MODERNISERING AV OFFENTLIG SEKTOR SVERIGES STØRSTE BIM-PROSJEKT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MODERNISERING AV OFFENTLIG SEKTOR SVERIGES STØRSTE BIM-PROSJEKT"

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET No.11/juni 2012 En temaavis om modernisering av offentlig sektor MODERNISERING AV OFFENTLIG SEKTOR SVERIGES STØRSTE BIM-PROSJEKT Nya Karolinska i Solna: Et prosjekt der BIM skal sikre kvalitet og timing. FOTO: SKANSKA/WHITETENGBOMTEAM Rigmor Aasrud: Norge trenger en sterk og effektiv forvaltning for å levere gode tjenester til innbyggere og næringsliv. Digital offentlig sektor Digitaliseringen er bra for samfunnsøkonomien og aller best for brukerne Miljøvennlige innkjøp Hvor kan miljøhensyn komme inn ved offentlige anskaffelser Attraktiv arbeidsgiver På denne måten bygger Finansdepartementet sin merkevare blant unge Trondheim, Norsk konferanse for bruk av IKT i offentlig sektor Rikets tilstand nokios.no

2 2 JUNI 2012 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Norge trenger en sterk og effektiv forvaltning for å levere gode tjenester til innbyggere og næringsliv. Dagens forvaltning er god og har høy tillit i befolkningen. Regjeringen ønsker å gjøre den enda bedre. En digital forvaltningsreform I april lanserte statsministeren og jeg regjeringens digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne. Vi vil gjøre det enklere for innbyggerne og næringslivet å bruke tjenester og kommunisere med det offentlige. Derfor vil vi digitalisere offentlige tjenester og tjenesteproduksjon. Digitaliseringsprogrammet er den neste store reformen i offentlig sektor. Der fastsetter vi et viktig prinsipp: Digital kommunikasjon med det offentlige skal være hovedregelen. I dag må du gi uttrykkelig godkjenning til å motta digital kommunikasjon fra forvaltningen. I fremtiden vil du motta post fra forvaltningen digitalt. Hva innebærer reformen Regjeringen tar sikte på at du som innbygger blant annet skal: kunne ta i bruk bedre, mer helhetlige og smartere digitale tjenester. Offentlige tjenester fra ulike virksomheter skal kobles sammen i én og samme nettjeneste dersom tjenestene logisk hører sammen. Slik kan du få utført tjenester fra flere offentlige etater i ett og samme ærend. få all post fra forvaltningen samlet i én sikker, digital postkasse. All post fra forvaltningen kommer samlet ett sted og ikke i mange forskjellige postkasser. Du vil motta varsel på sms eller e-post når du har fått digitalt brev fra det offentlige. slippe å oppgi kontaktinformasjon slik som e-postadresse og mobiltelefonnummer flere ganger til ulike etater. Våre politiske grep Et digitalt møte med det offentlige og utvikling av helhetlige tjenester krever politiske grep. For det første ønsker vi å fjerne hindringer mot digitalisering. Regjeringen vil gjennomgå og endre regelverket slik at lover og forskrifter ikke står i veien for å utvikle digitale tjenester og digital saksbehandling. For det andre vil vi utvikle noen felles IKT-løsninger som offentlige virksomheter kan benytte til å utvikle tjenester på nettet. Vi vil blant annet fremme utbredelse av eid til hele befolkningen, også for tjenester som krever den høyeste sikkerheten. Vi vil etablere et reservasjonsregister for innbyggere som ikke ønsker digital kommunikasjon med staten. Vi vil samle kontaktinformasjon om innbyggere et felles sted. Og vi vil tilby alle innbyggere en digital postkasse. For det tredje skal sikkerheten og personvernet ivaretas i offentlige IKT-løsninger. De digitale fellesløsningene i staten skal være effektive, robuste og ivareta sikkerheten, slik at opplysninger brukes til riktige formål og ikke kommer på avveie. Regjeringen vil dessuten legge frem nye nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten. Et langsiktig perspektiv Programmet regjeringen nå har lagt frem, gir et langsiktig perspektiv for utviklingen av offentlige tjenester. Det vil ligge til grunn for utvikling av digitale arbeidsprosesser i forvaltningen og det vil være regjeringens plan for videre arbeid med digitalisering av offentlig sektor. Vi er allerede i gang med digitaliseringsreformen: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har lyst ut konkurranse om eid på sikkerhetsnivå 4, vi er i gang med å vurdere løsninger for digital postkasse og vi har startet arbeidet med å fjerne hindringer for digital kommunikasjon i regelverket. Jeg tror digitaliseringen vil styrke og forbedre offentlig sektor i de kommende årene. Det vil gjøre det mindre tidkrevende å forholde seg til det offentlige. I tillegg vil det gjøre offentlig sektor mer effektiv. Vi frigjør fellesskapets ressurser til omsorg og velferd. RIGMOR AASRUD Fornyingsminister Rigmor Aasrud Fornyingsminister FOTO: JOHNNY SYVERSEN VI ANBEFALER SIDE 10 Jaana Røine Administrerende direktør i Grønt Punkt «Dessverre er det fortsatt mange bedrifter som er gratispassasjerer i næringslivets returordninger.» Fra analog til digitalt s. 5 Når du er kommet i gang med digital dokument- og fakturaflyt, er det kun fordeler ved dette Lederutvikling s. 6 Lederutdanning som tar utgangspunkt i kraft, mot og utholdenhet til å forandre deg Vi hjelper våre lesere til å lykkes! MODERNISERING AV OFFENTLIG SEKTOR 11. UTGAVE, JUNI 2012 Prosjektleder: Henriette Øye Telefon: E-post: Adm.dir.: Joanna Hansson Design: Lii Treimann Korrektur: Slett og rett, Storslett Distribueres med: Dagbladet Øst Trykk: Nr1-trykk Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. Dropp papiret! Regjeringens digitaliseringsprogram kan realiseres allerede i dag! Public neste generasjons sak- og dokumenthåndteringsløsning

3 Solibri, Inc E-post - Telefon Kommer snart

4 4 JUNI 2012 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER «Digitalisering av offentlig sektor er bra for samfunnsøkonomien og aller best for brukerne.» Enkel på utsiden smart på innsiden Norge står overfor en betydelig utfordring: Færre unge skal ta vare på flere eldre med knappere ressurser. Samtidig vil innbyggerne forvente suverene tjenester fra det offentlige. Dette er en utfordring hver enkelt sektor, kommune og etat ikke må løse på egen hånd kun i fellesskap kan det skapes én sektor som er enkel på utsiden og smart på innsiden. Regjeringens nye digitaliseringsprogram er bra fordi det løfter IKT-politikken til å bli fornyingspolitikk. «På nett med innbyggerne» forplikter, og politikken må følges opp gjennom klare tidsfrister for alle i offentlig sektor, ellers blir dette fort en sovepute. Det må ikke være frivillig å følge digitaliseringsprogrammet verken på lokalt eller nasjonalt plan. Danmark, Estland og Storbritannia er blant landene som har et tydelig innbyggerfokus i sin digitale tjenesteutvikling. I Danmark har de også besluttet at all offentlig kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggerne innen 2015 skal skje digitalt. I Danmark har de regnet ut at en manuell henvendelse koster 110 danske kroner å betjene, mens en digital koster 3 kroner. Med 33 millioner henvendelser til danske Heidi Arnesen Austlid Direktør myndighetskontakt i IKT-Norge FOTO: IKT-NORGE «Det er viktig å ta stilling til om virksomheten som blir overført som arv eller gave skal beholdes eller selges i nær fremtid.» kommuner, gir det et innsparingspotensial på 700 millioner kroner. I tillegg har de i Danmark sett på at en mer effektiv IKT-bruk i kommunal sektor gir et gevinstpotensial på 2 milliarder kroner. Og om alle ansatte i offentlig sektor sparer en arbeidstime om dagen ved smartere teknologibruk, gir det en produktivitetsfremgang på 2,9 prosent og et innsparingspotensial på 9,5 milliarder kroner årlig. I København kommune har innbyggerne hver sin personlige side som de logger inn på med den danske versjonen av elektronisk ID, NemID. Der finner de all korrespondanse med det offentlige i en digital postkasse og over 50 selvbetjeningsløsninger. Dette takket være tett samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter. Sentrale myndigheter har tilrettelagt for felleskomponenter som kan benyttes i lokal tjenesteutvikling. Slik får innbyggerne i København god service fra en samlet offentlig sektor. I tillegg sparer kommunen enorme ressurser som de kan benytte til andre velferdsoppgaver. Digitale bruksmønstre endrer seg hele tiden, men behovet for en mer serviceorientert offentlig sektor er konstant. For innbyggerne er det irrelevant hvem som er ansvarlig for ulike offentlige tjenester. Det viktige er at de er tilgjengelige og enkle å forholde seg til. IKT-Norge gjennomførte sommeren 2011 en kartlegging av brukeropplevelsene av offentlige tjenester på nett. Gjennom tre brukerprofiler tok vi utgangspunkt i kommunen som en samlet inngang til nasjonale og lokale offentlige digitale tjenester. Resultatene viste dårlig innbyggerservice, få digitale tjenester og manglende samhandling på tvers. Det eksisterer med andre ord ikke et digitalt førstevalg i dag. Vi er halvveis i et interessant digitaliseringsår. Først kom regjeringens digitaliseringsprogram, og en ny digitaliseringsplan for kommunene skrives i disse dager. IKT-Norge er imidlertid bekymret for at nasjonale og lokale digitaliseringstiltak ikke kobles sammen og sikrer digital samhandling og tjenesteutvikling. Vil vi skape bedre offentlige tjenester og en smartere offentlig sektor, må noen styre etater, departementer, direktorater og kommuner i samme retning. Varslede digitale reformer må innebære tydeligere økonomisk styring, tettere samarbeid mellom offentlige aktører, fellesløsninger for en smartere offentlig sektor og et reelt digitalt førstevalg for innbyggerne. HEIDI ARNESEN AUSTLID Direktør myndighetskontakt i IKT-Norge Larvik kommune velger Digipost en snarvei til digitalt førstevalg Som første kommune i landet tilbyr nå Larvik sine innbyggere å motta fakturaer i Postens digitale postsystem, Digipost. Med Digipost kan distribusjonskostnadene reduseres med inntil 80%. Målet for Larvik kommune er å øke andel digitale forsendelser som for eksempel vedtak på byggesøknader og barnehageplass og annen viktig informasjon. Dette vil forenkle dialogen med innbyggerne. Digipost er et viktig steg i kommunens effektiviseringsprosess. digipost.no/kommune «Digipost gir store fordeler for både avsender og mottaker, og er et viktig skritt på veien til en mer effektiv og moderne kommune.» Jan-Erik Johannessen, Larvik kommune

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI TIPS EHF: fra analogt til digitalt FRA ANALOGT TIL DIGITALT «Vi er halvveis i et interessant digitaliseringsår. Først kom regjeringens digitaliseringsprogram, og en ny digitaliseringsplan for kommunene skrives i disse dager» HEIDI ARNESEN AUSTLID Direktør myndighetskontakt i IKT-Norge Elektronisk utveksling mellom bedrifter er ikke noe nytt, men en utfordring har vært manglende standarder for dokumentutvekslingen. Fra og med 1. juli 2012 blir dette endret ved at det etableres felles retningslinjer. SLIK LYKTES VI For å utveksle data med det offentlige Norge må man altså benytte Elektronisk Handelsformat (EHF), og bedrifter som ennå ikke har digitalisert dokumentflyten må dermed ta grep. Kristin Wåle er prosjektleder for innføringen av nytt ERP-system for fire kommuner i Kongsbergregionen, og hun er enig i at omleggingen kan bli en utfordring for noen. En av hovedutfordringene blir å se til at bedriftene får levert fakturaer i riktig format. Det er jo et par ting som må komme i orden først, som blant annet å knytte seg til et aksesspunkt eller en fakturapartner som er tilknyttet et aksesspunkt for de som ikke har dette allerede. Man må få satt ting i riktig system, og noen av de minste bedriftene har jo naturlig nok ikke dette på plass, forteller hun. Det kreves jo at bedriftene må gjøre en innsats med å sette seg inn i dette, og det er nok noen som klør seg litt i hodet. Et tips til dem er å orientere seg i markedet og finne ut av hvilke løsninger som finnes og hvilke som passer best for deres bedrift. Det finnes mye bra informasjon hos Difi, og de fleste sitter jo også allerede med et fakturasystem der det kan være lurt å kontakte leverandøren, sier hun. Flere fordeler At endringer som dette skjer, er ofte for en grunn. Til tross for at flere bedrifter kan få problemer med å sette seg inn i systemet, legger Wåle vekt på fordelene ved digital dokumentflyt. I dag må jo veldig mange fakturaer sorteres, skannes, verifiseres og tolkes og sendes med post. Det er en tungvint prosess, og dette åpner helt klart for en større grad av automatisering og kontroll ettersom alt blir elektronisk. Det er også et viktig miljøtiltak, både i forhold til papiret som spares og transporten, sier Wåle før hun presiserer: I det store og hele er det veldig store gevinster ved denne løsningen. Ønsker mer informasjon Konsberg-baserte Exacta Services AS arbeider med bedriftsutvikling og all type økonomibistand, og har som en av få leverandører jobbet spesielt med å få ut informasjon om EHF til sine kunder. Våre folk har i flere år jobbet med og lagt til rette for digitalisering av dokumentflyt, å lage webbaserte fakturaløsninger samt å få til gode verifiserings- og godkjenningsrutiner i samarbeid med kundene, forteller salgs- og markedsleder Rune Slåttland. Slåttland har selv bakgrunn fra IT-bransjen, og han presiserer at det å endre internprosesser hos bedrifter fra den analoge til den digitale verden utelukkende er «Når du er kommet i gang med digital dokument- og fakturafl yt, er det kun fordeler ved dette.» Kristin Wåle Prosjektleder for innføringen av nytt ERP-system for fi re kommuner i Kongsbergregionen positivt og skaper stor merverdi ute hos den enkelte bedrift. Men han legger til at informasjonen rundt spesielt EHF kunne vært bedre fra statens side. Vi har nok merket oss at informasjonen rundt EHF-innføring for statlige bedrifter som trer i kraft, ikke er godt nok informert verken blant små og mellomstore leverandører eller blant mange av de statlige kontorene. Dessverre ser vi at også mange regnskapsbyråer heller ikke har kompetanse rundt de kravene som stilles og ikke ser potensialet i de nye digitale løsningene som er og som kommer. Det er viktig å huske på at dette gjelder alle kommuner, også de minste, forteller han. Dette gir gode muligheter for alle som ikke har digital dokumentflyt til å nå faktisk ta skrittet ut av den analoge fakturaog dokumentflyten. For når du er kommet i gang med digital dokument- og fakturaflyt, er det kun fordeler ved dette, avslutter Rune Slåttland. ASBJØRN ENGEDAL NOKIOS 2012 Rikets tilstand Norsk konferanse for bruk av IKT i offentlig sektor Velkommen til Trondheim 30. oktober -1. november 2012 NOKIOS er en nettverksarena for utvikling av en helhetlig og moderne offentlig sektor ved bruk av IKT. NOKIOS er for alle aktører innen offentlig sektor: Statlige etater, fylker, kommuner, forskningsinstitusjoner og leverandører. nokios.no difi, NTNU, NAV, Accenture, Bouvet, Capgemini, IBM, Kartverket, Telenor, Brønnøysundregistrene, Forskningsrådet, Bergen kommune, ekor, Lånekassen, UiA, UiO

6 6 JUNI 2012 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON 2TIPS LEDERUTVIKLING ACTIVE MANAGEMENT Et program som handler om å vokse som leder og menneske, om nye perspektiver og en felles forståelse, og ikke minst om å påvirke og strukturere. FOTO: ASPIRATION Active Management Program: En fremgangsrik lederutvikling For å utvikle deg som leder, kreves kraft, mot og utholdenhet til å forandre deg selv. Det finnes en lederutdanning som tar utgangspunkt i nettopp dette. LEDERUTVIKLING Active Management Program by Aspiration er et lederutviklingsprogram som bidrar til å utvikle en lærende organisasjon. Forbedring av praktisk evne til å bruke deg selv som ditt primære verktøy i lederrollen er i fokus. Det handler om å vokse som leder og menneske, om nye perspektiver og en felles forståelse, og ikke minst om å påvirke og strukturere. Samhall AB er et statseid, svensk selskap som skaper utviklende jobber for mennesker med funksjonshemninger av ulik art. Selskapet har ansatte og er Sveriges største serviceleverandør. Lederne i Samhall mener deltakelsen i Active Management Program gir mange nye muligheter. «For oss som sender ledere på kurs handler det om å utvikle ledertalenter internt og å fi nne de som kan gå inn i karrierestigen i Samhall AB.» Intern talentutvikling Gjennom sin deltakelse i Active Management Program, kjenner lederne våre at det er satset på dem. For oss som sender ledere på kurs handler det om å utvikle ledertalenter internt og å finne de som kan gå inn i karrierestigen i Samhall AB. Å kombinere utvikling av våre egne ledere med friskt lederblod er en ideell kombinasjon, sier Anders Knutsson, regionsjef for Samhall Region Växjö. Knutsson mener at programmet har styrket og foredlet de lederne han har satset på de har fått en større forståelse for sine egne egenskaper og blitt flinkere til å FAKTA Fokusområder: Vokse som leder Påvirke og influere Strukturere og lede En coachende måte å lede på Utvikling av en lærende organisasjon Omfang: 12 ledere i cirka 6 måneder Modul 1 gir kunnskaper og forståelse for: flere perspektiver på tilværelsen kommunikasjonsteknikk og feedback personlige egenskaper, indre ressurser, læring og utvikling sette seg inn i andres situasjon. Deltakerne har gått på dagers kurs, og mellom undervisning og coaching har de hatt oppgaver som skal løses og dialog med sin nærmeste overordnede leder om læringen som pågår i cirka seks måneder. Knutsson er fornøyd med resultatene, og vil Modul 2 bygger videre med praktisk tilnærming: spørsmåls- og språkteknikker mål og strategier/metodikk motivasjons- og beslutningsteknikk arbeidsmodeller for coaching, forhandling, konfliktløsning m.m. Modul 3 innarbeider læring og verktøy ytterligere: lederstiler gruppedynamikk og utvikling av effektive team konflikt-, stress- og krisehåndtering fortsette å bruke programmet på sine egne ledere. Tryggere etter kurset Krister Marklund er arbeidsområdesjef for Samhall Region Växjö. Han har tatt utdanningen og synes den var kanonbra. Han kjenner seg tryggere som leder og menneske etter kurset, og er nå bedre rustet til å coache sine egne ledere så de kan fungere bedre. Utdanningen har gitt meg kunnskaper om å lære av hverandre og å lokke frem det beste i den enkeltes talent. Jeg er blitt bedre til å løse konflikter, til å kommunisere og til å stille de riktige spørsmålene, så dialogen blir konstruktiv. Konseptet var krevende, men til gjengjeld har jeg hatt nytte av det både på jobb og privat. Hver eneste kurstime var verdt pengene, og nå sender jeg seks av mine egne medarbeidere på programmet, sier Marklund. Gjennomsyrer organisasjonen Dette har vært kjempeviktig for personalet vårt, sier Lena Ljung, personalsjef ved Samhall Region Växjö. Det har vært utviklende for hele organisasjonen og gjort at de ansatte også kan ha en karriere internt. Når våre egne ledere utvikler seg, utvikler også de ansatte seg, og når dette gjennomsyrer hele organisasjonen, fører det også til et bedre arbeidsmiljø. Viktig å måle effekten Linda Barrén-Sundgren er HRservicesjef sentralt i Samhall, og kan bekrefte at cirka 180 ledere og medarbeidere har bestått Active Management Program. Hun har ikke selv vært med på det, men mottatt flere positive tilbakemeldinger. Hun er svært opptatt av å måle effekten av programmet for å ha fakta å vise til, ikke bare den enkeltes mening, når det brukes så mye ressurser på et lederutviklingsprogram. Hun er godt fornøyd med miksen mellom det deltakerne opplever på kurset og selvstudier, og at programmet er svært godt tilpasset den daglige aktiviteten til de ansatte i Samhall. BERNT ROALD NILSEN

7 Modernisering av offentlig virksomhet er et stort tema. Vi har best erfaring med å brekke store utfordringer ned i mindre biter. For så å forenkle prosessen til noe som er håndterbart for den enkelte virksomhet i praksis. Effektivisere samhandling Videreutvikle kompetanse Fra en ond sirkel til en god firkant! Bedre oppfølging Evaluere resultat Nøkkelen til modernisering er integrasjon, integrasjon og atter integrasjon. Integrasjon mellom datasystemer, integrasjon av arbeidsprosesser og integrasjon mellom ledere. PortalPublisher er en forenklet og brukerstyrt løsning for modernisering i offentlige virksomheter. Digitalisert arbeidsflyt og automatikk koblet med muligheten for å tildele oppgaver gjør løsningen meget godt egnet til ledertrening på nett, systematisk medarbeideroppfølging, kompetanseutvikling, måling av organisasjonens effektivitet og mye mer. PortalPublisher har et betydelig potensial for økt effektivitet og bedret kvalitet i offentlige virksomhet. Den tette integrasjonen mellom modulene og eksterne datakilder gir virksomheten en mulighet til rasjonalisering av en rekke ulike arbeidsprosesser. Referanser: Samhall, Lofotkommunene, Høgskolen i Finnmark, Adresseavisen, Staples, Virke,++ Besøksadresse: Kronprinsensgate 5, Telefon: Postadresse: Postboks 1209, Vika N-0110 Oslo Telefax: Bankkonto: Org.snr:

8 8 JUNI 2012 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON 3TIPS SAMARBEID LØNNER SEG Grenlandssamarbeidet satser på digitalisering i seks kommuner SUKSESSHISTORIEN Grenlandssamarbeidet har hatt ulike digitaliseringsprosjekter gjennom årene, men dette er klart det største prosjektet som i tillegg omfatter seks kommuner. Prosjektet er svært omfattende, og kommunene skal implementere likt system og også forvalte og utvikle løsningen sammen med leverandøren i flere år fremover. Dette prosjektet er etablert på en slik måte at man må samarbeide på tvers av kommunegrensene i årene fremover. Kort om prosjektet Grenlandssamarbeidet jobber med et stort digitaliseringsprosjekt knyttet til kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien. Prosjektet har pågått i ett år allerede, og har kommet halvveis i implementeringen av nytt saks- og arkivsystem i Grenland, forteller daglig leder Karianne Resare. Grenlandssamarbeidet har engasjert Anne Marie Eliassen som prosjektleder i prosjektperioden, og hun jobber med prosjektet på fulltid. Prosjektlederen følger opp kontrakten med leverandøren og koordinerer de ulike aktivitetene i prosjektet både mot leverandør og den enkelte kommune. Med en felles løsning og brukergrensesnitt for arkivering og saksbehandling i Grenlandskommunene, blir det enklere å håndtere den økende saksmengden og imøtekomme publikums behov og ikke minst forvaltningens krav til effektivitet, sier Eliassen. Dette er en totalløsning som understøtter både dagens og morgendagens behov for digitalisering av kommunen. For flere av kommunene vil dette bli en stor endring, siden man går fra papirarkiver til elektronisk arkiv ved innføring av ny løsning, sier hun. Public 360 Løsningen som kommunene har valgt er Public 360 fra Software Innovation. Med denne løsningen får Grenlandskommunene et komplett, fullelektronisk saks- og arkivsystem, samt at samhandlingen mellom kommunene, innbyggerne og næringslivet også vil styrkes. Dette bidrar til å sikre arkivverdige dokumenter og informasjonsflyt for fremtiden. Prosjektet har som formål å bidra til et tett faglig samarbeid mellom kommunene om utvikling av elektroniske tjenester samt integrasjon mot fagsystemer for å oppnå fullelektronisk dokumentflyt og -håndtering. Elektronisk utvalgsbehandling er digitale møter som sørger for en effektiv og rask overføring av saker fra saks- og arkivsystemet til portalen (Internett). Opplysninger fra saks- og arkivsystemet skal kunne overføres til portalen (eks. Min Side) på en effektiv og sikker måte. Ved å innføre nytt saks- og arkivsystem, vil det bli større mulighet til å møte forventninger knyttet til digitalisering av offentlig sektor. Samarbeidet har anskaffet et system basert på NOARK 5 og en fremtidsrettet leverandør som følger med i utviklingen. Det etableres også en del integrasjoner mellom ulike fagsystemer og Public 360 som sikrer at dokumentasjon fra fagsystemene blir forsvarlig arkivert. I tillegg er det et klart mål at antall tjenester mot innbyggerne skal bli bedre og flere, både som elektroniske skjemaer, men etter hvert også som andre tjenester. Implementasjonen Prosjektet er kommet godt i gang, og Drangedal kommune har vært pilot. De er nå i drift, og ser allerede nå store fordeler med skifte av system. De har hatt en svært omfattende dokumentfangst etter sentralisering av arkivet, og kvaliteten på saksbehandlingen har økt. I tillegg er man i startgropen for innføring av papirløse møter for politikerne som bruker ipad med app fra saks- og arkivleverandøren. Denne omleggingen er krevende, men medfører besparelser knyttet til håndtering av papir ved innføring av elektronisk løsning. Neste fase består av Siljan og Porsgrunn fra mai 2012, og til sist kommer Bamble, Skien og Kragerø i siste kvartal av Planen er at alle kommunene skal være operative med det nye saksbehandlingssystemet i første kvartal Det er viktig både for rådmennene og ledelsen i de seks kommunene at dette fungerer. Denne forankringen i ledelsen er både nødvendig og veldig god. Vi har stor tro på prosjektet og har brukt mye tid på å få samarbeidet til å fungere. Og vi håper at dette blir et eksempel til etterfølgelse for mange andre kommuner, sier Eliassen. I tillegg til innføring av lik løsning til kommunene, jobbes det også med felles rutiner for Grenlandskommunene og felles opplæring av brukerne av løsningen. Kommunene har gått til anskaffelse av e-læringsverktøy som blir et supplement til vanlig opplæring av brukerne. Hele prosjektet tar utgangspunkt i at kommunene sammen skal få til gode løsninger og ha et svært godt samarbeid på tvers av kommunegrensene. De henter kompetanse og erfaringer fra hverandre, noe som gjør at de unngår å gjøre de samme feilene om igjen. ANDERS WESTIN

9

10 10 JUNI 2012 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Pris og økonomi er avgjørende konkurransekriterier i offentlige anbud. Nå er også tydelig miljøprofil i ferd med å bli et viktig fortrinn for private tilbydere. Stadig større krav til miljøprofi l i offentlige anbud Det offentlige Norge kjøper årlig varer og tjenester for hele 400 milliarder kroner. Stat og kommune utgjør dermed en av de største oppdragsgiverne for det private næringsliv. De aller fleste leverandørene er norske, og de aller fleste tjenestene og produktene som staten ønsker settes ut på anbud slik at alle virksomheter kan være med å konkurrere om kontraktene. Pris og økonomisk lønnsomhet ligger til grunn når anbud skal vurderes i det offentlige, fordi det er statlige midler som skal brukes. Likevel skjer det stadig oftere at det offentlige både anbefaler og stiller spesifikke miljøkrav til sine tilbydere. Miljø som tildelingskriterium Seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Ronny Ruud, er klar på hva som skal til for at miljø blir en konkurransefaktor i offentlige anskaffelser. For at miljøhensyn skal bli gjennomgående i norsk verdiskaping, tror jeg at vi er nødt til å få til et samarbeid mellom det offentlige og det private næringsliv. Vi kan stille krav og lage regler, men vi er nødt til å komme dit hvor en tydelig miljøprofil blir noe som faktisk lønner seg for alle parter, også økonomisk, sier Ruud. Han forteller at Klif har en egenanskaffelsespolitikk der miljøhensyn vektlegges både i krav og tildelingskriterier når direktoratet leter etter samarbeidspartnere. Næringslivet er selv ansvarlig Fornyings- og administrasjonsdepartementet besluttet i 2009 at offentlige innkjøpere skal kreve at deres leverandører er medlem i en returordning for brukt emballasje. I Norge er alt som har med innsamling og håndtering av brukt emballasje organisert slik at næringslivet selv er ansvarlig for at det finnes gode ordninger. Dette er fordi det er nettopp næringslivet som bringer inn og selger emballerte varer til kunder. Å være medlem i en returordning og dermed betale for sin emballasje, er bare ett av flere miljøhensyn virksomheter kan ta. Ofte har vi kanskje større bevissthet om hva som er inni emballasjen. Vi må likevel ikke glemme den siste lille delen for å få gjort det helhetlig, nemlig selve emballasjen, sier Ruud. Vekk med gratispassasjerene Bare i 2011 ble det samlet inn over tonn plastemballasje og nærmere tonn i sopor fra næringslivet. Grønt Punkt er en av aktørene som tilbyr returordning for emballasje. Administrerende direktør Jaana Røine kan fortelle at bare gjennom arbeidet Grønt Punkt organiserer, samles årlig 90 prosent av all vederlagspliktig emballasje inn. Men dessverre er det fortsatt mange bedrifter som er gratispassasjerer i næringslivets returordninger. Det er ingen lov som pålegger produsenter å ta ansvar for den emballasjen de tilfører samfunnet. Derfor er det dessverre slik at de som er flinke, betaler for at det ryddes opp, mens emballasjen fra de som står utenfor havner i de samme kildesorteringsboksene uten at produsentene er med på å ta regningen for dette, sier Røine. TALE B. JORDBAKKE Pressenytt Til landets offentlige innkjøpere: Ved å være kontrollmedlemmer i Grønt Punkt følger offentlige virksomheter opp handlingsplanen for «Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser». Dette betyr at virksomhetene krever av sine norske leverandører at de er med på finansieringen av innsamling og gjenvinning av deres brukte emballasje. Bli medlem i Grønt Punkt Norge Jaana Røine er administrerende direktør i Grønt Punkt Norge. Grønt Punkt Norge AS er et nonprofit-selskap som blant annet sikrer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI TIPS TA ANSVAR FOR MILJØET «Vi kan stille krav og lage regler, men vi er nødt til å komme dit hvor en tydelig miljøprofi l blir noe som faktisk lønner seg for alle parter, også økonomisk.» RONNY RUUD Seksjonssjef i Klif FOTO: SHUTTERSTOCK OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Hvor kan miljøhensyn komme inn? Når offentlige virksomheter skal gjøre innkjøp, må de følge det som heter anskaffelsesregelverket. Deretter legges arbeidet ut på anbud, der det stilles en rekke krav for å delta, i tillegg til at det stilles visse utvelgelseskriterier som de kvalifiserte leverandørene velges på bakgrunn av. Direktør for offentlige anskaffelser, Anneline Vingsgård, forteller at oppdragsgiverne har plikt til å ta hensyn til miljøkonsekvensene under planleggingen av den enkelte miljøanskaffelse etter lovens paragraf 1, og at det er mulig å vektlegge miljøhensyn under alle konkurransens faser for eksempel under utformingen av krav til produktet og hvordan konkurransen skal oppfylles. Men det er ikke forpliktelse til å vektlegge miljøhensyn under utvelgelsen og tildelingen av kontrakt. Alle offentlige anskaffelser En ny rapport fra Verdensbanken dokumenterte nylig at produksjon av avfall ligger an til å bli en av de største miljøutfordringene i fremtiden. Særlig er dette et stort problem i utviklingsland, der det ikke finnes ordninger for å ta vare på avfall og ting bare kastes og dumpes der det passer. Norge er blant landene som har kommet lengst innen avfallshåndtering og kildesortering. I løpet av de siste årene har både næringslivet og norske forbrukere skal velges etter lavest pris eller det som er det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Dersom miljøhensyn anvendes som tildelingskriterium, må man sørge for å gjøre dette i tråd med kravene til tildelingskriterier. Vingsgård jobber i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, og får daglig inn klager på regelbrudd. Selv om en liten andel av dette gjelder miljøklager, ser jeg at anførsler knyttet til miljø oftere dukker opp i sakene våre. Jeg tror det viktigste ved å stille miljøkrav er å være konkret i hva man krever. Hvis ikke er det vanskelig for leverandørene å forholde seg til det, og vanskelig for de som skal bedømme, sier hun. TALE B. JORDBAKKE Pressenytt KILDESORTERING Norge i verdenstoppen i kildesortering tatt sjumilssteg. Så å si alle norske hjem har en ordning for innsamling av papp og papir, og svært mange har også fått eller er på vei til å få egne ordninger for innsamling av plast. TALE B. JORDBAKKE Pressenytt Hvorfor trenger vi egentlig emballasje? Har du noen ganger irritert deg over at det du kjøper i butikken er pakket inn i for mange lag av plastikk, eller at for eksempel en ny PC etterlater seg en liten haug av papp og isopor? I dagens samfunn er det emballasje på det aller, aller meste, og emballasje får ofte mye ufortjent kritikk. Sannheten er nemlig at emballasjen ikke er til for at ting skal se forlokkende ut, men for at varen skal komme frem til deg som forbruker hel og i god stand. For enda mer irriterende enn å rydde bort plastikk og esker, er om den nye datamaskinen ikke virker fordi den har fått skader på vei fra produsenten til deg. Enkle regnestykker viser at hadde vi ikke hatt all emballasjen, hadde både vi som forbrukere og leverandører vært nødt til å kaste mange flere varer og produkter. På den måten er utvikling av emballasje noe av det mer miljøbesparende som skjer rundt vareproduksjon. TALE B. JORDBAKKE Pressenytt Takk for at dere tar miljø- og samfunnsansvar! Miljøverndepartementet Arendal kommune Arkivverket Aurskog-Høland kommune Barne- og likestillingsdepartementet Barne-, Ungdoms- og Familiedirektoratet Befalets Fellesorganisasjon Birkenes kommune Buskerud fylkeskommune BTV Innkjøp Bærum kommune Bø kommune Departementenes Servicesenter (DSS) Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for Nødkommunikasjon Direktoratet for Samfunnssikkerhet Drammen kommune Enebakk kommune Fet kommune Finansnæringens Fellesorganisasjon Finanstilsynet Finnmark fylkeskommune Fornyings- og Administrasjonsdepartementet Forsvarets logistikkorganisasjon Flo Forsvarsbygg Fredrikstad Kommune Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo Og Akershus Fylkesmannen i Telemark Gol kommune Grimstad kommune Hamar kommune Hammerfest kommune Haugesund kommune Hedmark fylkeskommune Helse Midt-Norge Rhf Helse Nord Rhf Helse Sør-Øst Rhf Helse Vest Rhf Helseforetakenes Innkjøpsservice As (Hinas) Hemsedal kommune Høgskulen i Sogn Og Fjordane Innovasjon Norge Iveland kommune Klima- og Forurensningsdirektoratet Kongsberg kommune Kriminalomsorgen Region Øst Kristiansand kommune KS - Kommunesektorens interesseog arbeidsgiverorganisasjon Legevakten i Arendal Lier kommune Lom kommune Lørenskog kommune Moss kommune Nannestad kommune Nittedal kommune Nordreisa kommune NSB AS NSB Trafikkservice AS Orkdal kommune Oslo kommune Oslo kommune Renovasjonsetaten Oslo politidistrikt Overhalla kommune Patentstyret Politiets data- og materielltjeneste Politihøgskolens utdanningssenter i Kongsvinger Post- og Teletilsynet Randaberg kommune Renovasjon - Steinkjer kommune Rinkerike kommune Rælingen kommune Sjømannskirken - Norsk Kirke i Utlandet Skattedirektoratet Skien kommune GKI Grenlandskommunenes innkjøpsenhet Skånland kommune Statnett Statsbygg Stavanger kommune Steinkjer kommune Stiftelsen Lillehammer Museum Sunndal kommune Sysselmannen på Svalbard Søgne kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Sørum kommune Telemark fylkeskommune Troms fylkeskommune Utdanningsforbundets Sentrale Sekretariat Utlendingsdirektoratet Vadsø kommune Vardø kommune Vestfold fylkeskommune Vinje kommune Voss kommune Østfold fylkeskommune Østre Toten kommune Teknisk Drift Øvre Eiker kommune Øygarden kommune Ålesund kommune

12 12 JUNI 2012 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 4TIPS BYTT BILPARK Færre dieselbiler gir bedre lokalt miljø Spørsmål: Hva kan offentlige etater gjøre for å bedre luftkvaliteten i byene? Svar: De kan bytte en forurensende bilpark med en som gir mindre utslipp. Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at dieselbiler er enda mer forurensende enn man hittil har trodd. Hybrid- og bensinbiler er overlegent best for det lokale miljøet, sier forsker Rolf Hagman ved TØI. Lave CO 2 -utslipp fra biler betyr ikke at de også har lave lokale utslipp, blant annet av NOx. Dette er en samlebetegnelse for nitrogendioksider som dannes ved forbrenning av fossile brensler. Hos astmatikere og andre sårbare grupper kan NOx føre til store helseproblemer. Utslipp av NOx TØI og Toyota Norge har gjennomført avgassmålinger ved et laboratorium i Helsinki ved å bruke tilnærmet like biler i henholdsvis diesel- og bensinversjon. Testene viser at når det var så kaldt som 7 kuldegrader, økte de testede dieselbilenes utslipp av helseskadelige gasser med 50 prosent i forhold til bykjøring i varmt vær. Og i virkelig bytrafikk øker utslippene av NOx fra dieselbilen til ca. 400 prosent i forhold til den standardiserte testsyklusen (EDC) for typegodkjenning av personbiler, sier Hagman. EDC gjennomføres ved en FAKTA temperatur på 23 varmegrader. Samtidig hadde bensinbilene som ble testet tilnærmet null utslipp av avgasser med varm motor i bytrafikk. Hybridbil I dag er hver tredje bil i Norge en dieselbil. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) har lenge advart Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensning. Både utslipp av eksos og asfaltslitasje fra piggdekkbruk bidrar til utslipp av svevestøv. I Oslo bidrar veitrafikken med over 70 prosent av konsentrasjonsnivået av svevestøv langs veier, vedfyring med 15 prosent og langtransportert svevestøv med 10 prosent. Nitrogenoksid (NOx) er en kjemisk forbindelse av oksygen og nitrogen som dannes ved at disse reagerer med hverandre under forbrenninger ved høye temperaturer. Eksos fra biltrafikk bidrar med over 90 prosent av konsentrasjonsnivåene for NO 2. Dieselbilers utslipp av helseskadelige NOx-gasser er mange ganger høyere enn på bensinbiler, men har fått avgiftsfordeler fordi de slipper ut noe mindre CO 2. I løpet av fire år har antallet barn som får medisiner mot astma økt med 20 prosent. Flere forskere mener dette kan skyldes biltrafi kken. I løpet av en dag puster en voksen person inn over liter luft. Bystyret i Oslo vedtok nylig at det fra og med kommende vinter blir forbud mot kjøring av dieselbiler på enkelte dager med høy forurensning. mot helseskadelige utslipp fra dieseleksos. Offentlige etater, og da spesielt kommunene, har nå muligheten til å gjøre sitt for å bedre den lokale luftkvaliteten. Hjemmehjelp og lignende har mange steder begynt å velge elbiler. Der det ikke er mulig, vil hybridene være en god løsning, sier fagsjef Britt Ann K. Høiskar i NAAF. Hun mener det er viktig at det ikke hoppes over til dieselbiler med lave klimautslipp siden disse ofte har høye lokale utslipp. Hybridene er de eneste bilene som bør velges i stedet for el-biler. Det kommer også snart en ny hybridbil med fl ere seter. Ekstrem forskjell I tillegg til å gi et direkte bidrag til lavere lokale utslipp ved å kutte ut dieselbiler, er det også viktig at off entlige etater går foran som et godt eksempel. Høiskar sier at den nye undersøkelsen fra TØI er skremmende. Dette er ny kunnskap som viser at det er en ekstrem forskjell mellom hybridbiler og dieselbiler. En hybridbil er en bil som bruker både en forbrenningsmotor og en elektrisk motor som kraftkilde. Forbrenningsmotoren er som regel en bensin- eller dieselmotor. Men ved valg av hybridbil er det viktig å velge den som har bensinmotor. Dieselvarianten vil ikke være bra for det lokale miljøet, sier Høiskar. RAGNAR LERFALDET Miljøkartlegging av bygg Mange av dagens bygninger inneholder materialer/ stoffer som kan være skadelig for menneske og/ eller miljøet. Avfallsforskriften krever obligatoriske avfallsplaner for prosjekter på nybygg, påbygg, riving og renovering i hele landet. Dette betyr at det skal foreligge avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse med kartlegging av miljøfarlige materialer i bygninger og konstruksjoner. Dette gir oss en unik kompetanse for både prøvetaking og analyse. Molab har sentral godkjenning kl. 3 for prosjektering av: Miljøsaneringsbeskrivelse av farlige materialer i bygninger og konstruksjoner. Molab er kundens rådgiver. Vi har mer enn 20 års erfaring og egne laboratorier der vi følger prøvene fra prøvetaking, via analyser til rapportering ned på romnivå og mengdeberegninger. Ta kontakt med oss for mer informasjon, se

13 Regionrådet for Hallingdal Kommunesamarbeid i Hallingdal, med Trio Enterprise som suksessfaktor! Kommunesamarbeidet består av kommunene Flå, Nes, Gol, Ål, Hol og Hemsedal. Samarbeidet startet opp i 1996, og startet opp som en felles IKT-satsing. Kommunene har flere effektivisering- og servicemål, og for å understøtte disse målene har det vært behov for å modernisere teknisk infrastruktur samt telefoni- og samhandlings løsninger. I den forbindelse ble Trio støttesystem med Call og Contact Center og integrert sentralbord valgt allerede i Frem til nå har den vokst i omfang fra å være en sentralbordløsning til også å omfatte Callcenter-funksjonalitet på servicetorgene. Hvorfor Trio? Vi har pratet med Elisabeth Hetlevik som har vært primus motor i Hallingdalssamarbeidet. Vi spurte Elisabeth om hvorfor Trio ble valgt som støttesystem. Spørsmålet hadde flere svar, men det viktigste var at Trio hadde den funksjonaliteten som de forskjellige enhetene i kommunen hadde behov for, samt at løsningen er skalerbar og innehar funksjonalitet som også dekker fremtidige behov. I den sammenheng ble det bl.a. nevnt at kommunene ønsker å tilby sine innbyggere fremtidsrettet kommunikasjon som Web-Chat og Web-Callback. Elisabeth har også delt sine erfaringer med andre kommuner. Dette har gjort det enklere for andre kommuner å komme raskere i gang med sin Trio-satsing. Hun har også bidratt til oppstarten til Trio Brukerforening som er åpen for alle Triobrukere. Hvordan blir Trio Enterprise brukt? Hver kommune har eget servicesenter med eget innvalgsnummer. Service sentrene har mulighet til automatisk eller manuell overflyt av samtaler mellom servicesentrene. Det samme gjelder også den tradisjonelle sentralbord- funksjonen, som nå er en del av servicesenteret. Ved å ha sentralbord og servicesenter i samme støttesystem, får man en bedre utnyttelse av ressursene. For alle brukere i kommunen er det lagt opp til kalenderintegrasjon mellom Exchange og Trio, slik at servicesenter/ sentralbord raskt kan se tilgjengeligheten til de ansatte. Med Trio Voice får også innringerne opplest fravær, slik at sentralbordet slipper belastningen med å oppgi fraværsinformasjon på de ansatte. Dette gir god service til de som ringer direkte til de ansatte i kommunene. For å ta unna trafikktoppene, benytter de også «Call back», som gir innringer mulighet til å bli ringt tilbake istedenfor å stå i kø. Elisabeth Hetlevik, innkjøps- og telefonikoordinator i Region Hallingdal. Opprinnelsesmarkering En utfordring som kommunene har i dag er registrering og vedlikehold av opprinnelsesmarkering. Dette var også en utfordring for Hallingdal- samarbeidet. Det ble derfor i samarbeid med Trio og Telenor utviklet en tilpasning, for å forenkle vedlike holdet av dette nå lovpålagte registeret. Takket være Elisabeth og Co., er dette nå et produkt som også er tilgjengelig for andre Trio kunder fra Trio Enterprise 3.1. Hva er veien videre? Oppgradering til Trio Enterprise fra versjon 2.2 til 3.1 er bestilt, og er planlagt implementert i løpet av mars. Det er også et ønske om å utvide løsningen med mer Trio-funksjonalitet. I første omgang vil man forsøke å ta i bruk web-chat, deretter køing og distribusjon av e-post. Elisabeth poengterer at en viktig årsak til suksessen, er at det har blitt forankret en langsiktig satsing på løsningen hos ledelsen i kommunene. På den måten kan man gradvis utvide og tilpasse løsningen i omfang og funksjonalitet, etter som behov ene dukker opp og tiden er moden. Fakta om Trio-løsningen Ca telefoner pr. måned 25 Agenter, hvor sentralbord er en av tjenestene som besvares av agentene Fraværsmarkering som er integrert mot Exchange / MS Outlook Call back funksjon hvor kunden blir tilbudt å bli ringt tilbake Automatisk opplest fravær Integrasjon mot Proffnett Total Avansert statistikk Vedlikehold av opprinnelsesmarkering i Trio

14 14 JUNI 2012 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON BIM sikrer tid og kvalitet i Nya Karolinska-prosjektet Nya Karolinska Solna blir Sveriges største BIM-prosjekt. BIM skal sikre kvalitet og timing av prosjektet, og samtidig sørge for en effektiv bruk av ressursene. Et prosjekt av denne størrelsesorden krever BIM for å kunne gjennomføres, sier John Fahlgren, BIM-koordinator ved Skanska Health Care AB. I NKS-prosjektet er det en liten kjernegruppe fire personer på heltid og tre på deltid som driver med BIM. Gruppen vil sørge for at BIM gjennomsyrer prosjektet, utvikle strategier og sørge for at det som skal skje faktisk skjer. Dette gjøres hovedsakelig ved hjelp av identifiserte Champions ute i prosjektet. Vi er først og fremst hjelp til selvhjelp, sier Jenny Anghem, BIM-leder ved Skanska Health Care AB. Alle er eksperter på sine felt, og derfor foretrekker vi å lære våre kolleger hvordan de skal bruke BIM-verktøy i stedet for å prøve å gjøre arbeidet for dem. Når du gjør din normale jobb pluss noe nytt som forenkler og effektiviserer, opprettes en forståelse av hva som skjer og man får bedre tillit til informasjonen. Det finnes et sug etter å jobbe annerledes etter som man ser muligheter i arbeidet med modellene. Siden prosjektet startet, har det meste av BIM-prosessen vært innom designgruppen. Skanska valgte å avstå fra å kreve at bare visse programvarer ville bli brukt, men har i stedet spesifisert leveringsformatet. Konsulentene bruker dermed programvaren de er vant til å jobbe i. Det har vært viktig å få alle til å akseptere at programvaren er annerledes og jobbe etter dette, og at de vet hva risikoen er og hvordan det påvirker samarbeidet. Hver bruker kan sin programvare, men har kanskje ikke så mye forståelse for den andre sidens behov for å levere på en god måte. Vi har forklart vårt synspunkt og prøver å finne veier som kan håndtere de ulike programmene. Det ville ha vært et større problem hvis du tvinger folk til å bruke en programvare som de ikke er vant til, sier John Fahlgren. Modellene brukes i dagens situasjon i møter, som grunnlag for bedre og renere design og for å få mengder ut til ulike interessenter. Planleggere og kjøpere har stor nytte av bruken av modeller i form av å skaffe informasjon raskt og ofte. BIM vil gjennomsyre alt BIM er også inkludert i Skanskas kontraktlevering til kundene. Kravene er klare: All den tekniske dokumentasjonen skal, direkte eller indirekte, være knyttet til en objektorientert modell. For å oppnå dette har de for prosjektet valgt å bruke en merkingsstandard som er nøkkelen til å skape en kobling mellom virkelighet og modell. Kontraktsleveringskrav til informasjonsstruktur av modellen er et trekk for å hjelpe oss, sier John Fahlgren. Det har gjort det enklere å begynne å stille krav og har skapt orden i modellene, noe som skapte forutsetningene for gjennomføringen av flere forskjellige BIM-applikasjoner. I Skanska UK har det vært erfaringer med store sykehusprosjekter der BIM har spilt en viktig rolle. Det har i hovedsak vært vellykket med bruk av BIM på byggeplassen. Ved hjelp av tavle- PC-er har produksjonssjefer hatt tilgang til modellen, med tegninger og nyttig informasjon knyttet til dette, rett utenfor bygningen. Det har spart tid og effektivisert administrasjonen. Dette er en ny tilnærming som vi vil benytte oss mer av, sier John Fahlgren. Vi vil også se på hvordan de gjennomførte BOS i organisasjonen og hvordan disse ble kommunisert for å få til et kraftig gjennomslag. Ser dere noen problemer med bruk av BIM i prosjektet? Vår utfordring er å finne en enkel og effektiv måte å gjøre ting på, sier Jenny Anghem. Siden vi ikke ønsker å være en flaskehals, må vi finne måter å jobbe på som fungerer for alle. Å være på stedet til enhver tid for de vi har introdusert denne nye arbeidsmåten til, sier John Fahlgren. Å kunne hjelpe dem slik at de ikke går tilbake til å jobbe som før. Det handler mye om å jobbe og lykkes med de myke verdiene. ASBJØRN ENGEDAL Oversettelse og bearbeiding av artikkel skrevet av Göran Nilsson på oppdrag for OpenBIM Sverige LAB EKSTERIØR MOT SOLNAVÄGEN. SYKEROM FOR VOKSEN. NYA KAROLINSKA 5. JUNI FOTO: SKANSKA/WHITETENGBOMTEAM FOTO: SKANSKA/WHITETENGBOMTEAM FOTO: SKANSKA Biladministrasjon Vi gir deg et enklere og mer oversiktlig bilhold til en lavere kostnad Tlf:

15 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI INSPIRASJON NYA KAROLINSKA SOLNA Nya Karolinska Solna blir Sveriges største BIM-prosjekt. BIM skal sikre kvalitet og timing av prosjektet, og samtidig sørge for en effektiv bruk av ressursene. FOTO:SKANSKA PERSONAL Hjelp dine medarbeidere til topps Når jeg går i fjellet er selve turen minst like viktig som det å nå bestemmelsesstedet. Den samme dine medarbeidere nå toppen, må veien og turen dit være fyllt av delmål og gode opplevelser. Compendias tjenester er en kombinasjon av rådgivning, nettbaserte oppslagsverk og webverktøy innen personal, ledelse og HMSK. Løsningene leveres på norsk og engelsk, og er tilpasset statlige og private virksomheter. Anne-Toril Johnsgaard, Juridisk rådgiver og fjellvandrer. LOKOMOTIV MEDIA Kontakt oss på eller ring:

16 16 JUNI 2012 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON 5TIPS EFFEKTIVISER MED BIM En læringsprosess i OpenBIM-prosjekter FOTO: PWD-CM, SOLIBRI OY OG TIETOA FINLAND OY The Public Works Department (PWD) Construction Management (CM) tar seg av byggingen av Helsinkis offentlige bygninger og offentlige rom på bakgrunn av ordrer plassert av byens administrative organer og andre kunder. Deres mål for suksess er at klienten skal være fornøyd med prisen og kvaliteten på nye og renoverte lokaler, at prosjektet er levert innenfor avtalt tidsramme og at de miljømessige premissene i både bygging og bruk forblir innenfor de grenseverdiene som er satt. PWD-CM har vært sterkt involvert i BIM-prosjekter siden 2005, og Aulis Toivonen, PWD-CMs fremste prosjektingeniør, har allerede tilegnet seg ekspertise på flere OpenBIM-prosjekter. Hans siste sykehusprosjekt var på Lapinlahden Sairaala, som etter PWD-CMs anmodning ble gjennomført som et OpenBIM-prosjekt. Basert på erfaringer hentet fra tidligere prosjekter, var målet et klart, feilfritt design. Planer ble gjennomgått i koordinasjonsmøter med Solibri Model Checker software. Inventarmodellering Et slikt prosjekt krever en grundig studie av en rekke forhold, særlig når det kommer til bygningens dimensjoner. I BIM-prosjekter betyr dette i praksis at man gjør en såkalt inventarmodell basert på målinger tatt på stedet. Denne såkalte Point Cloud-informasjonen benyttes som en referanse for å produsere en inventarmodell med et arkitektonisk BIM-redigeringsverktøy. Vanligvis er komponentgeometri i denne fasen forenklet for å gjøre de fleste vegger matematisk rett og oppreist, i motsetning til i virkeligheten. Teknisk sett er det ikke anbefalt å bruke denne modellen på en slik måte. Ifølge Marko Rajala fra Tietoa Finland anbefales det istedenfor at du gjør selve inventarmodellen etter at arkitekten er blitt valgt for prosjektet. På denne måten kan det gjøres ved hjelp av de samme verktøyene som arkitekten vil fortsette å bruke i sitt arbeid. Anbudsprosessen Kunnskap fra tidligere BIMprosjekter ble fullt utnyttet i løpet av anbudsprosessen, der hovedvekten var på kvaliteten av designet. Planleggingen forutsatte at dette skulle bli gjort BIM-basert, og utnyttelse av andre designers BIM-filer ble etterspurt, inkludert inventarmodellen. Da anbudene ble mottatt, var resultatet forvirrende: For eksempel kom den beste poengsummen på kvalitet fra en av arkitektene som hadde det laveste tilbudet. Faktisk ble en rekke av de høyeste poengsummene funnet blant de arkitektene med lavest tilbud. Arkitekt Jouni Kulmala fra Lasse Kosunen Oy forklarer årsakene for dette: Bruken av våre verktøy har betydelig forbedret seg etter at vi har adoptert OpenBIM-tilnærmingen. Aulis Toivonen tolker resultatene: Det synes for meg at designerne som har integrert BIM i sin arbeidsflyt, er i stand til å gjøre det med bedre kvalitet på kortere tid. Angivelig kan noen designere utnytte inventarmodellene bedre fordi de ikke trenger å fornye denne delen. Når prosjekteringsfasen er gjennomført, og vi ikke har sett noen (typiske) endringsordrer, må vi anta at arbeidsprosessestimatene var ganske nøyaktige. Videre tror jeg gruppen av dyrere forslag var basert på tradisjonelle dokumentbaserte designmetoder FOTO: PWD-CM, SOLIBRI OY OG TIETOA FINLAND OY LAPINLAHDEN SAIRAALA. Sykehuset ble gjennomført som et OpenBIM-prosjekt. Basert på erfaringer hentet fra tidligere prosjekter, var målet et klart, feilfritt design. for selve planleggingen, og dermed, når BIM-modellering ble forespurt, har et annet team laget BIM-filen separat. Dette dobler åpenbart arbeidet, og dessuten er det svært usannsynlig at dette faktisk vil forbedre kvaliteten på designet, fortsetter Toivonen. Arkitektonisk design og MEP Jouni Kulmala forteller om prosjektet: Den arkitektoniske utformingen er ganske utfordrende når det gjelder renovering av en historisk bygning. Slik jeg ser det, utvider OpenBIM-basert planlegging mulighetene en arkitekt har til å observere og visualisere designet. På den annen side er det ikke rom for snarveier. Det er mulig å håndtere utfordringer i prosjekteringsfasen selv med store design. Det vil bli mye arbeid å gjøre på arbeidsstedet uten overraskelser som kommer fra designet. Historiske bygninger utfordrer også de nåværende BIM-redigeringsverktøyene og -datamaskinene. Det anbefales å starte med velbalansert kvalitetssikring fra begynnelsen av designprosessen. Ved å ha gode og feilfrie materialer FOTO: PWD-CM, SOLIBRI OY OG TIETOA FINLAND OY å dele med andre designere, vil dette kunne holde samarbeidet sunt og effektivt. Det er viktig at du viser veldig tydelig dersom noen deler av designet fortsatt har problemer eller er uferdig. Prosjektleder Aulis Toivonen trekker også inn utfordringer i MEP-design: MEP-design er svært utfordrende i et renoveringsprosjekt som Lapinlahden sykehus, hvor dagens strukturer og begrenset plass dikterer reglene. Begrunnelsen her er at det nye byggets teknologi krever mer plass enn tidligere og romslig samordning krever enda mer enn endringer i plass. I Lapinlahden-prosjektet var MEP-design mer komplett enn vanlig er i denne fasen. Dette muliggjorde for prosjektgruppen å bli mer kjent med de nødvendige konstruksjonssekvensene. Kvalitetssikring Ved Lapinlahti Hospital er hovedarkitekten ansvarlig for design av det hele og Tietoa Finland er underleverandør. Den praktiske kvalitetssikringen er en kontinuerlig prosess som samler BIM-filer fra designere før de møtes, og deretter blir fremdriften introdusert med modellene under møtet. Status på design vises med modeller og analyserapporter. Dette gir et klart og transparent syn på hvor komplett designet er i denne fasen. Dette betyr også mye som beslutningsgrunnlag dersom endringer er nødvendig for designet. Denne svært enkle prosedyren forbedrer det byggetekniske og bidrar til å unngå typiske endringsog planleggingsproblemer på området. Det hjelper også de fremtidige brukerne av bygningen å se hva som er planlagt. Kort fortalt er kontinuerlig kvalitetssikring en praksis som virkelig fungerer, sier Marko Rajala. OpenBIM-prosjektene som PWD-CM har gjort, har bidratt til mye læring, og hvert prosjekt er blitt bemerkelsesverdig forbedret fra gang til gang. Ved å gjøre alt rett første gang, er det mulig å oppnå bedre kvalitet med både lavere pris og mindre arbeid. HEIKKI KULUSJÄRVI Solibri Oy

17 Statsbygg velger fremtidens arbeidsverktøy Statsbygg har som mål å være ledende på bruk av BAE-relatert teknologi. Vi vil i løpet av 2012 fortsette med bruk av BIM basert på åpen standard (IFC) åpenbim, og begynne å høste gevinster. Statsbygg er i gang med flere prosjekter med åpenbim både i nybygg og i ombygginger. Akkurat nå har vi rundt 30 prosjekter som bruker åpenbim, blant dem nye Ullersmo og nytt nasjonalmuseum. Les med om åpenbim og se Statsbyggs BIM manual 1.2. på Samhandling over fi ber er fremtiden Hafslund Telekom leverer fiberbaserte internettjenester med skreddersydde tilleggstjenester og oppetidsgarantier. Gullfiber gir din bedrift en sikrere og mer effektiv arbeidsdag. Som Norges største uavhengige nettoperatør leverer Hafslund Telekom moderne og fremtidsrettede kommunikasjonsløsninger innenfor Telefoni, Internettaksess og IP VPN. Om dere er en landsdekkende kjede, en kommune, eller en lokal bedrift, dekker vi alltid deres kommunikasjonsbehov. Tlf E-post

18 18 JUNI 2012 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 6TIPS PRIORITER PROFILERING Profi lering viktig for offentlig sektor Spørsmål: Hva kan offentlig sektor gjøre for å tiltrekke seg høyt utdannet arbeidskraft? Svar: Det må jobbes kontinuerlig med å profi lere arbeidsplassen som attraktiv for personer med høy utdannelse. Vox-barometeret 2011 viser at offentlig sektor har store utfordringer når personer med høy utdannelse skal rekrutteres. Undersøkelsen, som ble gjennomført av Norstat, omfatter 1000 virksomhetsledere i både offentlig og privat sektor. Her kommer det frem at hele 95 prosent av lederne i offentlig sektor som forventer rekrutteringsvansker de to neste årene tror at de spesielt vil få problemer med å skaffe høyt utdannet arbeidskraft. For privat sektor er tallet 58 prosent. Attraktiv arbeidsgiver Det er imidlertid en viss variasjon blant bransjene i offentlig sektor. Lederne innen helse- og sosialtjenester er de som forventer størst vansker med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft de neste to årene. Samtidig er Finansdepartementet «Vi involverer store deler av organisasjonen i profi leringsarbeidet.» Tale Teisberg Ekspedisjonssjef i Finansdepartementet FOTO: RUNE KONGSRO nummer 13 på listen over Norges mest attraktive arbeidsgivere. Hele 90 prosent av de ansatte i departementet er akademikere. Vi konkurrerer om høyt utdannet arbeidskraft i et krevende marked. Vi rekrutterer både jurister, samfunns- og siviløkonomer og statsvitere, og vi må jobbe kontinuerlig for å tiltrekke oss gode kandidater, sier ekspedisjonssjef Tale Teisberg i Finansdepartementet. Hun forteller at departementet jobber aktivt for å markedsføre seg som en faglig attraktiv arbeidsplass. Vi er ute på studiestedene og presenterer oss, og vi inviterer studenter til Finansdepartementet. Vi prøver også å være synlig på andre relevante arenaer. Det er viktig for oss at studentene vet at vi er en arbeidsplass med faglig interessante arbeidsoppgaver. På denne måten bygges også Finansdepartementet som en merkevare. Profilering er viktig Teisberg vil ikke gi direkte råd til andre etater om hvordan de skal tiltrekke seg høyt utdannet arbeidskraft, men viser til at Finansdepartementet har prioritert det å profilere seg. Det må settes av nok ressurser og arbeides langsiktig. Vi involverer store deler av organisasjonen i profileringsarbeidet. Vi har med ansatte fra forskjellige fagavdelinger i våre aktiviteter. Dermed blir dette noe hele organisasjonen er involvert i. Videre prøver vi å ha gode og grundige rekrutteringsprosesser og en personalpolitikk som legger til rette for faglig utvikling for den enkelte, sier hun. RAGNAR LERFALDET Har din bedrift riktig kompetanse? Prime People Velg riktig rekrutteringspartner, vi rekrutterer og leier ut mennesker med ambisjoner Ledere - spesialister - nøkkelpersonell Telefon: Oslo - Stavanger - Bergen

19 Et steg foran Vi gjør lønn og personal enkelt // Bluegarden har levert store implementeringer, drift og utvikling av prosjekter til Sykehuspartner Helse Sør-Øst siden Sykehuspartner er Nordens største Shared Service Senter innenfor IKT, innkjøpsfunksjoner og HR og har ansatte. Bluegarden Lønn & Personal gir deg enkel tilgang til lønn- og HR-data som er samlet på ett sted. Dette er både effektivt og lønnsomt. Offentlig sektor kan spare store kostnader til lønns- og personaladministrasjon ved å bruke Bluegarden. Overlat lønn og personal til Bluegarden, så kan din bedrift heller konsentrere seg om egne kjerneoppgaver! Ta kontakt Får du nok ut av dine ansatte og oppnår du den lønnsomheten du ønsker? Kontakt oss for en uforpliktende samtale på telefon eller epost: Se også AFF har fått frem det beste i norske ledere i 60 år AFF og Solstrandprogrammet har røttene i NHH, på Solstrand og i internasjonal lederutvikling fra Harvard og Henley var blant inspirasjonskildene. Tusen unge ledere har deltatt på AFFs Yngre Ledere på Solstrand Hotell og Bad de siste tyve årene. Nytt program starter 10. september, se Solstrandprogrammet er Nordens fremste leder utviklings program. I 2012 er AFF og NHH rangert sammen med Harvard og Henley Business School blant de 50 beste lederutviklingsmiljøene i verden. (Financial Times, 14. mai 2012) AFF har som formål å fremme innsikt i og utvikling av lederskap og organisasjoner gjennom forskning, pedagogisk utviklings arbeid og rådgivning. AFF er tilknyttet Norges Handelshøyskole. Les mer om AFF på

20

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Grønt Punkt Norge. Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy. Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03.

Grønt Punkt Norge. Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy. Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03. Grønt Punkt Norge Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03.2010 Hva er Grønt Punkt Norge? Veldig kort sagt: GPN og materialselskapene

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Bort fra papir Innbyggerne skal få én digital postkasse varsel på sms eller e-post slippe å oppgi opplysninger flere ganger trygg og god elektronisk ID offentlige

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor BankID konferansen 2010 Tor Alvik Tor.alvik@difi.no Difi skal Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke samordning og tilby fellesløsninger Målet

Detaljer

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

SvarUt Offentlig digital post

SvarUt Offentlig digital post SvarUt Offentlig digital post eller Thor Kvatningen - it-rådgiver / /byarkivet Thor.kvatningen@trondheim.kommune.no Hva er SvarUt? En løsning for å kunne sende digital utgående post fra kommunen i et elektronisk

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

Samordning, samarbeid og samhandling

Samordning, samarbeid og samhandling Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-

Detaljer

Digital postkasse til innbyggere

Digital postkasse til innbyggere Digital postkasse til innbyggere Tema Bakgrunn Endret eforvaltningsforskrift Kontakt- og reservasjonsregister Samspelet med KS SvarUT Finansiering Hvordan komme i gang? Informasjon til innbyggere Fra

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30.

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30. På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30. mai 2012 Påstander om det offentlige resultater 2012 og 2009 35% Det offentliges

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

KS SvarUt. DDT 8. april 2014. Astrid Øksenvåg - KommIT. KommIT

KS SvarUt. DDT 8. april 2014. Astrid Øksenvåg - KommIT. KommIT KS SvarUt DDT 8. april 2014 Astrid Øksenvåg - Satsingsområder Digital dialog Strategisk ledelse og IKT Kompetanse Arkiv og dokumenthåndtering Personvern og informasjons-sikkerhet Arkitektur og standardisering

Detaljer

Digital post. Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen

Digital post. Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen Digital post Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen Agenda Digital postkasse Digital post Sikker digital post Hvordan ta i bruk digital post? Larvik Kommune og digital post Noen eksempler Digital

Detaljer

Et viktig steg på veien til en mer effektiv og moderne offentlig sektor. Jan Harald Nordseth Posten Norge

Et viktig steg på veien til en mer effektiv og moderne offentlig sektor. Jan Harald Nordseth Posten Norge Et viktig steg på veien til en mer effektiv og moderne offentlig sektor Jan Harald Nordseth Posten Norge Litt tid med Digipost 1. Bakgrunn for Digipost 2. Status 3. Løsningen 4. Erfaringer 15.04.2013 2

Detaljer

Offentlig digitalisering i siget

Offentlig digitalisering i siget Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og

Detaljer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Antall personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år Kjelde: SSB 2010 Befolkningsframskrivinger middelalternativet, MMMM, NOU 2011:11 Innovasjon

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Statssekretær Tone Toften Servicekonferansen 25. oktober 2012 En forvaltningsreform Mål: Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle

Detaljer

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor Alt du trenger å vite om digital postkasse Informasjon til ansatte i offentlig sektor «Digital postkasse er enkelt for innbyggerne og fjerner tidstyver og kostnader i det offentlige. Innbyggerne får post

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske dokumenter Til: Utveksling av strukturert informasjon

Detaljer

KS SvarUt Kontaktkonferanse 2014, Grand Hotel 27.-28. mai 2014

KS SvarUt Kontaktkonferanse 2014, Grand Hotel 27.-28. mai 2014 KS SvarUt Kontaktkonferanse 2014, Grand Hotel 27.-28. mai 2014 KS, Astrid Øksenvåg IKT i kommunal sektor er et program i KS for sam ord ning av IKT i kommune sektoren. Programmets visjon: En samordnet

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice servicetorg24:7 Bli best på kundeservice Servicetorg24:7 fra Sem & Stenersen Prokom De fleste kommunene har behov for en mer systematisk måte å registrere og følge opp henvendelser på. Bedre håndtering

Detaljer

Agenda. Difi og DFØ. Historien om elektronisk faktura. Standard prosesser. Formater og status. Kom i gang

Agenda. Difi og DFØ. Historien om elektronisk faktura. Standard prosesser. Formater og status. Kom i gang Agenda Difi og DFØ Historien om elektronisk faktura Standard prosesser Formater og status Kom i gang Regjeringen Regjeringen Solberg KMD - Kommunal- og moderniseringsdepartementet Finansdepartementet Jan

Detaljer

Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel

Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Olav Kristiansen, prosjektleder - elektronisk faktura, Difi Per Martin Jøraholmen seksjonssjef, DFØ

Detaljer

Sikker digital posttjeneste. Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret

Sikker digital posttjeneste. Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret Sikker digital posttjeneste Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret Bakgrunn «Innbyggerne skal kunne velge mellom markedsbaserte postkasseløsninger, og kunne få post fra det

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Digital kommunikasjon som hovedregel

Digital kommunikasjon som hovedregel Digital kommunikasjon som hovedregel Digitaliseringsprosjekt i Statens vegvesen Odd Børge Jensen Virksomhetsarkitekt hos Statens vegvesen /Vegdirektoratet Jobber nå med «Digital kommunikasjon som hovedregel»

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Knutepunkt Oppland er et prosjekt som er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Ekspedisjonssjef Lars-Henrik Myrmel-Johansen Beat for beat, Østfold, 2013 1 2 Kilde: IKT-Norge 2012 3 Kilde: IKT-Norge 2012 Ønsket måte å levere

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Økologisk sykehusmat. Maiken Pollestad Sele oikos.no

Økologisk sykehusmat. Maiken Pollestad Sele oikos.no Økologisk sykehusmat Maiken Pollestad Sele oikos.no Bakgrunn: Delprosjekt under Grønt Sykehus - økologisk mat i helseforetakene Fordi regjeringen har et mål om at 15% av produksjon og forbruk skal være

Detaljer

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften Vår saksbehandler Simon Kiil Vår dato Vår referanse 2013-09-10 A03 - S:13/02202-5 Deres dato Deres referanse 2013-06-11 13/1249 Antall vedlegg Side 1 av 5 Fornyings-, administrasjonskirkedepartementet

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

PROMARK WORKFORCE MANAGEMENT ProMileage

PROMARK WORKFORCE MANAGEMENT ProMileage brukes til å rapportere kjøregodtgjørelse, reiseutgifter og andre reiseregninger i forbindelse med en konkret sak. Registreringen foretas via ProPortal og danner grunnlaget for viderefakturering av reiseregninger.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Asle H Tveiti Tlf: 75 10 11 25 Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 12/5183-2 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune er positiv

Detaljer

ephorte5 Saksbehandling og arkiv gjort enkelt ephorte hjelper deg med å bruke, styre og dele virksomhetens dokumenter gjennom hele deres levetid

ephorte5 Saksbehandling og arkiv gjort enkelt ephorte hjelper deg med å bruke, styre og dele virksomhetens dokumenter gjennom hele deres levetid Saksbehandling og arkiv gjort enkelt ephorte hjelper deg med å bruke, styre og dele virksomhetens dokumenter gjennom hele deres levetid 2 Saksbehandling og arkiv gjort enkelt Ledere og saksbehandlere som

Detaljer

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Vedlegg til brev fra KMD til forvaltningen Digital kommunikasjon som hovedregel Digital kommunikasjon er nå hovedregelen

Detaljer

10:15 Difi: - hva er elektronisk faktura - hvorfor elektronisk faktura - offentlige krav - EU krav - elektronisk handel

10:15 Difi: - hva er elektronisk faktura - hvorfor elektronisk faktura - offentlige krav - EU krav - elektronisk handel Agenda - elektronisk faktura og e-handel 10:00 Bodø kommune ønsker velkommen 10:15 Difi: - hva er elektronisk faktura - hvorfor elektronisk faktura - offentlige krav - EU krav - elektronisk handel 11:15

Detaljer

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Cash Mangement Dagen 2009 DnB NOR 23. september 2009 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

EN NY BARNEHAGEHVERDAG. Mer tid til det som er viktig

EN NY BARNEHAGEHVERDAG. Mer tid til det som er viktig EN NY BARNEHAGEHVERDAG Mer tid til det som er viktig En enklere hverdag mer tid til barna Når du henter i barnehagen ønsker du at barnet løper mot deg med et smil, og du skal være helt trygg på at barnet

Detaljer

Regjeringens ambisjoner effektiv fakturaformidling og -behandling

Regjeringens ambisjoner effektiv fakturaformidling og -behandling Regjeringens ambisjoner effektiv fakturaformidling og -behandling Ekspedisjonssjef Lars-Henrik Myrmel-Johansen Avdeling for IKT og fornying, FAD Betalingsformidlingskonferansen 1. mars 2011 1 Netto overføringer

Detaljer

Prosjekt E-skjema fase 3. Kundeinformasjon

Prosjekt E-skjema fase 3. Kundeinformasjon Prosjekt E-skjema fase 3 Kundeinformasjon 03.06.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda Bakgrunn En løsning for eksterne Gevinster Løsningen i hovedtrekk Krav og kostnader Informasjon og utrulling

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Arkivets rolle og erfaringer med Bergen kommunes løsning for digital kommunikasjon med innbyggerne

Arkivets rolle og erfaringer med Bergen kommunes løsning for digital kommunikasjon med innbyggerne Arkivets rolle og erfaringer med Bergen kommunes løsning for digital kommunikasjon med innbyggerne Av ei som er fra Ålesund: Karin Gjelsten Fagsjef for moderne arkiv Bergen Byarkiv DIGITAL KOMMUNIKASJON

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker - Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 Jobb med saksbehandlingsoppgaver, dokumenter

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Oppsummering arbeidsgrupper: Etisk handel i offentlig sektor

Oppsummering arbeidsgrupper: Etisk handel i offentlig sektor Oppsummering arbeidsgrupper: Etisk handel i offentlig sektor Initiativ for etisk handel (IEH) hadde ansvaret for gjennomføringen av to av fire arbeidsgrupper under konferansen: 1) Forankring av etisk handel:

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

«De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang

«De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang Å være et forbilde! «De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang Ordfører Fabian Stang overrekker Miljøfyrtårnsertifikat

Detaljer

Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 3-4 mai 2011

Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 3-4 mai 2011 Ragnar Gulowsen, Stiftelsen Miljøfyrtårn Sertifisørkurs i Oslo 3-4 mai 2011 Velkommen! 1. Presentasjonsrunde / registrering 2. Programmet 3. Administrative forhold Kursevaluering og kursbevis Lenke til

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige erfaringer!

Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige erfaringer! FM KONFERANSE 2012 Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Steinar Olsen, Statsbygg AGENDA Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige

Detaljer

Visma SuperOffice. Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog

Visma SuperOffice. Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog Visma SuperOffice Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog Utvid Visma Business med en markedsledende CRM-løsning Et godt økonomisystem hjelper bedriften med å ha kontroll på kostnadene. Et godt verktøy

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren

Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren Barnehage Skole Eldreomsorg Idrett Vei/tekniske tjenester Helse Kultur Grønn etat Næring/ konkurranse Vann/Avløp Bolig Kirke Kjetil Århus IKTdirektør

Detaljer

Digitaliserte offentlige tjenester til hjelp for bedriftene

Digitaliserte offentlige tjenester til hjelp for bedriftene Digitaliserte offentlige tjenester til hjelp for bedriftene Ingelin Killengreen Direktør, Difi Digitalisering forenkler samhandling med forvaltningen St.meld 22: Digital agenda for Norge Digital kommunikasjon

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

1) FOT-samarbeidet FOT = Fylkeskommunale Optimale Tjenester og 2) Rett i Mappa RiM og LAO-prosjektet

1) FOT-samarbeidet FOT = Fylkeskommunale Optimale Tjenester og 2) Rett i Mappa RiM og LAO-prosjektet 1) FOT-samarbeidet FOT = og 2) Rett i Mappa RiM og LAO-prosjektet Presentasjon av FOT-samarbeidet og prosjekter Øystein Windingstad Ny organisering Fylkeskommunale Vedtak om deltakelse I FOT-samarbeidet

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Digital forsendelse i praktisk bruk

Digital forsendelse i praktisk bruk Digital forsendelse i praktisk bruk eller Thor Kvatningen - it-rådgiver / /byarkivet Thor.kvatningen@trondheim.kommune.no SvarUt Når det piper i telefonen Som en sjøsyk fiolin Er det kommun som ringer

Detaljer

Fra omkostningstunge papirbaserte prosesser til verdifull digital kommunikasjon

Fra omkostningstunge papirbaserte prosesser til verdifull digital kommunikasjon Fra omkostningstunge papirbaserte prosesser til verdifull digital kommunikasjon Agenda Om e-boks AS Krav og tendenser i markedet Fra papir til digital kommunikasjon Løsninger fra e-boks Referanser Et sterkt

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor - Nye og sterke virkemidler

Digitalisering av offentlig sektor - Nye og sterke virkemidler Digitalisering av offentlig sektor - Nye og sterke virkemidler Nokios 2015 Ellen Strålberg, Difi Avbyråkratiseringsreform Digitalisering av offentlige sektor hvor skal vi? Solberg-regjeringen April 2012

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer