Årlig melding Årlig melding 2006 Side 1 av 47

Transkript

1 Årlig melding 2006 Årlig melding 2006 Side 1 av 47

2 Årlig melding 2006 til Helse Nord RHF Innholdsfortegnelse 1 Oppfølging av styringsdokumentet Kvalitet og prioritering Kvalitet og metodevurdering Faglig rammeverk Prioritering Pasientbehandling Ventetider Psykisk helsevern og opptrappingsplan for psykisk helse Tilbudet til rusmiddelmisbrukere Rehabilitering og habilitering særskilte sykdomsgrupper mv Lokalsykehusfunksjonen og samhandling med primærhelsetjenesten Landsfunksjoner og nasjonale kompetansesentra Tilbudet til den samiske befolkning Oppgave og arbeidsdeling Prehospitale akuttmedisinske tjenester Smittevern og beredskap Utdanning og rekruttering Lærlinger Utdanning, rekruttering og kompetanseheving Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Brukermedvirkning Rapporteringspunkter 3.tertialrapport Personal Aktivitet Somatikk Psykisk helse Rusomsorg Økonomi - resultat Årsverksutvikling Vedlegg rapporteringsskjema...42 Årlig melding 2006 Side 2 av 47

3 Tabelloversikt Tabell 1: Andel epikrisetid innen 7 dager...7 Tabell 2: Antall korridorpasienter kl Tabell 3: Andel invividuell plan barnehabilitering...7 Tabell 4: Andel strykninger operasjonsprogram...8 Tabell 5: Andel prevalens sykehusinfeksjoner...8 Tabell 6: Andel epikriser og henvisninger...10 Tabell 7: Funksjonsregnskap 2005 og Tabell 8: Utskrivningsklare pasienter...25 Tabell 9: Utskrivningsklare pasienter 3. tertial Vesterålen...26 Tabell 10: Aktivitet BUP Bodø og Lofoten...37 Tabell 11: Aktivitet BUP Vesterålen...37 Tabell 12: Aktivitet VOP Bodø og Lofoten...37 Tabell 13: Aktivitet VOP Vesterålen...37 Tabell 14: Aktivitet RUS Bodø...38 Tabell 15: Tiltak...39 Tabell 16: Årsverk per tertial...40 Tabell 1 Årsverk 2.tertial 2005 til Tabell Figuroversikt Figur 1: Likviditetsutvikling...40 Red.anm. I det videre er Helse Nords mal benyttet for rapporteringen, med kapittel, avsnitt og spørsmålsinndeling. Spørsmålene er uthevet og nummererte for ordens skyld,for å lette konsolidering fra de som har levert besvarelser. Der Helse Nord har kommentarer som ikke er nummererte er disse satt i kursiv. Årlig melding 2006 Side 3 av 47

4 1 Oppfølging av styringsdokumentet 2006 Rapporteringen baseres på krav i bestillerdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet, fra Helse Nord RHF, samt tilleggspunkter som inngår i mal for tertialrapportering. For nærmere beskrivelser knyttet til de enkelte rapporteringspunktene henvises til disse dokumentene, samt plankalendere. Se også vedlagte oppsummeringstabell (vedlegg 3). Helseforetakene skal så langt mulig besvare alle punkter som er spesifisert i denne malen, samt fyller ut de medfølgende rapporteringsskjema. Merk: punkter som skal besvares av alle HF er nummerert. Ellers er det markert hvilke(t) HF som skal rapportere. 1.1 Kvalitet og prioritering Spm. 1: Kort helhetsvurdering av foretakets innsats, tiltak og måloppnåelse på punktene i dette avsnittet. Nordlandssykehuset har arbeidet jevnt og målrettet mot de fleste innsatsområdene som styringsdokumentet for 2006 trakk opp. Måloppnåelsen er likevel noe forskjellig fra avdeling til avdeling og fra område til område. Avdelinger som ikke har nådd målene fortsetter arbeidet med forbedringer på disse områdene i Som eksempler på slike nevnes medikamenthåndtering, epikrisetid og strykninger fra operasjonsplan. Ellers vises til tabellverk og kommentarer til de enkelte spørsmål. Prioritering av pasienter på tvers av fagområder er vanskelig, her kommer både økonomiske begrensninger og rekrutterings- og byggproblematikk inn. Sykehuset skjermer de prioriterte områdene i den økonomiske pressituasjonen som foreligger, noe som fører til en sterkere prioritering av disse. Det oppleves behov for utvikling av nasjonale retningslinjer når det gjelder prioriteringskriterier inkludert rett til nødvendig helsehjelp innen de fagområdene som i dag ikke har det, noe vi nå med tilfredshet ser er i ferd å skje Kvalitet og metodevurdering Spm. 2: I tillegg til å besvare de enkelte punktene bes det om rapportering på oppfølging av gjennomførte tilsyn i helseforetaket i 2006 jf vedlagte skjema. Dette skjemaet vil vi heretter be om rapportering på hvert tertial, i samband med tertialrapporteringen. Det vises til vedlagte skjema i utfylt stand. NLSH har pålegg fra ulike tilsyn knyttet til mangler ved system eller bygningsmessige forhold. En del krevende bygningsmessige forhold planlegges utbedret i forbindelse med nybygg, for eksempel i Vesterålen. Videre gjenstår å lukke fire pålegg etter Arbeidstilsynets God Vakt kampanje fra Arbeidet med å lukke påleggene er forholdsvis omfattende og krevende relatert til arbeidslokaler, ergonomi, helsebelastende tidspress og HMS systemet. Spm. 3: Beskriv kort helseforetakets internkontrollsystem for registrering/oppfølging/forebygging av avvik. NLSH har skjema og system for registrering, melding og oppfølging av avvik. Dette er dokumentert og delvis håndtert gjennom Helse Nords og sykehusets elektroniske kvalitetsverktøy DocMap. Systemet legger til grunn at alle typer avvik kan meldes herigjennom, både avvik av mer intern art som ikke betinger videre melding, for eksempel til Helsetilsynet, og avvik som krever oppfølging både internt og mot eksterne myndigheter. Oppfølging og læring av uønskede hendelser forutsettes organisert gjennom linjeledelsen på lavest effektive ledelsesnivå. Dokumentasjon og behandlingsforløp av dette er foreløpig papirbasert. Vi planlegger overgang til elektronisk arbeidsflyt når Helse Nord har DocMaps observasjons- /avvikshåndteringsmodul klar for implementering. Årlig melding 2006 Side 4 av 47

5 Spm. 4: Hvordan sikres oversikt over områder med fare for svikt/mangel på oppfyllelse av myndighetskrav jf 4 i forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten? Avdelingssjefene har ansvaret for kartlegging, forebygging og overvåkning av risikoforhold knyttet til sine ansvarsområde. Til hjelp og støtte for dette arbeidet er avdelingssjefene i ferd med å etablere Kvalitet- og arbeidsmiljøgrupper (KVAM grupper), som består av sentrale ledere, fagpersoner og verneombud. I tillegg får avdelingssjefene støtte fra stabsenheter, interne råd/utvalg og arbeidsgrupper til å utvikle styrende dokumenter, prosedyrer/retningslinjer og ulike former for overvåkningssystem. Det rapporteres månedlig på kvalitetsindikatorer og stimuleres til et aktivt arbeid med avvikshåndtering og kvalitetsforbedring gjennom KVAM gruppene. Spm. 5: Hvordan blir kvalitetsutvalgene integrert i kontinuerlig kvalitetsforbedringsarbeid? NLSH har etablert fem kvalitetsutvalg, ett overordnet utvalg for helseforetaket og fire lokale utvalg for henholdsvis NLSH Rønvik, Sentrum, Lofoten og Vesterålen. Modellen legger opp til fullført saksbehandling i de lokale utvalgene basert på nasjonal kvalitetsstrategi og lokal strategi utgått fra direktør, sykehusstyret og kvalitetsutvalget til foretaket. De lokale utvalgene møtes forholdsvis ofte og behandler både skade- og avviksmeldinger samt saker som initierer bestemte utviklingstiltak på målrettede innsatsområder. Utvalgene er forankret i sykehusledelsen, blant annet ved at direktør er leder for HF utvalget. Spm. 6: Oppfølging av tilsyn i helseforetakene - vurderinger (avvik/merknader oppsummeres i vedlagt skjema). Ref spm. 2. Innledning. Skjema følger vedlagt. Spm. 7: Er det planlagt/gjennomført interne revisjoner? Hvis ja, kommenter kort område/resultater. Det gjennomføres løpende interne revisjoner og rådgivning, spesielt knyttet til legemiddelhåndtering og smittevern. Ved samtlige reviderte avdelinger er det påpekt avvik ved legemiddelhåndtering. Nødvendige meldinger om dette er sendt Helsetilsynet. Et gjennomgående kjennetegn for avvikene er at praksis ikke har vært i samsvar med egne beskrevne prosedyrer. Avdelingssjefene er pålagt å planlegge og gjennomføre tiltak for å forebygge uønskede hendelser og avvik ved legemiddelhåndtering. Ny revisjon for blant annet å sjekke ut virkning av gjennomførte tiltak, er planlagt høsten Legemiddelhåndtering er utpekt som et innsatsområde for sykehusets arbeid med kvalitetsforbedring. Ellers er det utført interne revisjoner på forskjellige områder i begrenset omfang. Kapasitet som kunne utført intern revisjon har vært prioritert mot dokument-, system- og organisasjonsutvikling. Spm. 8: Tiltak for å sikre at strålevern, avfall- og medisinsk strålebruk iht. gjeldende regelverk. Radiologisk avd. har i dag prosedyrer som skal ivareta sikkerheten i forhold til strålevern og avfallshåndtering. For tiden gjennomgås rutinene for å sikre at disse er i henhold til revidert regelverk. Nyetablert stråleenhet arbeider i dag med å utvikle rutiner i henhold til eksisterende regelverk. Disse rutinene vil være på plass før enheten tas i bruk. Spm. 9: Rutiner for opplæring og etterlevelse av regler for bruk av medisinskteknisk utstyr. De avdelingene som bruker medisinsk teknisk utstyr har i dag opplæringsrutiner for sine ansatte. Gjennomføringen og dokumentasjon på opplæring er generelt sett god for pleiepersonellet. Dette gjelder både første gangs opplæring og nødvendig repetisjonskurs. Vi har fortsatt en utfordring med å få den samme dokumentasjonspraksis blant legene. Dette har imidlertid bedret seg i Årlig melding 2006 Side 5 av 47

6 Spm. 10: Tilretteleggelse for/fagmiljøenes deltakelse i arbeid med faglige retningslinjer. Medisinsk avdeling Bodø opplyser at det holdes årlig samarbeidsmøte innen det nefrologiske fagområdet mellom fagmiljøet i Helse Midt og Helse Nord. I tillegg holdes det jevnlig samarbeidsmøter for samme fagmiljø i lokalsykehusene somatikk i Nordland som følge av at avdelingen her har overordnet ansvar for satelittstasjonene ved lokalsykehusene. Innen kardiologi er det jevnlige møter mellom kardiologene i helseregionen om blant annet felles strategi med hensyn til utredning og behandling av hjertepasienter. Innenfor onkologi er det et nært og tett samarbeid på flere områder: - medisinsk onkologi - planlegging av stråleenhet i NLSH med felles faglige retningslinjer - samarbeid etter driftsstart - noe felles internundervisning på telestudio I Lofoten og Vesterålen foregår dette i de enkelte avdelingsområdene i regi av avdelingssjefene. Fra nevrologisk avdeling er avdelingens sjef leder i Regionalt fagråd for hjerneslagbehandling i Helse Nord, og avdelingens slagsykepleier er ett av fem medlemmer i det samme fagrådet. Disse har i 2006 deltatt i en møteserie med alle sykehusene i Helse Nord, der alle avdelinger som mottar slagpasienter har deltatt. Hensikten med møteserien har vært å implementere de faglige retningslinjer som er foreslått av Fagrådet og vedtatt av Helse Nord. Barneavdelingen har deltatt i arbeidet med felles Veileder i Pediatri uten at det har vært spesielt lagt til rette for dette. Kvinneklinikken tilrettelegger slik at de interne faglige retningslinjer kan utarbeides lokalt. Radiologisk avdeling Bodø melder at internt i avdelingen foregår jevnlig oppdatering av prosedyrer og retningslinjer. På relevante områder foregår dette i nært samarbeid med aktuell klinisk avdeling. Avdelingen er representert i fagråd. Avdeling for klinisk service og rehabilitering påpeker at faglige retningslinjer er en kontinuerlig prosess som avdelingen selvfølgelig er avhengig av at fagmiljøet er med på, og faglige retningslinjer for de enkelte fagmiljøer diskuteres i nettverk/foreninger i de enkelte fagmiljøer og endres hovedsakelig på grunnlag av forskningsbasert kunnskap. Fysikalsk medisin og rehabilitering driver ikke forskning, men er med i aktuelle fagnettverk og svarer på aktuelle høringer. Tilsvarende gjelder øvrige fagmiljøer i avdelingen. Fysioterapeut ved seksjon for ergo/fysioterapi har hatt permisjon fra deler av stillingen for å bistå Universitetet i Tromsø med å bygge opp en mastergrad i klinisk nevrologisk fysioterapi. Salten psykiatrisk senter peker på at alt fagpersonell ved sentret involveres i arbeid med faglige retningslinjer og oppdatering av disse. Enheter ved sentret har intern undervisning der dette er fokusert på, det er anledning til deltagelse i eksterne kurs og der det foreligger nye retningslinjer/veiledere for enkelte tilstander innarbeides disse i behandlingsopplegg for den enkelte pasient. Fra Sentralsykehusklinikken for voksenpsykiatri søker man å tilrettelegge i arbeidstiden og med deltakelse i nødvendige fora, men en driftssituasjon med høyt belegg kombinert med vakanser blant nøkkelpersonell begrenser de ansattes mulighet for deltakelse i slikt arbeid. Årlig melding 2006 Side 6 av 47

7 1.1.2 Faglig rammeverk 1. Kommenter i forhold til resultat, måloppnåelse og tiltak innen nasjonale kvalitetsindikatorer: Spm. 11: Epikrisetid Tabell 1: Andel epikrisetid innen 7 dager Periode Bodø Lofoten Vesterålen 1.tertial tertial tertial tertial tertial tertial *Tall i prosent. **Krav > 80 %. 69 Kravet er nådd i somatikken Lofoten og innenfor barne- og ungdomspsykiatrien i hele Nordlandssykehuset. For de som ikke har nådd kravet, varierer måloppnåelsen fra avdeling til avdeling. Epikrisetid blir fortsatt et satsingsområde i Spm. 12: Antall korridorpasienter Tabell 2: Antall korridorpasienter kl Periode Bodø Lofoten Vesterålen 1.tertial tertial tertial tertial tertial tertial *Krav tilnærmet null. 96 Antall korridorpasienter kl 7:00 varierer fra avdeling til avdeling. Indremedisinsk avdeling Bodø, hvor det er flest korridorpasienter, åpner ny sengepost medio februar Spm. 13: Andel pasienter innen psykisk helsevern for barn og unge diagnostisk vurdert etter ICD- 10 BUP Salten ligger over landsgjennomsnittet for 2. tertial selv om kravet på 90 % andel ennå ikke er nådd. Ved BUP Lofoten har vi et noe større forbedringspotensial. Spm. 14: Andel individuell plan (Helse Nord RHF er kjent med registreringsproblematikken knyttet til indikatoren, men ber om vurdering av om pasienter gis individuell plan i henhold til pasientrettigheter). Tabell 3: Andel invividuell plan barnehabilitering Periode Bodø 1.tertial tertial tertial tertial tertial tertial 2006 *Krav ikke fastsatt. 28 Årlig melding 2006 Side 7 av 47

8 Indikatoren gjelder for barnehabiliteringen somatikk og registreres manuelt. Helsetilsynet i Nordland avsluttet tilsyn ved seksjonen og kom fram til følgende avvik: Seksjon for barnehabilitering sikrer ikke igangsettelse og utarbeidelse av individuelle planer på eget initiativ. Oppfølging i seksjonen etter avviket, som nå er lukket av Helsetilsynet, kan føre til en høyere andel pasienter med individuell plan. Resultat vil ikke bli synlig før 1. tertial Spm. 15: Andel strykninger på operasjonsprogrammet Tabell 4: Andel strykninger operasjonsprogram Periode Bodø Lofoten Vesterålen 1.tertial tertial tertial tertial tertial tertial *Tall i prosent. **Krav < 5 %. 8 Kravet om <5 % strykninger er ikke nådd. I Nordlandssykehuset har Bodø flest strykninger. Redusert operasjonsstuekapasitet og spesialistmangel nevnes blant årsakene til dette. Reduksjon i strykninger på operasjonsprogrammet blir et satsingsområde i Spm. 16: Pasienttilfredshetsundersøkelser (PasOpp) PasOpp undersøkelsen: Pårørendes erfaringer med somatiske barneavdelinger. Avdelingen som ble undersøkt, har gått igjennom undersøkelsen på et personalmøte og reflektert over hvorfor svarene ble som de ble. I etterkant er det spesielt satt fokus på: at foreldre ikke vet hva vi forventer av dem. PasOpp undersøkelsen avdekket denne problemstillingen, noe avdelingen ikke var oppmerksom på. Dette arbeides det med å forbedre. Spm. 17: Prevalens postoperative sårinfeksjoner jf innrapporterte tall til folkehelsa Tabell 5: Andel prevalens sykehusinfeksjoner Periode Bodø Lofoten Vesterålen Mai ,1 0 0 Oktober ,3 0 0 *Tall i prosent. **Kir.avd Lofoten ikke med i telling okt.06. Prevalensregistreringen ved NLSH Bodø fra oktober 2006 viser en lavere prevalensrate enn ved målingen i mai. Årsaken kan bl. a. være sesongmessige variasjoner i prevalensrate. Prevalensregistrering gir dog ikke en god nok oversikt over infeksjonssituasjonen ved institusjonene. Dette blir forhåpentligvis bedre når vi tar i bruk infeksjonsregistreringsprogram. Resultatene fra de siste målinger i tabell 5. Spm. 18: Insidensregistrering postoperative sårinfeksjoner jf NOIS forskriften. I påvente av datafangstverktøy fra Helse Nord har det ikke vært gjennomført insidensregistrering ved NLSH HF. Vi arbeider for at et slikt verktøy skal være implementert innen ny NOIS- registrering skal gjennomføres i perioden Spm. 19: Øvrige nasjonale kvalitetsindikatorer Når det gjelder de andre indikatorene, er de siste tallene fra 2. tertial. Nordlandssykehuset kommer godt ut sammenlignet med tilsvarende nivå. Helse Nord RHF bruker primært de offisielle tallene som kommer fra NPR som utgangspunkt for rapportering til styret i Helse Nord RHF. Hvis helseforetaket har egne tall (månedsrapportering, avdelingsvise tall etc.) så kan dette selvsagt brukes, for å utdype vurderingene. Årlig melding 2006 Side 8 av 47

9 Spm: 20: Er det etablert rutiner/system for å fange opp tilbakemeldinger fra pasientene ut over PasOpp? Fra medisinsk avdeling Bodø opplyses det at det er opprettet gruppe for kvalitet og arbeidsmiljø som blant annet vil ivareta utvikling av system for slike tilbakemeldinger. Ved karkirugisk seksjon kirurgisk avdeling i Bodø er det opprettet egen stilling for karsykepleier som har til oppgave å følge opp pasienten postoperativt inntil ett år etter operasjonen. Karsykepleieren står også for innsamling og innlevering av databaseskjema til Norsk Karregister. Det er også bedt om tilbakemelding fra primærleger/lokalsykehus i epikrisen dersom det oppstår komplikasjoner etter utskrivning. Fra NLSH Lofoten er det gjennomført en brukerundersøkelse i forbindelse med omorganiseringen. Innen psykiatri innhentes i forbindelse med EAP-tilbud (hesteassistert terapitilbud) tilbakemeldinger i form av spørreskjema og intervju for å systematisere erfaringene fra brukerne. Ved NLSH Vesterålen har man gjennomført en lokal brukerundersøkelse ved pasientmottak i Vesterålen. For øvrig inviteres alle pasienter skriftlig om pasientansvarlig lege mv. og hvor pasienten oppfordres til å gi tilbakemeldinger vedrørende oppholdet og behandlingen ved sykehuset. Nevrologisk avdeling opplyser at de har egne brukerundersøkelser, men at de ikke har hatt det i Kvinneklinikken har hatt etablert system for tilbakemelding for fødepasienter siden 1997, gjøres via spørreskjema til den enkelte pasient. Avdeling for klinisk service og rehabilitering har ikke egne brukerundersøkelser, men er representert i pasientorientert evaluering ved Lærings- og mestringssentret av de ulike faggruppers bidrag ved tilbud i regi av sentret. Fra Salten psykiatriske senter opplyses det at noen av enhetene der har prosjekter på brukertilfredshet. Det vurderes som ønskelig å etablere tilsvarende ved flere enheter, men det krever tid og kompetanse i å bearbeide og systematisere data. Det arbeides aktivt med å etablere SPS som en læringsorganisasjon med større grad av brukermedvirkning. Ved Sentralsykehusklinikken for voksenpsykiatri har alle poster/enheter regelmessige ukentlige møter med pasientgruppen. Spesielle behandlingsprogrammer vurderes/evalueres av pasientene ved avslutning av oppholdene. For øvrig opplyser flere avdelinger at de ikke har system for tilbakemeldinger ut over PasOpp. Spm. 21: Dokumenteres intensiv behandling iht. nasjonal standard NEMS og SAPS? Intensivavdelingen i Bodø har gjennom flere år registrert intensivpasientene iht. både NEMS og SAPS. I Lofoten dokumenteres ikke intensivpasientene slik, men avdelingen betraktes her som en intermediærpost med oppgaver i hovedsak knyttet til stabilisering for videre transport. 4. Kommentarer til resultat, måloppnåelse og tiltak vedr: Spm. 22: andel elektroniske henvisninger (mål 60% jf Se tabell under med note. Spm. 23: andel elektroniske epikriser (mål 100% jf Se tabell under med note. Andel elektroniske epikriser er for Nordlandssykehuset HF 98 %, det vil si en økning sammenlignet med både 1. og 2. tertial. Årlig melding 2006 Side 9 av 47

10 Tabell 6: Andel epikriser og henvisninger RETT TIL NØDVENDIG HELSEHJELP/ ELEKTRONSISK HENVISNING 1. tertial 2. tertial 3. tertial Totalt antall mottatte henvisninger * Totalt antall sendte epikriser i perioden ** Antall epikriser sendt elektronisk Antall henvisninger mottatt elektronisk Andel av epikriser sendt elektronisk 91 % 86 % 98 % Andel av mottatte henvisninger som er sendt elektronisk % 55 % 50 % #DIV/0! *Ut i fra mail fra Helse Nord v/jan Petter Monsen samt beskjed om mye feil på ehelsestatistikk fra HNIKT v/tore Schei, har vi ikke pålitelige tall for indikator elektronisk mottatte henvisninger. Tall rapporteres derfor ikke for 3. tertial. Om det er feil i tallene fra 1. og 2. tertial, har vi ikke grunnlag for å si noe om. **Totalt antall sendte epikriser og antall elektronisk sendt fra psykiatri Bodø, er foreløpig ikke mulig å fremskaffe (jfr. rapport D-5964). Dette skyldes at psykiatrien først i løpet av vår 2008 ferdigstiller sitt EPJprosjekt. Tallene omfatter derfor Somatikk Bodø + BUPA + Lofoten +Vesterålen Prioritering Spm. 24: Hvordan sikres prioritering av mennesker med psykiske lidelser, ruspasienter, pasienter med kroniske sykdommer, pasienter som behøver rehabilitering og habilitering? Når det gjelder prioritering av mennesker med psykiske lidelser, ruspasienter, pasienter med kroniske sykdommer og pasienter som behøver rehabilitering og habilitering, prioriteres disse gruppene gjennom opptrappingsplanen for psykisk helsevern, den regionale satsingen på rustiltak, og kronikersatsingen. Innenfor de aktuelle gruppene foregår det selvfølgelig hele tiden en nøye prioritering, der bl.a. rett til nødvendig helsehjelp og forsvarlighetsfrister står sentralt. Innen rus og psykiatri har vi også byggeprosesser og ikke minst rekruttering/utdanning av nøkkelpersonell inn som en begrensende faktor. De aktuelle områdene gis prioritet ved at de ikke har vært aktuelle for reduksjon i tilknytning til kostnadsreduksjon. Årlig melding 2006 Side 10 av 47

11 Spm. 25: Vurdering av funksjonsregnskapet prioriteres psykisk helse og rus i større grad en somatisk virksomhet? Prioritering av øvrige prioriterte grupper jf pkt. 1? Tabell 7: Funksjonsregnskap 2005 og 2006 Område Funksjon Funksjon navn RE 2005 RE 2006 Vekst Psyk/rus VOP - fellesfunksjoner ,9 % VOP - direkte pasientrettet virksomhet - sykehus ,1 % VOP - direkte pasientrettet virksomhet - DPS ,0 % VOP - privat pleie ,1 % BUP - fellesfunksjoner ,3 % BUP - pasientrettet virksomhet - sykehus ,8 % BUP - pasientrettet virksomhet - frittstående poli ,3 % RUS - direkte pasientrettet virksomhet ,7 % Totalt Psyk/rus ,1 % Somatikk Somatiske tjenester - fellesfunksjoner ,5 % Somatiske tjenester - røntgen/lab ,8 % Somatiske tjenester - behandling ,2 % Somatiske tjenester - (re-) habilitering ,5 % Somatiske tjenester - utadrettede støttefunksjoner ,9 % Totalt Somatikk ,4 % Øvrig Politisk styring av kontrollorgan ,6 % Servicefunksjoner ,0 % Administrasjon ,1 % Personalboliger ,6 % Personalbarnehager ,0 % Ambulanse ,8 % Luftambulanse ,2 % Syketransport ,2 % Transport av helsepersonell ,1 % Totalt Øvrig ,8 % Totalt ,2 % *Brutto driftsutgifter artene **Foreløpig regnskap Funksjonsregnskapet for 2006 sammenlignet med 2005 viser at psykiatri og rus har en vekst tilsvarende 16,1 %. Sammenlignet med somatisk virksomhet med vekst tilsvarende 13,4 %, vil dette si om lag 20 % sterkere vekst i psykiatri og rus enn i somatisk virksomhet. Spm. 26: Evaluering av egen bruk av rett til nødvendig helsehjelp og faglige kriterier for dette. Tilbakemeldingene fra avdelingene viser at man prøver å følge kriteriene for rett til nødvendig helsehjelp, blant annet gjennom utstrakt grad av kollegiale drøftinger, men med varierende grad av evaluering av egen praksis. Noen bruker foreningsbaserte kriterier (der dette fins). Generelt kan man si at det er et savn at man ikke har nasjonale prioriteringskriterier for de fleste fagområder, inkludert mer spesifikke kriterier for rett til nødvendig helsehjelp. Prosessen nå med sentrale grupper for å se på dette på ulike fagområder, og så etterfølgende oppfølging i regionale fagnettverk og i avdelingene må være veien å gå på dette området. Medisinsk avdeling Bodø har ikke internt system for evaluering av egen praksis mht. rett til nødvendig helsehjelp, men har derimot løpende diskusjoner med kolleger om tolkning og praksis. Kirurgisk avdeling Bodø peker på spørsmålets vanskelighet i mangel av mer presise kriterier. Man peker på at stort sett vil man kunne få at opp til 80 % av pasientene får rett til nødvendig helsehjelp. Videre pekes det på at pasientene jo er garantert behandling gjennom Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om pasientrettigheter og fritt sykehusvalg. NLSH Lofoten peker for psykiatriens del på at det skjer en kontinuerlig prosess gjennom drøftinger, mens man innen somatikk gjør hva man kan for at korrekt tildeling av rett til nødvendig helsehjelp legges til grunn for elektiv behandling. Årlig melding 2006 Side 11 av 47

12 NLSH Vesterålen peker på at man forholder seg til gjeldende retningslinjer, men at det ikke er foretatt evaluering i Fra nevrologisk avdeling pekes det på at Norsk nevrologisk forening har utarbeidet retningslinjer for prioritering av pasienter som henvises til nevrologiske avdelinger/poliklinikker, inklusive hvilke pasientgrupper som bør ha rett til nødvendig helsehjelp. Videre har lederne for de tre kliniske nevroavdelingene i Helse Nord (nevrologisk avdeling UNN og NLSH samt nevrokirurgisk avdeling UNN) utarbeidet en fagplan der slike retningslinjer er nedfelt. Avdelingen følger i prinsippet disse tilrådingene. Barneavdelingen peker på at for deres avdeling vil de aller flest nye henvisningene utløse rett til nødvendig helsehjelp. Kvinneklinikken har i 2006 evaluert sin praksis, og har harmonisert bruk av rett til nødvendig helsehjelp etter drøftinger i overlegegruppen. Fysikalsk medisin og rehabilitering har forsøkt å følge nasjonale kriterier for faget, men har ikke evaluert etter oppstart. Salten psykiatriske senter peker på at egen evaluering tilsier at sentret følger angitte prioriteringskriterier for rett til nødvendig helsehjelp, slik det er angitt i Lov om pasientrettigheter av 2004, der alvorlighet av tilstand, forventet nytte og kostnadseffektivitet ligger til grunn for prioriteringer ved innleggelse i sengepost og ved inntak til poliklinisk behandling. SPS benytter tilleggskriterier for prioritering utarbeidet av arbeidsgruppe i Norsk psykiatrisk forening og Norsk Psykologforening. Sentralsykehusklinikken for voksenpsykiatri kvalitetssikrer prosess med tildelingsvurdering ved at enkeltsøknader og prinsipper diskuteres kollegialt, og at det ofte er flere yrkesgrupper involvert i inntak. Spm. 27: Deltakelse i faglige nettverk Generelt deltar man fra avdelingene i temmelig omfattende grad i faglige nettverk, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Medisinsk avdeling Bodø og NSLH Vesterålen peker på slik omfattende praksis både for spesialiteter og grenspesialiteter. NLSH Lofoten psykiatri peker på deltakelse i forhold til rus, spiseforstyrrelser og Asperger. Fra somatisk side deltakelse på ulike fagområder, som perinatal, hjerte, gastro og rehabilitering. Fra nevrologisk avdeling er avdelingssjef og slagsykepleier medlemmer av Regionalt Fagråd for hjerneslagbehandling i Helse Nord. Parkinsonsykepleier deltar i nasjonalt faglig nettverk for sin faggruppe. Avdelingsoverlege, annen overlege og ass.lege deltar i forskningssamarbeid med leger ved nevrologisk avdeling UNN om hodepineprosjekter. Fra barneavdelingen pekes det på deltakelse i Perinatalutvalget, CP-register, Medisinsk fødselsregister, Register for diabetes og Register for bruk av veksthormon. Kvinneklinikken deltar i faglige nettverk, blant annet Nord Norsk Gynekologisk forum og somatisk forskningsgruppe. Ved avdeling for klinisk service og rehabilitering deltar man fra fysikalsk medisin og rehabilitering i en rekke faglige nettverk som omhandler rehabilitering og aktuelle diagnosegrupper og fagnettverk. Det er etablert et faglig nettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge, der avdelingen har en representant i styret og deltar på årlige medlemsmøter. Fysioterapeuter og ergoterapeuter deltar i utvikling av fagnettverksgrupper i regi av Helse Nord geriatri, MS. Fra radiologisk avdeling pekes det på at man har gjort flere forsøk på å reetablere faglige nettverk innen radiologi i Helse Nord. I 2006 var det ingen organisert aktivitet i nettverket. Man regner med at det skal være mulig å reetablere dette når situasjonen ved radiologisk avdeling UNN har stabilisert seg. Årlig melding 2006 Side 12 av 47

13 Ved Salten psykiatriske senter deltar medarbeidere i en rekke nasjonale og internasjonale faglige nettverk, som: ENTER (European Network on Training, Evaluation and Research in Mental Health), IEPA (International Early Psychosis Intervention), RVTS-Nord (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Nord), Det nasjonale fagrådet for rusfeltet, Rusforum Nord-Norge, Rusforum Bodø, Nasjonalt og regionalt nettverk for veiledere i kognitiv terapi. Fra Sentralsykehusklinikken for voksenpsykiatri rapporteres det deltakelse i følgende nasjonale nettverk: akuttpsykiatri, voksne med spiseforstyrrelser, sikkerhetspsykiatri, autisme, voksenhabilitering, utviklingshemming og psykiske vansker, nasjonalt arbeidsutvalg for voksenhabilitering, nasjonalt kompetansehevingsprogram for voldsrisikovurdering og voldshåndtering. Regional deltakelse i autismenettverk, fagråd og nettverk for kontoransatte. For øvrig deltar flere ansatte i nasjonale arbeidsgrupper og referansegrupper på forskjellige områder. 1.2 Pasientbehandling Spm. 28: Kort helhetsvurdering av foretakets innsats, tiltak og måloppnåelse på punktene i dette avsnittet. Pasientbehandlingen i Nordlandssykehuset er preget av jevnt over høy aktivitet og sterk vekt på fag- og kompetanseutvikling. På noen områder er kapasiteten klart for liten, dette gjelder bl.a. psykiatri og rus, der både framdrift av opptrappingsplan og realisering av regional plan samt rekrutteringsproblematikk kommer inn. Kronikersatsingen følges opp og gir resultater innen områder som trenger oppbygging av tjenestetilbud. Fortsatt sliter en med for liten kapasitet bl.a. når det gjelder rehabilitering og enkelte polikliniske medisinske vurderinger og behandlinger Ventetider Spm. 29: Kommenter status, utvikling og tiltak innen ventetidsstatistikk somatikk og psykisk helse. Psykiatri Fra sentralsykehusklinikken meldes at det ved rehabiliteringsavdelingen er for lang ventetid for lengre tids behandling av mennesker med alvorlige psykiske lidelser. For akuttavdelingen er også søkningen større enn kapasiteten, men dette gir seg ikke uttrykk i ventelister, men i øket trykk i avdelingen. Når det gjelder lokalsykehusfunksjonen i Lofoten, meldes også om for lav kapasitet i forhold til antall nyhenvisninger så vel innen voksenpsykiatri/rus. Dette skyldes problemer med rekruttering av spesialister - samtidig som det er liten kapasitet i området når det gjelder privatpraktiserende behandlere. Det påpekes at mange blir stående uten oppfølgingstilbud fordi de ikke kommer inn under ordningen med rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Fra Vesterålen meldes om størst problemer med pasienter som venter på oppfølgende tiltak + noe problem mht. utredninger (eks. ADHD). Det er også noe venting for gruppebaserte tiltak. For lokalsykehusfunksjonen i Salten meldes en relativt stabil ventetid fra 2005 til 2006; med unntak høsten av 2006 da det på allmennpsykiatrisk post 2, pga. flere innlagte med behov for lengre tids opphold samt vakanser i stab, ble noe lengre ventetid. Det ses ellers en økning i ventetid ved allmennpsykiatrisk team pga. flere langtidssykemeldte behandlere. Ventetid for pasienter som er kronisk syke, men som ikke kommer i akutte kriser, har derfor økt noe. Lengre ventetid også for utredninger av tilstander som ikke forverres betydelig i ventetid - samt for pasienter med vesentlige rusproblemer og lav behandlingsmotivasjon. Somatikk Lofoten melder korte ventetider når det gjelder innleggelse og poliklinikk. Således ingen fristbrudd. Når det gjelder kontroller ved hjertesykdom, gastroskopier og colonoskopier er ventetiden allikevel lengre enn ønskelig. Årlig melding 2006 Side 13 av 47

14 Vesterålen melder om stabil situasjon når det gjelder venteliste. Varierer noe innenfor det akseptable avhengig av tilgang på leger. Poliklinikk har lengre ventetid enn ønskelig når det gjelder colonoskopier. Fra Bodø meldes i hovedsak en stabil situasjon når det gjelder ventetider. Innenfor de kirurgiske fag er ventetidene akseptable til poliklinikk og behandling - og innenfor lovmessige krav. Man har kun et fåtall overskridelser av ventetid pr. år. Innenfor fedmebehandling er antall ventende betydelig i forhold til den kapasiteten som er etablert. Dette medfører imidlertid at aktiviteten går opp. Ved brystdiagnostisk senter er antall pasienter økt fra 3000 til 6000 i løpet av tre år. Dette med uforandret bemanning. Man er derfor i behov av å styrke bemanningen for å holde tritt med pasientøkningen; alternativt øker ventetidene. Avdeling for fysikalsk medisin har lang ventetid både på tverrfaglige polikliniske utredninger og innleggelse. En del henvisninger avvises derfor med anmodning om at pasienten søkes til andre rehabiliteringstilbud. Smerteklinikken har også lang ventetid på tverrfaglige utredinger. Likeså er ventetiden lengre enn ønskelig for hjerte- og lungepasienter på medisinsk poliklinikk; noe som har forårsaket noen problemer mht. fristoverholdelse. Henvisningsmengden til kjevekirurgi er stor, men ventetiden vurderes å være innenfor det akseptable for pasienter med rett til helsehjelp. På noen fagområder meldes om større tilgang av pasienter fra Troms og Finnmark - og også fra Lofoten og Vesterålen. Generelt Mangelfull tilgang på assistentleger synes å være et generelt problem for Nordlandssykehuset. Likeså er mangel på legespesialister og psykologer et problem på en del områder hvor rekrutteringstiltak så langt ikke har ført frem og/eller vikarordninger ikke fungerer godt nok. Det arbeides kontinuerlig med tanke på rekruttering av fagfolk. Vi opplever ellers at begrepet rett til nødvendig helsehjelp er vanskelig og tolkes ulikt i norske sykehus herunder også i Nordlandssykehuset. Også dette har betydning når det gjelder ventetider/ventelister. 1. Ventetid for ventende i barne- og ungdomspsykiatrien skal kommenteres særskilt: Spm. 30: Markert redusert gjennomsnittlig ventetid for barn- og unge Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling bekrefter at det som forventet er noe redusert ventetid. Spm. 31: Ventetid for vurderingssamtale på maksimalt 10 dager Det er ikke innført rutine for vurderingssamtale i ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Bodø. Se og resultat for kvalitetsindikatorer BUP 1. halvår Psykisk helsevern og opptrappingsplan for psykisk helse Spm. 32: Innen utgangen av 2006 utarbeide plan for helhetlig behandlingstilbud ved DPS-ene. Salten psykiatriske senter (SPS) anser å ha et helhetlig tilbud til pasienter i opptaksområde og vi har ikke funnet det påkrevd å utarbeide en ny total plan for senteret som helhet. Vi anser funksjoner som døgnbehandling innenfor akuttpsykiatri, almenpsykiatri og avlastning for å være dekket selv om etterspørsel er større enn tilbud. De polikliniske tjenester gir et bredt og spesialisert tilbud innenfor almenpsykiatri, rusbehandling, tidlig intervensjon og rehabilitering. SPS har egen CL-tjeneste til somatikk. To av de polikliniske teamene (tidlig intervensjon og rehabilitering) arbeider ambulant og SPS har reiseteam som dekker alle opptakskommuner med unntak av Bodø der det er egne samarbeidsfora. SPS har utarbeidet virksomhetsplan for planlagte tilbud som lavterskel døgnavdeling, dagavdeling og utvidelse av polikliniske tjenester. Når det gjelder samarbeid med andre DPS er innenfor foretaket er det av mer sporadisk art, det kan sikkert forbedres, men samarbeid er ressurskrevende i forhold til tid og bruk av kompetanse. Årlig melding 2006 Side 14 av 47

15 Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) rapporterer at det etter samling i nybygg september 2006 er bedre koordinering og ressursutnytting i den polikliniske virksomheten ved avdelingen. BUP-Ytre Salten er i 2006 blitt fullt utbygd gjennom tilførsel av 6 nye faste stillinger og derved økt kapasitet. Arbeid med etablering av 10 nye døgnplasser for ungdom har pågått i 2006, og dette vil være på plass vinteren Dette vil sikre en bedre behandlingskjede. NLSH Lofoten psykisk helsevern (Lofoten PHV) melder om følgende: Tilbyr kriseintervensjon i samarbeid med medisinsk avdeling på lokalsykehus. Gir tilbud om dagbehandling til ulike sammensatte grupper i Svolvær og Leknes Mulighet for nevropsykolgisk utredning. Rusteam er etablert. Tett samarbeid mellom BUP og VOP, bl.a. familieterapi og dagbehandlingstilbud for aldersgruppa år. Alle typer pasientkategorier får tilbud i poliklinikkene. Samarbeider med sentralsykehus. Koordinerer behandlingstilbudet til spesialisthelsetjenesten og vurderer hvilket nivå tilbudet skal gis. NLSH Vesterålen psykisk helsevern (Vesterålen PHV) har et helhetlig behandlingstilbud i Vesterålen DPS. Det vises til plandokument fra mars 1990, vedtatt i februar 1991, og til diverse plandokumenter siden. Vi er for tiden i gang med en omstruktureringsprosess for å møte behovene på en enda bedre måte. Spm. 33: Utarbeide samarbeidsprosedyrer med kommunene, politiet og andre relevante instanser i opptaksområdet for håndtering av farlige og ustabile personer. Salten psykiatriske senter (SPS) har etablerte samarbeidsrutiner med alle kommuner om innleggelser og tilbakemelding ved utskrivning. Det vil også omfatte denne gruppen pasienter. Samarbeidsavtalene er under evaluering og omarbeiding, og det vil bli fokusert på denne gruppen. SPS samarbeider også med politiet om denne pas. gruppen, og i forbindelse med rundskriv IS-15/2006 har det vært avholdt et innledende møte om samarbeid mellom politiet, SSKV og SPS. Det er planlagt nytt møte i februar der også kommunene vil bli invitert med. DPSene skal i følge nasjonale og regionale føringer være porten inn og ut av sykehusavdelinger. Utarbeidelse av samarbeidsprosedyrer med kommunene er overlatt DPSene. SSKV deltar imidlertid i samarbeidsmøter med flere politidistrikt på grunn av vår øyeblikkelig hjelp plikt og vårt ansvar for sikkerhetspsykiatri. Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) har i 2006 etablert samarbeidskontrakter med alle Saltenkommunene i forhold til den utadrettede polikliniske virksomheten generelt. NLSH Lofoten psykisk helsevern (Lofoten PHV) har lang erfaring med samarbeid med politi og kommuner. Det er ikke etablert samarbeidsprosedyrer, men arbeider med det i de to største kommunene. NLSH Vesterålen psykisk helsevern (Vesterålen PHV) har utarbeidet skriftlige samarbeidsprosedyrer med kommunene i form av avtalte månedlige samarbeidsmøter med kommunehelsetjenestene i alle 5 vesterålskommunene. Der diskuteres også håndtering av farlige og ustabile personer, men det er ikke utarbeidet en spesiell samarbeidsprosedyre for disse. Det har vært nært samarbeid med politiet i mange år, uten at dette er skriftliggjort. Spm. 34: Tiltak for økt bruk av videokonferanse og SMS i behandlingen av barn og ungdom. De nye lokalitetene for BUPA Neståsen vil gi rom for videokonferanser til bruk i behandling av barn og unge, og en forventer etablering av nødvendig telematikkutstyr primo 2007 for å starte opp slik virksomhet. NLSH Lofoten BUP har tilgang på teknisk utstyr som benyttes ved behov for videokonferanser. Behandlere benytter også SMS i kommunikasjon med ungdom. Årlig melding 2006 Side 15 av 47

16 Ved NLSH Vesterålen psykisk helsevern har ungdom over 18 år med rusproblemer tilbud om å benytte SMS for kontakt med rusterapeuter ved Vesterålen DPS. Dette tilbudet brukes mer og mer av denne pasientgruppen. Flere av de øvrige behandlere benytter i økende grad SMS i kontakt med ungdom. Det er foreløpig ikke satt i gang tiltak for økt bruk av videokonferanse i behandlingen av ungdom. Spm. 35: Fremdrift for investeringsprosjekter jf Opptrappingsplan for psykisk helse. Klinikkavdeling og korttidsavdeling barne- og ungdomspsykiatri Bodø forventes ferdigstilt i Tilbygg poliklinikk VOP/BUP Lofoten ferdigstilt i Etablering av psykiatrisenger forventes ferdigstilt i Spm. 36: Utvidede åpningstider og ambulante team SPS har pr i dag to team som jobber ambulant, hvorav et team (rehabiliteringsteamet) har ansatte i turnus. Det foreligger ikke konkrete planer om å utvide den ambulante virksomheten eller åpningstider utover det eksisterende tilbud. I virksomhetsplan for SPS er det beregnet utvidelse av det polikliniske tilbud med 7 stillinger, noe som kan gi muligheter for styrking av ambulant virksomhet. SSKV kommenterer følgende: Det framgår av bestillerdokumentet 2006, side 8, samt senere bestilling fra Helse Nord som en følge av akuttkjedeprosjektet våren 2006, at det med dette menes føringer gitt vedrørende utvidede åpningstider og ambulante team ved DPSene. Dette skulle iverksettes blant annet i håp om å bedre det akuttpsykiatriske behandlingstilbud og overbelegg ved regionens akuttpsykiatriske poster. Spørsmålet gjelder dermed ikke direkte SSKV. Imidlertid er det etablert ambulant virksomhet både i Avd. for voksenhabilitering og ved den Regionale enheten for voksne med alvorlige spiseforstyrrelser. Annen ambulant virksomhet foregår av alle yrkesgrupper etter behov både ved Avd. for rehabilitering ( psykoseproblematikk ) og akuttavdelingen. Dette gjelder oppfølging av pasienter under tvungent vern, samt forvern og delvis langvarig ettervern Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) har ikke hatt budsjettmessig dekning for etablering av utvidede åpningstider. Alle Saltenkommunene dekkes av månedlig ambulant reisevirksomhet. Ved NLSH Lofoten psykisk helsevern ivaretas øyeblikkelig hjelp gjennom samarbeid med medisinsk avdeling. Åpningstiden i poliklinikken benyttes fleksibelt gjennom flexitidsordning med mulighet for timer ut over ordinær åpningstid. Det er ikke etablert faste ambulante team, men alle ansatte jobber ambulant ved behov. Ved NLSH Vesterålen psykisk helsevern er utvidede åpningstider er under diskusjon. Poliklinikken har hatt betydelig ambulant virksomhet i mange år, for eksempel kommuneteam som reiser ut til kommunene hver uke. Det er opprettet akutt ambulant team som er i virksomhet. Det planlegges og er allerede godt i gang med - generelt å arbeide ambulant og nettverksbasert i ennå større grad enn tidligere. NLSH: Spm. 37: Etablering av regionalt senter for spiseforstyrrelser for voksne. Sentralsykehusklinikken for voksenpsykiatri (SSKV): Etableringen og utbyggingen er godt i gang, selv om vi først om flere år har egne lokaliteter til virksomheten. I tillegg til de 4 regionale sengeplassene inne i allmennpsykiatrisk avdeling, er det etablert et Regionalt Kompetanseteam, bestående av 4 fagpersoner. Disse driver utstrakt reise og oppsøkende virksomhet for nettverksoppbygging, veiledning og kompetansespredning. Arbeidet med enkeltsaker foregår i samarbeid med lokalt hjelpeapparat og ved veiledning i enkeltsaker. Det er avholdt en større konferanse og startet et regionalt klinisk nettverk som har fokus på kompetansebygging og veiledning. Det ble i 2006 gjort en kartlegging av antall alvorlige spiseforstyrrelser i regionen, samt kompetansenivået. Årlig melding 2006 Side 16 av 47

17 Ihht bestillerdokumentet tar enheten ansvar for ordningen med behandlingstilbudet utenfor regionen / i utlandet. Behovet for slike opphold har vært mindre i 2006 enn i NLSH og Helgeland: Spm. 38: Utarbeidelse av forpliktende prosedyrer for utskrivninger. Sentralsykehusklinikken for voksenpsykiatri (SSKV): Oppfattes å gjelde prosedyrer for å sikre smidige utskrivninger fra Akuttavdelingen til oppfølging ved DPS. Det har vært avholdt flere møter / telestudiomøter og SSKV har utarbeidet forslag til skriftlig prosedyre, med påfølgende innspill fra Helgeland. Akuttavdelingen er i stor grad avhengig av de aktuelle prioriteringer som gjøres ved DPSene og deres bemanningssituasjon. Det oppfattes imidlertid å være et godt samarbeid mellom akuttavdelingen og DPSenhetene på Helgeland Tilbudet til rusmiddelmisbrukere Spm. 39: Hvordan sikres prioritering av unge med rusmiddelproblemer, barn og unge med rusmiddelmisbrukende foreldre, pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse? Salten psykiatriske senter (SPS): Ved SPS rusteam prioriteres de yngste (18-25) ved inntak. SPS har ikke ansvar for behandling av barn og unge under 18 år, vårt ansvar er å melde til barnevern, henvise til behandling og oppfølging ved BUP og andre hjelpeinstanser. Pasienter med rusproblem og psykisk lidelse prioriteres ved inntak til rusteamet, og får behandling av kortere og lengre varighet ved senterets sengeposter. Sentralsykehusklinikken for voksenpsykiatri (SSKV): SSKV sin post for pasienter med alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rusmisbruk (RPP) er i drift med 4 døgnplasser. Etter ferdig utbygging vil antallet døgnplasser være 8. Posten prioriterer de yngste pasientene og kan ta imot pasienter under 18 år dersom tilbudet anses riktig for dem. Målsetningen er å kunne gi et behandlingstilbud så tidlig som mulig. Det er hittil en forsvarlig ventetid og det vurderes faglig riktig og nødvendig med en viss ventetid for forarbeid og motivasjonsarbeid før inntak i posten. Posten gir imidlertid ikke tilbud til pasienter med svært store adferdsavvik og med en utagerende personlighet. De fleste av disse bør behandles poliklinisk, men kommunene savner et tilbud til denne gruppen. Slik behandlingssystemet er organisert, skal de forøvrig tas inn til tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men dette gjennomføres ikke alltid i praksis. De ansatte ved posten driver også utstrakt utadrettet virksomhet i form av veiledning / undervisning og nettverksarbeid. Imidlertid har alle avdelinger i SSKV et betydelig antall pasienter innlagt med samtidig rusmisbuk og psykisk lidelse. I tillegg legges det inn et høyt antall pasienter ved akuttavdelingen med rusproblemer, men i liten grad psykiske vansker. Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA): Bare 0,3 % av henvisnger til BUP i Norge gjelder rusproblemer. ¾ av rusavhengige har primært en psykisk lidelse og sekundært utviklet alkohol/stoffavhengighet. Dette tilsier at de største forebyggende gevinstene generelt ligger i effektiv behandling av psykiske lidelser hos barn og unge kombinert med et våkent og aktivt øye for begynnende rusproblemer ut fra et familie- og nettverksperspektiv. NLSH Lofoten psykisk helsevern (Lofoten PHV): Disse gruppene sikres ved å ha integrert rustillinger i psykiatrisk poliklinikk som gjør at vi kan tilby pasienter behandling for både psykiatri og rus. Dagbehandlingstilbudet er blant annet et tilbud til unge rusmiddelsmisbrukere. Ungdom prioriteres i rusteam dersom det er kombinasjon rus/psykiatri. Det arbeides med prosessgrupper for å bedre tilbudet for barn av psykisk syke foreldre. NLSH Vesterålen psykisk helsevern (Vesterålen PHV): Unge med rusmiddelproblemer prioriteres og defineres som rettighetspasienter. Barn og unge med rusmisbrukende foreldre: Når våre ruspasienter har barn, forsøker vi alltid å fokusere på barnas situasjon. Årlig melding 2006 Side 17 av 47

18 I noen tilfeller samarbeid med BUP eller helsesøster, i andre tilfeller melding til barnevern. Dette er ressurskrevende og kan bli bedre. Pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse. Dette er en prioritert gruppe, men stort problem at det er så vanskelig å få plass i rus/psykiatriavdelinger. Det er også problemer med dårlig behandlerkapasitet. Spm. 40: Domfelte rusmiddelmisbrukere Salten psykiatriske senter (SPS): SPS har ikke spesielt behandlingstilbud til domfelte rusmisbrukere, med unntak av promilledømte som får et kort oppfølgingstilbud ved rusteamet. Øvrig er det ingen spesielle opplegg knyttet til dette, med unntak av tilfeller med 12-soning, da fengsel ofte vil gjøre problematikken verre. Spm. 41: Ventetidsregistrering innlemmet i NPR Ventetidsregistrering er på lik linje med øvrig voksenpsykiatrisk virksomhet innlemmet i NPRrapporteringen. Spm. 42: Videreutvikle samarbeidet om å implementere felles kriterier for vurdering og prioritering i henhold til pasientrettighetsloven. Salten psykiatriske senter (SPS): Det er alt et internt samarbeid rundt dette, og det er behov for å videreutvikle det i tråd med retningslinjer og veiledere som vil komme i rusmeldingen fra Shdir i løpet av januar og den påbegynte veileder for prioritering i spesialisthelsetjenesten. Sentralsykehusklinikken for voksenpsykiatri (SSKV): Vi oppfatter at dette spørsmålet i all hovedsak må gjelde rusinstitusjoner. Imidlertid savner Rus / psykiatriposten SSKV En port inn. Vi prøver å unngå dette problemet for pasientene ved at de som søkes inn hos oss sluses videre dersom de ikke innlegges. NLSH Lofoten psykisk helsevern (Lofoten PHV): Vi deltar aktivt i de diskusjonsfora der dette er aktuell problemstilling NLSH Vesterålen psykisk helsevern (Vesterålen PHV): Vi har hatt stor hjelp av å delta i møter for vurderingsenhetene og Koordineringsenheten. Dette har bidratt til mer lik praksis og bedre kunnskaper om lovverket. Dessverre lenge siden slike møter nå. Et stort behov for jevnlige møter. Spm. 43: Styrke samarbeidet med psykiatri og somatikk slik at kravene til tverrfaglig spesialisert behandling blir ivaretatt. Salten psykiatriske senter (SPS): SPS har et psykiatrisk team på somatisk avdeling som i flere år har hatt en fagperson tilsatt. Teamet har en vakant overlegestilling som har vært utlyst, det forsøkes nå ny utlysning. Dette er et viktig felt der det er behov for ressurser, men grunnet rekrutteringsproblemer har en ikke kommet lenger med dette. Sentralsykehusklinikken for voksenpsykiatr (SSKV): I likhet med spm 42, vurderes dette i hovedsak å gjelde rusinstitusjoner. Vår rus / psykiatripost har vært i kontakt med NLSH somatikk for å kvalitetssikre aktuelle rutiner og det samarbeides mellom psykiatri og somatikk rundt enkeltpasienter. Fastlegene involveres systematisk i samarbeidet rundt deres pasienter, posten tilbyr kurs og undervisning og det gis råd vedrørende ikke innlagte pasienter. Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA): Tett samarbeid med somatiske avdelinger gjennom prosessgrupper der dette skal ivaretas. Og samarbeid rundt enkeltpasienter. NLSH Vesterålen psykisk helsevern (Vesterålen PHV): Årlig melding 2006 Side 18 av 47

19 For å få dette til må det etableres rusteam med tverrfaglig sammensetning. Vi er så vidt i gang med dette. Rusteamet er en del av VOP og samarbeidet med psykiatri er godt. Teamet er utvidet med spesialsykepleier, men vi trenger i tillegg et formalisert samarbeid med lege. Spm. 44: Opprettholdes behandlingskapasiteten på minst samme nivå som i 2005? Salten psykiatriske senter (SPS): Tallene for poliklinisk aktivitet ved alle polikliniske team ved SPS er stabile fra 2005 til 2006 med unntak av en nedgang i 200 konsultasjoner ved almenpsykiatrisk team som skyldes langtidssykemeldinger. Aktiviteten ved sengepostene er økt, både ved akuttpost, almenpsykiatriske poster og RBB. Sentralsykehusklinikken for voksenpsykiatr (SSKV): Gjelder rusinstitusjoner, jf bestillerdokumentet side 10. Rus / psykiatriposten har vært i drift i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA): Kapasitet er økt i Ytre Salten. NLSH Lofoten psykisk helsevern (Lofoten PHV): Ja NLSH Vesterålen psykisk helsevern (Vesterålen PHV): Vi har vært to rusterapeuter ved VOP i 2006, men den ene i langtidssykemelding. Antall henvisninger har økt. Ut fra dette dårligere kapasitet enn i Dette har gått mindre ut over direkte pasientarbeid, men ført til redusert tilbud til kommunene vedr. veileding/undervisning. UNN og NLSH: Spm. 45: Integrering av alle tiltak innenfor legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i øvrig tverrfaglig spesialisert behandling; herunder harmonisering av henvisningsregler. Salten psykiatriske senter (SPS): Ansatte i LAR har begynt et faglig samarbeid med spesialisthelsetjenesten representert ved Rusteamet, SPS nå i 2007 i den hensikt å vurdere behovet for å integrere tiltak, ser på harmonisering av ulike rutiner o.a. Dette har vært et felt en ikke har hatt kapasitet til å gå inn på tidligere, da spesielt fra LAR i Nords side. Sentralsykehusklinikken for voksenpsykiatri (SSKV): Rus / psykiatriposten vil behandle LAR pasienter på lik linje med andre pasienter og de samme henvisningsrutinene gjelder. Pasientene ekskluderes ikke på bakgrunn av medikamentell behandling. Posten går inn som en deltaker i et helhetlig, integrert behandlingstilbud. NLSH Vesterålen psykisk helsevern (Vesterålen PHV): Vi får flere og flere henvisninger på LAR pasienter som enten har sidemisbruk og ønsker tverrfaglig spesialisert rusbehandling (alle nivåer) eller psykologisk hjelp. Her er det uklare ansvarsforhold, samarbeid med LAR vanskelig, sosialkontorene usikre på hva som er deres ansvar osv. Ansvarslinjene innenfor området oppleves som uklare Rehabilitering og habilitering særskilte sykdomsgrupper mv. Spm. 46: Kort rapport/vurdering av tiltak som er igangsatt/gjennomført i kronikersatsingen, inkludert bruken av tildelte midler. Det vises til bestillerdokumentet for områder som ønskes kommentert. Seksjon for kunnskapsbygging har utviklet og gjennomført et tverrfaglig utdanningsprogram i diabetesbehandling - og omsorg. Utdanningen er 1 1/2 års samlingsbasert og 55 deltakere har fullført utdanningen. Det ble inngått et samarbeid med Høgskolen i Bodø, som gir utdanningen 30 studiepoeng ved bestått eksamen. Ca. 45 av deltakerne vil avlegge eksamen til våren Årlig melding 2006 Side 19 av 47

20 Prosjektlederne i kronikersatsingen skal utarbeide detaljerte rapporter på gjennomføringen av tiltakene i hvert helseforetak, som skal leveres til Helse Nord RHF tidlig i januar Disse kan benyttes som utgangspunkt for rapporteringen. Prosjektledernes rapporter vil bli distribuert så snart de er klare. Når det gjelder kronikersatsingen, har vi fått oversendt fra Helse Nord rapporter fra prosjektledere. Disse gjengis ikke her, isteden presenteres tilbakemeldinger fra aktuelle avdelinger. Fra medisinsk avdeling Bodø meldes det når det gjelder geriatri at lege har permisjon for å gjøre seg ferdig med spesialistutdanning som geriater. Flere fagpersoner ved NLSH har deltatt på spesialutdanning innen geriatri. Det er innledet samarbeid med sykehjem i Bodø kommune med tilbud om kompetanseheving innen geriatri. Tilbudet inneholder kurs og gjensidig hospitering. Man har tilbudt Bodø kommune at tilsynslege for sykehjem kan ta kontakt med avdelingens geriater for hjelp til vurdering av geriatriske problemstillinger, og gitt tilsvarende tilbud fastlegene i Bodø. Det er iverksatt poliklinisk aktivitet i pasientens hjem, der hjemmebesøk blir vurdert medisinsk faglig hensiktsmessig og bedre for pasienten. Det er etablert formalisert samarbeid med Kløveråsen kompetansesenter med hensyn til utredning og behandling av pasienter med felles berøringspunkter. Når det gjelder diabetes, er det ved medisinsk avdeling Bodø under utredning etablering av diabetisk kompetansesenter. Det er også under utredning etablering av behandlingstilbud innen diabetisk fotsår. Det er satt en diabetessykepleierstilling i drift i tillegg til den stillingen avdelingen allerede hadde. Man utvider tilbudet både innen mestringsskoler og tradisjonell behandling. Regional diabetessykepleier arbeider i prosjekt med utarbeidelse av handlingsplan for diabetestilbudet i helseregionen. Prosess for ansettelse av diabetesombud er på gang, ansettelse januar/februar Når det gjelder revmatologi, fikk revmatologisk avdeling en overlegestilling i kronikersatsingen. Avdelingen har brukt den til innleie av spesialist. 16 ukers poliklinikk med ca. 50 revmapasienter pr. uke. Når det gjelder rapport/vurdering av tiltak innen fysikalsk medisin og rehabilitering ved NLSH, pekes det på at man i 2006 har hatt full drift ved sengeposten. Sengeposten fikk tilskudd via midler fra kronikersatsingen. Dette har medført at man kan ta imot pasienter med større funksjonsutfall enn tidligere. Dette har igjen medført lengre liggetid enn tidligere. I perioder har man ikke kunnet ha fullt belegg pga. romforhold ved avdelingen. Det har vært vakans på legesiden. Avdelingens viktigste utfordring vil derfor fortsatt bestå i å bygge opp faglig kompetanse, og stabilisere denne. Spesielt blir dette viktig i legegruppen. På kort sikt vil en prioritert oppgave være å opprettholde god drift i utbyggingsperioden til Nordlandssykehuset. Avdelingen ser det viktig at fremdrift i Helse Nords regionale plan følges for at man skal kunne bistå med godt og nødvendig tilbud. Ambulant team knyttet til Nordlandssykehuset vil være av sentral betydning for kunne tilby innbyggerne i Salten et fullgodt rehabiliteringstilbud. For å forebygge kronifisering ser man i avdelingen behov for en multidisiplinær nakke/ryggpoliklinikk der en tidlig i forløpet kan avklare problemstilling og hva som er aktuell behandling av pasienten. Koordinering av tilbudet til denne pasientgruppen vil kunne gi bedre pasientflyt ved NLSH. Ved FMR gis det tilbud til pasienter med langvarige smerter i muskel/skjelettapparatet. Dette som poliklinisk konsultasjon hos lege, tverrfaglig team og som mestringstilbud ved dagposten. Man har venteliste på disse tilbudene, og det bør styrkes her for å unngå langvarige forløp. Ved NLSH Lofoten er det etablert lærings- og mestringssenter i Det er tilsatt geriater i 2006, med opprettelse av geriatrisk team. Man har diabetessykepleier, kols- og astmaskole, slagteam og hab/rehabteam. Ved barneavdelingen har man fått tilsatt ekstra psykolog som har bidratt vesentlig til bedring i utredning av visse grupper barn. Salten psykiatriske senter peker på at man i utgangspunktet ikke har vært inkludert i denne tverrfaglige kronikersatsingen, og heller ikke er medtatt spesielt i bestillerdokumentet. SPS vil likevel kort informere om at sentret gir et omfattende ambulant, poliklinisk tilbud til voksne personer med langvarige, alvorlige psykiske lidelser, primært psykoselidelser. Tilbudet gis i et samarbeid med kommunale helse- og sosialtjenester. Der de geografiske avstandene er til hinder for direkte klinisk arbeid, gis det gjennom teamreiser tilbud om veiledning til hjelpeapparatet lokalt. Røsvik bo- og behandlingssenter gir tilbud om døgnopphold til pasienter innenfor denne gruppen. Årlig melding 2006 Side 20 av 47