Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark 2010-2011"

Transkript

1 Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport:

2 Forside: Øverst til venstre: Bilde tatt innover Repparfjorden, Foto: Geir Dahl-Hansen, Akvaplanniva. Øverst til høyre: Kart over Repparfjorden som viser stasjoner benyttet i grunlagsundersøkelsen. Nederst til venstre: Prøvetaking av zooplankton, Foto: Geir Dahl-Hansen, Akvaplan-niva. Nederst til høyre: Bokscorer ble benyttet til innsamling av noen av sedimentprøvene i Repparfjorden. Foto: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva.

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Forfatter(e) / Author(s) Guttorm N. Christensen Geir A. P. Dahl-Hansen Frank Gaardsted Øyvind Leikvin Rune Palerud Roger Velvin Barbara Vögele Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Nussir ASA Prosjektleder / Project manager Oppdragsg. referanse / Client s reference Øystein Rushfeldt Kvalitetskontroll / Quality control Guttorm N. Christensen Anita Evenset 2011 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

6 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 4 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Områdebeskrivelse Eksisterende undersøkelser Faglig program BUNNKARTLEGGING Bakgrunn Metode og resultater HYDROGRAFI OG STRØMMÅLINGER Bakgrunn Materiale og metoder Resultater og diskusjon Generell oversikt Vertikal sjiktning Turbiditet STRØMMÅLINGER Bakgrunn Materiale og metoder Resultater og diskusjon VANNKJEMI Bakgrunn Material og metode Resultater og diskusjon BLØTBUNNSUNDERSØKELSE KJEMI OG BUNNDYR Bakgrunn Tidligere undersøkelse Geokjemiske karakteriseringer Karakterisering av bunndyrssamfunnet Materiale og metode Felt- og analysemetodikk Resultater og diskusjon Geokjemiske karakteriseringer - sediment Bunndyrskarakteriseringer Konklusjoner - bløtbunnundersøkelser ZOOPLANKTON Bakgrunn Materiale og metode Resultater og diskusjon FJÆREUNDERSØKELSER Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 8.1 Bakgrunn Materiale og metoder Resultater fjæreundersøkelser Stasjonsbeskrivelse Artsammensetning og antall arter Konklusjon fra fjæreundersøkelsene METALLER I TANG REFERANSER VEDLEGG Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

8 Forord Akvaplan-niva (Apn) ble engasjert av Nussir ASA for gjennomføring av marine grunnlagsundersøkelser i forbindelse med mulig oppstart av gruvevirksomhet i Kvalsund kommune. Undersøkelsene er gjennomført i Repparfjorden som er det definerte marine influensområdet for eventuell fremtidig gruvevirksomhet. Program for grunnlagsundersøkelsene ble utarbeidet av Akvaplan-niva og NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) i april Rammen for de marine grunnlagsundersøkelsene var inkludert i planprogrammet. På bakgrunn av høringsuttalelser i forbindelse med planprogrammet ble zooplankton tatt inn som et element i grunnlagsundersøkelsen. Undersøkelsene inkluderer dybdekartlegging, hydrografi- og strømmålinger, vannkjemiske analyser, zooplankton, metaller i marine sedimenter og tang, bløtbunnsfauna samt undersøkelser av littoral og sublittoral flora og fauna. Følgende personer har bidratt i undersøkelsene: Guttorm N. Christensen Akvaplan-niva Feltarbeid, rapportering og prosjektleder Geir A. P. Dahl-Hansen Akvaplan-niva Feltarbeid og rapportering Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr, bunndyrsanalyser og rapportering Barbara Vögele Akvaplan-niva Feltarbeid og rapportering fjæreundersøkelse Øyvind Leikvin Akvaplan-niva Rapportering hydrografi og strøm Frank Gaarsted Akvaplan-niva Rapportering hydrografi og strøm Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Feltarbeid og kartarbeid Andrej Sikorsky Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Anders Warén Sanna Markkula Akvaplan-niva (Naturhistoriska Riksmuséet, Stockholm) Universitetet i Helsinki Identifisering bunndyr (bløtdyr). Identifisering av zooplankton. Vera Remen Akvaplan-niva Sortering bunndyr Oddmund Isaksen Akvaplan-niva Instrumenter. Datautlesninger Anita Evenset Akvaplan-niva Kvalitetssikring Følgende deler av gjennomført arbeid og foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Akvaplan-niva: Prøvetaking og opparbeiding av marine sedimenter, kvantitativ analyse av makrofauna og faglige vurderinger og fortolkninger, semikvantitativ undersøkelse av littoral Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 hardbunn. Akkrediteringsnummer er TEST 079 (Norsk Akkreditering). Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: ISO 16665, ISO , ISO , Klif (SFT) 97:03, Klif (SFT) 2229/2007, ISO og Akvaplan-nivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har utført følgende analyser etter akkrediterte metoder. Akkrediteringsnummer er Test 009. Sjøvann: ph, alkalitet, turbiditet, totalt organisk karbon, jern (Fe), mangan (Mn), kobber (Cu) og sink (Zn). Marine sedimenter: Tørrstoff, totalt organisk karbon, arsen (As), kadmium (Cd), kobolt (Co), krom (Cr), kobber (Cu), jern (Fe), mangan (Mn), nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn). Marin fisk (muskel eller lever): tørrstoff, kadmium (Cd), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn). Akvaplan-niva takker Knut Emil Thomassen og Peder Hansen for et meget hyggelig samarbeid i forbindelse med planlegging og gjennomføring av feltarbeid i Repparfjorden. De har vært til stor nytte. Videre vil vi takke Nussir ASA og Sweco ved Thor Arthur Didriksen for et godt samarbeid. Peder Hansen og Knut Emil Thomassen, Repparfjorden, september Tromsø, Guttorm N. Christensen Prosjektleder Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

10 Sammendrag Akvaplan-niva (Apn) ble engasjert av Nussir ASA for gjennomføring av marine grunnlagsundersøkelser i Repparfjorden i forbindelse med mulig oppstart av gruvevirksomhet i Kvalsund kommune, Finnmark. Det er mulig at avgangsmasser fra gruvevirksomhet vil bli deponert i Repparfjorden. Program for grunnlagsundersøkelsene ble utarbeidet av Akvaplanniva og NIVA i april Undersøkelsene inkluderer dybdekartlegging, hydrografi- og strømmålinger, vannkjemiske analyser, zooplankton, metaller i marine sedimenter og tang, bløtbunnsfauna samt undersøkelser av littoral og sublittoral flora og fauna. Plassering av stasjoner for de ulike prøvetakingene er vist i Figur 1. Figur 1. Kart over Repparfjorden med dybdekoter og plassering av stasjoner for de ulike prøvetakingene i 201 og Det er tatt en eller flere hydrologiske (CTD) målinger på alle samtlige av disse stasjonene.. SED=sediment prøver (bunndyr og kjemi), SM=Strømmålinger. Repparfjorden er en relativt beskyttet fjord lokalisert på fastlandet innenfor Kvaløya i Finnmark. Fjorden har åpninger gjennom Kvalsundet mot sørvest og Sammelsundet mot nordøst. Fra Repparfjordbotn til åpningen mot Kvalsundet og Sammelsundet er det ca. 13 km. Dominerende vindretninger i Repparfjorden er inn (nordvestlig retning) eller ut fjorden Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 (sydøstlig retning). Det er et terskeldyp på meter i den ytre delen av fjorden og et dypere basseng innenfor (120 meter). Bunnkartlegging: Det finnes i dag relativt detaljerte dybdedata fra deler av Repparfjorden. Det er likevel mangelfulle dybdedata fra viktige deler av fjorden (dypområdene aktuelle deponiområder). En detaljert kartlegging av dybdeforholdene i fjorden ble derfor gjennomført ved bruk av Olex. Hydrografi: Det er viktig å innhente informasjon om egenskapene til vannmassene gjennom ulike perioder av sesongen da dette vil være nødvendig informasjon for senere modelleringer. Det ble gjennomført hydrografiske vertikalprofiler med CTDO-sonde som ga informasjon om temperatur, salinitet og oksygennivåene i hele vannprofilen (bunn til overflate). Målinger av fysiske parametre (vertikalprofiler) ble gjennomført i totalt 6 omganger i 2010 og Totalt ble det tatt nærmere 60 CTDO profiler. Saltholdigheten varierte mest i juni med verdier fra ca. 32 til ca. 34,4. Utover høsten ble saltholdighetsvariasjonen mindre og i slutten av november var laveste og høyeste saltholdighet henholdsvis 33,5 og 34,2. Mot slutten av vinteren, 31. mars, var vannet ytterligere homogenisert med tanke på saltholdighet, som da varierte mellom 34,1 og 34,4. I juni varierte temperaturen på ulike dyp og posisjoner i Repparfjorden mellom 4,5 og 6,5 C. De høyeste temperaturene ble målt i siste halvdel av september da temperaturen i hele fjorden var mellom 7 og 8 C. Temperaturen i mars var på mellom 1 og 2 C. Vannets turbiditet er et mål på graden av gjennomsiktighet og brukes derfor ofte som et mål på vannkvalitet. Turbiditeten avhenger av antall partikler i vannet, samt form og størrelse på partiklene. Turbiditeten varierte mellom ca. 0,15 og 0,35 FTU. Dette regnes for å være lave verdier og Repparfjorden har derfor et betydelig siktedyp. Strømmålinger: Strømmålinger ble foretatt i følgende to perioder. Det ble i hovedsak benyttet rotormålere, men også punktmålere og profilmålere ble brukt. Det var primært fokus på å måle strømforholdene langs bunnen. Strømbildet varierte generelt mye på ulike stasjoner og vannsirkulasjonen i Repparfjorden synes å være forholdsvis komplisert. Ved alle posisjonene var strømretningen hovedsakelig i fjordens lengderetning, både innover og utover (Figur 2 og Figur 3). Ved de fleste stasjonene vekslet strømmen mellom de dominerende strømretningene med en halvdaglig periode, noe som indikerer en kraftig komponent av tidevannsdrevet strøm i fjorden. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

12 Figur 2. Dominerende strømretning i ulike posisjoner ved bunnmålinger fra måleperioden 14. juni 8. juli Strømmen ved de fleste stasjonene varierte mellom to hovedretninger ved de fleste stasjonene og begge hovedstrømretningene er vist i figuren. Lengden på pilene indikerer relativ styrke på strømmen. NB: ingen målinger fra stasjon 3 og 9. Figur 3: Dominerende strømretninger ved ulike posisjoner ved bunnmålinger fra måleperioden 22. september 3. november Strømmen ved de fleste stasjonene varierte mellom to hovedretninger ved de fleste stasjonene og begge hovedstrømretningene er vist i figuren. Lengden på pilene indikerer relativ styrke på strømmen. NB: ingen målinger fra stasjon 8. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 Vannkjemi: Vannprøver for analyse av ph, salinitet, alkalinitet, DOC (løst organisk karbon), turbiditet og metaller (jern, mangan, kobber, sink) ble samlet inn på 2 stasjoner i Repparfjorden, en i indre del (dyp ca. 50 m), og en i ytre del av fjorden (dyp ca. 115 meter). De fysiske parametrene viste verdier som er representative for nordnorsk kystvann. Saltholdigheten i overflatevannet på indre stasjon i juni var litt lavere enn de resterende målingene, noe som skyltes at snøsmelting økte tilførsel av ferskvann til fjorden. Konsentrasjonene av kobber var generelt lave, med verdier i tilstandsklasse II (God) - I (Bakgrunn) på de ulike dypene i indre (st. 1) og ytre (st. 2) del av fjorden (Tabell 1). Sinkverdiene lå i tilstandsklasse I overflatevannet på begge stasjonene, mens de lå i tilstandsklasse III (Moderat) i bunnvannet. Konsentrasjonene av jern og mangan viste lave verdier på begge stasjonene. Tabell 1. Vannkjemiske analyser i Repparfjorden i juni, september og november Stasjon 2 ligger i ytre del av fjorden og st. 1 i indre del. Stasjon/ Dyp Dato ph SAL Alk Turb TOC Fe Mn Cu Zn mmol/l FNU mg C/l mg/l mg/l µg/l µg/l St.1/ overfl. Gj.sn 7,99 31,7 2,23 0,47 1,53 0,0034 0,0009 0,240 0,778 St.1/ bunn Gj.sn 7,98 34,0 2,40 0,68 1,10 0,0075 0,0034 0,363 5,383 St.2/ overfl. Gj.sn 8,00 33,0 2,32 0,45 1,23 0,0067 0,0009 0,325 1,247 St.2/ bunn Gj.sn 7,96 34,0 2,39 0,76 1,65 0,0125 0,0009 0,337 4,945 Bløtbunnskjemi: Sedimentprøver ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Overflatesediment (0-2 cm) ble tatt ut med plastskje og overført til glassbeholdere. Prøvene av overflatesedimentet ble analysert for totalt organisk karbon (TOC), kornfordeling og metallene kobber (Cu), arsen (As), kobolt (Co), krom (Cr), jern (Fe), mangan (Mn), nikkel (Ni), kadmium (Cd), bly (Pb) og sink (Zn). I tillegg ble det tatt en kjerneprøve (17 cm) som ble delt opp i cm tykke skiver. Sediment fra kjernen ble datert og hver skive ble analysert for et utvalg metaller. Resultatene sier noe om hvordan den historiske utviklingen av metaller har vært i denne delen av Repparfjorden. Nivåene av metaller i overflatesedimentet fra de 7 stasjonene i Repparfjorden var i all hovedsak lave. På stasjon 6 er tilsvarte imidlertid nivåene av kobber tilstandsklasse 3 (Tabell 2). Tabell 2. Metaller i overflatesediment. mg/kg vv fra Repparfjorden, Tilstandsklassifisering i henhold til Bakke et al. (2007). Arsen (As) Kadmium (Cd) Kobolt (Co) Krom (Cr) Kobber (Cu) Jern (Fe) Mangan (Mn) Nikkel (Ni) Bly (Pb) Sink (Zn) Sed 2 2 <0,2 3,3 22,3 12, ,0 5,4 19 Sed 3 <2 <0,2 3,3 23,3 11, ,0 5,5 20 Sed 4 3 <0,2 4,3 29,0 21, ,8 8,0 27 Sed 5 3 <0,2 3,3 21,9 12, ,0 5,7 20 Sed 6 5 <0,2 5,2 38,1 63, ,9 7,3 29 Sed 7 3 <0,2 5,1 35,8 40, ,3 9,2 33 Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

14 Resultatene fra sedimentkjernen viste lave nivåer av metaller (Tabell 16). De høyeste nivåene fantes i det øvre sjiktet. Tabell 3. Utvalgte metaller i mg/kg vv og totalt organisk karbon (TOC) i kjerneprøve fra Repparfjorden, Tilstandsklassifisering i henhold til Bakke et al. (2007) og Molvær et al. (1997). Dyp (cm) år Tørrsoff KORN <63µm TOC, mg/g TOC-N Kadmium (Cd) Kobber (Cu) , ,6 18,0 <0,2 46,9 8, , ,0 17,3 <0,2 47,6 9, , ,9 16,7 <0,2 41,5 9, , ,9 16,0 <0,2 31,9 9, , ,7 16,0 <0,2 20,6 8, , ,1 14,1 <0,2 14,5 6, ,0 73 7,4 12,3 <0,2 10,7 3,6 20 Bly (Pb) Sink (Zn) Resultatene fra datering av sedimentkjerne viste en sedimentasjonshastighet på om lag 3,8 med mer per år. Bløtbunnsfauna: Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegne miljøforholdene. Derfor er arts- og individfordelingen (artsmangfoldet eller diversiteten ) av bunnfaunaen en viktig indikator for miljøforholdene på en lokalitet. Ved naturlige habitatsforhold forekommer bunndyrene i bestemte forhold mellom arter og individer. Ved ytre forstyrrelser vil det kunne oppstå forandringer i denne balansen. Bløtbunnsfaunaen hadde et generelt moderat til høyt artsmangfold. Resultatene viste at det er overvekt av arters som krever gode forhold og som indikerer meget god til god tilstand i Repparfjorden. Hovedtrekkene i artssammensetningen viste at det både er opportunistiske (forurensningstolerante) arter og ømfintlige arter. De førstnevnte blomstrer opp ved økning av belastninger, mens de sistnevnte fort forsvinner. Alle de dominerende børstemarkene og muslingene i Repparfjorden er vanlige arter i bunndyrsamfunn i habitater med høy sedimentering av partikler. Zooplankton: Innsamling av zooplankton (dyreplankton) ble foretatt på en stasjon i ytre del av Repparfjorden. Den totale tettheten av zooplankton i Repparfjorden var svært lav på alle prøvetakingstidspunktene. Zooplanktonet i Repparfjorden besto av vanlige kystarter, og sammensetningen var typisk for nord-norske fjorder i en høst-vintersituasjon. Planktonsamfunnet var sterkt dominert av små hoppekrepsarter (copepoda) som Oithona similis, Temora longicornis, Pseudocalanus spp. og Microsetella norwegica. Dette er arter der de voksne individene i all hovedsak er mat for små fisk som f. eks. lodde, seiyngel og unge årsklasser av sild. I forbindelse med prøvetakingen i Repparfjorden i september og november ble det på ekkoloddet observert stimer av det som med stor sannsynlighet er krill, som er et viktig byttedyr for en rekke pelagiske fiskearter. Strandsone (fjæreundersøkelser): Sammensetning av fauna og flora i fjæresonen kan gi en god indikasjon på miljøforandringer som følge av forurensning (miljøgifter og partikler) og er vanlig brukt i både grunnlagsundersøkelser og overvåkningsprogrammer. Strandsonen ble Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 undersøkt i 6 områder(figur 4). Antall arter av alger og dyr var generelt lavt på alle stasjoner. Likevel anses fjæresamfunnene som naturlige og veletablerte. Alt tyder på at den lave artsrikdommen i littoralsonen skyldes ferskvanns- og ispåvirkningen. Metaller i tang: Måling av metallnivåer i tang blir benyttet i de mange nasjonale og lokale overvåkningsprogrammer for å se på endringer i metallinnholdet i vannet. Nivåene av metaller i grisetang fra Repparfjorden var lave (tilsvarende tilstandsklasse 1 - Ubetydelig lite forurenset). Det var små variasjoner i nivåer mellom de ulike stasjonene. Figur 4. Kart over fjærestasjoner der det ble utført strandssoneundersøkelser og innsamling av grisetang til metallanalyser. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

16 1 Innledning Bakgrunn I Repparfjordområdet er det kjente forekomster av kobbermalm. Disse ressursene ble funnet allerede på begynnelsen av 1900-tallet. Det er i dag stor interesse for å utvinne disse ressursene og det er planlagt framtidig utvinning av kobber fra forekomstene Nussir og Ulveryggen, Kvalsund kommune. I området rundt Repparfjorden har det historisk vært gruvedrift ( ) med uttak av kobber der man benyttet et marint sjødeponi for avgangen. Den tidligere aktiviteten kan ha påvirket det marine miljø i Repparfjorden. Ny gruvedrift vil også kunne føre til påvirkning på marint miljø. Det er planlagt et sjødeponi eller alternativt et landdeponi for de nye avgangsmassene (anslagsvis 25 mill. m 3 ). Endelig plassering av deponiet er ikke avgjort og alternativene sjødeponi kontra landdeponi vil ha ulike potensielle effekter på marint miljø. Et sjødeponi for avgangsmassene vil føre til en tilførsel av om lag 25 mill. m 3 masser til det marine miljøet. Avgangsmassene vil i hovedsak bestå av finpartikulært mineralsk materiale uten innhold av karbon, men med et visst innhold av metaller og da med en størst andel kobber. Et landdeponi vil blant annet kunne føre til økt tilførsel av metaller til det marine miljøet. For å få kunnskap om status før ny gruvedrift med potensielle utslipp av avgangsmasser til marint miljø ble denne grunnlagsundersøkelsen gjennomført. Man har dokumentert at malmen som skal utvinnes inneholder lave konsentrasjoner av sulfider og at forekomsten ligger i dolomitt og skifer med lave nivåer av tungmetaller. Dette gjør at noen problemstillinger som er vanlig ved kisgruver i Norge ikke er aktuelle for utvinningen av forekomstene Nussir og Ulveryggen. Dette er det tatt hensyn til i denne undersøkelsen. 1.1 Områdebeskrivelse Repparfjorden er en relativt beskyttet fjord lokalisert på fastlandet innenfor Kvaløya i Finnmark (Figur 5). Fjorden har åpninger gjennom Kvalsundet mot sørvest og Sammelsundet mot nordøst. Fra Repparfjordbotn til åpningen mot Kvalsundet og Sammelsundet er det ca. 13 km. Dominerende vindretninger i Repparfjorden er inn (nordvestlig retning) eller ut fjorden (sydøstlig retning). Eksisterende sjøkart viser et terskeldyp på meter i den ytre delen av fjorden og et dypere basseng innenfor (120 meter). Det er ikke registrert vernede områder eller områder foreslått vernet innenfor området ( Et unntak er et mindre område på nordsiden av Repparfjorden som er vernet på grunn av geologiske formasjoner, men disse er ikke i umiddelbar tilknytning til sjø. Videre er det et område i Repparfjordbotn som er beskrevet som sjøfugl- og våtmarksområde, der sårbarheten er knyttet til at området er både et hekke- og rasteområde for ender, terner og vadere. Det er knyttet ornitologiske verneverdier i et regionalt perspektiv til området. Området er et elvedelta med store grusbanker og et større fjæreområde med forgreinet system av elver, holmer og dammer. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 Figur 5. Oversiktskart over Repparfjorden, Kvalsund kommune, Finnmark fylke. Repparfjorden er utnevnt som en nasjonal laksefjord med Repparfjordelva som en nasjonal lakseelv. Den årlige fangsten av laks i Repparfjordelva har de siste årene vært på mellom 6 og 10 tonn noe som gjør Repparfjordelva til en av de ti viktigste lakseelvene i Norge. I tillegg munner også Kvalsundvassdraget ut i Repparfjorden. Begge vassdragene har bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Det er hovedsakelig anadrom (sjøvandrende) laksefisk, tilhørende Repparfjordvassdraget og Kvalsundelva, som finnes i Repparfjorden, men også laks på vandring til og fra andre vassdrag i Finnmark kan tenkes å passere fjordsystemet. Området anses derfor å ha stor verdi som oppholds- og vandrings-område for anadrome laksefisk. Historisk sett er Repparfjorden en viktig fiskefjord, men det har skjedd en nedgang i viktige fiskebestander som torsk og sei de siste 20 år. Den viktigste arten har vært kysttorsk, særlig gytetorsken om våren. I dag bedrives noe yrkesfiske i Repparfjorden (Falk og Christensen 2011). 1.2 Eksisterende undersøkelser Akvaplan-niva har gjennomført flere undersøkelser i marint miljø i Repparfjorden de siste årene (Christensen et al. 2009; Dahl-Hansen og Velvin 2008). I mai 2008 gjennomførte Akvaplan-niva (Dahl-Hansen og Velvin 2008) en miljøundersøkelse i Repparfjorden, i forkant av mulig etablering av et behandlingsanlegg for oljeboringsavfall i indre del av fjorden. I denne undersøkelsen ble det gjennomført kartlegging av bunnfauna på 4 stasjoner i den indre delen av Repparfjorden. I 2008 gjennomført Akvaplan-niva prosjektet Smolt av anadrom laksefisk - en sårbar ressurs ved et kystnært oljesøl? for NOFO Fond. Hovedmålet med prosjektet var å vurdere sårbarheten til smolt av anadrom laksefisk ved et eventuelt kystnært oljeutslipp. Som en del av prosjektet ble utvandringstidspunktet for laksesmolt fra Repparfjordelva kartlagt. Videre ble overflatestrømmen til Repparfjorden kartlagt ved hjelp av feltmålinger og simuleringer fra Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

18 en oseanografisk modell. Modellen ble også brukt til å simulere oljedrift fra et tenkt utslipp i Repparfjorden. Gjennom disse undersøkelsene har vi fått verdifull informasjon om fjorden og Repparfjordelva. Denne informasjonenble benyttet ved utarbeidelse av programmet for grunnlagsundersøkelsene i marint miljø. 1.3 Faglig program Det faglige programmet for grunnlagsundersøkelsen ble utarbeidet av Akvaplan-niva og NIVA i samarbeid med Sweco og Nussir. Høringsuttalelser til Planprogrammet ble tatt hensyn til i i grunnlagsundersøkelsen ved at zooplankton også ble undersøkt. Programmet består av følgende delpunkter: Detaljert dybdekartlegging av Repparfjorden Strøm og hydrografimålinger Vannkjemi Bløtbunnsundersøkelser bunnfauna og sedimentkjemi Zooplankton Fjæreundersøkelser De ulik delpunktene er behandlet i egne kapitler i rapporten. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 2 Bunnkartlegging 2.1 Bakgrunn Det finnes i dag relativt detaljerte dybdedata fra deler av Repparfjorden (Figur 6). Det er likevel mangelfulle dybdedata fra viktige deler av fjorden (dypområdene aktuelle deponiområder). En detaljert kartlegging av dybdeforholdene i fjorden ble derfor gjennomført ved bruk av Olex. Detaljert informasjon om dybde er svært nyttig for å kunne gjennomføre strøm- og spredningsmodelleringer, samt volumberegninger for alternative deponiområder. 2.2 Metode og resultater Bunnkartleggingen av Repparfjorden ble gjennomfør ved bruk av Olex navigasjons- og oppmålings-system ( og GPS. Olex lager og beregner havbunnskart automatisk ved hjelp av mottatte data fra ekkolodd og GPS. Kartets nøyaktighet øker med antall dybder som måles. Systemet benytter digitale vektorkart fra Chart World og Statens Kartverk Sjøkartverket. Dybdekartleggingen ble konsentrert til områder som var dårlig kartlagt og som kan være potensielle områder for et sjødeponi (Figur 7). Det mest interessante området er dypområdet nord for Fægfjordholmen. I området innenfor Fægfjordholmen ble det gjennomført en utvidet kartlegging. I forbindelse med dybdekartleggingen ble det også sett etter unaturlige formasjoner på bunnen i form av plutselige dybdeendringer. Dette for eventuelt å kunne identifisere marinarkeologisk interessante objekter. Det ble ikke registrert slike strukturer i de områdene som ble kartlagt. Et nytt dybdekart ble utarbeidet basert på de gjennomførte målinger (Figur 8). Figur 6. Eksisterende dybdekart for Repparfjorden. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

20 Figur 7. Transekter med Olex-kartlegging (gul og rød strek). Figur 8. Bearbeidet dybdekart basert på kartlegginger gjennomført i august Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 3 Hydrografi og strømmålinger 3.1 Bakgrunn Det er viktig å innhente informasjon om egenskapene til vannmassene gjennom ulike perioder av året da dette vil være nødvendig informasjon for senere modelleringer. 3.2 Materiale og metoder Det ble gjennomført hydrografiske vertikalprofiler med CTDO-sonde, som ga informasjon om temperatur, salinitet og oksygennivåene i hele vannprofilen (bunn til overflate). Prøvetaking Målinger av fysiske forhold (vertikalprofiler) ble gjennomført på følgende tidspunkt: 11. juni, 1-3. september, september, 11. november, 26. november 2010 og 30. mars Totalt ble det gjennomført CTDO målinger i 60 profiler. Målingene ble utført ved bruk av en SAIV STD/CTD sonde, modell SD204e (Figur 9). Sensorene på sonden måler salinitet, temperatur, tetthet, dyp (trykk), løst oksygen og turbiditet. Registreringene på de ulike stasjonene ble gjort fra bunnen og opp til overflaten. Sonden slippes ned til bunnen og trekkes deretter opp med en hastighet på ca. 1 meter per sekund. Sensoren foretar målinger og registrerer data for hvert 2. sekund. Sonde påmontert sensor for måling av turbiditet ble kun benyttet i november. Registreringer ble gjennomført på stasjonene for strømmålinger (Tabell 4, Tabell 5, Figur 10). I november ble det gjennomført prøvetaking på et utvidet antall stasjoner for blant annet måling av turbiditet. Figur 9. Hydrografimålingene ble gjort med en SAIV STD/CTD sonde modell SD204e. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

22 Tabell 4. Stasjoner for hydrografi i Repparfjorden Stasjonene SM1 SM9 ble også brukt som strømmålingsstasjoner. Se også Figur 10. Stasjonsnavn Dyp (m) Målerdyp (m) Type Merknad Posisjon SM Rotor CTDO N E SM Rotor CTDO N E SM Rotor CTDO N E SM Rotor CTDO N E SM Rotor CTDO N E SM Rotor CTDO N E SM ADCP CTDO N E SM Rotor CTDO N E SM Rotor CTDO N E CTD 10 Bare CTDO N E CTD 11 Bare CTDO, november N E CTD 12 Bare CTDO, november N E CTD 13 Bare CTDO, november N E CTD 14 Bare CTDO, november N E CTD 15 Bare CTDO, november N E Tabell 5. Stasjoner for hydrografi i Repparfjorden På SED 1 til SED 7 ble det også tatt sedimentprøver. Stasjon Dyp (m) Prøver Posisjon SED CTDO sept., vannkjemi N E SED 2 72 Sedimentkjemi, bunndyr, CTDO sept SED Sedimentkjemi, bunndyr, CTDO sept. SED 4 76 Sedimentkjemi, bunndyr, CTDO sept. SED 5 68 Sedimentkjemi, bunndyr, CTDO sept. SED 6 63 Sedimentkjemi, bunndyr, CTDO sept. SED 7 87 Sedimentkjemi, bunndyr, CTDO sept. N E N E N E N E N E N E Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Figur 10. Kart over Repparfjorden med dybdekoter og plassering av stasjoner for de ulike prøvetakingene i Det er tatt en eller flere hydrologiske målinger på samtlige av disse stasjonene. For detaljer om prøver tatt på de ulike stasjonene; se Tabell 4 og Tabell 5. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

24 3.3 Resultater og diskusjon Generell oversikt En samlet oversikt over alle hydrografidataene fra alle måleperiodene er presentert i Figur 11. Saltholdigheten varierte mest i juni med verdier fra ca. 32 til ca. 34,4. Utover høsten ble saltholdighetsvariasjonen mindre og i slutten av november var laveste og høyeste saltholdighet henholdsvis 33,5 og 34,2. Mot slutten av vinteren, 31. mars, var vannet ytterligere homogenisert med tanke på saltholdighet, som da varierte mellom 34.1 og I juni varierte temperaturen på ulike dyp og posisjoner i Repparfjorden mellom 4.5 og 6.5 C. De høyeste temperaturene ble målt i siste halvdel av september da temperaturen i hele fjorden var mellom 7 og 8 C. Deretter ble fjorden gradvis kaldere frem til slutten av november, spesielt i de øvre vannmasser, da temperaturen varierte fra 5 C til 7 C. Vannet i fjorden fortsatte å kjøles ned utover vinteren og ved siste måling i mars var temperaturen mellom 1 og 2 C. Figur 11. Temperatur-Saltholdighetsdiagram med alle målinger inkludert. Ulike farger representerer ulike måleperioder. Stiplede linjer viser tettheten (sigma-t) til vannet. Sigma-t verdiene vil øke eller være konstant med økende dyp. Figur 12 og Figur 13 viser vertikale snitt fra ytterst i fjorden (stasjon 9) til innerst i fjorden (stasjon 10) av henholdsvis saltholdighet og temperatur fra 11. juni, september og 26. november. Ved siste måleperiode, i slutten av mars, var vannet svært homogent og disse dataene er ikke vist i Figur 12 og Figur 13. Det generelle bildet gjenspeiler situasjonen beskrevet ovenfor. Saltholdigheten økte med dypet, men forskjellen mellom overflaten og bunnen ble mindre utover høsten. I juni var vannet varmest i overflaten og temperaturen sank gradvis mot bunnen. Det samme var tilfellet i september, men temperaturen i fjorden var da 2 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 3 C høyere. I november var situasjonen reversert med kaldest vann i overflaten og en gradvis temperaturøkning med dypet. Det var generelt små forskjeller i saltholdighet og temperatur mellom stasjoner innerst og ytterst i fjorden. Et unntak var de øverste 30 m fra stasjon 3 og innover som var litt ferskere og kaldere enn resten av fjorden i november. Figur 12. Vertikale snitt av saltholdighet fra juni (øverst) september (midten) og november nederst). Stasjon 9 er ytterst i fjorden og stasjon 10 er innerst (se Figur 10). Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

26 Figur 13. Vertikale snitt av temperatur fra juni (øverst) september (midten) og november nederst). Stasjon 9 er ytterst i fjorden og stasjon 10 er innerst (se Figur 10). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 3.3.2 Vertikal sjiktning Som nevnt ovenfor gjennomgikk Repparfjorden forandringer i både saltholdighet og temperatur i perioden fra juni til november. Slike forandringer vil også reflekteres i vanntettheten i fjorden. Vertikal variasjon i tetthet bestemmer sjiktningen og dermed potensialet for omrøring og vertikal blanding. Generelt er variasjon i tetthet avhengig av variasjon i både saltholdighet og temperatur, men når vannet er relativt kaldt som i Repparfjorden er effekten av saltholdighetforandringer langt viktigere enn temperaturforandringer. Figur 14 viser den generelle utviklingen for hele fjorden sett under ett. Den reduserte forskjellen i saltholdighet mellom overflaten og bunnen ble gjenspeilet i gradvis svakere sjiktning utover høsten. I november var Repparfjorden mye mer homogen med hensyn på tetthet enn i juni, og i slutten av mars var sjiktningen ytteligere redusert. Et fellestrekk ved mange fjorder er grunne terskelområder ytterst som begrenser vannutskiftning av dypvannet i fjordene. Repparfjorden er ikke en utpreget terskelfjord, men den har noen relativt dype bassenger der det er sannsynlig at vannutskiftning tidvis kan begrenses på grunn av bunntopografi. En fullstendig utredning av dette fenomenet krever en grundigere undersøkelse, men slike effekter kan komme til utrykk i hydrografidata ved at vannet i dypbassengene har andre egenskaper enn vann over terskeldyp. Figur 14 viser vertikalprofiler av saltholdighet, temperatur og tetthet (sigma-t) for fem tidspunkter for noen utvalgte stasjoner. Stasjon 1 (Figur 14, øverst) var plassert på ca. 60 m dyp i det innerste dypområdet, stasjon 3 (Figur 14, midten) var plassert i neste dypområde litt lenger ute i fjorden på ca. 80 m dyp og stasjon 7 (Figur 14, nederst) var plassert på ca. 120 m i det dypeste området av fjorden. Det var tendenser til terskeleffekt på stasjon 1 i målingen fra begynnelsen av september da et svakt sprangsjikt var synlig på ca. 45 m dyp. Dette var ikke tilfellet i de andre måleperiodene og dataene indikerer derfor at vannutskiftningen i dette området var god. På de to ytterste stasjonene var situasjonen noe annerledes. Sprangsjikt ble funnet ca. ved terskeldyp i flere perioder og det var noe mindre variasjon i saltholdighet og temperatur ved bunn enn høyere i vannkolonnen, spesielt i perioden september til november. Dette er for eksempel tydelig i temperaturprofilene fra slutten av november på både stasjon 3 og stasjon 7. Det er ikke mulig å bestemme tidsskala på utskiftning av vannmasser basert på disse målingene alene, men resultatene indikerer at det i de ytterste dypområdene (ved stasjon 3 og 7) kan være noe redusert vannutskiftning i forhold til i øvre vannlag. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

28 Figur 14. Vertikalprofiler av saltholdighet, temperatur og tetthet (sigma-t) fra stasjon 1 (øverst), stasjon 3 (midten) og stasjon 7 (nederst). Data fra 11. juni, 1. september, 22. september, 11. november, 26. november og 31. mars er vist i hvert panel. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 3.3.3 Turbiditet Vannets turbiditet er et mål på graden av gjennomsiktighet og brukes derfor ofte som et mål på vannkvalitet. Turbiditeten avhenger av antall partikler i vannet, samt form og størrelse på partiklene. Den beregnes vanligvis fra målinger av spredning av lys i et vannvolum. Selv om det generelt er en sterk sammenheng mellom turbiditet og den totale mengden partikler (Total Suspended Solids (TSS, µg/l) gjør størrelses- og formavhengigheten at turbiditetsmålinger bør kalibreres mot andre målinger for å kunne gi absolutte verdier av TSS. Turbiditeten i Repparfjorden ble kun målt i siste målerunde 31. mars 2011 og ingen direkte kalibrering med TSS-målinger ble utført. Målingene vil likevel gi en indikasjon på klarheten av vannet og vil også fungere som sammenligningsgrunnlag for senere målinger dersom disse utføres på samme måte. Resultatene er vist i Figur 15. Verdiene fra alle stasjonene varierte mellom ca. 0,15 og 0,35 FTU. Dette regnes for å være lave verdier og vannet i Repparfjorden var derfor svært klart i slutten av mars På de fleste stasjonene var turbiditeten forholdvis konstant med dypet, men på stasjon 14 og 15, på nordsiden av fjorden (se kart), økte turbiditeten noe mot bunnen. På stasjon 1, innerst i fjorden, var situasjonen motsatt og turbiditeten ble lavere nært bunnen. Figur 15. Vertikalprofiler av turbiditet fra 31. mars Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

30 4 Strømmålinger 4.1 Bakgrunn Strømbildet i fjorder kan være komplisert, men domineres ofte av tidevann og estuarin sirkulasjon. Den estuarine sirkulasjonen i Nord-Norge er sterkest på sommeren. Den drives av avrenning fra land og ferskvannstilførsel fra elver som generelt har størst vannføring i perioder med snø- og issmelting. Ferskvannet vil strømme ut fjorden i overflaten og gradvis blandes med fjordvannet. Denne utgående overflatestrømmen resulterer ofte i en kompensasjonsstrøm innover i fjorden i dypere lag. 4.2 Materiale og metoder Strømmålere ble satt ut i Repparfjorden i perioden 14. juni 8. juli og 22. september 3. november 2010 for å kartlegge strømhastighet nært bunn ved noen utvalgte lokaliteter. Det ble foretatt målinger på i alt 9 stasjoner fordelt i hele fjordens lengde (Figur 16, Tabell 6). Målingene ble gjort med rotormålere av typen SD 6000 fra Sensordata, ADCP (profilmåler) fra Nortek og Aquadopp (punktmåler) fra Nortec. En skisse av en strømmålerrigg er vist i Figur 17. I begge periodene ble det satt ut 7 rigger med 1 rotormåler (Stasjon SM1, 2, 4, 5, 6, 8 og 9). På disse riggene ble måleren plassert ca. 5 meter over bunnen. Videre ble det i første periode på stasjon 3 brukt 2 rotormålere (5 meter under overflate og 5 meter over bunn), mens det i andre runde ble brukt 3 rotormålere og en Aquadopp måler. På stasjon 7 ble det brukt en ADCP måler (5 meter over bunnen). Dette er en profilerende måler som måler strømforholdene i en større del av vannsøylen, opptil ca m (Tabell 6). Figur 16. Kart som viser de 9 strømmåler stasjonene som ble benyttet i Repparfjorden i perioden 14. juni 8. juli og 22. september 3. november Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 Tabell 6. Stasjoner for strømmålinger i Repparfjorden i perioden 14.juni 8. juli og 22. september 3. november Se også Figur 16. Stasjonsnavn Dyp (m) Måledyp (m) Type Merknad Posisjon SM Rotor CTDO N E SM Rotor CTDO N E SM Rotor CTDO N E SM Rotor CTDO N E SM Rotor CTDO N E SM Rotor CTDO N E SM c ADCP CTDO N E SM Rotor CTDO N E SM Rotor CTDO N E Figur 17. Illustrasjon av en strømmålerrigg. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

32 4.3 Resultater og diskusjon Måleoppsettet i Repparfjorden i 14. juni 8. juli og 22. september 3. november 2010 fokuserte primært på kartlegging av strømhastighet nært bunn ved noen utvalgte lokaliteter. Dominerende strømretninger ved ulike posisjoner i de to måleperiodene er skissert i Figur 18 og Figur 19. Alle målingene er tatt ca. 5 m over havbunnen. Ved alle posisjonene var strømretningen hovedsakelig i fjordens lengderetning, både innover og utover. Ved de fleste stasjonene vekslet strømmen mellom de dominerende strømretningene med en halvdaglig periode, noe som indikerer en kraftig komponent av tidevannsdrevet strøm i fjorden. Dette er tydelig illustrert med data fra stasjon 5. Figur 21 viser strømstyrke i dominerende strømretning i to 7 dagers perioder i juni og september Negative verdier indikerer strøm inn fjorden. Gjennomsnittsstrømmen var negativ i begge periodene, dvs. at det var en nettostrøm inn fjorden i dette området (se også Figur 18 og Figur 19). Strømbildet varierte generelt mye på ulike stasjoner og vannsirkulasjonen i Repparfjorden synes å være forholdsvis komplisert. Som regel var tidevannssignalet sterkere (større amplitude) og mer tydelig i ytre del av Repparfjorden i begge måleperiodene. Tabell 7 og Tabell 8 oppsummerer verdier for middel, maksimum og minimum strømstyrke (vannets fart uavhengig av retning) for de to måleperiodene. Middelstrømmen på de ulike lokalitetene varierte mellom ca. 3 cm/s og 20 cm/s. Maksimum middelstrømstyrke ble målt ytterst i fjorden på stasjon 8 i juni-juli og på stasjon 9 i september-november. Generelt var det sterkere bunnstrøm i ytre del av Repparfjorden enn lenger inne. Et unntak er innerste stasjon i sommermålingene, der det var spesielt kraftige strømmer. På stasjonene i indre del av Repparfjorden var middelstrømmen noe sterkere i juni-juli enn i september-november. Saltholdighetsmålingene fra juni viste et relativt ferskt overflatelag i fjorden og tendensen til sterkere bunnstrøm i juni-juli kan skyldes sterkere estuarin sirkulasjon i denne perioden enn i målingene fra høsten. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

33 Figur 18. Dominerende strømretning i ulike posisjoner ved bunnmålinger fra måleperioden 14. juni 8. juli Strømmen ved de fleste stasjonene varierte mellom to hovedretninger ved de fleste stasjonene og begge hovedstrømretningene er vist i figuren. Lengden på pilene indikerer relativ styrke på strømmen. NB: ingen målinger fra stasjon 3 og 9. Figur 19: Dominerende strømretninger ved ulike posisjoner ved bunnmålinger fra måleperioden 22. september 3. november Strømmen ved de fleste stasjonene varierte mellom to hovedretninger ved de fleste stasjonene og begge hovedstrømretningene er vist i figuren. Lengden på pilene indikerer relativ styrke på strømmen. NB: ingen målinger fra stasjon 8. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

34 Tabell 7. Statistikk fra strømmålere i perioden 14. juni 8. juli Grunnet kompassfeil er retningsdata ikke tilgjengelig for stasjon 3 og 4. Stasjon Dyp Fart uavhengig av retning (cm/s) Gjennomsnittshastighet (nettostrøm) Middel Standardavvik Maks cm/s Retning ,3 11,3 51,2 3, ,9 2,9 15,8 1, ,8 4,0 38, ,3 4, ,3 6,6 38,2 3, ,2 6,9 30 3, ,8 5,9 31,2 1, ,2 9, ,1 198 Tabell 8. Statistikk fra strømmålere i perioden 22. september 3. november Grunnet kompassfeil er retningsdata ikke tilgjengelig for stasjon 1. Stasjon Dyp Fart uavhengig av retning (cm/s) Gjennomsnittshastighet (nettostrøm) Middel Standardavvik Maks cm/s Retning ,5 2,9 22 0, ,4 1,1 11, ,1 3,7 23, ,9 3,9 26,2 2, ,1 4,9 35,6 2, ,3 6,4 26,6 4, ,1 6,7 40,4 5, ,8 14,7 81,6 10,2 101 Ved stasjon 7 var det i begge måleperiodene utplassert en profilerende strømmåler som målte strøm fra bunnen og oppover i vannsøylen. Resultatene fra disse målingene er vist i Figur 20. I begge periodene var strømmen ved bunnen sterkere enn strømmen noe høyere i vannsøylen. Denne bunnintensiviseringen av strømmen var mest markert i målingene fra juni-juli, og da var også middelstrømmen høyere enn i høstmålingene. Rapporteringen har fokusert på middelstrøm. Målingene viser også at maksimum strøm på alle stasjonene var betydelig høyere. På alle stasjoner unntatt stasjon 1 var maksimum Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

35 strømhastighet over 20 cm/s og på stasjon 2 var maksimum strømstyrke over 50 cm/s i junijuli (se Tabell 7 og Tabell 8). Figur 20. Resultater fra profilerende strømmåler plassert på stasjon 7 i perioden juni-juli 2010 (venstre) og september-november 2010 (høyre). Figuren viser statistikk (min, max, middel og median) for strømmålingene fra celler på forskjellige dyp fra henholdsvis ca. 108 m og opp til ca. 70 m dyp og 98 til ca. 60 m dyp. Figur 21. Målt strøm på stasjon 5 fra en uke i juni (øverst) og en uke i september (nederst). Figurene viser hastighetskomponenten i dominerende strømretning, dvs. omrent i fjordens lengderetning. Negative verdier indikerer strøm inn fjorden. Den dominerende strømretningen ble funnet med en prinsipalkomponent-analyse. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

36 5 Vannkjemi 5.1 Bakgrunn Fjordens overflatelag er en blandsone mellom ferskvann og sjøvann. Inne i fjorden vil det, som vist i undersøkelsene fra 2008, i perioder være dybdegradienter med ulik salinitet (Christensen et al. 2009). Hvilket vann fisk i fjorden utsettes for vil avhenge av hvor den beveger seg i vannsøylen. 5.2 Material og metode Vannprøver for analyse av ph, salinitet, alkalinitet, DOC (løst organisk karbon), turbiditet og metaller (jern, mangan, kobber, sink) ble samlet inn på 2 stasjoner i Repparfjorden, en i indre del (dyp ca. 50 m), og en i ytre del av fjorden (dyp 115 meter) (Figur 22). Prøvene ble tatt med en Niskin vannhenter fra overflaten (2 meters dyp) og fra ca. 5 meter over bunnen (henholdsvis 45 meters dyp og 110 meters dyp) på følgende datoer: 20.06, og Prøvene ble oppbevart på separate flasker egnet til formålet; en for metaller og en for de resterende analysene. Figur 22. Kart som viser stasjonene for vannprøver som ble samlet inn i 9. september, 23. september, 11. november 2010 og 30. mars Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32

37 5.3 Resultater og diskusjon De fysiske parametrene (ph, salinitet, alkalitet og turbiditet) viste verdier som er typiske for nordnorsk kystvann. Saltholdigheten i overflatevannet på indre stasjon i juni var litt lavere enn de resterende målingene, noe som skyltes snøsmelting som økte tilførsel av ferskvann til fjorden. For de metallene som ble analysert i Repparfjorden har Statens forurensingstilsyn (nå Klif) laget tilstandsklasser kun for kobber og sink (Bakke et al. 2007). Konsentrasjonen av kobber var generelt lave, med verdier i tilstandsklasse II (God) - I (Bakgrunn) på de ulike dypene i indre (st. 1) og ytre (st. 2) del av fjorden (Tabell 9). Sinkverdiene lå i tilstandsklasse I i overflatevannet fra begge stasjonene, mens de lå i tilstandsklasse III (Moderat) i bunnvannet. Konsentrasjonene av jern og mangan var lave på begge stasjonene. Tabell 9. Resultater fra vannkjemiske analyser i Repparfjorden i juni, september og november Stasjon 2 ligger i ytre del av fjorden og st. 1 i indre del. Nedre del av tabellen viser gjennomsnittskonsentrasjoner. Det er her lagt inn farger for Cu og Zn i henhold til klassifisering i Klif veileder (Bakke m.fl 2007). Stasjon/ Dyp Dato ph SAL Alk Turb TOC Fe Mn Cu Zn mmol/l FNU mg C/l mg/l mg/l µg/l µg/l St.1/ overfl. 11. juni St.1/ bunn 11. juni < St.2/ overfl. 11. juni St.1/ overfl. 1. sept < St.1/ bunn 1. sept St.2/ overfl. 1. sept < St.2/ bunn 1. sept St.1/ overfl. 10. nov St.1/ bunn 10. nov St.2/ overfl. 10. nov St.2/ bunn 10. nov St.1/ overfl. Gj.sn 7,99 31,7 2,23 0,47 1,53 0,0034 0,0009 0,240 0,778 St.1/ bunn Gj.sn 7,98 34,0 2,40 0,68 1,10 0,0075 0,0034 0,363 5,383 St.2/ overfl. Gj.sn 8,00 33,0 2,32 0,45 1,23 0,0067 0,0009 0,325 1,247 St.2/ bunn Gj.sn 7,96 34,0 2,39 0,76 1,65 0,0125 0,0009 0,337 4,945 Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

38 6 Bløtbunnsundersøkelse kjemi og bunndyr 6.1 Bakgrunn Tidligere undersøkelse Akvaplan-niva gjennomførte en marin miljøundersøkelse i Repparfjorden i 2008 (Dahl- Hansen og Velvin 2008). I denne undersøkelsen ble det gjennomført en detaljert kartlegging av bunndyr og sedimentkjemi (metaller, organiske miljøgifter, PAH, totalt hydrokarboninnhold og TOC) i sedimentet fra 4 stasjoner (Figur 23). Undersøkelsen inkluderte blant annet kvantitative bunndyrsundersøkelser på utvalgte bløtbunnstasjoner fra indre til ytre del av Repparfjorden. Resultatene viste at diversiteten var høyest på innerste og ytterste stasjon (tilstandsklasse I). På de to midtre stasjonene var diversiteten noe lavere, men likevel naturlig (tilstandsklasse II). Nivåene av totalt organisk karbon (TOC), som var støtteparameter for bunndyrsvurderingene, var lave på de samme stasjonene (tilstandsklasse I). De sedimentkjeniske analysene i samme undersøkelse viste at kobbernivåene var forhøyet innenfor indre terskel ved Markoppneset (tilstandsklasse II-III), men lave i bassenget utenfor (tilstandsklasse I). Nivåene av andre metaller og polyaromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) og tributyltinn (TBT) var lave i alle undersøkte sedimenter (tilstandsklasse I). Resultatene fra denne undersøkelsen ble benyttet når programmet for grunnlagsundersøkelsen (denne rapport) ble utarbeidet. På bakgrunn av resultatene fra 2008 ble det bestemt å analysere metallnivåene i sediment fra de 6 nye stasjonene fra områder som ikke var kartlagt. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 34

39 Figur 23. Kart som viser prøvetakingspunktene for marine sedimenter fra Geokjemiske karakteriseringer Nivåene av totalt organisk karbon (TOC) og kornstørrelse er viktige støtteparameter for vurdering av bunndyr og sedimentkjemi Karakterisering av bunndyrssamfunnet Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Derfor er arts- og individfordelingen (artsmangfoldet eller diversiteten ) av bunnfaunaen en viktig indikator for miljøforholdene på en lokalitet. Fordi bunnfaunaen er til stede hele året integreres årstidsvariasjonen i de overliggende vannmassene i de miljøpåvirkningene dyrene utsettes for. Derfor kan man gjennom tolkning av arts- og individfordeling få opplysninger om både dagens miljøsituasjon og hvordan forholdene har vært den siste tiden. Ved naturlige habitatsforhold forekommer bunndyrene i bestemte forhold mellom arter og individer. Ved ytre forstyrrelser vil det kunne oppstå forandringer i denne balansen. Noen arter (såkalte opportunister) kan stimuleres av de endrede forholdene og øke i antall, mens følsomme arter vil reduseres i antall eller forsvinne helt. Forandringene kan kvantifiseres gjennom beregning av indekser for artsmangfoldet (diversitetsindekser) og sammenligninger med dels forventet tilstand beregnet for eksempel fra en sammenlignbar uforstyrret Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

40 referanselokalitet. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet benytter blant annet Shannon Wieners diversitetsindeks H (Shannon and Weaver 1949), Hurlberts indeks ES100 (Hurlbert 1971) og ømfintlighetsindeksen ISI (Rygg 2002) i sitt klassifiseringssystem for miljøtilstand i vann (inkludert kystvann) (Veileder 01:2009). Disse tre indeksene er beregnet i foreliggende undersøkelse og miljøtilstanden er klassifisert i henhold til dette klassifiseringssystemet. 6.2 Materiale og metode Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram er vist i Tabell 10 og Figur 24. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macrofauna. Prosedyreark i kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Klif) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær et al. 1997). Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Foreløpig norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften (Direktoratgruppa, 2009). SFT (nå Klif) veileder 2229/2007. Veiler for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organsike miljøgifter i vann og sedimenter (Bakke et al. 2007). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 36

41 Tabell 10. Stasjoner inkludert i bløtbunnsundersøkelsen i Repparfjord, 2010 med en beskrivelse av sedimentene, type prøver og posisjon for prøvetakingen. Stasjon Dyp (m) Beskrivelse Prøver Posisjon SED 2 72 Olivengrønn sandig silt med litt stein Sedimentkjemi, kornstr., TOC og bunndyr. SED Olivengrønn sandig silt Sedimentkjemi, kornstr., TOC og bunndyr. SED 4 76 Olivengrønn sandig silt, mykt, ingen lukt Sedimentkjemi, kornstr., TOC og bunndyr. SED 5 68 Olivengrønn sandig silt, myk Sedimentkjemi, kornstr., TOC og bunndyr. SED 6 63 Olivengrønn overflate, gråsvart under mykt, ingen lukt SED 7 87 Olivengrønn overflate, mørk grå med svarte felt under, mykt, svak H 2 S-lukt SED kjerne 88 Olivengrønn overflate, mørk grå nedover i sedimentet Sedimentkjemi, kornstr., TOC og bunndyr. Sedimentkjemi, kornstr., TOC og bunndyr. Kjerneprøve til analyser av sedimentkjemi, kornstr. og TOC. N E N E N E N E N E N E N E Figur 24. Kart for bløtbunnstasjonene i Repparfjorden, september 2010 samt stasjonen for kjerneprøven (SED kjerne) november Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

42 6.2.1 Felt- og analysemetodikk Geokjemiske karakteriseringer Prøver for sediment analyser ble innsamlet i henhold til retningslinjer gitt i EN ISO i tidsrommet september Prøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb, utstyrt med luker på oversiden for inspeksjon og prøvetaking. Kun sediment fra grabber med uforstyrret overflate ble benyttet til analyser. Overflatesediment (0-2 cm) ble tatt ut med plastskje og overført til glassbeholdere. Prøvene til kornfordelingsanalyser ble tatt med et håndholdt rør (0-5 cm) gjennom luken på grabben. Alle prøvene ble frosset ned til minus 20 C og holdt nedfrosset til analyse. I tillegg ble det på hver prøve gjort en kvalitativ vurdering av sedimentets beskaffenhet, konsistens, farge, lukt, organisk belastning osv.. Feltarbeidet ble gjennomført av akkreditert personell. 26. november ble det samlet inn sedimentprøver med boks-corer. Fra sedimentprøven i bokscoreren ble det tatt flere kjerneprøver som ble splittet for hver cm. En av kjerneneprøvene ble analysert for innhold av metaller kobber, bly, kadmium og sink. Videre ble det tatt en kjerne til datering. Datering av kjernen vil gi resultater på hvordan sedimentasjonshastigheten er i denne delen av Repparfjorden. Kjernen til datering ble splittet for hver halve cm fra 0 6 cm og for hver hele cm for resten av kjernen. Prøvene av overflatesedimentet ble analysert for totalt organisk karbon (TOC), kornfordeling og metallene kobber (Cu), arsen (As), kobolt (Co), krom (Cr), jern (Fe), mangan (Mn), nikkel (Ni), kadmium (Cd), bly (Pb) og sink (Zn). Prøvene fra kjerneprøven ble analysert for kobber (Cu), kadmium (Cd), bly (Pb) og sink (Zn) Andelen finstoff (pelitt) som er fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure et al. 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Klif) veiledning 97:03 (Molvær et al. 1997) se Tabell 11. Tabell 11. Tilstandsklassifisering av marine sediment (SFT 97:03) NTOC, mg/g < 20 I Meget god II god III mindre god IV Dårlig > 41 V meget dårlig NIVA utførte analyser av metaller i sediment etter akkrediterte metoder. Følgende metaller inngikk i analysene: Arsen (As), kadmium (Cd), kobolt (Co), krom (Cr), kobber (Cu), jern (Fe), mangan (Mn), nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn) Akkrediteringsnummer er Test 009. I tillegg ble tørrstoff og totalt organisk karbon analysert. Klassifiseringen av miljøtilstanden for metaller i sedimenter ble gjort i henhold til SFT (nå Klif) veiledning 2229/2007 (Bakke et al. 2007) se Tabell 12. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 38

43 Tabell 12. Klassifisering av miljøtilstanden ble gjennomført i henhold til SFT (nå Klif) veiledning 2229/2007 (Bakke et al. 2007). Tilstandsklasse I Tilstandsklasse II Tilstandsklasse III Tilstandsklasse IV Tilstandsklasse V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Karakterisering av bunndyrssamfunnet Bunndyrsprøvene ble innsamlet i tidsrommet september 2010 i henhold til ISO Standarden har satt 0,4 m 2 prøveareal per stasjon som minstekrav for karakterisering av miljøtilstand for bløtbunnsfauna i resipienter for industrielt avløpsvann. Innsamlingen ble gjort ved hjelp av en 0,1 m 2 van Veen grabb, og det ble tatt 4 grabbskudd per stasjon. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og grabben mer enn halvfull, ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. Prøvene ble opparbeidet for kvantitative analyser. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Veileder 01:2009 benyttet. Denne er utgitt av Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet (Direktoratgruppa 2009). Klassifiseringen er basert på beregnede diversitetsindekser og ømfintlighetsindeksen (Tabell 13). Etterhvert som ny kunnskap blir tilgjengelig vil det bli vurdert om det er grunnlag for å innføre differensierte klassegrenser for regioner og vanntyper. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon Wieners diversitetsindeks (H ), en av de mest brukte diversitetsindeksene. Hurlberts diversitetsindeks (ES 100) ), som gir forventet antall arter pr. 100 individer. Ømfintlighetsindeksen (ISI), uttrykk for hvor stor andel av artene som indikerer gode forhold Pielou s jevnhetsindeks (J), som beskriver jevnhet i individfordeling mellom artene. Geometriske klasser, som er plott av antall arter i forhold til antall individer. Cluster- og MDS analyser, som beskriver faunalikhet mellom stasjonene Tabell 13. Miljøklassifisering for artsmangfold bløtbunnfauna virkning av organisk belastning (Veileder 01:2009). H I Svært god > > 3,8 II God 3-3,8 III Moderat 1,9-3 IV Dårlig 0,9-1,9 V Svært dårlig < < 0,9 ES 100 I Svært god > > 25 II God III Moderat IV Dårlig 5-10 V Svært dårlig < < 5 ISI I Svært god > > 8,4 II God 7,5 8,4 III Moderat 6,1-7,5 IV Dårlig 4,2-6,1 V Svært dårlig < < 4,2 Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

44 6.3 Resultater og diskusjon Geokjemiske karakteriseringer - sediment TOC og kornfordeling Nivåer av totalt organisk karbon (TOC) og andelen finstoff (pelitt) er presentert I Tabell 14. Her inngår også tilstandsklassifiseringer basert på TOC nivåer normalisert for andel finstoff i prøvene (N-TOC). Det ble funnet lave TOC nivåer i på samtlige stasjoner (tilstandsklasse I). Det laveste nivået ble registrert på SED 5 (N-TOC = 13,8), men det høyeste ble funnet på SED 7 (N-TOC = 19,8). På SED 2 og SED 3 var overflatesedimentet grovere enn på de øvrige stasjonene, med pelittandeler på hhv. 31 og 32 %. På de 4 øvrige stasjonene var sedimentet relativt finpartikulært med 66 til 70 % pelitt. Tabell 14. Sedimentanalyser. TOC, kornfordeling og tilstandsklassifisering, Repparfjorden 2010 St. TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. Pelitt= % <0,063 mm SED 2 5,8 18,2 I - Meget god 31 SED 3 7,3 19,5 I - Meget god 32 SED 4 11,5 16,9 I - Meget god 70 SED 5 7,7 13,8 I - Meget god 66 SED 6 13,5 18,0 I - Meget god 75 SED 7 16,0 19,8 I - Meget god 79 Miljøklassifisering (SFT - Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100 % finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure et al. 1993) Metaller i sediment Overflatesediment Nivåene av metaller i overflatesedimentet fra de 7 stasjonene i Repparfjorden var i all hovedsak lave. På stasjon 6 tilsvarte nivåene av kobber tilstandsklasse 3 (Tabell 15) Tabell 15. Metaller i overflatesediment (mg/kg vv) fra Repparfjorden, Tilstandsklassifisering i henhold til Bakke et al.(2007). Arsen (As) Kadmium (Cd) Kobolt (Co) Krom (Cr) Kobber (Cu) Jern (Fe) Mangan (Mn) Nikkel (Ni) Bly (Pb) Sink (Zn) Sed 2 2 <0,2 3,3 22,3 12, ,0 5,4 19 Sed 3 <2 <0,2 3,3 23,3 11, ,0 5,5 20 Sed 4 3 <0,2 4,3 29,0 21, ,8 8,0 27 Sed 5 3 <0,2 3,3 21,9 12, ,0 5,7 20 Sed 6 5 <0,2 5,2 38,1 63, ,9 7,3 29 Sed 7 3 <0,2 5,1 35,8 40, ,3 9,2 33 I II III IV V Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 40

45 Kjerneprøve Resultatene fra sedimentkjernen (SED kjerne) viste lave nivåer av metaller (Tabell 16). De høyeste nivåene var i det øvre sjiktet. Nivåene ble lavere nedover i sedimentet. Tabell 16. Utvalgte metaller i mg/kg vv og totalt organisk karbon (TOC) i kjerneprøve fra Repparfjorden, Tilstandsklassifisering i henhold til Bakke et al. (2007) og Molvær et al. (1997),. Dyp (cm) Tørrsoff KORN <63µm TOC, mg/g TOC-N Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Bly (Pb) , ,6 18,0 <0,2 46,9 8, , ,0 17,3 <0,2 47,6 9, , ,9 16,7 <0,2 41,5 9, , ,9 16,0 <0,2 31,9 9, , ,7 16,0 <0,2 20,6 8, , ,1 14,1 <0,2 14,5 6, ,0 73 7,4 12,3 <0,2 10,7 3,6 20 Miljøklassifisering (SFT - Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100 % finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure et al. 1993). Sink (Zn) I II III IV V Datering av kjerneprøve Resultatene fra datering av sedimentkjernen fra stasjon SED kjerne viste en sedimentasjonhastighet på 3,8 mm per år (vedlegg 4). Sedimentasjonshastigheten betraktes som relativt høy sammenlignet med andre fjorden i Nord-Norge (Larsen et al. 2010) Bunndyrskarakteriseringer Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold Antallet arter og individer, diversitetsindekser, ømfintlighetsindekser, jevnhet, samt tilstandsklasser på bløtbunnstasjonene i Repparfjord er vist i Tabell 17. Antallet arter var lavest på SED 6 (81) og høyest på SED 2 (135). Antall individer var lavest på SED 2 og høyest på SED 7. A/S (individ-artsforholdet) var lavest på SED 2 med 7,1, og høyest på SED 7 med 45,0. AS forholdet var relativt likt på de øvrige stasjonene, hvor det varierte fra 22,2 til 32,4. Høye forholdstall mellom antall individer og antall arter kan indikere belastningseffekter i bunndyrssamfunnet. Alle beregnede A/S forhold lå imidlertid innenfor naturlige forholdstall. Artsmangfoldet var generelt moderat til høyt. De høyeste diversitetsindeksene ble beregnet for bunndyrssamfunnet på SED 2 (tilstandsklasse I Svært god). De laveste indeksene ble funnet på SED 7 (tilstandsklasse II God). Miljøklassifiseringen iht. Veileder 01:2009 på de øvrige stasjonene ga tilstandsklasse I (SED 5), I/II (SED 3 og 4) og II (SED 6). Ømfintlighetsindeksene (ISI) viser liten variasjon mellom stasjonene. Laveste indeks var 8,1 Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

46 (SED 6) og høyeste 8,8 (SED 5), som gir tilstandsklassene I og II. Resultatene viser at det er overvekt av arter som krever gode forhold og indikerer meget god/god tilstand i Repparfjorden. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene. Dette kan indikere at bunndyrssamfunnet er forstyrret, som ved høy dominans av noen få arter (eks. forurensningstolerante). Jevnhetsindeksen var høyest på SED 2 med 0,82 som viser god samdominans i bunndyrssamfunnet. Lavest jevnhetsindeks ble beregnet på SED 7 med 0,48, som viser noe skjevhet i individfordelingen. Ellers varierte jevnhetsindeksen mellom 0,50 og 0,60 på de øvrige stasjonene. Tabell 17. Antall arter og individer (pr. 0,4 m 2 ), individ/art forhold (A/S), diversitetsindekser og jevnhet i bløtbunnsamfunnene i Repparfjord, september H = Shannonindeks. ES 100 = Forventet artstall i en tilfeldig stikkprøve på 100 individer fra stasjonen. J = Pielous jevnhetsindeks. Tilstandsklassifisering iht. Veileder 01:2009 (Direktoratgruppa, 2009) er lagt inn med bakgrunnsfarger. I II III IV V St. Individtall Ant arter A/S H ES 100 ISI J SED ,1 5,8 47 8,2 0,82 SED ,2 3,5 27 8,4 0,50 SED ,4 3,8 24 8,2 0,56 SED ,8 4,1 27 8,8 0,60 SED ,9 3,6 22 8,1 0,57 SED ,0 3,1 18 8,4 0, Geometriske klasser Figur 25 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Fordelingen av arter i geometriske klasser viser om en eventuell forstyrrelse har redusert forekomsten av de mest følsomme artene, og om det er mange individer av noen få dominante arter. Eksempelvis vil forstyrrelse i form av organisk anrikning kunne redusere forekomsten av de sjeldne og minst tolerante organismene som vi finner i de lavere klasser (lavt startpunkt på kurvene) og øke antallet i de midtre og høyere klasser (Gray and Pearson 1982). Det vises for øvrig til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Hovedtesen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen, mens et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for SED 2 har høyest startpunkt (mange arter) og strekker seg minst ut mot høyere klasser. Kurven for SED 7 har relativt lavt startpunkt (færre arter) og strekker seg lengst ut mot høyere klasser. Kurven for SED 6 har lavest startpunkt og strekker seg også noe ut mot høyere klasser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 42

47 Ant. arter Stasjon , Ant. ind. Figur 25. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene i Repparfjorden, september 2010 (pr. 0,4 m 2 ) Clusteranalyser Bunndyrsmaterialet er analysert ved hjelp av de multivariate teknikkene clusteranalyser og nultidimensjonal skalering (MDS). Disse er primært anvendt for å undersøke likhet i faunasammensetningen mellom bunndyrssamfunnene på de ulike stasjonene. Et samlet clusterplott (dendogram) er vist i Figur 26. MDS ordinasjonsplott av de samme data er presentert i Figur 27. I dendogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få verdien 0 (0 % ulikhet), mens to stasjoner uten samme arter, vil få verdien 100 (100 % ulik). Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Dendogrammet og spesielt det todimensjonale ordinasjonsplottet viser at faunasammensetningen på SED 4, SED 5 og SED 7 er relativ lik med 72 % likhet (28 % ulikhet), og at faunasammensetningen på SED 2 avviker mest med 52 % likhet (48 % ulikhet). Ulikheten mellom stasjonene er ikke påfallende stor, men resultatene viser at både SED 2 og SED 3 er noe mer ulik de øvrige. Begge stasjonene har mer grovkornet sediment (Tabell 14) og sannsynligvis noe høyere bunnstrøm enn de øvrige. Det er nærliggende å tro at dette er årsaken til den noe avvikende faunasammensetningen. Stasjon 3 er i tillegg den dypeste stasjonen (130 m), mens de øvrige ligger på ca meters dyp. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

48 Figur 26. Stasjonsvis clusterplott for bunndyrsamfunnene på bløtbunnstasjonene i Repparfjorden, september Figur 27. Todimensjonalt ordinasjonsplott for bunndyrsamfunnene på bløtbunnstasjonene i Repparfjorden, september Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 18. I Rygg (1995) er det listet opp de vanligste indikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Listen inneholder både opportunistiske (forurensningstolerante) arter og ømfintlige arter. De førstnevnte blomstrer opp ved økning av belastninger, mens de sistnevnte fort forsvinner. Således kan topp ti listen gi god informasjon om eventuelle effekter på bunndyrssamfunnet som følge av økt organisk tilførsel eller andre forstyrrelser. De undersøkte bunndyrssamfunnene er alle dominert av gravende rørbyggende børstemark som Galathowenia oculata, Maldane sarsi og Owenia fusiformis. Disse opptrer med mer eller mindre tallrike forekomster på alle bløtbunnstasjonene. Dette er vanlige sediment-etere, som de blant annet bidrar til god bioturbasjon og oksygenering av sedimentet. Artene regnes som robuste og tolerante, uten å være spesielt utsagnskraftige indikatorer på forstyrrelser i sedimentet. Det er også registrert relativt høye forekomster av små muslinger som Yoldiella solidula, Y. lenticula, Ennucula tenuis og Thyasira sp. Alle disse er detritus-etere som lever på sedimentoverflaten. Av disse er det bare sistnevnte som regnes som utpreget opportunistisk og tolerant (Rygg 1995). Den er registrert blant topp-ti artene på kun tre av de undersøkte stasjonene, og er på ingen måte så dominerende at den kan indikere forstyrrelse av Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 44

49 sedimentene. Ellers finnes det en del såkalt nøytrale arter, som sjøpølsen Labidoplax buskii og ømfintlige arter som børstemark i slekten Pectinaria på enkelte av stasjonene. Alle de dominerende børstemarkene og muslingene i Repparfjorden er vanlige arter i bunndyrsamfunn i habitater med høy sedimentering av partikler. Lignende bunndyrssamfunn er blant annet dokumentert i glasiale fjorder på Spitsbergen (Wlodarska-Kowalczuk and Pearson 2003). Tabell 18. Antall individer og kumulert prosent for de 10 dominerende artene på bløtbunnstasjonene i Repparfjorden, september SED 2 Ant. Kum. SED 3 Ant. Kum. SED 4 Ant. Kum. Galathowenia oculata 85 9 % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Petaloproctus tenuis % Maldane sarsi % Maldane sarsi % Ennucula tenuis % Thyasira sp % Owenia fusiformis % Nuculana pernula % Owenia fusiformis % Myriochele heeri % Maldane sarsi % Yoldiella lucida % Scoletoma sp % Golfingia sp % Euclymeninae indet % Yoldiella solidula % Labidoplax buskii % Yoldiella solidula % Yoldiella lenticula % Chone sp % Scoletoma sp % Thyasira sp % Nothria hyperborea % Diastylis lucifera % Crenella decussata % Ophiuroidea indet. juv % Thyasira dunbari % Yoldiella lucida % SED 5 Ant Kum. SED 6 Ant. Kum. SED 7 Ant. Kum. Galathowenia oculata % Euchone papillosa % Maldane sarsi % Maldane sarsi % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Owenia fusiformis % Owenia fusiformis % Owenia fusiformis % Myriochele heeri % Pectinaria hyperborea % Myriochele heeri % Yoldiella solidula % Yoldiella lenticula % Scoletoma sp % Yoldiella lenticula % Scoletoma sp % Pectinaria hyperborea % Thyasira sp % Spio arctica % Ennucula tenuis % Crenella decussata % Nuculana pernula % Yoldiella lenticula % Ennucula tenuis % Ennucula tenuis % Macoma calcarea % Yoldiella lucida % Yoldia hyperborea % Scoloplos acutus % 6.4 Konklusjoner - bløtbunnundersøkelser Resultatene fra bløtbunnundersøkelsene på utvalgte stasjoner i Repparfjorden kan sammenfattes i følgende punkter: Nivåene av metaller var lave og tilsvarende tilstandsklasse 1 for samtlige metaller på samtlige stasjoner bortsett fra for kobber på stasjon 6 og 7. Disse stasjonene hadde henholdsvis nivåer tilsvarende tilstandsklasse II (st. 6) og tilstandsklasse III (St. 7). Årsaken til de forhøyede nivåene er trolig at disse stasjonene er påvirket av avgangen fra gamle Folldal verk. Nivåene av totalt organisk karbon (TOC) var generelt lave på alle undersøkte sedimentstasjoner (tilstandsklasse I). Sedimentet var finpartikulært på SED 4, 5, 6 og 7 (66-80 % pelitt) og grovere på SED 2 og 3 (31-32 % pelitt). Artsmangfoldet (diversiteten) i de undersøkte bunndyrssamfunnene var naturlig (tilstandsklasse I II). Jevnhetsindeksene (J) var naturlig høye og individ/artsforholdet (A/S) lave på fleste stasjonene. Dette tyder på normal samdominans mellom artene, uten belastningseffekter i bunndyrssamfunnene. Lavest J og høyest A/S ble imidlertid registrert på SED 7, grunnet høy forekomst av børstemarken Maldane sarsi. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

50 Beregninger av ømfintlighetsindekser (ISI) viste liten variasjon mellom stasjonene. Det var en overvekt av arter som krever gode forhold og indikerer meget god/god tilstand i Repparfjorden. Artssammensetningene viser bunndyrssamfunn uten spesielt forurensningstolerante arter. Det var registrert høye forekomster av gravende rørbyggende børstemark (i sediment) og små detritus etende muslinger (på sediment). Bunndyrssamfunnet er karakteristisk for habitater med relativt høy sedimentering. De stasjonsvise sammenligningene med hensyn til faunasammensetning viste at SED 4, SED 5 og SED 7 var mest lik hverandre (72 % likhet). Det er ikke påvist forhøyet organisk innhold i sedimenter eller belastningseffekter i bunndyrssamfunnene i Repparfjorden. Det er relativt små variasjoner i faunasammensetningen mellom stasjonene. De små forskjellene kan forklares ut fra forskjeller i habitatskarakteristikker, som grad av sedimentering (elveavrenning) og mulig ferskvannspåvirkning. Bunndyrssamfunnene på samtlige av stasjonene kan sammenlignes med tilsvarende bunndyrssamfunn på habitater med relativ høy sedimentasjonsrate, som for eksempel i arktiske glasiale fjorder (Wlodarska-Kowalczuk and Pearson 2003). Resultatene er sammenlignbare med tilsvarende resultater på nærliggende bløtbunnstasjoner i Repparfjorden i 2008 (Dahl-Hansen og Velvin 2008). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 46

51 7 Zooplankton 7.1 Bakgrunn Zooplankton (dyreplankton), som ulike krepsdyrarter og larver av bentiske (bunnlevende) arter, utgjør en vesentlig del av dietten til en rekke fiskeslag som opptrer i de åpne vannmassene. Dette gjelder både permanente pelagiske arter og bentiske arter som i perioder benytter de åpne vannmassene til næringssøk. Kysten av Nord-Norge er et område som inkluderer arter av dyreplankton med arktisk, subarktisk og boreal utbredelse, og vannmassene vil inneholde rene planktoniske arter i ulike utviklingsstadier, i tillegg til planktoniske egg og larver av en rekke bentiske organismer (som f.eks. sjøanemoner, skjell og rur). Mengden og sammensetningen (arter og ulike utviklingsstadier) av dyreplankton som til enhver tid forekommer i vannmassene varierer mye både i tid og rom. Men, de fleste artene, både planktoniske og bentiske arter, har gytetiden i forbindelse med våroppblomstringen av planteplankton, og de høyeste tetthetene av larver i vannmassene vil derfor forekomme på våren og tidlig sommer (april juli) (Falk-Petersen et al. 1982) og i den øvre delen av vannsøylen. De fleste larvene av bunnlevende organismer bunnslår i løpet av seinsommeren og høsten. Noen arter kan finnes dypere under et evt. sprangsjikt, og noen arter migrerer mellom øvre og nedre del av vannsøyla. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført en kartlegging av dyreplankton på én sentral stasjon i Repparfjorden (Figur 28). For å kartlegge den vertikale fordelingen av plankton, samt å få med larver av bentiske organismer, var det viktig å foreta innsamlinger også i nedre del av vannsøyla. 7.2 Materiale og metode Zooplankton ble samlet inn på én sentral stasjon i ytre del av Repparfjorden (Figur 28). Planktonprøvene ble samlet inn ved bruk av en WP-2 plankton håv med maskevidde på 90 m og diameter 60 cm (Figur 29). Håven ble senket til et gitt dyp og deretter trukket sakte opp til øvre dyp for det intervallet prøven ble tatt i. Ved øvre dyp lukkes håven ved hjelp av en lukkemekanisme med slipplodd. Innsamling ble gjort 2. september, 23. september, 10. november i 2010, samt 30. mars Det vil også bli tatt prøver under våroppblomstringen i juni På hvert tidspunkt ble det tatt prøver fra 4 dybdeintervaller; 0-20 m, m, m and m. Prøvene ble konservert i 96 % etanol. Prøvene er analysert og kvantifisert i subsampler (underprøver). Der det var mulig, ble organismene identifisert til art eller gruppe. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

52 Figur 28. Kart som viser stasjonene der zooplankton (Zoo) ble samlet inn i 2. september, 23. september, 10. november 2010 og 30. mars Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 48

53 Figur 29. Prøvetaking av zooplankton i Repparfjorden ved bruk av WP-2 plankton håv. Foto: Geir Dahl-Hansen, Akvaplan-niva. 7.3 Resultater og diskusjon Den totale tettheten av zooplankton i Repparfjorden var svært lav på alle prøvetakingstidspunktene. I november var den totale tettheten spesielt lav. Den totale planktontettheten var høyest på de to prøvetakings-tidspunktene i september 2010 og i mars Totalantallet i disse 3 periodene lå fra ca individer per m 3 vann på de ulike dypene, mens antallet i november var < individer per m 3 (Tabell 19). Zooplanktonet i Repparfjorden består av vanlige kystarter, og sammensetningen er typisk for nord-norske fjorder i en høst-vintersituasjon. Planktonsamfunnet var sterkt dominert av små hoppekrepsarter (copepoda) som Oithona similis, Temora longicornis, Pseudocalanus spp. og Microsetella norwegica (Figur 30 - Figur 33). Dette er arter der de voksne individene i all hovedsak er mat for små fisk som f. eks. lodde, seiyngel og unge årsklasser av sild. En stor del av samfunnet i Repparfjorden bestod også av uidentifiserte hoppekrepslarver (nauplii). Store hoppekrepsarter som Calanus spp. og Metridia longa, som er viktige byttedyr også for større fisk, var nesten fraværende. Dette er arter som vanligvis opptrer i mer åpne kyst- og havområder. På vinteren opptrer de som pre-adulte individer (copepoditter) i stadium III IV, og som regel opptrer de da på dypt vann nært bunnen. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

54 I begynnelsen av september var tettheten av dyr klart høyest på dypt vann (Tabell 19), og det var en klar overvekt av uidentifiserte nauplier (små larver av hoppekreps) i prøvematerialet. Av identifisert plankton var O. similis klart dominerende i planktonsamfunnet på alle dyp. I slutten av september var det flere arter som dominerte i planktonsamfunnet, der O. similis, T. longicornis og M. norwegica var de viktigste. I overflaten var det en jevn fordeling mellom de tre artene, men uidentifiserte nauplier hadde høyest antall. I sjiktet fra meter dominerte O. similis og T. longicornis, men fordelingen i intervallet m var mye lik den i overflatesjiktet. Det er ikke resultater fra det dypeste laget på grunn av et uhell med prøven under transport. I november var det stor likhet i fordelingen av artene på de 4 prøvetakingsdypene (Figur 30). Tettheten av dyr var svært lav på alle dyp, men høyest mot bunnen (Tabell 19). Oithona simili hadde størst dominans i de øvre vannlag, mens M. norwegica dominerte dypere i vannmassene. I slutten av mars hadde det vært gyting/klekking hos børstemark og rur, og planktonsamfunnet var dominert av larver fra disse gruppene av bunndyr. Det var ingen vesentlige forskjeller i sammensetning av plankton mellom de ulike vannlagene, men larver av børstemark var mest dominant øverst og nederst i vannsøylen. Hoppekrepsene O. similis, T. longicornis og M. norwegica ble ikke funnet, mens antallet Pseudocalanus spp., Calanus spp. og Microcalanus spp. lå på samme nivå som i november. I forbindelse med prøvetakingen i Repparfjorden i september og november ble det på ekkoloddet observert stimer av det som med stor sannsynlighet er krill, som er et viktig byttedyr for en rekke pelagiske fiskearter. I nordnorske kystfarvann og i fjordene er det to store arter som er viktige; norsk storkrill (Meganyctiphanes norvegica) og småkrill (Thysaoessa inermis). Thysaoessa raschii som er mindre forekommer bare i fjorder og eller i grunne områder. På grunn av deres store mobilitet og evne til å registrere trykkbølger fra håver som brukes for prøvetaking av marint zooplankton (her WP2 håv med maskevidde på 90 µ), kommer disse sjeldent med i regulære prøver. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 50

55 Tabell 19. Sammensetning og tetthet (antall per m 3 ) av zooplankton på ulike dyp i Repparfjorden høst 2010 og vinter : hoppekreps. 14: rur-larver. 15: vannlopper. 16:eremittkreps-larver : pilorm. 19: kappedyr. 20: Skjell-larver. 21: Anemoner, maneter. 22: Ribbemaneter. 2.september september 2010 Antall per m 3 Antall per m3 Taxa 80-60m 60-40m 40-20m 20-0m 80-60m 60-40m 40-20m 20-0m 1. Calanus spp. 0, Metridia longa - 3. Oithona similis 2038,6 4749,7 1123,8 936,0-2871,6 860,3 3635,0 4. Oithona atlantica 6,1 139,3 12,1 21,2-72,7 0,0 169,6 5. Microcalanus spp. 15,1 60,6 1,5 9,1-42,4 139,3 36,3 6. Temora longicornis 402,9 739,1 186,3 215,1-1684,2 914,8 2871,6 7. Acartia longiremis 42,4 145,4 33,3 18,2-90,9 78,8 133,3 8. Pseudocalanus spp. 206,0 284,7 53,0 63,6-1023,9 284,7 581,6 9. Oncea spp. 6,1 18,2-10. Microsetella norwegica 1808,4 884,5 127,2 39,4-2708,1 230,2 2750,5 11. Copepode nauplier 4873,9 5149,6 2470,3 460,4-1502,5 278,7 6264,3 12. Uident. copepoda 227,2 357,4 66,6 6,1-30,3 18,2 13. Ostracoda 6,1 6,1-14. Cirripedia nauplius 127,2 103,0 90,9 42,4-15. Cladocera 103,0 333,2 145,4 248,4-16. Eupagurus spp. 0,8 1,1-17. Eukrohnia hamata Sagitta elegans Appendicularia 312,0 642,2 77,2 71,2-48,5 109,0 20. Bivalvia veliger larvae Cnidaria 1,1 1,5 0,4 1,1-0,4 0,8 1,5 22. Ctenophora 0,4-0,8 Totalt antall (per m 3 ) Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

56 11.november mars 2010 Antall per m 3 Antall per m 3 Taxa 80-60m 60-40m 40-20m 20-0m 80-60m 60-40m 40-20m 20-0m 1. Calanus spp. 5,7 1,1 0,8 0, Metridia longa 0,4 0,0 1,1 0,0 3. Oithona similis 171,1 115,1 104,5 184,8 4. Oithona atlantica 30,3 7,6 6,8 10, Microcalanus spp. 92,4 39,4 10,6 19, Temora longicornis 9,1 3,0 9,1 6,1 7. Acartia longiremis 24,2 3,0 3,0 4, Pseudocalanus spp. 66,6 22,7 19,7 30, Oncea spp. 3,0 10. Microsetella norwegica 246,9 218,1 65,9 151,5 11. Copepode nauplier 171,1 33,3 13,6 101, Uident. copepoda 7,6 4,5 2,3 6,1 13. Ostracoda 1,5 1,5 14. Cirripedia nauplius 1, Cladocera 1,5 0,8 16. Eupagurus spp. 17. Eukrohnia hamata 18. Sagitta elegans 0,4 19. Appendicularia 4,5 20. Bivalvia veliger larvae 1,5 1,5 21. Cnidaria 0,4 0,4 22. Ctenophora 23. Echinodermata larvae Polychaeta larvae (metatrochophore) Oikopleura spp Egg (large) Totalt antall (per m 3 ) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 52

57 9. september m 20-40m % 40-60m 60-80m Figur 30. Fordeling av zooplankton på ulike dyp i Repparfjorden 9 september Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

58 23. september m % 20-40m 40-60m Figur 31. Fordeling av zooplankton på ulike dyp i Repparfjorden 23. september Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 54

59 11. november m 20-40m % 40-60m 60-80m Figur 32. Fordeling av zooplankton på ulike dyp i Repparfjorden 11. november Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

60 Calanus spp. Metridia longa Oithona similis Oithona atlantica Microcalanus spp. Temora longicornis Acartia longiremis Pseudocalanus spp. Oncea spp. Microsetella norwegica Copepod nauplius Un. Ident. Copepod (broken) Ostracoda Cirripedia nauplius Cladocera Eupagurus spp. Eukrohnia hamata Sagitta elegans Appendicularia Bivalvia veliger larvae Cnidaria Ctenophora Echinodermata larvae polychaeta larvae Oikopleura spp. Egg (large) % 31. mars m 20-40m 40-60m mars-2011; 60-80m m Figur 33. Fordeling av zooplankton på ulike dyp i Repparfjorden 31. mars Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 56

61 8 Fjæreundersøkelser 8.1 Bakgrunn Sammensetning av fauna og flora i fjæresonen (strandsonen) kan gi en god indikasjon på miljøforandringer som følge av forurensning (miljøgifter og partikler) og er vanlig brukt i både grunnlagsundersøkelser og overvåkningsprogrammer. Det er ikke tidligere gjennomført slike undersøkelser i Repparfjorden. 8.2 Materiale og metoder Undersøkelsen ble gjennomført i henhold til ISO Hensiktsmessige eller nødvendige avvik fra standarden er det informert om i rapporten. Fjæresoneundersøkelsen ble gjennomført på seks stasjoner (L-1 til L-6, se Figur 34) og GPSposisjoner for alle stasjoner er gitt i Tabell 20. Tabell 20. Lokalisering av fjæresonestasjoner. Stasjonsnummer Stasjonsnavn Breddegrad Lengdegrad L-1 Markoppneset 70 28,833 N ,808 E L-2 Fægfjord 70 29,092 N ,683 E L-3 Langøra 70 29,147 N ,114 E L-4 Oldervik 70 31,273 N ,274 E L-5 Erdal 70 30,103 N ,864 E L-6 Futbukt 70 27,937 N ,890 E Figur 34. Fjærestasjoner og innsamling av grisetang til metallanalyser, august Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

62 Feltarbeid ble gjennomført august Tabell 21 viser tidevannsvariasjonene i løpet av feltarbeidet, samt årsgjennomsnitt for Hammerfest. Tidevannsforholdene var generelt gode for fjæreundersøkelser. Lavvannsnivået lå mellom 19 og 27 cm under gjennomsnittlig lavvannsnivå for Hammerfest. Lavvannsnivåer er oppgitt i cm i forhold til Sjøkartverkets 0-nivå (laveste lavvann, sjøkartnull). Tabell 21. Tidevannsforskjellene under feltarbeid august 2010, med årsgjennomsnitt for Hammerfest. Lavvannsnivåer er oppgitt i cm i forhold til Sjøkartverkets 0-nivå (laveste lavvann, sjøkartnull). Dato Tidevannsforskjell (cm) Lavvannsnivå (cm) Årsgjennomsnitt Semikvantitativ registrering Semikvantitative registreringer ble foretatt langs et ca. 8 m bredt transekt, plassert vinkelrett på strandlinjen. På hver stasjon ble området mellom flomålet og laveste lavvann undersøkt. Transektet ble markert med målebånd, GPS-posisjon, helning og substrattype ble registrert og bredde samt vertikalhøyde av de enkelte vegetasjonssonene ble målt ut fra et referansepunkt øverst i littoralsonen (øvre og nedre grense for spiraltang, grisetang, blæretang og andre dominante arter). For hver stasjon ble fastsittende alger inklusive deres epifytter samt fastsittende eller lite mobile dyr registrert. Artene ble registrert med tilstedeværelse, samt dekningsgrad i prosent eller antall for store solitære arter. Dekningsgrad er registrert i henhold til ISO ved å bruke en femdelt skala (Tabell 22). I tillegg til beskrivelse av stasjonen og registrering av artene ble stasjonene fotografisk dokumentert. Tabell 22. Skala for estimering av dekningsgrad for alger og små dyr i semikvantitative undersøkelser. Kode Dekningsgrad (%) Individtall > <5 0 Ikke tilstede Ikke tilstede Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 58

63 8.3 Resultater fjæreundersøkelser Stasjonsbeskrivelse En beskrivelse av det visuelle inntrykket fra hver stasjon er presentert. Dette gjelder forsøpling, annen synlig forurensing, nedslamming, forekomst av beleggdannende diatomeer/bakterier, lukt og eventuelle anoksiske forhold. Beskrivelsen for hver stasjon gjelder for et område på ca. 50 m bredde, med det 8 m brede undersøkelsesbeltet i midten Stasjon L-1 Markoppneset Generelle registreringer Substrattype: Stein, grus. Se Figur 35. Helning: Øvre fjære 5, midtre og nedre fjære 10. Dekningsgrad (% areal dekket med alger): Øvre fjære 2 %, midtre/nedre 100 %. Søppel: Nei. Synlig forurensing, nedslamming, diatomeer: Nei. Anoksiske forhold (mangel på oksygen): Nei. Andre observasjoner: Ingen. Figur 35. Stasjon L-1, Markoppneset. Bildet til venstre viser øvre fjære, bildet til høyre nedre fjære. Foto: Barbara Vögele, Akvaplan-niva. Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

64 Artssammensetning Figur 36 viser utbredelsen av sonedannende arter på stasjonen. Tabell 23 viser hyppighet av artene for hele fjæra i intervaller på 25 cm ut fra lavvannsnivå (ved registreringen). Tabell 23. Forekomst av dominerende arter innenfor 9 forskjellige høydenivå på Stasjon L-1, Markoppneset. Skalaen går etter en femdelt skala fra 5 (mye) til 1 (enkeltindivid), se Tabell 22. arter nivå Marebek Sauetang Spiraltang Grisetang Blæretang Sagtang 2 3 Søl (rødalge) Rur Blåskjell Strandsnegl (Littorina sp.) Figur 36. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon L-1, Markoppneset, i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Meteorologisk Institutt ( Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 60

65 Stasjon L-2 Fægfjord Generelle registreringer Substrattype: Stein, grus, skiferstrand. Helning: 9 Dekningsgrad (% areal dekket med alger): Nedre fjære 40 %, midtre fjære 100 %, øvre fjære 5 % Søppel: Ingen Synlig forurensing, nedslamming, diatomeer: En del leire i øvre fjære, litt sediment på vannoverflaten (se Figur 37) Lukt: Ingen Anoksiske forhold (mangel på oksygen): Ingen Andre observasjoner: Ingen Figur 37. Til venstre: Oversikt over Stasjon L-2, Fægfjord. Til høyre: Leire i øvre fjære. Foto: Barbara Vögele, Akvaplan-niva. Artssammensetning Figur 38 viser utbredelsen av sonedannende arter på stasjonen. Tabell 24 viser hyppighet av artene for hele fjæra i intervaller på 25 cm ut fra lavvannsnivå (ved registreringen). Tabell 24. Forekomst av dominerende arter innenfor 9 forskjellige høydenivå på Stasjon L-2, Fægfjord. Skalaen går etter en femdelt skala fra 5 (mye) til 1 (enkeltindivid), se Tabell 22. arter nivå Sauetang Spiraltang 1 1 Grisetang Blæretang Sagtang Søl (rødaøge) Rur Strandsnegl Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

66 Figur 38. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon L-2, Fægfjord, i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Meteorologisk Institutt ( Stasjon L-3 Langøra Generelle registreringer Substrattype: Stein og skifer Helning: 5 Dekningsgrad (% areal dekket med alger): Nedre fjære 60 %, midtre fjære 90 %, øvre fjære 30 % (se Figur 39) Søppel: Ingen. Synlig forurensing, nedslamming, diatomeer: En del sedimentering i nedre fjære. Lukt: Ingen. Anoksiske forhold (mangel på oksygen): Ingen. Andre observasjoner: Ferskvannslag i vannoverflaten. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 62

67 Figur 39. Oversikt over Stasjon L-3 - Langøra. Foto: Barbara Vögele, Akvaplan-niva. Artssammensetning Figur 40 viser utbredelsen av sonedannende arter på stasjonen. Tabell 25 viser hyppighet av artene for hele fjæra i intervaller på 25 cm ut fra lavvannsnivå (ved registreringen). Tabell 25. Forekomst av dominerende arter innenfor 9 forskjellige høydenivå på Stasjon L-3, Langøra. Skalaen går etter en femdelt skala fra 5 (mye) til 1 (enkeltindivid), se Tabell 22. arter nivå Sauetang 1 1 Spiraltang Grisetang Blæretang Sagtang 2 2 Søl (rødalge) Rur Blåskjell Strandsnegl Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

68 Figur 40. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon L-3, Langøra i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Meteorologisk Institutt ( Stasjon L-4 Oldervik Generelle registreringer Substrattype: Stein, skifer (se Figur 42). Helning: Øvre/midtre fjære 7, nedre 10 Dekningsgrad (% areal dekket med alger): Nedre fjære 90 %, midtre fjære 60 %, øvre fjære 4 % (se Figur 41 og Figur 42) Søppel: Ingen. Synlig forurensing, nedslamming, diatomeer: Ingen. Lukt: Ingen. Anoksiske forhold (mangel på oksygen): Ingen. Andre observasjoner: Mye juvenile strandsnegler (se Figur 42). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 64

69 Figur 41. Oversiktsbilder for Stasjon L4, Oldervik. Foto: Barbara Vögele, Akvaplan-niva. Figur 42. Til venstre: Tett begroing med grisetang. Til høyre: over hele stasjonen ble det registrert store mengder med juvenile strandsnegler. Foto: Barbara Vögele, Akvaplan-niva. Artssammensetning Figur 43 viser utbredelsen av sonedannende arter på stasjonen. Tabell 26 viser hyppighet av artene for hele fjæra i intervaller på 25 cm ut fra lavvannsnivå (ved registreringen). Tabell 26. Forekomst av dominerende arter innenfor 9 forskjellige høydenivå på Stasjon L-4, Oldervik. Skalaen går etter en femdelt skala fra 5 (mye) til 1 (enkeltindivid), se Tabell 22. arter nivå Marebek Spiraltang 1 1 Grisetang Blæretang Sagtang 3 5 Søl (rødalge) Rur Blåskjell Strandsnegl Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

70 Figur 43. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon L-4, Oldervik, i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Meteorologisk Institutt ( Stasjon L-5 Erdal Generelle registreringer Substrattype: stein, skifer (se Figur 44). Helning: 8 Dekningsgrad (% areal dekket med alger): Nedre fjære 20 %, midtre fjære 60 %, øvre fjære 4 % Søppel: Ingen. Synlig forurensing, nedslamming, diatomeer: Ingen. Lukt: Ingen. Anoksiske forhold (mangel på oksygen): Ingen. Andre observasjoner: Ferskvannspåvirket. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 66

71 Figur 44. Til venstre: oversikt over Stasjon L-5, Erdal. Til høyre: Tette samfunn med blåskjell. Foto: Barbara Vögele, Akvaplan-niva. Artssammensetning Figur 45 viser utbredelsen av sonedannende arter på stasjonen. Tabell 27 viser hyppighet av artene for hele fjæra i intervaller på 25 cm ut fra lavvannsnivå (ved registreringen). Tabell 27. Forekomst av dominerende arter innenfor 9 forskjellige høydenivå på Stasjon L-5. Skalaen går etter en femdelt skala fra 5 (mye) til 1 (enkeltindivid), se Tabell 22. arter nivå Spiraltang 1 1 Grisetang Blæretang Søl Rur Blåskjell Strandsnegl Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

72 Figur 45. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon L-5, Erdal, i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Meteorologisk Institutt ( Stasjon L-6 Futbukt Generelle registreringer Substrattype: Elvesteinstrand, grov sand (se Figur 46). Leire mellom og under steinene (se Figur 47). Helning: 6 Dekningsgrad (% areal dekket med alger): Øvre fjære <2 %, nedre/midtre fjære % Søppel: Ingen. Synlig forurensing, nedslamming, diatomeer: Ingen. Lukt: Ingen. Anoksiske forhold (mangel på oksygen): Ingen. Andre observasjoner: Ferskvannspåvirket. Ising om vinteren. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 68

73 Figur 46. Oversikt over Stasjon L-6, Futbukt. Foto: Barbara Vögele, Akvaplan-niva. Figur 47. Til venstre: Tang med mye strandsnegler. Til høyre: Leire mellom steinene. Foto: Barbara Vögele, Akvaplan-niva. Artssammensetning Figur 45 viser utbredelsen av sonedannende arter på stasjonen. Tabell 28 viser hyppighet av artene for hele fjæra i intervaller på 25 cm ut fra lavvannsnivå (ved registreringen). Tabell 28. Forekomst av dominerende arter innenfor 9 forskjellige høydenivå på Stasjon L-5. Skalaen går etter en femdelt skala fra 5 (mye) til 1 (enkeltindivid), se Tabell 22. arter nivå Marebek 1 1 Spiraltang 1 1 Grisetang Blæretang Søl Rur Blåskjell Strandsnegl Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport nr

74 Figur 48. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon L-6, Futbukt, i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Meteorologisk Institutt ( Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 70

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport: Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport: B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Fra forskning til verdiskapning Hvem er Akvaplan-niva Akvaplan-niva En del av Norsk institutt for naturforvaltning

Detaljer

Report. CTD undersøkelse januar Akvaplail. Vindhammarneset SalMar Nord AS. 't" s,: Akvaplan-niva AS Rapport: zzt

Report. CTD undersøkelse januar Akvaplail. Vindhammarneset SalMar Nord AS. 't s,: Akvaplan-niva AS Rapport: zzt Akvaplail. Report CTD undersøkelse januar 2014 Vindhammarneset r,, r,,, Il. a., 4. :. 1-4.....r '

Detaljer

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS

Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS Miljøundersøkelser type B, Sandstrand mars 2014 Ny lokalitet Akvaplan - niva AS Rapport : 6 868.0 2 Akvaplan - niva AS Rådgivning og forskning innen miljø

Detaljer

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger Mikkelsøy 5 meter, 5 meter og bunnstrøm Akvaplan-niva AS Rapport: 6996. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen

Detaljer

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03 SalMar Nord Strømmålinger Øyra 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.3 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark AS

Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Laholmen oktober 2013 Akvaplan-niva AS Rapport: 6632.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6671. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

Mainstream Norway AS. Strømmålinger Ånderbakk m, 15m, Spredning, Bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

Mainstream Norway AS. Strømmålinger Ånderbakk m, 15m, Spredning, Bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: Mainstream Norway AS Strømmålinger 5m, 5m, Spredning, Bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 5558. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr:

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark

Grieg Seafood Finnmark Grieg Seafood Finnmark Strømmålinger 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 7171.1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr:

Detaljer

Cermaq Norway AS. Strømmålinger Hjartøy 2014 Vanntransport, spredning og bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

Cermaq Norway AS. Strømmålinger Hjartøy 2014 Vanntransport, spredning og bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: Cermaq Norway AS Strømmålinger 21 Vanntransport, spredning og bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 7391.1 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Måvær, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes strømrapport for NS 9415 ved overflatestrøm på 5m og dimensjoneringsdyp på

Detaljer

Mainstream AS. Flehammer B-undersøkelse Akvaplan-niva AS Rapport: D

Mainstream AS. Flehammer B-undersøkelse Akvaplan-niva AS Rapport: D Mainstream AS Flehammer B-undersøkelse 2008 Akvaplan-niva AS Rapport: 4070 - D Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

Mainstream Norway AS. Strømmålinger Steigen Akvaplan-niva AS Rapport: 4971

Mainstream Norway AS. Strømmålinger Steigen Akvaplan-niva AS Rapport: 4971 Mainstream Norway AS Strømmålinger Steigen Akvaplan-niva AS Rapport: 97 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 3 58 MVA

Detaljer

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Vardskjæret Sør, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes ny strømrapport som inkluderer strøm ved 25m dyp, (spredningsdyp).

Detaljer

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS AQUA KOMPETANSE AS --H SKRÅFJORDEN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : Flatanger Telefon : Mobil : E-post

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark AS

Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Repvåg april 2015 Akvaplan-niva AS Rapport: 7573.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Finnmarkø

Detaljer

Wilsgård Fiskeoppdrett

Wilsgård Fiskeoppdrett Wilsgård Fiskeoppdrett Strømmålinger Værnes m dyp AS Akvaplan-niva AS Rapport: 68. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 97

Detaljer

Hydrografi ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar og april 2018

Hydrografi ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar og april 2018 2018 Hydrografi ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar og april 2018 Arctic seafarm holding AS AQUA KOMPETANSE AS Aqua Kompetanse AS Storlavika 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no

Detaljer

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 2017 Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUA KOMPETANSE AS 226-9-17H GEITANESET Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 2017 Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 VikingBase Havbruk AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS 11 2016 Måling av vannstrøm ved Bromsen, Åfjord, oktober-november 2016 NorgeSkjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse

Detaljer

Lofoten Sjøprodukter AS

Lofoten Sjøprodukter AS Heldalen 32737 B-undersøkelse. April 2016. Brakk Akvaplan-niva AS Rapport: 8134.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS

Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS Strømmålinger Sandstrand 201 4 5m, 15m, spredning, bunn Ny lokalitet Akvaplan - niva AS Rapport : 6868.05 Akvaplan - niva AS Rådgivning og forskning innen

Detaljer

Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017

Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 2017 Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 Norgeskjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 1 Rapportens tittel: Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 Forfatter(e):

Detaljer

Cermaq Norway AS. Gammelveggen, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport:

Cermaq Norway AS. Gammelveggen, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport: Gammelveggen, B-undersøkelse Juli 2015. Drift Akvaplan-niva AS Rapport: 7771.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf:

Detaljer

Vannstrømmåling ved Brakstadsundet, Fosnes, juni august 2017

Vannstrømmåling ved Brakstadsundet, Fosnes, juni august 2017 2017 Vannstrømmåling ved Brakstadsundet, Fosnes, juni august 2017 Namdal Settefisk Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 Rapportens tittel: Vannstrømmåling ved Brakstadsundet, Fosnes, juni august 2016 Forfatter(e):

Detaljer

Cermaq Norway AS. Svartfjell, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport:

Cermaq Norway AS. Svartfjell, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport: Cermaq Norway AS Svartfjell, B-undersøkelse Juli 2015. Drift Akvaplan-niva AS Rapport: 7771.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS 2017 Vannstrømmåling ved Håvær, Rødøy, november-desember 2016 / januar-februar 2017 Marine Harvest ASA avd. Nord Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS 46-3-17S HÅVÆR Aqua Kompetanse A/S

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek Ren Drammensfjord Frokostmøte 27. april 2014 Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek Overvåkningsprogrammet 2013 Forskningsfartøyet F/F Braarud ble benyttet Feltarbeid den 11. 12. september

Detaljer

Forundersøkelse og alternative undersøkelser

Forundersøkelse og alternative undersøkelser Forundersøkelse og alternative undersøkelser Miljøseminar Florø 07.02.2017 Pia Kupka Hansen Miljøundersøkelser av oppdrettslokaliteter NS9410:2016 Forundersøkelse Hvorfor gjøre en forundersøkelse Hvor

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 26.09.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1878 Saksbehandler: Ine Cecilie Mork Olsen Oppdrag i tilknytning

Detaljer

Vannstrømmåling ved Kvithylla, Rissa, februar - mars 2017

Vannstrømmåling ved Kvithylla, Rissa, februar - mars 2017 2017 Vannstrømmåling ved Kvithylla, Rissa, februar - mars 2017 VikingBase Havbruk AS Etter Norsk Standard NS 9425-1: 1999 1 Rapportens tittel: Vannstrømmåling ved Kvithylla, Rissa, februar mars 2017 Forfatter(e):

Detaljer

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard Måleprogram for tilleggsundersøkelser Tone Nøklegaard (tone.noklegaard@dnv.com) Det Norske Veritas (DNV)- Miljøovervåking DNV er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Mainstream Norway AS. Lokalitetsrapport Hjartøy. Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A04

Mainstream Norway AS. Lokalitetsrapport Hjartøy. Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A04 Mainstream Norway AS Lokalitetsrapport Hjartøy Akvaplan-niva AS Rapport: 5248.A4 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS 11 2016 Måling av vannstrøm ved Rognsteinan, Bjugn, august-september 2016 NorgeSkjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS 177-9-16S ROGNSTEINAN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 11.04.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3-2010 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. Terje van der Meeren 1 og Knut E. Jørstad 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Gaukværøya, mars 2016 Miljøundersøkelse type B, Akvaplan - niva AS Rapport : 8184.0 1 Akvaplan - niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Ulvan, Hitra kommune Dato: April 13 Omsøkt/disponert av: Marine Harvest Norway AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 2003

Etter Norsk Standard NS : 2003 2016 Måling av vannstrøm ved Grunnan, Flatanger, April-Mai 2016 Marine Harvest Norway AS - Miljø Midt Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS 73-5-16S GRUNNAN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse

Detaljer

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Resultater fra strømmålinger ved Kamøyvær, Nordkapp kommune, 2013

Resultater fra strømmålinger ved Kamøyvær, Nordkapp kommune, 2013 Resultater fra strømmålinger ved Kamøyvær, Nordkapp kommune, 2013 Akvaplan-niva AS Rapport: 6714-01 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen

Detaljer

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden Strømmåling i med RDCP 600 i perioden 27.5-25.6.10 Langstein Fisk Lokalitet: Langstein Stjørdal Kommune Figur 1: Oversiktskart med plassering av strømmåleren. Posisjon er angitt på kartet. Kilde: Olex

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Dønna kommune Juni Strømmåling Lille Åsvær Juli Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille Åsvær Juni

Detaljer

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Herøy kommune August 9 Strømmåling Lille Åsvær august 9 Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.05.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18 SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 2003

Etter Norsk Standard NS : 2003 2016 Måling av vannstrøm ved Drevflesa, Roan, mai - juni 2016 Bjørøya AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS 97-6 - 16S DREVFLESA Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE REGULERINGSPLAN FOR NUSSIR.

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE REGULERINGSPLAN FOR NUSSIR. HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE REGULERINGSPLAN FOR NUSSIR. Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening Postboks 30 9615 Hammerfest 02.11.2011 Kvalsund kommune Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Detaljer

PRELINE AS. Lokalitetsrapport Sagi. Akvaplan-niva AS Rapport: 5101.A01

PRELINE AS. Lokalitetsrapport Sagi. Akvaplan-niva AS Rapport: 5101.A01 PRELINE AS Lokalitetsrapport Sagi Akvaplan-niva AS Rapport: 511.A1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret

Detaljer

Temaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen

Detaljer

Cermaq Norway AS Gjerbakknes 8286 Nordfold 1. juli Bårøya - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i Evenes

Cermaq Norway AS Gjerbakknes 8286 Nordfold 1. juli Bårøya - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i Evenes Cermaq Norway AS Gjerbakknes 8286 Nordfold 1. juli 2017 Evenes kommune postmottak@evenes.kommune.no Bårøya - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i Evenes Cermaq Norway AS ( Cermaq ) planlegger

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Vurdering av strømmålinger i tre dyp fra lokaliteten Steinsflesa, Leka kommune. Firma: Marine Harvest Nord

Vurdering av strømmålinger i tre dyp fra lokaliteten Steinsflesa, Leka kommune. Firma: Marine Harvest Nord Vurdering av strømmålinger i tre dyp fra lokaliteten Steinsflesa, Leka kommune. Firma: Marine Harvest Nord Figur 1. Oversikt over anleggsområde der strømmålingene er tatt Tabell 1. Kort oppsummering av

Detaljer

Nordnorsk Stamfisk AS

Nordnorsk Stamfisk AS Kråkåsen B-undersøkelse med strømmålinger og hydrografi Februar 212 Akvaplan-niva AS Rapport: 5764-1 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Langskjæran i Gildeskål kommune Januar 2008 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen jness@havforsk.com / 959 926 60 Informasjon

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer