Vedlegg til Melding om virksomheten

Transkript

1 Vedlegg til Melding om virksomheten FRIFOND GRENSER FOR LYD MUSIKKVERKSTEDORDNINGEN 1

2 Frifond Ved opprettelsen av Frifond i 2000 fikk paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Norsk teaterråd og Norsk musikkråd (NMR) ansvaret for å forvalte støtten til organisasjonene. I 2007 ble pengene fordelt mellom paraplyorganisasjonene i form av 69 % av midlene til LNU, 25,5 % av midlene til NMR og 5,5 % av midlene til Norsk teaterråd. I 2008 utgjorde dette 67,5 % til LNU, 26 % til NMR og 6,5 % til Norsk teaterråd. LNU og NMR fordeler videre 85 % av midlene til sine organisasjoner. Organisasjonene har selv ansvar for å informere om Frifond ut til sine ledd. Lag og sammenslutninger som er relatert til musikk, men som ikke har noen organisatorisk tilknytning til NMR, har kunnet søke om støtte fra Frifond musikk. Frifond musikk, Frifond teater og Frifond barn og unge er forbeholdt "de som ikke har regionale eller sentrale ledd tilknyttet LNU, NAT eller NMR." Norsk musikkråd fikk 38,4 mill. til fordeling i 2007 og 40,3 mill. i Målsetting med Frifond Frifond skal bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Intensjonen er videre at tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner og grupper med ulike formål og aktivitetsgrunnlag. Organisasjonene må være demokratisk oppbygd, ha et allmennyttig siktemål og ha kulturaktivitet som en del av sin virksomhet. Organisasjonen skal arbeide for og med barn og unge under 26 år i lokalmiljøet. Midlene skal gå til organiserte aktiviteter som er relatert til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt, også aktiviteter i regi av organisasjoner som ikke har noen organisatorisk tilknytning til Norsk musikkråd. (Tilsagnsbrev til paraplyorganisasjonene fra Kulturdepartementet mars 2008). Paraplyorganisasjonene fordeler Frifond-tilskudd etter følgende kriterier: 1. Gruppen som søker må være demokratisk oppbygd 2. Gruppen som søker må ha et allmennyttig siktemål 3. Gruppen som søker må ha kulturaktivitet som del av sin virksomhet 4. Gruppen som søker må arbeide for og med barn og unge under 26 år 5. Gruppen som søker må arbeide i lokalmiljøet Norsk musikkråds fordeling mellom organisasjonene tar utgangspunkt i antall lag med minimum 1/3 under 26 år. Det vil derfor være en forutsetning at organisasjonen/laget må 6. ha minimum 1/3 av medlemmene under 26 år. Tilskuddet kan gis både i form av generell grunnstøtte og til lokale aktiviteter og prosjekter. Departementet har vektlagt sterkt det lokale nivået. Styret i NMR har likevel valgt og også åpne for muligheten til å støtte lokallag som består av deltakere fra flere lokalmiljøer/steder der dette er eneste mulighet for å drive slik musikkaktivitet. Imidlertid: 2

3 7. Regionale eller sentrale tiltak/aktiviteter for flere lokallag er ikke støtteberettiget av disse midlene. Dette gjelder også stiftelser. Det har vært opp til hver enkelt organisasjon å utforme nærmere retningslinjer for fordeling av Frifond-midler. Det var imidlertid en forutsetning at midlene fordeles i tråd med disse 7 punktene. Retningslinjer Frifond musikk Innenfor Frifond musikk har man i 2007 og 2008 utarbeidet ekstra kriterier for tilskudd. Disse er basert på de overordnede kriteriene, samt spesielle forhold knyttet til fordeling av midler til lag uten sentral organisering. Disse er: 8) Regionale eller sentrale tiltak/aktiviteter for flere lokallag er ikke støtteberettiget. Styret i NMR har allikevel valgt og også åpne for muligheten til å støtte lokallag som består av deltakere fra flere lokalmiljøer/steder der dette er eneste mulighet for å drive slik musikkaktivitet. Dette har vært vurdert av tildelingsutvalget i hvert enkelt tilfelle. Frifond musikk (musikkaktiviteter "utenfor" NMR) hadde ikke faste søknadsfrister, men gjennomførte en løpende tildeling av midler. Frifond musikk Innenfor Frifond musikk har det vært en økning i antall søkere fra 2007 til Antall søknader fra lokalt organiserte (såkalt uorganiserte lag) innenfor Frifond musikk har i fra 2001 (første ordinære tildelingsår) hatt følgende utvikling; År Mottatte søknader Antall Tildelinger Totalt beløp Utdelt ( Kommentarer til tabellen: Gjennomsnitts- Tilskudd per Innvilget søknad Det kom inn søknader på i overkant av 37,8 mill i Det ble bevilget totalt kr 6,5 mill til søkere. Av forskjellige årsaker er det ikke alle som takker ja til tilskuddet. I 2007 tok søkere imot tilskuddet. 3

4 I 2008 kom det inn søknader på 42,24 mill. Det ble bevilget totalt kr 6,6 mill til søkere. I 2008 tok søkere imot tilskuddet. Veiledende maksimalt tilskudd fra Frifond musikk var i 2007 og 2008 kr For band var maksimumstilskuddet kr Innenfor Frifond musikk har det vært fordelt midler fortløpende. Dette førte til at man ble fri for midler i november 2008 selv etter å ha justert ned maksimumstilskuddet til henholdsvis kr og kr Oppsummering 2007 og 2008 har som tidligere år vært et meget positivt år for alle som har fått tilskudd fra Frifond. Etter hvert som støtteordningen blir mer og mer kjent ser vi at søknadsmassen er på vei opp igjen. Det er også meget positivt at søknadene sprer seg over stadig større del av landet. Frifond organisasjon 2007 og 2008 I 2007 og 2008 var det 16 organisasjoner som fikk Frifond-midler til overføring blant sine medlemslag. Disse var AKKS Norge bandorg De Unges Orkesterforbund Korpsnett Norge Landslaget for Spelemenn Musikk i Skolen Norges Barne- og Ungdomskorforbund Norges Korforbund Norges Musikkorps Forbund Norsk jazzforum Norsk Rockforbund Norsk sangerforum Norsk Viseforum Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund Norske Trekkspilleres Landsforbund Ung kirkesang På bakgrunn av opplysninger fra disse 16 organisasjonene ble det fordelt til lag i 2007, en økning på 310 lag fra Økningen skyldes i hovedsak at bandorg ble tatt med i ordningen. For 2008 ble det fordelt til lag, en nedgang på 82 lag fra året før. Organisasjonene velger fritt om de fordeler midler flatt til sine lokallag, om de gjennomfører en søknadsrunde hvor alle vurderes etter prosjektet, eller om det er en kombinasjon (flatt grunntilskudd/søknad på prosjektnivå). Dette har etter vår mening fungert godt, da organisasjonene har stått fritt til å velge den løsningen som passer sin medlemsmasse best. 4

5 Det ble nedsatt et utvalg i 2007 som skulle arbeide med nye retningslinjer for Frifond organisasjon. Disse nye retningslinjene ble vedtatt av NMRs styre 20. februar Oppfølging og kontroll Frifond musikk: Tilskuddsmottakere under Frifond musikk skal levere en enkel regnskapsrapport med kopi av kvitteringer som viser hva tilskuddet er brukt til. Stikkprøver blant innsendte rapporter viser at de fleste forstår hvordan regnskapsoversikten skal settes opp, og kvaliteten på rapportene er meget god. Det kom ingen klager til Frifond musikk i 2007 og Frifond organisasjon: NMR krever at mottakerorganisasjonene leverer en fylkesvis oversikt som skal vise hvor stor del av midlene som har gått ut i hvert fylke. Det må også leveres en særattestasjon fra revisor på viderefordeling av lokallag. Det ble foretatt stikkprøvekontroll av Musikk i Skolen og Norges Musikkorps Forbund. Det ble ikke avdekket avvik fra retningslinjene. Britt Lillehagen, rådgiver 5

6 Musikkverkstedordningen: Innledning MVO (Musikkverkstedordningen) er en statlig støtteordning til aktiviteter innen rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk. Norsk musikkråd har administrert ordningen siden starten i MVO støtter utstyr til øvings- og framføringslokaler, opplæring/kurs, bygningsmessige tilretteleggelser, og ikkepersonlige instrumenter. Alle mer eller mindre organiserte sjangerrelaterte miljøer kan søke, f eks: - bandsammenslutninger/storband/lag - spillesteder/arrangører/klubber - musikkorganisasjoner - musikkråd - musikkskoler - andre musikkorganisasjoner/institusjoner MVO støtter demokratisk funderte aktiviteter og miljøer, men det kreves ingen formell organisering. MVO støtter ikke kommersielle tiltak, skoleinterne prosjekter eller personlige tiltak. Utvalgene MVO styres faglig av en sentral styringsgruppe. Denne består av en representant for hver MVO-sjanger. Styringsgruppa vedtar formål og kriterier for støtte innenfor de rammer som Norsk musikkråds overordnede retningslinjene setter. Ordningen består videre av fire fagutvalg, ett for hver av sjangrene rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk, samt et utvalg for samarbeidstiltak på tvers av sjangergrensene. Fordelingsutvalgene gjør en faglig vurdering av søknadene, bestemmer støttebeløp osv. Utvalgene oppnevnes etter forslag fra sjangerorganisasjonene og Norsk musikkråd. I hadde utvalgene følgende sammensetning: Styringsgruppa Rockutvalget Jazzutvalget Folkemusikk Tonje Kaada, rock (Bergen/Oslo), leder Jan Ole Otnæs, jazz (Molde) Frode Rolandsgard, folkemusikk (Valdres) Nasra Ali Omar, verdensmusikk (Oslo) Roy Botten (Lillestrøm), leder Ane Fisknes Storås (Bergen) Robert Dyrnes (Tromsø) Ulla-Stina Wiland (Bodø), leder Inger Haugan Åsland (Arendal) Frode Berg (Auli) Ola Stave (Gol), leder Ola K. Berge (Tinn) 6

7 Kjell Stundal (Bø i Telemark) Verdensmusikk Samarbeidsutvalget Lene Furuli (Førde), leder Shri Lal Sahajpal (Solbergelva) Kari Engen (Trondheim) Ola Stave, leder Ulla-Stina Wiland Lene Furuli Roy Botten Robert Dyrnes Samarbeidsklimaet i og omkring MVO har siden 1994 vært svært bra, både internt i utvalgene, utvalgene i mellom, mellom utvalgene og administrasjonen, og mellom ordningen og sjangermiljøene. Alle utvalgene innehar omfattende og relevant kompetanse, og har vært preget av seriøsitet, ansvarlighet, samarbeidsvilje og enstemmige vedtak. Alle møter har vært avviklet i en konstruktiv og positiv tone. Få klager bekrefter det gode arbeidet i utvalgene. Til MVO 2007 kom det inn seks klager, i 2008 tre. Regionalt arbeid NMRs fylkeskontorer er viktige samarbeidspartnere for både styringsgruppe, sjangerutvalg og NMRs sentraladministrasjon i arbeidet med å sikre god forankring, gode søknader og rapporter, og god utnyttelse av midlene. Utvalgene anser lokalkunnskap og lokalt kontaktnett som viktig. Foruten å informere om ordningen, stimulere søkere og forbedre søknader, skal fylkene sortere og bekrefte aktivitet, seriøsitet osv. Det jobbes svært bra i de fleste fylkene. MVO som samarbeidsarena MVO har fungert godt som samarbeidsarena innenfor rytmisk aktivitet i Norge. For å videreutvikle denne siden av ordningen har MVO hvert år siden 1997 gjennomført evalueringskonferanser som en oppfølging av årets tildeling. På samlinga gjennomgås årets tildeling, og det settes fokus på nytenking og videreutvikling. Samlinga i 2007 ble arrangert i Arendal. En sentral del av programmet var et møte med lokale rytmiske aktører. I 2008 ble samlinga avviklet i Oslo. Programmet omfattet blant annet befaringer på Union Scene i Drammen, Øvingshotellet og Nasjonal jazzscene. Søknader Det kom inn 830 søknader til MVO Samlet søknadsbeløp var på vel 37 millioner kroner. Til fordeling på grunnlag av ordinære søknader sto i 2007 vel 11 millioner kroner. 428 søknader ble innvilget støtte. Det kom inn 958 søknader til MVO Samlet søknadsbeløp var på ca 45 millioner kroner. Til fordeling på grunnlag av ordinære søknader sto i ,5 millioner kroner. 469 søknader ble innvilget støtte. 7

8 De ordinære aktivitetsmidlene fordeles på sjangrene ut fra antall søknader og søknadsbeløp. MVO har de siste årene mottatt midler særskilt øremerket utvikling og utbygging av øvelokaler. I 2007 og 2008 var disse rammene på hhv 3,5 og 5 millioner kroner. Disse midlene satte MVO i stand til å gå inn med større beløp i mer omfattende prosjekter. Initiativ og prosjekter I tråd med føring i Statens tilsagnsbrev ser MVO det som viktig å sikre videreutvikling av ordningen og bidra til nytenking i aktivitetsmiljøene. Den totale MVO-strukturen besitter omfattende og variert kompetanse på det rytmiske området, en kompetanse som sammen med det nasjonale overblikket som tilegnes ved behandling av søknader fra hele landet, gir et svært godt faglig grunnlag for å initiere prosjekter fra ordningens side. Ordningen har derfor tatt mange forskjellige typer initiativ de siste årene (prosjekter, utgivelser, nettsteder, kartlegginger, nettverksutvikling osv). Øvelokaler Det er stor mangel på øvelokaler til rytmisk musikk de fleste steder i landet, og det finnes ingen overordnete nasjonale organisasjoner eller strukturer som har utvikling og etablering av øvelokaler som særskilt satsingsområde. MVO har derfor hatt øvelokaler for rytmisk musikk som særskilt innsatsområde i flere år. Det mest omfattende prosjektet har vært musikkbinger, dvs mobile og tilrettelagte øverom for forsterket musikk, basert på containere eller brakker. Musikkbinge øst Høsten 2007 fikk Norsk musikkråd og Norsk Rockforbund, i samarbeid med by:larm 2008, 3 millioner kroner av Sparebankstiftelsen DnB til prosjektet Musikkbinge øst. MVO bidro med kr Prosjektet, som bygger på MVOs musikkbingeprosjekter (mobile øvelokaler) gir sju musikkbinger på østlandsområdet. Før musikkbingene ble tatt i bruk i lokalmiljøene ble tre av dem brukt på Youngstorget i Oslo under by:larm Lokalene ble brukt som øverom for banda som skal spille på by:larm, og det ble avholdt intimkonserter i musikkbingene. I løpet av 2008 og våren 2009 har prosjektet plassert ut binger i Sarpsborg, Enebakk, Oslo (Bjerke bydel), Lillehammer (Jørstadmoen), Drammen (Fjell bydel), Sandefjord og Seljord. Rapportering og utbetaling av midler Det arbeides kontinuerlig med å forbedre rapporteringsrutinene for støtte fra ordningen, et arbeid som bedrer rapportene fra tiltakene år for år. Nye 8

9 betalingsmetoder (telegiro, internett) gir imidlertid store utfordringer vedrørende bilagskvalitet. Som et ledd i kvalitetssikring av utbetaling og rapportering ble det fra 2001 innført en ny utbetalingsrutine. MVO betaler i stor grad regninger i stedet for å sende ut penger. Dette sikrer økonomirapporten i det øyeblikk støtten utbetales. Det skal også sendes inn et rapportskjema. Tiltak som misligholder rapporteringsplikten mister sin støtteberettigelse til det er ryddet opp i misforholdet. Ny utstyrsordning fra 2009 I Stortingsmelding nr 21 ( ) Samspill, et løft for rytmisk musikk går Kulturog kirkedepartementet inn for å slå sammen MVO og Norgesnettet til en stor ordning for øvelokaler og utstyr til scener og øvelokaler for rytmisk musikk. I mai 2008 startet de berørte parter forhandlingene med utforming av den nye ordningen. Tonje Kaada og Jan Ole Otnæs representerte MVO i forhandlingene. Fra Norsk musikkråd deltok Morten Hagevik og Erlend Rasmussen. Sammenslåingen ble bekreftet og vedtatt i statsbudsjettet for Prosessen endte med at den nye ordningen fra 1. januar 2009 ble organisert i en ny forening med forankring utenfor Norsk musikkråd. MVO var med dette avviklet. Norsk musikkråds oppgaver i 2009 ble dermed begrenset til å sluttføre arbeidet med MVO 2008 og før, inkludert rapportering til Staten. I forståelse med Norsk kulturråd overdras MVOs aktiva og passiva til den nye musikkutstyrsordningen pr 30. juni 2009, som er Norsk musikkråds endelige frist for sluttrapportering av MVO Erlend Rasmussen, seniorrådgiver 9

10 Grenser for lyd Grenser for lyd er musikkbransjens egen hørselskampanje rettet mot artister, arrangører og publikum. Målsetningen er at det settes fokus på hørsel og forebygging av hørselsskader i forbindelse med øving og konserter. Atten organisasjoner og en rekke enkeltpersoner har engasjert seg i det viktige arbeidet med å forebygge hørselsskader i musikkbransjen: AKKS, AVAB-CAC, bandorg, BRAK, by:larm, Carl Christian Lein Størmer, Em Nordic, Gramart, Johan Berntsen, Landslaget for spelemenn, Live Nation, MFO, Musikkutstyrsordningen, Norsk Jazzforum, Norsk musikkråd, Norsk Rockforbund, NRK, Rikskonsertene, Rubicon AS, Stein Andre Hovden, Svein Egil Hernes, Øystein Wierli. Arbeidet med Grenser for lyd startet i desember 2007 med planleggingen av seminaret Grenser for lyd publikums hørsel, hvem sitt ansvar? som Norsk musikkråd arrangerte i samarbeid med Norsk Rockforbund og Norgesnettet. Seminaret førte til et stort engasjement hos flere organisasjoner og enkeltpersoner og det ble avholdt et møte i mars 2008 hvor ni musikkorganisasjoner var til stede. Det ble besluttet å videreføre arbeidet på dette området. Erica Berthelsen i Norsk musikkråd ble valgt som prosjektleder og i løpet av høsten fikk prosjektet noe støttemidler, blant annet fra MVO og Gramo. Framstøt mot Helsedirektoratet og KKD har ikke ført til noe på pengefronten, dette til tross for at problemstillingen ble tatt opp i Stortingsmeldingen nr 21 ( ) Samspill. Under by:larm 2009 arrangerte Grenser for lyd igjen seminar med fokus på hørsel hvor nettsiden ble lansert. Denne nettsiden er ment som et hjelpemiddel for dem som er utsatt for langvarig eksponering av musikk og støy, enten en er konsertgjenger, artist, arrangør eller på annen måte involvert i musikkbransjen. Prosjektet og nettsiden har fått mye oppmerksomhet og gode tilbakemeldinger fra musikkorganisasjoner og andre og har fått god mediadekning med oppslag blant annet på P3, Ballade og Bergens Tidende. Under by:larm ble det delt ut flere tusen ørepropper til artister, arrangør og musikere og vi hadde tilbud om støpte ørepropper til en god pris. I tillegg ble det annonsert i alle by:larms publikasjoner slik at prosjektet var svært synlig. Grenser for lyd har tre hovedfelter som de jobber med: 1. Forskning og kunnskap Det finnes en del forskning på feltet men likevel er myten om at rock er skadelig for hørselen i stor grad basert på fordommer og har fått grobunn i miljøer hvor pop og rock anses som støy. Vi vet svært lite om hvor høyt volumet er på konserter og det er ingen tall på nedsatt hørsel eller larmskader som følge av å arbeide med eller delta på konserter. Thor Bendiksen i Rikskonsertene og Carl Christian Lein Størmer leder arbeidet på dette området. Bendiksen er tidligere trommeslager i bandet Ruphus og har levd med tinnitus i 14 år. Carl Cristian Lein Størmer er frontmann i punkbandet Turdus Musicus og snart ferdig utdannet lege, Størmer gjorde i 2007 en litteraturstudie om rockemusikk og hørselsskader. Målet er på sikt å foreta en omfattende studie av musikere og hørselsskader hvor flere sjangre og flere land er representert. 10

11 Svein Egil Hernes, Johan Berntsen, Stein Andre Hovden og Øystein Wierli arbeider med en omfattende kartlegging av lydnivåer på festivaler og spillesteder i Norge. Etter modell fra Danmark (Roskilde Festival og Vega) ser man også på muligheten for å innføre en egen bransjestandard for lydnivå på innendørs og utendørs konserter, en såkalt lydpolitikk. 2. Rom for lyd Lydkvalitet og kontroll over lyd er to viktige variabler vedrørende musikk og faren for tinnitus. Begge forholdene relaterer seg til lokalets akustiske forhold, et område det har vært fokusert vesentlig mindre på enn ventilasjon, kjøkkenrenhold, toalettfasiliteter osv. Prosjektet Rom for lyd skal på grunnlag av avanserte målinger analysere akustikken i et antall øverom for band og framføringsarenaer for rytmisk musikk. Et av øverommene og en av scenene skal velges ut for akustisk tilrettelegging. Det skal også gjøres før- og etterintervjuer av musikere, lydtekniker, publikum og ansatte. Siste fase blir synliggjøring av tiltak, effekter og tiltakskostnader. Prosjektet sluttføres våren Prosjektgruppe er Erlend Rasmussen (Norsk musikkråd), Sigmund Valberg (Musikkutstyrsordningen) og Jon G Olsen (Akershus musikkråd). Prosjektgruppa var så heldig å få knyttet til seg tre studenter fra Høgskolen i Buskerud, avdeling Kongsberg. Sturle Stenerud, Per Inge Hermundsplass og Halvor Berulfsen gjør en bacheloroppgave på bakgrunn av prosjektet. Oppgaven har tittelen "Akustikk i øvingslokaler og konsertsaler / Acoustics in rehearsal rooms and concert halls". Studentene står bl a for alle målinger av lokalene. Studentene veiledes faglig av Kristian E. Meisingset og Robin Thomas Helland, begge profesjonelle akustikere fra rådgivingsfirmaet COWI. Som en del av oppgaven har studentene utarbeidet et eget nettsted, Study of Sound. Her ligger alle enkeltmålingene på et område som foreløpig er forbeholdt de involverte i prosjektet, og således passordbeskyttet. Målingene vil senere bli offentlig tilgjengelig. Enkeltmålingene presenteres gjennom bilder, plansjer og tekstlige beskrivelser av lokalitetene, grafer over etterklangstider og spredning, og kommentarer til målingene. Prosjektet relaterer seg i stor grad til et annet viktig innsatsområde vedrørende lokaler til musikkformål, nemlig det generelle arbeidet med kompetanseutvikling, etablering av normer, og implementering og tilgjengeliggjøring disse. Det bidrar også i betydelig grad til å utvikle Norsk musikkråds egen kompetanse på akustiske målinger og analyser. 3. Opplæring og informasjon. Musikere lever av musikk, og omgir seg med "støy" til daglig. Det er i dag lite tilgjengelig informasjon om hørselsskader og forebygging av skader, utenom informasjonstiltak som anbefaler at musikken skrus ned. Vi ser det derfor som helt avgjørende at en slik informasjonskampanje og holdningstiltak må formidles til artister med et annet utgangspunkt. Vi ønsker at musikk skal nytes hele livet, og det 11

12 er derfor man ønsker et holdningsskapende arbeid rundt temaet. Gjennom en slik kampanje mener vi at artister vil kunne bevisstgjøres og få nyttig kunnskap i sin videre karriere. Ettersom både konsertarrangører, lydteknikere, produksjonsmiljøet og kompetansepersonell er involvert, håper vi kampanjen vil kunne bidra til en samlet musikkbransje får fokusert på dette viktige temaet! Det planlegges en omfattende informasjonskampanje rettet mot musikere, konsertarrangører og publikum, hvor målsetningen er å redusere risikoen for larmskader. Målgruppen for kampanjen vil være alle som driver med live musikk eller deltar på konserter, med et særskilt fokus på ungdom. Nettsiden plugin-turnon.com er kjernen i dette arbeidet og ble lansert i forbindelse med et seminar under by:larm Informasjonsarbeidet fortsetter videre inn i festivalsesongen. Erica Berthelsen, rådgiver 12