Kommunerevisoren. Den vanskelige uavhengigheten Bruk av transaksjonsanalyse i vurdering av risiko for misligheter Saksbehandlingsregler.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. Den vanskelige uavhengigheten Bruk av transaksjonsanalyse i vurdering av risiko for misligheter Saksbehandlingsregler."

Transkript

1 Kommunerevisoren NKRF Tidsskrift Nr årgang Les mer om: Den vanskelige uavhengigheten Bruk av transaksjonsanalyse i vurdering av risiko for misligheter Saksbehandlingsregler

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet Kontrollutvalget avgjørende for egenkontrollen Kontrollutvalgskonferansen som ble avholdt på Gardermoen den 2. og 3. februar ble også denne gang en ubetinget suksess. Her møttes om lag 500 kontrollutvalgsmedlemmer og andre som arbeider med kontroll og tilsyn i norske kommuner. Det innebærer at dette arrangementet har blitt den sentrale møteplassen for alle aktører og andre som har interesse for kontroll og tilsyn i kommunesektoren. Konferansens størrelse og viktighet er svært motiverende for NKRF, og det er spesielt hyggelig at deltakerne ser ut til å være svært positive både med hensyn til faglig innhold og gjennomføring av arrangementet. Kontrollutvalgskonferansen 2012 er allerede fastsatt til 1. og 2. februar på Gardermoen, så sett av disse dagene allerede nå for å følge utviklingen av kontroll og tilsyn i kommunal sektor ved oppstarten av den nye valgperioden. Det har i den senere tid vært betydelig fokus på kontrollutvalgene i henholdsvis Rana og Tønsberg i forbindelse med at begge utvalgene har fremmet saker om brudd på kommunenes etiske retningslinjer. I Tønsberg handlet saken om at tidligere ordfører og nåværende varaordfører hadde brutt kommunens etiske regelverk da de kjøpte leiligheter direkte fra utbygger. I Rana handlet saken om at rådmannen og teknisk sjef fikk låne en ferieleilighet i Tyrkia gratis av en næringsaktør i kommunen og rådmannens kjøp av leilighet av samme næringsaktør. Nå har både kommunestyret i Rana og bystyret i Tønsberg behandlet disse sakene, og det øverste organet i de to kommunene har konkludert svært forskjellig. Tønsberg bystyre sa seg enstemmig enig med kontrollutvalgets vurdering av brudd på kommunens etiske retningslinjer, mens i Rana fastslo flertallet at det ikke var brudd på kommunens etiske retningslinjer slik kontrollutvalget hadde konkludert. Kommunestyret gikk samtidig langt i å kritisere sitt eget kontroll- og tilsynsorgan. Det er selvfølgelig kommunestyrets privilegium å være uenig med sitt eget kontrollutvalg, men det kan bli problematisk om det også innebærer manglende tillit til kontrollutvalget fra kommunestyrets side. Jeg registrerer at kommunestyret i Rana har fattet et vedtak som betyr at rådmannens handlemåte var etisk forsvarlig. Jeg har ikke hørt om at noen er uenig i at kontrollutvalget er avgjørende for å oppnå en velfungerende egenkontroll i den enkelte kommune. Det er et viktig organ som skal bidra til å styrke innbyggernes tillit til kommunen, og utvalget er selvfølgelig helt avhengig av å ha tillit i bystyret/ kommunestyret. Det har bystyret i Tønsberg, men har Det er selvfølgelig kommunestyrets privilegium å være uenig med sitt eget kontrollutvalg, men det kan bli problematisk om det også innebærer manglende tillit til kontrollutvalget fra kommunestyrets side. Kontrollperspektivet må og skal ha fokus, det skal legge føringer for debatten og gi kontrollutvalget gjennomslagskraft på tvers av partipolitiske skillelinjer. En sak om brudd eller ikke av de etiske retningslinjene egner seg dårlig når den blir politisert, og da blir det selvfølgelig ikke en god sak med hensyn til det nødvendige tillitsforholdet som er avgjørende mellom et kontrollutvalg og et kommunestyre. kommunestyret i Rana tillit til sitt eget kontrollutvalg? Det er ingen tvil om at kontrollutvalget er kommunestyrets redskap, da kommunestyret selv har det overordnede kontrollansvaret for den kommunale virksomheten. Ansvaret innebærer at de må ta sitt ansvar for å legge til rette for et handlekraftig kontrollutvalg som kan bidra til demokratisk innsyn og kontroll. Kommunestyret har derfor en avgjørende betydning for hvilken rolle kontrollutvalget skal ha i kommunen. En forutsetning for tillit er at kontrollutvalget oppfattes som objektivt og uavhengig, og det er heldigvis en generell oppfatning og bred enighet om at kontrollutvalget ikke skal være en arena for partipolitikk. Det skal ikke være en arena hvor politiske beslutninger overprøves. Kontrollperspektivet må og skal ha fokus, det skal legge føringer for debatten og gi kontrollutvalget gjennomslagskraft på tvers av partipolitiske skillelinjer. Åpenhet er viktig for tillit, og det er derfor avgjørende at kontrollutvalget ser og blir sett. Det bidrar til å sikre kontrollutvalgets legitimitet som demokratisk organ, og skape større bevissthet og innsikt i kontrollutvalgets arbeid. Det vil styrke kontrollutvalgets posisjon og gi kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen mer gjennomslagskraft. Når kommunestyret i Rana med et klart flertall har vedtatt at de er uenig i kontrollutvalgets konklusjon om brudd på kommunens etiske retningslinjer, så må kommunestyret vurdere om de har tillit til at det samme kontrollutvalget fortsatt skal være kommunestyrets redskap for å føre løpende kontroll og tilsyn med forvaltningen på kommunestyrets vegne. En sak om brudd eller ikke av de etiske retningslinjene egner seg dårlig når den blir politisert, og da blir det selvfølgelig ikke en god sak med hensyn til det nødvendige tillitsforholdet som er avgjørende mellom et kontrollutvalg og et kommunestyre. Tønsberg bystyre viser gjennom selve behandlingen av saken om brudd på kommunens etiske retningslinjer at de har tillit til sitt kontrollutvalg og dets arbeid, men har kontrollutvalget i Rana tillit i sitt eget kommunestyre? Per Olav Nilsen, styreleder 2

3 I N N H O L D 50 år siden... Av Torbjørn Olsen Datidens regnskapsguru Thorleif Andenæs kastet seg inn i diskusjonen omkring utkastet til Lov om revisjon og revisorer. Han stilte seg negativt til innslaget av praksis i utdanningen og særlig til lovkomiteens formulering: Erfaring fra de senere års eksamener har tydelig vist at man må ha både et solid teoretisk grunnlag og en betydelig praktisk erfaring for å bestå eksamen. Til dette hevdet Andenæs: Personlig finner jeg støtte i statistikken for min tro på at det er mulig for en person å besvare oppgavene til revisoreksamen tilfredsstillende uten å ha revidert en eneste dag hvis han studerer teorien grundig nok og har en god framstillingsevne. Litteraturen er nemlig etter hvert blitt så utførlig og realistisk at en i vid utstrekning kan tilegne seg andres praktiske erfaringer gjennom lesning. På den annen side tror jeg ikke en har den ringeste sjanse til å bestå eksamen bare på grunnlag av praksis selv om en har vært revisor i 100 år. Forholdet mellom staten og kommunene når det gjaldt utregning av lærerlønninger og skolerefusjoner m.v. hadde etter hvert blitt så komplisert at Norges Byforbund Norges Herredsforbund i samarbeid med NKRF fant det nødvendig å gjennomføre orienteringsmøter. I Hordaland ble det før årsskiftet 1961 holdt i alt 10 slike orienteringsmøter. I Østfold ble det planlagt tilsvarende orienteringsmøte i Domhuset i Sarpsborg. Det ble forutsatt at skoleinspektørene og kommunerevisorene ble innkalt til møtet. Fra kommunerevisorhold ble det overfor Direktoratet uttrykt misnøye med enkelte formuleringer i stikkbrevs -formularet. Det ble hevdet at det ikke kom godt nok fram i teksten at stikkbrevet egentlig var et ledd i revisjonens kontroll med skatteoppkreveren og ikke et ekstra innfordringstiltak overfor skattyterne. Etter en henvendelse fra Norges By- og Herredskassererforbund var forbundets ledelse lovet en anledning til å diskutere formuleringene med avdelingsdirektør Harald Glenne. Kommunerevisoren hadde klippet fra et annet blad der forholdet med støydemping på kontoret var emnet. Blant tiltakene ble nevnt: Undersøk skrivemaskinene, for de er ofte den verste støykilde. Er fargebåndet dårlig, så skift dette istedenfor å slå hardere. Hold skrivemaskinene i orden og bruk helst noiseless-typer. I en annonse ble det tilbudt overnattingsmuligheter i Oslo i Kommunenes Hus. Kr. 18,- pr døgn kostet det for et enkeltrom med dusj og toalett. Forbundslederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 50 år siden... 3 Den vanskelige uavhengigheten av Forsker III Marthe Indset og forsker II Trond Tjerbo, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)... 4 Bruk av transaksjonsanalyse i vurdering av risiko for misligheter av Seniorrådgiver Maria Puhr, Riksrevisjonen... 7 Brukerforum Descartes i kommunal revisjon av Trond Rønning, leder i brukerforumet og revisor Hedmark Revisjon IKS Egenkontroll til nytte? av Bjørn Arild Gram (Sp), Ordfører i Steinkjer og leder av KRDs arbeidsgruppe for styrket kommunal egenkontroll Kontrollutvalgskonferansen 2011 folk i farten av Bodhild Laastad, NKRF Saksbehandlingsregler del 11 av Bernt Frydenberg, juridisk rådgiver i NKRF Helhetlig (risiko)styring og (intern)kontroll av Jonas Gaudernack, PhD, statsautorisert revisor, Pricewaterhouse- Coopers, Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen UMB Kommunale regnskapers begrepsbruk og regnskapsinformasjon av Øyvind Sunde, BDO AS og lærebokforfatter i kommunalt regnskap Kunnskapsbasert myndighetsutøvelse av Helge Strand Østtveiten, Riksrevisjonen Nye internasjonale standarder for offentlig revisjon hvilke muligheter åpner dette? av Jens Gunvaldsen, ekspedisjonssjef, Riksrevisjonen Fakturakontroll og kommunerevisjonens rolle av Morten Torkildsen, styreleder, partner og ansvarlig for granskingstjenesten i Advokatfirmaet G-Partner AS Hvordan sikre god kvalitet i forvaltningsrevisjonsprosjekter i praksis av Linda Asp Nytt om navn Forsidebilde: Colourbox 3

4 R E V I S J O N Av Forsker III Marthe Indset og forsker II Trond Tjerbo, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Den vanskelige uavhengigheten Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har, på oppdrag fra KS og NKRF, gjennomført en studie om kommunal revisjon og uavhengighet. Prosjektet har pågått i tidsrommet oktober 2010 frem til februar Revisjon er en viktig del av demokratiet ved at det blir gjort kontroll med bruken av offentlige midler og offentlige vedtak. Slik skal revisjon være med på å understøtte noe av legitimiteten for demokratiet. Kommunerevisor er kommunestyrets og allmennhetens tillitsperson. For å feste tillit til revisjonen er det avgjørende at revisor er objektiv og uavhengig. De siste par tiårene har revisjonsbransjen vært i betydelig endring, både internasjonalt og nasjonalt. En tydelig trend har vært den økte reguleringen av revisjonsvirksomheten. Både internasjonale standarder, rettsakter fra EU og norsk regelverk har i stigende grad rommet detaljerte krav til revisors uavhengighet. Et siktemål med denne studien har vært å nærme seg uavhengighetsbegrepet og de kravene som Et siktemål med denne studien har vært å nærme seg uavhengighetsbegrepet og de kravene som knytter seg til revisors uavhengighet - ved hjelp av statsvitenskapelig og økonomisk forskning. knytter seg til revisors uavhengighet - ved hjelp av statsvitenskapelig og økonomisk forskning. Undersøkelsen baseres ikke på generaliserbare data, og det blir derfor ikke vurdert hvordan det faktisk står til med revisors uavhengighet i kommunal sektor. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i meningsinnholdet i uavhengighetsbegrepet. Ved hjelp av statsvitenskapelig forskning og teori diskuteres premissene for revisors uavhengighet. Noen sentrale spørsmål i undersøkelsen er: - Hva er uavhengighet? Hvordan oppnås uavhengighet? Hvilke faktorer kan påvirke uavhengighet? - Hvilke hensyn er sentrale innen revisjon? - Hva begrunner de ulike valgene og kravene til revisors uavhengighet? - Hvordan kan uavhengighet sikres og organiseres i kommunal revisjon? En mulig tilnærming til uavhengighet er skillet mellom faktisk uavhengighet (independence in fact) og tilsynelatende uavhengighet (independence in appearance) (Mautz og Sharaf 1961). Dette er en definisjon som ligger til grunn i de internasjonale revisjonsstandardene som er implementert i Norge, som omtales i Finansdepartementets Ot.prp.78 ( ) Om lov om endringer i revisorloven og enkelte andre lover (Gjennomføring av revisjonsdirektivet). Her heter det at uavhengighet in appearance vil si at revisjonsselskapet fremstår som uavhengig og objektivt, mens uavhengighet in fact vil si at revisjonsselskapet faktisk er uavhengig (ibid: 35). Det eksisterer noen nyanser i hvordan denne todelte tilnærmingen til uavhengighet formuleres. I bransjeorganisasjonen IFACs Code of ethics for professional accountants, heter det: A professional accountant in public practice who provides an assurance service is required to be independent of the assurance client. Independence of mind and in appearance is necessary to enable the professional accountant in public practice to express a conclusion, and be seen to express a conclusion, without bias, conflict of interest or undue influence of others (IFAC 2005: 32). Denne forståelsen av uavhengighetsbegrepet kan rent teoretisk innebære at det er mulig å fremstå som uavhengig uten at man er faktisk uavhengig, og det er mulig å være faktisk uavhengig, uten at man fremstår som det. Nedenfor er det satt opp en forenklet typologi av ulike grader av tilsynelatende og faktisk uavhengighet, som vil tjene til å strukturere den påfølgende drøftingen. Tilsynelatende uavhengighet Faktisk uavhengighet Høy Lav Høy 1 2 Lav 3 4 Figur 1. Tilsynelatende og faktisk uavhengighet I typologien over kan vi begynne med rute 2, hvor den faktiske uavhengigheten er lav, mens den tilsynelatende uavhengigheten er sterk. Her vil revisor i begrenset grad ha en uavhengig grunnholdning, men vil likevel fremstå som uavhengig. Dette vil f. eks kunne være en situasjon der revisjon gjennomføres gjennom kontraktstyring og det er konkurranse om oppdraget. Den som gjennomfører revisjonen og den som er gjenstand for revisjon er dermed tilsynelatende uavhengige. Dette behøver imidlertid ikke dette innebære at den faktiske uavhengigheten er sikret. Konkurranse om kontrakter kan gi aktører incentiver til å opptre mindre uavhengig dersom dette f. eks. øker sannsynligheten for å få fornyet kontrakten. Dersom vi forutsetter at aktørene fremmer sine egne interesser, og at aktørenes hovedmålsetting er å sikre inntjening for sitt firma eller for sin egen del, vil en situasjon som dette kunne gi høy tilsynelatende uavhengighet, men lav faktisk uavhengighet. Empirisk sett er det få holdepunkter man kan basere seg på for å avgjøre hvilke organisatoriske og finansielle variabler som påvirker uavhengigheten. Hvilken effekt f. eks. kontraktstyring vil ha for uavhengigheten blir 4

5 derfor et åpent spørsmål. Dersom vi forutsetter at konsekvensen av lav uavhengighet er lav kvalitet på revisjonstjenestene, kan vi imidlertid konstruere noen hypoteser om hvilke forhold som kan tenkes å være avgjørende. En mye brukt definisjon på kvalitet i denne sammenheng er DAngelo (1981) sin definisjon: Audit quality is defined as the probability that the auditor will both discover and report a breach in the client s accounting system. Kvalitet handler med andre ord om sannsynligheten for at en revisor 1) vil oppdage en feil og 2) at denne vil bli rapportert. Den første forutsetningen vil blant annet bero på revisors kapasitet. Den andre vil kunne avhenge av hvilke incentiver relasjonen mellom revisor og oppdragsgiver gir, altså grad av uavhengighet. Ønsket om å beholde en klient vil derfor kunne gi incentiver til å redusere kvaliteten, forstått som en reduksjon i sannsynligheten for at en feil blir rapportert. Hvorvidt kontraktstyring også vil gi høy faktisk uavhengighet vil derfor kunne avhenge av blant annet: 1. Antallet potensielle oppdragsgivere Flere potensielle oppdragsgivere vil redusere incentivene til å handle på en måte som ikke innebærer faktisk uavhengighet. Finansiell avhengighet til en eller få kunder vil åpne for at kjøperen av revisjonstjenestene kan presse leverandøren til å redusere kvaliteten, hvilket medfører lavere faktisk uavhengighet. 2. Leverandørens ressurssituasjon En leverandør som er presset økonomisk vil være mer avhengig av å få fornyet en kontrakt. Dette vil øke kjøperens mulighet til å presse leverandøren på en måte som medfører lavere faktisk uavhengighet. 3. Konsekvenser for den enkelte revisor ved opportunistisk atferd. Dersom en revisor vet at det er en mulighet for at andre vil kunne føre tilsyn med hans/hennes arbeid, og at atferd som ikke er forenlig med faktisk uavhengighet vil bli sanksjonert på en ikke-triviell måte, vil dette lede til økt faktisk uavhengighet uavhengig av 1) og 2). De punktene som er gjengitt ovenfor er delvis basert på hypotesene Deis og Giroux (1992) lanserer om effekten av ulike variabler på kvaliteten på revisjonstjenester. Et poeng i forbindelse med revisjon og en diskusjon om kvalitet er at kjøper ikke nødvendigvis vil ha interesse av at tjenestene er av høy kvalitet. Det er aksjonærer og øvrige interessenter som først og fremst har en åpenbar interesse av at tjenestene som blir levert er av høy kvalitet. I denne sammenheng er poenget uansett at hvorvidt en modell med høy tilsynelatende uavhengighet også vil innebære høy faktisk uavhengighet (altså fra rute 2 til 1 i vår firefeltstabell), antagelig vil avhenge av flere forhold. Vi har pekt på noen slike forhold, disse er imidlertid å betrakte som hypoteser. Vi har ikke grunnlag for å trekke noen empiriske konklusjoner om disse forholdene. I rute 4 er den både den tilsynelatende og den faktiske uavhengigheten lav. Den tilsynelatende uavhengigheten vil kunne være lav dersom måten revisjonen er organisert på ikke er i tråd med de organisasjons- og tilknytningsformene som anses som legitime eller riktige i omgivelsene. En revisjon 1 som er en integrert, organisatorisk enhet i en kommune, som lønnes av den reviderte, har ansatte som tidligere har vært ansatt i kommunen, og har få organisatoriske strukturer som atskiller revisjonen fra kommunen, vil kunne fremstå som mindre tilsynelatende uavhengig. I henhold til denne tilnærmingen vil slike organisatoriske trekk kunne påvirke revisors grunnholdning og preferanser, og slik innebære en lav faktisk uavhengighet. En integrert modell, der revisor er ansatt i kommunen men ikke underlagt administrasjonssjefen, behøver imidlertid ikke medføre at den faktiske uavhengigheten blir lav. I en kontraktsmodell vil fordelingen og tilgangen på relevant informasjon være av vesentlig betydning for kvaliteten på revisjonstjenestene. Organisatorisk avstand kan gjøre tilgangen på informasjon vanskeligere, og dermed skape det som Power (1997) kaller informational dependence. En ansatt revisor kan ha lettere tilgang på relevant informasjon og dette kan redusere sannsynligheten for informational dependence. Som Johnsen med flere (2004) peker på kan det derfor være et substitusjonsforhold mellom organisatorisk uavhengighet og informasjonsbasert uavhengighet. Dersom vi forutsetter at dette er tilfellet vil en integrert modell dermed gi lavere tilsynelatende uavhengighet, men høyere faktisk uavhengighet (altså rute 3 i vår modell). 1) Dette eksempelet er ment som en illustrasjon, og er antakelig ikke en modell vi vil finne i noen norske kommuner i dag. Dette forutsetter imidlertid igjen at revisjonsenheten har tilstrekkelig med kapasitet til å behandle informasjon på uavhengig måte. I artikkelen Why good accountants do bad audits (Bazerman med flere 2002) pekes det på at problemet med bad audits ikke er bevisst feilinformasjon eller bevisst korrupsjon, det er snarere en ubevisst og mer subtil innflytelse som kan lede til bad audits. Det samme resonnementet som de fører lar seg overføre til en diskusjon om uavhengighet. Resonnementet de fører er basert på premisset om at det ikke alltid er entydig hvordan en revisjon skal gjennomføres. Det er ikke alltid åpenbart hva som skal føres som en inntekt, hva som er en investering eller hva som er en kostnad. Revisjon er en tjeneste som preges av flertydighet. Utførelse av revisjon er ikke en objektiv størrelse, og skjønn spiller en stor rolle i en revisors arbeid. Poenget til Bazerman med flere er at nærhet, organisatorisk tilknytning og finansiell avhengighet kan skape en skjevhet i en revisors skjønnsmessige vurderinger. Det er faren for dette som er den største potensielle utfordringen ved revisjon, og ikke faren for bevisst manipulering av informasjon. En kommunal revisjonsenhet med liten faglig og ad- Det er faren for dette som er den største potensielle utfordringen ved revisjon, og ikke faren for bevisst manipulering av informasjon. ministrativ kapasitet vil kunne ha reduserte muligheter til å foreta selvstendige faglige vurderinger og vil kunne påvirkes av andre aktørers håndtering og tolking av relevant informasjon. Lav kapasitet i en organisatorisk integrert revisjonsenhet vil derfor kunne gi lavere faktisk uavhengighet gjennom en påvirkning av revisors virkelighetsoppfatning. Det synes også rimelig å anta at en integrert modell med ansatt revisor uten et tilstrekkelig sterkt fagmiljø vil kunne lede til lavere faktisk uavhengighet på grunn av mer menneskelige faktorer. Det er lettere å foreta vurderinger med negative konsekvenser for personer man kjenner enn for personer man ikke kjenner (Bazerman med flere 2002). Organisatorisk og/eller fysisk nærhet kan derfor også ha en direkte innvirkning på den faktiske uavhengigheten gjennom slike rent mellommenneskelige faktorer. Det samme resonnementet vil imidlertid gjøre seg gjeld- Forts. side 6 5

6 ende i et kontraktsforhold der man har hatt det samme kunde-klient forholdet over en lengre periode. Det er dermed ikke nødvendigvis spesifikt for en integrert modell. Oppsummerende betraktninger Revisjon utenfra kan være mer uavhengig enn en revisor som er ansatt av kommunen. Dette må imidlertid veies opp mot at en egen, fast revisor ikke trenger å bekymre seg for å miste oppdraget. En kommunal revisjonsenhet vil også inneha en spesialistkompetanse knyttet til kommunene den reviderer, og knytte til seg kompetanse i områder av landet hvor markedet ikke fungerer godt. Norge har svært mange små kommuner som et privat revisjonsselskap ikke nødvendigvis vil vurdere som en prioritert kunde. På den annen side anses private revisjonsselskaper som svært kompetente og serviseinnstilte. Også private selskaper er avhengig av å levere god revisjon og ha fornøyde kundeforhold for å sikre sitt omdømme. I praksis er det derfor vanskelig å slå fast hvem som er mest uavhengig og når en revisjonsberetning er best. Det er ikke mulig å fastslå på et generelt grunnlag at den ene modellen vil føre til høyere eller lavere faktisk uavhengighet. Det er likevel noen forhold vi vil trekke frem som vesentlige for denne diskusjonen. En integrert modell for kommunal revisjon vil kunne gi høy faktisk uavhengighet men dette avhenger av at det er tilstrekkelig administrativ og faglig kapasitet i revisjonsenheten. Forts. fra side 5 For det første er tilsynelatende uavhengighet viktig. Selv om denne er tilsynelatende er det avgjørende for den allmenne tillit at omgivelsene har tiltro til at en modell sikrer tilstrekkelig uavhengighet. Dette er viktig uansett hvor sterk den faktiske uavhengigheten er. Den diskusjonen som vi har gjennomført her viser også at når det gjelder den faktiske uavhengigheten så er det ingen enkle svar på hvilken modell som vil være best egnet. I et instrumentelt perspektiv er det derfor slik at vi ikke kan konstruere eller designe en organisatorisk modell som sikrer denne faktiske uavhengigheten. Det er imidlertid enklere å designe modeller som sikrer høyere tilsynelatende uavhengighet. Kanskje er dette med på å forklare de relativt detaljerte kravene som stilles i forhold til organiseringen av revisjonstjenester. For det andre er kapasitet vesentlig i en diskusjon om kvaliteten på revisjonstjenester og grad av faktisk uavhengighet. En integrert modell for kommunal revisjon vil kunne gi høy faktisk uavhengighet men dette avhenger av at det er tilstrekkelig administrativ og faglig kapasitet i revisjonsenheten. Det må være et faglig miljø som gjør det mulig både å innhente samt prosessere informasjon på en selvstendig måte. Dersom man gjør seg informasjonsmessig avhengig av den reviderte vil dette skape et utilstrekkelig grunnlag for å levere et kvalitativt godt produkt basert på uavhengige vurderinger. Nettopp forutsetningene for å skaffe til veie relevant informasjon kan være et argument for integrert modell, men dette forutsetter at revisjonsenhetene har tilstrekkelig faglig og administrativ kapasitet. Referanser Bazerman, M., Lowenstein, G. og D. Moore (2002): Why good accountants do bad audits. I Harvard Business Review. 80:11 DeAngelo, L. E. (1981): Auditor independence, low balling and disclosure regulation. I Journal of Accounting and Economics, 3. Deis, D. & G. Giroux (1992): Determinants of Audit quality in the public sector. I The Accounting Review, 67:3 IFAC (2005): Code of Ethics for Professional Accountants, International Federation of Accountants Johnsen, Å, Robertsen, K. og D. Åsland (2004): Contracting out municipal auditing: Conceptual framework and assessment. I Evaluation 10:305 Mautz R. & H.A. Sharaf (1961): The Philosophy of Auditing. American Accounting Association Ot.prp. 78 ( ). Om lov om endringer I revisorloven og enkelte andre lover (Gjennomføring av revisjonsdirektivet) Power (1994): The Audit Explosion, Demos Open Access Marthe Indset er cand.polit i statsvitenskap med EU og EØS som spesialfelt. Hun er knyttet til gruppe for studier av velferd, demokrati og offentlig forvaltning. Europeisering av forvaltningen og forholdet mellom styringsnivåene i denne sammenhengen er et sentralt tema i hennes arbeid. Prosessene knyttet til lovgivning og utforming av politikk i både EU og EØS er også felt hun har jobbet mye med. Indset har erfaring fra arbeid for både norsk og andre lands forvaltning. De pågående prosjektene omhandler EØS-avtalens betydning for norsk kommunesektor, samt parlamentarisme som kommunalt styringssystem. Trond Tjerbo er tilknyttet Avdeling for velferd, demokrati og offentlig forvaltning. Han er utdannet statsviter (2003), og tok sin doktorgrad ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo i Hans kompetanseområder er governance og styringsprosesser og helse- og velferdspolitikk. 6

7 Bruk av transaksjonsanalyse i vurdering av risiko for misligheter Revisor skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Dette er et krav fastsatt i 3 i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv, og i 9 i lov om Riksrevisjonen. Det er altså ikke nok å være klar til å håndtere misligheten (eller feilen) når den gir seg til kjenne via en engasjert tipser eller en overskriftshungrig journalist. Gjennom gode risikoanalyser, kompetente vurderinger og tilpassede revisjonshandlinger skal revisor ta et proaktivt grep på misligheter. Et godt utgangspunkt for forebygging og avdekking av misligheter er kunnskap om røde flagg. Røde flagg er indikasjoner og mønstre som erfaringsmessig kan varsle om misligheter. Formålet med enhver mislighet er å oppnå et resultat som det ellers ikke ville vært mulig å oppnå. Slike endringer kan avtegne seg som uvanlige hendelser eller mønstre av hendelser. Noen ganger står røde flagg frem som åpenbare faretegn, men oftere utgjør de bruddstykker av en mer komplisert virkelighet. Et typisk eksempel er leverandører som er avhengige av at én eller noen få kunder kjøper brorparten av produksjonen. Dette er ikke ulovlig i seg selv, og for noen typer leveranser er det vel til og med helt naturlig. Men ikke for alle. Så hvordan skiller vi da risikotilfellene fra andre aktiviteter i virksomheten? Et annet og vel så viktig spørsmål er hvordan vi identifiserer risikotilfellene i revisjonen. Og når vi har identifisert dem, hvordan skal vi håndtere dem? Røde flagg eksempler og vurderinger Tidligere revisjoner har avdekket hyppige feil i lønnsutbetalinger Skyldes de)e feil eller bevisst manipulering? Forekomster av rela;vt store betalinger ;l foretak med postboksadresser som ikke ser ut ;l å ha mange andre kunder Hvilke vurderinger ligger 8l grunn for valget av leverandør? Følg pengene En transaksjonsanalyse er et effektivt hjelpemiddel til identifisering av røde flagg og vurdering av risiko for misligheter. Ved å følge 1) Se P15 til ISSAI 1240: Financial Audit Guideline The Auditor's Responsibilities Relating to Fraud in Audit of Financial Statements pengestrømmer inn og ut av virksomheten på en systematisk måte kan revisor få innblikk i hvordan internkontrollen fungerer i praksis, og hvilke eventuelle endringer som må gjøres for å redusere risikoen for misligheter til et akseptabelt nivå. Generelt kan en si at høy toleranse, bevisst eller ubevisst, for røde flagg har negativ innvirkning på en virksomhets motstandsdyktighet mot misligheter. Gjennom transaksjonsanalysen kan revisor peke på reelle eksempler på røde flagg som kan lede til konkrete tiltak i virksomheten. Transaksjonsanalysen kan også bidra til avdekking av misligheter ved å identifisere uvanlige transaksjoner, uvanlige forhold knyttet til transaksjoner, samt uvanlige mønstre i transaksjoner når de ses under ett. Forhåpentligvis kommer en da både tipseren og journalisten i forkjøpet. I en transaksjonsanalyse med fokus på misligheter systematiseres transaksjoner etter ulike utvalgskriterier som kan utgjøre røde flagg. Uttrekkene kan gjøres ved hjelp av flere typer elektroniske hjelpeverktøy, men mest anvendt er kanskje verktøyene ACL og IDEA. I utgangspunktet kan alle typer elektroniske data systematiseres etter samme metodikk, men utvalgskriteriene for uttrekk vil variere etter området som velges kartlagt. R E V I S J O N Av Seniorrådgiver Maria Puhr, Riksrevisjonen For offentlige virksomheter vil det ofte være naturlig å knytte risiko for misligheter til områder som anskaffelser, tilskudd, refusjoner, lønn og trygd. For offentlige virksomheter vil det ofte være 1 naturlig å knytte risiko for misligheter til områder som anskaffelser, tilskudd, refusjoner, lønn og trygd 1, og transaksjonsanalysen egner seg godt til vurdering av risikoen for misligheter innen disse områdene. Metoden kan også brukes på inntektsområder som avhending, skatter og avgifter, samt varelager. Eksempler på utvalgskriterier anskaffelser Sekvensielle fakturanummer Utbetaling ;l leverandør utenom leverandørreskontro Manglende innkjøpsordre Runde summer Eksempler på utvalgskriterier i inntekter Kunder med høyt antall kreditnotaer Bruk av diversekon; Kunder med flere bankkon; Overskuddsmateriell som selges ;l subsidierte priser Tilskudd som tema for transaksjonsanalyse La oss her som eksempel ta for oss et konkret område; tilskudd som deles ut fra Statens Landbruksforvaltning. I en artikkel i Kapital (21/2009) bekymrer Trygve Hegnar seg over at det angivelig "svindles over en lav sko i landbruket", og målet for svindlerne skal være å lure til seg produksjonsstøtte. Hegnar Forts. side 8 7

8 refererer til en artikkelserie i Nationen og sier at "ekte bønder fra hele landet står frem i avisen, både anonymt og med navn, og forteller at i deres distrikter er rundt en tredjedel av de offisielle bøndene juksebønder". Hegnar mener at dette "åpenbart er en sak for riksrevisor Jørgen Kosmo". Sett at Riksrevisjonen er enig med Hegnar, og konkluderer at risikoen for misligheter i utbetaling av produksjonstilskudd er så vesentlig at problemstillingen må tas ned i revisjonen. Spørsmålet blir da hvordan. Hva slags informasjon trenger vi? Og hvem kan vi få den av? Er vi avhengig av dialog med bøndene og/eller forvaltningen for å få vite hvordan vi kan avdekke de omtalte mislighetene, eller kan vi undersøke problemstillingen selv fra vårt kontor i Pilestredet 42? Dialog med virksomhetene som revideres er helt klart viktig, men jeg vil også fremheve at problemstillingen utmerket kan belyses gjennom en transaksjonsanalyse. Gjennom transaksjonsanalysen lærer vi å stille de riktige spørsmålene og rette oppmerksomheten mot de viktigste risikomomentene den reviderte virksomheten står overfor. Forts. fra side 7 I startfasen vil det være aktuelt å samle inn informasjon om hva slags metoder som kan benyttes for å tilegne seg produksjonstilskudd på uærlig vis. Her har Hegnar hjulpet oss litt på vei ved å gjengi noen metoder han har funnet beskrevet i Nationen. Et eksempel er såkalte samdriftsfjøs som oppgis å være drevet av flere personer som alle mottar produksjonstilskudd, men der bare én eller to i realiteten driver fjøset. Et annet eksempel er bønder som har flere foretak og bruker stråmenn til å stå ansvarlig for driften på papiret. Neste skritt vil være å ta for seg forvaltningens egen vurdering av risikoen for misligheter, og naturligvis relevante vurderinger fra tidligere revisjoner. Basert på risikovurderingene kan det utarbeides utvalgskriterier som bidrar til identifiseringen av mislighetsmetodene vi tror er aktuelle, og som kan benyttes til å analysere transaksjoner (tilskudd) registrert i regnskapet. For å undersøke eksemplene over kunne det være aktuelt å gjøre et utvalg av alle tilfeller der flere (tilsynelatende) separate tilskuddsmottakere mottar tilskudd til én og samme bankkonto. Motsatt kunne en se på tilfeller der én mottaker er registrert med flere bankkonti og/eller identitetsnummer i regnskapet. Eksempler på utvalgskriterier i 9lskudd Én bankkonto for flere mogakere Kontantbetaling MoGakere med flere ;lskuddstyper Bankkonto ;l mogaker lik bankkonto ;l ansag Undersøkelser av røde flagg I en typisk transaksjonsanalyse velges gjerne mellom transaksjoner for videre undersøkelser, men størrelsen på utvalget vil kunne variere ut fra størrelsen på virksomheten. Transaksjonene velges etter faglig skjønn og med en målsetning om å identifisere mistenkelige transaksjoner og/eller utilstrekkelig internkontroll. Dessuten skal de illustrere ulike røde flagg som er representative for uttrekkene fra datagrunnlaget. Når vi har pekt ut transaksjoner som vi anser å være mistenkelige på en eller annen måte, følges disse opp med innhenting av informasjon både fra åpne og lukkede kilder. Ofte kan dette bidra til å fjerne, eller i hvert fall redusere mistanken. I andre tilfeller kan det gi grunnlag for dykke litt dypere ned i en sak. Figuren nedenfor viser typiske informasjonskilder i en transaksjonsanalyse: 2 Innledningsvis nevnte jeg avhengighet mellom virksomhet og leverandør som et typisk eksempel på et mulig rødt flagg. I en transaksjonsanalyse med fokus på anskaffelser, er det leverandørfakturaer og kreditnotaer som utgjør datagrunnlaget. Indikatorer på avhengighet vises primært i sekvensielle fakturanummer og lave fakturanummer, men også i uttrekk som viser leveranse- og betalingsbetingelser utenom det vanlige. I et 2) Tilgang til Det sentrale folkeregister (DSF) er avhengig av hver enkelt brukers tillatelse fra Sentralkontoret for Folkeregistrering (SFF). Tilgang til Aa-registeret er avhengig av tillatelse fra NAV. mislighetsperspektiv er den viktigste risikoen ved avhengige leverandører at forholdet til kunden er tettere sammenlignet med øvrige leverandør-kunde forhold. I noen tilfeller senker dette terskelen for uakseptabel atferd og omgåelse av gjeldende regelverk. Avhengighetsforhold kan i denne sammenhengen skape risiko for: Kunstig høye priser sett i forhold til markedet Anskaffelser som ikke konkurranseutsettes Misbruk av sensitiv informasjon i anbudskonkurranser Sårbarhet ved 4 at kjernekompetanse ligger utenfor den offentlige virksomheten Mindre oppfølging og kontroll av leveranser (timebruk, oppgaver, behovsdekning) "Konsulentstyrte" virksomheter. Leverandørene skaper et behov for varer/ tjenester som tilbys, og legger i større eller mindre grad premissene for leveransene Dersom man ønsker å si noe om hvorvidt et avhengighetsforhold utgjør en risiko må man oftest ha mer informasjon enn hva et regnskap kan gi. Det kan blant annet være hensiktsmessig å undersøke hvordan forholdet til leverandøren begynte. Var det fordi leverandøren hadde unik kompetanse som ingen andre i markedet kunne tilby? Eller var det fordi én eller flere personer nylig hadde den offentlige virksomheten som arbeidsplass, og derfor hadde de rette kontaktene som kunne gi innpass? Kanskje begge deler er riktig? Det vil uansett være av betydning at valg av leverandør er godt dokumentert, og at det er basert på konkurransedyktige tilbud fremfor bekjentskap og nære (ev. familie-) relasjoner. Manglende dokumentasjon kan for eksempel gi grunnlag for å stille spørsmål ved om det er tatt tilstrekkelig hensyn til leverandørens habilitet. Rapportering I en transaksjonsanalyse brukes utvalgte transaksjoner (enkeltsaker) som utgangspunkt for å kunne si noe om hvor god internkontrollen er til å forebygge og avdekke misligheter. Som nevnt velges normalt mel- 8

9 lom transaksjoner, og informasjon om disse beskrives i en arbeidsrapport, gjerne et regneark, der en refererer sentral informasjon fra regnskapet (betalingsmottaker, bilagsnummer og dato, beløp, del av virksomhet berørt, med mer) og gir en kort oppsummering av de søkene man har gjort ved hjelp av kilder vist i figuren på side 8. For å unngå forhastede konklusjoner og uberettigede anklager er det i undersøkelsesfasen viktig å holde seg til en objektiv og presis beskrivelse av funn basert på utvalgskriteriene for transaksjonsanalysen. Evalueringen av hva funnene indikerer kan spares til en overordnet oppsummering som gir "kjøtt på beinet" med hensyn til risikomomenter som identifiseres. En type funn kan for eksempel være betalinger til utenlandske postboksselskap i jurisdiksjoner som kan klassifiseres som skatteparadiser 3. Slike betalinger utgjør vanligvis røde flagg. Undersøkelser i transaksjonsanalysen tar da sikte på å identifisere betalingsmottakerne og bakgrunnen for transaksjonene, og resultatene refereres i arbeidsrapporten. Om undersøkelsene avdekker at betalingene mangler tilstrekkelig dokumentasjon, og informasjon om betalingsmottakerne er vanskelig å finne ved hjelp av åpne kilder, kan dette indikere et hull i virksomhetens internkontroll som bør redegjøres nærmere for i en overordnet oppsummering. Beskrivelser og vurderinger av aktuelle risikomomenter hører da naturlig med. Har virksomheten tilstrekkelig informasjon om hvem de forholder seg til? Er virksomheten kjent med risikoen som hefter ved betalinger til utenlandske postboksselskap i skatteparadiser? Vil transaksjonene tåle dagens kritiske medieblikk? Kan de forsvares fra et etisk ståsted? Har de et legitimt grunnlag? Refleksjoner omkring denne typen spørsmål Maria Puhr er seniorrådgiver i metodeseksjonen i Riksrevisjonen, og leder for den interne kompetansegruppen for misligheter. Hun er utdannet kriminolog og har arbeidet fulltid med forebygging og avdekking av misligheter både i offentlig og privat sektor siden står helt sentralt i arbeidet med forebygging og avdekking av misligheter. Det er på denne måten vi opparbeider bevisst kunnskap om hva røde flagg er og hvordan de bør håndteres. Gjennom transaksjonsanalysen lærer vi å stille de riktige spørsmålene og rette oppmerksomheten mot de viktigste risikomomentene den reviderte virksomheten står overfor. Transaksjonsanalysen kan beny>es 9l Å vurdere internkontrollen i en virksomhet spesifikt knyget ;l risiko for misligheter og økonomisk kriminalitet Å iden;fisere indikasjoner (røde flagg) på misligheter 3) Se:http://www.oecd.org/document/23/0,3343, en_2649_33745_ _1_1_1_1,00.html for mer informasjon om skatteparadis Å vurdere virksomhetens motstandsdyk;ghet mot misligheter Å iden;fisere forbedringsområder for internkontroll Ny oppdatert utgave av Kommunerevisors håndbok 6 Inneholder en samling av aktuelle lover, forskrifter, standarder for revisjon og beslektede tjenester og kommunale regnskapsstandarder. Kommunerevisors håndbok kan kjøpes både som bok og/eller på CD. Se NKRFs nettsider for priser og bestilling. Oppdatert pr. august 2010 Revisjon og tilsyn til beste for kommuner og fylkeskommuner 9

10 Av Trond Rønning, leder i brukerforumet og revisor Hedmark Revisjon IKS Etter at vi hadde holdt tre kurs i regi av DnR for stort sett revisorer i kommunale revisjonsenheter fikk vi god kontakt med andre i kommunal revisjon og inntrykk av hvilke utfordringer de slet med. Vi innkalte derfor til et møte høsten 2008, som ble starten til det brukerforumet som nå er i ferd med å finne sin form. Det ble en dag med fokus på aktuelle problemstillinger knyttet til bruken av Descartes som revisjonsverktøy og metodikk. Bruker din enhet Descartes? I så fall anbefaler vi å sette av onsdag 1. juni til årets brukerforum. R E V I S J O N Brukerforum Descartes i kommunal revisjon Descartes kom i versjon 3 i Hedmark Revisjon IKS var en av mange som gikk til anskaffelse av programmet og la om revisjonsmetodikken. Fra starten var det mange som mente at kommunal revisjon var veldig spesielle, og at vi hadde behov for spesielle tilpasninger. I år skal vi samles i Alta. Som de to foregående årene velger vi å legge brukerforumet sammen med fagkonferansene til NKRF. Delvis fordi vi tror det gjør det enklere å delta, men også for å markere at brukerforumet ønsker å ha en forankring i dette miljøet, selv om vi foreløpig ikke er en lokalforening. Bruker din enhet Descartes? I så fall anbefaler vi å sette av onsdag 1. juni til årets brukerforum. Kommunal revisjon er bundet av de samme revisjonsstandardene som privat revisjon. Descartes tar hensyn til alle kravene i revisorloven og revisjonsstandardene og bidrar til at vi etterlever disse kravene. Revisorloven er ikke aktuell for oss. I mai skal en ny versjon av Descartes være klar. Her er det gjort vesentlige endringer som får effekt dersom du krysser av for alternativet som i dag heter offentlig i A1. Dette skifter navn til Kommune, og får veiledningstekster etc. som er tilpasset Revisjonsforskriften. Endringen medfører blant annet at vi får riktige resultatbegreper i konklusjonsfasen, og vi skal kunne generere revisjonsberetningen direkte i Descartes. Når det er fakta som teller! Kommunal revisjon har mange attestasjonsoppdrag eller uttalelser. Det har ikke vært noen god løsning på dette innenfor Descartes. Den nye versjonen vil håndtere dette på en måte som vi tror de fleste vil oppleve som tilfredsstillende. Brukerforumet i Alta 1. juni vil sette fokus på disse endringene. Forumet er et sted for å dele erfaringer. Samme problemstilling kan løses på flere måter. Derfor et dine ideer og forslag til måter å håndtere revisjonsmessige problemstillinger viktig for gruppa. Dagen blir lagt opp med innledninger til tre hovedtemaer med påfølgende felles diskusjon. Gjennom dette kan du trekke veksler på andres erfaringer og få verdifulle innspill til deres måte å håndtere utfordringene på. Derved blir dette et godt supplement til læring av revisjon. Vi håper så mange som mulig kan bli med. Engasjement gir læring! Advokatfirmaet G-Partner AS har spesialisert seg på utredning/gransking, og utført noen av de største granskingsoppdragene her i landet. Denne kompetansen benytter vi også som prosjektledere eller prosjektdeltakere i granskinger, selskapskontroll eller forvaltningsrevisjon i team med kommunerevisorer. Vårt bidrag i teamarbeid kan være: Planlegging og gjennomføring av intervju/samtale Taktisk informasjonsinnhenting Informasjonsanalyse og bevisvurdering Konfrontasjon Sikring av og søk i elektronisk lagret informasjon Evaluering og kvalitetssikring Juridiske vurderinger av de faktiske opplysningene som avdekkes Kontakt en av partnerne Morten Torkildsen eller Erling Grimstad tlf Din partner i arbeidet for god virksomhetsstyring 10

11 Egenkontroll til nytte? La oss innrømme det; revisjon og kontroll er ikke det området hvor vi lokale folkevalgte først og fremst kommer løpende med vår energi, innsats og engasjement. Vi har da annet å bruke tiden på. Læringsresultater i skolen må bedres, flere eldre må ha plass på sykeheim, og kommunevegene Jeg har opplevd større entusiasme enn når plassene i kontrollutvalget skal besettes. Men det er ingen dramatikk i dette. Kunsten er bare å kunne sette egenkontrollen inn i sin rette sammenheng. Det er ikke egenkontrollen i seg selv som kommer til å være viktig for oss folkevalgte, men hvordan vi kan få hjelp til å drive kommunene våre enda bedre. Diskusjonen kan gjerne ta utgangspunkt i idealene. Egenkontroll handler om legitimitet. I kommunene forvalter vi en vesentlig del av det norske samfunnets ressurser, og vi holder bokstavlig talt folks liv i våre hender. Selvfølgelig må det være tillit til at kommunene driver på en skikkelig måte. Sløsing, forskjellsbehandling eller endog lovbrudd river raskt og effektivt ned tillit som det har tatt lang tid å bygge opp. Og legg så til; det lokale folkestyret har en egenverdi. Vi har tro på at lokal deltakelse og lokal myndighet gir samfunnsborgerne bedre liv. I sin ytterste konsekvens er det lokaldemokratiet som settes i spill hvis vi driver dårlig. Derfor kan vi gjerne snakke med store ord om dette; god egenkontroll gir legitimitet. Folkestyret bygger på denne legitimiteten. Men hva så med nytteperspektivet? Jeg tror dette må løftes fram. Det er selvsagt slik at egenkontrollen står på egne bein, regnskapsrevisjonen har sitt lovgrunnlag og rådmannen skal sørge for betryggende kontroll med virksomheten. Men mitt perspektiv her er kommunestyremedlemmets. De fleste av oss har nok ambisiøse program i ryggen når vi sitter der i de kommunale nemnder, råd og utvalg. Politikere prioriterer naturligvis forskjellig, men jeg har til gode å møte noen i lokalpolitikken som ikke har ambisjoner om bedre tjenester for innbyggerne på de fleste områder. Derfor tror jeg at god egenkontroll vil vekke interesse og til og med begeistring hvis vi ser at denne har direkte innvirkning på de tjenestene kommunen skal yte. La meg være mer konkret. Vi bør ikke se på egenkontrollen som noe på siden av det kommunen ellers driver med (og følgelig en unødvendig kostnad). Den er kanskje litt på siden også, men vi har mye å vinne på å koble ulike deler av egenkontrollen til forbedringsarbeidet og organisasjonsutviklingen ellers i kommunen. Alle kommuner arbeider med kvalitetsforbedringer i sin tjenesteyting, og har i større eller mindre grad systemer, rutiner og mekanismer for å sikre dette. Avvikshåndtering er en gjenganger, og praksis er så ymse. En kommuneorganisasjons kultur, verdier og struktur er usedvanlig viktig for de resultatene man oppnår. Hvis egenkontrollen kan kobles sammen med denne type system og arbeid i kommunene oppnår vi mye: egenkontrollen kan reelt sett bli bedre, kostnadene kan holdes nede og kommunestyret kommer til å K I K K bli mye mer interessert i kontrollarbeidet. Koblingen av egenkontrollen med kvalitetsarbeid og organisasjonsutvikling er et politisk Kinderegg! R Særlig sentralt i dette er rådmannens internkontroll. I sin ytterste konsekvens er det lokal- Arbeidsgruppa for styrket kommunal egenkontroll pekte nettopp på internkontrollen som det viktigste området å øke innsatsen på. Kontrollutvalg og demokratiet som revisjon er viktig, men får av naturlige årsaker lett settes i spill hvis vi karakter av å arbeide reaktivt. Best er det om man i den kommunale virksomheten kan innarbeide systemer, rutiner og verktøy som hindrer at feil og avvik driver dårlig. oppstår. Dette er rådmannens hovedansvar, og det er her at koblingen mellom god drift og god kontroll framstår som særlig tydelig. Kvalitetssystem og avvikshåndtering kan representere internkontroll, internkontroll kan bidra til kvalitet og reduksjon av avvik. Arbeidsgruppa var svært tilbakeholden med å foreslå tiltak som griper inn i den kommunale handlefriheten. På dette området gjorde vi et ørlite unntak. Vi gikk inn for at rådmannen årlig på hensiktsmessig måte skal rapportere til kommunestyret om sitt arbeid med internkontrollen. Her ligger det en god mulighet til å synliggjøre for de folkevalgte (og rådmannen) nytteverdien av god egenkontroll. Forvaltningsrevisjon er noe av det beste som har Forvaltningsrevisjon skjedd i kommunesektoren. En hyllest til forvaltningsrevisjonen blir kanskje ingen kioskvelter, men er noe av det beste jeg synes det er et ypperlig eksempel på hvordan egenkontrollarbeid og forbedring av tjenesteytingen kan kommunesektoren. som har skjedd i kobles. Min erfaring er at gode forvaltningsrevisjoner virkelig kan sette (politisk) fokus på områder hvor det er behov for endring. Men det å få konstatert at det drives godt på et område er også nyttig for de folkevalgte. Forvaltningsrevisjon er i ferd med å sette seg som kontrollform i kommunene (i motsetning til selskapskontroll). Man er ikke i mål, men i positiv utvikling. Etter hvert som revisjonen får mer erfaring med denne type revisjonsarbeid, og de folkevalgte lærer seg å bruke og følge opp forvaltningsrevisjonene, har kommunesektoren her et kraftfullt virkemiddel for kontroll og forbedringsarbeid. O N Av Bjørn Arild Gram (Sp), Ordfører i Steinkjer og leder av KRDs arbeidsgruppe for styrket kommunal egenkontroll Øvrige kronikører: Ole Petter Pedersen, Redaktør for utvikling og økonomi i Kommunal Rapport Foto: Riksrevisjonen - Ilja Hendel Riksrevisor Jørgen Kosmo, Riksrevisjonen Bidragsytere fra KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon 11

12 Kontrollutvalgskonferansen 2011 Jan Narvesen Unni Wærstad Ole Stig Eidissen Kommune/fylkeskommune? Hedmark fylkeskommune Kragerø Kvæfjord Hvor lenge har du sittet i kontrollutvalget? Dette er min første periode. Jeg har sittet to perioder. Jeg har sittet i snart 16 år, herav en periode som leder. Jeg ble forespurt av mitt parti. Dessuten har jeg bakgrunn som revisor. Hvorfor ble du kontrollutvalgsmedlem? Jeg hadde lang politisk erfaring som medlem av kommunestyret. Jeg opplevde det som en tillitserklæring å bli spurt. Jeg engasjerer meg for innbyggernes ve og vel. Mener at jeg hadde relevant bakgrunn for dette utvalget gjennom mitt virke innen revisjon, regnskap, finans og økonomistyring. Etter hvert etablerte jeg også autorisert regnskapsbyrå. Hvordan har du opplevd å være kontrollutvalgsmedlem? Svært lærerikt og interessant. På revisjonsstudiet stod offentlig regnskap og revisjon på pensum, og her har det kommet til nytte. Jeg har fått en mye større forståelse for hva offentlig regnskap er, og hvor forskjellig det er fra privat regnskapstenking. Det har vært positivt. Vi har arbeidet med vanskelige saker. Slik jeg ser det har det vært en fordel med lukka møter. Vi har hatt viktige og gode prosesser der revisor, sekretær og rådmann har deltatt. Vi har jobbet ut fra et dialogperspektiv og kommet fram til omforente beslutninger. Det har vært interessant. Stabile forhold i kommunen, liten turnover i administrasjonen og dyktige politiske ledere. Vi har dermed unngått de store, utfordrende sakene. Kan du tenke deg å fortsette? Ja, det kan jeg. Ja Ja, det kan jeg. Hva er de største utfordringene for kontrollutvalget? Vi trenger selvsagt mer penger til vår tilsyns- og kontrollvirksomhet. Det er også utfordringer knyttet til å opparbeide seg forståelse for den fylkeskommunale virksomheten og velge og prioritere mellom forvaltningsrevisjonsprosjekter. Et godt system for regnskapsrapportering er et annet viktig felt. Kompetanse er en nøkkelfaktor både i revisjonen og i sekretariatet, men også i utvalget. Utfordringene er mange, men integritet i forhold til saksbehandling og kommunestyre er viktig - på tvers av politisk tilhørighet. Det er en utfordring å skape tilstrekkelig forståelse for I små kommuner kan det være vanskelig å inneha bare én hatt kontrollutvalgets rolle og virksomhet i kommunestyret og få og likevel ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta oppgavene for tilstrekkelige økonomiske rammer. Det er viktig å tenke habilitet utvalget. Yrkes- og livserfaring i kombinasjon med folkevett og hele tida. Vi må påse at kommunen følger lover og regler, blant korpsånd er nok ikke å forakte. I det siste registrerer vi at færre annet anskaffelsesreglementet. deltar, og det kan bli de største utfordringene fremover. Man blir jo ikke rik av å være kontrollutvalgsmedlem. Jeg har deltatt tre ganger. Har du deltatt på NKRFs kontrollutvalgskonferanse tidligere? Nei. Men jeg har deltatt på fylkessamlinger her i Telemark. Disse samlingene arrangeres i et samarbeid mellom revisjonen og sekretariatet. Jeg har deltatt på seks konferanser. Her er det svært mye å hente mange interessante foredrag, og man treffer andre i samme posisjon fra hele landet. En unik mulighet til å utveksle erfaring. Hvordan opplever du konferansen? Fantastisk bra. Positivt at hele landet er samlet. Gode muligheter til å etablere kontakter. Den skaper en sterk vi-følelse. Jeg liker slagordet som understreker at vi er der for å passe på fellesskapets verdier, at vi er der for innbyggerne. Vi ser forbi partiperspektivet og partiprogrammet. Gir bevisstgjøring for den viktige oppgaven vi har som kontrollutvalgsmedlem. For mange kan nok overraskelsen bli stor over det ansvar som egentlig tilligger funksjonen. Også i Kvæfjord er utvalget altfor anonymt, - men det kan vi gjøre noe med. Ja, absolutt! Vil du anbefale konferansen til andre kontrollutvalgsmedlemmer? Ja! Det er viktig at det blir lagt til rette for at så mange som mulig av kontrollutvalgsmedlemmene i landet får mulighet til å Ja, absolutt! Burde være obligatorisk for leder av utvalget. delta. Viktig med informasjon om at man som folkevalgt har rett til permisjon. 12

13 folk i farten Tekst og foto: Bodhild Laastad, NKRF Tone Eli Moseid Hans Ebbing Rolleiv O. Lind Kommune/fylkeskommune? Akershus Bergen Tromsø Hvor lenge har du sittet i kontrollutvalget? Jeg har sittet som leder i én periode. Dette er min andre periode. Jeg har sittet i tre perioder. Det var ikke tilfeldig. Jeg har lang fartstid i politikken og tilhørte opposisjonen i fylkestinget, og var dermed valgbar til ledervervet. Jeg så på arbeidet i kontrollutvalget som en spennende utfordring der jeg ville få bruk for min politiske erfaring. Hvorfor ble du kontrollutvalgsmedlem? Jeg ble spurt, og hadde erfaring som medlem av bystyret. Det var noe tilfeldig og hadde nok sammenheng med at jeg hadde en økonomisk bakgrunn. Det har vært svært interessant. Tilsyns- og kontrollarbeidet har i den senere tid fått høyere status og økt fokus. Hvordan har du opplevd å være kontrollutvalgsmedlem? Det har vært interessant og krevende. Jeg opplever at vi betrakter det som skjer fra sidelinjen, samtidig som vi setter det som Svært interessant. Jeg har fått kjennskap til kommunen på en annen og grundig måte med et helhetlig blikk på totaliteten i skjer inn i et mer overordnet og helhetlig perspektiv. Vi kommer den kommunale virksomheten. Jeg har vært med i spennende også bort i mange spennende enkeltsaker. Det har medført et prosesser med etablering av det fylkesdekkende revisjonsselskapet KomRev NORD IKS og tilsvarende større ansvar enn jeg trodde i utgangspunktet. Vår oppgave er å forstå de grunnleggende prinsippene i det kommunale systemet K-Sekretariatet IKS. og sikre at spillereglene følges. Jeg har sagt nei takk til renominering til fylkestinget, men jeg kunne tenke meg å fortsette som vanlig medlem av kontrollutvalget. Kan du tenke deg å fortsette? Det har jeg ennå ikke tatt stilling til. Ja! Hva er de største utfordringene for kontrollutvalget? For nye: Å komme seg fort i arbeid og få nødvendig kompetanseoverføring Det er viktig at kontrollutvalget arbeider langsiktig og grundig, og at de blir i stand til å fange opp ting. Vi er heldige som har støtte i en sterk fylkesrevisjon og et dyktig sekretariat. Det er viktig med gode rapporter. Det har til tider vært tøft for administrasjonen. Den største utfordringen er bekjempelse av alle former for korrupsjon og misligheter og forsvare de demokratiske grunnverdiene. Dette må være kontrollutvalgets spesialiserte ansvar. Det er et problem at det er for stor utskifting og for lite kontinuitet i kontrollutvalget. Jeg opplever at systemforståelsen ofte er for dårlig. fra "eldre" kontrollutvalgsmedlemmer. Avsette nok tid til dette arbeidet spesielt for de som er i yrkesaktivt arbeid. Sørge for at utvalget har nok utrederkapasitet og kompetanse slik at ikke ressurssituasjonen blir en flaskehals. Holde seg løpende informert om hva som skjer i kommunen og være oppmerksom på hva både pressen og den vanlige innbygger er opptatt av når det gjelder kvaliteten i kommunens tjenestetilbud. Har du deltatt på NKRFs kontrollutvalgskonferanse tidligere? Jeg har deltatt på fire konferanser. Nei, jeg har ikke deltatt tidligere. Jeg har deltatt seks ganger. Det er litt for mange deltakere, men konferansen er nyttig med et godt program. Jeg glemmer aldri foredraget som varsleren Yngve Monsen holdt for noen år siden. Det gjorde stort inntrykk. Hvordan opplever du konferansen? Svært interessant. Det er en fin med en kombinasjon av presentasjon av nye ting og erfaringsutveksling. Det var nyttig og interessant å få et innblikk i hvordan pressen arbeider med å avdekke ting. Flott å få utlevert Kontrollutvalgsboken. Varsleren Yngve Monsen sitt foredrag for noen år tilbake glemmer jeg aldri. Vil du anbefale konferansen til andre kontrollutvalgsmedlemmer? Ja, det vil jeg! Ja. Mange ordførere og formannskapsmedlemmer ville også ha utbytte av å delta. Det ville utvilsomt ha økt deres systemforståelse. Ja, absolutt! 13

14 Irene Solli Arvid Ruus Olav Geir Tjugum Anne Brekke Kvalvaag Kommune/fylkeskommune? Kristiansand Nittedal Kongsvinger Gjemnes Dette er min første periode. Jeg var valgbar, og jeg er revisor av yrke. Det har vært svært spennende. Jeg har fått en mye dypere forståelse av kommunen, og det er stor bredde i de sakene vi behandler. Ja, det kan jeg. Hvor lenge har du sittet i kontrollutvalget? Jeg har sittet i fire perioder og har også vært Dette er min første periode. leder denne siste perioden. Hvorfor ble du kontrollutvalgsmedlem? Med mange år på nakken i kommune og fylkesting og et langt liv i Riksrevisjonen med interesse for regnskap og kontroll, ble kontrollutvalget et naturlig valg. Jeg så det som en utfordring og hadde lyst på dette vervet. Hvordan har du opplevd å være kontrollutvalgsmedlem? Det har vært interessant. Vi har vært aktive og behandlet en rekke store saker. Noen av Det har vært interessant med mange krevende dem har hatt store konsekvenser for sentrale og spennende saker. Det er en fin kombinasjon. personer i kommunens administrasjon. Kan du tenke deg å fortsette? Ja, men det kommer an på valgresultatet. Det har jeg ikke tatt stilling til ennå. Gjør vi det godt, kan jeg tenke meg å sitte i formannskapet. Jeg er nå inne i min tredje periode. Det var nok litt tilfeldig. Jeg ble ikke spurt, men befant meg plutselig som medlem av kontrollutvalget. Jeg måtte bare ta det på strak arm. Det har vært både spennende, lærerikt og engasjerende. Vi tenker langsiktig og ønsker å bidra til forbedringer i kommunen Ja, gjerne. Det vil nok alltid være en utfordring å få nok ressurser til kontrollutvalgets tilsyns- og kontrollvirksomhet. Det er også behov for en bedre forståelse for vår rolle og funksjon i resten av det politiske systemet. Hva er de største utfordringene for kontrollutvalget? Det er en utfordring å få nok ressurser til kontrollutvalgets virksomhet. En annen utfordring er å se til at kommunen får på plass en god intern kontroll. Det er generelt for lite forståelse og respekt for kontrollutvalget i det øvrige politiske miljø. Jeg skulle ønske større lojalitet i kommunestyret mot kontrollutvalgets innstillinger. Som resten av kommunen har vi for snevre økonomiske rammer til vårt arbeid med tilsyn og kontroll. Har du deltatt på NKRFs kontrollutvalgskonferanse tidligere? Jeg har ikke deltatt tidligere. Jeg har deltatt på alle. Jeg har deltatt tre ganger. Jeg har vært med to-tre ganger. Det er litt sært, men veldig interessant å være her. Sært i den forstand at kontrollfunksjonen oppfattes som for de spesielt interesserte. Men veldig relevante temaer i forhold til den viktige funksjonen vi har. Konferansen er en nyttig møteplass. Her er et trivelig miljø. Det er svært verdifullt for oss kontrollutvalgsmedlemmer å delta. En viktig arena. Her treffer vi andre fra hele landet og kan utveksle erfaringerr Hvordan opplever du konferansen? Den er imponerende. Det vi får med oss her, er til stor praktisk nytte og kan brukes direkte i vårt eget arbeid. Vi prøver å sette det ut i livet når vi kommer hjem. Den gir oss økt selvtillit og er til støtte i vårt arbeid for våre egne kommuner. Vil du anbefale konferansen til andre kontrollutvalgsmedlemmer? Konferansen virker svært motiverende og inspirerende. Jeg vender hjem oppildnet med flere gode tips i bagasjen. Ja! Ja, absolutt! Ja! Ja! Nærmere informasjon, dokumentasjon o.l. fra konferansen er tilgjengelig her: 14

15 Saksbehandlingsregler del 11 I forrige nummer av Kommunerevisoren kunne man finne et innslag kalt Saksbehandlingsregler del I. Her kommer del II, og mer skal det bli! J U S Forvaltningslovens regler om forskrifter, kap. VII Som nevnt er en forskrift et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer, jf. definisjonen i forvaltningsloven (fvl.) 2 første ledd c). Med person menes her det som juristene kaller juridiske personer (som for eksempel selskaper og kommuner) i tillegg til fysiske personer som du og jeg. Forskrifter er de viktigste rettsreglene på nivået under lover, og det kreves hjemmel i lov for fastsetting av forskrift. Vanligvis er det staten ved det aktuelle departement som har hjemmel til å fastsette forskrift. Unntaksvis kan kommuner få hjemmel til å fastsette forskrift; et eksempel på dette har vi i forurensingsloven 9, jf. 81. En forskrift kan inneholde helt nye bestemmelser innen rammen av hjemmelslovens virkeområde, men vanligvis inneholder en forskrift bestemmelser som presiserer eller utvider bestemmelser som finnes i hjemmelsloven. Et typisk eksempel på dette er den omfattende, men ikke særlig kjente, forvaltningslovforskriften 15. desember 2006 nr. 1456, som erstatter en rekke tidligere mindre forskrifter til forvaltningsloven. Også når det gjelder forskrift, skal forvaltningsorganet naturligvis sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før forskriften vedtas, jf. fvl. 37. Kravene til utgreiing er mer omfattende enn for enkeltvedtak, fordi framlegg til forskrift også skal sendes på høring til berørte offentlige og private institusjoner og organisasjoner. Saksbehandlingen for forskrifter blir derfor ganske lik den som gjelder for lover. De forskriftene som er viktigst for Kommunerevisorens lesere, er sjølsagt kontrollutvalgsforskriften og revisjonsforskriften, som dog ikke er tema her. Forvaltningslovens regler om iverksetting Etter lovens 42 kan forvaltningsorganet beslutte at et vedtak ikke skal settes i verk med det samme. Med denne bestemmelsen er det altså underforstått at et vedtak som hovedregel skal settes i verk så snart det er gjort, og dette har kommunens administrasjonssjef et særlig ansvar for å påse, jf. koml. 23 nr. 2. Men så har vi det forholdet at et vedtak jo kan bli angrepet ved klage, ved søksmål eller ved å bli brakt inn for Sivilombudsmannen. Og her har da den regelen jeg nevnte i del I om underretning til partene, sin store betydning. En misnøyd part kan forlange at organet utsetter iverksettinga, slik at parten får mulighet for å klage over vedtaket eller overprøve det på annen måte. Likestilt med part er her visse forvaltningsorganer og organisasjoner som har det juristene kaller rettslig klageinteresse. Eksempelvis har Fortidsminneforeningen rett til å klage over vedtak om adgang til å rive en bevaringsverdig bygning. Forvaltningsorganet har altså plikt til å vurdere om noen kan tenkes å være interessert i å overprøve et vedtak, og i så fall fastsette at iverksettelsen skal utsettes. I en sak om riving vil utsatt iverksetting innebære at adgangen til å rive ikke gjelder før det blir gitt nærmere beskjed. Det er veldig liten vits i å ha rett til å overprøve et vedtak når vedtaket er gjennomført på en uopprettelig måte, for eksempel når et verneverdig bygning allerede er revet. Et eksempel på et slikt tilfelle er vist i faktaboks 1 (Aftenposten 8. september 1998). Det virker som journalisten nok har misforstått regelen en smule. Det gjelder ikke noen automatisk tre-ukers-frist før et vedtak kan gjennomføres. Misforståelsen skyldes antakelig at det gjelder en treukers frist for å klage over vedtak. Men i dette tilfelles skulle kommunen altså ha fastsatt utsatt iverksetting, og denne utsettelsen skulle ha vart til det ble klart om noen ville angripe vedtaket, og - i så fall - til resultatet av behandlingen hos klageinstansen, retten eller Sivilombudsmannen forelå. I stedet saboterte altså kommunen retten til overprøving ved å ikke fastsette utsatt iverksetting og ikke varsle vedkommende interessent, som i dette tilfellet var fylkeskommunen. Forvaltningslovens regler om feil Som nevnt inneholder ikke forvaltningsloven et samlet regelsett om i hvilke tilfelle en forvaltningsavgjørelse er ugyldig. Men en bestemmelse finnes likevel, nemlig bestemmelsen i 41 som sier at hvis en regel i forvaltningsloven om behandlingen av en enkeltvedtakssak ikke er overholdt, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Etter sin ordlyd gjelder bestemmelsen kun for enkeltvedtak, men på samme måte som regelen om utgreiingsplikt, er det en etablert oppfatning at regelen gjelder for saksbehandlingsfeil også i andre tilfelle. Av Bernt Frydenberg, juridisk rådgiver i NKRF Uansett er det nå en etablert oppfatning at regelen skal forstås slik at dersom feilen kan ha hatt betydning for resultatet, er avgjørelsen ugyldig. Bestemmelsen er noe underlig formulert. Strengt tatt sier den ikke noe om hva som blir konsekvensen av at en saksbehandlingsfeil kan ha hatt betydning for resultatet, bare hva som blir konsekvensen dersom feilen ikke kan ha hatt betydning for resultatet. Jeg har forsøkt å finne ut hva som er grunnen til at bestemmelsen er formulert på denne måten, men har ikke funnet noen annen forklaring enn at man da loven ble skrevet, ikke riktig hadde bestemt seg for hva som skulle bli konsekvensen dersom en feil kan ha hatt betydning for resultatet. Uansett er det nå en etablert oppfatning at regelen skal forstås slik at dersom feilen kan ha hatt betydning for resultatet, er avgjørelsen ugyldig. Det kreves altså ikke at feilen skal ha hatt betydning for resultatet, det er nok at den kan ha hatt betydning. 15

16 Feil i ugildhetssaker - det vil si at noen som var ugild, ikke har fratrådt, eller at noen som ikke var ugild, har fratrådt er typiske eksempler på saksbehandlingsfeil som må vurderes etter fvl. 41. Her er to høyesterettsdommer fra 1990-tallet av interesse. I den første saken hadde et kommunestyre tatt en avgjørelse med 18 stemmer (herav én ugild) mot 11. Høyesterett (HR) mente at i det tilfellet kunne feilen ikke ha hatt betydning for resultatet, ut fra at de enkelte kommunestyremedlemmer sjøl måtte ha ansvaret for det standpunktet de kommer fram til; retten så med andre ord bort fra at den ugilde ved sin deltakelse i debatten kunne ha påvirket de andre. Jeg ble ganske så forskrekket da jeg leste denne dommen. Vitsen med bestemmelsen i koml. 30 nr. 1, som sier at folkevalgte organer treffer sine vedtak i møte, er jo nettopp at det enkelte medlem skal stille med et åpent sinn og ta inn over seg de argumentene som kommer fram i debatten. En ny sak hvor dette temaet sto sentralt, kom opp to-tre år seinere, og nå hadde HR skiftet syn. Her hadde et fylkesutvalg tatt en avgjørelse med tolv stemmer mot én. Av flertallet var tre medlemmer ugilde. Til tross for at avgjørelsen var tatt med et overveldende flertall, kom HR til at en ikke kunne se bort fra at de ugilde kunne ha påvirket flertallet og at avgjørelsen derfor måtte kjennes ugyldig etter fvl. 41. Etter vanlige tolkingsregler får vi legge HRs vurdering i denne nyeste saken til grunn for vår behandling av denne typen saker. Det avgjørende er altså i og for seg ikke om dokumentet er en kopi eller en original, men om det kan ha, eller er ment å ha, betydning for kommunens saksbehandling. Forts. fra side 15 Kommunelovens saksbehandlingsregler Egentlig er kommuneloven full av saksbehandlingsregler, men jeg vil konsentrere meg om det kapitlet som loven sjøl omtaler som saksbehandlingsregler, nemlig kapittel 6 om folkevalgte organer. Som nevnt i del I, er forvaltningsloven spesielt orientert mot statlige forhold, og i statlig administrasjon er det ikke mange avgjørelser som tas av folkevalgte organer. Det har derfor vært et klart behov for å supplere i kommuneloven med saksbehandlingsregler for folkevalgte organer. Kapittel 6 har til sammen tolv paragrafer. Her skal vi se på noen av de mest interessante. 29 inneholder bestemmelser om hvilke organer de forskjellige reglene gjelder for. Etter punkt 1 gjelder reglene ubetinget for de mest sentrale organene. Og etter punkt 2, som trådte i kraft samtidig med den store revisjonsreformen 1. juli 2004, gjelder de også for kontrollutvalg. Ellers må man holde tunga rett i munnen. For noen organer kan kommunestyret nemlig bestemme at noen av reglene ikke skal gjelde. For andre organer gjelder bare noen regler, og for atter andre ingen. Etter 30 nr. 1 gjør folkevalgte organer, som nevnt, sine vedtak i møte. I denne tilsynelatende uskyldige bestemmelsen ligger det gjemt et omfattende betydningsinnhold. Med vedtak er nok her ment avgjørelser i sin alminnelighet, ikke bare enkeltvedtak og forskrifter. Av uforklarlige grunner er bestemmelsen formulert slik at kravet om møteform tilsynelatende bare gjelder akkurat det å ta avgjørelsen. Men det går fram både av proposisjonen og uttalelser fra Sivilombudsmannen at også debatten og annen saksbehandling forut for at avgjørelsen blir tatt, må foregå i regulært møte. (Bestemmelsen er for øvrig, i samsvar med dette, vedtatt endret med virkning fra 1. juli 2011, slik at den kommer til å lyde: Folkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter ). Bestemmelsen innebærer sjølsagt også at reglene om møteinnkalling, sakliste, offentliggjøring av møtetid og møtested, om frammøte, møtebokføring osv. må følges, og framfor alt at behandlingen som hovedregel skal foregå for åpne dører. Det finnes eksempler på at organer eller organers ledere ikke har ønsket å diskutere saker i regulære møter, men villet flytte debatten til såkalte formøter, som de vanlige reglene for møter ikke skulle gjelde for. Til og med når det gjelder kontrollutvalg, som jo vanligvis holder sine møter for lukkede dører, har dette vært forsøkt. NKRF har nylig hatt en forespørsel om akkurat dette. Vi uttalte at det ikke er adgang til å skille ut debatten til et slikt formøte. Dette innebærer også, etter vår mening, at behandlingen må foregå på fullt regulær måte, med oppfyllelse av alle regler for møter, herunder med møtebokføring og med utvalgets sekretær til stede. Møteprinsippet gjelder ubetinget for kommunestyrer og formannskap. For andre organer er det likevel adgang til å avvike fra møteprinsippet når en sak haster eller ikke er viktig, ved å holde telefonmøte (såkalt fjernmøte ) eller ved skriftlig behandling, jf. 30 nr. 2. Det er fastsatt forskrift 13. januar 1993 nr om fjernmøter og skriftlig saksbehandling. I sin tid hevdet Kommunaldepartementet at møteprinsippet gjelder ubetinget også for kontrollutvalg; dette skulle ha vært fastsatt i en forskriftsendring. Vi kunne ikke finne denne forskriftsendringa og tok saken opp med departementet. Departementet kom da til at en slik endring ikke var vedtatt, eller i alle fall ikke kunngjort. Det er derfor adgang for kontrollutvalg til å nytte fjernmøte eller skriftlig behandling når vilkåra etter koml. 30 og forskriften er oppfylt. Dette har vi orientert nærmere om i einfo 5/07. Spesielt om journal, arkiv, kopiering Verken forvaltningsloven eller kommuneloven har bestemmelser om føring av dagbok, også kalt journal. Kommuneloven har i 39 nr. 2 en bestemmelse om at departementet (det vil her si Kulturdepartementet) kan gi forskrift om kommunens og fylkeskommunens arkiver. Overordnet regelverk på området er arkivlova 4. desember 1992 nr Ifølge 6 her plikter offentlige organer å ha arkiv. For øvrig er den viktigste bestemmelsen i loven 12, som sier at departementet kan fastsette utfyllende regler. Dette er gjort i den meget omfattende forskrift om offentlige arkiver 11. desember 1998 nr. 1193, kalt arkivforskriften. Dokumenter skal arkiveres på betryggende måte. Etter meldinger i massemedia har Riksrevisjonen nylig funnet ut at kommuners og til og med Riksarkivets praksis på området later atskillig tilbake å ønske. Etter arkivforskriftens 2-6 skal videre alle offentlige organer ha en eller flere journaler for registrering av inngående og utgående dokumenter som etter offentleglova må reknast som saksdokument, dersom dei er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. I denne formuleringa finner vi svaret på et spørsmål som et KU-sekretariat har stilt, nemlig om kommunens journalplikt også gjelder mottatte kopier av korrespondanse mellom andre. Det avgjørende er altså i og for seg ikke om dokumentet er en kopi eller en original, men om det kan ha, eller er ment å ha, betydning for kommunens saksbehandling. 16

17 Tilvisinga til offentleglova minner oss for øvrig om at reglene om journalisering og arkivering, i tillegg til å sikre orden i kommunens papirer, er ment å sikre offentlighetens rett til innsyn. Innsynet for parter og for offentligheten i sin alminnelighet ordnes ofte ved at kommunen utleverer eller oversender kopi av de aktuelle dokumentene. Etter henholdsvis fvl. 20 fjerde ledd og offentleglova 8 første ledd skal kopier gis gratis. Etter begge lover skal departementet kunne gi forskrift om betaling for kopier; og i offentlegforskrifta 17. oktober 2008 er det fastsatt detaljerte regler om adgangen til å kreve betaling i visse nærmere bestemte tilfeller. Ifølge underhåndsopplysning fra Justisdepartementet gis det alt vesentlige av kopier nå elektronisk, slik at spørsmålet om betaling for papirkopier har blitt mindre aktuelt. Faktaboks 2 Etter å ha delegert en myndighet har det delegerende organ framleis ansvar for og myndighet på det delegerte sakområdet. Det delegerende organ skal føre tilsyn og kontroll med den delegerte virksomhet. Det delegerende organ kan: Instruere om hvordan den delegerte myndighet skal utøves Forlange rapporter om hvordan den delegerte myndighet utøves Sjøl ta avgjørelser på området Overprøve og eventuelt oppheve eller endre underinstansens avgjørelse (koml. 60, fvl. 35) Beslutte om utsatt iverksetting av underinstansens avgjørelse (koml. 59, fvl. 42) Når som helst trekke den delegerte myndighet tilbake Delegering av myndighet Det er bemerkelsesverdig at forvaltningsloven ikke inneholder generelle regler om delegering av myndighet. Jeg tar dette som et tegn på at lovgiveren egentlig ikke betrakter delegeringsreglene som saksbehandlingsregler, men som gyldighetsregler, og jeg skal komme tilbake til betydningen av dette. Heller ikke kommuneloven inneholder generelle bestemmelser om delegering, men den har en rekke spesielle bestemmelser, altså enkeltregler. Konsekvensen av disse forholdene er at det er domstolene og juridiske forfattere og professorer som har utformet det etablerte juridiske syn på delegeringssystemet. Med kommuneloven av 1992 ble det etablert et nytt prinsipp for kommunal styring, som gjerne kalles prinsippet om den enhetlige kommunen. Tidligere var betydelig kommunal myndighet ved lov lagt direkte til forskjellige kommunale organer og tjenestemenn ( den fragmenterte kommunen"), men nå ble all myndighet i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Bestemmelsen om dette finnes litt bortgjemt i koml. 6, som er den desidert viktigste bestemmelsen i kommuneloven, og som jeg kaller den lille kommunebibel. Bare i ganske få tilfelle er kommunal myndighet ved lov lagt til andre enn kommunestyret. Et eksempel her er den myndighet som er gitt revisor etter bestemmelsene i koml. 78 flg. Men det er klart at kommunestyret ikke sjøl kan ta alle de avgjørelsene som en kommune må ta. En meget viktig del av kommunestyrets myndighet er dermed myndigheten til å delegere myndighet. At en myndighet er delegert innebærer imidlertid ikke at det delegerende organet har fraskrevet seg ansvaret eller myndigheten på området; se faktaboks 2. Faktaboks 3 Vilkår for at en myndighet er gyldig delegert: 1. Det må være lovhjemlet adgang til å delegere myndigheten 2. Det delegerende organet må i utgangspunktet inneha den aktuelle myndigheten 3. Det må være gjort et gyldig delegeringsvedtak 4. Myndigheten må være delegert til en instans som etter lov, forskrift eller lovforarbeider har adgang til å motta og utøve denne type myndighet 5. Det delegerende organet må være overordnet det organet som det delegeres til Faktaboks 4 Hvilken myndighet kan de forskjellige kommunelovorganer få delegert til seg? Gruppe 1: Formannskap/fylkesutvalg ( 8 nr. 3) Faste utvalg ( 10 nr. 2) Kommunedelsutvalg ( 12 nr. 3) Kommuneråd/fylkesråd ( 20 nr. 3) kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov Gruppe 2: Ordfører/fylkesordfører ( 9 nr. 5) Administrasjonssjef ( 23 nr. 4) Leder for fast utvalg ( 10 nr. 4) Arbeidsutvalg i fast utvalg ( 10 nr. 4) Leder for kommunedelsutvalg ( 12 nr. 4) Arbeidsutvalg i kommunedelsutvalg ( 12 nr. 4) kan gis myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning Gruppe 3: Komité til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv ( 10 nr. 5) kan gis myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag Gruppe 4: Styre for institusjon ( 11 nr. 3) Styre for interkommunal/interfylkeskommunal virksomhet ( 27 nr. 1) kan gis myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering Gruppe 5: Styre for kommunalt/fylkeskommunalt foretak har myndighet til å treffe avgjørelser i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet ( 67) Forts. side 18 17

18 Det gjelder imidlertid viktige vilkår for at en myndighet kan anses for å være gyldig delegert; se faktaboks 3. Første vilkår er altså at det finnes lovhjemmel for delegeringen. Tidligere var det ofte vanskelig å finne ut om en myndighet kunne delegeres. Men med kommuneloven av 1992 er det lansert et system for bedre avklaring av Hva blir så konsekvensen av at en avgjørelse blir tatt av en instans som ikke har myndighet til å ta en slik avgjørelse? Forts. fra side 17 dette. Dersom en myndighet er lagt til kommunestyret selv, kan myndigheten ikke delegeres. Eksempel: Valg av ordfører, koml. 9 nr. 1. En slik bestemmelse kalles gjerne en delegeringssperre. Hvis myndigheten er lagt til kommunen, kan den delegeres. I eldre lover er det ofte sagt at en myndighet er lagt til kommunestyret. I disse tilfellene må man undersøke nærmere, for eksempel i generelle paragrafer eller i forarbeider, om det er ment at myndigheten skal kunne delegeres. For øvrig er kommuneloven full av bestemmelser om hvilken myndighet de forskjellige instansene i kommunen kan tildeles. I loven er instansene delt inn i fem grupper, slik at jo nærmere en instans står kommunestyret, jo mer myndighet kan den tildeles, se faktaboks 4. En formulering som går igjen, er ikke er av prinsipiell betydning Kort sagt innebærer dette at saken reiser spørsmål av prinsipiell interesse som kommunestyret ikke har tatt standpunkt til, og saker som innebærer store utgifter. Som det videre går fram, kan et folkevalgt organ ikke (uten eventuell særlovhjemmel) delegere myndighet til noen annen person i administrasjonen enn administrasjonssjefen. Men denne kan som hovedregel delegere sin myndighet videre i administrasjonen (såkalt intern delegering). Hva blir så konsekvensen av at en avgjørelse blir tatt av en instans som ikke har myndighet til å ta en slik avgjørelse? Slik manglende myndighet (eller kompetanse, som juristene sier) kan altså skyldes at instansen ikke har fått myndigheten delegert på lovlig måte eller ikke er sammensatt på lovlig måte. Slike feil er ikke saksbehandlingsfeil i forvaltningslovens forstand, men av mer alvorlig art. Det finnes ikke lovbestemmelser eller etter hva jeg kjenner til - dommer som avgjør dette, men ledende forvaltningsrettsjurister mener at avgjørelser som er tatt av kommunale instanser uten kompetanse, på samme måte som avgjørelser som mangler hjemmel i lov, er ugyldige. Reglementer Lover og forskrifter er altså de viktigste kildene for saksbehandlingsregler. Men mange viktige saksbehandlingsspørsmål, som man kunne tro burde være løst likt over hele landet, er ikke løst i lov eller forskrift. Etter koml. 39 kan imidlertid det enkelte kommunestyre fastsette reglement med nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. Slike nærmere regler kan gjelde spørsmål som: Avstemningsregler Behandling for lukkede dører Adgang til å ta en avgjort sak opp på nytt Avgrensing av representantenes taletid Adgang for medlem av et folkevalgt organ til å anke avgjørelse tatt på grunnlag av delegert myndighet inn for det delegerende organ Spørretime Rett til protokolltilførsel Behandling av eventuelt-saker. I og med at kommunene altså kan fastsette sine egne regler på disse områdene, kan det ikke sies bestemt hvordan disse reglene skal være. I tilfelle det oppstår et saksbehandlingsspørsmål som ikke er regulert i lov, forskrift eller reglement, må vedkommende folkevalgte organ sjøl avgjøre hvordan en sak skal behandles, f.eks. hvordan man skal gå fram ved avstemning i en sak hvor det er fremmet mer enn to forslag. Vanligvis vil da møteleder legge fram sitt syn på behandlingen og be om forsamlingens godkjenning, men forsamlingen kan altså vedta en annen framgangsmåte. Vedtekter Den nærmere organisering av og saksbehandling i interkommunalt samarbeid etter koml. 27 og kommunale og fylkeskommunale foretak etter koml. kapittel 11 samt i stiftelser, fastsettes i et regelverk som kalles vedtekter. Tilsvarende regelverk for IKS er kalles selskapsavtale. De respektive lover stiller dels krav til og fastsetter dels rammer for innholdet i slike vedtekter. Utforminga av vedtekter kan være vanskelig nok og trenger grundig gjennomtenking. Koml. 27 har vært kritisert for å være for snau i sine krav til innholdet i vedtektene; eksempelvis bør alle slike vedtekter inneholde bestemmelser om samarbeidet skal organiseres som egen juridisk person eller ikke. (Artikkelen avsluttes i nr. 3/2011) Aktuelle kurs nå: A.2.34 Miljørevisjon - forvaltningsrevisjon av fagområdet 6-7 apr Gardermoen miljø og klima C.2.6 Offentlige anskaffelser apr Gardermoen NKRFs Fagkonferanse mai Alta Faglig oppdatering og nettverksbygging! For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider, eller kontakt Norges Kommunerevisorforbund, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo Telefon

19 Alle seriøse virksomheter har etablert en aller annen form for styringsprosess der man setter seg mål, legger rammer for akseptable fremgangsmåter og regelmessig gjør opp status. Normalt inkluderer prosessen også vurderinger av hvilke utfordringer/risikoer man står overfor og tiltak for å håndtere de. Hvis man spør en leder om hvordan virksomheten styres og kontrolleres bør man forvente å få et svar som inneholder de nevnte elementer. Hvis man derimot spør om risikostyring og internkontroll har jeg erfart at man får et annet svar. Enten blir ledelsen tomme i blikket, eller så begynner de å bable om en årlig prosess som internrevisjonen håndterer, at det finnes signaturfullmakter, og at noen for en stund siden skrev noen rutiner som ligger i en perm (eller på intranettet) et eller annet sted. Svært få vil svare at måten de styrer og kontrollerer virksomheten på er selve kjerneelementet i internkontrollen. Jeg skal røpe konklusjonen med en gang: Jeg tror at man i lederdialogen vil oppnå mye hvis man begynner å fokusere på styring og kontroll, og heller toner ned bruken av begrepene risikostyring og internkontroll. Dette fordi begrepene i stor grad er overlappende, og fordi god styring og kontroll inneholder prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere vesentlige utfordringer/risikoforhold. Det er erfaringsmessig også lettere å engasjere ledere i en dialog om hvordan de styrer virksomheten, fremfor å snakke om internkontroll. I artikkelen vil jeg innledningsvis gå gjennom sentrale begrep og regulatoriske krav knyttet til risikostyring og internkontroll. Dette fordi jeg mener at en felles forståelse av begrep og regelverk er en grunnleggende forutsetning for å få til helhetlig styring og kontroll. Deretter vil jeg ta for meg typiske S T Y Helhetlig (risiko)styring og (intern)kontroll R fallgruver på veien mot helhetlig styring og kontroll, samt gi noen praktiske råd om hvordan man kan lykkes. Begrepsavklaring hva betyr risikostyring og internkontroll De mest anerkjente definisjonene av risikostyring og internkontroll kommer fra COSOrammeverkene (1992 og 2004) (se figur) 1. Essensen i definisjonene er at begrepene dekker summen av de aktivitetene som gjøres for å systematisk redusere risikoen for å ikke nå fastsatte mål. Egentlig kan man, uten å endre definisjonenes mening, sortere litt om på ordbruken slik at de fokuserer på de aktivitetene som gjøres for å systematisk øke muligheten til å nå fastsatte mål. Hvis man velger denne siste, positive formuleringen tror jeg man kommer nærmere det de fleste ledere oppfatter som styring og kontroll, men uten å utelukke risikostyrings- og internkontrolldimensjonen. Jeg tror også det leder til en bredere, og riktigere, forståelse av hva som ligger i risikostyring og internkontroll enn det som er vanlig i dag. K O N T Noe av utfordringen med å få til god internkontroll ligger i at det bredt definerte engelske begrepet internal control har blitt oversatt til det norske begrepet internkontroll, og at man deretter har overfokusert på kontrolltiltak-dimensjonen av internkontroll. Den opprinnelige tanken er at internkontroll omfatter langt mer av styringsaspekter enn hva som på norsk ofte snevert forstås som interne kontrolltiltak. Skal man forstå begrepet internkontroll må man derfor se på den helhetlige sammenhengen mellom mål, risiko, styring og interne kontrolltiltak. 2 RS O L L Denne artikkelen inneholder noen tanker om hva som skal til for å lykkes med helhetlig styring og kontroll, herunder forsvarlig risikostyring og internkontroll. Artikkel tar utgangspunkt i et foredrag holdt på Nasjonal Fagkonferanse i Offentlig Revisjon, oktober Innholdet bør være av interesse for styringsorganer, ledere, revisorer og øvrige kontrollfunksjoner i privat og offentlig/kommunal sektor. I N G O COSO-rammeverket og COSO-definisjonen av internkontroll 1) Se for sammendrag av rammeverk for internkontroll (1992) og rammeverk for helhetlig risikostyring (2004). G av Jonas Gaudernack, PhD, statsautorisert revisor, Pricewaterhouse Coopers, Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen UMB Jeg tror at man i lederdialogen vil oppnå mye hvis man begynner å fokusere på styring og kontroll, og heller toner ned bruken av begrepene risikostyring og internkontroll. Tilsvarende sier Finanstilsynet at foretakets risikostyring er hva foretaket gjennom strategi, organisasjon, rutiner og forsvarlig drift gjør for å nå fastsatte mål og sikre sine og Internkontroll - Den prosessen som er utformet og som gjennomføres og vedlikeholdes av dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll og av andre medarbeidere for å gi rimelig sikkerhet for at enheten når sine mål med hensyn til pålitelig finansiell rapportering, effektiv drift samt overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. Begrepet kontroller viser til alle aspekter ved en eller flere av komponentene i den interne kontrollen. Forts. side 20 2) Kilde: Senter for Statlig Økonomistyring, Rapport 4/2009 pkt

20 kundenes verdier, samt pålitelig rapportering og etterlevelse av lover og regler. Dette innebærer mer enn det som tradisjonelt har vært oppfattet som internkontroll. 3 I sum konkluderer jeg derfor med at begrepene risikostyring og internkontroll i stor grad dekker samme innhold, og at de i stor grad overlapper med det de fleste ledere vil kalle god styring og kontroll. Hvis man kunne blitt enige om dette tror jeg at dialogen mellom styrer, ledere, kontrollfunksjoner og revisorer hadde blitt enklere, og at internkontrollfokuset kunne blitt dreid fra det detaljorienterte og over til å handle mer om hvordan virksomhetene overordnet sett styres og kontrolleres. Det ville vært en fordel for alle parter, da den overordnete styringsstrukturen presumptivt er mye viktigere enn detaljkontrollene. Krav til risikostyring og internkontroll Essensen i de fleste lover, standarder og regulatoriske krav er at det må etableres forsvarlig risikostyring og Prøv heller å bygge gode kontrollpunkter inn i linjens hovedaktiviteter, og fokuser innledningsvis på de vesentligste forholdene. Forts. fra side 19 internkontroll i forhold til virksomhetens omfang og risiko. Eksempelvis sier Finanstilsynets forskrift om risikostyring og internkontroll (internkontrollforskriften) 2 at foretakene skal tilpasse risikostyringen og internkontrollen etter arten, omfanget av og kompleksiteten i foretakets virksomhet. 4 Det finnes derfor ikke noen standardoppskrift for risikostyring og internkontroll som kan anvendes av alle, og reglene inneholder få presise krav til hva som må være på plass. Jeg mener likevel at man, ved å se de mest sentrale reglene i sammenheng, kan utlede noen gene-relle prinsipper for hva som er god risikostyring og internkontroll. Utledningen er basert på reglene i privat sektor, men prinsippene bør være gyldige også i offentlig/kommunal sektor. Nedenfor følger et kort sammendrag. 3) Kilde: Kredittilsynets veiledning til forskrift om risikostyring og internkontroll (rundskriv 3/2009) 4) Merk at forskriften kun gjelder de typer selskap som er angitt i forskriftens 1. Hovedrammene legges av aksjelovgivningens kapittel 6, og da særlig 6-12 og 6-13 som nedfeller styrets forvaltningsansvar og tilsynsansvar. I forvaltningsansvaret ligger det at styret skal sette overordnete mål for virksomheten (strategier, planer, budsjetter), organisere virksomheten på en slik måte at den settes i stand til å nå målene, samt gi instrukser og retningslinjer til daglig leder og virksomheten (typisk mandater, instrukser, policies og lignende). I tilsynsansvaret ligger det at styret skal følge opp at det er betryggende kontroll over virksomheten, formuesforvaltningen og økonomi/regnskap. Av aksjelovgivnings regler om forsvarlig egenkapital ( 3-4 og 3-5) følger det videre at styret har et ansvar for å løpende følge med på virksomhetens omfang og risiko i forhold til kapitalen (i offentlig sektor kan man likestille kapitalen med budsjettrammene). Når reglene ses i sammenheng med daglig leders rapporteringsplikt til styret ( 6-14), ser man at aksjelovgivningen legger opp til et helhetlig system for styring og kontroll, som også inkluderer vurderinger av risiko og internkontroll. Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) kapittel 10 presiserer styrets ansvar knyttet til risikostyring og internkontroll. 5 Av kapittel 10 fremgår det at styret skal påse at virksomheten har et egnet system for risikostyring og internkontroll, og at styret årlig skal vurdere vesentlige risikoforhold og tilhørende kontrolltiltak. Min erfaring er at mange har etablert en årlig vurdering av risiko, men at flertallet ikke gjør en eksplisitt vurdering av selve systematikken for hvordan man styrer risiko og følger opp internkontroll (for eksempel roller, ansvar og metodikk). NUES presiserer at begge vurderingene er påkrevd, noe jeg er enig i at er god praksis. Jeg har fått mange spørsmål om hva som ligger i systemene for risikostyring og internkontroll. Finanstilsynets internkontrollforskrift 3 gir god veiledning, gjennom at den presiserer hva styret skal følge opp. Blant annet skal virksomheten ha (1) klar arbeidsdeling mellom styret og leder, fastsatt i instrukser, (2) en klar organisasjonsstruktur (merk: som lar seg overvåke), (3) strategier, planer og budsjetter, (4) vurderinger av risikoevne og -vilje (risikoappetitt), (5) prinsipper for risikostyring og internkontroll (typisk roller, ansvar, metodikk og prosesser), og (6) løpende og periodisk oppfølging av risiko og internkontroll, både på totalnivå og virksomhetsområdenivå. Forskriften, med tilhørende veiledning, reflekterer et bredt syn på hva som ligger i risikostyring og internkontroll, og presiseringene er nyttige for de som vil ha regulatoriske støtte for hva som er god praksis. COSO-rammeverkene er etter min mening mindre nyttige dersom man allerede kjenner NUES og internkontrollforskriften. De bidrar mest med begrepsdefinisjoner, og inneholder lite konkret veiledning til hvordan man kan legge opp en god prosess for styring og kontroll. Et unntak er 2009 veiledningen om oppfølging av internkontroll, som inneholder stegene (1) identifiser og prioriter risikoene, (2) identifiser kontrollene som håndterer risikoene, og (3) etabler en systematisk oppfølging av informasjonen som indikerer om risikoene endres eller kontrollene svikter. I sum utdyper de gjennomgåtte reglene hva som ligger i begrepene risikostyring og internkontroll, og de underbygger påstanden om at det er stor overlapp med hva ledere flest oppfatter som styring og kontroll. Hvordan etablere helhetlig styring og kontroll Det er noen fallgruver forbundet med å få til et helhetlig system for (risiko)styring og (intern)kontroll. For det første man må flytte fokuset vekk fra detaljerte kontrolltiltak og heller fokusere på den overordnete strukturen for styring og kontroll, i hvert fall inntil sistnevnte er vel etablert. Det kan være et godt utgangspunkt å begynne med å beskrive helheten i et sammenfattende dokument. Min erfaring er at mange av utfordringene da vil komme til overflaten, slik at de kan håndteres. For det andre må man definere en tydelig prosess for å vurdere virksomhetens risikoeksponering og tilhørende kontrolltiltak. Roller og ansvar må være tydeliggjort; hvem skal vurdere risiko, hvem skal håndtere risiko, og hvem skal forvalte metodikken og fasilitere vurderingen. Metodikken bør ikke være mer kompleks enn at den fremskaffer en analyse som gir ledelsen og styret grunnlag for å ta stilling til risikoeksponeringen og nivået på kontrolltiltak. Jeg tror de fleste med hell kan droppe kompliserte, kvantitative skalaer og heller fokusere på en overordnet vurdering av om situasjonen er OK eller ikke, og hvor mye det eventuelt haster å 5) Se Forts. side 22 20

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon. Risikoanalyse og bruk av mal som støtteverktøy

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon. Risikoanalyse og bruk av mal som støtteverktøy Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon Risikoanalyse og bruk av mal som støtteverktøy Transaksjonsanalyser ved forebygging og avdekking av misligheter Maria Puhr, 26. oktober 2010 Risikoanalyse og

Detaljer

Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle

Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle Rica Nidelven, 11. juni 2013 14.00 15.00 Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle Anders Berg Olsen 2013, Anders Berg Olsen, HiST Handelshøyskolen i Trondheim. Dette materialet er beskyttet

Detaljer

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken 1 Innhold Forord...7 Kapittel 1 GENERELT OM KOMMUNAL VIRKSOMHET...11 1.1 Særtrekk ved kommunal sektor...11 1.2

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Revisjonsmandatet faller noe utenfor?

Revisjonsmandatet faller noe utenfor? Revisjonsmandatet faller noe utenfor? NKRFs fagkonferanse 15. juni 2010 Radisson Blu Hotel, Lillehammer Rolleiv Lilleheie, daglig leder Buskerud Kommunerevisjon IKS Lillehammer 15.6.10 1 Revisjon i offentlig

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalget Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Kontrollutvalgets årsmelding 2015

Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Aust-Agder Fylkeskommune Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS 1. INNLEDNING Kontrollutvalget avgir med dette en samlet årsmelding for 2015. Denne skal

Detaljer

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Martin Hill Oppegaard, sekretær for arbeidsgruppen (KRD) NKRFs fagkonferanse 2009, Arendal Hva er egenkontrollen? Kontrollutvalget folkevalgt

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS Kommunal egenkontroll Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver Fellessamling Mosjøen 12.01.2015 Om Deloitte Deloitte er en virksomhet med 1200 ansatte som arbeider i hovedsak med revisjon, evaluering

Detaljer

Kommunerevisor - den gode støttespilleren

Kommunerevisor - den gode støttespilleren Kommunerevisor - den gode støttespilleren Ved - Berit M. Dalvik, ass. revisjonssjef - Kirsti Torbjørnson, teamleder Hjemmeside: www.tekomrev.no På vakt for fellesskapets verdier Uavhengighet Troverdighet

Detaljer

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder ISA etter Claritystandard hva innebærer dette? Revisjonsstandard (RS) offentlige tillegg ISA særlige hensyn til offentlig

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Forskningsrapport fra Nordlandsforskning: FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Presentasjon Gardermoen 03.02.2010 Einar Lier Madsen & Tommy Høyvarde Clausen elm@nforsk.no,

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2013

Kontrollutvalgets årsplan for 2013 HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2013 Vedtatt av kontrollutvalget sak 035/12 den 26. november 2012 Fylkets hus Postboks 2564 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2015

Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Nærøy kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3

Detaljer

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter Riksrevisjonen 25.10.2010 Formålet med presentasjonen 1. Bidra til utvidet forståelse av mislighetsrisikoen i offentlige

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Vennesla kommune. Kontrollutvalget

Vennesla kommune. Kontrollutvalget Vennesla kommune Kontrollutvalget Årsmelding for 2014 1 1. Kontrollutvalget i Vennesla kommune Kontrollutvalget har følgende medlemmer og varamedlemmer valgt av kommunestyret: Medlemmer: Oddbjørn Hagen

Detaljer

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600 Vårt virkeområde NKRF ble stiftet i 1945 og er en yrkesfaglig landssammenslutning og et serviceorgan som er åpen for alle (ansatte og virksomheter) som arbeider med revisjon av eller tilsyn med kommunal

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik Bakke Hjelmaas Larsen Jeg er større enn Gud. Jeg er ondere enn djevelen. Tiggerne har meg. De rike

Detaljer

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Studiesamling 2014 for fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør og statsautorisert revisor www.rogaland-revisjon.no

Detaljer

Årsplan 2016. Kontrollutvalget i Asker kommune

Årsplan 2016. Kontrollutvalget i Asker kommune Kontrollutvalgets utarbeider hvert år en årsplan. Planen angir hovedmålene for kontrollutvalgets arbeid, og inneholder en strategi for hvordan utvalget ønsker å ivareta oppgavene sine. Planen inneholder

Detaljer

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF www.pwc.no Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF 3. juni 2014 Innholdsfortegnelse 1. Mandat og oppdrag... 3 Forbehold... 3 2. Evaluering av rammeverk for å redusere mislighetsrisiko... 4 Formålet...

Detaljer

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Møtebok Tid Onsdag 26. november 2014, kl. 08.00 Sted Rælingen rådhus, møterom Bjørnholt Tilstede Torbjørn Øgle Rud, leder medlemmer Herbjørn Karlsen, nestleder Yngve Halvorsen Anne Grethe Mathisen Tilstede

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

Informasjon om forvaltningsrevisjon

Informasjon om forvaltningsrevisjon Informasjon om forvaltningsrevisjon Hvem er vi? (RRI) ble opprettet i 2014 og er en sammenslutning av de tre tidligere revisjonsdistriktene på Romerike, Øvre-, Østre- og Nedre Romerike distriktsrevisjon.

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Onsdag 26. august 2015 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets hus, møterom Setra, 2.et. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

NKRFs fagkonferanse 9.6.2015

NKRFs fagkonferanse 9.6.2015 NKRFs fagkonferanse 9.6.2015 Vesentlighetsbegrepet - paneldebatt Buskerud Kommunerevisjon IKS Postboks 4197, 3005 Drammen Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen Tlf: 32 20 15 00 Faks: 32 20 15 01 post@bkr.no

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Bakgrunn og formål Kommunelovens endring 01.07.2004 Flere revisjonsenheter

Detaljer

«Dobbelt så god til halve prisen

«Dobbelt så god til halve prisen «Dobbelt så god til halve prisen Kontrollutvalget i Bergen er svært tilfreds...» Kommunal Rapport, 27. mars 2014 rivate revisjonsselskap kan velges som revisor i kommuner og fylkeskommuner Mange kommuner

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Årsmelding 2011 Kontrollutvalget Kontroll for fellesskapet

Årsmelding 2011 Kontrollutvalget Kontroll for fellesskapet 1 2 Årsmelding 2011 Kontrollutvalget Kontroll for fellesskapet Omfanget av og bredden i den kommunale tjenesteproduksjonen medfører et behov for utstrakt styring og kontroll. Kommunene skal sikre at innbyggerne

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

Revisoretikk NKRFs fagkonferanse 2009. Arendal 15. juni 2009 Per-Martin Svendsen. Revisjonssjef i Bærum kommune. Agenda

Revisoretikk NKRFs fagkonferanse 2009. Arendal 15. juni 2009 Per-Martin Svendsen. Revisjonssjef i Bærum kommune. Agenda Revisoretikk NKRFs fagkonferanse 2009 Arendal 15. juni 2009 Per-Martin Svendsen Revisjonssjef i Bærum kommune Agenda Innledning Definisjoner Regler om etikk Bærum Utfordringer Oppsummering Hvem sier dette?

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Hovedprosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene, herunder økt bruk av egenkontroll i de statlige tilsynene. Målet for prosjektet: Få til et godt

Detaljer

Siljan kommune Kontrollutvalget

Siljan kommune Kontrollutvalget Vår ref. 14/615-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 15.10.2014 Økonomisjef Siljan kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato: onsdag 22.10.2014 Tid: kl 15:30 18:30 Sted: Kommunehuset,

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 SAK NR 094-2014 ANTIKORRUPSJONSPROGRAM I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar vedlagte antikorrupsjonsprogram

Detaljer

God virksomhetsstyring i praksis

God virksomhetsstyring i praksis God virksomhetsstyring i praksis HMS konferansen 12. mai 209 Advokat Erling Grimstad www.g-partner.no Hva er et selskap? "In our view, a corporation is a mechanism established to allow different parties

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

God statlig/kommunal/ offentlig revisjonsskikk. Unn Helen Aarvold, Oslo kommune, Kommunerevisjonen Jens Gunvaldsen, Riksrevisjonen

God statlig/kommunal/ offentlig revisjonsskikk. Unn Helen Aarvold, Oslo kommune, Kommunerevisjonen Jens Gunvaldsen, Riksrevisjonen God statlig/kommunal/ offentlig revisjonsskikk Unn Helen Aarvold, Oslo kommune, Kommunerevisjonen Jens Gunvaldsen, Riksrevisjonen 1 Om utviklingen i offentlig revisjon som internasjonalt fagområde 2 Status

Detaljer

Den gode revisjonsdialogen - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon

Den gode revisjonsdialogen - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon Egil Johansen, Rådmann i Porsgrunn kommune Kirsti Torbjørnson, Fagansvarlig forvaltningsrevisor i Telemark kommunerevisjon IKS Nøkkeltall: 34 379 innbyggere Positiv

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Fiskeri- og kystdepartementet består av ett programområde:

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Wenche Bjor

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget

VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 7. september 2015 Tid: Kl. 10.00 Sted: Verran servicekontor, møterom Fosdalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 26. mai 2005 kl 16.30

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 26. mai 2005 kl 16.30 Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 26. mai 2005 kl 16.30 Møtet holdes i Kommunerevisjonens møtelokaler i Fredrik Selmers vei 2, 5. etasje. Kart I Sak Side 63/05 Protokoll fra kontrollutvalgets

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, 17. februar 2016 INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Til kontrollutvalgene i Hallingdal Fellesmøte 2/2013 På vegne av utvalgslederne innkalles det med dette til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Detaljer

RAPPORT ETTER TILLEGGSREVISJONER Bergen kommune Kontrollutvalget. 1. september 2014

RAPPORT ETTER TILLEGGSREVISJONER Bergen kommune Kontrollutvalget. 1. september 2014 RAPPORT ETTER TILLEGGSREVISJONER Bergen kommune Kontrollutvalget 1. september 2014 Innhold 1. Oppsummering... 3 2. Oppdraget... 4 2.1. Forbehold og presiseringer... 4 3. Metodikk og fremgangsmåte... 5

Detaljer

Møteprotokoll fra Kragerø kommune - kontrollutvalget. Forfall: Gotfred Nilsen. Unni Wærstad Unn Kristin Nygaard Olav Steinar Bråtane Arne Kristiansen

Møteprotokoll fra Kragerø kommune - kontrollutvalget. Forfall: Gotfred Nilsen. Unni Wærstad Unn Kristin Nygaard Olav Steinar Bråtane Arne Kristiansen Kragerø kommune - kontrollutvalget Møteprotokoll fra Kragerø kommune - kontrollutvalget Møtedato: 10.02.2014 Møtested: Møteleder: Rådhuset, formannskapssalen Gotfred Nilsen Forfall: Til stede: Leder Nestleder

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen NB! MERK STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

Kragerø kommune Kontrollutvalget

Kragerø kommune Kontrollutvalget Kragerø kommune Kontrollutvalget Møteinnkalling Kragerø kontrollutvalg Per Kristian Nilsen Kåre Preben Hegland, ordfører Eivind Eckholdt, styreleder Kragerø Kunstskole AS Michael Hopstock, Kragerø Kunstskole

Detaljer

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor ISA og ISSAI - hva er særtrekket for offentlig sektor NKRFs Fagkonferanse 2013 Riksrevisjonen - Stortingets kontrollorgan 2 Bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning kompetent

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvb nmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvb nmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvb nmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer Årsmelding tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas for kontrollutvalgets

Detaljer

Møteinnkalling - kontrollutvalget

Møteinnkalling - kontrollutvalget SELBU KOMMUNE Møteinnkalling - kontrollutvalget Arkivsak : 399-2009. Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Selbu kommune. Møtedato/tid : Tirsdag 01. desember 2009, kl. 18.00. * Møtested/lokaler :

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2.-3. februar 2011. Arnt-H Steinbakk. arnt.steinbakk@ptil.no Mobil 99226999

NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2.-3. februar 2011. Arnt-H Steinbakk. arnt.steinbakk@ptil.no Mobil 99226999 NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2.-3. februar 2011 Arnt-H Steinbakk arnt.steinbakk@ptil.no Mobil 99226999 1 Kontrollutvalget en drømmeposisjon som politiker? Ble forespurt etter siste kommunevalg etter

Detaljer

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling.

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling. Møteinnkalling Gjerstad kontrollutvalg Dato: 17.02.2016 kl. 12:00 Møtested: Kommunehuset, møterom 1. etasje Arkivsak: 15/10176 Arkivkode: 033 Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL Gran kommune Kontrollutvalgets PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Behandlet i kontrollutvalget: 21. september 2012. Vedtatt av kommunestyret: INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. PLANPROSESSEN...3

Detaljer

Erfaringer fra Sør-Trøndelag Fagreiser i regi av STPO

Erfaringer fra Sør-Trøndelag Fagreiser i regi av STPO Presentasjon i kommunesektorens etikkutvalg 23.09.14 ved Janne Hafskjær, rådmannens fagstab Trondheim kommune Erfaringer fra Sør-Trøndelag Fagreiser i regi av STPO Foto: Carl-Erik Eriksson Tema Hva omhandlet

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

Årsmelding. for kontrollutvalgets virksomhet BEHANDLET I KONTROLLUTVALGETS MØTE 26. JANUAR 2016 SAK 3/16 RØROS KOMMUNE

Årsmelding. for kontrollutvalgets virksomhet BEHANDLET I KONTROLLUTVALGETS MØTE 26. JANUAR 2016 SAK 3/16 RØROS KOMMUNE Årsmelding for kontrollutvalgets virksomhet 2015 RØROS KOMMUNE BEHANDLET I KONTROLLUTVALGETS MØTE 26. JANUAR 2016 SAK 3/16 Innhold Innledning... 2 Kontrollutvalgets sammensetning ( 2)... 2 Antall saker

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 29. januar 2013 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1445. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder (RL)

Detaljer

Samarbeidsformer og verktøyutvikling

Samarbeidsformer og verktøyutvikling Samarbeidsformer og verktøyutvikling Partnerforum 13. juni 2014 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver www.transparency.no TIs visjon: En verden hvor myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn

Detaljer

Hvordan forebygge korrupsjon og økonomisk utroskap?

Hvordan forebygge korrupsjon og økonomisk utroskap? Advokatfirmaet G-Partner AS din partner for god virksomhetsstyring Hvordan forebygge korrupsjon og økonomisk utroskap? Kursdagene NTNU den 7.1.2010 v/ Bjørn Tore Saltvik En kort presentasjon av Advokatfirmaet

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Advokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR

Advokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR Advokatfirmaet G-Partner AS 2006 1 Innhold 1. Hva er vårt samfunnsansvar? 2. Våre verdier 3. Mål for vårt samfunnsansvar 2 1. Hva er vårt samfunnsansvar? Advokatfirmaet G-partner

Detaljer

Notat om hovedpunktene i rapport fra. Arbeidsgruppe for å styrke egenkontrollen i kommuner/fylkeskommuner

Notat om hovedpunktene i rapport fra. Arbeidsgruppe for å styrke egenkontrollen i kommuner/fylkeskommuner Notat om hovedpunktene i rapport fra Arbeidsgruppe for å styrke egenkontrollen i kommuner/fylkeskommuner BAKGRUNN Kommunal- og regionaldepartementet satte høsten 2008 ned en arbeidsgruppe som skulle foreslå

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 28.01.2015

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 28.01.2015 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 28.01.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.01.2015 Tid: 09:30 10:35 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012

Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012 Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012 06.12.2012 INNHOLDSLISTE Innhold PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2014 LUND KOMMUNE... 4 INNLEDNING... 4 FREMGANGSMÅTE...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2013 2016 LEBESBY KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Innledning Dette dokumentet viser hovedresultatene fra overordnet analyse av Lebesby

Detaljer

Årsrapport. til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget

Årsrapport. til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget Årsrapport til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet 2013 Behandlet av Krødsherad kommunestyre 2014, sak /14 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Kontrollutvalgets

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Dersom du ikke kan møte må det snarest meldes ifra til sekretær for kontrollutvalget, på e-post: benedikte.vonen@temark.no eller tlf. 90 58 90 43.

Dersom du ikke kan møte må det snarest meldes ifra til sekretær for kontrollutvalget, på e-post: benedikte.vonen@temark.no eller tlf. 90 58 90 43. Vår ref. 15/151-2 033 /VONEBE Medlemmer og varamedlemmer Dato 03.02.2015 Arendal kommune - kontrollutvalget Det blir med dette kalt inn til møte: Dato: 11.02.2015 Tid: Kl. 09:00 14:00 Sted: Arendal Kultur-

Detaljer