Fellesmøte for eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemma og likestillingsutvalet

Transkript

1 Fellesmøte for eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemma og likestillingsutvalet Innspel til kulturavdelinga: Viktig med felles forståing for kva universell utforming er. Betre tilrettelegging i kulturhusa slik at funksjonshemma kan delta på lik line med alle andre. Marknadsføre treningskontaktar i større grad, bruke folkehelsekoordinatorane i kommunane, få informasjon ut til fleire. Fortsetje med helseløyper! Forbetre tilgjengelegheit til sjåverdigheiter Synleggjere kvinner si historie i Møre og Romsdal. Utfordre blant anna Bjørnsonfestivalen. Har alle kommunar eigen kulturplan? Biblioteka burde invitere. Transportløysingar til kulturarrangement. Kartlegge problemstillinga med akustikk. Einsemd Innspel til tannhelse: Behandlingsrom på institusjonar. Tilgjengelegheit på festivalar. Benker langs gangveger i fylket. Innspel til regional- og næringsavdelinga: Hoppid: tankar om likestilling i Hoppid? Kor flink er kommunekontora? Fylket skrik etter kvinnearbeidsplassar. Meir fokus på språk/norsk for arbeidsinnvandrarar. Eigen pris for bedrifter som har fokus på dette. Evt også for yrkesvalhemma. Samarbeide med NAV. 800 fysisk og psykisk HC som ønsker jobb. Kva gjer fylkeskommunen? Tilrettelegging av arbeidet for gravide. Helseforetak reduserte sjukemelding med 6 veker. Regional-og næringsavdelinga må hjelpe kommunane med UU-arbeidet. Sørge for breidde i tilnærming. Kommunale næringsfond: krav om fokus på integrering/kvinner/minoritetskvinner, språk. Meir fokus på dette ved tildeling. SPOR: berre mannlige leiarar presentert. Løfte fram kvinner i leiarstillingar. Fleire kurs for kvinner som ønsker å bli leiarar. Meir fokus på innandørs lyd som vanskeleggjer kommunikasjon for eldre med hørselshemming. Gjeld også bakgrunnsmusikk på butikker. Må sikre gode møteplassar med UU i tettstader/byer. Begrepet Byrom i konkurransen må bli endra.

2 Meir fokus på UU i tildeling av bedriftsstønad. Fleire NAV-kontor er ikkje tilrettelagt for UU. Stønad til reiselivet der ein legg vekt på UU. Innspel til samferdselsavdelinga: 1. Ferjeleie og oppstillingsplass Positiv til at rullestolbrukarar skal ha eigen oppstillingsfil på land, slik at dei blir identifisert og får tildelt godkjend plass om bord på ferja. Men det er særs viktig at oppstillingsfila blir merka tydeleg, slik at medtrafikantar forstår kvifor rullestolbrukarar får stå i eiga fil. Rullestolbrukarar opplev ofte å verte inne- parkert, så eit system med eigen ventefil er positivt. Men det er viktig å få til eit system i ventefila som gjer at ein rullestolbrukar ikkje går framfør andre ventande i køa. Brukarane ønskjer ikkje å få plass framfor andre som har venta lenger. 2. Bestillingstransport/tilbringarteneste Det er problematisk med manglande kollektivtransport for folk som bur ute i distrikta. Dette merkar ein særleg i skuleferiane. Samferdselsavdelinga bør arbeide med å innføre bestillingstransport/tilbringarteneste, gjerne i samarbeid med endringar på TT- området. Hugs at slik transport kan nyttas av andre enn funksjonshemma, til dømes eldre som ikkje lenger har rett til å køyre bil pga. alder, medisinbruk. Vi bør sjå samla på prosjekt/tilbod/bestillingstransport (KID) som rettar seg mot ungdom, eldre og funksjonshemma. Transporten bør ikkje køyre berre etter bestilling, men bør følgje eit visst mønster/klokkeslett. Bør vurdere å innføre SMS bestilling, då ungdom kan vegre seg for å ringje. Tilrettelegging av den ordinære kollektivtransporten er å byggje verdighet! 3. Haldeplassar, haldeplassannonsering og leskur Er haldeplassane på Kvivsvegen universelt utforma? Haldeplassannonsering på bussar bør innføras, det er viktig for ein som ser dårleg å få opplyst kva som er neste haldeplass. Når det gjeld kritikk som har kome i høve til bybussane om at haldeplassane ligg tett, bør ein sjå til trikketenesta i Oslo, som fungerer med opprop sjølv om haldeplassane ligg tett. Viss haldeplassannonsering vert innført, må det virke kontinuerlig, kan ikkje vere av og på! Leskur: Viss leskur ikkje er universelt utforma, så kan det vanskeleg samordnas med utvikling av til dømes bestillingstransport/tilbringarteneste for TT- brukarar. Men ein ser problematikken i at krav om universell utforming kan virke bremsande på utviklinga, ved at ingenting blir gjort.

3 4. TT I dei nye retningslinene bør aldersgrensa senkas til å gjelde også dei under 10 år, til dømes ned til skulealder. Vi bør arbeide med innføring av bestillingstransport til dømes for eldre som treng skyss til butikkar etc. Informasjon/marknadsføring er særs viktig i denne samanheng, og helst så tidleg som mogleg. Brukarar bør få behalde TT- reisestøtta sjølv om dei får fast plass på institusjon. I dei nye retningslinene må det kome klart fram at ordninga omfattar både fysiske og psykiske lidingar. I dei nye retningslinene bør det innføras periodevis godkjenning og/eller auke i reisestøtte (til dømes i vinterhalvåret). Til dømes bør brukarar som har eigen bil ikkje fjernas heilt frå ordninga, men tildelas eit mindre reisebeløp til bruk i periodar der bilen ikkje kan nyttas. Når det gjeld varighet på funksjonshemminga, så må det krevjas at funksjonshemminga varer over ei viss tid, til dømes etter ei ulukke. Men vi må ikkje krevje for lang tid heller. Bra at vi tek i bruk elektronisk løysing. I dei nye retningslinene må det vurderast kva vi skal gjere med dei som har eigen bil. Ikkje kutte ordninga heilt, men vurdere reduksjon i reisestøtta. Går ut i frå at den elektroniske løysninga vil bli eit godt verkemiddel for å gjere meir individuelle tilpassingar. Det er uklart kven som informerer/reklamerer for TT- ordninga. Kommunane, fylkeskommunen, leger og anna helsepersonell. Vi bør sjå nærmare på dette. Kvifor er det så få unge med i ordninga? Meiner det var fleire tidlegare, kvifor er det slik? Det er mogleg at papirkupongane kan ha verka stigmatiserande, særleg for ungdom, slik at dei ikkje har villa nytta seg av ordninga. Fylkesutvalet handsamar klagar frå søkjarar som ikkje vert godkjend. Dette er saker som er vanskeleg å avgjere. Etisk vanskeleg. Sjå på moglege løysingar for klagehandsaming i dei nye retningslinene. Det bør innføras eigendel. Brukarane fortel at dei vil oppleve det som likestilling viss dei får betale eigendel som svarar til ordinær bussbillett på same strekning. Men det er viktig at TT- budsjettet ikkje vert redusert i samsvar med inntektene frå eigendelen, inntektene bør nyttas til å auke/betre TT- tilbodet. Avstand på over og under 1 mil til kommunesenter, bør revurderas. TTbrukarar som bor langt vekk frå kommunesenteret, får altfor lite i dagens ordning. Vi er eit fylke med store avstandar, vi må auke TT- støtta til dei som bur langt vekk.

4 Håpar den elektroniske løysinga vil stogge misbruk i form av at brukarar gjev frå seg kupongar til drosjesjåføren på slutten av tildelingsperioden og seier at sjåføren kan få dei, då brukaren ikkje kjem til å nytta dei sjølv. 10 års aldersgrense er altfor høgt, bør ned til skulestart. Det er veldig høg alder på dagens TT- brukarar. Det er ikkje bra, det skulle vere ei ordning for alle. 6. Diverse Fly og ombordstigningsrampe: Samferdselsavdelinga bør samarbeide/påvirke Avinor til å ordne med ombordstigningsramper. Kultur og transport: Det er ønskje om at kulturelle arrangement vert kobla saman med transporten, slik at dei som er funksjonshemma har ein reell moglegheit til å delta. Informasjon: - Det er bra at det kjem nytt system for informasjon, ruteopplysning. - Etterlyser informasjon om at bussane i Ålesund er godt utforma i forhold til funksjonshemma. Det er til dømes mange rullestolbrukarar som ikkje veit at dei kan nytte bussen. Transportøren seier at det ikkje er deira ansvar å gå ut med informasjon/marknadsføring, så dette bør Samferdselsavdelinga ta tak i. Skuleskyss: Det er viktig å motverke isolering ved å få elevane over på ordinære kollektive transportmiddel i staden for drosje. I denne samanheng må ein hugse på at informasjon/dialog med mor/far er særs viktig for å selje inn løysinga som betre enn å køyre aleine i drosje. Innspel til utdanningsavdelinga: 1. Likestilling - Trondheim kommune har eit prosjekt Menn i helse som har vore vellukka. Rår til å ta kontakt med dei for å høyre kva dei har gjort, gjerne få dei hit ned for å seie noko om dette. - Bruk likestillingsutvalget i samband med sak om utradisjonelle valg i vidaregåande opplæring. Svar: Prosjektet i Trondheim har vi bitt oss merke i og vil ta kontakt med dei for å kunne høste erfaringar frå deira arbeid.

5 Det skal leggjast fram ei sak for utdanningsutvalget i løpet av våren som omhandlar at for få gutar / jenter vel utradisjonelle innafor vidaregåande opplæring, vi vil syte for at likestillingsutvalet og får saka til handsaming. 2. Eldre arbeidstakarar - Med tanke på at ein har ein generasjonsutfordring i vidaregåande opplæring kva gjer ein for at fleire skal stå lenger i jobb? Svar: Hovudmål 3 i avtalen om Inkluderande Arbeidsliv handlar om dette. For Møre og Romsdal fylkeskommune er det viktig at fleire av lærarane står lengre i arbeid for å sikre at vi har godt kvalifisert lærekrefter i framtida. Gjennom AGP (arbeidsgjevarpolitikken) må ein syte for å gje best mogleg rammevilkår for at den einskilde kan stå lenger i arbeid. Her har skolane ei viktig oppgåve i den daglege oppfølginga. 3. Utfordring psykisk helse - Viktig å forebyggje psykiske plagar! Kan rådgjevarane sluse elevane inn mot aktivitetar på kveldstid? - Kva for typer psykiske plagar møter skolane? Svar: Dette er eit samfunnsmessig aukande problem, vi ser mellom anna auke i talet på unge uføre. Vidaregåande opplæring vil møte denne utfordringa på alle plan, og det kan opplevast tøft å arbeide med dette i den einskilde skole. Difor har vi satt i gang et prosjekt Læraren i møte med utsette elevar for å styrke kompetansen i møte med denne utfordringa i kvardagen. Det er og viktig med ei god rådgjevarteneste sidan det ofte er desse som møter elevane i kvardagen. 4. Språkutfordringar - Kva gjer ein konkret for dei minoritetsspråklege og med deira språkutfordringar i vidaregåande opplæring?

6 Svar: Fræna VGS har eit forsøk med opplæring innafor helse- og sosialfag for minoritetsspråklege med veldig gode resultat. Alle 13 i første kullet bestod eksamen, og alle er allereie ute i arbeid anten i heil- eller deltidsstilling. Det er viktig å formidle dei tiltaka her og til andre skolar. Elles så vil det ordinære apparatet og arbeide saman med den einskilde eleven.