ÅRSMELDING 2011 NORSK FJØRFELAG Fjørfe

Transkript

1 ÅRSMELDING 2011 Norsk FJØRFELAG 21

2 Fra årsmøtet i Norsk Fjørfelag i Stavanger Foto: KFI Årsmeldingen er skrevet for perioden til I tillegg innleder vi med å beskrive situasjonen ved inngangen av året. Situasjonen i fjørfenæringen ved inngangen av 2012 Fjørfenæringen er fortsatt i vekst og omstilling. Vi lever i en historisk tid og bidrar til spennende utvikling for både bøndene, norsk landbrukspolitikk og ikke minst forbruket at egg og hvitt kjøtt. Mange trodde det meste var på plass for eggproduksjonen Omstillingsprosessen fra de ulovlige, nakne trehøners burene til framtidsrettet produksjon i miljøinnredning og frittgående endte med innerblink. Ja, ja, riktignok ble 13 produsenter med de gamle burene kjøpt ut i siste liten for å nå målet - trodde vi! Nå, bare noen få måneder etterpå, viser prognosene at vi går mot en betydelig overproduksjon utover i 2012 og med mer enn tonn i 2013, hvis ikke tiltak settes inn. Lavkarbotrenden og generell vekst i forbruket av egg har bidratt til optimisme. Litt vel stor optimisme, viser det seg. Godt arbeid med å få bedre økonomiske kår for eggprodusentene bidrar også til lysten på bli fjørfebonde. Lav rente gjør sitt til at noen tror veksten og økonomien går rett til himmels. Resultatet er at for mange vil bygge nye hønsehus. Konsekvensene av dette blir et magert jordbruksoppgjør for å kjøle ned etableringslysten, samtidig som omsetningsavgiften må skrus opp igjen for å betale for førtidsslakting og lageroppbyggingen. Nortura må tåle kritikk for at de ikke har vært tydelig nok i omstillingsfasen, på hvor mange som ønsker å satse på eggproduksjon i 2012 og Vi trodde, som de fleste, at innerblinken var nådd med balanse mellom tilbud og etterspørsel. Midt oppe i den totale markedsbalansen, pågår det samtidig en dragkamp mellom kjedene og produsentene om balanse i produksjonen av det forbrukerne skal få kjøpe av egg. Med egen image og omdømme som salgsfremmende tiltak, fronter 2 flere butikker at de kun selger egg fra frittgående. For noen måneder siden var det alt for mye egg fra frittgående i forhold til hva markedet etterspurte. I dag er situasjonen den motsatte. Markedsmakt, kalles dette, og verken bøndene eller myndighetene ser ut til å kunne justerer trendene. Selv om vi har to likeverdige produksjonsformer av egg, bør utviklingen få nybyggere til å tenke seg nøye om før de innreder hønehusene sine med miljøinnredning nå. Egg fra frittgående vil det alltid være behov for. Om spenningene i eggmarkedet er til å ta og føle på, er det ikke mindre vibrasjon i framtiden for hvitt kjøtt. Landbruksministeren og lederen i Norges Bondelag sier unisont; vi må produsere den maten forbrukerne ønsker. Begge ser veksten i kyllingforbruket, og er tydelige på at vi skal dekke etterspørselen med norskprodusert kylling. Men, til hvilken pris og hvilke økonomiske vilkår? Landbruksmeldingen er ferdig, og den gir grunnlag for optimisme. Vel og merke forutsatt at jordbruksforhandlingene følger opp med en kornog kraftfôrpolitikk som gjør det lønnsomt både å være kornbonde og husdyrprodusent basert på kraftfôr. Svaret på om landbruksmeldingen kun er et festskrift eller et styringsverktøy, får vi om noen uker. For kyllingprodusentene er det stor spenning knyttet til hva Landbruks- og matdepartementet gjør med EU-direktivet for kylling når det gjelder hvor mange kilo levende vekt vi skal kunne produsere per kvadratmeter. Norge skal følge EU-direktivets innskjerping og klare regler for transporttiden for dyr, som betyr maksimalt 12 timer fra kyllingen kan spise og drikke til den er klar for slakting. EU-direktivet er laget som en innskjerping av dyretettheten. Fra å ha ligget på kg/m 2 til 39 kg/m 2 som det normale. Det forutsetter at produsentene innfrir en rekke krav som går litt lenger enn vårt egen KSL.

3 Det må være lov å være skeptisk til en del forutinntatte holdninger hos myndighetene om hva som skjer i norsk kyllingproduksjon. Mattilsynet startet sin tilsynskampanje om dyrevelferden i kyllingproduksjonen med negativt ladede beskrivelser. Og da resultatet kom, gjorde de et stort nummer av at 88 % av de risikobaserte produksjonene hadde avvik. De kunne valgt å skryte av næringen ved å si at 88 % av sjekkpunktene var i tråd med forskriftene. Med 18 sjekkpunkter hos 152 produsenter, var det nemlig 317 avvik, hvilket betyr 11,6 % avvik! Landbruks- og matdepartementet foreslo i juni 2011 at Norge skulle skjerpe inn fra dagens 34 kg/m 2 til maksimalt 33 kg/m 2. Begrunnelsen var departementets oppfatning om dyrevelferden, og den typisk norske holdningen om at vi skal være strengere og bedre enn alle andre. I løpet av våren får vi svar på om en samlet bransje og landbruksorganisasjonenes dialog med myndighetene har ført fram. Vi ser ingen grunn til at Norge skal ha strengere regler enn resten av Europa, når forutsetningene er de samme. Det er den samme kyllingrasen som produseres i tilnærmet like hus med utstyr fra de samme leverandørene av ventilasjon, fôr- og drikkeutstyr, automatikk og datastyring. Norge har lavere dødelighet enn de fleste land vi pleier å sammenligne oss med, og dyrevelferden er på høyt nivå internasjonalt, selv om vi ser at vi kan bli enda bedre. En viktig kampsak for fjørfelaget er et stort skritt nærmere virkelighet. I årets jordbruksforhandlinger står nemlig saldo på konsesjonen for kylling for først gang på dagsordenen etter at Nortura og Bondelaget støtter forslaget. Statens Landbruksforvaltning sa allerede for 3-4 år siden at løsningen vår er forvaltbar. Reglene gir i dag anledning til å produsere inntil 15 % mer enn konsesjonsgrensen, forutsatt at bonde produserer tilsvarende mindre neste år. Vi har lenge kjempet for at regelverket skal åpne for at produserer du inntil 15 % mindre enn konsesjonen, kan du ta med deg dette de neste 2 årene og produsere tilsvarende mer hvis markedet trenger kyllingen. Nå gjenstår det å overbevise politisk ledelse i departementet. Ingen enkel oppgave, men det er grunn til å være optimist. Erfaringene fra virkeligheten det siste året taler for at dette er fornuftig. For et drøyt år siden var det fortsatt reduksjoner i innsettene hos Norturaprodusentene. Nå trengs det flere nye produsenter for å dekke etterspørselen. Med saldoforslaget vårt i boks, kunne produsentene tatt igjen det tapte fra reduksjonene nå, og en hadde hatt markedsbalanse med utnyttelse av produksjonskapasiteten. Kyllingmarkedet svinger. Historien viser at det er stor risiko for ny overproduksjon, og dermed nye reduksjoner i innsett, når nye hus skal bygges årlig for dekke forventet vekst. Bøndene tar all risikoen i en næring uten annen markedsregulering enn reduksjonene som eneste virkemiddel. Saldo på konsesjon koster verken staten, forbrukerne eller varemottakerne fem øre, men gir mulighet til å ta igjen noe av det tapte for produsentene og bidrar til bedre markedsbalanse. 1. Organisasjon, mål og strategier Organisasjon NFL er en interesseorganisasjon for primærprodusenter som driver ervervsmessig fjørfehold. Organisasjonen er bygget opp av 11 lokallag og ett spesiallag (Kyllingprodusentenes Landslag). Lokallagene rommer fjørfeproduksjonen i den aktuelle regionen, uavhengig av produksjonsform og varemottagertilhørighet. Lokallagene følger stort sett fylkesinndelingen i landet, men noen fylker har slått sine lokallag sammen. Produksjonsformene egg og kjøtt skal likestilles på NFLs årsmøte og i NFLs styre. Mål og strategier Formålsparagrafen ble vedtatt på årsmøtet NFL skal på vegne av fjørfeprodusentene i Norge, på et nøytralt grunnlag, arbeide for å fremme den erhvervsmessige produksjonen av egg og hvitt kjøtt, i nært samarbeid med fjørfenæringens øvrige aktører NFL skal være en sentral aktør i bransjens selvpålagte importkontroll gjennom KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import). Tidsskriftet Fjørfe skal være uunværlig for enhver fjørfeprodusent og andre som ønsker informasjon om fjørfebransjen. NFL skal orientere seg om, og søke å påvirke de landbrukspolitiske beslutninger til fordel for sine medlemmer. NFL skal gjennom fagmøter, kursvirksomhet, tidsskrift og annen faglig bistand høyne medlemmenes faglige standard. NFL skal opprettholde og videreutvikle et godt samarbeide med Nordisk Fjørfeforbund, Nordisk Jordbruksforskeres Forening og World Poultry Science Association. 3

4 2. Styret Styret har etter årsmøtet 2011 bestått av: Tillitsverv Navn Valgt første gang Rep. Kjøtt Leder David Koht-Norbye 2006 Rep. Egg Nestleder Jan Arne Broen 2010 Rep. Egg Marianne Storhaug Strøm 2010 Rep. Egg Halvor Braa 2011 Rep. Kjøtt Hanne Guåker 2011 Rep. KL Tor Rune Gudmestad 2007 Ordfører Jostein Ljones 2010 Ordfører har møterett på alle styremøter, men ikke stemmerett. Arbeidsplan for styret og administrasjonen ble godkjent på årsmøtet i NFL i Stavanger 28. mai 2011 Arbeidsplan for styret: Media: Fremstå som talerør på vegne av fjørfeprodusentene i forhold til media og forbrukerne. Organisasjon: Arbeide for at fjørfeprodusenter i alle regioner skal være medlem i NFL. Utvikle tillitsvalgtes kompetanse på organisasjonsarbeid, fag og politikk. Arbeide for tett samarbeid mellom næringas aktører der dette gagner produsentene. Utvikle NFL som bransjens talerør på vegne av alle aktørene gjennom nær kontakt med EIK, fagutvalgene, produsentlagene og varemottagere. Arrangere minimum et lokallagsledermøte og årsmøte med fagprogram årlig. Komme med innspill til lokale tillitsvalgte om aktuelle saker i forhold til uttalelser foran jordbruksforhandlingene og andre aktuelle temaer. Utarbeide en strategi for Norsk Fjørfelags fremtidige rolle i fjørfenæringen. Motivere til aktive lokallag og tillitsvalgte. Fag/økonomi: Ha fokus på produsentøkonomi. Videreføre arbeidet med å utarbeide likeverdig dokumentasjon for utviklingen i produsentøkonomien for egg og kjøtt i forhold til jordbruksforhandlingene. Arbeide for samordning av resultatene fra de eksisterende E-kontroller. Bidra til etableringen av HelseFjørfe som et viktig verktøy for næringen, som en viktig 4 videreføring av Handlingsplanen for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring. Arbeide for at alle fôrleverandørene følger næringens kravspesifikasjon til kraftfôr. Stille krav til kvalitet på norsk fôrkorn i samarbeid med de andre avlsorganisasjonene. Arbeide for en felles fjørfeskole. Politikk: Arbeide for mest mulig innflytelse over forvaltning av omsetningsmidler og inn mot jordbruksforhandlingene. Arbeide for langsiktige forutsigbare rammebetingelser for norske fjørfeprodusenter, herunder Arbeide aktivt mot departementet, Statens Landbruksforvaltning, Stortinget, Norges Bondelag og varemottagere for å ivareta fjørfeprodusentenes interesser. Arbeide for å få inn fjørfeprodusenter på alle nivåer i Bondelaget regionalt og sentralt. Målsetningen er at neste leder i Norges Bondelag er fjørfeprodusent. Arbeide for endring av Forskriftens 2, produksjon over to år, til en mer fleksibel ordning for håndtering av konsesjonsgrensen for kylling. Arbeide for mer flyt av produsenter i forhold til svingninger i markedet. Arbeidsplan for administrasjonen: Media: Arbeide for flest mulig lesere av Fjørfe, både blant produsenter og organisasjoner/etater med tilknytning til landbruket og næringen. Videreutvikle vår hjemmeside som næringens mest oppdaterte nyhetskilde. Oppfølging av salg av annonseplass på hjemmesiden og i Fjørfe, i samarbeid med lokallagene. Utarbeide en strategi for håndtering av media i utfordrende saker. Organisasjon Utvikle de ansattes kompetanse på organisasjonsarbeid, fag og politikk. Arrangere et fagmøte i året. Alene eller i samarbeid med andre aktører. Opprettholde et kontaktnettverk mot alle aktører innen fjørfenæringen. Styrets arbeid i 2011 Det har vært avholdt 11 styremøter, hvorav 6 telefonmøter, og behandlet 74 saker i Styrets arbeidsplan og Fjørfelagets Programerklæring som ble formulert på lokallagsledermøtet 5/4-05 har også vært retningsgivende for styrets arbeid.

5 Hovedpunktene i programerklæringen: NFL ønsker en markedsreguleringsordning i tråd med dagens praksis, der hovedfokus må være å holde omsetningsavgiften så lav som mulig, med mest mulig effektiv produksjonsregulering og med fokus på å unngå konkurransevridning. NFL forventer at norske myndigheter aktivt støtter eggprodusentene når de skal legge om til nye driftsformer, i form av gode økonomiske og politiske rammebetingelser. NFL mener at allmennyttige tiltak rettet mot produsentene må i størst mulig grad gjøres felles og utnyttes mest mulig effektivt. Styrets hovedsaker har vært: Konflikten mellom Jærkylling og Nortura om tilgang på kyllingslakt fra Hå slakteri. Jordbruksforhandlingene 2011 og Implementering av EUs nye slaktekyllingdirektiv. Oppstarten av RIAS eggpakkeri i Trøndelag. Mattilsynets tilsynskampanje på slaktekylling. Rema 1000 sin kampanje mot buregg. NILF sin bruk av tallmateriale fra referansebruk som ligger lavere enn konsesjonsgrensene. Muligheten for å øke innsettsperioden på verpehøner til 80 uker. Omstillingen av konsumeggproduksjonen for å oppnå markedsbalanse inn i Bransjerådets vedtak om en førtidsslakt/ utkjøpsordning for produsenter med tradisjonelle bur. Ny slakteristruktur hos Nortura. Revisjon av administrativ norm for ammoniakk i landbruket. NFL sin nytteverdi som samlende talsperson/ organisasjon for hele næringa. Kostnadsutviklingen i fjørfenæringen. Landbruksmeldingen. Sammen med Norsvin og GENO arbeidet for å sette krav til kvaliteten på fôrkorn. Distriktstilskudd på egg og kylling. Ulovlig eggproduksjon - for mange høner i anlegg. Arbeidet for å opprettholde den økonomiske støtten NFL mottar fra SLF. Arbeidet for fritak for CO 2 -avgift for fjørfenæringen. 3. Lokallag/ spesiallag Lokallag Lokallagene har i løpet av året hatt ulikt aktivitetsnivå. Det har vært deltagelse fra NFLs lokallag på årets Momarked og Dyrsku n i. I tillegg har flere av lokallagene avholdt fagmøter/produsenttreff i løpet av året. Ledere av lokallagene pr årsskifte: Lokallag Leder pr Agder Arild Viken Buskerud Håkon Lindstad Fjørfelaget Nord Bernt Mikalsen Fjørfelaget Vest Bjørn Petter Rygg Hedmark og Oppland Torill Møystad Møre og Romsdal Hallgeir Teigene Rogaland - Kylling Jarle Hole Rogaland - Egg Marianne Storhaug Strøm Trøndelag Halvor Braa (Kontaktperson) Telemark Gunnar H. Li Vestfold Kåre Johnny Berg (Kontaktperson) Østfold og Akershus Rune Klufterud Lokallag som har avholdt årsmøte i 2011: Agder Buskerud Fjørfelaget Nord Fjørfelaget Vest Møre og Romsdal Rogaland Telemark Østfold og Akershus Lokallagsledermøte Det har blitt avholdt et lokallagsledermøte Lokallagsledermøtet i desember 2011 var lagt til Bryne. Saker på møtet var: Forberedelser til jordbruksforhandlingene Bransjerådets vedtak om en førtidsslakt/ utkjøpsordning for produsenter med tradisjonelle bur. Status for lokallagene. Norsk Fjørfelags organisering og fremtid. Møtet ble holdt i forkant av Rogaland Fjørfelag sitt fagmøte og julebord. Kyllingprodusentenes Landslag (KL) Årsmøtet i KL ble arrangert på deres fagmøte på Thon Hotell Opera, Oslo. Tor Rune Gudmestad ble gjenvalgt som styreleder. Medlemstallet i Norsk Fjørfelag Det var registrert 970 medlemmer i NFL pr inklusiv 171 medlem nr 2 pr bruk (i parentes). Medlem nr 2 teller med i medlemstallet og gir rettigheter i det lokale fjørfelag. 5

6 Lokallag Agder 31 (4) 29 (4) Buskerud 44 (10) 43 (10) Hedmark og Oppland 153 (19) 152 (19) Fjørfelaget Nord 31 (5) 23 (3) Fjørfelaget Vest 49 (8) 43 (9) Møre og Romsdal 26 (8) 20 (5) Rogaland 280 (60) 266 (59) Trøndelag 184 (28) 174 (26) Telemark 16 (2) 18 (2) Vestfold 36 (3) 38 (4) Østfold og Akershus 178 (33) 164 (30) (180) 970 (171) Dette vil si at vi hadde 799 betalende medlemshusstander i 2011 mot 848 i I løpet av 2011 har vi mottatt 79 utmeldinger av husstander og 30 innmeldinger av nye husstander. Det har vært stort frafall av eggprodusenter med tradisjonelle bur, ettersom vi har nærmet oss Etter tre år med relativt stabile medlemstall er dette å forvente. Dette tilsier at vi fortsetter å øke vår dekningsgrad ovenfor det totale antall norske fjørfeprodusenter, selv om det reelle medlemstallet synker. Antall rene abonnenter på tidsskriftet Fjørfe ligger stabilt med 203 i 2010 og 202 i I tillegg distribueres Fjørfe til 142 adresser i offentlig forvaltning og til våre søsterorganisasjoner i Norden. 4. Personalet Antall ansatte i NFL har var ved utgangen av ,7 årsverk. Pr årsskiftet 2011/12 har vi en stab på 4 personer, daglig leder og redaktør (100 %), redaksjonsleder for tidsskriftet (80 %), redaksjonsmedarbeider for tidsskriftet (30 %) og kontormedarbeider (60 %). De ansattes fleksibilitet og positivitet har også i 2011 vært en forutsetning for at vår lille administrasjon fungerer så godt som den gjør. Vi har en svært velfungerende arbeidsform, som takket være den enkeltes utpregede vilje til å gjøre sitt beste for laget, gjør at vi klarer å ivareta våre oppgaver. Arbeidsmiljø Arbeidsdelingen mellom daglig leder og styreleder har fungert svært godt gjennom året. Regnskapet og oppfølging av offentlige krav som mva og skatt/avgifter har vært utført av Økonor regnskapsbyrå. 6 Det fysiske arbeidsmiljøet er knyttet til sekretariatets kontorhold, og må anses som svært godt. Det sosiale arbeidsmiljøet er også svært godt. Vi har hatt 88 dager med sykefravær i løpet av året. Det har ikke vært noen arbeidsulykker i året som har gått. Likestilling Det praktiseres full likestilling mellom kvinner og menn i NFL. Vi har ved årsskiftet 2 kvinner og 2 menn ansatt i virksomheten. Virksomheten er ledet av en mann. NFLs styre har bestått av 2 kvinner og 4 menn, styreleder er mann. Styrets vararepresentanter består av 1 kvinner og 3 menn. Blant våre 11 spesial- og lokallagsledere er det 3 kvinner og 10 menn. 5. Årsmøte og åpent fagmøte 2011 Årsmøte i Norsk Fjørfelag ble holdt på Radisson Atlantic, Stavanger, lørdag 28. mai. Fredag den 27. mai ble det arrangert et åpent fagmøte samme sted. Åpent fagmøte Tema for det åpne fagmøte var: Nortura sin rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg, ved Jacob Simonhjell. Et kritisk søkelys på matmakten. Presentasjon av Matkjedeutvalgets rapport, ved Einar Steensnæs. Korn/kraftfôrpolitikk, ved Bjørn Dybvig, direktør i FK Agri SA, Gabriel Joa, styreleder i FKRA og Svein Stubberud, leder i kornutvalget i Norges Bondelag. Etter fagmøtet var det båttur og middag på Helleren i Lysefjorden. Referat fra det åpne fagmøtet er trykket i Fjørfe nr 7/2011. Årsmøte Årsmøtet i Norsk Fjørfelag, lørdag 28. mai, ble ledet av Nils Steinsland, etter at ordfører, Jostein Ljones, hadde meldte forfall og varaordfører, Kristian Kvernland, ikke kunne stille. Årsmøtet var sammensatt av 7 utsendinger, 16 medlemmer og styret med 5 stemmer. Til sammen var det til stede 28 personer med stemmerett. Leders tale til årsmøtet I sin tale til årsmøtet gav leder David Koht-Norbye til kjenne synspunkter på utfordringer for norsk fjørfenæring. Kjedemakten dominerer dagligvarebransjen og styrer prispolitikken. De fire kjedene presser våre varemottakere, og oss bønder, til elendige betingelser. Referanseprisregimet har ikke gikk bøndene noen klar arena

7 for å kjempe fram bedre betingelser til dekning av kostnader. Norsk Kylling har hatt kontakt med sitt produsentlag, mens administrasjonen i Nortura fram til nå har fastsatt avregningsprisene, uten forhandlinger med produsentene. Nå vil Nortura opptre i tråd med formålsparagrafen også for kylling- og kalkunbøndene, ved å bidra til best mulig økonomi for bøndene som eier samvirket. Det blir spennende å se hvordan Rema 1000 vil fastlegge avregningsprisene i forhold til Nortura, etter oppkjøpet av Norsk Kylling. Koht-Norbye savnet en priskamp om tilførselen av kylling og kalkun. Det betinger imidlertid at bøndene er villig til å bytte varemottaker. Ellers blir det igjen utbygging av nye produsenter i Trøndelag. Overproduksjon vil bli utnyttet av kjedene, og alle produsenter vil over tid tape. Bøndene har det best når samvirke fungerer godt og setter god standard med avregningsprisene, samtidig som private aktører overbyr i kampen om råvarene. Fjørfelaget er svært opptatt av at dagens produsenter får optimalisere sin produksjon, før det etableres nye produksjonshus. Dessverre har noen få eggprodusenter med tradisjonelle bur, satt inn høner som vil være midt i innsettet pr Det vil provosere dersom myndighetene redder disse produsentene, fordi ingen varemottakere vil ha eggene deres etter denne dato, hevdet Koht-Norbye. Han kom også med synspunkter på ukritisk etablering av eggproduksjon, mottaksplikt og markedsregulering. Talen er trykket i sin helhet i FJØRFE nr 6/11 side Årsmelding 2010 Daglig leder, Pål Grønbeck, refererte fra årsmeldingen. Det hadde vært avholdt 7 styremøter, hvorav 4 telefonmøter, og behandlet 50 saker. Stikkord var bl.a. Jordbruksforhandlingene 2010 og 2011, nytt slaktekyllingdirektiv, landbruksmeldingen, Budsjettnemda s utreging av økonomi på egg, omstillingen innen 2012, ulovlig eggproduksjon, markedsbalansen, Rema 1000 og ny handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd. Det var i 2010 registrert medlemmer i Norsk Fjørfelag inklusiv 180 medlem nr 2 pr bruk. Antall betalende medlemmer var 848 i 2010, mot 863 i Antall abonnenter var 203 i 2010 mot 212 i Årsmeldingen for 2010 er trykket i Fjørfe nr 4/11. Regnskap 2010 Regnskap for 2010 ble lagt fram av Pål Grønbeck. Driftsinntektene hadde i 2010 økt med ca kr til kr Offentlig tilskudd ble redusert fra ca kr i 2009 til kr i Summen av inntektene for 2010 ble kr Dette var ca kr mindre enn i Regnskapet for 2010 hadde et driftsresultat på kr og med finansinntekter på kr viste årsresultatet et underskudd på kr for 2010 mot et overskudd på kr i Lønnskostnadene i 2010 var på kr , en økning på ca kr i forhold til Avskrivningene var ca kr høyere og andre driftskostnader var ca kr lavere. Sum egenkapital pr var på kr mot kr i Regnskapet for 2010 er trykket i Fjørfe nr 4/11. Styrets arbeidsplan for Arbeidsplanen ble lagt fram av nestleder Jan Arne Broen. Planen hadde to deler: Arbeidsplan for styret i NFL. Arbeidsplan for administrasjonen i NFL. I forhold til arbeidsplanen for , var det kommet til noen nye punkter og noe var fjernet. Arbeidsplan for styret hadde fått to nye punkter under organisasjon: Arbeide for at fjørfeprodusenter i alle regioner skal være medlem i NFL. Motivere til aktive lokallag og tillitsvalgte. Under politikk hadde arbeidsplanen fått ett nytt punkt: Arbeide for å få inn fjørfeprodusenter på alle nivåer regionalt og sentralt. Målsetningen er at neste leder i Norges Bondelag er fjørfeprodusent. Ett punkt under politikk som gjaldt omstilling av norsk eggproduksjon, gikk ut fordi omstillingen var snart gjennomført. Arbeidsplanen for administrasjonen hadde fått flere tilføyelser og nye punkter. Under Media hadde to punkt fått en tilføyelse: Oppfølging av salg av annonseplass på hjemmesiden og i Fjørfe, i samarbeid med lokallagene. 7

8 Utarbeide og følge opp en strategi for håndtering av media i utfordrende saker. Under Organisasjon var det kommet til ett punkt: Opprettholde et kontaktnettverk mot alle aktører innen fjørfenæringen. Arbeidsplanen for er i sin helhet trykket i Fjørfe 6/11 på side 16. Årsmøtedebatten Temaer som ble debattert var bl.a. motivering av lokallagene og nyetableringer av eggproduksjon i Trøndelag i forbindelse med Rias Pakkeri. Referat fra årsmøtedebatten er trykket i Fjørfe nr 6/11 side Valg og godtgjørelse til tillitsvalgte Leder for valgkomiteen, Anne Lise Kindingstad, la fram innstillingen fra valgkomiteen. David Koht-Norbye hadde frasagt seg gjenvalg og valgkomiteen hadde bedt om innspill fra lokallagene, men var skuffet over det som kom av innspill. Dette resulterte i at David stilte seg til disposisjon for ett nytt år som leder. Styremedlemmene Solfrid Utheim Rygg og Sivert Moen sa fra seg gjenvalg. Medlem av valgkomiteen Petter Lorns Bratberg meldte seg ut av Norsk Fjørfelag. Alle kandidater ble valgt enstemmig ved akklamasjon. David Koht-Norbye ble gjenvalgt til styreleder. Halvor Brå (egg/trøndelag) og Hanne Guåker (kjøtt/hedmark og Oppland) ble valgt til styremedlemmer. Jostein Ljones (egg/vest) ble gjenvalgt som ordfører. Tone Steinsland (egg/rogaland) ble valg som nytt medlem av valgkomiteen for 3 år. I mangel på annen kandidat sa Anne Lise Kindingstad (egg/rogaland) seg villig til å fungere som leder for valgkomiteen ytterligere ett år. For øvrig er Gjermund Øystad (kylling/østfold og Akershus) medlem av valgkomiteen. Etter forslag fra valgkomiteen vedtok årsmøtet uendret godtgjørelse til tillitsvalgte for 2011: styreleder kr ,- pr år, nestleder kr ,- pr år, fraværsgodtgjørelse kr 1.000,- for heldagsmøter og kr 600,- for møter inntil 6 timers varighet. Resultatet av valget er trykket i Fjørfe nr 6/11 side Kontingent for 2012 Etter forslag fra styret vedtok et enstemmig årsmøte å heve medlemskontingenten med kr 400 til kr for 2012, på bakgrunn av forventet nedgang i medlemstallet som følge av omstillingen av konsumeggproduksjonen og færre eggprodusenter i Norge. 6. Tidsskriftet Fjørfe Ansvarlig redaktør for tidsskriftet Fjørfe var i 2011 Pål Grønbeck (daglig leder, utgjør ca. 50 % av stillingen på 100 %). Karianne Fuglerud Ingerø var redaksjonsleder (80 % stilling). Dagfinn Valland var redaksjonsmedarbeider (50 % stilling). Tone Nøkleby har vært ansvarlig for annonsesalget (utgjør ca. 20 % av stillingen på 60 % som sekretær). Det ble i 2011 (2010) trykket 11 nummer av Fjørfe med til sammen 544 (528) sider. Ved årets utgang var opplaget på (1.300) og tidsskriftet ble sendt ut til (1.197) adresser, derav (1.051) betalende adresser. Annonsesalget var i 2011 på kr ,- ( ,-). Det ble ikke utgitt noe Nordisk fellesnummer av fjørfetidsskrift i Oversikten over innholdet av tidsskriftet Fjørfe i 2011, viser at det for konsumeggproduksjon er trykket 18 (23) oppslag eller titler. For slaktekyllingproduksjon er det trykket 8 (18) oppslag. For kalkunproduksjon er det trykket 1 (1) oppslag. I tillegg har alle nummer hatt faste sider om produksjon av egg, kylling og kalkun. Markedsforhold og omsetning er belyst i 38 (27) generelle orienteringer, og i tillegg 8 (12) om Nortura og 13 (17) om andre aktører. Det har i 2011 vært 2 (9) oppslag om offentlig regulering, 27 (21) om dyrehelse og sykdomsbekjempelse, 6 (11) om hus, innredning og utstyr og 17 (8) om fôr og fôring. Tidsskriftet FJØRFE mottok i (15) leserinnlegg og kommentarer. Listen over artikkelforfattere omfatter 61 (42) navn. 7. NFL s hjemmeside NFL s hjemmeside har gjennom hele 2011 blitt oppdatert daglig med aktuelle fjørfenyheter. Vi tegnet en avtale med Meltwater om nyhetsovervåkning på nettet i Dette gir oss en meget god oversikt over hva som blir publisert på nettet av fjørfenyheter, slik at vi kan samle de mest aktuelle nyhetene på NFL sin webside. Lederen

9 og utvalgte artikler fra Fjørfe har blitt lagt ut hver måned (utenom juli). Oversikt over arrangementer innen næringen har jevnlig blitt oppdatert i kalenderen. Vi benytter fremdeles domenet da en tidligere ansatt i NFL sitter som eier av Vi arbeider med å få dette domenet tilbake i NFL sin eie, slik at vi igjen kan benytte vårt opprinnelige domenenavn i fremtiden. Vi arbeider kontinuerlig med videreutvikling til beste for våre brukere og for oss som administrerer websiden daglig. EIK (Eggprodusentenes interresseklubb) har for en årlig godtgjørelse til NFL fått en egen informasjonsside under NFL sin webside. Hjemmesiden har vært godt besøkt gjennom hele 2011 og vi får mye ros for hvor oppdatert den er på hva som skjer i nyhetsbildet innen vår næring. Annonsesalget på hjemmesiden var i 2011 på ,- (32.000,-). 8. Arrangementer Fagmøte på Gardermoen Det var stort oppmøte, med rundt 85 deltakere da Eggprodusentenes Interesseklubb (EIK) og NFL inviterte til fagmøte på Gardermoen 31. mars. Tema for dagen var rammebetingelsene for eggproduksjonen etter at vi er ferdig omstilt i Det var topptunge innledere til debatten og en meget engasjert forsamling hvor temperaturen til tider ble høy når paneldebatten tok opp cowboy-virksomhet og rugeeggsprodusenter som skyteskive for overproduksjon. Referat fra fagmøtet er gjengitt i Fjørfe nr 4/11 side Råd og utvalg I følgende råd og utvalg har NFL vært representert: Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import (KOORIMP) Pål Grønbeck Strategisk forum for dyrevelferd Pål Grønbeck Strategisk forum for dyrehelse Pål Grønbeck Nordisk samarbeidsforum Pål Grønbeck (sekretær) Fjørfenæringens fag- og kommunikasjonsgruppe David Koht-Norbye og Pål Grønbeck Faggruppe for utprøving av bioaktive peptider i kyllingfôr David Koht-Norbye Programkomiteen for FJØR 2012 David Koht-Norbye 10. Møter Norges Bondelag Møte vedrørende Jordbruksforhandlingene 2011 David Koht-Norbye, Jan Arne Broen og Pål Grønbeck 2 møter vedrørende forslag til nye normverdier for ammoniakk i landbrukets arbeidsmiljø David Koht-Norbye og Pål Grønbeck Møte vedrørende Slaktekyllingdirektivet David Koht-Norbye og Pål Grønbeck Landbruks- og matdepartementet: 2 møter vedrørende Slaktekyllingdirektivet David Koht-Norbye og Pål Grønbeck Totalmarked Kjøtt og egg Møte vedrørende prognosene på egg Pål Grønbeck og Karianne Fuglerud Ingerø Mattilsynet Møte vedrørende Slaktekyllingdirektivet David Koht-Norbye og Pål Grønbeck 11. Aktiviteter og arrangementer Fjørfeskolen for kyllingprodusenter Karianne Fuglerud Ingerø Kompetanseskolen Eggproduksjon Karianne Fuglerud Ingerø Åpning av Cardinal Foods Ski David Koht -Norbye og Karianne Fuglerud Ingerø Fagmøte i Akershus og Østfold Fjørfelag Karianne Fuglerud Ingerø Representantskapsmøte i Norges Bondelag David Koht -Norbye og Jan Arne Broen Temakonferansen til Norsk Landbrukssamvirke David Koht-Norbye Norges Bondelags Årsmøte Jan Arne Broen 11

10 Lederkonferanse i Norges Bondelag David Koht-Norbye Fagmøte EIK David Koht-Norbye, Pål Grønbeck og Karianne Fuglerud Ingerø Vinterfagmøte KL Pål Grønbeck og Karianne Fuglerud Ingerø Fagmøte og årsmøte WPSA Pål Grønbeck og Karianne Fuglerud Ingerø Årsmøte i Fjørfelaget VEST Pål Grønbeck Årsmøte i Nortura Pål Grønbeck og Karianne Fuglerud Ingerø Produsentsamling Cardinal Foods Ski Karianne Fuglerud Ingerø Fagmøte i Akershus og Østfold Fjørfelag David Koht-Norbye og Karianne Fuglerud Ingerø Fagmøte og årsmøte i EIK Pål Grønbeck og Karianne Fuglerud Ingerø Julemøte i Østfold og Akerhus eggforum David Koht-Norbye og Karianne Fuglerud Ingerø Fagmøte i Slaktekyllingringen Østfold og Akershus David Koht-Norbye Fagmøte og årsmøte i Rogaland Fjørfelag David Koht-Norbye, Pål Grønbeck og Karianne Fuglerud Ingerø Fagmøte/julemøte Felleskjøpet Karianne Fuglerud Ingerø 12. Internasjonale møter og arrangementer Nordisk ledermøte, Stockholm, Sverige Jan Arne Broen, Pål Grønbeck og Karianne Fuglerud Ingerø Nordic Poultry Conference, København, Danmark Pål Grønbeck og Karianne Fuglerud Ingerø 13. Regnskapet for 2011 Resultatet for 2011 viser et underskudd i driftsregnskapet på kr ,- ( ,-). Etter finansposter er årsresultatet på kr ,- ( ,-) mot et beregnet budsjettert underskudd på kr ,- ( ,-). Det har vært stort fokus på kostnadskontroll gjennom hele året, men på grunn av forhold som ikke var forutsett i budsjettet har vi måttet ta et mye større underskudd enn hva som var budsjettert for. Vi har i en periode måttet øke stillingsprosenten i deler av administrasjonen for å dekke opp for en sykemelding. Det har også vært høyere reise/ møteaktivitet gjennom året enn det var lagt opp til i budsjettet. I 2011 var våre utgifter til Gruppeliv og Ytelsespensjon på kr ,- På grunn av dårlig avkastning på premiefondet (vårt pensjonsfond) har vi bare kunne trekke kr ,- fra premiefondet, de resterende ,- har vi måttet dekke med egne midler. Normalt dekkes våre utgifter til Gruppeliv og Ytelsespensjon i sin helhet av avkastningen på premiefondet. Saldo for premiefondets avkastning ved utgangen av året var kr 0,- Dette er en fondsreserve som ligger hos forsikringsselskapet og som ikke kan brukes til andre formål enn Gruppelivsforsikring og Ytelsespensjon. Ellers se noter til regnskapet. Årsmelding og regnskap er godkjent av styret 12. april David Koht-Norbye Jan Arne Broen Marianne Storhaug Strøm Havor Braa Hanne Guåker Tor Rune Gudmestad 12

11 Resultatregnskap For perioden NOTE Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter Tilskudd Sum inntekter Lønnskostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Finansinntekter og kostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansposter ÅRSRESULTAT Disponering av resultat Overføring annen egenkapital Overføring reservefond

12 Balanse 31. desember 2011 EIENDELER NOTE Anleggsmidler Driftsløsøre, kontormaskiner og lignende Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer 1, Bankinskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Bundet egenkapital Reservefond Sum bundet egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 12. april

13 Noter til regnskapet for 2011 Note 1 - Regnskapsprinsipper Norsk Fjørfelag er en bransjeorganisasjon som arbeider for medlemmenes interesser og har ikke erverv til formål og er ikke skattepliktig. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Andre fordringer er klassifisert som anleggsmidler. Analoge kriterier er lagt til grunn ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld. Fordringer er ført opp til pålydende redusert med avsetning for mulig tap, kr ,- Note 2 - Ansatte, godtgjørelse Lønn og feriepenger Arbeidsgiveravgift Andre lønnskostnader Sum lønnskostnader Gjennomsnitlig ansatte Godtgjørelser Daglig leder Styret/ tillitsvalgte Lønn Annen godtgjørelse De ansatte har pensjonsforsikring. Premiefondets saldo pr er kr 0. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2011 utgjør kr ,- Note 3 - Fordringer Andre kortsiktige fordringer representerer: Forskudd ansatte (400) Forskuddsbetalte kostnader for Note 4 - Driftsmidler Kontormaskiner/utstyr Anskaffelseskost 1/ Tilgang i året Samlede ordinære avskrivninger Bokført verdi 31/ Årets ordinære avskrivninger Økonomisk levetid 2-3 år Note 5 - Annen kortsiktig gjeld I posten annen kortsiktig gjeld inngår kostnader gjeldende og avsatt i 2011, bokført i 2012: Honorar/reiseregninger gjeldende 2011 for ansatte og tillitsvalgte Andre ordinære kostnader, faktura mottatt Tilskudd fylkeslag for Påløpt feriepenger i Sum Note 6 - Opptjent egenkapital Annen egenkapital Overført fra/til egenkapital - ( ) Annen egenkapital 31. desember Note 7 - Reservefond Kapital Overført for resultat forrige år, uteglemt Overført fra årets resultat Kapital Midlene er plassert i: Bankinnskudd Gjeld til Norsk Fjørfelag (6.407) SUM Reservefondet er en del av Norsk Fjørfelags egenkapital, men har egne midler som er bundet i lagets regnskap. Note 8 - Bundne midler I posten inngår bundne bankinnskudd med kr ,- vedrørende skattetrekk. Foreningen skylder skattetrekksmidler med kr ,- pr

14 16