ARBEIDSLIV I UBALANSE POLITISK ANBEFALING NR SOSIAL DUMPING I OFFENTLIG REGI? RenoNorden-saken og de rødgrønnes utfordringer

Transkript

1 ARBEIDSLIV I UBALANSE POLITISK ANBEFALING NR SOSIAL DUMPING I OFFENTLIG REGI? RenNrden-saken g de rødgrønnes utfrdringer

2 2 POLITISK ANBEFALING INNLEDNING 3 RenNrden AS 4 Staten er medeier 6 Kmmunene er ppdragsgivere 7 Plitisk anbefaling fra Manifest Analyse 9 Kr. Augusts gt 11, Tullinløkka pst@manifestanalyse.n

3 SOSIAL DUMPING I OFFENTLIG REGI? 3 INNLEDNING! 23. august 2010 gjennmførte plitiet g Arbeidstilsynet razzia mt Nrges største renvasjnsfirma, RenNrden AS. RenNrden har vunnet kntrakter på knkurranseutsatt søppeltømming i ver 90 nrske kmmuner, inkludert Osl. Nå anklages firmaet fr å presse ned kstnadene sine gjennm grv g kanskje ulvlig utnyttelse av østeurpeiske arbeidere.! I Dagbladet 24. august står tidligere ansatte i RenNrden fram g frteller at de ble «behandlet sm slaver». «Etter at jeg ble skadet på jbben fikk jeg beskjed m å reise hjem. «Vi trenger ikke syke ansatte», sa sjefen til meg, frteller bulgarske Ivan Lazarv Dimitrv. Han hadde fått en tung cntainer ver seg. I stedet fr å hjelpe til med legebehandling, satte RenNrden ham på flyet til Bulgaria. Han hevder han aldri fikk nen lønn.! Offentlige myndigheter er dypt invlvert i denne alvrlige saken frdi det er ffentlige budsjetter sm finansierer RenNrdens virksmhet g verskudd. Men det plitiske ansvaret stikker enda dypere: Både staten g kmmunenrge tjener penger på RenNrdens virksmhet. De er inne på eiersiden: I dette ntatet viser Manifest senter fr samfunnsanalyse at staten tjener penger på RenNrden gjennm det helstatlige fndet Argentum, under Næringsdepartementet. Kmmunene g helsefretakene tjener penger på RenNrden gjennm investeringer gjrt av sektrens pensjnskasse KLP.! Razziaen mt RenNrden kmmer krt tid etter en rekke avsløringer av skitne frhld innen renhld. Også der har ffentlig sektr gjennm knkurranseutsetting åpnet fr en anbudskapitalisme sm truer med å ødelegge den nrske arbeidslivsmdellen. Ne alvrlig er i ferd med å skje i lavere reginer av det nrske arbeidsmarkedet. I denne situasjnen vil rødgrønne velgere frvente handlekraft fra regjeringspartiene.! Manifest senter fr samfunnsanalyse har i dette ntatet samlet fakta m RenNrden AS g det ffentliges rlle på eiersiden i dette selskapet. Ntatet innehlder gså plitiske anbefalinger rettet til partier sm ønsker å bruke det ffentlige sm mtvekt til de uakseptable frhldene sm brer seg i deler av det private arbeidsmarkedet.

4 4 POLITISK ANBEFALING RENONORDEN AS RENONORDEN (TIDLIGERE RENONORGE) er blitt landets største firma innen kjøring av hushldsavfall. Selskapet har vunnet anbudskntrakter på søppelkjøring i 98 nrske kmmuner. Blant disse er Osl. RenNrden tømmer avfallet til rundt 1,7 milliner nrdmenn. 1 Selskapet har nå virksmhet gså i Sverige g Danmark g ttalt rundt 450 ansatte. Ni persner måtte sve sammen på 60 kvadrat på tynne madrasser rett på gulvet. Nen ble innkvartert på gulvet under en trapp, en måtte sve i en vedbd. EN PRIVAT PENGEMASKIN RenNrden har hatt en eventyrlig msetningsvekst g henter nå ut svært høye frtjenestemarginer på å kjøre avfall fr nrske kmmuner. Omsetningen er økt fra 3 milliner krner i 2001 til 380 milliner i Driftsresultatet i 2009 var 63,9 milliner krner. I løpet av ti år er det private verskuddet fra søppelkjøringen 232 milliner krner hentet fra skattebetalernes penger. 2 Ifølge Finansavisen, ligger RenNrden i år an til et driftsresultat på hele 125 milliner krner. 3 Daglig leder Svein Tre Aurland frteller at RenNrden vinner kntrakter ved å være billigst: «Når vi vinner er det i hvedsak frdi vi har gitt det tilbudet kmmunene mener er mest frdelaktig fr dem, rent øknmisk.» Men hvrdan klarer RenNrden både å tilby kmmunene langt lavere priser enn knkurrentene g samtidig gi eierne stre verskudd? Ifølge daglig leder Aurland er hemmeligheten «en effektiv rganisasjn g nøktern pengebruk». 4 Avsløringene i Dagbladet 24. august tyder på at et mer presist svar kan være «rvdrift på ansatte». RAZZIA OG ANKLAGER OM SOSIAL DUMPING Razziaen fra Arbeidstilsynet 23. august fant sted etter at Nrsk Transprtarbeiderfrbund i lengre tid har uttrykt bekymring fr at selskapet driver systematisk ssial dumping. Manifest Analyse ble tidlig i 2010 kjent med at en rekke ansatte i RenNrden har varslet m uakseptable arbeidsvilkår g uverdige bfrhld. De østeurpeiske arbeiderne frtalte m frhld vi må tilbake til tidlig på 1900-tallet fr å finne maken til i Nrge. Følgende punkter er nen av arbeidernes påstander, sm Manifest Analyse har fått tilgang til via Nrsk Transprtarbeiderfrbund. «Jbbintervju» sm RenNrden inviterer til i Bulgaria fregår uten intervju. 150 bulgarere møtte fram. 20 ble plukket ut basert på høyde, styrke, krppsbygning. 5 ble plukket ut sm «reserve», de skulle kmme til Nrge ved behv. Arbeiderne måtte betale 400 eur (ver 3000 krner) fr å kmme til Nrge. 225 eur var reiseutgifter, resten avgift fr «jbbintervjuet». De fikk ingen kvittering fr innbetalingen. Ansatte ble innkvartert i et næringslkale på Kløfta. Ni persner måtte sve sammen på 60 kvadratmeter. De lå på tynne madrasser rett på gulvet g delte ett bad. Nen ble innkvartert i Osl, blant annet på gulvet under en trapp g i en vedbd Finansavisen,

5 SOSIAL DUMPING I OFFENTLIG REGI? 5 Opplæring skjedde ved at de ansatte ble pålagt å ta seg fra Kløfta til Osl, hvr de fikk kart g beskjed m å kjøre rutene g selv merke av hvr avfallscntainerne st. Dette fregikk på helgedager, minst 10 timer hver dag. De ansatte fikk ingen lønn, g hadde ikke avtalt at pplæringen skulle skje slik. De måtte dekke reiseutgifter selv. En av mellmlederne (med østeurpeisk bakgrunn) i RenNrden tvang de ansatte til å betale ham 700 eur (5500 krner) i beskyttelsespenger. Han truet med at de kunne miste jbben, bli satt til hardere arbeidsppgaver, lengre ruter sv. Dette er selvsagt ulvlig. De fleste mttk ingen arbeidsavtale. Nen fikk arbeidsavtale i september fr ansettelse sm hadde vart siden april, avtalen var tilbakedatert til 5. mai. Dette er lvbrudd. Arbeidsdagene startet i fem-seks-tiden m mrgenen g varte «til ruta var ferdigkjørt». Overtidstimer ble ikke registrert. Det fantes ingen vertidsgdtgjørelse. Dette er lvbrudd. Etter arbeidsdagen ble ansatte pålagt å utføre arbeid fr ledere i RenNrden i disses private hjem, uten betaling. Lønn km først nærmere tre måneder etter at arbeidsfrhldet begynte. Tre av arbeidsukene var da utelatt de ble ikke betalt. En bulgarer fikk en tung cntainer ver seg g ødela ankelen. T dager senere fikk han beskjed fra en av RenNrdens ledere m at selskapet ikke ønsket sykemeldte ansatte, hvrpå han ble transprtert til Gardermen g satt på flyet til hjemlandet. Vi vil understreke at Manifest Analyse ikke har samlet dkumentasjn fr arbeidernes påstander. Nen av de alvrlige tilfellene bekreftes av arbeidere sm står fram i Dagbladet 24. august Vi går ut i fra at RenNrden har andre ppfatninger av hva sm har skjedd. Spørsmålet m hvrvidt det er drevet utenfr lvens grenser, blir frhåpentlig besvart gjennm etterfrskingen av selskapet. Fr kmmuner sm har valgt å spare penger ved å gi kntrakter til RenNrden, er det etter Dagbladets ppslag gd grunn til bekymring ver hva slags selskap de finansierer.

6 6 POLITISK ANBEFALING POLITISK ANSVAR: STATEN ER MEDEIER RENONORDEN EIES AV det nrske investeringsfndet Nrvestr Equity (eier 70 prsent av selskapet). Gjennm Nrvestr er staten en betydelig eier i RenNrden. Statens investeringsselskap Argentum har investert ver 740 milliner krner gjennm Nrvestr. Nrvestr har t ulike fnd. I fndet sm eier RenNrden (Nrvestr V) har statlige Argentum investert 293 milliner krner (15,8 prsent av fndet). 5 ARGENTUM STATENS INVESTERINGSSELSKAP Argentum er 100 prsent statlig. Investeringsselskapet ble pprettet i 2001 g frvalter rundt 6,5 milliarder krner. Frmålet er blant annet å «Styrke knkurranseevnen g fremtidig verdiskaping i nrsk næringsliv». Argentum srterer under Handels- g næringsdepartementet. Staten tar utbytte fra Argentums verskudd. Overskuddet RenNrden henter fra utnyttelsen av østeurpeiske arbeidere bidrar til den øknmiske gevinsten Argentum vil kunne realisere fra investeringen i Nrvestr. Slik kan staten prfitere på et selskap sm er under gransking fr grv ssial dumping. REGJERINGEN OG SOSIAL DUMPING Den rødgrønne regjeringen har gjentatte ganger lvet frsterket kamp mt ssial dumping. «Ssial dumping truer vår samfunnsmdell. Nå frsterker vi innsatsen mt useriøse aktører,» skrev statsminister Jens Stltenberg i Dagbladet Sria Mria-erklæringen lver handling mt ssial dumping g «et krafttak i bransjer sm er særlig utsatt fr useriøsitet, ssial dumping g utstøtings- g arbeidsmiljøprblemer» I Stltenbergs framstilling fra mai 2009, undergraves arbeidslivets anstendighet fte ved at «useriøse firmaer pererer i bunnen av lange kntraktskjeder». I tilfellet RenNrden er det annerledes. Her har Arbeidstilsynet gått til razzia direkte mt selskapet sm har vunnet anbudskntrakter med 98 nrske kmmuner. Dette selskapet har attpåtil staten inne på eiersiden. Med RenNrden-saken har den rødgrønne regjeringen fått en anledning til å vise handlekraft. DET POLITISKE ANSVARET Det umiddelbare ansvaret fr virksmheten til RenNrden ligger hs bedriftens styre g daglig leder. Sm helt dminerende eier, har gså Nrvestr et betydelig ansvar. Fram til nå har Nrvestrs hldning til RenNrden vært å skryte av søppelselskapet: «RenNrden hadde etablert en perasjnell «best practice» mdell sm ga tydelige resultater,» uttaler Nrvestr-partner Lars Grinde. 6 Etter Dagbladets avsløringer kan det bli nødvendig fr Nrvestr å se nærmere på ledelsen av RenNrden. Men det plitiske ansvaret kan havne på næringsminister Trnd Giskes brd, all den tid helstatlige Argentum har tilført Nrvestr ver 740 milliner av det nrske flks krner. 5 Argentums årsrapprt

7 SOSIAL DUMPING I OFFENTLIG REGI? 7 POLITISK ANSVAR: KOMMUNENE ER OPPDRAGSGIVERE RENONORDEN AS lever av nrske kmmuners ffentlige penger. Det er plitiske vedtak sm ligger til grunn fr knkurranseutsetting av kmmunens tjenester. De ansattes rganisasjner har advart mt at økt knkurransejag kan gi uverdige lønns- g arbeidsvilkår. Når landets største private aktør innen ffentlig avfallstransprt nå kmmer i myndighetens søkelys fr grv ssial dumping, utfrdres gså ansvarligheten til kmmuner sm har valgt knkurranseutsetting sm metde. UTBREDT SOSIAL DUMPING RenNrden er dessverre ikke et enestående tilfelle. De siste månedene har flere aviser avdekket hvrdan ffentlige virksmheter gjennm knkurranseutsetting av renhld fungerer sm drivkraft fr ssial dumping. 17 kirker i Stavanger kmmune vaskes av utenlandske kvinner langt under tarifflønn. Kirkeverge Svein Inge Thrstvedt sa til sitt frsvar at «Det er systemet med knkurranseutsetting g anbud sm tvinger dette fram.» 7 Firmaet sm hadde renhldet hs kemneren i Bærum, etterfrskes fr svart arbeid. 8 En renhlder sm vasket Plitihøgsklens hybelhus på Majrstua. frtalte at hun jbbet svart g hadde verken arbeidskntrakt eller arbeidstillatelse. 9 Det rapprteres m trusler, vld g internasjnal kriminalitet knyttet til firma sm leverer renhldstjenester til ffentlige virksmheter i Nrge. 10 «Det er fritt fram fr kriminelle» Frbundsleder Erna Haagensen EN ALVORLIG SITUASJON Det kan virke sm mange kmmuner ikke tar hensyn til sammenhengen mellm knkurranseutsetting g ssial dumping. Men nå kan ingen lenger lukke øynene fr at anbudskapitalismen kan undergrave «den nrske mdellen» i arbeidslivet. Rvdriftselskapenes innmarsj truer ikke bare de ansatte sm rammes, men gså mer siviliserte aktører i næringslivet. Fagbevegelsen, NHO g regjeringen understreker alvret i situasjnen: «Det er fritt fram fr kriminelle.» Erna Haagensen, leder i Arbeidsmandsfrbundet. 11 «De seriøse aktørene rapprterer at de knapt vinner ffentlige eller private anbud lenger.» Jhn G. Bernander, administrerende direktør i NHO Stavanger Aftenblad,

8 8 POLITISK ANBEFALING «Helt uakseptabelt. Jeg må få brakt på det rene hvr strt prblemet er i det ffentlige, g få snakket med de statsrådene sm er ansvarlige fr de ulike mrådene. Det sm er veldig ille, er at seriøse, skikkelige bedrifter blir utknkurrert.» Hanne Bjursrøm, arbeidsminister (Ap). 13 OFFENTLIG SEKTOR OG SOSIAL DUMPING I denne situasjnen er det påfallende at så mange avsløringer av skandaløse arbeidsvilkår rammer anbudsfirma med ffentlige virksmheter sm ppdragsgiver. Mens ffentlig sektr før fungerte sm en siviliserende mtvekt til det kapitalistiske arbeidsmarkedets tendenser til rvdrift på ansatte, har knkurranseutsetting g krnisk innsparingspress gjrt mange ffentlige virksmheter til drivkrefter fr ssial dumping. Både staten g kmmuner er inne på eiersiden g tjener penger på Ren- Nrdens virksmhet Trss tydelige standpunkt mt ssial dumping fra de rødgrønne partiene g lvnader i Sria Mria, er kampen fr rdnede arbeidsfrhld på vikende frnt. RenNrden-saken demnstrerer at dette ikke bare handler m «useriøse firma langt nede i kntraktskjedene i privat sektr». Dette handler vel så mye m rllen til våre flkevalgte g landets ffentlige virksmheter: Offentlige myndigheter g virksmheter presser arbeidernes lønns- g arbeidsvilkår gjennm knkurranseutsetting. Både staten g kmmunene er inne på eiersiden g tjener penger på RenNrden, sm nå anklages fr grv ssial dumping. Regjeringen g Strtinget sitter med ansvaret fr arbeidslivets lver g spilleregler, sm ikke synes å være ppgradert til å kunne frsvare den nrske mdellen i møte med anbudskapitalismen. Truslene mt «den nrske mdellen» kmmer vel så mye innenfra, fra ffentlige myndigheter sm driver fram prisknkurranse på ufaglært arbeid, sm utenfra, fra såkalt useriøse firma sm utnytter arbeidere fra fattige land. Prisknkurranse på ufaglært arbeid fører uunngåelig til en nedadgående spiral av lønns- g arbeidsvilkår. Knkurranseutsetting av tjenester sm renhld g søppeltømming er i praksis å innføre prisknkurranse på lønns- g arbeidsvilkår. Kmmuner g større ffentlige virksmheter er stre aktører med betydelig makt til å påvirke vilkårene i arbeidslivet. I dag bruker mange ffentlige virksmheter denne makten til å etablere et knkurransejag sm driver fram ssial dumping. I et av verdens rikeste land er vi så ppsatt på å spare nen krner på kmmunens budsjett at vi setter hele den nrske arbeidslivmdellen i fare. Spørsmålet er m det virkelig er dette velgerne har bedt m. KOMMUNER PÅ EIERSIDEN: KLP Kmmunene er gså inne på eiersiden i RenNrden, gjennm investeringer gjrt av KLP (Kmmunal landspensjnskasse). KLP-knsernet eies av kmmuner, fylkeskmmuner g helsefretak. Ved utgangen av 2009 hadde KLP plassert ttalt rundt 110 milliner krner i Nrvestr, etter det vi kan se av årsrapprten. Dette betyr at kmmunene risikerer å fungere sm drivkraft fr ssial dumping både gjennm sin knkurranseutsetting g sm prfitør på eiersiden i RenNrden hvis det viser seg at anklagene mt selskapet har rt i virkeligheten. 13

9 SOSIAL DUMPING I OFFENTLIG REGI? 9 POLITISK ANBEFALING De rødgrønne partiene må nå trappe pp kampen mt ssial dumping g bruke innsatsen fr et anstendig arbeidsliv til å etablere tydelige plitiske skillelinjer mt høyresiden fram mt valget i 2011.!Regjeringen må vise handlekraft i RenNrden-saken Trekk alle statlige investeringer ut av Nrvestr V. Å bli sittende sm passiv medeier g tjene penger på RenNrdens virksmhet kan tlkes sm at Næringsdepartementet gir stilltiende aksept fr ssial dumping. Nrvestr har full kntrll ver RenNrden g dermed medansvar fr hvrdan selskapet har drevet. Næringsministeren bør bruke denne saken til å sende et tydelig plitisk signal: I et rødgrønt Nrge tlereres ikke anbudskapitalister sm beriker seg på et slikt misbruk av ansatte sm beskrives i Dagbladets 24. august. Staten skal i hvert fall ikke støtte pp m en slik virksmhet med investeringer.!stpp ssial dumping i ffentlig regi De rødgrønne bør ta knfrntasjnen med Høyre g Frp g gå til valg mt knkurranseutsetting i Regjeringen har de siste årene kmmet med flere g viktige tiltak mt ssial dumping. Men prblemet brer m seg. Det trengs nå en mer effektiv plitikkendring. RenNrden-saken viser at det ikke hlder å si nei til «bestemr på anbud» hvis de rødgrønne skal frsvare den nrske arbeidslivsmdellen. Med Øst-Eurpa inne i nrsk arbeidsmarked, har knkurranseutsetting vist seg å bli en drivkraft fr ssial dumping. Velgerne har rett til å frvente tydelig tale før valgdagen neste høst. Nei til ssial dumping må bety at partiene går til valg på å stppe all unødvendig knkurranseutsetting i nrske kmmuner.!klp må selge seg ut av Nrvestr KLP må etterleve sine egne retningslinjer: «I investeringsprsessen jbber KLP systematisk fr å ivareta g fremme etiske hensyn sm tar utgangspunkt i internasjnale nrmer fr blant annet menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter g miljø.» KLPs årsrapprt 2009, s. 8.

10