Årsberetning Østlandsforskning

Transkript

1 Årsberetning 2010 Østlandsforskning

2 Østlandsforskning (ØF) er en sentral aktør i innlandets innovasjonsog kompetansesystem og utvikler nasjonal og internasjonal spisskompetanse innenfor sine satsingsområder. 2

3 Årsberetning

4 Dette er Østlandsforskning Østlandsforskning ble etablert i Instituttet har hovedsete i Lillehammer og kontorer i Hamar. Ved utgangen av 2010 var det ansatt 38 forskere med høyere grads utdanning innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, landbruks- og ingeniørfag. Seks ansatte har professorkompetanse, ytterligere 11 forskere har doktorgrad, mens fire andre er i doktorgradsutdanning. Forskningsmiljøet er tverrfaglig og staben har lang erfaring fra oppdragsforskning. Oppdragene spenner fra langsiktige forskningsprosjekter til forskningsbaserte utredninger, evalueringer og rådgivning. Viktige oppdragsgivere er Norges forskningsråd, statsforvaltningen, fylker, kommuner og næringsorganisasjoner. ØF mottar basisbevilgning fra Norges Forskningsråd og kompetanse- og utviklingstilskudd fra Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Den faglige virksomheten ved Østlandsforskning er organisert i to hovedområder som ledes av hver sin forskningsleder. Disse områdene er: Virksomhetsområder innen Regional- og næringsforskning (RN) Reiselivs - kultur- og opplevelsesnæringer. Her inngår analyser av kulturnæringer, festivaler, klyngeanalyser, studier av fritidsboliger og rekreasjonssamfunnet, mm. Naturressursbaserte næringer. Jordbruk, skogbruk og disse næringenes foredlingsindustri er i fokus her. Vi har prosjekter rettet mot bioenergi, næringsmiddelindustri, treindustrien, skogbruk mm. og en strategisk instituttsatsing innenfor landbruk og (landbruksbasert) fornybar energi. Klassiske regionale analyser. Dette omfatter analyser av befolkning, flytting, pendling, sysselsetting, næring, klynger, innovasjon, infrastruktur, med mer. Dette har alltid vært en sentral del av Østlandsforsknings virksomhet. Evaluering, planlegging og forvaltning. Evalueringene er ofte nasjonale, mens vår virksomhet på planlegging og forvaltning ofte retter seg mot det lokale eller regionale nivået, eller til forholdet mellom forvaltningsnivåene. Virksomhetsområder innen Velferds-, organisasjons- og kommunalforskning (VOK) Helsetjenester i distriktene. Velferdsforskning har siden etableringen vært en viktig forskningsfelt ved ØF. Etableringen av distriktsmedisinske sentre og samhandlingsreformen har gitt en god anledning til kombinere flere av ØFs forskningsinteresser og samarbeidsønsker. Barn og unge, oppvekst og kompetanseutvikling. Barn og unge i velferdsstaten (og skole og arbeid) er det andre av VOKs to bein. Det arbeides her bl.a. med utvikle tettere samarbeid med regionens høgskoler. Entreprenørskap i opplæringen har vært et av våre profilerte områder de senere årene. Her jobber vi både med regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter (eksempelvis evalueringer av UE i Europa samt prosjekter i Namibia og Uganda). Evaluering, følgeevaluering og egenevaluering. Det er stor etterspørsel etter bistand til små og store evalueringer. I tillegg til at ØF påtar seg evalueringer på vanlig måte har vi utviklet et eget egenevalueringsstøtte konsept. Smakebiter Forskerne ved Østlandsforskning utfører hvert år en rekke prosjekter som tilfører oppdragsgivere, beslutningstakere og allmennheten for øvrig relevant og nyttig kunnskap og kompetanse. Her følger noen smakebiter fra produksjonen i Strategisk instituttprogram (SIP): Nettverk en modell for innovasjon i kommunene?: Denne SIPen som har pågått i tidsrommet , har vært knyttet til ØFs VOK-gruppe med Senter for Innovativ Forvaltning (SIF) ved Høgskolen i Lillehammer som sentral samarbeidspart. Hovedmålet har vært å bidra til innovasjonsfremmende aktivitet i kommunene i Innlandet gjennom å utvikle vår egen kunnskap på dette området. ØF har etter hvert stor erfaring med/fra ulike utviklings- og læringsnettverk i både offentlig og privat sektor - både i egen region og ellers. Med utgangspunkt i disse erfaringene ønsket vi å etablere et kunnskapsgrunnlag for å bedre forstå og bistå innovasjonsfremmende aktivitet i kommunal sektor. Ett av delmålene har vært å identifisere og videreutvikle fungerende ideer, konsepter og modeller fra de ulike utviklings- og læringsnettverkene vi følger/ samarbeider med. Det andre delmålet har vært å undersøke i hvilken grad disse konseptene kan overføres til og fungere i (andre deler av) kommunal sektor. SIPen har produsert gode resultater i forhold til disse delmålene, blant annet gjennom en rekke publiseringer. Publiseringen er basert på anvendt forskning, og slik vi vurderer det av nytteverdi for praksisfeltet i både privat og offentlig særlig kommunal - sektor. Det strategiske instituttprogrammet har bidratt til å utforske betingelser for innovasjon i ulike typer nettverk og for læring i ulike organisasjoner. Prosjektet har hentet empiri fra både privat og offentlig sektor. Det er blant annet behandlet betydelige data fra kommunesektoren, som peker på betingelser og hindringer for innovasjon. Arbeidet med SIPen har vært finansiert av Norges Forskningsråd. Partnerskap i karriereveiledning: ØF har det siste året fått flere oppdrag knyttet til den nasjonale satsingen på partnerskap for karriereveiledning. Alle landets fylker er tildelt midler fra Utdanningsdirektoratet for å utvikle forpliktende regionale partnerskap for å koordinere og samarbeide om utdannings- og yrkesrådgivning i et livslangt perspektiv. Partnerskapene etableres for på sikt å skulle bidra til å redusere feilvalg og at flere elever fullfører videregående opplæring. Gjennom karriereveiledning i et livslangt perspektiv skal alle innbyggerne kunne få nødvendig veiledning fra de går på skolen til de er pensjonister. Hvordan fylkeskommunene organiserer sine partnerskap, har vært opp til den enkelte fylkeskommune. Men det er et ønske at partnerskapene skal omfatte flest mulig av aktuelle aktører som NHO, LO, NAV, KS, Fylkesmannen, opplæringskontorene, Universiteter/ høgskoler og Utdanningsforbundet. Arbeidet skal være forankret i fylkeskommunene. Sommeren 2010 fikk Østlandsforskning i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å kartlegge alle fylkenes partnerskap i karriereveiledning mht hvordan de ulike partnerskapene er organisert, hva slags formål de arbeider etter og hvilke oppgaver de har. Videre skal vi på oppdrag fra VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) se på den spesifikke betydningen partnerskapene har for karriereveiledningen av voksne. I tillegg har vi evalueringsoppdrag i både Østfold og Sogn og Fjordane, og har tidligere evaluert partnerskapet i Oppland. Til sammen har ØF etter hvert opparbeidet betydelig kompetanse på problemstillinger knyttet til karriereveiledning i et livslangt perspektiv. Fjellområder og fjellkommuner i Sør-Norge - Definisjon, avgrensing og karakterisering: FN og EU har gjennomført analyser for å definere, kartfeste og karakterisere fjellområder og fjellsamfunn på globalt og europeisk nivå. Internasjonalt er det også 4

5 etablert større interesseorganisasjoner og politisk oppmerksomhet, og det er utviklet forsknings- og utviklingsprogrammer, for fjellområdene. I internasjonale analyser blir 95% av norsk landareal klassifisert som fjellområde, og nær alle kommuner som fjellkommuner. Mens dette kan ha mening og politisk anvendelse i et multilateralt perspektiv, gir det ikke en relevant avgrensing av fjell i et nasjonalt perspektiv. ØF har, på oppdrag for Kommunal og regionaldepartementet, gjennomført en definering, identifisering, kartfesting og karakterisering av fjellområder og fjellkommuner i Sør-Norge fra og med Nord-Trøndelag. Arbeidet er gjennomført av et internasjonalt sammensatt team av forskere og er basert på en tilpasning til norske forhold av de definisjoner som er benyttet internasjonalt. Fjellområder er definert ved alt areal minst 700 meter over havet (600 moh. i Nord-Trøndelag). Mindre isolerte fjellområder er luket bort og mindre områder under terskelverdiene, men omsluttet av fjellområder, er inkludert. Defineres en fjellkommune som en kommune med minst 50% av sitt areal som fjellområde, kan det identifiseres 77 fjellkommuner. Analyser av tilgjengelighet, demografi og næringsliv viser gjennomgående at fjellkommunene som gruppe står overfor en vesentlig vanskeligere utviklingssituasjon enn kommuner utenfor fjellområdedefinisjonen i Sør-Norge. Rapporten konkluderer med at det foreligger grunner for å utvikle en norsk fjellområdepolitikk som en integrert og tilpasset del av distriktspolitikken. 5

6 Styrets beretning Innledning Østlandsforskning (ØF) har hovedkontor i Lillehammer og i tillegg kontorer i Hamar. ØF er en sentral aktør innenfor Innlandets innovasjons- og kompetansesystem og utvikler nasjonal og internasjonal spisskompetanse innenfor sine forskningsområder. ØF har sin hovedvirksomhet innenfor anvendt samfunnsvitenskaplig forskning. Faglig virksomhet ØF kombinerer solid forskningskompetanse med god lokalkunnskap og kjennskap til lokale utfordringer. Instituttet bidrar til Innlandets innovasjons- og kompetansesystem på flere måter. En vesentlig del av prosjektporteføljen i 2010 var enten finansiert av ulike aktører i Innlandet eller gjennom nasjonale programmer som retter seg mot regionen. Sentrale regionale oppdragsgivere er fylkeskommuner, fylkesmenn, regionråd, kommuner, Innovasjon Norge, NHO Innlandet og noen større private bedrifter, mens Regionalt nettverk/norges Bank og VRI/NFR er eksempler på regionalt rettede nasjonale prosjekter/oppdragsgivere. ØF har også en rekke prosjekter for nasjonale oppdragsgivere som Norges Forskningsråd, ulike departementer og direktorater og Innovasjon Norge sentralt. Slike prosjekter kommer regionen til gode blant annet ved at studieområdene ofte legges til Innlandet, og at de bidrar til kompetanseoppbygging som regionale oppdragsgivere kan nyttiggjøre seg direkte i senere prosjekter. ØF deltar i ulike samarbeidsprosjekter med andre forskningsinstitusjoner. I 2010 gjaldt dette Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik, Norsk Institutt for By- og Regionalforskning (NIBR), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Bioforsk, SINTEF, Havforskningsinstituttet, NORUT samfunn, NORUT- Alta, Trøndelag forskning og utvikling, Vestlandsforskning, Universitetet i Oslo, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Karlstads Universitet, Uppsala Universitet, Högskolan i Dalarna, Dalarnas Forskningsråd, Copenhagen Business School, National Consumer Research Centre, Helsinki, University of North Carolina og University of Toronto. Når det gjelder arbeidet med vitenskaplig publisering var resultatet for 2010 bra, men noe svakere enn i rekordåret Våre ansatte sto i 2010 bak13 publiserte artikler i internasjonale eller norske tidsskrifter med fagfellevurdering eller i antologier utgitt på vitenskaplig forlag. De ansatte bidro i tillegg i 12 andre typer fagartikler, bokkapitler og bidrag i eksterne rapportserier, presenterte 14 vitenskapelige konferansepaper og holdt 95 populærvitenskapelige foredrag både i og utenfor regionen. Våre ansatte skrev også kronikker i både lokal og nasjonal presse og representerer og fremmer Innlandets interesser i nasjonale råd og utvalg. Det ble i våre skriftserier utgitt 29 rapporter og notater i 2010, mot 24 i Nettidskriftet Utmark, som ØF har ansvar for, har i 2010 blitt godkjent som vitenskaplig tidsskrift, nivå 1. Økonomi Det fremlagte regnskap viser en brutto omsetning i 2010 på kr , en økning på 6 prosent fra Nettoinntekter utenom finans (bruttoomsetning fratrukket direkte prosjektkostnader) er kanskje et bedre mål på aktivitetsutviklingen og var på kr som også var 6 prosent høyere enn i Årsresultatet i 2010 er på Ekstraordinært tap og krav til egeninnsats i blant annet VRI Innlandet samt ekstraordinær av setning for pensjonsforpliktelser gjennom Avtalefestet pensjon (AFP) forklarer det meste av underskuddet. I årsregnskapet for 2010 er det inntektsført de siste kr av forsikringsoppgjøret etter brannen i ØFs lokaler i Lillehammer 21.november For 2010 gjelder dette dekning av ekstraordinær satsing på prosjektutvikling som har sin bakgrunn i etterslepet som ble skapt på dette området i perioden etter brannen. Dermed er nå hele forsikringsoppgjøret på totalt kr blitt disponert og inntektsført. Grunnbevilgningen fra Norges Forskningsråd har også i 2010 vært viktig for å styrke kompetansen og utviklingsarbeidet. Tilsvarende har kompetanse- og utviklingstilskudd fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner vært av stor betydning for å videreutvikle en aktiv rolle i forhold til innovasjon og kunnskapsformidling i regionen. Årsregnskapet er satt opp under forutsetningen om fortsatt drift. Det bekreftes herved at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Personal og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2010 hadde instituttet 42 ansatte hvorav 38 forskere, seks mer enn ved inngangen til året. Åtte av våre forskere har professorkompetanse og ytterligere 11 har doktorgrad. I tillegg er fire av våre forskere i doktorgradsprogram. Den daglige ledelsen forestås av direktør Morten Ørbeck. Den faglige ledelsen har i 2010 vært delt mellom forskningslederne Svein Erik Hagen (næringsliv og regional utvikling) og Torhild Andersen (velferd, organisasjon og kommune). I tillegg er Tom Johnstad forskningsleder ved ØF og koordinator for VRI Innlandet, et stort samarbeidsprosjekt som illustrerer den rolle ØF ønsker å spille regionalt som et koordinerende og operativt bindeledd mellom regionens høgskoler, næringsliv og offentlige aktører. Totalt er det 19 kvinner og 23 menn blant de ansatte, mens det blant forskerne er 16 kvinner og 22 menn. I styret satt det i 2010 tre kvinner og fire menn. ØF jobber aktivt med likestilling både faglig og i egen organisasjon. Det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet er gjennomgående godt ved ØF. Samlet sykefravær var i 2010 på 393 dager eller 6,72 prosent, som er en økning fra 5,78 prosent i Det økte og relativt høye nivået skyldes et fåtall tilfeller av langtidssykdom. Det har ikke vært skader eller ulykker i Instituttet vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø. Østlandsforskning driver kontorvirksomhet og har liten påvirkning av det ytre miljø. ØF sorterer søppel i det omfang som huseier har tilrettelagt for og de ansatte og andre oppfordres til bruk av tog i forbindelse med møter. Oppstart av møter/seminarer forsøkes lagt til tidspunkt som passer med kollektivtransporten. ØFs lokaler i Lillehammer har nattsenkning av temperatur og de ansatte i både Lillehammer og Hamar slukker lyset på sine kontorer og slår av PCn når de forlater jobben for dagen. Utsiktene for 2011 ØFs ansatte i Lillehammer starter også året 2010 i midlertidige lokaler i Storgata 56. Styret vil understreke ØFs ønske om fremtidig lokalisering på Storhove. Styret mener imidlertid at en midlertidig lokalisering utenfor Storhove har vært nødvendig av driftsmessige årsaker. ØF går inn i 2011 med lavere prosjektdekning enn året før, noe som kan ses i sammenheng med en oppbemanning i 2010 kom- 6

7 binert med lav uttelling på prosjektutviklingsarbeidet. Som omtalt i tidligere årsberetninger inviterte ØFs styre i 2007 Høgskolen i Lillehammer, Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og Sparebanken Hedmark til å etablere et ordinært AS sammen med stiftelsen. Det ble etablert en enighet om dette på et aksjonærmøte 16.november 2007 og søknad om omdanning ble oversendt Lotteri- og stiftelsestilsynet. Denne søknaden ble avslått i oktober 2009, men avslaget ble omgjort av Justisdepartementet i Omdanningen vil dermed bli gjennomført med virkning fra 1.januar Bakgrunnen for ønsket om å organisere driften av Østlandsforskning i et nytt aksjeselskap er behov for, og ønske om, et tydeligere eierskap blant aktører som ønsker å bidra til å videreutvikle ØF som et slagkraftig kompetansemiljø og nyttig virkemiddel i regional utvikling. En tettere kopling til høgskolene gjennom eierskap vil bidra til å samle og utvikle fagmiljøene i regionen med sikte på økt gjennomslag i nasjonale og internasjonale FoU-programmer. Fylkeskommuner og næringsliv vil gjennom eierskap bidra til at ØF kan spille en sterkere rolle som regional utviklingsaktør tilpasset den rolle de regionale instituttene er tiltenkt fremover i det nasjonale forskningssystemet. Styret i Stiftelsen Østlandsforskning er av den klare oppfatning at en omdanning etter disse linjer i langt sterkere grad enn dagens stiftelsesform vil ivareta ØFs formål. Omdanningen er også i tråd med forskningspolitiske signaler fra både Norges Forskningsråd og Kunnskapsdepartementet og tilsvarende omdanninger til aksjeselskaper er gjennomført ved de aller fleste av de regionale instituttene. Styret vil takke de ansatte og ledelsen for innsatsen i dette siste året hvor Stiftelsen Østlandsforskning har hatt driftsansvaret for virksomheten i Østlandsforskning. Lillehammer/Hamar 15. april 2011 Njål Slettemark Føsker Styreleder 7

8 Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note Driftsinntekter Endringer ikke utfakturerte tjenester Sum driftsinntekter Direkte prosjektkostnader Lønnskostnad Avskrivning varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finansposter ORDINÆRT RESULTAT ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Årsoverskudd overført til annen egenkapital Årsunderskudd overført fra annen egenkapital SUM OVERFØRINGER Balanse EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Inventar og utstyr Sum varige driftsmidler Lån tilknyttet selskap Investering i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Netto ufakturerte tjenester Andre fordringer Sum fordringer Betalingsmidler Bankinnskudd og kontanter Sum betalingsmidler SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER

9 Balanse EGENKAPITAL OG GJELD Note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital 5, Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD Avsetning for forpliktelse Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Netto ufakturerte tjenester Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD

10 Noter til regnskapet NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og NRS 8 - God regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endringer i utsatt skatt/skattefordel. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reserverer eller kan reservere i samme periode et utlignet og nettoført. Stiftelsen er fritatt for skatt på formue etter skatteloven 2-36, 1. ledd. Klassifisering og vurdering av balanseposter Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Stiftelsen har kollektiv pensjonsforsikring i VITAL Forsikring ASA. Årets bokførte kostnad utgjør kr Innestående beløp på premiefond utgjør kr pr Stiftelsen plikter ikke å foreta beregning av nåverdien av pensjonsmidler og forpliktelser eller bokføre disse. Stiftelsen har tidligere hatt en pensjonsforsikring gjennom KLP. Det har i 2005 til 2007 kommet krav på reguleringspremie fra den tidligere ordningen. Stiftelsen har avvist kravet og saken er til behandling hos regjeringsadvokaten. Mottatt krav er på kr Avtalefestet pensjon (AFP): Bedriften er med i den tariffestede ordningen AFP som omfatter alle de ansatte. Forpliktelsen er ikke balanseført, og selskapets årlige pensjonspremie og egenandel anses som årets pensjonskostnad. Bokført kostnad i 2010 utgjør kr Videre er det gjort avsetning for pensjonsforpliktelse grunnet tidligere års underskudd på kr som er kostnadsført for Godtgjørelse til revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2010 utgjør kr I tillegg kommer andre tjenester med kr Beløpene er eksklusiv merverdiavgift. NOTE 3 VARIGE DRIFTSMIDLER Anskaffelseskost Tilgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi pr Årets avskrivninger NOTE 2 ANSATTE, GODTGJØRELSER M.V. Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre lønnskostnader SUM Gjennomsnittlig antall årsverk Godtgjørelser i 2010 til: Daglig Styret leder Lønn Kollektiv pensjonspremie Annen godtgjørelse Kollektiv pensjonsforsikring: Stiftelsen er forpliktet til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Stiftelsens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne lov. NOTE 4 SKATTEKOSTNAD Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på åretsreslutat 0 Endring utsatt skattefordel 0 Skattekostnad ordinært reslutat 0 Utsatt skattefordel: Netto grunnlag Utsatt skattefordel, 28 % Endring Alle midlertidige forskjeller kan utlignes, og dette er gjennomført i beregning av utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel på kr pr er ikke balanseført etter reglene for små foretak. 10

11 NOTE 5 SELSKAPSKAPITAL, EIERE M.V. Stiftelses selskapskapital består av et innskuddsbeløp på kr Selskapet er en privat selveiet stiftelse NOTE 6 - EGENKAPITAL Innkuddskapital Annen Egenkapital Sum NOTE 8 - NETTO UFAKTURERTE TJENESTER Posten netto ufakturte tjenester er slått sammen av: Ikke utfakturerte tjenester Nedskrivning for prosjektoverskridelser Forskudd fra kunder Netto ufakturerte tjenester Egenkapital pr Årets resultat Egenkapital pr NOTE 9 - FORSIKRINGSOPPGJØR Stiftelsens lokaler på Lillehammer brant ned i november Det ble utbetalt et forskudd på forsikringsoppgjøret i 2007 som ble tatt inn i regnskapet samme år. Resterende forsikringsoppgjør er tatt inn i regnskapet for 2010 og hensyntatt på følgende måte: Inntekstført driftsavbrudd under driftsinntekter NOTE 7 - BUNDNE MIDLER Av stiftelsens grunnkapital er kr urørlig. Andel av bankinnskudd er bundet med kr I tillegg er kr innbetaling fra Forskningsrådet. Pengene skal viderebetales til stiftelsens samarbeidspartnere og balanseføres kun hos stiftelsen. 11

12 Inntektsprofil Inntektsprofil 2010 Inntektsprofil 2009 Forskningsrådet 18% Komm/fylker 25% Statsforv. 18% Næringsliv etc. 20% Grunnbev. 13% Tilskudd 5% Finansinnt. 1% Forskningsrådet 16% Komm/fylker 31% Statsforv. 14% Næringsliv etc. 23% Grunnbev. 9% Tilskudd 5% Finansinnt. 2% Egenkapital og inntektsutvikling Egenkapital i % av totalkapital Omsetning (1989 = 100) 0 % Egenkapitalprosent Omsetning (1989 = 100%) 0 12

13 Økonomiske nøkkeltall RESULTATREGNSKAP 2010 % 2009 % 2008 % 1) Netto prosjektinntekter Grunnbevilgning fra NFR 1) Fylketilskudd Andre inntekter Finansinntekter Nettoinntekter Kostnader Resultat ) Brutto omsetning Bevilgninger 1) BALANSE Anleggsmidler Kortsiktige fordringer Investeringer Betalingsmidler Omløpsmidler Egenkapital Kortsiktig gjeld Driftskapital INVESTERINGER Økonomisystem Instrumenter, maskiner 0 0 EDB-utstyr Brutto ekst. prosjektinntekter Brutto ekst.prosjektinntekter Direkte prosjektkostnader Grunnbevilgning fra NFR ) Netto prosjektinntekter Fylkestilskudd Andre inntekter 79 2) Brutto omsetning ) Fra og med 2010 er de tidligere strategiske instituttprosjekter (SIP) avviklet og lagt inn som del av grunn-/basisbevilgningen fra Norges Forskningsråd. 13

14 Revisjonsberetning for

15 15

16 Publikasjoner 2010 Rapporter 2010/02: Fortsatt vitalitet. Batt-Rawden, K.B. 2010/01: Klynger i krise - Om tilpasningsstrategier hos utvalgte bedrifter i Raufoss industripark etter finanskrisen. Nilsen, T. og Skålholt, A. 2010/03: Innbyggerundersøkelse Sel kommune. Johansen, V. 2010/04: Antall fritidsboliger i Rondaneregionen en oppdatering til og med Bråtå, H.O. og Overvåg, K. 2010/02: Hamars rolle som regionsenter. Ørbeck, M., Hauge, A., Alnes, P.K., Hagen, S.E. og Skålholt, A. 2010/05: Barrierer og drivere for innovasjoner nedenfra. Andersen, T. 2010/03: Ringvirkninger av fritidsbebyggelse. Ericsson, B., Arnesen, T., og Vorkinn, M. 2010/06: Intersectionality, Power relations and Abuse of Women with Physical Disabilities. Olsvik, V.M. 2010/04: Ny E6 i Nord-Fron. Konsekvenser for nytt planlagt vegserviceanlegg i Lomoen i Vinstra og for Kvam sentrum. Overvåg, K. og Ericsson, B. 2010/07: Multiple and Repeat Victimization of Women with Physical Disabilities. Olsvik, V.M. 2010/05: Evaluering av Arena- prosjektet Trådløs Framtid. Bergum, S. 2010/08: Contracts as a Tool for Improving Efficiency in the Norwegian Roundwood Markets. Baardsen, S. 2010/06: Villreinen og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling. Bråtå, H.O., Hagen, S.E. og Overvåg, K. 2010/09: En beskrivelse av de norske tømmermarkedene med vekt på kontrakter og incentivsystemer. Baardsen, S. og Lerfald, M. 2010/07: Konsekvensvurderinger av scenarier framkommet i prosessen med ny regional plan for RondaneSølnkletten, del Rondane. Ericsson, B. og Bråtå, H.O. 2010/10: Kontrakter for en bedret tømmeromsetning. Baardsen, S. 2010/11: Fysisk aktivitet blant barn og unge i NordGudbrandsdal. Mathisen, T., Alnes, P.K. og Skålholt, A. 2010/08: Fjellområder og fjellkommuner i Sør-Norge. Definisjon, avgrensing og karakterisering. Arnesen, T., Overvåg, K., Glørsen, E., Schurman, C., Riise, Ø. 2010/12: Partnerskap for karriereveiledning en kartlegging og evaluering. Stokke, M. og Nyhus, L. 2010/09: Regional plattform Fjellregionen. Hagen, S.H. og Skålholt, A. 2010/13: Andre notat i prosjektet Forskning på årskull med resultater fra Luftforsvaret. Batt-Rawden, K.B. og Skålholt, A. 2010/10: Bioenergi i Innlandet næringsmiljøets klyngeegenskaper. Lerfald, M., Arnesen, T. og Hagen, S.E. 2010/11: Kommunesektorens innovasjonsarbeid ein analyse av 1. Vitenskaplig publisering (artikler i tidsskrifter med referee verkemiddel og verkemiddelaktørar. Teigen, H., Skålholt, A. og Skjeggedal, T. eller antologier på godkjent vitenskaplig forlag eller monografier) 2010/12: Kultur og næring: Erfaringer fra Rudi Kultur AS. Ericsson, B. Batt-Rawden, K.B. (2010): The Role of Music in a Salutogenic Approach to Health. In International Journal of Mental 2010/13: Eidsiva bredbånd utbygger og regional utvikler? Health Promotion. Volume 12, Issue 2: pp The Hauge, A. og Solbu, K.B. Clifford Beers Foundation, Stafford, UK. 2010/14: Full City og reiselivet. Arnesen, T., Ericsson, B., Hagen, S.E. Batt-Rawden, K.B. (2010): The benefits of self-selected music on health and well being. In: The Arts in Psychotherapy; Vol 37, Issue 4; Elsivier. 2010/15: Sesongarbeidere på vintersportssteder. En undersøkelse i indre Skandinavia. Ericsson, B., Overvåg, K. og Möller, C. 2010/16: Stabilitet og endring - Utviklingen av brukerstyrt personlig assistanse. Johansen, V., Askheim, O.P., Andersen, J. og Guldvik, I. Batt-Rawden, K.B.and Tellnes, G. (2010): The benefits of an holistic and salutogenic approach to rehabilitation and recreation. In: Kofler W, (editor). Ecology and forests for public health. Innsbruck: International Council for Scientific Development: pp ISBN Guldvik, I., Askheim, O. og Johansen, V. (2010): Politisk medborgerskap for alle? Lokalpolitisk deltakelse blant funksjonshemmede. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift (1): Notater 2010/01: Hamar Florida, tur/retur. fungerer Floridas teorier om den kreative klassen som verktøy for regional analyser? En pilotstudie: Hauge, A., Alnes, P.K. og Skålholt, A. 16 Hauge, A. (2010): See the sound, hear the style, 'See the Sound, Hear the Style: Collaborative Linkages between Indie Musicians and Fashion Designers in Local Scenes',

17 (with Brian Hracs) In Industry & Innovation, 17: 1, , the 6th European Conference on Management, Leadership and Governance. Johansen, V. (2010): Entrepreneurship education and entrepreneurial activity, International Journal of Entrepreneurship & Small Business, (9)1: Bergum, S. (2010a): How can managers see their subordinates and give feedback at a distance. Paper presentert under den 14. konferansen til International Telework Academy i Buenos Aires august Foredraget ble holdt via Skype. Paperet inngår i konferanseproceedings, etter reviews. Overvåg, K. (2010): Second Homes and Maximum Yield in Marginal Land. The Re-resourcing of Rural Land in Norway. European Urban and Regional Studies, 17 (1): Bråtå, H.O. (2010): VRI programme Support to increase firms` innovation capacity and value added an example of hands-on linking of business and research. VII European Mountain Convention. European Mountain Regions A spirit of Innovation. 15th-17th September 2010, Lillehammer, Norway. Power, D. and Scott, A. (2010): Consumption, culture and creativity. In A Handbook of Local and Regional Development. Editors: Andy Pike, Andrs Rodrguez-Pose and John Tomaney. London: Routledge. ISBN: Power, D. (2010): The difference principle? Shaping competitive advantage in the cultural product industries, Geografiska Annaler: Series B, Human Geography 92 (2): Hauge, A. (2010): Standing out in the Crowd, Association of American Geographers Annual Conference, Washington, DC USA, April Hauge, A. (2010): The chicken and the hen - putting Florida's peoples climate into practise, Association of American Geographers Annual Conference, Washington, DC USA, April Power, D. and Jansson, J. (2010): Fashioning a global city: creating and maintaining global city status in the fashion and design industries, the case of Milan. Special Issue of Regional Studies, vol 44. No7, Johansen, V. (2010): Entreprenørskap i grunnopplæringen: om, gjennom og for. Paper ved NEON, Bodø. Sæther, B. (2010): Agricultural extension services and rural innovation in inner Scandinavia. Norwegian journal of geography, vol 64, no 1, pp Johnstad, T. (2010): Innovation actors, systems and cooperation, paper/presentasjon RIP-konferanse, Grimstad 15. oktober Sæther, B. (2010): Deltakelse og forskerens rolle i utvikling av et bedriftsnettverk. IAlbum, D. et al (red.): Metodene våre. Universitetsforlaget, Oslo, side van der Ros, J., Johansen, V. & Guldvik, I. (2010): Fra folkevalgt til utvalgt: kjønn, makt og kjønnsmaktbalanse. Tidsskrift for samfunnsforskning (2): Overvåg, K. (2010): Second homes: migration, circulation and multiple mobilities: a conceptual discussion. Paper presented at the 2. International seasonal homes and amenity migration workshop, Trondheim March 2010, Centre for Rural Research. 2. Bøker og bokartikler Power, D. (2010): Invited speaker Making Sense of Virtual Worlds and User Driven Innovation, Magleaas Denmark, June Power, D. (2010): Creative Business - 10 Lessons to Help Build a Business Your Way. Volante, Stockholm. ISBN Power, D. (2010): Presented a paper at the Association of American Geographers Annual Conference, Washington DC, USA, April Vitenskapelige papers presentert på konferanser, symposier og seminarer Power, D. (2010): Invited Participant in Workshop on the Future of Economic Geography, Organised by Clark University/ Economic Geography journal, Washington DC, USA, April Andersen, T.(2010): Innovasjoner nedenfra - barrierer og drivere. Paper Nettverk for organisasjonsforskning i Norge (NEON), NEON-dagene i Bodø Artikler i rapporter og tidsskrifter uten fagfellevurdering Arnesen, T., Overvåg, K., Skjeggedal T. and Ericsson, B. (2010): The Third Man Paper presented at the conference on Global Change and the World s Mountains - Perth, Scotland, UK, September Arnesen, Tor og Overvåg, K. (2010): "Fjellområder og fjellkommuner i Norge" UTMARK Framstad, E., Gundersen, V. og Skjeggedal, T. (2010): "Frivillig vern av skog - mere vern og mindre konflikter". Utmark Arnesen, T., Overvåg, K., Ericsson, B. and Skjeggedal, T. (2010): (1). Big wheels keep on turning Paper presented at Trondheim Workshop on Seasonal Homes and Amenity MiJohansen, V. og Schanke, T. (2010): Mer trivsel med Ungdomsgration, March 2010 bedrift og mindre skolefravær. Velferd (3/4): Oslo: Stiftelsen Sosial Trygd. Bergum, S. (2010): Management of Subordinates at a Distance: A Balance Between co-located and Virtual activities, Skjeggedal, T. og Arnesen, T. (2010): "Fjellforskning". Leder, paper og presentasjon under akademisk konferanse i Utmark (1), organisasjon og ledelse ved the College of Management Edukacja and the Professional Delvelopment Centre Edukacja i Wroclaw, Polen, oktober Bergums artikkel inngikk i boken som ble utgitt fra konferansen etter double-blind peer review: Proceedings of 17

18 5. Foredrag tidsboligenes betydning for lokaløkonomien: Kunnskapsstatus, foredrag for referansegruppa, 15. april Arnesen, T. (2010): Fjellområder og fjellkommuner i Sør-Norge. Østlandsforsknings Næringslivsseminar 2010, Sparebanken Hedmark, Hamar 3.desember Ericsson, B. (2010): Regional plan for Rondane-Sølnkletten: Konsekvensvurderinger av scenarier framkommet i prosessen med ny regional plan for Rondane-Sølnkletten, foredrag for referansegruppa, Lillehammer, 8. april Arnesen, T. (2010): "Fjellområder og Fjellkommuner". Presentation at a meeting in Fjellregionsamarbeidet, Vaset 5. November Ericsson, B. (2010): Kvam sentrum- etter ny E6? foredrag på Arnesen,T., Overvåg, K. and Skjeggedal, T. (2010): "The Third frokostmøte på Kvam, 23, mars Man". Global Change and the World s Mountains September Perth, Scotland. Ericsson, B. (2010): Regional plan for Rondane-Sølnkletten, Fritidsboligenes betydning for lokaløkonomien: KunnArnesen, T. (2010): Prepared comments to Gunnar Skirbekk, and skapsstatus, foredrag for styringsgruppa, Spidbergsetra summing up seminar papers. Transdiciplenary seminar 26. april on Landskap og filosofi at Sota sæter Breheimen August Guldvik, Ingrid: Selvsagt kvinner i politiske maktposisjoner. Foredrag på Høstkonferansen KS Møre og Romsdal, 5. Arnesen, T. (2010): "Flerhushjemmet". Presentation at november SAMPLAN, Lillehammer 24. September Hagen, S.E. (2010): Verdiskaping i distrikts-norge NæringskonBergum, S. (2010): Erfaringer fra evalueringer av Arenaferansen 2010, Oppdal. prosjekter, med vekt på prosjektet Trådløs framtid, foredrag for Innovasjon Norge sin ledergruppe, Oslo 29. Hauge, A. (2010): Producing symbolic value - innovation and april 2010 competition in the creative economy, Midnordic seminar on creative economy, November Bråtå, H.O. (2010): Villreinen og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling. Foredrag på Brimi fjellhauge, A. (2010): Inner Scandinavia a creative region?, presstue Arrangert av Norsk Villreinsenter og entation held at INTERREG IV C Mini Programme Villreinrådet i Norge. Brain Flow meeting, October Bråtå, H.O. (2010): Villreinen og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling. Foredrag på Naturviterforum, Sundvollen 17. november Hauge, A. (2010): Hamar i et Florida-perspektiv - Regional utvikling, den kreative klassen og de fire T er, TEKNA medlemsmøte, Hamar, September Bråtå, H.O. (2010): Villreinen og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling. Foredrag for ressursgruppa og andre aktører i forbindelse med fylkesdelplan for Setesdal. Kristiansand, 10. juni Hauge, A. (2010): La Bohemen leve! Kreativ klasse i Hamar, Kulturarena Hamar, May Bråtå, H.O. (2010): Villreinen og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling. Foredrag for ressursgruppa og andre aktører i forbindelse med fylkesdelplan for Hardangervidda. Eidfjord, 20. april Bråtå, H.O. (2010): Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling. Foredrag for styringsgruppa for fylkesdelplan for Rondane og Sølnkletten og Planrådet for Rondane. Lillehammer, 8. april Hauge, A. (2010): Kem e kongen? Forbrukerens rolle i produktutvikling, Pecha Kucha at DoGA, Oslo, May Hauge, A. (2010): Hamar - Florida tur/retur, en presentasjon av en pilotstudie fra Hamar, presentation held at Hedmark County Council, March Johansen, V. (2010): Teori om entreprenørskap i utdanningen. Lillehammer: Østlandsforskning, oktober Johansen, V. (2010): Entreprenørskap i ungdomsskolen. Lillehammer: Hammertun skole, september Eide, T.H. (2010): Hvorfor følgeevaluere? Presentasjon under Midtveiskonferansen Fritt valg, Kristiansand 14. septem- Johansen, V. (2010): Helse- og levevaner. Gausdal: Thon hotell ber Gausdal, januar Ericsson, B. (2010): Følgeevaluering: Samarbeidsavtalen OFK og Rudi Kultur, foredrag for Oppland fylkeskommune, Regionalenheten, 25. oktober Johansen, V. (2010): Levekår i Dovre. Dombås: Rica hotell, februar Ericsson, B. (2010): Sesongarbeidere på vintersportssteder, foredrag for forskergruppe Interreg, Karlstad Sverige, 8. oktober Ericsson, B. (2010): Regional plan for Rondane-Sølnkletten: Konsekvensvurderinger av scenarier framkommet i prosessen med ny regional plan for Rondane-Sølnkletten, del Rondane, foredrag for styringsgruppa, Skramstadsetra, 20. august Johnstad, T. (2010): "Samvirke- og demokratiutvikling i Norge", Caritas Norge, Oslo 9. desember Johnstad, T. (2010): VRI-Innlandet Innretning og planer, Regionalt partnerskap Oppland, Lillehammer 2. november Johnstad, T. (2010): VRI-Innlandet Innretning og planer, Ledermøte HiG, Gjøvik, 20. oktober Johnstad, T. (2010): Framsyn som metode, Ledersamling Hedmark fylkeskommune, Hamar, 24. september Ericsson, B. (2010): Regional plan for Hardangervidda: Fritidsboligenes betydning for lokaløkonomien: Kunnskapsstatus, foredrag for styrings-/referansegruppa, Eidfjord, 20. april Johnstad, T. (2010): Regionalt framsyn metode og nytteverdi, Fylkesverksted Framsyn i Hedmark, Hamar, 2. september Ericsson, B. (2010): Regional plan for Rondane-Sølnkletten, Fri- 18

19 Johnstad, T. (2010): VRI er med å bygge Innlandet, Regionalt partnerskap i Hedmark, Hamar, 19. august Power, D. (2010): Keynote speaker. Mapping of creative and cultural industries clusters: Results from a study of the European Cluster Observatory European Commission DG Enterprise and Industry Workshop: Towards a PanEuropean initiative in support of innovative creative industries in Europe. Amsterdam, the Netherlands, Februar Johnstad, T. (2010): "Samvirke - perspektiver og muligheter", NBBLs Lederkonferanse, Oslo, 15. juni Johnstad, T. (2010): Helhetlig perspektiv Hva er, hvor står og hvor vil vi i VRI?, Forskerprosjektledersamling VRI, Kristiansand, 10. juni Rønning, R. (2010): SOFAC : WP 2 og 3. Forskningsrådet, Oslo 7. desember Johnstad, T. (2010): "Samvirkets samfunnsrolle", Samvirkekonferansen, Norges Vel, Hellerud, 20. mai Rønning, R. (2010): Omsorgssektoren og sjukefravær. Almlidutvalget, Gardermoen 30. september Johnstad, T. (2010): Regional innovasjon gjennom samhandling + VRI-film, Trehus Innlandet, Representantskap, Trysil, 20. mai Rønning, R. (2010): Sjukmelding: en del av medikaliseringen av samfunnet? Forskningsrådets konferanse "Sykefravær og utstøting - noen glimt fra forskning". Oslo 27. sepjohnstad, T. (2010): Aktiviteter og ideer , Regitember onalt partnerskap i Hedmark, Elverum, 11. mai Rønning, R. (2010): Hvordan tar vi vare på frivilligheten? FylJohnstad, T. (2010): Trehusindustrien og VRI, LO, Hamar, 12. kesmannen i Hordaland, Bergen 1. juni april Rønning, R. (2010): Frivillighet i omsorgssektoren. FylkesmanJohnstad, T. (2010): Hvordan lykkes med etablering av næringsnen i Oppland. Hafjell 10. mars klynger?, Seminar om velferdsteknologi, HiG, Gjøvik, 18. februar Selstad, T. (2010): Status Innlandet. Mjøskonferansen, Gjøvik, 22. juni Lerfald, M. (2010): Bioenergi i Innlandet. Østlandsforsknings Næringslivsseminar 2010, Sparebanken Hedmark, HaSelstad, T. (2010): Regional utvikling og stedsutvikling henger mar 3.desember de sammen? Arendal, Miljøverndepartementet, 16. juni Mathisen, T. og Alnes, P.K. (2010): Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal. Foredrag for regionrådet i Selstad, T. (2010): Langsiktige utviklingstrekk i Norge. Nasjonal Nord-Gudbrandsdal. Dovre Transportplan, Oslo, 27. mai Nilsen, T. (2010): Innlandets leverandører til olje- og gassindustri- Selstad, T. (2010): Buskerudbyen. Buskerud bolig- og byplanfoen. Østlandsforsknings Næringslivsseminar 2010, Sparening, Drammen, 4. Mai rebanken Hedmark, Hamar 3.desember Selstad, T. (2010): Bygdebyer med ny status hva har de brukt Olsvik, V.M. (2010): Overgrep mot kvinner med nedsatt funkbystatusen til? Brumunddal, 25. mars sjonsevne - en kunnskapsoversikt. Foredrag holdt på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets fro- Selstad, T. (2010): Scenarioteknikk. SAMPLAN-samling, Trondkostseminar om Vold i nære relasjoner i Oslo 10. deheim, 5. mars sember Selstad, T. (2010): Kommentarer til Demosreg, midtveiskonferanovervåg, K. (2010): Klynger og reiseliv - samarbeid og rivalisese, Norges forskningsråd, Soria Moria, 18. februar ring. Foredrag på SAMPLAN-kurs, Lillehammer, September Selstad, T. (2010): Veien videre for Setesdalen. Setesdal regionpower, D. (2010): Invited Speaker Competing through culture. råd, seminar i Oslo, 11. Februar Forfs (Ireland s National Policy Advisory Body for Enterprise and Science), Dublin, Ireland, November Selstad, T. (2010): Overordnede forskningspolitiske perspektiver på regionale forskningsfond. Keynote-taler på semipower, D. (2010): Creative Industries - one size fits all?. Hamarnar, Oslofjordalliansen, Drammen, 5. februar regionen Utvikling, 12.oktober Selstad, T. (2010): Utfordringer for Bergen. Bergen kommune, Power, D. (2010): Invited Speaker and Rapporteur, European Bergen, 26. januar Cluster Conference 2010 World-class clusters renewing European industry. Belgian EU Presidency and Selstad, T. (2010): Framtida for Midt- og Sør-Gudbrandsdalen. European Commission DG Enterprise and Industry, Regionrådene, Pellestova, 21. januar 2010 Brussels, September Skjeggedal, T. (2010): "Current and future incentives for volunpower, D: (2010): Invited Speaker Innovative industries: Retary forest conservation in Norway: the forest sector gional and national specialisation patterns and the role perspective". Kick-off meeting of the EU FP7 Project of framework conditions Joint workshop of the Sectoral POLICYMIX, May 5th 2010, NINA, CIENS, Oslo. Innovation Watch European Commission Enterprise and Industry DG. Brussels, Belgium, May Skjeggedal, T. (2010): "Frivillig vern av skog - evaluering av arbeidsformen". Faglunch, bruk-vern nettverket, FylkesPower, D. (2010): Keynote Opening Speaker. Kulturnringer i mannen i Oppland, Lillehammer. søkelyset. Hva vet vi om det kreative Norge? Oslo Technopole, Norway, May Skålholt, A. (2010): Innovasjon i offentlig sektor, Innovasjonsalliansen KS, Molde, 2.desember. Power, D. (2010): Keynote Speaker. CREATIVE METROPOLES - Public Policies in Support of Creative Industries. KulSkålholt, A. (2010): Innledningsforedrag, Regionalt Framsyn, turhuset, Stockholm, May Hedmark, Hamar, 2. september. 19

20 Skålholt, A. (2010): Innledningsforedrag, Regionalt framsyn, Fjellregionen, Tynset, 16. juni. ranse for RDA Solør. Opaker Gård 26.januar Ørbeck, M. & Möller, P. (2010): Demografien i Hedmark Dalarna med spesiell vekt på Engerdal, Trysil, Älvdalen og Malung-Sälen kommuner. Felles foredrag på Hotell Radisson Blu Resort, Trysil 21.januar Skålholt, A. (2010): Innledningsforedrag, Regionalt framsyn, Hamarregionen, Olrud, 1. juni. Skålholt, A. (2010): Innledningsforedrag, Regionalt framsyn, Glåmdalsregionen, Kirkenær, 20. mai. 6. Undervisning, sensoroppdrag og annet (gjelder ikke 19%ere fra U&H-sektor) Skålholt, A. (2010): Kvifor flytter folk frå fjellbygder utan arbeidsløyse, Årskonferansen for Fjellregionsamarbeidet, Busetjing i fjellregionane, Geilo, 14. april. Alnes, P.K. (2010): Undervisning og sensor vårsemesteret 2010 ved studiet Examen facultatum Samfunnsvitenskapligmetode ved Høgskolen i Lillehammer. Skålholt, A. (2010): Næringsråd og uråd, for næringskonsulentene i Nord-Gudbrandsdal, Lom, 10. Januar. Ørbeck, M. (2010): Hva skjer i grenseregionene? Status og utvikling i befolkning, flytting, sysselsetting og pendling. Grensekomiteen Värmland-Østfold. Voksenåsen, Oslo. 22.november Andersen, T. (2010): Sensor - endringledelse. Høgskolen i Hedmark, ØSIR. Andersen, T. (2010): Sensor - kulturprosjektledelse. Høgskolen i Lillehammer, TVF. Ørbeck, M. (2010): Utvikling og interaksjon rundt Mjøsa - Mulige virkninger av en ny tverrforbindelse. Høgskoleforum, Høgskolen i Gjøvik, 18.november Ørbeck, M. (2010): Bioenergi - sysselsettingseffekter og næringsutvikling i bygde-norge. Bioenergidagene 2010, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen. 8.november Ørbeck, M. (2010): Regionforstørring rundt Mjøsa, Felles formannskapsmøte mellom Hamar og Gjøvik, Gjøvik kommune, 13.oktober Batt-Rawdwn, K.B. (2010): Sensoroppdrag: Ekstern sensor for master i folkehelsevitenskap ved Universitetet for miljøog biovitenskap i samarbeid med Høgskolen i Oslo. Juni, Batt-Rawdwn, K.B. (2010): Sensor oppdrag: Ekstern sensor for skriftlig eksamen på Bachelor- studiet i sosiologi. Høgskolen I Lillehammer, desember, Bergum, S. (2010): Undervisning, veiledning og sensur Bachelor i organisasjon og ledelse og Servicestudiet. Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark. Ørbeck, M. (2010): Infrastrukturens betydning for arbeidsmarked og næringsutvikling. Foredrag på norsk-svensk møte om forlengelse av E16. Högfjellshotellet Sälen, 7.september Eide, T.H.(2010): Ekstern sensor - Bachelor i organisasjon og ledelse, Høgskolen i Lillehammer, vår Ørbeck, M. (2010): Utfordringer i arbeidsmarkedet: Økte behov for attraktivitet, innvandring og inkludering. Foredrag på fellesmøte mellom Hamarregionen og Karlstad kommune innenfor Interreg-prosjektet Næringslivet som motor for inkludering. Hamar 27.august Hagen, S.E. (2010): Undervisning Master i Innovasjon og næringsutvikling. Ansvarlig for en samling på kurset kulturbasert næringsutvikling. Høgskolen i Lillehammer. Hagen, S.E. (2010): Sensur masterkurs Høgskolen i Lillehammer. Ørbeck, M. (2010): Hamars utvikling og rolle som regionsenter. Hamar Arbeiderparti, Øvre Vang Samfunnshus 15.juni Hauge, A. (2010): Sensor eksamen samfunnsvitenskapelig metode for 1ÅRSOS og BASOS. Høgskolen i Lillehammer. Ørbeck, M. (2010): Bioenergi i Norges energisystem. Avfall som energiråstoff. Avfallskonferansen 2010, Håkonshall, Lillehammer 10.juni Hauge, A. (2010): Ekstern sensor Masteroppgave. Høgskolen i Lillehammer. Ørbeck, M. & Gottfridsson, H.O. (2010): Norges betydelse för Västsverige: Att göra regionala skillnader till styrkor. Felles foredrag på seminar ved Karlstads Universitet 22.april Hauge, A., Overvåg, K & Ørbeck, M (2010). Referee for det vitenskaplige tidsskiftet: Geografiska Annaler Series B: Human Geography. University of Stockholm. Johansen, V. (2010) Foreleser/sensor Samfunnsvitenskapelig metode, Bachelor sosiologi, Høgskolen i Lillehammer. Ørbeck, M. (2010): Hamars utvikling og rolle som regionsenter. Hamar kommunestyre, 21.april Johansen, V. (2010) Foreleser/sensor for Vitenskapsteori, Master i helse & sosialfag, Høgskolen i Lillehammer. Ørbeck, M. (2010): Hamar som regionsenter og Hamarregionens rolle for vekst og utvikling i Innlandet. Hamarregionen Utvikling/Sparebanken Hedmark, 13.april Johansen, V. (2010) Gjesteforeleser Norwegian society, Bachelor i sosiologi, NTNU. Ørbeck, M. (2010): Elverum og Sør-Østerdalsregionen - Viktige utviklingstrekk og regionsenterrollen. Regionrådet for Sør-Østerdal, Skogbruksmuseet, Elverum 18.mars Johansen, V. (2010) Gjesteforeleser Familie og barndomssosiologi, Master i sosiologi, NTNU. Johnstad, T. (2010): Raufoss Fra industrielt håndverk via våpenkonsern til dynamisk klynge, Forelesning på masterstudie Høgskolen i Lillehammer, Lillehammer 14, september Ørbeck, M. (2010): Næringslivet i Hedmark og Oppland om 5 år. Sparebanken Hedmark, Thon Hotel Gjøvik 2.mars Ørbeck, M. (2010): Betraktninger rundt utviklingen av næringsmil- Johnstad, T. (2010): Etablering og dynamikk i nettverk og klyngjøet i Glåmdalsregionen. Foredrag på avslutningskonfeer, Veileder i næringsutvikling Innovasjonslære, Fore- 20