Styresak orientering. Hva er en pasientreise?

Transkript

1 Styresak orientering Hva er en pasientreise? Hasfjord, Arnt Egil

2 Innhold Hva er en pasientreise?... 2 Reise med rekvisisjon (direkteoppgjør)... 2 Reise uten rekvisisjon (enkeltoppgjør)... 2 Dekning av reiseutgifter... 3 Minste beløp... 3 Ledsager... 4 Organisering av ledsagerordning... 4 Hva dekkes ikke... 4 Transportmåter... 5 Buss... 5 Helseekspressen... 5 Helsebuss/Sjukehusbuss... 5 Drosje/turvogn... 5 Fly... 6 Tog... 6 Assistanse til pasienter... 6 Båt... 6 Pasientreise med Hurtigruten... 6 Ambulansebåt ved pasientreiser... 7 Privat bil... 7 Anskaffelse... 7 Organisering... 7 Pasientreiser ANS... 7 Brukermedvirkning... 8 Møtestruktur... 8 Rapportering... 9 Direkteoppgjør:... 9 Enkeltoppgjør:... 9 Målrettet forbedringsarbeid... 9 Omfang Klager Utfordringer... 10

3 Hva er en pasientreise? En pasientreise er en reise til og fra offentlig godkjent behandling, og er en rettighet gitt i: Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) (pasientrettighetsloven) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) Forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften) Det er det lokale helseforetaket som har ansvaret for pasientreiser og som dekker utgiftene knyttet til reisen. Reise med rekvisisjon (direkteoppgjør) Dersom det ikke er mulig for pasienten å benytte rutegående transport, kan pasienten få rekvisisjon til reisen av sin behandler eller av sitt lokale pasientreisekontor. Å reise med rekvisisjon innebærer at et pasientreisekontor organiserer reisen. Pasienten betaler kun en egenandel for reisen. Det er de lokale pasientreisekontorene som har ansvaret for å planlegge og for å bestille pasientreiser med rekvisisjon. Det er også det lokale pasientreisekontoret som skal utstede rekvisisjon for pasientreise i tilfeller der rutegående transport ikke finnes. Har pasienten behov for rekvisisjon til pasientreise av helsemessige årsaker skal behandleren utstede dette. Pasientreiser ANS har databehandleransvaret for datasystemet som håndterer reiser med rekvisisjon, NISSY. Alle henvendelser vedrørende reiser med rekvisisjon må rettes til det lokale pasientreisekontoret. Oppgjørsformen kalles direkteoppgjør. Reise uten rekvisisjon (enkeltoppgjør) En reise uten rekvisisjon innebærer at pasienten selv legger ut for reisen og søker om å få refundert utgiftene sine i etterkant. Pasienten søker ved å sende inn et reiseregningsskjema, kvitteringer og oppmøtebekreftelse senest seks måneder etter at reisen er foretatt.

4 Tilgang til informasjon om dekking av reiseutgifter er via egen nettsted, samt mulighet for å ta kontakt med lokalt pasientreisekontor for informasjon Søknad om refusjon for pasientreiser der pasienten har lagt ut for reisen selv, sendes til Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS. Der blir dokumentasjonen skannet og sendt videre til de lokale pasientreisekontorene for saksbehandling og vedtak. Selve utbetalingen utføres av Pasientreiser ANS, men kostnaden bæres av det lokale helseforetak. Pasientreiser ANS har databehandleransvaret for datasystemet som håndterer reiser uten rekvisisjon, PRO. Pasientreiser ANS er også ansvarlige for det nasjonale telefonsystemet. Oppgjørsformen kalles enkeltoppgjør. Dekning av reiseutgifter Hovedregelen er at det dekker rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted. Krav om å få dekket utgifter til pasientreiser må sendes inn senest 6 måneder etter at reisen er foretatt. Hvis det av helsemessige årsaker ikke kan benyttes rutegående transport, eller det mangler rutegående transporttilbud på strekningen, kan pasienten ha rett på å få dekket dyrere transport. Reiser pasienten uten rekvisisjon kan pasienten ha rett på å få dekket dine reiseutgifter i etterkant. Hovedregelen er at pasienten får dekket rimeligste reisemåte med rutegående transport til nærmeste offentlige godkjente behandlingssted. For å få dekket reiseutgifter med rutegående transport, forutsettes det at avstanden til behandlingsstedet er mer enn 3 km, og at reisen koster mer enn lokal minstetakst. Pasienten velger selv hvordan pasienten ønsker å reise, men velger pasienten ikke å benytte seg av rutegående transport, vil det kun dekkes beløp tilsvarende billigste rutegående transport. Pasienten må betale en egenandel for reisen som trekkes fra beløpet som er lagt ut. Ved frikort eller annen fritaksgrunn, betaler pasienten ingen egenandel for reisen. Minste beløp Beløp som er mindre enn kr 100 kroner blir i utgangspunktet ikke refundert. Dersom pasienten innen seks måneder gjennomfører flere

5 pasientreiser og summen av disse utgjør minst kr 100 kroner, kan pasienten likevel ha rett på å få utbetalt disse beløpene under ett. Pasienten får ikke refundert sine utgifter dersom det er takket nei til et tilbud om reise fra sitt lokale pasientreisekontor. Det kreves nødvendig dokumentasjon i forbindelse med opphold/oppmøte på behandlingssted, samt dokumentasjon på selve reiseutgiftene. Kost og overnatting dekkes etter fastsatte satser. Ledsager Pasienten har rett på å ha med seg ledsager dersom det er nødvendig for at pasienten skal kunne gjennomføre reisen. Nødvendig ledsager får dekket sine reiseutgifter. Behovet for ledsager må dokumenteres av behandler. Organisering av ledsagerordning I de fleste tilfeller har pasienten tilgjengelig ledsager. I de tilfeller hvor pasienten ikke har ledsager er det pasientreisekontoret sitt ansvar å skaffe denne. Det er ulik praksis for hvordan denne ordningen er organisert. Hva dekkes ikke Pasienten får ikke: Dekket reiser til private behandlere, med mindre denne har avtale med kommune eller helseforetak Avstanden til behandlingsstedet må være minst tre kilometer, og reisen må koste mer enn lokal minstetakst med rutegående transport Rekvisisjoner som er rekvirert på feil grunnlag Som hovedregel dekkes ikke reiseutgifter til tannbehandling Utprøving av hjelpemidler eller bil Reise til hjelpemiddelsentral, ortopedisk verksted eller lignende for utprøving av ulike typer hjelpemidler, dette dekkes av lokalt NAVkontor Utgifter til telefoni og porto Permisjon fra behandling må du betale reisen selv, også ved stenging i helg, høytid og ferie. Det er unntak fra denne regelen. Pasienter som lider av en livstruende sykdom kan få dekket permisjonsreise Reiser til ikke godkjente behandlingssteder Reiser til ikke godkjente behandlingssteder som for eksempel optiker, bandasjist, fotterapeut, apotek, hudpleie, fotpleie og NAVkontor dekkes ikke Terapiridning

6 Transport for pårørende som innkalles til sykehus Ved opphold i utlandet Transportmåter Buss Benyttes det buss til eller fra behandling, finnes det i dag flere alternativer. I tillegg til ordinære rutebusser, har helseekspressene, helsebusser og sykehusbusser faste avganger på hverdager i store deler av landet. Dersom pasienten velger å benytte ordinær rutebuss må han/hun legge ut for reisen selv. Helseekspressen Helseekspressen er spesialbygd for pasienter og har svært god komfort. Disse bussene har plass til rullestoler og bårer, og er utstyrt med heis og handikaptoalett. Sittegruppene har god beinplass og seter som kan reguleres. Det er helseforetakene som driver Helseekspressen. De som ønsker å reise med Helseekspressen må forhåndsbestille denne. Det er ansatte på bussene som skal sørge for en trygg og god reise. Helse Midt-Norge benytter Helseekspresser. Helsebuss/Sjukehusbuss Helsebussene/Sjukehusbussene har ikke båreplasser, men god komfort og som oftest en egen bussvert som serverer kaffe og tar hånd om pasientene underveis. Helsebussene/Sjukehusbussene er i hovedsak beregnet på pasienter som klarer å gjennomføre reisen på egen hånd. I enkelte deler av landet trengs det rekvisisjon for å benytte helsebusser, andre steder holder det å vise innkallingsbrevet. Drosje/turvogn Det er pasientreisekontoret som skal bestille drosje/turvogn, og pasienten tar da kontakt med sitt lokale pasientreisekontor for å bestille denne. Det er behandler og pasientreisekontoret som avgjør hvilket transportmiddel som er best egnet. Skal pasient reise med drosje/turvogn, tas det høyde for at flere kan komme til å reise sammen og at det kan være noe ventetid.

7 Fly Benyttes fly til behandling, må pasienten ha rekvisisjon fra sin behandler eller fra sitt lokale pasientreisekontor. Alle flybilletter må bestilles via pasientreisekontoret. Pasientreiser som innebærer fly til og fra behandling skal dokumenteres. Enkelte pasientreisekontor krever dokumentasjon i forkant av reisen i form av innkallingsbrev, mens andre krever en bekreftelse på at du har møtt til behandling (oppmøtebekreftelse) i etterkant av reisen. Reise til og fra flyplassen Har pasienten behov for drosje/turvogn til eller fra flyplassen av helsemessige årsaker, trengs det rekvisisjon for hver strekning. Det anbefales at pasienten benytter rimeligste rutegående transport til og fra flyplassen dersom det ikke er helsemessige årsaker til at andre transportmidler må benyttes. Pasienten betaler kun én egenandel for reisen, uavhengig av hvor mange transportmidler som benyttes på strekningen. Tog Benyttes tog må pasienten selv legge ut for og bestille reisen, og i etterkant søke om å få dekket ordinær plassbillett. På utvalgte strekninger er det mulig å reservere plass i stilleavdeling. Assistanse til pasienter NSB har spesialutstyrte vogner med heis eller skinner for ombordkjøring av rullestoler. Det er imidlertid viktig at reisen bestilles i god tid slik at NSB kan legge forholdene mest mulig til rette dersom det er behov for ekstra assistanse. Båt Pasienten kan reise til og fra behandling med rutegående båt (hurtigbåt, ferje og hurtigrute). Hovedregelen for pasientreise med båt er at pasienten betaler for reisen selv og søker om å få refundert utgiftene etter at reisa er gjennomført. Pasientreise med Hurtigruten Pasienter får egne avtalepriser når de bruker Hurtigruten til pasientreise. Innkallingsbrev/stadfesting på behandling fra sykehuset eller behandlingssted må vises fram ved kjøp av billett om bord på Hurtigruten for å oppnå avtalepris.

8 Ambulansebåt ved pasientreiser Bruk av ambulansebåt til pasientreiser skal være rekvirert av lege. Ambulansebåt blir bare dekket når en ikke kan skaffe rimeligere forsvarlig transport. Privat bil Det er mulig å benytte privat bil som transportmiddel ved pasientreise, enten av helsemessige årsaker eller fordi det ikke går rutegående transport. Bruk av privat bil dekkes etter gjeldende satser. Dersom bruk av privat bil er et dyrere alternativ enn å ta rutegående transport må pasienten legge ved en bekreftelse fra behandler på at dette er nødvendig. Mangler slik bekreftelse, vil pasienten kun få dekket beløp tilsvarende billigste transportmiddel til behandling. Anskaffelse Helseforetakene inngår avtaler med transportørene på anbud etter norsk lov om offentlige anskaffelser. Alle pasientreiser skal utføres av den transportøren helseforetaket har inngått avtale med. Helse Midt-Norge inngår nå nye avtaler med transportørene i alle fylker. Med unntak for avtaler med Helseekspressene, forventes disse å være ferdig for alle fylker i løpet av høsten Organisering Det er de fire regionale helseforetakene som har ansvaret for og finansierer pasientreiser gjennom sine lokale helseforetak. Administreringen av pasientreiseområdet i Norge er organisert gjennom 18 lokale pasientreisekontor samt et nasjonalt selskap, Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS. Pasientreisekontorene er lokalisert i sine respektive helseforetak. I Helse Midt-Norge er det 3 kontor: Pasientreiser Møre og Romsdal (Ålesund) Pasientreiser i Sør-Trøndelag (Orkanger) Pasientreiser i Nord-Trøndelag (Levanger) Pasientreiser ANS Pasientreiser ANS har i samarbeid med de regionale helseforetakene og de 18 lokale pasientreisekontorene ansvaret for saksbehandling og refusjon

9 av pasientreiser uten rekvisisjon (enkeltoppgjør). Pasientreiser ANS ble opprettet i mai 2009, og selskapet eies av de fire regionale helseforetakene. Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest eier hver 20 % i selskapet mens Helse Sør-Øst eier 40 %. I tillegg til saksbehandling og refusjon av pasientreiser uten rekvisisjon, har selskapet en rekke nasjonale service- og støttefunksjoner. Selskapet har blant annet systemeieransvaret for datasystemene som benyttes i saksbehandling av reiser med og uten rekvisisjon. Pasientreiser ANS er også et nasjonalt faglig kompetansesenter som: Gir juridisk bistand og opplæring til pasientreisekontorene Er ansvarlig for nasjonalt informasjonsmateriell og skjemaer Selskapets overordnede mål er at de skal bidra til å sikre løsninger for pasienter og pårørende på pasientreiseområdet. Løsningene skal være: 1. Gode 2. Likeverdige 3. Brukervennlige 4. Effektive Selskapet ligger i Skien, og har 80 ansatte per 1. juli Brukermedvirkning Tett dialog med brukerne av pasientreiser er helt nødvendig for å møte behovene til pasientene. For å sikre brukermedvirkning er to brukerrepresentanter fra de regionale brukerutvalgene observatører i styret til Pasientreiser ANS. I tillegg har Pasientreiser ANS et eget brukarpanel. Brukarpanelet er et rådgivende forum for administrerende direktør i Pasientreiser ANS. I brukarpanelet sitter representanter fra de to andre regionale brukerutvalgene og representanter fra dei ulike brukerorganisasjonene. Helse Midt-Norge har faste regionale møter hvor også brukerrepresentant til stede. Møtestruktur Det er faste formelle møter mellom RHF-kontaktene og Pasientreiser ANS hvor ulike tema blir behandlet. I tillegg er det i Helse Midt-Norge etablert

10 faste møtepunkt med pasientreisekontorene hver andre måned hvor måltall og resultat blir gjennomgått. Hensikten med denne møtestrukturen er at pasientreisekontorene får anledning til å lære av hverandre. Rapportering Hvert Pasientreisekontor rapporterer følgende hver 2. mnd.: Direkteoppgjør: antall rekvisisjoner manuell rekvirering (rekvirering i hovedsak fra fysioterapeuter) rekvisisjonsmåter (fordeling mellom e-rekvirering og manuell rekvirering) telefonstatistikk servicegrad telefonstatistikk ventetid telefonstatistikk anrop og ventetider ressursbruk sykefravær Enkeltoppgjør: Saksbehandlingstid Aktivitetsoversikt (antall saker i forhold til vedtak) Produktivitet Netto utbetaling Utbetaling pr vedtak Telefonstatistikk anrop og ventetider Ressursbruk Tallene fra pasientreisekontorene i Helse Midt-Norge sammenlignes med nasjonale tall og mål-krav. Målrettet forbedringsarbeid Helse Midt-Norge startet i 2010 med målrettet forbedringsarbeid. I samarbeid med Ernst & Young ble det gitt opplæring i Lean-metodikk. Dette er nå innarbeidet som metode ved alle pasientreisekontorene, og følges også opp i de regionale møtene.

11 Omfang Det er et betydelig beløp som brukes til pasientreiser. Nasjonalt brukes det 2,4 milliarder kroner på pasientreiser med og uten rekvisisjon pr. år. Nasjonale nøkkeltall for 2011: 5,6 millioner reiser uten rekvisisjon innsendte refusjonskrav for reiser uten rekvisisjon 3,5 millioner reiser med rekvisisjon 2,4 millioner telefonhenvendelser til telefonhenvendelser til pasientreisetelefonen per dag I Helse Midt-Norge totalt er fordelingen: Helse Midt-Norge bruker ca. 229 millioner i transportkostnader for reiser med rekvisisjon, og ca. 63,3 millioner for reiser uten rekvisisjon reiser med rekvisisjon telefonhenvendelser 520 kroner i gjennomsnittlig utbetaling for reiser uten rekvisisjon Klager Antall klager både til Fylkesmannen og til pasientreisekontorene har hatt en nedgang. Dette skyldes i hovedsak at kompetansen til saksbehandlerne er bedre, og at det er utarbeidet nasjonale retningslinjer. I tillegg er informasjonen ut til pasientene om rettighetene forbedret. Det er også nedgang i saker sendt til Fylkesmannen hvor pasienten har fått medhold. Selv om dette området viser forbedring vil alle klager behandles innenfor gjeldende regelverk, og det arbeides kontinuerlig med å forbedre tjenesten slik at grunnlaget for klager ytterligere bedres (jfr. målrettet forbedringsarbeid). Det er en målsetting i å få ytterligere kontroll på vurderingene slik at disse blir så ensartet som mulig. Systemet for registrering av klager er under etablering. Utfordringer Utover problemstillinger knyttet til daglig håndtering av regelverk er det utfordringer knyttet til systemnivå.

12 Pasientene vil oppleve ulike utfordringer når det gjelder håndtering av reiser knyttet til timeoppsett på sykehuset. Spesielt for pasienter som har lang reisevei til St. Olavs Hospital HF. Det er ofte vanskelig å koordinere reisen med timen på sykehuset. Dette skyldes eksisterende teknologiske løsninger. Pasienten selv må ta kontakt med behandlende avdeling for evt. tilpassing med reisetidspunkt. Når nye standardiserte pasientforløp utarbeides er det en utfordring å få med reise til og fra behandling. Satsene for dekking av overnattingskostnader i forbindelse med behandling dekker ikke fullt ut de faktiske kostnadene. Det vil medføre at pasienten som trenger overnatting får en økt egenandel. Dette oppleves som urimelig og ikke i tråd med likebehandling. Dette følges opp av Pasientreiser ANS. Det er også utfordringer knyttet til pasientreiser for pasienter fra andre helseregioner, der det ikke er inngått avtale mellom regionene. Uklarheten ligger i hvordan avtalen skal håndteres og økonomiske konsekvenser av denne. Frem til avtalen er inngått håndteres disse reisene innen regelverket for Fritt Sykehusvalg. Dette innebærer at det i utgangspunktet blir en økt egenandel for pasienten.