Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Organisering av parkeringsvirksomheten i Stjørdal kommune

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q50 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Arild Moen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Organisering av parkeringsvirksomheten i Stjørdal kommune Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Kommunalt engasjement i parkering Kommunen har ansvar for parkeringstilbud og forvaltningsoppgaver på offentlig vei i henhold til «Forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften)» skal ivareta forvaltningsoppgaver i henhold til «Forskrift om offentlig parkeringsgebyr» skal ivareta forvaltningsoppgaver i henhold til «Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede». Kommunen skal opprettholde og etablere nye parkeringstilbud på kommunal grunn utenfor offentlig vei. Kommunen skal på forretningsmessig grunnlag tilby driftstjenester for parkering på privat grunn. 2. Vilkårsparkering Parkeringstilbud skal primært dekke følgende behov: parkering for forflytningshemmede med offentlig P-tillatelse besøksparkering/korttidsparkering. På kommunale parkeringsplasser i sentrum skal det ikke tilrettelegges for langtidsparkering. Eventuell langtidsparkering kan etableres i utkanten eller utenfor sentrum. Offentlig tilgjengelige parkeringstilbud skal drives slik at brukerne alltid opplever at det er lett å finne ledig plass. Belegget på gruppe av biloppstillingsplasser skal i gjennomsnitt for firetimersperiode ikke overstige 85 %, og i høyest belastede time ikke overstige 95 %. For å oppnå dette skal det etableres avgiftsparkering i kombinasjon med tidsbegrensning. Parkeringsavgiftene skal fastsettes slik at det på parkeringsplasser i sentrum ikke blir interessant å langtidsparkere, og slik at parkeringsordningene blir økonomisk bærekraftige. I perifere områder i og utenfor sentrum kan det etableres parkeringsplasser uten avgift, med tidsbegrensning.

2 Det skal etablere tilstrekkelig antall plasser reservert forflytningshemmede med offentlig parkeringstillatelse i samsvar med parkeringsforskriften 61. På områder med avgiftsparkering gis det ikke fritak for betaling av parkeringsavgift for elektrisk og hydrogendrevne motorvogner, jf parkeringsforskriften 34. Det skal tilbys lademulighet for ladbare motorvogner i samsvar med parkeringsforskriften 35. Det tas betaling for lading. Det etableres kundevennlige betalingsløsninger som medfører at brukerne på alle vilkårsparkeringsplasser kan betale for den faktiske oppholdstiden. Så langt det er mulig skal det tilbys enhetlige betalingsløsninger på parkeringsplasser som kommunen driver. 3. Parkering for kommunens eget behov For eget behov i sentrum skal kommunen bare reservere parkering som er nødvendig for kommunens drift, typisk for tjenestekjøretøy, bilpool og ansatte/folkevalgte med stort behov for bil i tjenesten. Andre ansatte og folkevalgte henvises til å bruke offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i og utenfor sentrum. 4. Organisering Kommunestyret vedtar å organisere kommunens parkeringsvirksomhet i aksjeselskap, Stjørdal parkering AS. Kommunens oppgaver med å tilrettelegge og drive parkering på og utenfor offentlige ferdselsårer overføres til selskapet. Medarbeidere som i dag arbeider med parkering i kommunen gis tilbud om ansettelse i Stjørdal parkering AS, med opprettholdelse av arbeidstid, sosiale ordninger og pensjon. Etablering av Stjørdal parkering AS legges fram for kommunestyret i egen sak med forslag til aksjekapital, vedtekter, styresammensetning og nødvendige stiftelsesfullmakter. Kommunestyret oppnevner følgende interimsstyre: Interimsstyret gis fullmakt til å ta nødvendige beslutninger inntil generalforsamlingen har valgt styre for selskapet. Stjørdal parkering AS skal drive vilkårsparkering, ivareta forvaltningsoppgaver knyttet til parkering og stans på offentlige ferdselsårer og administrasjon av parkeringstillatelser for forflytningshemmede. For vilkårsparkering utenfor offentlige ferdselsårer, på kommunal og privat grunn kan Stjørdal parkering AS etablere heleid datterselskap. Stjørdal parkering AS og datterselskapet fastsetter vilkårsparkering i samsvar med mål i punkt 2, evaluerer parkeringsordningene minst én gang annethvert år, endrer parkeringsordningene ved behov for å nå fastsatte mål. Stjørdal parkering AS skal rapportere årlig til kommunestyret.

3 Saksopplysninger Bakgrunn Kommunestyret gjorde 19. november 2016 slikt vedtak: 1. Rådmannen starter arbeidet med innføring av parkeringsavgift i Stjørdal sentrum. Formålet skal være å innføre et ensartet parkeringsregime i sentrum, fjerne usikkerhet knyttet til mva, dekke kostnadene til parkeringsplassene og bruke avgift for å regulere parkeringen på en fremtidsrettet måte for både innbyggere og næringsliv. 2. Rådmannens bes gå i samarbeid med Stjørdal Næringsforening for å komme fram til en god parkeringsordning. Stjørdal sentrum har totalt sett er godt parkeringstilbud. Samlet er det ca biloppstillingsplasser i sentrum. Om lag halvparten av plassene er offentlige tilgjengelige. En stor andel av plassene som kommunen har herredømme over på og utenfor gate er regulert med tidsbegrenset parkering. Utfordringen med den eksisterende parkeringsordningen er at plassene i stor utstrekning brukes til parkering for ansatte/langtidsparkering. Tidsbegrenset parkering hindrer ikke langtidsparkering effektivt, ved at det er mulig å la bilen stå i sentrum hele dagen ved å flytte bilen når maksimaltiden utløper. Dokumentasjon som kommunen gjorde høsten 2015 viste at belegget på mange av plassene er i perioder var så høyt at det ville oppleves vanskelig å finne ledig plass. Kommunen har besøkt Skedsmo parkering på Lillestrøm, og har blitt orientert om kommunens parkeringspolitikk, organisering og drift. Skedsmo kommune er kanskje den kommune i landet som har mest bevisst holdning til parkering, parkeringstilbud og organisering. Parkeringstilbudet er vel tilpasset behovet for virksomhetene i sentrum av Lillestrøm og Strømmen. Kommunen har organisert parkeringsvirksomheten slik at den er effektiv, og for privat parkering har kommunen vært opptatt av å oppfylle konkurransereglene. Før Skedsmo kommune fastsatte sin parkeringspolitikk og omorganiserte parkeringsvirksomheten var det stor turbulens omkring parkering på Lillestrøm. I dag har Skedsmo parkeringsordninger med høy aksept av så vel næringsliv som brukere. Møter med Stjørdal næringsforum, organisasjoner og formannskapet Det har vært møte med Stjørdal Næringsforum 28. januar 2016 med presentasjon av oppdraget fra kommunestyret, utfordringer og muligheter, samt drøftinger. 10. mars 2016 var det møte med formannskapet, der rammene for kommunal parkeringsvirksomhet ble skissert. I møtet ble det framlagt skisse til innhold i mulig parkeringspolitikk, det ble skissert brukervennlige betalingsløsninger og orientert om hvordan parkeringsvirksomheten i kommunen kan organiseres. Kort om ny parkeringsforskrift om vilkårsparkering mm Våren 2016 fastsatte Samferdselsdepartementet ny «Forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften)». Forskriften gjøres gjeldende fra 1. januar Den nye parkeringsordning i Stjørdal sentrum må dermed forholde seg til bestemmelsene i den nye forskriften.

4 Med vilkårsparkering forstås all parkering som stilles til disposisjon for allmennheten på ulike vilkår, uavhengig av om parkeringsplassene er offentlige eller private. Formålet med den nye forskriften er å: sikre forutsigbar, balansert og forbrukervennlig utøvelse av parkeringsvirksomhet, sikre at parkeringstilbudet er universelt utformet, sikre at parkeringsvirksomhet utøves med god kvalitet og mest mulig likt uavhengig av hvem som er tilbyder, bidra til likere konkurranseforhold mellom tilbydere av parkeringstjenester, og legge til rette for offentlig kontroll av virksomheten. Private parkeringstilbud har hittil ikke vært offentlig regulert. Den nye parkeringsforskriften medfører at det nå blir et felles regelverk for all parkering som tilbys allmennheten. Det innebærer eksempelvis felles regler om regulering, betaling, sanksjonering og klagebehandling uavhengig av om parkering tilbys av kommunen eller private virksomheter. Områder med vilkårsparkering utenfor «offentlig ferdselsårer» skal nå som hovedregel reguleres med normerte skilt (hvite skilt med svarte pictogrammer og tekst, tilsvarende «offentlige» skilt). Det vil bli krav om etablering av tilstrekkelig mange plasser for forflytningshemmede (likevel maks 4 % av plassene), samt plasser for lading av elektrisk drevne kjøretøy (likevel maks 6 % av plassene). På kommunale parkeringsplasser vil det bli det fritak for betaling av avgift for forflytningshemmede med offentlig parkeringstillatelse. Det er ennå ikke entydig avklart hva som skal forstås som «kommunale parkeringsplasser». På private parkeringsplasser bestemmer grunneier om forflytningshemmede skal betale avgift. Eventuelle krav om betaling må angis på skilt. Gjeldende parkeringsforskrift har betalingsfritak på offentlige, avgiftsbelagte plasser for elektrisk- og hydrogendrevne motorvogner. Etter den nye forskriften blir hovedregelen at slike kjøretøy skal betale for parkeringen, men den enkelte kommune får mulighet til å innføre betalingsfritak. I åpne anlegg (uten bomsystem) stiller forskriften krav om at det skal være mulig å betale både på forskudd og etterskudd. I lukkede anlegg (med bomsystem) blir det bare krav om etterskuddsvis betaling. Ordrett tolket vil forskriften ikke gi mulighet til å bruke markedets mest kundevennlige betalingsløsningen med automatisk, etterskuddsvis betaling basert på registrering av bilers kjennemerker (anlegg med «virtuell» bom), fordi den mangler mulighet til forskuddsbetaling). Det er grunn til å anta at kravet om at det skal kunne forskuddsbetales i anlegg med slike betalingsløsninger kan bli fjernet. Det vil bli mulig å etablere ordning med kombinasjon av periode med gratis parkering og etterfølgende tid med avgift (f eks første time gratis) også på offentlige ferdselsårer. Forskriften har krav om universell utforming av billett- og betalingsautomater, og områder ved automater. Inntil det foreligger kommentarer til forskriften er det uklart hvilke konsekvenser dette får. I verste fall kan det bli behov for to automater med ulik høyde for å betjene både funksjonshemmede og funksjonsfriske brukere. Skiltplaner skal meldes/legges inn i et offentlig register før et parkeringsområde kan håndheves. Det vil bli stilt krav til virksomheter og personell som skal drive vilkårsparkering. Statens vegvesen vil få ansvar for skiltregisteret og for tilsyn med virksomheter, og vil kunne sanksjonere mot virksomheter som ikke oppfyller kravene. Det nye regelverket vil medføre økte kostnader som følge av økt behov for opplæring

5 nye gebyrer til staten for bruk av parkeringsregister og tilsyn (basert på kostnadsdekning) kostnader ved bruk av parkeringsklagenemnda (finansiering med andel av hver enkelt sanksjon) krav om universell utforming av betalingsløsninger tilrettelegging av parkering reservert forflytningshemmede og elektriske og hydrogendrevne motorvogner etablering av lademuligheter for elektrisk drevne motorvogner. Ved parkering i strid med parkeringsforskriften kan det ilegges «kontrollsanksjon». En ny regel blir at det på plasser med tidsbegrenset parkering eller avgiftsbelagt parkering tidligst kan sanksjoneres fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt. Det vil gjøre kontrollene mer tidkrevende enn etter gjeldende regelverk og praksis. Størrelsen på kontrollsanksjonene er fastsatt i forskriften. Normalsatsen blir kr 600. Det blir dessuten en lav sats (kr 300) for mindre overtredelser (manglende dokumentasjon for tidsbegrenset parkering og overtredelse av reservert parkering for kunde, besøkende og gjest), og en høy sats (kr 900) for overtredelse av vilkårene på plass reservert for flytningshemmede. Sanksjonene skal reguleres hvert femte år i takt med endringene i konsumprisindeksen. Den nåværende ordningen med 50 % forhøyelse av kontrollavgift som ikke betales innen betalingsfristen faller bort. Innfordring skal etter det nye regelverket skje i samsvar med inkassolovgivingen. Det vil bli solidaransvar for alle sanksjoner, som vil gjøre bileier ansvarlig for betaling dersom føreren ikke betaler. Med det nye regelverket vil kommunen for offentlig regulering miste panterett i kjøretøy. Det vil heller ikke bli adgang til å holde kjøretøy tilbake ved manglende betaling av sanksjon. Ved tenkt opprettholdelse av nåværende tidsbegrenset parkering i Stjørdal sentrum er det grunn til å anta at kommunens inntekter fra sanksjoner vil bli uendret eller noe redusert. Klager på sanksjoner som ikke gis fullt medhold av parkeringsvirksomheten kan etter den nye forskriften kreves behandlet av en sentral klagenemnd uten kostnad for den som klager. Parkering i strid med trafikkreglenes bestemmelser og skilt som angir forbud mot stans og parkering omfattes ikke av parkeringsforskriften, men av ny Forskrift om parkeringsgebyr. Gebyret blir kr 900, og økes med 50 % ved manglende betaling innen betalingsfrist. For parkeringsgebyr vil det fortsatt gjelde panterett i og tilbakeholdsrett for fjernede kjøretøy. Ny Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede medfører at det skal etableres et nytt, sentralt register over parkeringstillatelser. Kommunen vil få plikt til å melde inn og ajourholde registeret for parkeringstillatelser som kommunen har gitt og gir. Registeret vil medføre at det vil bli svært vanskelig å parkere med stjålne eller falske parkeringstillatelser. Parkeringspolitikk Med parkeringspolitikk forstås her bestemmelser om utvikling og drift av parkeringsordningene. Parkeringspolitikken er et viktig styringsverktøy for den politiske ledelsen, og vil bli rammeverk for den operative parkeringsvirksomheten. Erfaring viser at tydelig parkeringspolitikk gir klare styresignaler og lite turbulens omkring parkeringsordningene. Parkeringstilbudet i Stjørdal sentrum består av biloppstillingsplasser på og utenfor offentlige ferdselsårer (gater). Kommunen har etablert parkeringsanlegg i og i tilknytning til Kimen, og eier dessuten betydelige arealer utenfor gater som brukes til parkering. Kommunen er den desidert største tilbyderen av parkering i sentrum. I tillegg er det mange parkeringsplasser

6 utenfor gate, som eies av private grunneiere. Tilgjengeligheten med bil til sentrum er et resultat av det samlede parkeringstilbudet, uavhengig av hvem som eier og/eller driver tilbudet. Sentrale myndigheter har gitt føringer om at trafikkveksten i store byområder skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange. For flere av de store byområdene er det inngått avtaler mellom staten og kommunen. Føringene gjelder ikke eksplisitt for Stjørdal, men kommunen bør uavhengig av hensyn til miljø og ressursbruk arbeide for på begrense veksten i personbiltrafikken. Begrensningen i bruk av personbil bør skje slik at funksjonene i sentrum blir minst mulig skadelidende, og slik at sentrum ikke taper i konkurransen mot virksomheter utenfor sentrum og i andre kommuner. Det kan mest hensiktsmessig skje ved å utvikle og drive parkeringstilbudet slik at det primært brukes til besøksparkering, i praksis parkering av kort varighet. Parkeringsordningen bør dessuten bidra til å begrense reiser til arbeids- og studiesteder (begrense muligheter for langtidsparkering i sentrum). Slike reiser er lettest å overføre til andre transportmidler. Overføring av reiser til arbeids- og studiesteder til kollektivreiser, sykkel og gange har erfaringsmessig færrest negative konsekvenser for virksomhetene i sentrum. Fordi en stor andel av slike reiser skjer i rushtid morgen og ettermiddag, vil reduksjon av slike reiser med bil dessuten effektivt redusere behovet for veikapasitet. I tråd med foranstående bør det ikke legges til rette for langtidsparkering på gate sentralt i Stjørdal. Nødvendig langtidsparkering kan etableres perifert i eller utenfor sentrum. Med slike løsninger kan behovet for nødvendig langtidsparkering ivaretas uten at det gjøres attraktivt å langtidsparkere. Kommunen kan i noen grad styre bruken av private parkeringsplasser gjennom vedtak i regulerings- og byggesaker, f eks ved å angi hvilken type bruk plassene skal ha. Det antas at det for eksisterende private parkeringsplasser bare unntaksvis gjelder slike bestemmelser. Når slike vedtak ikke er gjort, bestemmer grunneier selv hvordan parkeringsplassene skal brukes. Kommunen kan regulere parkeringen på «private» plasser som kommunen eier eller leier (plasser utenfor offentlige ferdselsårer) til korttidsparkering. I tråd med ønske om å redusere biltrafikken til sentrum bør kommunen begrense omfanget av reservert parkering på egne, «private» plasser til det som er strengt nødvendig, typisk for tjenestebiler og egen bilpool. Andre ansatte og folkevalgte med parkeringsbehov kan henvises til langtidsparkering i utkanten av eller utenfor sentrum. Det offentlig tilgjengelige parkeringstilbudet på og utenfor gate bør reguleres slik at det alltid er lett å finne ledig parkeringsplass. Erfaring viser at det oppnås ved operative mål som innebærer at belegget på gruppe av biloppstillingsplasser i firetimersperiode ikke overstiger 85 % (15 av 100 plasser ledige), og i maksimaltime ikke overstiger 95 % (5 av 100 plasser ledige). Mange kommuner har fastsatt slike operative mål; eksempelvis Skedsmo, Tønsberg, Røros, Molde, Hammerfest og Sandnes. Erfaring fra Trondheim viser at tidsbegrenset parkering (3 timer) ikke hindrer langtidsparkering av elektrisk drevne biler så lenge parkering kan skje gratis. Trondheim kommune har derfor bestemt at det ikke skal gis betalingsfritak for elektriske og hydrogendrevne kjøretøy når den nye parkeringsforskriften trer i kraft. Kommunestyret har gjort prinsippvedtak om avgiftsparkering. Avgiftsparkering antas også å bli nødvendig for at kommunen skal unngå å få netto kostnader ved parkeringsordningen (blant annet som følge av den nye parkeringsforskriften). Selv om det nå blir mulig å etablere avgiftsparkering med gratisperiode også på offentlige plasser, vil slike løsninger neppe bli bærekraftige med de kostnader som følger av den nye parkeringsforskriften.

7 Kommunestyret ønsker «ensartet parkeringsregime» i sentrum. Kommunen kan beslutte løsninger for gateparkering og plasser utenfor gate som kommunen eier eller leier. Men kommunen kan ikke bestemme hvilke løsninger som skal gjelde på andre private områder. Det vil ikke være hensiktsmessig å bruke samme takster i hele sentrum. For å nå skisserte mål for parkering antas det at takstene må differensieres, slik at det blir dyrest å parkere på de mest attraktive plassene, og rimeligst å parkere på perifere, lite attraktive plasser. For å gjøre parkeringsordningen så oversiktlig og brukervennlig som mulig, bør antall varianter av takster begrenses f eks til tre, med «høy avgift» sentralt, «lav avgift» i utkanten av sentrum og gratis parkering på plasser utenfor sentrum. Skiltingen må skje i henhold til vilkårsparkeringsforskriften. På offentlig ferdselsåre skal parkering skiltes med hvit P på blå bunn (offentlig skilt 552), eventuelt med soneskilt (offentlig skilt 376.1). For vilkårsparkering på private plasser skal det brukes normerte skilt med svart P på hvit bunn. Praktisk talt all parkeringsskilting i Stjørdal sentrum vil måtte endres, for vilkårsparkering på gate som følge av etablering av avgiftsparkering og på private områder som følge av den nye parkeringsforskriften. Fra et brukersynspunkt er det ønskelig med enhetlige betalingsløsninger og eventuelt virketider. Det vil være mulig for alle områder som drives av kommunen. Kommunen kan imidlertid ikke pålegge private grunneiere hvilke betalingsløsninger og virketider de skal bruke. For avgiftsbelagte plasser som kommunen tilbyr kan hovedløsningen for betaling bli mobiltelefonbasert, med mulighet til å betale for faktisk oppholdstid. På offentlige ferdselsårer må det dessuten finnes mulighet til betaling med «tvungne betalingsmidler» (mynter) i henhold til sentralbankloven. I parkeringsanlegg og på plasser av en viss størrelse som har klart definert inn-/utkjøring kan det etableres løsning med belastning for faktisk oppholdstid basert på automatisk kjennemerkegjenkjenning (ANPR) ved avtale med bruker eller fakturering til bileier. Løsningen forutsetter at kravet i parkeringsforskriften om forskuddsbetaling frafalles. Med ANPR i parkeringsanlegget i Kimen og på store utendørs parkeringsarealer kan Stjørdal etablere landets mest kundevennlige parkeringsordninger, hvor det normalt ikke vil være nødvendig å sanksjonere for manglende billett eller betaling. Organisering av parkeringsvirksomheten Kommunens parkeringsvirksomhet bør organiseres slik at den kan utføres effektivt, med god kostnadskontroll, og med god styring. For å sikre god oppslutning om og eierskap til parkeringsordninger på og utenfor offentlige ferdselsårer anses det avgjørende at næringslivet blir representert i virksomhetens styre. Det legges her til grunn at kommunen i tillegg til oppgaver på og utenfor enerettsområdet (offentlig ferdselsårer) skal videreføre drift av parkeringsplasser og kunne påta seg drift av nye områder utenfor enerettsområdet. Det vil være et viktig bidrag for å oppnå enhetlige parkeringsordninger. Parkeringsvirksomhet utenfor enerettsområdet (offentlige ferdselsårer) Parkeringstilbud utenfor offentlige ferdselsårer vil være tilbud i konkurranse med andre private parkeringstilbud. I henhold til EØS-avtalen skal konkurranse skje på like vilkår. Artikkel 61 i EØS-avtalen har forbud mot «statsstøtte». Statsstøtte defineres vidt, og omfatter eksempelvis fordel som følge av at en virksomhet ikke er skattepliktig. Det er også sannsynlig at monopolinntekter fra avgiftsparkering på offentlige ferdselsårer kan bli betraktet som statsstøtte. Virksomhet der eier ikke tar utbytte medfører etter regelverket også konkurranse med begunstigede vilkår. Det gjelder unntak for såkalt bagatellmessig støtte med inntil i løpet av periode på tre år.

8 Det anses at omfanget av kommunal vilkårsparkering utenfor enerettsområdet vil bli så stort at kommunen må etableres virksomhet som konkurrerer på like vilkår for slik drift. I praksis er eneste aktuelle organisering aksjeselskap (AS). Mange kommuner har etablert aksjeselskap for parkeringsengasjement utenfor enerettsområdet; og uavhengig av hvordan virksomhet innenfor enerettsområdet er organisert. Eksempel på slike selskap er Romerike parkering AS (Skedsmo), Sandnes parkeringsdrift AS (Sandnes), Kristiansund privatparkering AS (Kristiansund), Romsdal parkering AS (Molde), Sunnmøre parkering AS (Ålesund), Bergen parkering AS (Bergen), Rogaland parkering AS (Stavanger), Parkering sør AS (Mandal). Parkeringsvirksomhet innenfor enerettsområdet Virksomhet innenfor enerettsområdet omfattes ikke av kravet om konkurranse på like vilkår. Kommunen kan organisere denne virksomheten slik den anser det hensiktsmessig. Prinsipielt er tre organisasjonsmodeller aktuelle: (1) I linjen (f eks som del av Kommunalteknikk), (2) som kommunalt foretak (KF) og (3) som heleid kommunalt aksjeselskap (AS). Parkeringsvirksomhet «i linjen» Det har tradisjonelt vært vanlig å organisere den offentlige parkeringsvirksomheten i linjen, typisk som del av teknisk etat. Slik organisering innebærer lange beslutningsveier, høy grad av skriftlig saksforberedelse, øverste ansvarlige leder med bredt saksområde og i noen tilfeller med begrenset innsikt i fagområdet parkering. Med organisering i linjen må utvikling av virksomheten, investeringer og drift samordnes og prioriteres som del av kommunens øvrige virksomhet. Det kan være utfordrende når virksomheten er i en etableringsfase, har behov for store investeringer i utstyr, administrative systemer, og når virksomheten i en periode har høye driftskostnader som følge av opplæring og nytt parkeringsregelverk. Organisering i linjen gir størst mulighet for politisk styring av parkeringsvirksomheten, men kan også føre til uhensiktsmessig politisk detaljstyring. Dette er eksempler på kommuner som har den «offentlige» parkeringsvirksomheten i linjen: Arendal, Bergen, Bodø, Fredrikstad, Hamar, Oslo; Kongsvinger, Kristiansand, Molde, Steinkjer og Tønsberg. Kommunalt foretak (KF) Kommunale foretak er ikke egne rettssubjekt. Kommunale foretak er tett koblet til kommunen, og er direkte del av kommunens økonomi. Kommunestyret bestemmer de ytre rammene for foretaket, hva foretaket skal arbeide med, rammer/størrelse på lån og investeringer, tilførsel og uthenting av bidrag. Foretakets styre oppnevnes av kommunestyret, og foretaket rapporterer til kommunestyret. Et kommunalt foretak er ikke underlagt administrasjonssjefens myndighet. Administrasjonssjefen har i KF utsettende veto i saker vedtatt av styret, og kan kreve behandling i kommunestyret. Administrasjonssjefen har dessuten uttalerett i styresaker som skal videre til kommunestyret. Et kommunalt foretaks evne til utvikling av virksomheten avhenger av hvilke rammer (spesielt økonomiske) kommunestyret fastsetter. Eventuelle lån må opptas innenfor kommunens låneramme. Ved behov kan kommunen måtte tilføre foretaket kapital for å sikre videre drift. Kommunen kan også hente bidrag fra det kommunale foretaket, noe som kan medføre at hensynet til inntekter til kommunen blir tillagt større vekt enn substansen i foretakets virksomhet. Organisering som kommunalt foretak innebærer større selvstendighet for virksomheten enn organisering i linjen, men mindre selvstendighet enn i virksomhet organisert som aksjeselskap.

9 Dette er eksempler på kommuner som har organisert den «offentlige» parkerings-virksomheten i kommunalt foretak: Drammen, Eigersund, Hammerfest, Sandnes, Trondheim. Heleid kommunalt aksjeselskap (AS) Aksjeselskap er egne rettssubjekt. De viktigste oppgavene for kommunal parkeringsvirksomhet er håndheving av vilkårsparkering, skiltede forbud mot stans og parkering og trafikkreglenes forbud om stans og parkering på offentlige ferdselsårer. Slik håndheving kan i henhold til vilkårsparkeringsforskriften 7 og gebyrforskriften 3 bare ivaretas av kommunen selv, av annen kommune, i samarbeid med annen kommune eller av heleid kommunalt selskap. Det medfører at et aksjeselskap med oppgave å håndheve vilkårsparkering på offentlige ferdselsårer må eies 100 % av kommunen. Et aksjeselskap har begrenset ansvar. Som eier vil kommunen være ansvarlig for og bare risikere selskapets aksjekapital. Aksjekapitalen kan bestå av kontante midler og/eller eiendeler virksomheten har behov for (tingsinnskudd), f eks biler, parkeringsautomater, annet utstyr, og skilt som regulerer parkering og stans. Kommunen vil ikke være ansvarlig for selskapets plikter, disse er selskapet selv ansvarlig for. Kommunens styrer aksjeselskapet gjennom generalforsamlingen. Generalforsamlingen velger selskapets styre, fastsetter vedtekter, instrukser mv som styret må rette seg etter. Dette vil eksempelvis omfatte lov og forskrift som regulerer vilkårsparkering, forskrift om parkeringsgebyr, forskrift om parkering for forflytningshemmede, samt kommunens parkeringspolitikk. Det er mest vanlige er kommunen lar seg representere med ordføreren i selskapets generalforsamling. Også rådmannen kan representere kommunen i generalforsamlingen. Kommunestyret kan instruere den som representerer kommunen i generalforsamlingen. Kommunen kan ikke instruere aksjeselskapet på annen måte enn gjennom generalforsamlingen. Ved etablering av aksjeselskap for offentlig parkeringsvirksomhet (innenfor enerettsområdet) bør kommunen kreve betalt for snøbrøyting/rydding, feiing og oppmerking på offentlige veier hvor det etableres avgiftsparkering, samt for leie av gategrunn som brukes til avgiftsparkering. Noen kommuner som har etablert aksjeselskap for offentlig parkeringsvirksomhet (innenfor enerettsområdet) har oppnådd skattefritak ved å fastsette vedtekter som blant annet innebærer at virksomheten ikke har «forretning» som formål, og at kommunen ikke skal ta utbytte i selskapet. Det kan ikke lenger påregnes at kommuner vil oppnå skattefritak for aksjeselskap for offentlig parkeringsvirksomhet. Det kan dessuten framstå «umusikalsk» av et heleid offentlig selskap å søke om skattefritak. Fordi et eventuelt aksjeselskap for offentlig parkeringsvirksomhet i Stjørdal neppe vil få vesentlige overskudd som grunnlag for beskatning, er det ikke grunn til å tillegge skattemessige problemstillinger vekt ved vurdering av organisasjonsform. Et aksjeselskap må over tid drives slik at virksomheten går i balanse eller får et positivt driftsresultat. Dersom et aksjeselskap får underskudd, og selskapet ikke har avsetninger som kan dekke dette, vil det tære på selskapets aksjekapital. Det kan medføre at kommunen må tilføre selskapet ny aksjekapital. De fleste kommunale aksjeselskap for parkering har hittil hatt sunn økonomi uten behov for tilførsel av aksjekapital ut over kapital ved stifting av selskapet. Ved organisering av aksjeselskap for parkering innenfor enerettsområdet er det naturlig å forutsette at ansatte opprettholder arbeidstid, sosiale ordninger og pensjon som de nå har. Dette er eksempler på kommuner som har organisert parkeringsvirksomhet innenfor enerettsområdet som aksjeselskap: Fauske, Florø, Haugesund; Kristiansund, Mandal, Røros, Skedsmo, Tromsø, Voss, Vågsøy og Ålesund.

10 Konklusjon Det foreslås å etablere aksjeselskap Stjørdal parkering AS - for parkeringsvirksomhet innenfor enerettsområdet. Stjørdal parkering AS bør gis fullmakt til å etablere datterselskap for parkeringsvirksomhet utenfor enerettsområdet. Dette for å kunne tilby eiere av private parkeringsplasser et lokalt forankret tilbud og legge til rette for en helhetlig «parkeringspolitikk» også på private arealer. I denne saken legges det opp til prinsipiell beslutning, som gir rådmannen fullmakt til å forberede og gjennomføre etableringen av selskapet. Det vil bli den konstituerende generalforsamlingen som fastsetter vedtekter og velger styre for aksjeselskapet. For å sikre framdriften i arbeidet med ny parkeringsordning bør kommunestyret oppnevne interimsstyre for Stjørdal parkering, som gis fullmakt til å gjøre nødvendige beslutninger fram til generalforsamlingen har valgt styre for selskapet. Det forutsettes at kommunestyret fastsetter parkeringspolitikk med klare operative mål og krav om evaluering og endring av regulering dersom mål ikke er oppnådd, samt årlig rapportering til kommunestyret. Parkeringspolitikken vil bli kommunens «verktøy» for å styre selskapet. Med klare operative mål kan parkeringsselskapet bli et «upolitisk» driftsselskap med formål å oppfylle politisk fastsatte mål. Parkeringsselskapet skal ikke være arena for politikk, det tilligger det kommunestyret å være. Parkeringsselskapet bør derfor ledes av styre med fokus på å oppfylle de operative mål som fastsettes av kommunestyret. Med dette som utgangspunkt bør styret ikke bestå av sentrale politikere, som kan «møte seg selv i døra» når parkeringspolitiske saker behandles i kommunestyret. Det anbefales at Stjørdal kommune gjør som Skedsmo kommune, og velger personer fra kommunens administrasjon og næringslivet til styret for selskapet.