Møte i E-helsegruppen. 26. mars 2015 Helsedirektoratet

Transkript

1 Møte i E-helsegruppen 26. mars 2015 Helsedirektoratet

2 Endringer agenda Sak 7/15, drøfting status nasjonal e-helseportefølje. Inga Nordberg er syk. Sara Charlotte Kallevig stepper inn. Sak 10/15, drøfting infrastruktursatsing på mellomlang sikt (3-5 år) Raghild Bamrud stiller for Rune Røren. E-helsegruppen

3 Agenda Tidspunkt Saker Tid Ansvar Dagsorden og referat Bjørn Inge Larsen, HOD Orientering fra HOD 10 min Bjørn Inge Larsen, HOD Orientering fra Helsedirektoratet 10 min Christine Bergland, Hdir Orientering fra NIKT HF 10 min Gisle Fauskanger, NIKT Orientering fra KS 10 min Trude Andresen, KS Drøfting status nasjonal e-helseportefølje 30 min Sara-Charlotte Kallevig, Hdir Orientering og «styrket gjennomføringsevne 30 min Roar Olsen, Hdir for IKT-utvikling» Kaffepause 5 min Orientering nylig vedtatt strategi og veikart DIS 15 min Bodil Rabben, Hdir Øyvind Nottveit, NIKT Drøfting infrastruktursatsing på mellomlang sikt (3-5 år) Orientering om IKT-utfordringsbildet for nasjonale helseregistre (NHRP) Eventuelt 25 min Christine Bergland, Hdir 30 min Cathrine Dahl, FHI

4 Sak 1/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Ønsker under eventuelt? E-helsegruppen

5 Sak 2/15 Godkjenning av referat fra møte 20. nov E-helsegruppen

6 Sak 3/15 Orientering fra HOD Bjørn Inge Larsen, HOD Kl min presentasjon E-helsegruppen

7 Sak 4/15 Orientering fra Helsedirektoratet Christine Bergland, Helsedirektoratet Kl min presentasjon E-helsegruppen

8 Sak 5/15 Orientering fra NIKT HF Gisle Fauskanger, NIKT HF Kl min presentasjon E-helsegruppen

9 Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Presentasjon til E-helsegruppen 25. mars 2015 Gisle Fauskanger, adm. dir. Nasjonal IKT HF

10 Økt fokus på samordning RHFene etabler es 2003 Oppstart Nasjonalt Meldingsløft Nasjonal IKT HF stiftet «Én innbygger én journal» ferdig utredet og felles IKTstrategi for spesialisthelsetjenesten Nettstedet Helsenorge.no etablert Digitale Innbyggertjenest er tidlige leveranser Lav grad av samordning mellom og innad i helseregionene Økende grad av samordning innad i helseregionene Konsolidering EPJ Kurveløsning Felles datalagring Virksomhet og økonomistyring Høy grad av samordning innad i helseregionene og økt nasjonalt samarbeid Stor grad av felles tjenester og løsninger regionalt Flere nasjonale felles prosjekter, tjenester og løsninger Høy grad av nasjonal samordning Stor grad av felles tjenester og løsninger på tvers av helseregionene 10

11 Tidligere hindre for realisering av flere fellesprosjekter LOVGIVNING Lovverket har frem til 2015 begrenset effektiv informasjonsutveksling på tvers av foretakene og mot kommunesektoren. ORGANISATORISK OG POLITISK Organisering og finansiering av helse- og omsorgssektoren er kompleks med mange aktører, ulike finansieringskilder og prosesser som ikke er godt nok samordnet. INFRASTRUKTUR Samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur har ikke vært tilrettelagt for nye tjenester med mer deling av informasjon. 11

12 Endrede rammebetingelser gir nye muligheter LOVGIVNING Pasient- og brukerrettighetsloven skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. LOVGIVNING Pasientjournalloven og ny helseregisterlov muliggjør deling av pasientopplysninger. ORGANISATORISK, POLITISK OG INFRASTRUKTUR Nasjonale arenaer skal bidra til koordinering av IKT-utviklingen og legger til rette for etablering av nasjonale løsninger. 12

13 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS OVERORDNEDE MÅL 1 Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger 2 Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester 3 Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring helseovervåking, styring og forskning 13

14 Hovedutfordringer for IKT i helse- og omsorgssektoren Informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlig pasientforløp Elektroniske pasientjournaler er ikke autorativ når det gjelder å inneholde og lagre alle pasientopplysninger som blir generert. Personvern og informasjonssikkerhet er ikke tilstrekkelig ivaretatt Det mangler en styringsmodell med høy gjennomføringsevne og som sikrer koordinert IKT-utvikling IKT-systemer mangler funksjonalitet for beslutningsstøtte og kvalitetsforbedring 6 Det finnes få og begrensede digitale innbyggertjenester Tekst Informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data Organiseringen av IKT-funksjonene utnytter i liten grad potensialet i stordrift og muligheter for synergier Samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur er ikke tilrettelagt for økt deling av informasjon Ingen av dagens norske og nordiske leverandører tilbyr funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt. 14

15 Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Én innbygger én journal Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Målbilde for helseog omsorgssektoren Fire regionale strategier NIKT sin del av det som er felles mellom regionene Kommunesektoren NIKT sin del av samhandling med kommunesektoren 15

16 Fremtidsbilde for IKT på tvers av regionene UNDER ARBEID - IKKE BEHANDLET I STYRENE Gode digitale løsninger for pasienten Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet Understøtter helhetlige standardiserte pasientforløp Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker 16

17 Nasjonal IKT felles strategi 1 Strategien skal understøtte målbildet der IKT skal gi positive effekter for pasienter, pårørende og helsepersonell 2 Strategien skal operasjonaliseres gjennom nasjonalt samarbeid og samordning 17

18 Veien videre Fokus de siste 10 årene. Fokus de neste 10 årene. «Rydde regionalt». «Rydde og bygge nasjonalt». 18

19 Sak 6/15 Orientering fra KS Trude Andresen, KS Kl min presentasjon E-helsegruppen

20 Status arbeidet med fremtidig organisering av IKT i kommunesektoren Hovedsatsinger i 2015 og 2016 Vurdering av egen «kapabilitet» ehelsegruppen 26. mars 2015 Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

21 Har kommunen en egen, gjeldende IKT-/digitaliseringsstrategi? 2,5% 33,8% Ja Nei Vet ikke 63,7%

22 Hvilke av kommunens tjenesteområder er innbefattet i IKT- /Digitaliseringsstrategien? 92,0% 90,0% 82,0% 76,0% 25,0% 4,0% Helse og velferd Oppvekst og utdanning Teknikk, miljø og regional utvikling Kultur, idrett, friluftsliv, landbruk Vet ikke Annet

23 Prioriteringer 2015 Utrede og framlegge ny modell for videreføring av KommIT Etablere drift- og forvaltningsmodeller for eksisterende løsninger Utvikle funksjonalitet på eksisterende løsninger der vi har avtalte forpliktelser Opprettholde nettverk Iverksette nødvendige tiltak for å etablere «nye» KommIT

24 120 kommuner har tatt i bruk KS SvarUT. SvarUT sender post fra kommunen til innbyggere og næringsdrivende. Fra sommeren 2015 vil SvarUT sende digital post til innbyggere til den postkassen den enkelte innbygger selv har valgt. Næringsdrivende vil motta kommunal post i Altinn.

25 Verktøy publiseres løpende på KS Læring. Det skal utvikles forvaltningsmodell for læringsplattformen i

26 Elektronisk pasientjournal Hvor mange år siden er det kommunen anskaffet EPJ for PLO? Under 2 år siden 6,8% Rapport fra KS og Helsedirektoratet (2014) slår fast at de elektroniske journalsystemene som tilbys kommunene ikke er tilstrekkelig. 2-4 år siden Mer enn 4 år siden Vet ikke 8,8% 10,8% 73,6% Behov for bedre oversikt over medisinsk tilstand Behov for bedre funksjonalitet for å støtte medisinsk oppfølging Behov for bedre strukturering av dokumentasjon og planer Behov for mer standardiserte systemoppsett på tvers av kommuner KS og Helsedirektoratet planlegger nå oppfølgingsprosjekt

27 Håndtering av dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenesten FOU 2015 gjort for KS av PWC (publiseres etter påske) Saksbehandlingsdokumentasjon og dokumentasjon av helsehjelp ulikt lovverk, ulike krav til tilgang, sletting, lagring, gjenbruk Prosjektet skal gi kommunene et tydelig bilde av hvordan dokumentasjon i PLO skal håndteres forsvarlig og effektivt gjennom bruk av Pasientjournaldelen i PLO-systemet Saksbehandlingsdelen i PLO-systemet Foreløpige funn saksbehandlingsdokumentasjon Ulik praksis, ulik oppfatning av hva som er riktig systembruk, ulik lovtolkning Gode rutiner for vurdering av søknader og fatting av vedtak Ulik praksis mht behandling av klager, innsyn og tilsyn Foreløpige funn dokumentasjon av helsehjelp Kommunene håndterer dokumentasjon av helsehjelp i tråd med lovverket Likevel noe ulik praksis Noen PLO-system «tillater» ikke kommunene å gjøre det riktig

28 FIKS Felles integrasjonsplattform for kommunesektoren Det er utarbeidet overordnet design av FIKS og de komponentene plattformen skal bestå av. SvarUT (forsendelse) er en av komponentene i plattformen. Andre komponent er SvarInn (mottak) og edialoger. Konkret case i 2014 var edialoger for skjenkeområdet. Hensikten med dette arbeidet er å etablere en kommunal integrasjonsplattform som styrker og bygger opp under digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor, samtidig med at det legges til rette for samhandling i hele offentlig sektor.

29 Noark 5 tjenestegrensesnitt forvaltningsmodell Standarden skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner enklere kan håndtere informasjon mellom fagsystemer og sakarkivsystemer. Standarden har vært til høring og vil tilgjengeliggjøres i verktøykassa i løpet av våren Standarden er i første versjon tatt inn som anbefaling i Noark 5-standarden (under navnet GI-standarden) og benyttes også av statlige virksomheter som skal koble arkivsystemene sammen med fagsystem.

30 Fødselsepikrise Helsestasjon Fødselsepikrise skal bidra til styrking av tilbudet fra Helsestasjonen og omfatter hjemmebesøk til alle, forutsigbar oppfølging og konsekvent informasjon til familien. Prosjektet skal bidra med spesifikasjon for etablering av tjenestedesign og metodikk i det videre arbeidet i kommunene. Det er nødvendig å tilby deltakende kommuner kompetanseheving i: Samveis-metodikk (brukerreise, arbeidsprosesser mm) der de deltakende kommunene undersøker (case) Fødselsepikrise.

31 Framtidig KommIT - FOU-prosjekt våren 2015 Prosjektet skal levere 6 arbeidspakker innen 18.mai: 1. Utviklingsoppgaver for KommIT: Hva har KommIT så langt satt i verk, hva er resultatene av det, og hva er naturlige utviklingsoppgaver framover i lys av erfaringene? Dagens mandat for KommIT bør det endres? 2. Driftsoppgaver: hva har KommIT så langt utviklet som det er behov for drift av, hva er erfaringene og hva er naturlige driftsoppgaver framover? 3. Forvaltning: hva forvalter KommIT i dag, hva er erfaringene og hva er det naturlig at forvaltes av hvem i framtiden? Arbeidspakke 1-3 skal være enkle beskrivelser basert på tilgjengelig materiale. KS vil selv gjennomføre en evaluering av KommIT som program, så denne rapporten er ikke å betrakte som en evaluering.

32 Arbeidspakke 4 og 5 4. Hva slags organisering er mest hensiktsmessig, med tanke på de oppgavene som skal løses? a) Kommersiell virksomhet versus ikke-kommersiell virksomhet. b) Eierskap; Privatrettslig eid, offentlig eid, KS-eid selskap eller organisert som en del av en avdeling i KS? Det må her gjøres vurderinger opp mot evalueringen av og framtidig organisering av Difi. KS konsernmodell med datterselskapene KS Konsulent, Kommuneforlaget og KS Agenda må vurderes. c) Kan det i en slik modell skilles mellom en utviklingsenhet og en drifts- og forvaltningsenhet? Vurdering av en bestiller-utførermodell. d) Formaliserte IKT-samarbeid og deres potensielle pådriverrolle må diskuteres. I tillegg vurderes K10 (de største kommunene), fylkeskommunalt IKT Forum med fler. Kan det være en aktuell oppgave for fylkeskommunen eller et framtidig regionalt nivå? 5. Juridiske forhold i de ulike organisasjonsmodellene, særlig med tanke på muligheten for å etablere innkjøpssamarbeid, jfr. NDLA-saken i ESA.

33 Arbeidspakke 6 6. Finansiering: Hvordan finansiere en permanent virksomhet slik at behovet for forutsigbare rammebetingelser ivaretas? Dagens program finansieres ved kommunal innbetaling, basert på frivillighet, samt søknad til KMD og andre statlige etater. Det må vurderes: a) Separat medlemskontingent lignende dagens b) Økning av KS-kontingenten i en periode øremerket digitalisering (krever vedtak på KS Landsting 2016) c) Ulike modeller for brukerbetaling d) Statlige bevilgninger basert på prosjektsøknader e) Trekk av statsbudsjettets kommuneramme i en periode, f. eks. i sammenheng med kommunereformen. f) Andre modeller kan også utredes, og en kombinasjon av disse kan være aktuelt. Arbeidspakkene 4-6 er hovedleveransen. Minimum to alternativer til organisering, eierskap og finansiering skal presenteres, med en anbefaling fra konsulenten. Saken skal vedtas i KS hovedstyre 22. juni.

34 Kommunesektorens kapabilitet Behovet er uendelig KommIT har så langt konsentrert seg om tverrgående tema, lite sektor På ehelse: Mer hensiktsmessig i delta aktivt i nasjonale prosesser enn å eie dem selv. Eks KomUt, En innbygger En journal, osv. Mobilisering av kompetansen i kommunesektoren viktig frikjøp når mulig, dugnad når nødvendig.

35 Sak 7/15 Drøfting status nasjonal e-helseportefølje Sara-Charlotte Kallevig, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: E-helsegruppen ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Kl min presentasjon 15 min drøfting E-helsegruppen

36 Sak 7/15 Porteføljestyring Status nasjonal e-helseportefølje Inga Nordberg Nasjonalt porteføljekontor 36

37 Porteføljestyring er et verktøy for å realisere en strategi Porteføljestyring er: - Endringsdriver - Prioritering av felles ressurser (kompetanse, finansiering, evne til innføring, EPJ-utvikling m.m.) - Verktøy for bedre gjennomføringsevne - Høyere sannsynlighet for realisering av gevinster Porteføljestyring skal sikre gjennomføring av endringsprosjekter som kreves for å oppnå en strategi

38 Samhandling Styrings- og samhandlingsnivåer Nasjonal porteføljestyring e-helse Virksomhetsstyring Porteføljestyring Programstyring Prosjektstyring

39 Helsedirektoratets prosjektmodell basert på beste praksis* 7 prinsipper til grunn: Forretningsmessig forankring Lære av erfaring Definere roller og ansvar Styre i faser Avviksledelse Fokus på leveranser/produkter Tilpasset prosjekt og omgivelser *Prosjektveiviseren (Difi), PRINCE2

40 Porteføljestyringsprosessene inneholder både definering og leveranse av porteføljen Rammeverk: Management of Portfolios (MoP) Porteføljestyring Overordnet strategi Porteføljestyring Porteføljestyring forutsetter at Overordnet strategi er etablert Endringer kreves for å realisere strategien Porteføljedefinisjon: «Gjøre de riktige tingene» Prioritere prosjekter ut fra gitte kriterier Balansere porteføljen slik at den best mulig oppfyller strategien med tilgjengelige ressurser Planlegge porteføljen slik at gjennomføringen er realistisk Porteføljeleveranse: «Gjøre tingene riktig» Følge opp planer, økonomi, risiko og ressurser Følge opp gevinstrealisering Håndtere interessenter Definisjon av portefølje Leveranse MoP rammeverket tilpasset i henhold til Difi

41 Prosess for porteføljedefinisjon («gjøre de riktige tingene») Definisjon av portefølje Nasjonale fora Relevante nasjonale fora diskuterer prosjektet. Porteføljestyret beslutter prioritering. Nasjonalt porteføljekontor Vurderer hvilke nasjonale fora prosjektet bør innom, og inkluderer prosjektet i prioriteringsgrunnlaget. Porteføljen definert Porteføljeplan etableres Virksomhetens porteføljestyre Tilslutning til intern prioritering Virksomhetens porteføljefunksjon Kvalitetssikrer prosjektforslag og innstiller intern prioritering (inkl. hva som skal løftes til nasjonale fora) Informeres om prosjektet er prioritert eller ikke Styringsgruppe Prosjekteier/- leder Prosjekt initieres med styringsgruppe, prosjekteier og prosjektleder Prosjektet settes i gang og gjennomføres i henhold til Prosjektveiviseren

42 Prosess for porteføljeleveranse («gjøre tingene riktig») Leveranse Jevnlig oppfølging Overgang mellom prosjektfaser Nasjonale fora Tar status til orientering Beslutter tiltak knyttet til større avvik Nasjonalt porteføljekontor Utarbeider status for porteføljen Utarbeider beslutningsunderlag for større avvik Nasjonal kvalitetskontroll for et utvalg av prosjektene Eventuelle innspill Virksomhetens porteføljestyre Virksomhetens porteføljefunksjon Innhenter overordnet status* fra prosjekter Intern kvalitetskontroll. Sender videre for nasjonal orientering Eventuelle innspill Prosjektgjennomføring Styringsgruppe SG beslutter prosjektets fremdrift og tar strategiske valg for prosjektet SG beslutter overgang mellom faser Prosjekteier/- leder Prosjektet rapporterer jevnlig til SG, og overordnet status til internt porteføljekontor Utarbeider beslutningsgrunnlag ifm overgang mellom faser * Status på fremdrift, økonomi, ressurser og kvalitet

43 For å bidra til sterkere styring og koordinering må styringsmodellen videreutvikles, på nasjonalt nivå og internt i Helsedirektoratet Politiske føringer. Beslutningstaker i sektoren. HOD Strategisk premissgiver og porteføljestyre for e-helse. Beslutter strategiske føringer for e-helseutvikling. Beslutter prioritering og innstilling fra NUIT. Ledes av HOD. AD-nivå fra virksomhetene deltar. Nasjonalt prioriteringsorgan. Sektorens samlede innstilling av nasjonal e-helseportefølje. Fastsetter krav i referansekatalogen. Ledes av Helsedir. E-helsegruppen (strategisk premissgiver/ porteføljestyre) NUIT (prioriteringsfora) Nasjonalt porteføljekontor Organisert i Helsedirektoratet. Prosesseier for e-helsegruppen, NUIT og NUFA. Videreutvikler og forvalter nasjonal styringsmodell. Legger til rette for de nasjonale arenaenes virke. Nasjonalt utvalg for helsefag og arkitektur. Anbefaler helsefaglige og arkitekturmessige løsninger for nasjonale IKT-tiltak for prioritering i NUIT. Ledes av Helsedir. NUFA (fagutvalg) Andre Helsedir porteføljefunksjon FHIs porteføljefunksjon Spesialisthelse -tjenestens porteføljefunksjon (NIKT) NHNs porteføljefunksjon Kommunesektorens porteføljefunksjon (KNUIT) De underliggende porteføljestyrene koordinerer og prioriterer interne IKT-tiltak på vegne av sin virksomhet. Lager innstilling til Nasjonalt porteføljekontor når det gjelder de nasjonale tiltakene. Dialog med Nasjonalt porteføljekontor ang. saker til e-helsegruppen, NUIT og NUFA. Internt porteføljekontor støtter porteføljestyret

44 Formål - Nasjonalt porteføljekontor Øke styring og gjennomføringsevne på tvers i sektoren i henhold til nasjonal strategi gjennom å profesjonalisere porteføljestyring Mål for 2015: Etablere prosesser definering og leveranse: Trinnvis forbedring av prosesser mot en fullstendig porteføljestyringsprosess Etablere Definisjon av prosjekter som skal inkluderes i nasjonal portefølje Prioriteringskriterier for prosjekter i nasjonal portefølje Starte oppfølging av eksisterende portefølje og utarbeide jevnlige analyser av porteføljen som helhet Identifisere flaskehalser for gjennomføring og realisering av gevinster Bidra til å løfte strategiske diskusjoner (håndtere kompleksiteten på riktig nivå) Bidra til gode beslutnings- og prioriteringsgrunnlag Etablere EPJ-koordinatorrolle (resultat av analyse) Etablere kommunikasjonskanal og «Én vei inn» til nasjonale e-helsefora (ehelsegruppen, NUIT og NUFA) Bidra til profesjonalisert prosjektgjennomføring

45 Prosess statusoppdatering nasjonal e-helseportefølje Saksark pr. prosjekt Statusoppdatering pr. prosjekt NUIT prioritering Status nasjonal e-helseportefølje

46 Generelle observasjoner fra statusoppdateringene Gevinster for mange av prosjektene er ikke tydelig definert Det er generelt mange små prosjekter, noe som kan tilsi behov for etablering av programmer Mange prosjekter avsluttes før utbredelse, og ansvar for realisering er ikke avklart 4 6

47 Status nasjonal e-helseportefølje per prosjektfase Prioritet 1 (2015) Prioritet 2 (2015) Prioritet 3 (2015) > 20 MNOK 5-20 MNOK < 5 MNOK Konsept Planlegging Gjennomføring Realisering Styring, koordinering og prioritering 38 2 Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet 45 Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse Infrastruktur og felleskomponenter Høy andel av prosjektene er i gjennomføringsfase, noe som krever snarlig fokus på realisering Flere store prosjekter er i konseptfasen og vil kreve betydelige investeringer fremover

48 Status nasjonal e-helseportefølje for hver type investering Fornye (løse samfunnsoppdrag på ny måte) Forbedre (videreutvikle eksisterende tjenester) Prioritet 1 (2015) Prioritet 2 (2015) Prioritet 3 (2015) Modernisere (felleskomponenter og infrastruktur) Ivareta og sikre (regulatoriske krav) > 20 MNOK 5-20 MNOK < 5 MNOK Styring 38 2 Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet 45 Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse Infrastruktur og felleskomponenter Betydelig andel av prosjektene er innenfor fornying, noe som vil kreve store nye prosesser fremover Viktig å sikre at prosjekter innen modernisering er fremtidsrettet

49 Risikoprofil per innsatsområde Prioritet 1 (2015) Prioritet 2 (2015) Prioritet 3 (2015) > 20 MNOK 5-20 MNOK < 5 MNOK Lav risiko Middels risiko Høy risiko Styring 38 2 Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet 45 Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse Infrastruktur og felleskomponenter

50 Sak 8/15 Orientering og drøfting «styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling» Roar Olsen, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar informasjonen om arbeidet med styrings- og finansieringsmodeller til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. Kl min presentasjon 15 min drøfting E-helsegruppen

51 Oppdrag «Styrket gjennomføringsevne av IKT utviklingen i helse- og omsorgssektoren» E-helsegruppen 25.mars 2015, avdelingsdirektør Roar Olsen, roar.olsen@helsedir.no / mob:

52 Oppdraget: «Styrket gjennomføringsevne for IKT utviklingen i helse- og omsorgssektoren» Utgangspunkt: HOD ønsker bedre organisering, styring og ressursbruk på IKT-området i helse- og omsorgssektoren. Vurdere og foreslå: Nye modeller for finansiering av IKT-utviklingen på tvers av aktørene i sektoren, herunder både forslag til nye statlige bevilgninger og delfinansiering fra kommuner og RHF. Felles beslutningsprosesser for IKT-utvikling som omfatter hele sektoren, inkludert samarbeidsavtaler og samarbeidsorganer som e-helsegruppen/ NUIT/NUFA. Nye og/eller endrede lov- og forskriftshjemler for å kunne iverksette statlige føringer for IKT-utvikling og regulering av aktørenes plikter til å følge opp. Krav til oppdragsutførelse: Utføre oppdraget i samarbeid med KS, RHF og NHN Ta høyde for tverrsektorielle behov i kommunene Økt bruk av, og eventuelle tilpasninger i, statlige og sektorielle felleskomponenter skal inngå i vurderingene Inkludere virkemidler som ivaretar private virksomheter som har avtale med det offentlige Dialog med HOD og KMD underveis i prosessen Dialog med HOD helserettsavdeling Foreløpig rapportering innen 1. april 2015 Frist for leveranse 30. juni

53 Organisering og deltakere HOD KMD HDIR Styringsgruppe «en innbygger en journal» Sektor arbeidsgruppe Hilde Rolandsen (HN) Oddbjørn Schei (HN) Torbjørg Vanvik (HMN) Jan Eirik Thoresen (HMN) Erik Hansen (HV) Thomas Bagley (HSØ) Gisle Fauskanger (NIKT) Håkon Grimstad (NHN) HDIR Kjernegruppe Christine Bergland (eier) Roar Olsen (oppdragsansv.) Norunn Saure Sekretariat: Inga Nordberg, Marit Haarr, Are Muri, Kirsten Petersen, Lene Skjervheim, EIEJ-ressurser Trude Andresen (KS) Tone M N Solheim (KS) Line Richardsen (KS) Nina Mevold (Bergen) Erik Kjelstadli (Bærum) Referansegrupper: K10, NUIT

54 Plan Aktivitet Situasjon Mål og prinsipper Modeller Regelverk Implementering Ferdigstille rapport Spes.helse.tj./NHN Kommunesektor K10 SG EIEJ KS Hovedstyre E-helsegruppen NUIT Difi HDIR EHLM HDIR ref gruppe HDIR LM KMD HOD jan feb mar apr mai jun jul

55 Økt gjennomføringsevne av hva? Lang sikt «Én innbygger én journal» Målene/Kravene innebærer nasjonal samhandling Konseptene peker på regionale eller nasjonalt konsoliderte løsninger Kort-mellomlang sikt Meldingsløftet Nasjonale fellesløsninger Kjernejournal, e-resept Helsenorge.no Registre Velferdsteknologi EPJ løftet fastleger Kommunale investeringer EPJ Regionale konsolideringer av DIPS / Helse Midt prosjektet Implementere standarder Andre

56 Styrket gjennomføringsevne overordnet forståelse -Virkemidler- -Resultat- Styring Finansiering Relevante og realistiske IKT-strategier og mål Bedre måloppnåelse og raskere gevinstrealisering Raskere utvikling og innføring av ny funksjonalitet og nye løsninger Raskere realisering av endringer og tilpasninger i eksisterende løsninger Bedre utnyttelse av teknologi og ressurser Regelverk

57 Overordnet aktørbilde Nasjonalt Andre fagmyndigheter 428 kommuner Regional/ lokalt Ca. 160 avtalespesialister og institusjoner Ca. 108 avtalespesialister og institusjoner Ca avtalespesialister og institusjoner Ca. 330 avtalespesialister og institusjoner KommIT Fastleger Kommunale og interkommunale IKT-funksjoner Leverandørmarkedet

58 Oppdraget skal svare ut hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å øke gjennomføringsevnen på IKT-området Styring Finansieri ng Regelver k Prosess-/funksjonsområder hvor virkemidler og beslutningsprosesser kan vurderes: Strategi Porteføljestyring Arkitektur og standarder Leverandørstyrin g og anskaffelser Felles bestiller-rolle Innføring og realisering Kilder: Sentralfinansiering Formålsspesifisert finansiering med omfordeling Tjenesteeierfinansi ering Behov: Utviklingsfinansiering Grunnfinansiering Bruksfinansiering Lov Forskrifter Norm Avtaler

59 Modell for å beskrive virkemidler knyttet til styring og organisering Premissgiver Generell rollebeskrivelse: Premissgiver setter strategiske mål, krav og økonomiske rammer. Følger opp realisering og oppfyllelse og kan være eier av strategiske prosjekter. -> HOD, KMD, Helsedir, KS, RHF Virksomhet Leverandør Virksomhetene leverer helsetjenester og er kunden/bestilleren som stiller krav, prioriterer, bestiller og betaler for IKT tjenestene. -> Kommuner, RHF/HF (inkl. private) Leverandører produserer og leverer IKT tjenestene i henhold til avtaler inngått med virksomhetene -> Nasjonale, regionale, kommunale, lokale

60 Pasientforløp og praksis Nasjonale rammer for operasjonalisering Nasjonal strategi Beslutningsprosesser som forankrer og forplikter Gjennomføringsstyring som mål/oppdrag og/eller forskrift Nasjonal porteføljestyring Nasjonalt porteføljestyre Fullmakter? Nasjonal vs lokal? «IKT komite» Arkitektur og standarder Nasjonale ekspertgruppe(r) Retningslinjer, Norm, Forskrift Leverandørstyring SKISSE-HYPOTESER Finansieringsmodell Nasjonale prosjekter: sentral finansiering (trekk (øremerking) i rammer / friske midler) Drift/forvaltning: sentral grunnfinansiering til Leverandørene (rammen til Leverandørene) Bruk av felles IKT tjenester: aktivitets-/tjenesteprising (rammen til Virksomhetene) Styring virksomhetsplaner RHF/HF: mål/krav i oppdragsbrev Kommune: mål/krav hvordan? stimulere til utbredelse gjennom finansieringsmodellen forskrift om bruk av fellesløsninger andre? Hvordan sikre riktig prioritering mellom lokale og nasjonale tiltak? Premissgiver Oppdragsbrev fra eier av Leverandøren avhengig av org tilknytning men gjenspeiler nasjonal strategi/premisser Utvikling: nasjonalt porteføljestyre Styring og organisering Oppdragsbrev fra eier Eget styre? Virksomhetsplaner gjenspeiler nasj. strategier Behov/krav fellesløsninger Virksomhet Leverandør Mod 1: Leverandører med nasjonale og lokale IKT tjenester Mod 2: Nasjonalt leverandørselskap Mod 3:? RHF/HF (avtalespes, private) Kommuner (inkl. allmennh.tj, private) «Ekspertgrupper» med beslutningsmyndighet? (praksis og forløp) (hva?, hvem?, hvordan?) Oppdragsbrev/avtaler Handlingsplaner Ressursdisponeringer OU/innføring Oppdragsbrev/avtaler Handlingsplaner Ressursdisponeringer OU/innføring Repr fra fagmiljø i HF/kommuner IKT tjenester drift Utviklingsbehov IKT tjenester drift Utviklingsbehov Beslutter behov/krav Prioriterer innenfor rammer Styringsgrupper Nasjonale Nasjonal «leverandørkoordinator» Regionale utvikling Kommunale/ interkommunale tjenesteprod drift utvikling tjenesteprod drift utvikling tjenesteprod drift Funksjonsinndeling Geografisk ansvar 60

61 KAFFEPAUSE Kl E-helsegruppen

62 Sak 9/15 Orientering nylig vedtatt strategi og veikart DIS Bodil Rabben, Helsedirektoratet, og Øyvind Nottveit, NIKT HF. Forslag til vedtak: E-helsegruppen ber om at Helsedirektoratet og NIKT tar med seg innspillene i sitt videre arbeid Kl min presentasjon 3 min spørsmål og innspill E-helsegruppen

63 DIS Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste Bodil Rabben, Øyvind Nottveit, Nina Ulstein

64 Forebygging Undersøkelse Rehabilitering Aktørbildet i helse- og omsorgstjenesten er komplekst. Det er utfordrende for pasienter og innbyggere å navigere. Utredning Behandling 64

65 Forebygging Undersøkelse Rehabilitering Helseportalen skal bidra til å skåne innbyggerne fra helsetjenestens organisatoriske kompleksitet Utredning Behandling 65

66 Dialog og samhandling Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett helsenorge.no Redaksjonelt innhold om helse, livsstil, sykdom, helsehjelp og rettigheter Rettigheter og økonomi Tidslinje og forløp Helsetilstand og -kunnskap Behandlere og behandlingssteder Primærhelse, PLO, Helseprofil med innstillinger for dialog og personvern Innsyn Behandlerspesifikke tjenestetilbud Spesialisthelsetjenesten Nøkkelelementer fra alle aktører sammenstilles i felles visninger. Behandlerspesifikke tilbud og piloter kan tilgjengeliggjøres per behandlingssted. Aktørene kobler seg mot helsenorge.no gjennom et sett med standardiserte grensesnitt

67 Din helseoversikt Innbyggers totale oversikt over egen helse: Logg med siste oppdateringer Timeavtaler Inngang til meldingsboks, behandlere og dine behandlingsrom Innsynsmulighet i din pasientjournal og andre registre Dine rettigheter og helseøkonomi Din helsetilstand med personlig kunnskapssenter

68 Målbildet skal realiseres i perioden fra nå til A. Timeavtaler og administrativt I II III IIII B. Oppfølging og behandling I II IIII C. Oversikt over egen helsetilstand I II IIII D. Personlig kunnskapssenter II IIII E. Om behandler og behandlingssted II III IIII F. Tilgang til journaldokumentasjon I II III IIII G. Pasientforløp I III IIII H. Rettigheter og økonomi II III IIII I. Samhandlingsarena IIII J. Personvern og tilgangsstyring II III IIII K. Digitale skjema I II IIII Fargeskalaen uttrykker andel av DIS-målbildet realisert i tjenester på helsenorge.no. 100% betyr at alle tjenestene i målbildet er i pilot/i bruk i en eller flere helseregioner. 0% I II III IIII 100%

69 2015

70 Helsenorge.no Visninger tilpasses brukers enhet: mobil, brett, PC-skjerm

71 1. Leser kvalitetssikret informasjon om sykdom 2. Sjekker helseprofil på Min helse 3. Har dialog med fastlegen; bestiller time

72 Nå starter snart influensasesongen. Bestill time hvis du ønsker vaksine. 2. Sjekker helseprofil på Min helse 3. Har dialog med fastlegen; bestille 4. Sjekker behov for å fornye resept

73 3. Har dialog med fastlegen; bestiller time 4. Sjekker behov for å fornye resept 5. Får henvisning til spesialist

74 Du venter på å få tildelt en timeavtale 4. Sjekker behov for å fornye resept 5. Får henvisning til spesialist 6. Sjekker ventetider og kvalitet

75 5. Får henvisning til spesialist 6. Sjekker ventetider og kvalitet 7. Får innkalling til time på sykehus

76 6. Sjekker ventetider og kvalitet 7. Får innkalling til time på sykehus 8. Finner informasjon om praktiske forhold

77 9. Finner informasjon om behandlingen 10. Oppdaterer kjernejournal 11. Sjekker egenandeler; frikort

78 9. Finner informasjon om behandlingen 10. Oppdaterer kjernejournal 11. Sjekker egenandeler; frikort

79 10. Oppdaterer kjernejournal 11. Sjekker egenandeler; frikort 12. Søker refusjon for reiseutgifter

80 11. Sjekker egenandeler; frikort 12. Søker refusjon for reiseutgifter 13. Foretar innsyn i pasientjournal; leser epik

81 12. Søker refusjon for reiseutgifter 13. Foretar innsyn i pasientjournal;

82 NIKT Tiltak 2002 DIS 2015 : Aktivt samarbeid mellom regionene og helsenorge.no i den videre utvikling av digitale innbyggertjenester A. Utvikling og implementering av nasjonale felleskomponenter på helsenorge.no og videreutvikling og detaljering av innbyggertjenester i målbildet B. Operasjonalisering av styrings- og forvaltningsmodell for helsenorge.no C. Samarbeid og koordinering for å sikre realisering av målbildet D. Oppsummering og synliggjøring av gevinster

83 INNSPILL OG SPØRSMÅL

84 Sak 10/15 Drøfting infrastruktursatsing på mellomlang sikt (3-5 år) Christine Bergland, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: E-helsegruppen støtter Helsedirektoratet sin satsning, og ber om at innkomne innspill tas med i det videre arbeidet. Kl min presentasjon 10 min drøfting E-helsegruppen

85 Program Felles Infrastruktur og Administrative registre (FIA)

86 Felles Samhandlingsplattform Tilsvar på Riksrevisjonens kritikk av Meldingsløftet Tiltak på mellomlang sikt Idéfase høsten 2014 Tar inn 10 konsulenter over påske for å utrede ulike temaløp Temaløp: 1. AppRec 2. Felles Meldingsplattform 3. Felles drift av fastlegenes EPJ 4. Universalmelding 5. Felles legemiddelliste 6. Klinisk dok.deling 7. Forløpskomponent 8. m.fl.

87 Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur (NSI) God sikkerhet er en forutsetning for samhandling HOD har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur Prosjektet er nylig flyttet til Avd. Digitale Helsepersonelltjenester Fokus endres fra lang sikt til mellomlang sikt Temaløp: 1.eID for helsepersonell 2.PKI 3.Autentiseringstjenester 4.Autoriseringskilder 5.Personverntjenester 6.Logg-tjenester 7.M.fl.

88 Helseadministrative Registre (Adm.reg) Overført fra NHN til Hdir. i Overført EHDH NHN utvikler og drifter Består av følgende registre Adresseregisteret Helsepersonellregisteret (HPR) Legestillingsregisteret (LSR) Fastlegeregisteret RESH Bedriftsregisteret (BRREG) Folkeregisteret (kopi) (PREG) Sentralt for samhandling og god sikkerhet (autorisasjon) Foreløpige Temaløp: 1. Robust forvaltning 2. Strakstiltak adr. reg. 3. Fritt behandlingsvalg 4. Mine pasientreiser 5. Fastlegeregister 2.0 Flere av disse oppgavene vil flyttes til linje...

89 Program Felles Infrastruktur og Adm.reg. (FIA) Mål: Bedre samhandling i sektoren på mellomlang sikt Tilsvar på Riksrevisjonens kritikk 0+ alternativet til utredningen «Smidig» tilnærming Budsjett styrer antall temaløp Forprosjekt avgjør nytteverdi, løsningsforslag, kostnad m.m. Oppstart pr. temaløp skjer fortløpende iht. prioritering Satser på rask utprøving, erfaring og korrigering

90 Program Felles Infrastruktur og Adm.reg (FIA) Styringsgruppe Helsedirektoratet Programeier Program FIA Programleder Én innbygger, én journal NUIT NUFA Samhandlingsplattform Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur (NSI) Administrative Registre Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Temaløp: 1. AppRec 2. Meldingsplattform 3. Felles Drift av fastlege EPJ er 4. Sikker e-post 5. Legemiddelliste 6. Klinisk dok.deling 7. Forløpskomponent 8. m.fl. Temaløp: 1. eid for helsepersonell 2. PKI 3. Autentiseringstjenester 4. Autoriseringskilder 5. Personverntjenester 6. Logg-tjenester 7. M.fl. Temaløp: 1. Robust forvaltning 2. Strakstiltak adr. reg. 3. Fritt behandlingsvalg 4. Mine pasientreiser 5. Fastlegeregister Målbilde folkereg. Generisk plan pr. temaløp: Planlegging Etablering Innføring Drift og forvaltning

91 Sentralt fremover Få etablert styringsgruppen Få etablert arbeidsgrupper med nøkkelpersoner fra sektoren Tett koordinering med utredningen av én innbygger, én journal Delt finansiering fremover Bred forankring etter hvert som temaløpene utredes

92 Sak 11/15 Orientering om IKT-utfordringsbildet for nasjonale helseregistre (NHRP) Cathrine Dahl, Folkehelseinstituttet Forslag til vedtak: E-helsegruppen støtter gjennomføring av en nærmere kartlegging av dagens situasjon og fremtidige behov for IKT-løsninger innen helseregisterfeltet, og at det videre målbildearbeidet koordineres med utredningsarbeidet knyttet til «En innbygger en journal». Kl min presentasjon 15 min innspill og avklaringer E-helsegruppen

93 Sak 12/15 Eventuelt E-helsegruppen

94 Neste møte: 23. juni Helsedirektoratet E-helsegruppen