La Résidence de France,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "La Résidence de France,"

Transkript

1 La Résidence de France, témoin privilégié de l amitié entre la FRANCE et la NORVÈGE Den franske residensen, et særskilt vitnesbyrd om vennskapet mellom Frankrike og Norge Drammensveien 80 Oslo

2

3 Bienvenue à la Résidence de France L année 2012 marque le centenaire du bâtiment du n 80 de la Drammensveien, l un des plus beaux témoignages de l œuvre de l architecte Hans Backer Fürst. Cette date coïncide également avec le 80 e anniversaire de l acquisition de la maison par l État français, qui avait ouvert une représentation diplomatique en Norvège en novembre La Résidence de France a été au fil des années le témoin privilégié de la relation de confiance et d amitié profonde qui unit la France et la Norvège. Les contacts qui se nouent à la Résidence, dans le cadre exceptionnel de l anse de Frognerkilen, renouvellent en permanence l amitié entre la France et la Norvège, alliés de longue date et partenaires dans maintes initiatives en faveur de la paix, des droits de l Homme, du développement, de la lutte contre le réchauffement climatique et de la diversité culturelle. La Résidence continue aujourd hui de vivre cette relation, chaque jour à sa façon, en accueillant des personnalités des deux pays, animées par la volonté de développer nos échanges. Elle est le lieu de manifestations officielles, à l occasion de visites d autorités françaises, de la célébration du 14 juillet ou de la remise de décorations à des Français ou des Norvégiens qui se sont distingués. Elle est surtout la maison des amis de la France et de tous ceux qui contribuent à renforcer nos échanges, comme la Fondation franco-norvégienne pour la recherche et le développement industriel ou la Chambre de commerce franco-norvégienne. Elle 2012 markerer hundreårsjubileet for Drammensveien 80, et av arkitekt Hans Backer Fürsts vakreste byggverk. Denne datoen sammenfaller også med åttiårsdagen for den franske stats anskaffelse av huset. Den franske stat åpnet i november 1905 en diplomatisk representasjon i Norge. Den franske residensen vitner på en helt særegen måte om de tillitsbånd og det dype vennskap som binder Frankrike og Norge sammen. Kontaktene som knyttes i residensen, med dens unike beliggenhet ved Frognerkilen, bidrar stadig til fornyelse av vennskapet mellom Frankrike og Norge, to land som lenge har vært allierte og partnere i en rekke initiativer for fred, menneskerettigheter, utvikling, kulturelt mangfold og for kampen mot global oppvarming. Residensen er et sted hvor dette forholdet lever videre også i dag, hver dag på sin måte, gjennom mottakelser av personligheter fra de to landene som alle ønsker å videreutvikle kontakten. Den er en arena for offentlige arrangementer, i anledning besøk fra franske myndigheter, 14. juli-feiring og utdeling av dekorasjoner til franskmenn eller nordmenn som har utmerket seg. Det er først og fremst et hus for venner av Frankrike, og for alle dem som bidrar til å styrke den gjensidige utvekslingen, som Fransk-Norsk Stiftelse for vitenskapelig og teknisk forskning og industriell utvikling (FNS) og det Fransk- Norske Handelskammer (FNHK). Naturligvis er det også et hus hvor det dynamiske franske miljøet i Norge samles. Velkommen til Frankrikes residens 1

4 Det er derfor alltid en like stor glede for Frankrikes representant i Norge å ta imot både ungdom fra Den franske skolen i Oslo så vel som tidligere elever ved de norske seksjonene ved videregående skoler i Rouen, Bayeux og Lyon, veteraner og yrkesmilitære, høyt ansette forskere, gründere, kunstnere fra våre to land, medlemmer av det franske langrennslandslaget, diplomater og representanter for foreninger. Frankrikes residens er også en vellykket syntese av norsk arkitektur fra begynnelsen av 1900-tallet og «de franske salonger», en vellykket allianse av en nybarokk, moderne arkitektur fra Skillebekk og empire-møbler, porselen fra Sèvres, malerier av kunstnerne Bernard Lamotte og Honoré Marius Bérard side om side med malerier av Anna-Eva Bergman og Thorolf Holmboe. Det er også et sted for fransk gastronomi i særklasse, som setter lokale produkter og råvarer fra kjøkkenhagen i høysetet. Den franske ambassade har stor glede av å ønske velkommen til residensen. God lesning og velkommen inn! Brigitte Collet, Frankrikes Ambassadør est aussi, naturellement, la maison où est accueillie la dynamique communauté française de Norvège. C est donc un plaisir toujours renouvelé pour le représentant de la France en Norvège que d y recevoir aussi bien des jeunes du Lycée français d Oslo que des Anciens des sections norvégiennes des lycées de Rouen, Bayeux et Lyon, des anciens combattants et des militaires d active, des chercheurs de grand renom et des entrepreneurs, des artistes de nos deux pays, des membres de l équipe de France de ski nordique, des diplomates et des représentants d associations. La Résidence de France est aussi la synthèse réussie de l architecture norvégienne du début du XX e siècle et des salons à la française, le mariage heureux du style architectural néo-baroque moderne du quartier de Skillebekk avec son mobilier Empire, ses porcelaines de Sèvres, et ses œuvres des peintres Bernard Lamotte et Honoré Marius Bérard, qui côtoient celles d Anna-Eva Bergman et de Thorolf Holmboe. C est aussi un lieu d excellence pour la gastronomie française, qui met à l honneur les produits locaux et ceux du potager. L Ambassade de France est heureuse de vous accueillir à la Résidence et vous souhaite bonne lecture et bonne visite! Brigitte Collet, Ambassadrice de France 2

5

6 Une vue exceptionnelle sur le fjord d Oslo Frankrikes residens ligger i Drammensveien 80. Med utsyn mot syd, ligger den tilbaketrukket i en park som dekker et m² stort område, ut mot Frognerkilen innerst i Oslofjorden ved Bygdøy. Bygget ble oppført mellom 1910 og 1912 av arkitekt Hans Backer Fürst for handelsmann og generalkonsul for Østerrike-Ungarn Peter Arnoldus Petersen. Den franske stat overtok bygget 27. januar 1932 fra Det norske Medicinske Selskab, som hadde vært dets eier siden La Résidence de France est située au numéro 80 de la Drammensveien. Orientée vers le Sud et édifiée en retrait dans un parc, sur un terrain de m², elle donne sur l anse de Frognerkilen, à l extrémité du fjord d Oslo, et la presqu île de Bygdøy. Le bâtiment fut construit entre 1910 et 1912 par l architecte Hans Backer Fürst pour le négociant et consul général de l Empire austrohongrois Peter Arnoldus Petersen. Il fut acquis par l État français le 27 janvier 1932 auprès de l Association des Médecins de Norvège, alors propriétaire depuis En eksepsjonell utsikt over Oslofjorden

7 Peter Arnoldus Petersen, négociant et consul général Peter Arnoldus Petersen (21 mars août 1916) est né d un père négociant allemand, Johan Gottfried Schmidt, et d une mère danoise, Frederikke Døderlein. Après le décès tragique de ses deux parents en 1852 alors qu il n avait qu un an, Peter Arnoldus est recueilli par la sœur de sa mère, Arnolda, mariée au riche négociant Peter Johan Kay Petersen qui l adopte. Ce dernier fut notamment à l initiative de la construction, entre 1884 et 1890, de l ensemble architectural de Victoria terrasse, appelé pendant plusieurs années Petersborg en son honneur, complexe d appartements très soigné et pour l époque très moderne situé au début de la Drammensveien, qui accueille aujourd hui le ministère des Affaires étrangères. L initiateur du n 80 de la Drammensveien était donc le mieux placé à l époque pour faire construire une belle villa pour son usage personnel. À la mort de son père adoptif en 1896, Peter Arnoldus Petersen hérite de son entreprise de négoce ainsi que du titre de Consul général de l Empire austro-hongrois. Il entre dès 1883 au Conseil d administration de l entreprise familiale de textile Nydalens Compagnie, dont il fut membre jusqu à sa mort en Il en fut le Président entre 1911 et Peter Arnoldus Petersen (21. mars august 1916) var sønn av den tyske handelsmannen Johan Gottfried Schmidt og danske Frederikke Døderlein. Etter begge foreldrenes tragiske død i 1852, da Peter var bare et år gammel, ble han tatt hånd om av morens søster, Arnolda, som var gift med den rike handelsmannen Peter Johan Kay Petersen som senere adopterte ham. Petersen sto blant annet bak byggingen, mellom 1884 og 1890, av Victoria terrasse, som i flere år gikk under navnet Petersborg til ære for ham, det særdeles påkostete og den gang meget moderne leilighetskomplekset ved Drammensveiens start, som i dag huser Utenriksdepartementet. Byggherren for nr 80 hadde dermed i sin tid den beste bakgrunn for å oppføre en vakker villa til eget bruk. Ved adoptivfarens død i 1896, arvet Peter Arnoldus Petersen hans handelshus så vel som hans tittel som generalkonsul for Østerrike- Ungarn. Fra 1883 og frem til sin død i 1916 satt han i styret for familiens tekstilfabrikk Nydalens Compagnie. Han ledet styret fra 1911 til Peter Arnoldus Petersen, handelsmann og generalkonsul 5

8

9 L architecte Hans Backer Fürst et la construction du bâtiment de la Résidence Une contribution à l identité norvégienne La Résidence de France à Oslo fait partie d un espace vert composé de grands hôtels particuliers, qui furent construits le long de la Drammensveien vers Le quartier, qui inaugura l expansion d Oslo vers l Ouest, a été érigé avec des villas à l architecture variée. Les principaux architectes de l époque se sont vus confier cette mission et leurs bâtiments enrichissent encore aujourd hui cette partie de la ville. Cela est également vrai pour le n 80 de la Drammensveien. L architecte du n 80, Hans Siegwardt Backer Fürst (25 novembre juillet 1945) était le fils du négociant et armateur Hans Siegwardt Fürst et d Anna Cathrine Thalette Backer. Il est issu de la génération qui a construit le pays après 1905, lorsque l Union avec la Suède fut dissoute. Dès la fin du XIX e siècle, les artistes étaient à la recherche d un moyen d expression proprement norvégien et les architectes ne dérogeaient pas à la règle. Leur souhait était de se libérer de la copie univoque des idéaux européens. Une solide formation théorique parfaite de voyages d étude en Norvège et à l étranger Fürst fit partie du cercle formé autour de l École royale de dessin de Christiania, où il étudia sous la direction de Herman Major Et bidrag til den norske identiteten Frankrikes residens i Oslo er del av et parklandskap med store boliger oppført langs Drammensveien rundt Strøket som innledet Oslos ekspansjon mot vest, ble skapt med villaer i variert arkitektur. Det var tidens ledende arkitekter som fikk oppdragene, og byggverkene beriker stadig denne delen av byen. Det gjelder også Drammensveien nr 80. Arkitekten for nr 80, Hans Siegwardt Backer Fürst (25. november juli 1945) var sønn av kjøpmann og skipsreder Hans Siegwardt Fürst og Anna Cathrine Thalette Backer. Han sprang ut av generasjonen som bygget landet etter 1905, da unionen med Sverige ble oppløst. Fra sent på 1800-tallet hadde kunstnere vært på leting etter en norsk uttrykksform og arkitektene var intet unntak. Ønsket var å frigjøre seg fra ensidig kopiering av europeiske idealer. En solid teoretisk skolering komplettert med studieturer i Norge og i utlandet Fürst var del av miljøet ved Tegneskolen i Christiania, hvor han studerte under Herman Major Schirmer fra Schirmer gikk Arkitekt Hans Siegwardt Backer Fürst og oppføringen av bygningen som huser residensen 7

10 i spissen for å hente kunnskap og inspirasjon gjennom studiereiser til de norske dalene. Der ville han at elevene skulle gjøre seg kjent med den tradisjonelle gårdsbebyggelsen gjennom oppmålinger og tegninger og Hans Backer Fürst leverte vakre arbeider. Den 17 år eldre broren, Christian Backer Fürst, hadde etablert eget arkitektkontor i Christiania, som var navnet på hovedstaden i Kongeriket Norge frem til Den unge Hans fikk ansettelse hos ham etter læretiden på Tegneskolen. Men etter et par års praksis fortsatte studiene mot en fullstendig arkitektutdannelse ved Technische Hochschule zur Charlottenburg i Berlin fra Deretter besluttet han å utvide sine teoretiske kunnskaper gjennom studiereiser i Europa, hvilket først førte ham til Tyskland og Nederland (1905), deretter til England og Skottland (1907). Schirmer de 1897 à Schirmer fut l initiateur de voyages d études dans les vallées norvégiennes pour rassembler des connaissances et de l inspiration. Il souhaitait que ses élèves se familiarisent avec les bâtiments de ferme traditionnels à travers des mesures et des dessins. Hans Backer Fürst effectua de beaux travaux dans ce cadre. Son frère Christian Backer Fürst, de 17 ans son aîné, établit son propre cabinet d architecte à Christiania, l ancien nom de la capitale du Royaume de Norvège jusqu en 1924, et le jeune Hans fut embauché chez lui une fois sa scolarité terminée. Après quelques années de pratique, il décida de parachever sa formation en étudiant de 1899 à 1902 l architecture au sein de la célèbre Technische Hochschule zur Charlottenburg à Berlin. Par la suite, il compléta ses connaissances théoriques par des voyages d étude en Europe, qui l amenèrent en Allemagne et aux Pays-Bas (1905), ainsi qu en Angleterre et Écosse (1907). 8

11 À son retour en Norvège, Hans Backer Fürst se spécialisa alors dans l utilisation de la pierre naturelle et de la pierre taillée. Après l obtention de son brevet d artisan en 1907, Hans Backer Fürst était fin prêt à l exercice du métier d architecte indépendant. Ålesund ravagée, premier terrain d expression pour Hans Backer Fürst En janvier 1904, un incendie catastrophique ravagea Ålesund. De nouvelles maisons durent être érigées rapidement, et un grand nombre d architectes fut attiré par cette tâche. Les frères Fürst se trouvaient parmi eux. L aîné ouvrit un cabinet à Ålesund et pendant un moment les deux ont conjugué des missions sur place et à Christiania. Ensemble, ils dessinèrent un total de 12 bâtiments importants à Ålesund, dont en particulier la Kreditbank et le bureau de la Poste. L architecture de la ville était marquée par le «Jugendstil» (l Art nouveau) façonné dans la pierre taillée : des façades imposantes en granite grossièrement taillée. Les ornements se composaient principalement de variations inhérentes à la pierre à travers sa forme et sa couleur. Ainsi, les frères Fürst ont-ils apporté des contributions importantes à l Art nouveau, caractéristique de l Ålesund que nous apprécions aujourd hui. Vel tilbake i Norge, spesialiserte Hans Backer Fürst seg på bruken av naturstein og huggen stein. Da han tok svennebrev som murer få år senere, i 1907, var Hans Backer Fürst vel rustet til arbeidet som selvstendig arkitekt. I et Ålesund brent ned til grunnen, avtegnet Hans Backer Fürst sine første uttrykk seg I januar 1904 raste en katastrofal bybrann gjennom Ålesund. Nye hus måtte reises raskt og mange ble trukket til denne oppgaven. Blant dem var brødrene Fürst. Den eldre opprettet kontor i Ålesund og en periode fulgte hvor de to vekslet mellom oppdrag der og i Christiania. Sammen tegnet de 12 sentrale bygninger i Ålesund, blant annet Kreditbanken og Posthuset. Arkitekturen var preget av jugendstilen uttrykt i råkopp: kraftige, grovt tilhugde granittfasader. Ornamenteringen besto i hovedsak av den variasjonen som steinen skapte gjennom sin form og farge. Slik ga de viktige bidrag til den karakteristiske Ålesunds-jugend vi setter pris på i dag. 9

12

13 Après la mort de Christian en 1910, Hans Backer Fürst s établit à Christiania. En tant qu architecte et spécialiste de la maçonnerie, il connaissait en profondeur les côtés pratiques de son métier et a contribué à la littérature spécialisée de l époque sur la profession. De sa plume sont nés des livres sur les techniques de construction, sur l aménagement pratique et sur l art du mobilier, qui étaient au centre de ses intérêts. Le bâtiment de la Résidence de France, illustration vivante du style de Fürst On peut dire que le joli hall d entrée de la Résidence de France aux murs recouverts de lambris témoigne de cet intérêt particulier pour l aménagement et de son savoir de l artisanat. Après avoir travaillé pendant plusieurs années la pierre taillée brute, Fürst considéra que les surfaces polies étaient préférables du point de vue du climat, des coûts et de l expression architecturale. La Résidence, qui fut achevée en 1912, est ainsi l expression directe de ce point de vue. La véranda de la Résidence, qui initialement était ouverte, donne du poids à la partie centrale du bâtiment, ce qui est encore renforcé par Etter Christians død i 1910, slo Hans Backer Fürst seg ned i Christiania. Som både arkitekt og murer kjente Hans Backer Fürst fagets praktiske sider fra grunnen og bidro til tidens faglitteratur. Fra hans hånd kom bøker om byggeteknikk, praktisk innredning og om møbelkunst, som han var meget opptatt av. Frankrikes residens, en levende illustrasjon av Fürsts stil Det må være lov å se den vakkert utformete og panelte hallen i Frankrikes residensen som et utslag av denne særlige interessen for innredning og kunnskapene om godt håndverk. Etter å ha arbeidet gjennom flere år med ubehandlet naturstein, kom Fürst til at pussete overflater var å foretrekke i forhold til klimaet, kostnadene og det arkitektoniske uttrykket. Residensen, som sto ferdig i 1912, er dermed et direkte uttrykk for denne synsmåten. Residensens veranda, som opprinnelig var åpen, gir tyngde til byggets midtparti, noe som igjen forsterkes av takets svungne gesims. 11

14 Ornamentene, som her er dekor i pussen er, typisk for Fürst, få og beskjedne. Det er havefasadens symmetri og bygningens gode proporsjoner som gir verdigheten. Vi kan ennå i dag finne flere bygg i Oslo som vitner om Fürsts stil, som villaene som ligger i Thomas Heftyes gate 15 og 21, Oscars gate 51 og Drammensveien 95 og 104c. Senere i 1920-årene valgte Hans Backer Fürst den nyklassisistiske stilens renere linjer. Tilbygget til rekonvalesenthjemmet Godthaab i Bærum og Diakonissesykehuset på Lovisenberg utgjør to av hans viktigste arbeider i pusset tegl. I 1930-årene foretrakk Hans Backer Fürst en viss funksjonalisme, med innslag av strengere former. At bygningen han bygget fremdeles benyttes til bolig er i dag et vesentlig bidrag til dette strøkets karakter. la corniche arrondie du plafond. Les ornements, qui ici se traduisent par des décors dans le crépi, sont peu nombreux et modestes, ce qui est typique du style de Fürst. La symétrie de la façade donnant sur le jardin et les belles proportions du bâtiment lui procurent une apparence digne. On trouve aujourd hui encore à Oslo d autres témoignages du style privilégié par Fürst avec les villas situées aux numéros 15 et 21 de la Thomas Heftyes gate, au numéro 51 d Oscars gate ainsi que sur la Drammensveien aux numéros 95 et 104-c. Par la suite et dans les années 1920, Hans Backer Fürst fut un adepte d expressions plus épurées et opta pour le néoclassicisme. En témoignent le centre de convalescence Godthaab à Bærum et l hôpital Diakonissesykehuset à Lovisenberg qui constituent deux de ses principales réalisations en brique polie. Durant les années 1930, Hans Backer Fürst privilégiera un certain fonctionnalisme, empreint de formes plus austères. Que le bâtiment qu il a construit serve encore aujourd hui en tant que résidence est une contribution considérable au caractère du quartier. 12

15 Retour sur l acquisition du bâtiment Après l accession de la Norvège à l indépendance, les autorités françaises décident par décret du 4 novembre 1905 de la fermeture du Consulat général de France à Christiania et de la création d une Légation de la République française et de la nomination du premier ambassadeur dans le pays, Louis Delavaud. Dès sa nomination, ce dernier recherche activement un nouveau bâtiment pour accueillir la Légation et sa propre résidence. Son choix se porte sur un petit hôtel particulier au numéro 3 de la Huitfeldsgate, situé non loin du parc du Palais royal. Mais rapidement, l immeuble de la Huitfeldsgate se révèle trop étroit et ne répond plus aux exigences d une ambassade. Les successeurs de Louis Delavaud n auront alors de cesse de rechercher des locaux mieux adaptés. C est Victor Jaunez, qui prit ses fonctions en août 1929, qui mène à bien la transaction qui conduit à l acquisition le 27 janvier 1932, du bâtiment sis au 80 de la Drammensveien. L édifice appartenait depuis 1927 à l Association des Médecins de Norvège. L édition du 14 juillet 1933 d Aften consacre un article à la Résidence : «L ancien bâtiment de l Association des Médecins situé Drammensveien, acheté il y a quelques temps par l État français pour sa légation à Oslo, est maintenant modifié et rénové après des mois d importants travaux. La Etter at Norge fikk sin selvstendighet, besluttet franske myndigheter gjennom en erklæring av 4. november 1905 å stenge Frankrikes generalkonsulat i Christiania og åpne en legasjon for den franske republikk samt å utnevne den første ambassadøren til landet, Louis Delavaud. Etter sin utnevnelse lette han aktivt etter et nytt bygg som kunne huse legasjonen og hans egen residens. Valget falt på en herskapelig bygård i Huitfeldsgate 3, ikke langt fra Slottsparken. Men bygården i Huitfeldsgate ble raskt for liten og svarte ikke lenger til ambassadens behov. Louis Delavauds etterfølgere lette alle etter mer passende lokaler. Det var Victor Jaunez, som overtok ambassadørstillingen i august 1929, som fullbyrdet transaksjonen som ledet til anskaffelsen, 27. januar 1932, av bygget i Drammensveien 80. Bygget hadde siden 1927 vært i Det norske Medicinske Selskabs eie. Aftenpostens aftenutgave fra 14. juli 1933 vier en artikkel til Residensen: «Medicinske Selskabs tidligere bygning ute på Drammensveien som for en tid siden blev kjøpt av den franske stat til hus for legasjonen i Oslo, er nu helt ferdig efter den gjennemgripende ombygning og oppusning som har pågått i de siste måneder. Legasjonen er allerede flyttet over fra Huitfeldts gate, Tilbakeblikk på anskaffelsen av bygget 13

16 og kun et par av representasjonslokalene står ennu tomme i påvente av en større møbelsending som minister Jaunez har underveis fra Paris. Også Frankrike har dermed fått en legasjonsbygning i Oslo som er nasjonen verdig. Som nærmeste nabo får den nu den tyske legasjon og tvers over gaten den engelske. Bygningen ligger fornemt tilbaketrukket i en stor gammel park og må utvilsomt regnes som en av byens vakreste eiendommer. I anledning av Frankrikes nasjonaldag mottok minister Jaunez og frue i formiddag den herværende franske koloni og venner av Frankrike som derved fikk anledning til å ta det prektige nye legasjonshus i øyesyn». 9. april 1940 ble de ansatte ved ambassaden evakuert. Ambassadør Robert de Dampierre, som hadde vært i stillingen i knapt en måned, sekretær Jacques- Emile Pâris og handelsattaché Henri Beaujard sluttet seg til Kongen og den norske Regjering i Molde, og ble så 29. april evakuert til Tromsø ombord på krysseren Glasgow. Deretter etablerte den franske legasjonen seg i en måned i Tromsø-regionen, før endelig evakuering. 7. juni sluttet de franske diplomatene seg til Kong Haakon, medlemmer av regjeringen og stortingsrepresentanter ombord på båten Devonshire på dens ferd mot Skottland. 19. desember 1943 forårsaket en eksplosjon i et ammunisjonslager ved Oslofjorden betydelige skader på bygget i Drammensveien. Frøken Olaug Sæther, som hadde vært sekretær ved ambassaden siden Légation, qui a quitté les locaux de la Huitfeldsgate, y est déjà installée et seules quelques salles de représentation restent vides dans l attente de nombreux meubles que le ministre Jaunez fait venir de Paris. Ainsi la France dispose pour sa Légation à Oslo d un bâtiment digne de son rang. La Légation allemande se trouve juste à côté et la Légation anglaise en face. Le bâtiment est situé en retrait dans un parc ancien et vaste, et est sans aucun doute l une des plus belles propriétés de la ville. À l occasion de la Fête nationale, le ministre Jaunez et son épouse ont reçu ce matin la colonie française et des amis de la France, qui ont pu apprécier le prestigieux nouveau bâtiment de la Légation». Le 9 avril 1940, le personnel l Ambassade est évacué. L Ambassadeur Robert de Dampierre, qui avait pris ses fonctions depuis un mois à peine, Jacques-Emile Pâris, Secrétaire, et Henri Beaujard, Attaché commercial, retrouvent le Roi et le Gouvernement norvégien à Molde, d où ils sont évacués le 29 avril à bord du croiseur Glasgow qui se rend à Tromsø. La Légation française s installe alors pour un mois dans les environs de Tromsø, avant d évacuer définitivement. Le 7 juin, les diplomates français rejoignent le Roi Haakon, les membres du Gouvernement et les représentants du Storting, à bord du Devonshire en direction de l Écosse. Le 19 décembre 1943, l explosion d un dépôt de munitions dans le fjord d Oslo provoque des dégâts importants au bâtiment de la Drammensveien. M lle Olaug Sæther, secrétaire à l Ambassade depuis 14

17 1920, décrit les dommages subis dans un courrier du 23 décembre adressée au Chargé d affaires français à Stockholm, dont relèvent désormais la surveillance et l entretien de l Ambassade à Oslo. «Je vous écris aujourd hui pour vous annoncer que le bâtiment de la Légation de France à Oslo a été très abimé par les explosions qui ont eu lieu le 19 décembre dernier dans le port d Oslo. [ ] Je suis entrée aujourd hui dans le bâtiment. Un obus a percé le toit, plusieurs portes ont été fendues, des vitres cassées, des encadrements et des châssis de fenêtres déplacés, etc. Mais, ce qui est extraordinaire, d après l inspection sommaire que j en ai faite aujourd hui, j ai l impression que tout ce qu il y a de mobilier, tapis, glaces, porcelaines de Sèvres et verrerie est intact». En témoignage de son abnégation au service de l Ambassade, M lle Sæther sera faite en 1946 Chevalier de la Légion d Honneur. À l issue de la seconde guerre mondiale, alors que le personnel diplomatique augmente et que la représentation française accède au statut d Ambassade, il est décidé de déménager les Chancelleries politique et consulaire dans un immeuble situé au numéro 69 de la Drammensveien et construit en 1892, qui est dénommé «Mimihus». Cette relocalisation intervient le 15 janvier En 1953, des négociations sont engagées avec le propriétaire, le Consul général Wessman, en vue de l acquisition effective le 10 décembre 1954 de Mimihus. 1920, beskriver skadene i et brev av 23. desember til den franske chargé d affaires i Stockholm, som nå hadde ansvar for overvåking og vedlikehold av ambassaden i Oslo. «Jeg skriver til Dem i dag for å gjøre Dem kjent med at det franske legasjonsbygget har blitt svært ødelagt under eksplosjonene i Oslo havn 19. desember. [...] Jeg var inne i bygningen i dag. En granat har flerret opp taket, flere dører har fått sprekker, vinduer er knust, vindusrammer og -karmer forskjøvet osv. Men merkverdig nok kan det, etter min overflatiske inspeksjon i dag, synes som om alt av møbler, tepper, speil, Sèvres-porselen og glasstøy er intakt». Som en anerkjennelse av frøken Sæthers innsats i ambassadens tjeneste, ble hun i 1946 utnevnt til ridder av Æreslegionen. Etter andre verdenskrig, etter hvert som antallet diplomatisk ansatte økte og den franske representasjonen fikk status som ambassade, ble det besluttet å flytte det politiske og konsulære kanselliet til en bygning i Drammensveien 69, oppført i 1892, som gikk under navnet «Mimihus». Denne overflytningen skjedde 15. januar I 1953 startet forhandlingene med eieren, Generalkonsul Wessman, frem mot endelig overtakelse av Mimihus 10. desember Photo : le Président François Mitterrand à la Résidence (14 mai 1984) Foto: President François Mitterrand i residensen (14. mai 1984) 15

18 Le mariage réussi de l architecture norvégienne du début du XX e siècle et des salons à la française For å møblere residensens mange rom, sendte Frankrike helt fra begynnelsen av deler av innboet i Santa Croce-palasset i Roma hit, etter at dette ble tømt grunnet en beslutning tatt i juli 1904 om å kutte de diplomatiske forbindelsene med Den Hellige stol. Totalt 159 kasser kom til Christiania stasjon 30. juni 1906, men de var dessverre i dårlig forfatning. Mange møbler og gjenstander som hadde vært mangelfullt pakket inn hadde blitt utsatt for store skader, noen uopprettelige. Det finnes i dag kun få vitnesbyrd fra denne tiden, som et møbelsett i malt tre i empirestil bestående av en sofa, en bergère-stol, seks lenestoler og ti stoler som man fremdeles kan beundre den dag i dag. Malerier av Shapiro, Fleury, Lamotte, Berthommé Saint André, Bérard, Pallut, Bergman og Holmboe, samt klassisk og moderne Sèvres-porselen pryder residensens salonger. Pour meubler les nombreuses pièces de la Résidence, la France affecte dès l origine une partie du mobilier du Palais de Santa Croce à Rome, qui vient d être déménagé à la suite de sa décision en juillet 1904 de rompre ses relations diplomatiques avec le Saint-Siège. Un total de 159 caisses arrivera en gare de Christiania le 30 juin 1906, malheureusement dans un mauvais état. De nombreux meubles et objets, mal conditionnés, subirent durant leur transport d importants dommages, parfois irréparables. De cette époque, ne subsistent plus aujourd hui que quelques témoignages, tel un ensemble Empire en bois peint constitué d un canapé, d un fauteuil bergère, de six fauteuils et de dix chaises, que l on peut toujours admirer aujourd hui. Des tableaux de Shapiro, Fleury, Lamotte, Berthommé Saint André, Bérard, Pallut, Bergman, Holmboe, et des porcelaines classiques et modernes de Sèvres ornent les salons de la Résidence. 16 En vellykket allianse av norsk arkitektur fra begynnelsen av det 20. århundre og de franske salonger

19

20 Directeur de la publication / Publisering direktør : Brigitte Collet Auteurs / Forfattere : Antoine Gosset, Elisabeth Seip Traduction / Oversettelse : Cecilie Bjerknes-Aarre, Véronique Minassian Crédits photos / Fotokreditering : Brigitte Collet, Antoine Gosset, Guillaume Bazard, Oslo Byarkiv (p. 5), Oslo Bymuseum (p. 7), Morgenbladet (p. 11), Aftenposten (p. 13), Présidence de la République - service photographique (p. 15) Design et impression / Grafik og trykking : Print House AS En couverture, façade sud de la Résidence, peinte par Thorolf Holmboe På forsiden, residensens sydlige fasade, malt av Thorolf Holmboe

Je t aime, c est ma plume qui te l écrit et c est mon cœur qui te le dit!

Je t aime, c est ma plume qui te l écrit et c est mon cœur qui te le dit! Mon ange, je t aime! Bonne St. Valentin! Tu es ma Valentine! Je t aime x x x Bonne St. Valentin! J apprécie notre amitié! Mon p tit cœur brûle d amour pour toi! Je t aime, c est ma plume qui te l écrit

Detaljer

Alt blir som en visjon En lesning av Anna-Eva Bergmans verk Grande Montagne d argent

Alt blir som en visjon En lesning av Anna-Eva Bergmans verk Grande Montagne d argent Alt blir som en visjon En lesning av Anna-Eva Bergmans verk Grande Montagne d argent Av Tove Aadland Sørvåg Masteroppgave i kunsthistorie, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Universitetet

Detaljer

Et magasin fra Stat S bygg nr 1 2011. bygg av sin tid

Et magasin fra Stat S bygg nr 1 2011. bygg av sin tid Et magasin fra Stat S bygg nr 1 2011 bygg av sin tid Slottets tilblivelse og størrelse sier mye om tiden det ble bygget. På samme måte forteller også annen statlig monumentalarkitektur historier om sin

Detaljer

Tone Njølstad Slotsvik. Katolikker i Norge 1905 1930. En minoritet i nasjonalstatens tid

Tone Njølstad Slotsvik. Katolikker i Norge 1905 1930. En minoritet i nasjonalstatens tid Tone Njølstad Slotsvik Katolikker i Norge 1905 1930 En minoritet i nasjonalstatens tid Katolikker i Norge 1905 1930 En minoritet i nasjonalstatens tid Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Detaljer

Det Norske Nobelinstitutts Skriftserie The Norwegian Nobel Institute Series

Det Norske Nobelinstitutts Skriftserie The Norwegian Nobel Institute Series Det Norske Nobelinstitutts Skriftserie The Norwegian Nobel Institute Series Ivar Libæk: Et Nobelinstitutt eller Revue Nobel? Konflikter i den første Nobelkomiteen. Vol. 1 - No. 1 Oslo, 2000 2 Ivar Libæk:

Detaljer

Statsbygg leverer alle tjenester i byggesaker fra idé til ferdig bygg. Vi planlegger, er byggherre og forvalter formålsbygg som virker og varer.

Statsbygg leverer alle tjenester i byggesaker fra idé til ferdig bygg. Vi planlegger, er byggherre og forvalter formålsbygg som virker og varer. Et magasin fra Statsbygg NR. 203 Statsbygg leverer alle tjenester i byggesaker fra idé til ferdig bygg. Vi planlegger, er byggherre og forvalter formålsbygg som virker og varer. 3 8 flisespikkeri De fikk

Detaljer

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling. Janne Madsen Avhandling for Ph.d. graden. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Institutt for pedagogikk

Detaljer

Kulturminneforvaltningens og planarbeidets historie på Røros

Kulturminneforvaltningens og planarbeidets historie på Røros NIKU Rapport 10 Kulturminneforvaltningens og planarbeidets historie på Røros "Kulturarv og verdiskaping. Økonomiske virkninger av kulturarven på Røros" Arbeidspakke 1 Sidsel Andersen og Jon Brænne Norsk

Detaljer

Jubileumshilsen. ved formannen i Fredrikstad Indremisjon

Jubileumshilsen. ved formannen i Fredrikstad Indremisjon Jubileumshilsen ved formannen i Fredrikstad Indremisjon Når vi nå feirer Fredrikstad Indremisjons 100 års jubileum, er jeg fylt av takknemlighet til alle dem som gjennom disse årene har vært med å føre

Detaljer

HELÅRS FORSKNINGSSTASJON I ANTARKTIS: DER INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE BO

HELÅRS FORSKNINGSSTASJON I ANTARKTIS: DER INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE BO E T B L A D F R A S TAT S B Y G G 3 / 2 0 0 4 HELÅRS FORSKNINGSSTASJON I ANTARKTIS: DER INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE BO Utstilling i Nordnorsk Kunstmuseum: FRANSKE BLIKK PÅ DET YTTERSTE NORD Miljøvernminister

Detaljer

NR. 2-2014 - 25. ÅRGANG. Takk alltid vår Gud og Far for alt... Ef 5,20

NR. 2-2014 - 25. ÅRGANG. Takk alltid vår Gud og Far for alt... Ef 5,20 NR. 2-2014 - 25. ÅRGANG Takk alltid vår Gud og Far for alt... Ef 5,20 LEDER MINNEORD Takk din store Gud Paul Liseth til minne Reidar Larsen! Av Atle Haugen! Når dette leses, har Norge passert høydepunktet

Detaljer

Et magasin fra Statsbygg Nr 4 2011. form mot funksjon

Et magasin fra Statsbygg Nr 4 2011. form mot funksjon Et magasin fra Statsbygg Nr 4 2011 form mot funksjon De aller fleste museene som Statsbygg forvalter ble bygd for helt andre formål. En tidligere post- og telegrafbygning, en jernbanestasjon og to banker

Detaljer

NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi?

NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi? Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 14. desember 2004 1 NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi? ved Ambassadør Kai Eide Norges faste delegasjon til NATO Kontroller mot fremføringen

Detaljer

Mellom høykultur og massekultur Frans Masereels La Ville (1925) som ekspresjonistisk storbyskildring og gjenoppdaget graphic novel.

Mellom høykultur og massekultur Frans Masereels La Ville (1925) som ekspresjonistisk storbyskildring og gjenoppdaget graphic novel. Mellom høykultur og massekultur Frans Masereels La Ville (1925) som ekspresjonistisk storbyskildring og gjenoppdaget graphic novel. Gustav Svihus Borgersen MASTERAVHANDLING i KUNSTHISTORIE Institutt for

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Forord. Takk til redaksjonen i fagbladet park & anlegg for hjelp til rådgivning, layout og korrektur.

Forord. Takk til redaksjonen i fagbladet park & anlegg for hjelp til rådgivning, layout og korrektur. Forord Norske Anleggsgartnere - NAML besluttet å gi ut et jubileumsskrift i anledning 75-årsjubileet. Det ble etablert en redaksjonskomité bestående av Steinar Aardal, Knut A. Thorvaldsen og Bjørg Skaug.

Detaljer

The Norwegian Tall Ships magazine. Sørlandet Christian Radich Statsraad Lehmkuhl. Norges maritime stoltheter også for fremtiden?

The Norwegian Tall Ships magazine. Sørlandet Christian Radich Statsraad Lehmkuhl. Norges maritime stoltheter også for fremtiden? Sørlandet Christian Radich Statsraad Lehmkuhl Norges maritime stoltheter også for fremtiden? The Norwegian Tall Ships magazine Blant de syv fjell ligger Norges maritime hovedstad med landets største flåte

Detaljer

Nytt operahus Den Norske Opera & Ballett

Nytt operahus Den Norske Opera & Ballett Nytt operahus Den Norske Opera & Ballett Kirsten Flagstads plass 1, Oslo Nybygg og brukerutstyr Ferdigmelding nr. 673/2008 Prosjektnr. 95047 Prosjekt Nytt Operahus / Prosjektnr. 10381 Prosjekt Nytt Operahus,

Detaljer

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Evalueringsrapport av Barentssamarbeidet utført av Erling Fløtten på oppdrag fra Utenriksdepartementet

Detaljer

Utarbeidet i samarbeid mellom Institut Français og ANSA.

Utarbeidet i samarbeid mellom Institut Français og ANSA. Første etappe; fra og med 20. januar Gå inn på www.admission-postbac.fr 1. Klikk deg inn på linken på høyre del av siden, hvor det står M inscrire" 2. Klikk på knappen midt på nederst hvor det står Continuer

Detaljer

Linedansen mellom to kulturer

Linedansen mellom to kulturer Linedansen mellom to kulturer - Hvordan kan en oppvekst i to kulturer påvirke minoritetsungdommers opplevelse av egen identitet? Navnit Kaur Pahil Masteroppgave i Pedagogikk Allmenn Studieretning Det utdanningsvitenskaplige

Detaljer

Somaliere i Norge noen utfordringer...

Somaliere i Norge noen utfordringer... Somaliere i Norge noen utfordringer... I en slik kort oversikt som kommer nedenfor er det selvfølgelig umulig å yte et folk og en nasjon rettferdighet. Vi gir en liten smakebit på landet Somalia og folket

Detaljer

Hva gjør en INGENIØR?

Hva gjør en INGENIØR? Hva gjør en INGENIØR? Sivilingeniør og ingeniør er en samlebetegnelse på mennesker med teknologisk utdanning. Få, om noen, utdanninger gir deg så mange muligheter som den teknologiske utdanningen. 1 2

Detaljer

ENGELSK FOKUS PÅ SPRÅK I VERDEN USA. India. Australia. Storbritannia. Sør-Afrika. Irland. Jamaica. Filippinene. Zimbabwe.

ENGELSK FOKUS PÅ SPRÅK I VERDEN USA. India. Australia. Storbritannia. Sør-Afrika. Irland. Jamaica. Filippinene. Zimbabwe. FREMMEDSPRÅKSENTERET FOKUS PÅ SPRÅK SPESIALUTGAVE / NR 9 / JANUAR 2008 Storbritannia USA Filippinene Jamaica Zimbabwe Australia New Zealand Irland Sør-Afrika India ENGELSK I VERDEN Aud Marit Simensen ENGELSK

Detaljer

Hvem var Rasmus Malling-Hansen?

Hvem var Rasmus Malling-Hansen? Hvem var Rasmus Malling-Hansen? En biografi skrevet av Sverre Avnskog Malling-Hansens Personlighed er ikke let at skildre; hvidt på sort er så mat, man trænger til Ildfarver, til noget levende i stedet

Detaljer

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad

Detaljer

Først på stedet Vakt- og sikkerhetsbransjens rolle 22. juli 2011

Først på stedet Vakt- og sikkerhetsbransjens rolle 22. juli 2011 Heidi Gautun Først på stedet Vakt- og sikkerhetsbransjens rolle 22. juli 2011 Heidi Gautun Først på stedet Vakt- og sikkerhetsbransjens rolle 22. juli 2011 Fafo-rapport 2012:43 Fafo 2012 ISBN 978-82-7422-925-9

Detaljer

plux Hovedsakelig harmløs. Den norske modellen i Brussel. Europautredningen Kjetil Wiedswang og Per Elvestuen

plux Hovedsakelig harmløs. Den norske modellen i Brussel. Europautredningen Kjetil Wiedswang og Per Elvestuen plux Hovedsakelig harmløs. Den norske modellen i Brussel. Utvalget for utredning av Norges avtaler med EU 2 Om rapporten Utvalget Rapporten for utredning er av Norges skrevet avtaler på med oppdrag EU

Detaljer

Deltakelse gir integrering. Kompetanse Karakteristikker. Rettferdighet. Befolkning. Debattskrift utgitt av Unge Høyres Landsforbund.

Deltakelse gir integrering. Kompetanse Karakteristikker. Rettferdighet. Befolkning. Debattskrift utgitt av Unge Høyres Landsforbund. Deltakelse gir integrering Deltakelse gir integrering Deltakelse gir integrering Befolkning Arbeidsinnvandring Flyktning Alder Ansatte Rettferdighet Tillit Kompetanse Individer Religion Kjønn Karakteristikker

Detaljer