eikeland vassverk som var et lokalt privat vannverk, og Valen sjukehus sitt vannverk som var basert på Bjørkedalsdamamen. Kartet fra 1986 er en del av avtalen som ble inngått da kommunen overtok disse vannverkene og dermed ansvaret for å forsyne hele området med offentlig drikkevann. Kartet henviser til detaljer i avtalen som regulerer rettigheter og plikter for avtalepartene. Oversiktskart som vedlegg til avtalen fra Etter vurdering av aktuelle alternativ for istandsetting av dammen har Kvinnherad kommune besluttet at en ikke ønsker å gjennomføre de investeringene som er nødvendig for å oppgradere dammen. Det er fordi en slik investering verken vurderes som samfunnsmessig riktig, eller har stor nok nytteverdi for Kvinnherad kommune til å forsvare investeringen. Kommunen ønsker derfor å legge ned anlegget og å fjerne dammen. Geografisk plassering av dammen Fra avkjørselen fra FV 48 ved Valen sjukehus er det god veg ca. 1,4 km opp Stakkstødalen til dammen på 177 meter over havet. Vegen er stengt med bom for adkomst med kjøretøy men brukes av turfolk til fots. Behov for kjøring må avtales og nøkkel må hentes hos ansvarlige. Dammen er ikke formelt klassifisert tidligere men kan antas å høre til i konsekvensklasse 1. Med bakgrunn i dammens tilstand ble Norconsult i 2016 engasjert for å utarbeide et forprosjekt. Her blir teknisk tilstand vurdert og konstruksjonen blir også vurdert i forhold til dagens krav til sikkerhet. Alternative metoder for utbedring og sikring av dammen blir vurdert og kalkulert i forprosjektet. 3

6 Oversiktskart over området Dammen og vassdraget nedstrøms Eksisterende inngrep Det er ingen bebyggelse i nedbørfeltet, heller ikke hytter. Bygging av nye dammer og inntak i området lenger oppe har gjort det nødvendig å etablere anleggsveger i området. Anleggsveien opp til inntaket i Svartatjørn på 327 meter over havet, passerer forbi ved søre vederlag for Bjørkedalsdammen. Det er ikke lenger uttak av vann fra Bjørkedalsdammen. All nedbør passerer dammen og fjerning av dammen vil ikke ha virkning på vassføringen i elva nedstrøms. 4

7 Teknisk plan for fjerning av dammen Det søkes her om konsesjonsfritak for å fjerne dammen. Når søknaden er innvilget vil det bli utarbeidet detaljert teknisk plan for tiltaket. Det vil også bli utarbeidet en landskaps- og miljøplan. Planene vil måtte godkjennes av NVE før oppstart hvis dammen er underlagt konsesjon. Hvis konsesjonsfritak blir innvilget vil planene måtte godkjennes iht. PBL. Omsøkt tiltak behøver ingen konstruktive tiltak og vil fjerne behovet for fremtidig vedlikehold. Tiltaket vil kreve en del landskapsmessige arbeider i magasinet for å føre vassdraget så godt som det lar seg gjøre tilbake til opprinnelig stand. Det antas at det meste av massene i dammen kan deponeres i og rundt magasinet der det dekkes til med stedlige masser og sås til. Med hensyn til mer utfyllende tegninger, foto og beskrivelse av dammen vises til vedlagte forprosjekt for Bjørkedalsdammen utarbeidet av Norconsult (Alternativ 3: Fjerning av dammen) Anlegget er ikke klassifisert etter forskriften men foreslås plassert i konsekvensklasse 1. Det er god adkomstveg til dammen og tiltaket forutsettes å kunne gjennomføres uten å bygge ny veg. Det vil ikke bli behov for verken midlertidige eller permanente massetak Tiltaket er begrenset til området omkring dammen. Kommunen overtok i 1986 eierskapet til ca. 10 mål omkring dammen. Begrunnelsen for dette var at kommunen muligens måtte gjerde inn vannkilden som på det tidspunkt fungerte som drikkevannskilde. En regner med at kommunens areal på 10 mål er tilstrekkelig til å gjennomføre tiltaket uten at andre hjemmelshavere i området blir berørt. Imidlertid vil en areal- og miljøplan for tiltaket avgjøre bruken av arealet og plassering av massene. Hvorfor kommunen ønske å fjerne dammen Dammen er nå i dårlig teknisk stand. Slik den ligger i dag utgjør Bjørkedalsdammen en potensiell risiko. Dammen representerer en risiko og en usikkerhet både sikkerhetsmessig og økonomisk for kommunen. Beregninger konkluderer med at dammen ikke tilfredsstiller gjeldende krav til stabilitet verken mot velting og glidning i Bruddgrense-tilstand (lasttilfelle HRV + is-trykk). Konklusjonen er dermed at det uansett må gjennomføres konstruksjonsmessige tiltak for å gjøre dammen beregningsmessig stabil. Etter vurdering av aktuelle alternativ har Kvinnherad kommune besluttet at en ikke ønsker å ta de investeringene som er nødvendig for å oppgradere og drive anlegget videre. Det er fordi en slik investering verken vurderes som samfunnsmessig riktig, eller har stor nok nytteverdi for Kvinnherad kommune til å forsvare investeringen. Både alternativet med klassisk oppgradering av dammen slik den er, eller oppgradering med senket vannstand, medfører anleggskostnader uten at det er tilsvarende motpost for nytte. Fjerning av dammen er vesentlig rimeligere og gjør dessuten at utgiftene til fremtidig drift og vedlikehold av anlegget elimineres. De økonomiske fordelene ved nedlegging og fjerning av dammen er derfor betydelige. Den viktigste fordelen ved tiltaket er at en potensiell samfunnsmessig risiko blir fjernet. Kommunen ønsker å velge det rimeligste tiltaket. Kommunen ønsker derfor å legge ned anlegget og å fjerne dammen. Beskrivelse av allmenne interesser og forholdet til offentlige planer og føringer Bjørkedalsdammen er ikke lenger i bruk og dammen har derfor ikke lenger noen funksjon. Tørrlagt areal vil bli tilsådd og ny vegetasjon vil skjule inngrepet. 5

8 Området og vegen forbi dammen er mye brukt som turområde. Turgåere i området vil merke at åpen vannflate som i dag er på ca. 7,9 daa blir redusert til det opprinnelige tjernet fra før Folk flest vil sannsynligvis ikke oppleve det som en stor ulempe at dammen blir fjernet. Heller ikke i anleggsperioden vil folk flest merke særlig mye da anleggsområdet ligger langt fra folk og bebyggelse. Naturens mangfold Ingen rødlistearter er registrert i Artsdatabanken eller Miljødirektoratet sine kartløsninger for rødlistearter og prioriterte naturtyper. Det er ikke utarbeidet rapport om biologisk eller akvatisk mangfold da inngrepet er så vidt begrenset at det ikke ansees å være relevant for saken. Stakkstøbekken er ikke lakseførende. Tiltaket er så vidt lite og lokalt at det ikke vil påvirke naturområdet merkbart og heller ikke jord- og skogbruksressurser i området. Landskap Vassdraget var tidligere regulert til kraftproduksjon. Avrenning fra magasin høyere oppe i Valedalsvassdraget (Valedalsvatnet 475 moh og Stemmelandsdammen 327 moh) ble da ført via ledekanaler fra Valedalselva/ Tverrelva og inn i til nedslagsfeltet til Bjørkedalsdammen. Bjørkedalsdammen var dengang inntaksmagasin for kraftproduksjonen. Inntaket ble senere flyttet høyere opp til Svartatjørna på 327 moh. Ledekanalene fra Valedalselva/ Tverrelva er derfor ikke lenger i funksjon. Bjørkedalsdammen får nå avrenning kun fra sitt lokale nedslagsfelt. Nedbørsfelt til Bjørkedalsdammen er i dag ca. 1,0 km2 og består av består av 96,8 % skog og 2,1 % sjøareal. Nedenfor dammen renner elva gjennom et relativt trangt og bratt elveløp 1,45 km til utløp i sjø i Høylandssundet. Avstand langs elva fra dammen til brua under fylkesvegen er 960 m. Avstand langs elveløpet fra dammen og ned til den gamle og verneverdige kraftstasjonsbygningen er ca m. Gjennomsnittlig gradient for elva fra dammen og ned til brua under FV 48 er 1:6,5. Nedenfor fylkesvegen er elva noe mindre bratt og gradienten er her ca. 1:15. Området rundt og nedenfor dammen er dekket av relativt tett skog. Kart over Bjørkedalsdammen inklusive nedslagsfelt 6

9 Brukerinteresser Fordi tiltaket er så vidt begrenset vil det ikke få vesentlig betydning verken for friluftsliv, jakt og fiske eller annen ferdsel i området. Riktignok vil dagens vannflate bli redusert til slik dalføret var før Det antas å være et spørsmål om tid før turgåere i området har vennet seg til dette. Det er ikke reindrift i området. Kulturminner Den gamle kraftstasjonen til Valen sjukehus var i produksjon fra 1910 til Kraftstasjonen vurderes nå som verneverdig. Alle maskinene står fortsatt i bygget og det er investert offentlige midler for å holde bygningen i tilfredsstillende stand. Bjørkedalsdammen var fra starten inntaksdam for kraftstasjonen. Dam inklusive rørgate har dermed direkte sammenheng med den verneverdige kraftstasjonen og anlegget har altså en historie på 106 år. Det er ikke kjent om selve Bjørkedalsdammen også inkluderes i verneplanene. Kravene til sikkerhet vil måtte overstyre verneinteressene og dammen vil uansett måtte oppgraderes og forsterkes. Konstruksjonsmessige tiltak på dammen er da nødvendig. Det kan medføre at selve dammen ikke vil bli slik den opprinnelig har vært. Eventuelt må et vedtak om vern av dammen begrenses til å opprettholde en sperredam i vassdraget samtidig som dammens utseende sett fra nedstrøms side på best mulig måte blir forsøkt opprettholdt som i dag. Skred Området er ikke rasutsatt. Offentlige planer og nasjonale føringer En generell føring er at samfunnet skal holde høy grad av sikkerhet for befolkningen. Derfor bør anlegg i vassdrag, som ikke lenger har noen hensikt eller funksjon, og som heller ikke tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet, fjernes. De vil ellers kunne utgjøre en risiko både for generell sikkerhet for befolkningen og vil dessuten bety en økonomisk risiko for eier av anlegget. Tiltaket er ikkje i strid med verneplan for vassdrag ( Kommunedelplan for Husnes-området (gjeldende arealdel til kommuneplanen) har markert både land- og innsjøarealet med status som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Dammen og en del av traseen rørgaten omfattes av et retningslinjeområde for kulturminne/ kulturmiljø, men uten at dette er fulgt opp med konkrete føringer eller regler for tiltak. Nedbørsfeltet er båndlagt til drikkevannsformål. Framlegg til ny arealdel til kommuneplanen er høsten 2016 ute til høring og offentleg ettersyn. I planframlegget er retningslinjeområdet for kulturminne ikkje videreført. Når funksjonen som reserve drikkevannskilde også faller bort vil båndlegging av nedbørsfeltet også bli tatt ut av planframlegget. Arealet på og ved dammen vil dermed trolig få status som ordinært LNF-område. 7

10 Kartfiguren under viser utsnitt frå gjeldande arealdel til kommuneplanen: Foto av dammen Noen foto er tatt med for å illustrere dammen. Det er betydelige lekkasjer i damkroppen 8

11 Betongplaten på vannsiden er delvis borte og sterkt oppsprukket Overløpet er erodert og det er fare for at deler av betongen i overløpet forsvinner i en flomsituasjon 9

12 Tilleggsinformasjon Informasjon om historie og kulturminne er innhentet fra Reidar Handeland fra Valenstiftinga og fra hjemmesiden « Arkivdata med informasjon og tegninger av dammen er innhentet fra Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum i Tyssedal. Kontrollmålinger av dammen er utført av Norconsult og sammen med tegningene er dette brukt som grunnlag for beregning av stabilitet. Dammen er foreløpig vurdert til konsekvensklasse 1. Det er ikke gjennomført ny klassifisering i forhold til dagens regelverk. Vedlegg Norconsult AS Bjørkedalsdammen Forprosjektrapport datert NVE DEVINA beregning som pdf kopi av lavvannskart for Stakkstøbekken, vassdrag A med vannføringsindeks, klima og fjellparametre samt flomberegning 10

13 Kvinnherad Kommune Bjørkedalsdammen Forprosjekt Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 001 Versjon: D

14 Oppdragsgiver: Kvinnherad Kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Sigbjørn Øye Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsleder: Hans Martin Skjefstad Fagansvarlig: Gunnar Solvang Andre nøkkelpersoner: D For godkjennelse hos oppdragsgiver HaMSk GuSol HaMSk Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 21

15 Sammendrag Bjørkedalsdammen ligger i Kvinnherad kommune rett øst for Valen. Dammen er en ca. 81 m lang og 6,5 m høy murdam med armert betongplate på vannsiden. Dammen tilfredsstiller ikke damsikkerhetsforskriftens krav til sikkerhet. Dammen er ikke lenger i bruk og Kvinnherad Kommune som eier dammen ønsker å undersøke hvilke muligheter som finnes for å rehabilitere eller rive dammen. Denne rapporten beskriver 3 alternativer for tiltak på dammen. Alternativ 1: Forsterke dammen. Dette inkluderer: Rive eksisterende lukehus og luker. Forsterke dammen med oppstrøms betongplate og nye fjellbolter Støpe ny overløpsterskel. Etablere nytt tappearrangement. Alternativet har en estimert kostnad på 8,1 mill. kr. Alternativ 2: Senke HRV med ca. 2 m og støpe på ny oppstrøms plate i betong for tetting. Dette inkluderer: Rive eksisterende lukehus og luker Senke overløpsterskelen med ca. 2 m og støpe ny terskel. Støpe på betongplate på vannsiden av overløpsterskelen med nye fjellbolter Støpe på en tynn betongplate på vannsiden av hele dammen for å tette lekkasjer. Etablere nytt tappearrangement. Om dammen skal beholdes bør det gjøres en tilstandsvurdering av den eksisterende oppstrøms betongplaten. Om denne vurderes til å være god nok når vannstanden er senket vil en kunne spare en del kostnader ved ikke å støpe på ny plate på hele dammen. Alternativet har en estimert kostnad på 8,1 mill. kr. Alternativ 3: Rive dammen og føre vassdraget tilbake til sin naturlige tilstand så godt det lar seg gjøre. Det meste av materialene forutsettes deponert der magasinet ligger i dag og tilsådd. Alternativet har en estimert kostnad på 3,2 mill. kr Side 3 av 21

16 Innhold Innledning 5 Befaring 6 Eksisterende anlegg 10 Oversikt 10 Eksisterende dam 12 Stabilitet 13 Forutsetninger 13 Resultater 14 Forslag til tiltak 15 Forutsetninger 15 Utforming 15 Kostander 15 Alternativ 1 15 Alternativ 2 16 Alternativ 3 17 Oppsummering og forklaring av kostander 18 Riving 18 Prosesser ved tiltak 19 Alternativ 1 19 Alternativ 2 19 Alternativ 3 19 Referanser 20 Vedlegg Side 4 av 21

17 Innledning Norconsult AS er engasjert av Kvinnherad kommune for å bistå med konsulenttjenester for Bjørkedalsdammen tilknyttet deres ansvarsområde. Bakgrunnen for oppdraget er at dammen ikke lenger har noen funksjon da den ikke lenger er nyttet som verken inntak til kraftproduksjon eller vannforsyning. Formålet er å anbefale nødvendige tiltak samt kostnadsberegne disse Side 5 av 21

18 Befaring Det ble avholdt befaring av Bjørkedalsdammen Vær: Overskyet og ca. 3 C Vannstand: Deltakere: HRV Ole Dan Lundekvam (VTA) Hans Martin Skjefstad (Norconsult) Det ble tatt noen mål av dammen for kontroll av eksisterende tegninger. Lukehus og lukeopptrekk er ikke kontrollert da det ikke var tilgang til lukehuset ved befaringen. Figur 1 Det er vegadkomst helt frem til venstre vederlag av dammen Side 6 av 21

19 Figur 2 Oppstrøms betongplate slutter under HRV. Oppstikkende jern og ugjevn topp tyder på forvitring Figur 3 "Stativ" antatt å bli brukt til å heise opp og ned stengsel for bunntappekanal under dammen Side 7 av 21

20 Figur 4 Betong i overløp er i dårlig stand. Noen løse deler av betongen i overløpet forventes å kunne forsvinne ved høy vannføring Side 8 av 21

21 Figur 5 Dam og overløp sett fra høyre vederlag Figur 6 Kasse med ventil koblet til et tappeløp. Ventilen ble testet på befaringen og var funksjonsdyktig Side 9 av 21

22 Eksisterende anlegg Oversikt Bjørkedalsdammen ligger i Kvinnherad Kommune rett øst for Valen. Det er antatt at dammen ble bygget i ca i forbindelse med bygging av Valen Sykehus. Kommunen overtok dammen ifm. vannverket i Dette vannverket er nå faset ut og dammen har derfor ingen funksjon. Bjørkedalsdammen Figur 7 Plassering I følge gamle tegninger ligger HRV på dammen på kote 175,1 og topp dam på kote 175,5. Fribord ble målt til ca. 0,4 m på befaring. Dammen er bygget som en tørrmurt dam med betongplate på vannsiden og i flomløpet Side 10 av 21

23 Hoveddata Type dam Fundament Bruddkonsekvensklasse 1 HRV LRV Høyde Lengde Overløpslengde Fribord Magasinareal Murdam med betongplate på vannside Fundamentert i hovedsak på fast fjell. Deler på løsmasser Ca. kt. 175,1 (Etter tegning 156. Ukjent høydegrunnlag) Ikke kjent Ca. 6,5 m Ca. 81 m 11,6 m 0,4 m Ca m 2 (Faktaark fra VTA) Magasinvolum Ca m 3 (Periodisk tilsyn 2014) Tabell 1 Hoveddata. Dimensjoner basert på oppmåling, eksisterende tegninger og informasjon gitt av VTA. Notater på eksisterende tegning beskriver at dammen er bygget med en helning på v:h = 10:1 på oppstrøms side. På luftsiden er dammen bygget med helning 9:5 fra topp kote 175,5 (topp) og ned til kote 172,5 og 10:4 fra kote 172,5 til bunn. Figur 8 Notater av geometri og nivåhøyder på eksisterende tegning Figur 9 Utklipp fra tegning nr. 156 Ved befaring ble det observert at deler av dammen er bygget tilnærmet det som er beskrevet, men at noen lavere deler av dammen har en brattere luftside. Tegning viser også at deler av dammen mot veien er fundamentert delvis på løsmasser Side 11 av 21

24 Det er informert om at dameier ønsker å undersøke mulighetene for å fjerne dammen og tilbakeføre elva til sin naturlige stand. Figur 10 Luftside til venstre for overløp Figur 11 Luftside mot venstre vederlag (adkomstvei) Eksisterende dam Dammen bærer preg av at den er gammel og at den ikke har blitt jevnlig vedlikeholdt. Mose og trær har fått etablert seg på deler av nedstrøms side Side 12 av 21

25 Betongen som dekker oppstrøms side og deler av toppen av dammen og flomløpet er forvitret og i dårlig stand. Deler av betongen på toppen av dammen og i flomløpet ligger løst og vil kunne forsvinne ved høy vannføring. Det er registrert hørbar lekkasje inne i dammen. Det kommer sannsynligvis av at store deler av toppen av oppstrøms betongplate mangler. I følge VTA er det ikke registrert forskyvninger eller utglidninger i dammen. Stabilitet For å kontrollere den beregningsmessige stabiliteten til dammen er det utført stabilitetsberegninger iht. NVEs retningslinjer for murdammer. Dette gir en indikasjon på sikkerheten til dammen i forhold til gjeldende regelverk. Forutsetninger I beregningene er det tatt utgangspunkt i beskrivelse av dammen på tegning 156 fra 1914 og oppmålinger gjennomført på befaring. Bredden til damkrona er målt til ca. 1,8 m. Nedstrøms side av dammen består av murt stein, ikke skrå overflater. Beregningene må derfor anses som grove. Om dammen skal beholdes må den måles opp i detalj og det må gjennomføres nye stabilitetsberegninger i flere snitt av dammen. Figur 12 Prinsippskisse av typisk tverrsnitt basert på eldre beskrivelse og registreringer på befaring (merk at lavere deler av dammen har noe brattere luftside) I stabilitetsberegningene er det forutsatt følgende: Geometri: Egenvekt dam: Fjellbolter: Som vist på prinsippskisse 21 kn/m3 (Tørrmur med tilpasset stein gjennom hele tverrsnittet. NVE kan kreve ytterligere dokumentasjon av egenvekten i en teknisk plan om dammen skal beholdes) Ingen tegninger viser fjellbolter og det antas at dammen er utført uten Side 13 av 21

26 Friksjonsvinkel: Istrykk: Horisontalt fundament med friksjonsvinkel 36 basert på eksisterende tegninger og NVEs retningslinjer for murdammer 100 kn/m Poretrykk: Drenert etter retningslinjer for murdammer kap. 2.1 DFV: Kontrollflom: Topp dam Topp dam + 0,5 m Flomnivåer er antatt og må bestemmes ved en flomberegning om dammen skal beholdes. Resultater Grensetilstand og lasttilfelle Velting Glidning Resultant Krav Resultat Sikkerhet Krav Resultat Bruddgrense: HRV+istrykk 1,03 <B/3 = 1,89 Ikke stabil! 1,14 <1,5 Ikke stabil! Bruddgrense: DFV - Q500 2,13 >B/3 = 1,89 Stabil! 1,52 >1,5 Stabil! Ulykkesgrense: 1,5 Qdim 1,85 >B/6 = 0,94 Stabil! 1,29 >1,1 Stabil! Ulykkesgrense: DFV uten fjellbolter 2,13 >B/12 0,47 Stabil! 1,52 >1,1 Stabil! Tabell 2 Resultater fra stabilitetsberegninger av eksisterende dam med høyde 6,5 m Resultatene viser at dammen ikke tilfredsstiller NVEs krav til stabilitet for velting og glidning ved lasttilfelle HRV + istrykk. Konklusjonen er at det må gjennomføres konstruksjonsmessige tiltak for å gjøre dammen beregningsmessig stabil Side 14 av 21

27 Forslag til tiltak Forutsetninger Utforming Størrelser og dimensjoner på ombyggingen fremkommer på grunnlag av overslagsmessige stabilitetsberegninger i henhold til damsikkerhetsforskriftens krav. Det er ikke på dette stadiet utført detaljert optimalisering av tiltakene. Om det velges å bygge om dammen må det utføres flomberegninger og detaljert forprosjekt som ser på alternativer for å finne en optimal løsning. Det anbefales at det tappes ned for å kunne gjøre en grundig innmåling av hele dammen og damfundamentet. Dette vil også avdekke mulighetene for tapping av magasinet. Dammen må da grundig innmåles og stabilitetsberegningene må revideres basert på innmålingene. Utforming og omfang kan da avvike noe fra tiltakene som er presentert i dette forprosjektet. Kostander Kalkulerte kostnader er entreprenør- og leverandørkostnader og inkluderer ikke finansieringskostnader og merverdiavgift. Kalkulasjonen av byggetekniske arbeider er basert på NVEs kostnadsgrunnlag og enhetspriser fra pågående eller nylig avsluttede tilsvarende arbeider. Det bemerkes at kostnadene vil kunne variere sterkt fra entreprenør til entreprenør og fra leverandør til leverandør og vil avhenge av markedssituasjonen på det aktuelle tidspunkt. Midlertidige fangdammer og øvrige midlertidige konstruksjoner skal fjernes etter at arbeidene er avsluttet. Rivematerialer forutsettes transportert til godkjent mottak. Løsmasser fra midlertidige fangdammer, adkomstveier, osv forutsettes deponert i nærheten av damstedet. Ved riving av eksisterende dam forutsettes det at rene masser fra dammen kan deponeres i magasinet og dekkes til av stedlige masser. Alternativ 1 Dette alternativet innebærer å støpe på en oppstrøms plate på dammen slik at den blir beregningsmessig stabil. I tiltaket er det forutsatt en heving av brystningen for å ta høyde for at dammen ikke har tilfredsstillende fribord for flomavledning. I overløpet må det støpes ny betongplate da eksisterende ikke er i tilfredsstillende stand. Ved ombygging må det også etableres et funksjonsdyktig tappearrangement i dammen. Ved en evt. ombygging må fundamentforholdene undersøkes spesielt godt hvor det er skissert at dammen er delvis fundamentert på løsmasser. Her må det påregnes ytterligere tiltak for å gjøre Side 15 av 21

28 dammen beregningsmessig stabil da forutsetningene for stabilitetsberegningene her er noe annerledes enn de deler av dammen som er fundamentert på fast fjell. For å tilfredsstille NVEs krav om 300 mm overdekning for fjellbolter i overgangen betong/fjell forutsettes det en 400 mm tykk påstøp. Kostnader ved tiltaket er estimert til 8,1 mill. kr. Figur 13 Alternativ 1: Etablering av nye fjellbolter og påstøp av 400 mm plate på vannsiden av hele dammen Alternativ 2 For at dammen skal være beregningsmessig stabil er et alternativ å senke HRV i magasinet. Beregninger viser at dammen vil være beregningsmessig stabil om vannstanden senkes med ca. 2 m. Flomvannstigninger er forutsatt likt som ved kontrollberegning av dagens dam. Senking av vannstanden innebærer å fjerne toppen av flomløpsterskelen. Om dammen skal beholdes må betongtettingen på oppstrøms side ha tilfredsstillende kvalitet. Da deler av betongen i dag er sterkt forvitret og toppen av betongplaten er helt borte er det også i dette alternativet forutsatt å støpe ny betongplate på vannsiden. I dette alternativet er det forutsatt en 200 mm tykk plate da det ikke er behov for stabiliserende fjellbolter når HRV senkes. Om dammen skal beholdes bør det gjøres en tilstandsvurdering av den eksisterende oppstrøms betongplaten. Om denne vurderes til å være god nok når vannstanden er senket vil en kunne spare en del kostnader ved ikke å støpe på ny plate på hele dammen. Ved flomløpsterskelen er det fremdeles nødvendig å støpe på en tykkere plate på oppstrøms side samt å etablere fjellbolter da fjerning av 2 meter av toppen her vil ta bort stabiliserende vekt fra dammen. Ved ombygging må det også etableres et funksjonsdyktig tappearrangement i dammen. Ved en evt. ombygging må fundamentforholdene undersøkes spesielt godt hvor det er skissert at dammen er delvis fundamentert på løsmasser. Her må det påregnes ytterligere tiltak for å gjøre Side 16 av 21

29 dammen beregningsmessig stabil da forutsetningene for stabilitetsberegningene her er noe annerledes enn de deler av dammen som er fundamentert på fast fjell. Ved en senking av vannstanden må det søkes til NVE om konsesjonsfritak på samme måte som om man skulle ha fjernet dammen. Kostnader med tiltaket er estimert til 8,1 mill. kr. Figur 14 Alternativ 2: Senking av overløpsterskel med 2 meter, etablering av nye fjellbolter og påstøp av plate på vannside og topp av overløpsterskel. Resten av dammen beholdes i utgangspunktet urørt, men tilstanden på dagens betong kan tyde på at det mest sannsynlig vil måtte gjøres en del tiltak på oppstrøms betongplate for å sikre tetting og opptak av krefter fra istrykk. Alternativ 3 Fjerning av dammen. Ved fjerning av dammen trengs det ingen konstruktive tiltak og en fjerner behovet for fremtidig vedlikehold. Tiltaket krever en del landskapsmessige arbeider i magasinet for å føre vassdraget så godt som det lar seg gjøre tilbake til opprinnelig stand. Det forutsettes at det meste av massene i dammen kan deponeres i og rundt magasinet der det dekkes til med stedlige masser og sås igjen. Kostandene med alternativet er estimert til ca. 3,2 mill. kr Side 17 av 21

30 Oppsummering og forklaring av kostander Post Beskrivelse Alternativ Rigg og drift + evt. riving Grunnarbeider Betongarbeider Rekkverk og tappeluke Påslag for usikkerhet % % % 6 Byggherrekostander % % % SUM Tabell 3 Oppsummering av kostnader ved de forskjellige alternativene Postene i tabellen over er vurdert ut fra følgende Rigg og drift er satt til 40 % av post evt. forberedende arbeider som etablering av ansleggsvei og rivingsarbeider. Post 2, 3 og 4 er beregnet ut fra overslagsmessige mengder ved de forskjellige tiltakene. Enhetspriser er hentet fra NVE s kostnadsgrunnlag for små vannkraftanlegg justert etter prisindeks 2015 og erfaringstall fra nyere tilsvarende arbeider. Påslag for usikkerhet er vurdert ut fra underlaget som ligger til grunn. Byggherrekostander er vurdert ut fra tiltaket. Riving Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse (iht. krav i TEK10). Det anbefales å engasjere en konsulent til å foreta en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i forbindelse med de forestående rivearbeidene. Miljøkartleggingen tar sikte på å registrere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som kan bli berørt av rive- og rehabiliteringsarbeider. Funnene fra kartleggingen oppsummeres i en beskrivelse som legges ved konkurransegrunnlaget for arbeidene Side 18 av 21

31 Prosesser ved tiltak Tiltakene som beskrevet i denne rapporten krever forskjellige søknader og dokumentasjon overfor myndigheter i tillegg til undersøkelser og planlegging som beskrevet over. De forskjellige prosessene mot myndighetene er beskrevet under. Alternativ 1 Dette alternativet er en klassisk forsterkning av dam. Før evt. ombyggingsarbeider begynner må det utarbeides en flomberegning. Basert på denne må det utarbeides en teknisk plan som må godkjennes av NVE. Denne tekniske planen skal sendes NVE 6 måneder før planlagt byggestart og skal være godkjent før arbeidene starter. Det må også utarbeides en landskaps- og miljøplan. Om dammen er underlagt konsesjon må denne godkjennes av NVE før byggestart. Alternativ 2 Her må det utarbeides de samme dokumentene som ved alternativ 1. I tillegg bør det søkes om konsesjonsfritak fra å senke vannstanden med 2 meter. Hvis allmenne hensyn krever det kan NVE kreve full konsesjonsbehandling av tiltaket. Alternativ 3 Ved fjerning av dammen anbefales det at det i første omgang søkes om konsesjonsfritak for å fjerne dammen. Hvis allmenne hensyn krever det kan NVE kreve full konsesjonsbehandling av tiltaket. Det må også utarbeides en landskaps- og miljøplan. Om dammen er underlagt konsesjon må denne godkjennes av NVE før byggestart Side 19 av 21

32 Referanser NVE. (2010). Kostnadsgrunnlag for små vannkraftanlegg (< kw). NVE. NVE. (2011). Retningslinjer for murdammer. NVE. OED. (2010). Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg Side 20 av 21

33 Vedlegg 1. Eksisterende tegninger Side 21 av 21

34 Vedlegg 1 Eksisterende tegninger Oppdragsnr.:

35

36 Lavvannskart Vassdragsnr.: Kommune: Fylke: Vassdrag: A Kvinnherad Hordaland STAKKSTØBEKKEN Vannføringsindeks, se merknader Middelvannføring (61-90) Alminnelig lavvannføring 5-persentil (hele året) 5-persentil (1/5-30/9) 5-persentil (1/10-30/4) Klima Klimaregion Årsnedbør Sommernedbør Vinternedbør Årstemperatur Sommertemperatur Vintertemperatur Temperatur Juli Temperatur August Base flow 25.8 BFI mm 1287 mm C C 2.0 C 11.6 C 11.5 C l/(s*km²) l/(s*km²) l/(s*km²) l/(s*km²) l/(s*km²) l/(s*km²) Vest 2049 mm Feltparametere Areal (A) Effektiv sjø (S eff ) Elvelengde (E L) Elvegradient (E G) Elvegradient 1085 (G 1085 ) Feltlengde(F L) H min H 10 H 20 H 30 H 40 H 50 H 60 H 70 H 80 H 90 H max Bre Dyrket mark Myr Sjø Skog Snaufjell Urban 1.0 km² 1.0 % 1.1 km m/km m/km 1.6 km 174 moh. 197 moh. 210 moh. 225 moh. 242 moh. 255 moh. 274 moh. 294 moh. 327 moh. 368 moh. 486 moh. 0.0 % 0.0 % 0.0 % 2.1 % 96.8 % 0.0 % 0.0 % 1) Verdien er editert Kartbakgrunn: Statens Kartverk Kartdatum: Projeksjon: EUREF89 WGS84 UTM 33N Nedbørfeltgrenser, feltparametere og vannføringsindekser er automatisk generert og kan inneholde feil. Resultatene må kvalitetssikres. Det er generelt stor usikkerhet i beregninger av lavvannsindekser. Resultatene bør verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasjoner. I nedbørfelt med høy breprosent eller stor innsjøprosent vil tørrværsavrenning (baseflow) ha store bidrag fra disse lagringsmagasinene. 10/31/2016 4:52:51 nevina.nve.no

37 Flomberegning Vassdragsnr.: Kommune: Fylke: Vassdrag: A Kvinnherad Hordaland STAKKSTØBEKKE N Flomverdiene viser størrelsen på kulminasjonsflommer for ulike gjentaksintervall. De er beregnet ved bruk av et formelverk som er utarbeidet for nedbørfelt under ca 50 km2. Feltparametere som inngår i formelverket er areal, effektiv sjøprosent og normalavrenning (l/s*km²). For mer utdypende beskrivelse av formelverket henvises det til NVE Rapport 7/2015 «Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt». Det pågar fortsatt forskning for å Det pågar fortsatt forskning for å bestemme klimapåslag for momentanflommer i små nedbørfelt. Frem til resultatene fra disse prosjektene foreligger anbefales et klimapåslag på 1.2 for døgnmiddelflom og 1.4 for kulminasjonsflom i små nedbørfelt. STAKKSTØBEKKEN STAKKSTØBEKKEN Areal (km²) Klimafaktor M Q m3/s l/(s*km²) Q 5 Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Flomfrekvensfaktorer Kulminasjonsvannføring:97,5 95% intervall øvre grense (m³/s) persentil(m3/s) Kulminasjonsvannføring Flomverdier (m³/s) (m3/s) Kulminasjonsvannføring: 95% intervall nedre grense 2,5 (m³/s) persentil (m3/s) Klimapåslag Flommer med (kulminasjon, klimapåslag 20 (m³/s) prosent) Beregningene er automatisk generert og kan inneholde feil. Det er generelt stor usikkerhet i denne typen beregninger. Resultatene må verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasjoner. Resultatene er ikke gyldig som grunnlag til flomberegninger for klassifiserte dammer. 10/31/2016 4:52:52 nevina.nve.no