Møteinnkalling. Nordreisa oppvekstutvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 -

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa oppvekstutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 - Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til postmottak@nordreisa.kommune.no Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 4/14 Referatsaker RS 21/14 Informasjonsskriv - opplysninger fra politiet 2013/2478 RS 22/14 Oversendelse av tilsynsrapport etter tilsyn med gjennomføring av nasjonale prøver /901 RS 23/14 Søknadsskjema 2014 prosjekt "skriveløst" 2010/1979 RS 24/14 Utbetalingsbrev prosjekt arbeidslivsfag /1079 RS 25/14 RS 26/14 RS 27/14 RS 28/14 RS 29/14 RS 30/14 RS 31/14 RS 32/14 RS 33/14 RS 34/14 RS 35/14 Tildeling av timer til opplæring i samisk skoleåret 2014/15 Tildeling av timer til opplæring i finsk skoleåret 2014/15 Skoleskyssreglement for Troms - gyldig fra Utbetalingsbrev, kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere - AAR Utbetalingsbrev, kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere - AAR Utbetalingsbrev, kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere - AAR Informasjonsbrev til kommunene om søknader i NIR mai 2014 Utlysning av midler til kompetanseheving for assistenter i barnehage 214 Utlysning av kompetansemidler til kommuner og barnehager 2014 Tilskuddsbrev vår tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelse blant Minoritetsspråklige barn i førskolealder Samisk barnehagetilbud barnehager med samisk avdeling - tilskudd 2012/ / / / / / / / / / /646 RS 36/14 Klage på vedtak om avregning tilskudd /66 RS 37/14 Klage på vedtak om tilskudd /66 RS 38/14 Tilskudd til kommunalt barnevern /478 PS 5/14 Utvidelse av stilling barnevern - tilskudd fra Fylkesmannen 2014/478 Side 3

4 PS 6/14 Oppfølging av tilstandsrapport for grunnskolen 2011/530 PS 7/14 Forslag - Revidering av vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune 2013/430 PS 8/14 Årsmelding 2013 Nordreisa kommune 2014/1412 Side 4

5 PS 4/14 Referatsaker Side 5

6 NORDREISA KOMMUNE FYLKESNEMNDA FOR BARNEVERN OG SOSIAL TROMS OG FINNMARK Vår ref : igr Deres ref : Tromsø: februar 2014 _-42.pekt SAKEN FEB2014 SAKSNR LØPENR ARK.KOIF_ INFORMASJONSSKRIV OPPLYSNINGER FRA POLITIET I mange saker som skal behandles av fylkesnemnda, vil det være relevant å fremlegge opplysninger fra politiet. For at opplysningene skal gi nødvendig informasjon, gjør fylkesnemnda særlig oppmerksom på følgende: "Saken er avgjort" Denne formuleringen benyttes ofte i politiets brev til barneverntjenesten, men den gir ingen nyttig informasjon. At en sak er "avgjort", kan i denne sammenheng bety alt fra henleggelse fordi intet straftbart Ibrhold anses bevist, til at vedkommende er dømt til ubetinget fengsel. Når informasjon innhentes fra politiet, må det bes opplyst hvordan evt. avgjorte saker er avgjort, dvs.: domfelt: hvilken straff, er dommen rettskraftig ilagt forelegg: hvilken bot, er forelegget vedtatt. Hvis forelegget ikke er vedtatt: er det sendt tingretten for berammelse av hovedforhandling frifunnet: årsak til frifinnelsen (ikke straflbart forhold, bevissituasjonen, ikke riktig gjerningsmann, nødverge, foreldelse osv.) henlagt: hvilken henleggelsesgrunn (bevisets stilling, påtalebegjæringen trukket, intet straffbart forhold bevist, foreldelse osv.) Ikke avgjorte saker Når straffesaken ikke er avgjort, forventer fylkesnemnda at barneverntjenesten/prosessfullmektigen innhenter oppdaterte opplysninger fra politiet underveis i saksforberedelsen, og om nødvendig også umiddelbart før forhandlingsmøtet. For saker som ikke er avgjort, må det innhentes opplysninger om hvilket stadium saken står på: fortsatt til etterforskning: hva gjenstår (eksempelvis avhør/analyser), har mistenkte erkjent forholdet ferdig etterforsket: når kan påtaleavgjørelse forventes tiltale utferdiget: er saken berammet, er tiltalen forkynt for tiltalte Besoksforbud Dersom det er fremsatt begjæring om besøksforbud av/mot noen av sakens parter, eller på vegne av barnet, må det undersøkes om begjæringen er behandlet av påtalemyndigheten. Dersom begjæringen ikke er etterkommet, bør begrunnelsen vanligvis innhentes. Dersom besøksforud er ilagt må det undersøkes om den som forbudet retter seg mot, har Side 6

7 brakt det inn for prervingav tingretten, og i tilfelle om det er behandlet av retten, eller om rettsmøte er berammet. 2 Opplysninger omkring besøksforbud kan være relevant for fylkesnemnda også am besøksforbudet angår andre enn sakens parter og/eller barnet, eksempelvis dersom det gjelder omsorgsforelders ektefelle/samboer. 13arnevermjenesten/prosessfullmektigmå imidlertid være oppmerksom på taushetsplikten i forhold til personer som ikke er involvert fylkesnemndssaken. lrrelevante/taushetsbelagte opplysninger kan cvt. sladdes. 4 Politisomvitne Dersom representant for politiet innkalles som vitne i saken, må vedkommende orienteres orn ovenstående, evt. ved tilsendelse av dette informasjonsskrivet, slik at vitnemålet kan forberedes tilstrekkelig. Fremleggelseav dokumenter I enkelte saker kan dokumenter fra straffesaken bidra til å opplyse fylkesnemndssaken. Det skal imidlertid ikke fremlegges mer enn det som er nødvendig. Barneverntjcnesten/prosessfullmektigen må påse at det ikke fremlegges dokumenter som gir unødig detaljerte opplysninger. Dette gjelder spesielt dersom straffesaken omhandler andre personer enn de som er involvert i fylkesnemndssaken. Slike opplysninger kan evt. sladdes dersom dokumentet for øvrig inneholder relevant informasjon for fylkesnemndssaken. Straffesaksdokurnenter må ikke fremlegges i strid med pålegg/restriksjoner gitt av politiet/påtelemyndigheten, jfr. påtaleinstruksen 4-3 og Dom i straffesak er offentlig mcd mindre annet er bestemt, jfr. domstolloven 124 første ledd. Man bør likevel være tilbakeholden med å fremlegge dommen i sin helhet, dersom den inneholder opplysninger uten relevans for fylkesnemndssaken, og/eller omhandler personer uten betydning for fylkesnemndssaken. Sladding av opplysninger må vurderes. Henvendelsertil fylkesnemnda Ved spørsmål angående ovenstående kan fyikesnemnda Troms og Finnmark kontaktes, gjerne på c-post. Fylkesnemndene har ikke adgang til å sende/besvare e-post inneholdende taushetsbelagte opplysninger. Dersom henvendelsen gjelder en konkret sak, ber vi derfor om at e-poster som ønskes besvart viser til saksnumrner og kommune, men at involverte personer, med unntak av sakens advokater, anonymiseres. Tromsø, februar 2014 Fylkesnemnda Troms og Finnmark Postadresse : Kontoradresse Telefon : Telefax : Strandvelen Tromsø 9007Tromsø E-post: tromso@fylkesnemnda.no Side 7

8 Fylkesmannen i Troms RomssaFyIkkarnanni Saksbehandler Svein Arild Jakobsen Telefon Vår dato Deres dato Vår ref.arkivkode 2013/ Deres ref. hl". C` rr.1f Nordreisa kommune Rådmannen Postboks Storslett it()144..( ic 05 MAR2014'5-1('-` '--,-1-7ek SAKSDf, LOPEDH DOK.NR ARK KODE Oversendelse av tilsynsrapport etter tilsyn med gjennomføringen av nasjonale prøver 2013 Fylkesmannen i Troms ved oppvekst- og utdanningsavdelinga viser til gjennomført tilsyn med gjennomføring av nasjonale prøver i Nordreisa kommune. Tilsynet omfattet i tillegg til kommunen som skoleeier også Rotsundelv skole og Storslett skole. Tema for tilsynet har vært gjennomføringen av nasjonale prøver jf. forskrift til opplæringsloven 2-4. Tilsynet har begrenset seg til de nasjonale prøvene i lesing på 5. og 8. trinn høsten Fylkesmannen har på bakgrunn av innsendt dokumentasjon og besvart spørreskjema nå gjort sine endelige konklusjoner. Foreløpig tilsynsrapport ble sendt Nordreisa kommune Kommunen fikk anledning til å gi tilbakemelding på denne innen Nordreisa kommune har ikke gitt tilbakemelding på rapporten. Den vedlagte rapport er derfor i all hovedsak identisk med den foreløpige rapporten. Vedlagt rapporten er også oversikt over dokumentgrunnlaget, tilsynsresultater fra de enkelte skolene, samt rettsgrunnlaget for tilsynet. Som det framgår av rapporten er fristen for å gi tilbakemelding til Fylkesmannen om at lovbruddene er rettet satt til Etter fullmakt Ingrid Hernes utdanningsdirektør Svein Arild Jakobsen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Fylkeshuset, Strandvegen 13Telefon: Postboks 6105, 9291 TromsøTelefaks: Side 8 Avdelingfmtrpostmottak@fylkesmannen.no Oppvekst- ogwww.fylkesmannen.no/troms utdanningsavdelinge

9 Fylkesmannen i Troms Oppvekst-og utdanningsavdelingen Tilsynsrapport Tilsyn med gjennomføring av nasjonale prøver 2013 i grunnskolene i Nordreisa kommune Tromsø,sted, dato Side 9

10 Side 2 av 12 INNHOLD: Tema for tilsynet 3 Gjennomføring av tilsynet Generelt Aktivitetene i tilsynet Dokumentgrunnlag 5 Tilsynsresultater Pårnelding Rettslig krav Dokumentasjon og vurdering Konklusjon Fritak Rettslige krav Dokumentasjon og vurdering Konklusjon Fravær Rettslige krav Dokurnentasjon og vurdering Konklusjon Resultatregistrering Rettslig krav Dokumentasjon og vurdering Konklusjon 11 Pålegg om endring 11 Oppfølging 12 Klageadgang 12 Vedlegg I: Dokumentgrunnlag Vedlegg II: Skjema tilsynsresultater Vedlegg III: Rettsgrurmlag Side 10

11 Side 3 av Temafor tilsynet Tema for dette tilsynet er gjennomføringen av nasjonale prøver på skolene. Hovedformålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med et viktig formål med grutmopplæringen; å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Prøvene skal gi informasjon til elever, foresatte, lærere, skoleeiere, de regionale myndigheter nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. og det I og med disse viktige formålene plikter elevene å delta i de nasjonale prøvene. Kommunen som skoleeier plikter på sin side å legge til rette for at prøvene gjennomføres som forutsatt. Intensjonen fra sentralt hold er at flest mulig av elevene deltar. Tilsynets primære formål er å bidra til at lovgivers målsetning om at flest mulig skal delta i nasjonale prøver gjennomføres i praksis ute på skolene. For å oppfylle dette formålet, undersøker Fylkesmannen hvorvidt kommunen som skoleeier ser til at de nasjonale prøvene gjennomføres i tråd med de rettslige kravene, særlig med henblikk på praktiseringen av fritak fra prøvene. I tillegg omfatter tilsynet påmeldingen til prøvene, adgangen til å ta prøvene på nytt og resultatregistreringen: Påmelding Meldes elevene opp til de nasjonale prøvene? Fritak ser skolensfritakspraksisi samsvar med lov? Fravær Resultatregistrering Har elever med fravær på prøvedagen fått anledning til å ta prøven på nytt? Er resultatene registrert for alle elevene som har tatt prøven? De aktuelle lovreglene om temaet fremgår av forskrift til opplæringslova (forskr) 2-4. I tillegg kommer forvaltningsloven (fv1) og ulovfestede regler om god forvaltningsskikk til anvendelse på avgjørelser om fritak fra nasjonale prøver. De forvaltningsrettslige reglene skal først og fremst sikre gode og riktige beslutninger ved at sakene blir godt forberedt og begrunnet. De forvaltningsrettslige kravene til fritaksvedtak er således sentrale for tilsynets formål. Generelt er det opplæringslova 14-1, 2. og 3. ledd som hjemler Fylkesmannens tilsyn på tema i opplæringslova (opp11). Vi nevner også at selv om tema som undersøkes innebærer ansvar og plikter for skolene, er det kommunen som skoleeier som har det overordnete ansvaret for at bestemmelsene etterleves, jf oppll og 13-10, 1. ledd. Vi presiserer at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier eller skolen. Rapporten omhandler kun resultater fra tema som er gjenstand for vurdering i tilsynet. Vi tar ellers forbehold om at det kan være brudd på lovkrav relatert til de undersøkte temaene som ikke har blitt avdekket i dette tilsynet. Side 11

12 Side 4 av Gjennomføring av tilsynet 2.1Generelt I tilsynet undersøker vi gjennomføringen av de siste nasjonale prøvene, det vil si prøvene fra høsten Disse omfatter tre prøver og tre årstrinn. Tilsynet avgrenses til prøven i lesing på 5. og 8.trinn. Ved utvalg av skoler og kommuner legges det vekt på vurderinger av risiko og vesentlighet knyttet til gjennomføringen av nasjonale prøver. Både gjennomføringstall fra det prøveadministrative systemet PAS og annen kunnskap om konmiunene er lagt til grunn ved disse vurderingene. Ved valg av enheter er det også tilstrebet å legge vekt på hensynet til koordinering av samlete statlige tilsyn. Vi har ved årets tilsyn valgt ut skoler i tre kommuner i dette tilsynet. I tillegg til Nordreisa kommune, er også Harstad kommune og Kåfjord kommune omfattet av tilsynet. I Nordreisa kommune er følgende skoler undersøkt: Storslett skole Rotsundelv skole Tilsynet gjennomføres som et skriftlig tilsyn uten stedlige aktiviteter i form av intervjuer eller møter. Dette har lagt føringer for hva som er hensiktsmessig å undersøke i tilsynet, se nærmere i kapittel 3 og vedlegg III om hvilke konkrete rettskrav som inngår. Vi understreker at tilsynet ikke omfatter bruk av de nasjonale prøvene, verken bruk av prøveresultatene overfor den enkelte elev, på skole- eller kommunenivå. Kommunens og skolenes forsvarlige system, jf opplæringslova 13-10, 2. ledd, på dette området har heller ikke blitt undersøkt direkte. Dette kravet trekkes likevel inn ved utformingen av eventuelle pålegg om endring i kapittel Aktivitetenei tilsynet Tabellen nedenunder viser gjennomførte og planlagte aktiviteter i tilsynet: Tid Tilsynsaktivitet Varsel om tilsyn og om å sende inn dokumentasjon Frist innsending av dokumentasjon (utvidet; mottatt ) Foreløpig tilsynsrapport med uttalefrist (forhåndsvarsel) Eventuell uttalelse fra kommunen ca. febr/mars ca. mai/juni Endelig tilsynsrapport (med vedtak om evt. pålegg om endring) Tilbakemelding fra kommunen på pålegg om endring Tabellen nedenunder viser deltakere i tilsynet: Side 12

13 Side 5 av 12 Aktør Fylkesmannen Kommunen (kontaktperson) Navn Svein ArildJakobsen Marit Føre 2.3 Dokumentgrunnlag Dokumentgrunnlaget omfatter både statistikk, rettsgrunnlag og skriftlig dokumentasjon innsendt fra skolene. Statistikk: Rapporter over antall elever på 5. og 8. trinn (GSI) Rapporter over antall elever som er påmeldte, fritatte, ikke-deltatte og som mangler resultatregistrering (PAS) Rettsgrunnlag: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Forskrift til opplæringslova Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Dokumentasjon fra skolene/kommunene: Fritaksvedtak og tilhørende vedtak om spesialundervisning (oppll kap 5) eller tilhørende vedtak om særskilt språkopplæring (oppll 2-8) Besvarte spørreskjema Evt annen dokumentasjon (rutiner osv) Side 13

14 Side 6 av Tilsynsresultater De rettslige kravene er ikke beskrevet utførlig, men er primært fremstilt gjennom konkrete kontrollpunkter. Utdypende redegjørelse for rettslige krav følger isteden som vedlegg III. Vi presiserer at konklusjonene som trekkes nedenunder gjelder kommunen samlet sett. Så lenge &I av de undersøkte skolene ikke tilfredsstiller et lovkrav, vil konklusjonen dermed bli at forholdet for kommunen totalt sett ikke er ivaretatt etter forutsetningene. En samlet oversikt over konldusjonene for skolene fremgår av vedlegg II. Rettsgrunnlaget oinhandler i første rekke 2-4 i forskrift til opplæringslova om deltakelses- og gjennomføringsplikten og fritaksadgangen. Vi gjengir derfor bestemmelsens 1. og 2. ledd: Elevar skal delta i prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar fastsette av departementet. Skoleeigaren skal sørgle for at dette blir gjennomført. For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får scerskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. 3.1Påmelding Som ledd i sin plikt til å gjennomføre nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4, 1. ledd, må skoleeier sørge for at skolen melder opp alle elevene på det aktuelle årstrinn i PAS. Det å unnlate å melde opp elever medfører at reelle fritak fra nasj onale prøver blir skjult, at resultatene av nasj onale prøver blir upålitelige og at det blir vanskelig å kontrollere om fritakene var lovlige. Oppfyllelse av denne plikten er derfor viktig for å følge opp lovgivers målsetting om at flest mulig elever skal delta i nasjonale prøver Rettslig krav 1. Skolen melder opp alle elevene på det aktuelle trinn i PAS (forskr 2-4, 1. ledd) Dokumentasjon og vurdering Side 14

15 Side 7 av 12 Kontrollpunkt 1 Ved Storslett skole er det to færre elever som er påmeldt til prøven på 8. trinn enn det antallet elever på trinnet som framgår av GSI (67 elever påmeldt, 69 elever registrert i GSI) Konklusjon Nordreisa kommune har ikke sikret at alle skolene melder opp alle elevene på de aktuelle trinn i PAS. 3.2Fritak For at formålet med nasjonale prøver skal nås, er det viktig at skolen ikke fritar flere fra deltakelsesplikten enn det forskriften 2-4, 2. ledd gir adgang til. Følgende to vilkår må begge være oppfylt for at fritak eventuelt skal kunne gis: Eleven får spesialundervisning etter oppll. kap. 5 eller særskilt språkopplæring etter oppll. 2-8, og Det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringa til eleven. Det første vilkåret innebærer at eleven som vurderes fritatt må ha vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Det andre vilkåret innebærer at det må foretas en konkret vurdering av de nasjonale prøvenes betydning for opplæringen til den aktuelle eleven, og det må altså være klart at prøvene ikke vil ha mye å si for denne. Vurderingen må gjøres for hver enkelt prøve. Det er all så hensynet til eleven og hennes/hans utbytte av prøven som er avgjørende. Fra lovgivers side har meningen vært å inkludere flest mulig i nasjonale prøver. Dette reflekteres gjennom vilkårene ovenfor og ved at elever og foresatte har fått rett til å kreve deltakelse trass i et eventuelt fritak fra skolens side. Skolens avgjørelse av om en elev skal fritas fra plikten til å delta i nasjonale prøver eller ikke, er et enkeltvedtak. Følgelig gjelder en rekke forvaltningsrettslige krav, eksempelvis til tydelighet, individuell vurdering og begrunnelse. For å sikre korrekt informasjon om gjennomføringen av nasj onale prøver, skal dessuten antall fritatte registreres i PAS Rettslige krav Skolen registrerer riktig antall som fritatt i PAS (forskr 2-4, 1. ledd) Skolen informerer foresatte om retten til å kreve deltakelse før fritaksvedtak fattes (fv1 11) Skolen gir foresatte anledning til å uttale seg om saken før fritaksvedtak fattes (fv1 16 og 17) Skolen fatter skriftlige enkeltvedtak om fritak (fv1 23) Vedtakene viser til rett hjemmel - forskrift til oppll 2-4 (fv1 25) Skolen fritar bare elever som har et gjeldende vedtak om spesialundervisning etter oppll kap 5 eller særskilt språkopplæring etter 2-8 (forskr 2-4, 2. ledd) Side 15

16 Side 8 av 12 Vedtaket viser til at eleven får spesialundervisning etter oppll kap 5 eller særskilt språkopplæring etter 2-8 (fv1 25) Vedtaket viser en individuell vurdering av at det er klart at prøven(e) ikke vil ha mye å si for opplæringa til eleven. Det skal være foretatt en vurdering for hver enkelt prøve (fv1 25, god forvaltningsskikk, forskr 2-4, 2. ledd) Vedtaket er tilstrekkelig klart med hensyn til hvilken/hvilke prøver det fritas fra (god forvaltningsskikk) Vedtaket inneholder informasjon om retten til å kreve deltakelse (fv1 11, 25) Dokumentasjon og vurdering Kontrollpunkt 2 Ved Rotsundelv skole framkommer dette som riktig. Storslett skole sier i sin tilbakemelding at antallet registrerte fritak på 5. trinn er riktig, men at en elev som ble fritatt feilaktig likevel ble registrert, mens en som deltok feilaktig ble registrert som fritatt. På 8. trinn oppgir skolen at de har 14 fritak, mens det i PAS framkommer 11 registrerte. I følge skolen er også de 3 elevene som framkommer med manglende resultater fritatt fra prøven. Det er oversendt 14 vedtak om fritak fra en eller flere prøver. Kontrollpunkt 3 og 4 Ved Rotsundelv det er hensiktsmessig skole blir foresatte kontaktet i forkant av prøvene, og det diskuteres bl.a. om for eleven å delta. Skolen har også svart at foresatte blir informert om retten til å kreve deltakelse. Det framgår av svaret fra rektor at det legges stor vekt på foresattes ønske når vedtak fattes. Dersom dette også gjelder et ønske om å bli fritatt, så er ikke dette i samsvar med det som skal ligge til grunn for vedtaket. Et ønske eller krav fra foresatte om å delta skal imidlertid oppfylles selv om det er fattet vedtak om fritak. Ved Storslett skole får foresatte utdelt info.hefte i god tid før prøvene med informasjon retten til å kreve deltakelse. I tillegg deles ut eget skjema for søknad om fritak som skal signeres av foresatte og returneres til skolen. Det skal ikke være nødvendig for foresatte å søke om fritak. Skolen skal informere foresatte om prøvene og retten til å delta, men et evt. fritak må baseres på de to forutsetningene som skal ligge til grunn Når det gjøres ei vurdering av om «prøven har mye å si for opplæringa til eleven» kan gjerne foresatte høres, men det er skolen som har både faglig forutsetning og ansvar for å gjøre denne vurderingen. om Vi mener likevel, på bakgrunn av den dokumentasjonen vi har mottatt, at foresatte ved begge de kontrollerte skolene både får anledning til å uttale seg i forkant av vedtaket, og også får informasjon om at de kan kreve deltakelse selv om det er blitt fattet vedtak om fritak. Kontrollpunkt 5 Begge de kontrollerte skolene fatter skriftlige vedtak om fritak. Kontrollpunkt 6 Vedtaket ved Rotsundelv skole viser ikke til noen hjemmel for fritaket. Side 16

17 Side 9 av 12 Vedtakene ved Storslett skole viser til 5-1 og/eller 2-8 i opplæringsloven, ikke til forskrift til opplæringsloven 2-4 der muligheten til å fatte slike vedtak er hjemlet. Kontrollpunkt 7 Begge de kontrollerte skolene har vedtak om spesialundervisning som underliggende vedtak. Kontrollpunkt 8 Av Rotsundelv skoles vedtak framgår det at eleven har vedtak om spesialundervisning, men det er ikke vist til at dette er en av to forutsetninger for å kunne fatte vedtak om fritak. Ved Storslett skole er vedtakene uriktig hjemlet i 5-1 og/eller 2-8 (jf. kontrollpunkt 6). Det framkommer heller ikke her at vedtak etter kap. 5 og/eller 2-8 er en av to forutsetninger for å kunne fatte vedtak om fritak fra nasjonale prøver. Kontrollpunkt 9 Verken ved Rotsundelv skole eller ved Storslett skole viser vedtakene individuelle vurderinger for den enkelte prøve som konkluderer med at prøven ikke har mye å si for opplæringa til eleven. Kontrollpunkt 10 I vedtaket fra Rotsundelv skole står det at eleven fritas fra nasjonale prøver, men det er ikke konkretisert hvilke prøver det gjelder. Det er likevel underforstått at vedtaket gjelder alle prøvene ettersom vedtaket også sier at eleven likevel skal jobbe med oppgavesettene i norsk (lesing), engelsk og matematikk (regning). I vedtakene fra Storslett skole er det tydelig hvilken eller hvilke prøver vedtaket omfatter. Kontrollpunkt 11 Ingen av vedtakene ved de kontrollerte skolene inneholder informasjon om at foresatte kan kreve deltakelse selv om det er fattet vedtak om fritak Konklusjon Nordreisa kommune har bare delvis sikret at skolene praktiserer fritak fra nasjonale prøver i samsvar med forskriji til opplæringsloven 2-4. De undersøkte skolene i Nordreisa kommune oppfyller samlet sett følgende kontrollpunkt(er) knyttet til fritak: Skolene gir foresatte anledning til å uttale seg om saken før fritaksvedtak fattes Skolene informerer foresatte om retten til å kreve deltakelse før fritaksvedtak fattes Skolene fatter skriftlige enkeltvedtak om fritak Skolene fritar bare elever som har vedtak om spesialundervisning eter kapittel 5 eller vedtak om særskilt språkopplæring etter 2-8 Vedtakene er tilstrekkelig klare med hensyn til hvilken/hvilke prøver det fritas fra Side 17

18 Side 10 av 12 De undersøkte skolene i Nordreisa kommune oppfyller samlet sett ikke følgende kontrollpunkt(er) knyttet til fritak: Skolene registrerer ikke riktig antall som fritatt i PAS Vedtakene viser ikke til riktig hjemmel forskrift til oppll 2-4 Vedtakene viser ikke til at eleven får spesialundervisning etter oppll kap 5 eller særskilt språkopplæring etter 2-8 Vedtakene viser ikke en individuell vurdering av at det er klart at prøven(e) ikke vil ha mye å si for opplæringa til eleven. Det skal være foretatt en vurdering for hver enkelt prøve Vedtakene inneholder ikke informasjon om retten til å kreve deltakelse 3.3 Fravær Skoleeier skal sørge for at skolene håndhever elevenes plikt til å delta i nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4, 1. ledd. Det finnes imidlertid legitime grunner til fravær på prøvedagen, for eksempel sykdom. For å sikre at alle elever har tilstrekkelig anledning til å delta i nasjonale prøver, må derfor skolen legge til rette for at fraværende kan ta prøven igjen. Dessuten skal eventuelle ikke-deltakere i PAS. registreres Rettslige krav Skolen registrerer riktig antall som ikke deltatt i PAS (forskr 2-4, 1. ledd) Skolen gir fraværende på prøvedagen anledning til å ta prøven igjen (forskr 2-4, 1. ledd) Dokumentasjon og vurdering Kontrollpunkt 12 og 13 Rektorene ved begge skolene gir uttrykk for at elever som er fraværende på prøvedagen får ny anledning til å ta prøven. På bakgrunn av dette mener Fylkesmannen at begge de kontrollerte skolene har registrert riktig antall manglende besvarelser Konklusjon Nordreisa kommune har sikret at skolene håndterer fravær i samsvar med forskrift til opplæringsloven 2-4. De undersøkte skolene i Nordreisa kommune oppfyller samlet sett følgende kontrollpunkt(er) knyttet til fravær: Skolene registrerer riktig antall som ikke deltatt i PAS Side 18

19 Side11av 12 Skolene gir fraværende på prøvedagen anledning til å ta prøven igjen 3.4 Resultatregistrering For å gi gyldig og pålitelig informasjon til skole, kommune, regionalt og nasjonalt nivå, må skolen foreta korrekte registreringer i PAS. Dette gjelder også resultatene, i den forstand at resultater for alle elever som har deltatt i prøvene skal registreres. Registreringen skal gjøres innen angitte frister Rettslig krav 14. Skolen registrerer resultater i lesing for alle elever som ikke er fritatt eller fraværende (forskr 2-4, 1. ledd) Dokumentasjon og vurdering En elev på 5. trinn er registrert med manglende resultat. Rektor sier skolen ikke fikk registrert resultat på denne eleven, muligens fordi lærer var for sein i forhold til fristen Konklusjon Nordreisa kommune har ikke sikret at skolene registrerer resultater i lesing for alle elever som ikke er fritatt eller fraværende jf forskrift til opplæringsloven Pålegg om endring Som nevnt i avsnitt 2.1 har kravet til forsvarlige system i opplæringslova 13-10, 2. ledd på dette området ikke blitt undersøkt direkte i dette tilsynet. Tilsynets undersøkelse av skolenes praksis knyttet til de 14 kontrollpunktene gir imidlertid grunnlag for å vurdere om kommunen har etfungerende forsvarlig system etter oppll 13-10, 2. ledd på tilsynstemaet. Et forsvarlig system skal være egnet til å forebygge, oppdage og håndtere lovbrudd på alle kommunens skoler. På grunnlag av konldusjonene som fremgår i kapittel 3, jf. avsnittene 3.1.3, 3.2.3, og 3.4.3, legges det til grunn at Nordreisa kommune ikke har et fungerende forsvarlig system for å sikre at kravene i forskrift til oppll 2-4 og forvaltningsloven oppfylles, jf. oppll 13-10, 2. ledd. Fylkesmannen gir på bakgrunn av dette følgende pålegg om endring: Side 19

20 Side 12 av 12 Nordreisa kommune pålegges å etablere et fungerende forsvarlig system for å sikre at nasjonale prøver gjennomføres i samsvar med reglene 1forskrift til oppll 2-4 og forvaltningsloven, jf. oppll 13-10, 2. ledd. Kommunen pålegges gjennom dette systemet å sikre, jf. tilsynsresultatene i kapittel 3, at skolene: Melder opp alle elevene på det aktuelle trinn i PAS Praktiserer fritak fra nasjonale prøver i samsvar med lov, herunder: Registrerer riktig antall som fritatt i PAS Fatter enkeltvedtak om fritak som viser til rett hjemmel forskrift til oppll 2-4 Fatter enkeltvedtak om fritak som viser til at eleven far spesialundervisning etter oppll kap 5 eller særskilt språkopplæring etter 2-8 Fatter enkeltvedtak om fritak som viser en individuell vurdering av om det er klart at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringa til eleven Fatter enkeltvedtak som inneholder informasjon om retten til å kreve deltakelse 3. Registrerer resultater i lesing for alle elever som ikke er fritatt eller fraværende Oppfølging Fylkesmannen ønsker å forvisse seg om at pålegg om endring blir gjennomført. Kommunen skal som en del av oppfølgingen av Fylkesmannens pålegg innen sende en tilbakemelding om at endring er gjennomført, og en kort beskrivelse av hvordan. Det kan bli aktuelt å gjennomføre et nytt tilsyn for å vurdere hvorvidt endringene iverksettes som forutsatt. Klageadgang Denne tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen innen tre uker fra dere mottok vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29. For regler om utforming av klage, viser vi til samme lovs 32. Svein Arild Jakobsen Eivind Bratsberg Side 20

21 Tilsynsresultater VEDLEGG NR I Samleskjema: Nordreisa kommune TEMA RETTSKRAWKONTROLLSPØRSMÅL Storslett skole Rotsundelv skole Påmelding Skolen melder opp alle elevene på det aktuelle trinn i PAS Fritak Skolen registrerer riktig antall som fritatt i PAS Nei Ja Skolen informerer foresatte om retten til å kreve deltakelse før vedtak fattes Skolen gir foresatte mulighet til å uttale seg om saken før vedtak fattes Skolen fatter skriftlige enkeltvedtak om fritak Ja Ja Vedtakene viser til rett hjemmel (forskrift til oppll 2-4) Skolen fritar bare elever som har vedtak om spesialundervisning etter oppll kap 5 eller vedtak om særskilt språkopplæring etter 2-8 Vedtaket viser til at eleven får spesialundervisning etter oppll kap 5 eller vedtak om særskilt språkopplæring etter 2-8 Vedtaket viser en individuell vurdering av at det er klart at prøven(e) ikke vil ha mye å si for opplæringa til eleven. Det skal være foretatt en vurdering per prøve Vedta ket er tilstrekkelig klart med hensyn til hvilken/hvilke prøver det fritas fra Vedtaket inneholder informasjon om retten til å kreve deltakelse Fravær Skolen registrerer riktig antall som ikke deltatt i PAS Resultat - Registrering Skolen gir fraværende anledning til å ta prøven igjen på prøvedagen Skolen registrerer resultater i lesing for alle elever som ikke er fritatt eller fraværende Nei Ja Ja Nei Ja Ja Nei Ja Nei Ja Ja Nei Ja Ja Ja Nei Ja Ja Nei Nei Nei Ja Ja Ja Side 21

22 VEDLEGG II. Dokumentgrunnlag for tilsynet Nedenunder følger en oversikt over dokumentene mottatt fra kommuneniskolene. Storslett skole Besvart spørreskjema datert Søknadsskjema ved ønske om fritak - 16 fritaksvedtak nasj onale prøver - 16 underliggende vedtak Rotsundelv skole Besvart spørreskjema datert fritaksvedtak nasj onale prøver 1 underliggende vedtak Side 22

23 VEDLEGG III. Rettsgrunnlag Innledning I dette vedlegget begrunner vi de rettslige krav som undersøkes i tilsynet. Målsetningen er å gi kommunen/skolen et grunnlag for videre arbeid med gjennomføring av nasjonale prøver. Vi operasjonaliserer reglene om nasjonale prøver ned til tydeligere krav til tilsynsobjektet. Til slutt gir vi en liste over de kontrollpunktene som undersøkes i tilsynet. Fylkesmannen kan føre tilsyn med virksomheter etter opplæringslova (opp11)jf Hovedfokuset er å beskrive skoleeier/skolens plikter i forbindelse med gjennomføring av nasjonale prøver. Det er imidlertid også viktig å understreke at elevene på de aktuelle trinn har både rett og plikt til å delta i nasjonale prøver. Fritak innebærer fritak fra elevens plikt til deltakelse, retten er likevel i behold. Regler om gjennomføringen av nasjonale prøver Forskrift til oppll 2-4 første og andre ledd lyder; Elevar skal delta i prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar fastsette av departementet. Skoleeigaren skal sørgje for at dette blir gjennomført. For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Utdanningsdirektoratets "Retningslinjer for gjennomføringen av nasjonale prøver" gir informasjon om hvordan prøvene gjennomføres på skolen. Krav til gjennomføringen av nasjonale prøver Nasjonale prøver er et av flere statlige virkemidler for å fremme et godt og likeverdig opplæringstilbud. Andre statlige virkemidler er råd og veiledning, tilsyn og pålegg om retting av brudd på opplæringslova. Disse virkemidlene er omhandlet i opplæringslova Nasjonale prøver er et eksempel på kartlegging og evaluering av opplæringsvirksomheten, jf. siste ledd i oppll For å kunne evaluere opplæringsvirksomheten og sette inn kvalitetsfremmende tiltak, er sentrale myndigheter avhengig av gyldige og pålitelige data om virksomheten. Nasjonale prøver skal særlig måle resultatkvalitet. Skolene må medvirke til innsamling av data om Side 23

24 opplæringsvirksomheten. På denne bakgrunn er skoleeier pålagt å gjennomføre nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 første ledd. Det er som ellers på opplæringsfeltet "skoleeier" som har plikt til å sørge for gjennomføringen av nasjonale prøver. Med "skoleeier" menes den som er ansvarlig for den aktuelle skolen etter reglene i oppll kap. 13. Etter oppll 13-1 har kommunen plikt til å sørge for grunnskoleopplæring i tråd med loven. Det er altså kommunen som har ansvaret for at nasjonale prøver gjennomføres i offentlige grunnskoler. Kommunen kan, og bør, delegere oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av prøvene til skolen. Kommunen beholder likevel ansvaret. Ansvaret kan ikke delegeres. Skoleeier plikter å gjennomføre nasjonale prøver, slik at elevenes rett og plikt til deltakelse oppfylles. Dette forutsetter informasjon til elever/foresatte om prøvene, påmelding av alle elevene i prøveadministrasjonssystemet (PAS), lovmessig fritakspraksis og tilrettelegging for at fraværende kan ta prøven senere. For å gi gyldig og pålitelig informasjon til kommune, regionalt og nasjonalt nivå, må skolen foreta riktige registreringer i PAS. Dette må gjøres innen angitte frister for at man skal kunne vite når dataene er fullstendige. Registreringene i PAS knytter seg til deltakelsen ("påmeldt", "fritatt", "ikke deltatt") og resultatene.1 Plikten til å foreta disse registreringene i PAS fremgår av Udirs retningslinjer for gjennomføringen av nasjonale prøver. Plikten må dessuten anses å følge av en tolkning av forskriften 2-4 første ledd, jf. forarbeidene til oppll 14-1 og formålsbetraktninger, slik at det kan oppstilles et rettskrav til skoleeier om riktige registreringer i PAS. Tilsynet kontrollerer at skolen har registrert riktig antall som påmeldt, fritatt og ikke deltatt. Se kontrollpunkt 1, 2 og 12. Tilsynet kontrollerer videre at skolen har registrert resultatene for alle elevene som har deltatt på prøven i lesing. Se kontrollpunkt 14. Som ledd i plikten til å gjennomføre nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 første ledd, må skoleeier altså sørge for at skolen melder på alle elevene på det aktuelle årstrinn i PAS. Unnlatelse av å melde på elever kan føre til at fritak blir skjult. Resultatene av nasjonale prøver blir dermed upålitelige og det blir vanskelig å kontrollere om fritak var lovlige. Denne plikten for skoleeier/skolen er derfor viktig for å følge opp lovgivers målsetning om at alle elever skal delta i nasjonale prøver. For å oppfylle kravet om påmelding (kontrollpunkt informasjonssystem 1), må skolen kunne redegjøre for evt. avvik i Grunnskolenes (GSI) og PAS mellom elever på det aktuelle trinn. Skoleeier plikter som nevnt å sørge for at skolen håndhever elevenes plikt til å delta i nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 første ledd. Det finnes imidlertid legitime grunner til fravær på prøvedagen (for eksempel sykdom).2 Skolen må derfor legge til rette for at fraværende kan ta prøven igjen. Utdanningsdirektoratet legger opp til bestemte prøve- og reservedager. Det må anses tilstrekkelig til å oppfylle lovkravet at skolen redegjør for at den har gitt fraværende på prøvedagen reell anledning til å ta prøven igjen på minst en reservedag. Se kontrollpunkt Etter oppll andre ledd har skoleeier også plikt til å følge opp resultatene av de nasjonale prøvene og til å ha et forsvarlig system for denne oppfølgningen. Tilsynet omfatter ikke denne dimensjonen, jf. avgrensing i tilsynsrapportens avsnitt Tilsynethar ikke utredet situasjonen for evt. elever som er gitt permisjon under nasjonale prøver. Side 24

25 Krav til lovlig fritakspraksis Kravet om lovlig fritakspraksis er en del av plikten til å gjennomføre nasjonale prøver. Kravene til fritakspraksis har vi valgt å strukturere etter personelle, materielle og formelle krav. Personelle krav gjelder hvem som kan fatte vedtak om fritak. Materielle krav gjelder spørsmålet om skolen hadde adgang til å frita, altså selve innholdet i avgjørelsen, herunder om vilkårene for å frita er oppfylt. Formelle krav gjelder hvordan vedtaket skal fattes, både krav til prosessen og form/innhold på vedtaket. Det må presiseres at kravene lett sklir over i hverandre. Som redegjørelsen vil vise, er materielle krav ikke så godt egnet for skriftlig tilsyn som formelle krav. Vi har likevel forsøkt å få til en viss kontroll også med materielle krav, gjerne gjennom at materielle og formelle krav er kombinert. I kontrollpunktene er skillet mellom personelle, formelle og materielle krav derfor ikke opprettholdt. Personelle krav Det er som nevnt skoleeier som har det overordnede ansvaret for å gjennomføre nasjonale prøver, herunder at fritak praktiseres på lovlig måte. "Skolen" er imidlertid vedtaksmyndighet, jf. oppll. 2-4 andre ledd. Grunnen til dette er at prøvenes betydning for eleven skal vurderes, og dette krever pedagogisk kompetanse og nærhet til eleven. "Skolen" må, som den helt klare hovedregel, forstås som rektor, som pedagogisk, faglig og administrativ leder for skolen. Rektor kan derfor som hovedregel ikke videredelegere myndigheten til å fatte enkeltvedtak til andre ved skolen. Andre ved skolen kan imidlertid delta i forberedelsen av saken, og bør som hovedregel involveres i utredningen av prøvenes betydning for eleven, jf. også utredningsplikten i fvl 17. Tilsynet omfatter ikke kontrollpunkter knyttet til personell kompetanse. Materielle krav Ved tolkning av fritaksbestemmelsen, er det nødvendig å kjenne formålene med reglene om nasjonale prøver. For å fremme kvalitet og likhet i grunnopplæringa er det lovgivers målsetning at flest mulig elever skal delta i nasjonale prøver. Det går frem av første setning i forskriften 2-4 at alle elever plikter å delta i nasjonale prøver. Tilsvarende regel er gitt for elever i private skoler. Den klare hovedregel er at alle skal delta. Det er gitt adgang til unntak fra plikten til å delta i forskriften 2-4 andre ledd, men det er gjort klart at unntaksadgangen er snever. Dessuten er det gitt en særregel i forskriftens 2-4 andre ledd siste punktum om at uansett om skolen gir eleven fritak, så kan eleven selv eller foreldre/foresatte likevel bestemme at eleven skal delta. De har dermed vetorett med hensyn til å kreve deltakelse selv om det er gitt fritak. Eleven har i utgangspunktet plikt til å delta i nasjonale prøver, med mindre han/hun får fritak. Eleven har samtidig en ubetinget rett til å delta, jf. vetoretten. Det går frem av Kunnskapsdepartementets høringsbrev av at bakgrunnen for vetoretten er at "Departementet mener dette vil kunne bidra til å holde Side 25

26 antallet fritak nede." I dette høringsbrevet foreslo departementet et krav om sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) vedrørende elevens utbytte av å delta i nasjonale prøver. Det fremgår at departementet ønsket dette for å holde fritak nede, samt at "eventuelt press på foreldrene fra skoleledere vil reduseres". Kravet om sakkyndig vurdering som grunnlag for avgjørelse om fritak ble ikke vedtatt, antagelig på grunn av den tilleggsbelastningen dette ville innebære for PPT. Forskriften 2-4 andre ledd inneholder to vilkår som begge må være oppfylt for at fritak skal kunne gis; Eleven får spesialundervisning etter oppll. kap. 5 eller særskilt språkopplæring etter oppll. 2-8, og Det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringa til eleven. Det første vilkåret innebærer at eleven som vurderes fritatt må ha vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Det understrekes igjen at det fra lovgivers side har vært meningen å inkludere flest mulig i nasjonale prøver, og at det ikke har vært meningen at det skal gå noen automatikk i at elever som har spesialundervisning/særskilt språkopplæring unntas. Tilsynet kontrollerer at alle de fritatte har et underliggende vedtak om spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Se kontrollpunkt 7. Det andre vilkåret innebærer at det må foretas en vurdering av de nasjonale prøvenes betydning for opplæringa til den aktuelle eleven, og det må være klart at prøvene ikke vil ha mye å si. Dette må vurderes for hver enkelt prøve. Det er altså hensynet til eleven og dennes utbytte av prøven som er avgjørende. Med "betydning for opplæringa" menes evaluering av kompetansen i den grunnleggende ferdighet som prøven gjelder. Spørsmålet er om prøven er egnet til å si noe om elevens ferdigheter, slik at resultatene kan brukes som utgangspunkt for forbedring/oppnåelse av økt ferdighet. Begrunnelsen for adgangen til unntak er knyttet til prøvenes betydning for elevene. Prøvene gir elevene en anledning til å få vurdert sin kompetanse og få tilbakemelding på denne, og danner grunnlag for tilpasset opplæring som skal bidra til økt kompetanse. Nasjonale prøver er for eleven å anse som en underveisvurdering, jf. forskrift til oppll Vurdering generelt skal gi eleven tilbakemelding og veiledning for å bidra til at eleven øker kompetansen. Vurdering er en rettighet for eleven, jf. forskrift til oppll Elevens fordel av prøvene er med på å begrunne at nasjonale prøver er gjort obligatorisk. I enkelttilfeller kan imidlertid begrunnelsen for å pålegge deltakelse i prøvene stå svakere, fordi det er klart at eleven ikke har noe særlig utbytte av å få denne konkrete vurderingen. Hensynet til eleven tilsier ikke at han/hun skal gjennomføre den aktuelle prøven. De nasjonale prøvene er likt utformet for alle elever på det aktuelle trinn. For noen elever vil ikke prøvene være egnet til å gi informasjon om elevens grunnleggende ferdigheter. Dette kan være aktuelt hvis eleven ikke følger ordinære kunnskapsmål etter læreplanen for de fag som er relevant for nasjonale prøver. Når de nasjonale prøvene etter en konkret vurdering ikke har mye å si for vurdering av kompetansen og tilpassing av opplæringa til eleven, tilsier hensynet til eleven at han/hun kan fritas. Vurderingen av dette vilkåret Tilsynet avgrenses mot reglene om vurdering i forskrift til oppll kap 3. Side 26

27 krever pedagogisk kompetanse og nærhet til eleven, noe rektor normalt må konsultere kontaktærer/spes.ped.koordinator for å sikre. Forskriftens formulering "mykje å seie" bygger på en forutsetning om at nasjonale prøver generelt har mye å si for opplæringa til elevene på det aktuelle trinn. Situasjonen for den eleven det er aktuelt å frita, må dermed stille seg vesentlig annerledes enn for de fleste andre elever på trinnet (utover det faktum at vedkommende har spesialundervisning eller særskilt norskopplæring), jf. at det skal være "klart" de nasjonale prøvene ikke har mye å si. 4 For å kunne overprøve skolens konkrete vurdering av vilkår nr 2, måtte man erfaringsmessig innhentet flere dokumenter enn fritaksvedtaket og det underliggende vedtaket, eksempelvis sakkyndig vurdering. En slik kontroll av alle fritaksvedtakene ville blitt for omfattende. Tilsynet har derfor landet på en kontroll av om en vurdering av vilkår nr 2 er vist i vedtaket, jf. nedenfor om formelle krav. Se kontrollpunkt 9. Når de to kumulative vilkårene er oppfylt, kan skolen frita eleven fra den/de nasjonale prøven(e) som ikke vil ha mye å si for opplæringa til eleven. Dette betyr at det, når vilkårene ellers er oppfylt, er opp til skolens skjønn å vurdere om skolen ønsker å frita eleven eller ikke. Skolens skjønn er imidlertid underlagt vesentlige begrensninger: Elev/foresatte kan uansett bestemme at eleven skal ta prøven(e), jf. forskriften 2-4 andre ledd, siste setning. Både elev og foresatte har selvstendig "vetorett". Ulovfestede, forvaltningsrettslige krav til utøvelsen av fritt skjønn innebærer forbud mot: usaklig forskjellsbehandling (like saker skal behandles likt), vilkårlighet, utenforliggende hensyn og grovt urimelig resultat. Tilsynet er ikke egnet til å kontrollere utøvelsen av det frie skjønn. C) Formelle krav Fylkesmannen har ikke hjemmel til å føre tilsyn med praktiseringen av forvaltningsloven (fvl) i seg selv, men når fvl's bestemmelser gjelder for vedtak etter opplæringslova, kan tilsynet omfatte kontroll med at kravene i fvl er oppfylt. Pålegget om retting av lovstridig praksis må være knyttet til praktiseringen av opplæringslova, men kan altså også omfatte forvaltningsrettslige krav. Forvaltningslovens regler gjelder for skolens virksomhet, jf. fvl. 1 og oppll Skolens avgjørelse av om en elev skal fritas for plikten til å delta i nasjonale prøver eller ikke, er et enkeltvedtak, jf. definisjonen i fvl. 2. Det er en avgjørelse som er bestemmende for elevens plikt (deltakelsesplikten). Det følger av dette at skolen må følge de alminnelige regler om saksbehandlingen i fvl. kap Ill, og de spesielle reglene om saksbehandlingen av enkeltvedtak i fvl. kap. IV-VI. Det gjelder i tillegg viktige krav til vedtaket som ikke fremgår uttrykkelig av forvaltningslovens regler, men som utledes av disse reglene og av ulovfestede krav om god forvaltningsskikk. 4 Tilsynet har ikke utredet om hvorvidt kravet om at den prøven det er aktuelt å frita fra ikke har mye å si for opplæringa til eleven innebærer et krav om sammenheng mellom det underliggende vedtaket om særskilt språkopplæring/spesialundervisning og den ferdighet prøven skal måle. Det kan for eksempel reises spørsmål om elever med særskilt språkopplæring kan fritas fra nasjonal prøve i regning eller om elev med spesialundervisning som fritas fra lesing på norsk må ha spesialundervisning i norskfaget. Tilsynet begrenser seg til å kontrollere om vedtaket viser en individuell vurdering av om vilkår nr 2 er oppfylt. Side 27

28 Forvaltningslovens krav til saksbehandlingen av enkeltvedtak skal først og fremst sikre gode og riktige beslutninger ved at sakene blir godt forberedt. Når partene blir informert om reglene og får anledning til å uttale seg, legges det til rette for en godt opplyst sak. Kravene til begrunnelse av vedtaket sikrer at de nødvendige forhold er vurdert av den som skal ta beslutningen, det bidrar til partenes forståelse av vedtaket og gjør det mulig å kontrollere i ettertid at beslutningen som ble tatt var riktig. Forvaltningslovens bestemmelser bygger på en overordnet målsetning om at partene skal settes i stand til å ivareta sine interesser. I fvl 25 første ledd om begrunnelse står det at parten skal settes "i stand til å forstå vedtaket". A være i stand til å ivareta sine interesser, innebærer å kunne foreta informerte valg i saker som angår dem. Disse hensyn anses viktige for tilsynstemaet og er med på å begrunne valgene av rettskrav som undersøkes. Det er viktig at saksforberedelsen og vedtakets utforming setter foresatte5 i stand til å forstå reglene og vedtakets innhold, slik at de for eksempel kan foreta et informert valg om å kreve deltakelse eller ikke. Krav før vedtak fattes Skolens veiledningsplikt fremgår av forvaltningsloven 11, Veiledningsplikten vil i de fleste tilfeller være ivaretatt når skolen distribuerer Udirs informasjonsbrosjyre om nasjonale prøver. Brosjyren har informasjon om fritaksreglene og adgangen til å kreve deltakelse. Regelen om at elev/foresatt har siste ordet med hensyn til å kreve at eleven skal delta, er en regel av sentral betydning for partenes mulighet til å ivareta sine interesser. Dersom elev/foresatt får informasjon om dette før vedtak fattes, og gir uttrykk for at man vil benytte seg av retten, vil det ikke være behov for å fatte vedtak. Når det gjelder foresatte til elever som skolen vurderer å frita, må skolen av eget tiltak foreta en vurdering av de foresattes behov for veiledning, jf. fvl 11 andre ledd. Denne vurderingen er konkret for de enkelte foresatte og således lite egnet for kontroll i dette skriftlige tilsynet. Tilsynet begrenser seg derfor til å kontrollere om skolen har gitt foresatte til fritatte elever informasjon om retten til å kreve deltakelse før vedtak ble fattet. Det må være tilstrekkelig til å oppfylle lovkravet i denne sammenheng at tilsynsobjektet gir uttrykk for at foresatte, før vedtak ble fattet, har fått informasjon om vetoretten og kan gjøre rede for hvordan. Se kontrollpunkt 3. Parter skal videre ha anledning til å uttale seg før vedtak fattes, jf. fvl 16. Det kan være aktuelt med unntak fra hovedregelen om skriftlig forhåndsvarsel i forbindelse med saker om fritak fra nasjonale prøver. Det vises i denne forbindelse til at skolen kjennetegnes av jevn muntlig kontakt mellom foresatte og skolen gjennom skoleåret. Foresatte kan dermed ved søknad eller på annen måte ha uttalt seg i saken, jf. fvl 16 første ledd. Denne vurderingen er konkret for de enkelte foresatte og således lite egnet for kontroll i dette skriftlige tilsynet. Tilsynet vil derfor begrense seg til å undersøke om foresatte på en eller annen måte har hatt anledning til å uttale seg før avgjørelsen om fritak ble tatt. Det må være tilstrekkelig til å oppfylle lovkravet i denne sammenheng at skolen gir uttrykk for at foresatte har fått anledning til å uttale seg og kan gjøre rede for hvordan. Se kontrollpunkt 4. 5 Tilsynet avgrenses mot krav til prosess overfor den mindreårige. Side 28

29 Plikten til utredning av saken i fvl 17 innebærer at rektor må ha sørget for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak om fritak fattes. Utredningsplikten anses lite egnet for kontroll i dette tilsynet. Krav til når vedtak må være fattet Vedtak om fritak skal være fattet før prøven avholdes. Det er forvaltningsloven 11a som regulerer saksbehandlingstid for enkeltvedtak om fritak, og kravet er "uten ugrunnet opphold". Dette kravet er vanskelig både å konkretisere og generalisere, og således vanskelig å føre kontroll med. For å kunne konkludere, må en se på om det er forståelige grunner til at vedtak er fattet sent i den konkrete sak. Tilsynet har på denne bakgrunn ingen spesifikke kontrollpunkter knyttet til saksbehandlingstid. Krav til avgiørelsens form oq innhold Enkeltvedtak skal gjøres skriftlig, jf. fvl 23. Fritaksvedtak er aktuelle for et begrenset antall elever i et begrenset og forutsigbart tidsrom, og det kan ikke anses særlig byrdefullt for forvaltningsorganet å fatte skriftlige vedtak. Unntak fra skriftlighetskravet er ikke aktuelt etter Fylkesmannens vurdering. Tilsynet fører derfor kontroll med at enkeltvedtak om fritak gjøres skriftlig. Se kontrollpunkt 5. Etter fvl 24 skal enkeltvedtak inneholde en begrunnelse. Det finnes unntaksadgang fra hovedregelen om samtidig begrunnelse, men dette er ikke aktuelt for vedtak om fritak fra nasjonale prøver. Krav til hva begrunnelsen skal innholde fremgår av fvl 25; Vedtaket skal vise til de reqler vedtaket bygger på og gjengi regel eller problemstilling i nødvendig grad for at parten skal forstå vedtaket. Videre skal vedtaket angi de fakta vedtaket bygger på, det vil si fakta som er avgjørende for å vurdere om vilkårene er oppfylt og om fritak skal gis. Dersom fakta som legges til grunn fremgår av et annet dokument i saken, skal dette vedlegges vedtaket. Tilsynet omfatter kontroll med at begrunnelsen inneholder henvisning til rett regel, se kontrollpunkt 6. Kontrollpunkt 8 kontrollerer angivelse av avgjørende fakta. Prinsippet om god forvaltningsskikk innebærer; Krav om at vedtaket er tilstrekkelig klart og tydelig med hensyn til hva det tar stilling til og går ut på. Nødvendige vilkår skal være vurdert. Krav om at det er foretatt en individuell vurdering. Enkeltpersonen har krav på en vurdering av sin sak. Vedtaket må vise hvorfor resultatet blir nettopp slik i denne saken (individuell vurdering). Det er ikke noe i veien for å benytte seg av et utvalg av standardformuleringer, så lenge de formuleringer som velges i den konkrete sak er beskrivende og gir mening i den konkrete sak. Side 29

30 Tilsynet omfatter kontroll med om vedtakene om fritak tilfredsstiller krav til klarhet og individuell vurdering, se kontrollpunkt 9 og 10. Forvaltningsloven har ikke uttrykkelige regler som avklarer spørsmålet om flere avgjørelser/vedtak kan behandles i samme skriftlige dokument. Den rådende rettsoppfatning på dette er imidlertid at samme skriftlige dokument kan inneholde flere avgjørelser/enkeltvedtak. Taushetspliktreglene kan innebære at en må skille vedtak som gjelder forskjellige personer, slik at man ikke røper taushetsbelagte opplysninger til utenforstående. Derfor er hovedregelen at man skal fatte et vedtak per person. Det er etter dette ingenting i veien for at fritak fra flere forskjellige prøver for en person kan gjøres i ett og samme skriftlige dokument. Kravet til klarhet, jf. avsnittet over, innebærer imidlertid at det må komme klart frem hvilke prøver det fritas fra. Kravet til klarhet, individuell vurdering og begrunnelse med avgjørende fakta, innebærer dessuten at det må fremgå tilstrekkelig klart at vilkårene for fritak er vurdert for hver enkelt prøve. Se kontrollpunkt 8, 9 og 10. Adgangen for elev/foresatte til å kreve deltakelse i nasjonale prøver i forskriften 2-4 er en særregel som er av vesentlig betydning for partens adgang til å ivareta sine interesser i saken. Det vil være klart misvisende for den som leser et vedtak om fritak dersom det bare informeres om adgangen til å klage6 og ikke adgangen til å kreve deltakelse. Det vises i denne forbindelse til veiledningsplikten i fv1 11, sammenholdt med fv1 25 første ledd. Det må derfor kunne oppstilles som et rettskrav at fritaksvedtaket adgangen til å kreve deltakelse. Se kontrollpunkt 11. opplyser om Kontrollpunkt 11 og 3 omhandler skolens plikt til å informere om retten til å kreve deltakelse. Spørsmålene gjelder imidlertid ulike tidspunkter. Spørsmål 3 gjelder forut for et eventuelt vedtak om fritak. Mens spørsmål 11 gjelder i selve vedtaksteksten. Poenget er at man kan kreve deltakelse før et vedtak fattes, slik at det ikke er nødvendig å fatte noe vedtak om fritak, men man kan også kreve deltakelse etter at vedtak er fattet. Oppsummering - kontrollpunkter i tilsynet På bakgrunn av den foregående redegjørelsen føres det i tilsynet kontroll med skoleeiers ansvar for at skolen oppfyller rettskravene/kontrollpunktene 1-14 nedenfor, jf. også vedlegg II med oppsummering av tilsynsresultatene for skolene. Påmelding Fritak Skolen melder opp alle elevene på det aktuelle trinn i PAS Skolen registrerer riktig antall som fritatt i PAS 6 Tilsynet omfatter bare kontroll med vedtak som går ut på fritak, ikke vedtak som går ut på avslag på anmodning om fritak. Det kan reises spørsmål om klagerett på vedtak om fritak har noen selvstendig betydning ved siden av retten til å kreve deltakelse. Tilsynet kontrollerer derfor ikke om fritaksvedtakene har informasjon om klageadgang. Side 30

31 Skolen informerer foresatte om retten til å kreve deltakelse før fritaksvedtak fattes Skolen gir foresatte anledning til å uttale seg om saken før fritaksvedtak fattes Skolen fatter skriftlige enkeltvedtak om fritak Vedtakene viser til rett hjemmel (forskrift til oppll 2-4) Skolen fritar bare elever som har et gjeldende vedtak om spesialundervisning etter oppll kap 5 eller særskilt språkopplæring etter 2-8 Vedtaket viser til at eleven får spesialundervisning etter oppll kap 5 eller særskilt språkopplæring etter 2-8 Vedtaket viser en individuell vurdering av at det er klart at prøven(e) ikke vil ha mye å si for opplæringa til eleven. Det skal være foretatt en vurdering for hver enkelt prøve. Vedtaket er tilstrekkelig klart med hensyn til hvilken/hvilke prøver det fritas fra Vedtaket inneholder informasjon om retten til å kreve deltakelse Fravær Skolen registrerer riktig antall som ikke deltatt i PAS Skolen gir fraværende på prøvedagen anledning til å ta prøven igjen Resultatregistrering Skolen registrerer resultatene i lesing for alle som ikke er fritatt eller fraværende 15. r resultatene i lesing for alle som ikke er fritatt eller fraværende Side 31

32 Søknadsskjema 2014 Fylke: Troms Sett x: l_x_i Kommune I I Organisasjon JSA KOMMUNE 17 AR7011 Prosjektnavn:" Skriveløst" LOPHR Søker: Nordreisa kulturskole Kontaktperson: Roger Aronsen Kontonummer Kort beskrivelse "Skriveløst" er et skriveverksted for barn og unge som liker å skrive og Geografisk nedslagsfelt Nordreisa kommune som vil utforske egen skrivekreativitet og fantasi. Adresse Sentrum 17 Postnummer / -sted 9156 Storslett Telefon / telefaks , mob E-postadresse: roger.aronsen@nordreisa.kommune.no Prosjektstart Prosjektslutt Side 32

33 Hovedmål: "Skrivelost" er ment som en ressurs og et samlingspunkt for barn og unge som liker a sknve og som onsker a lære mer om selve handtverket og som har et onske om a fomndle pa sin egen mate, stil og form og tempo. For mange oppfattes det a skrive som kjedelig og skoleretta, men her onsker vi at barn og unge skal fa mulighet til a uttrykke seg gjennom ord samtidig som opplegget rundt skal være litt "lost og ledig". Undeixisningen vil ikke basere seg pa a formidle fra lærer til elev, men læreren vil fungere som veileder. Vi tror det fms mange som har skrixebordsskuffen sin full, og "skrivelost" skal ogsa være en arena der det er anledning komme a fa veiledning og respons pa egne tekster. Delmål: Bevisstgjøring på skriveprosesser, teknikk, utforske egen fantasi og kreativitet. Vi har ikke et tilsvarende tilbud i regionen og vi mener det er viktig å få til en arena for denne type kreativitet som vi for øvrig tror finnes en god del av om regionen. På bakgrunn tidligere samarbeidsprosjekter mellom kulturskole, bibliotek og Den kulturelle skolesekken så erfarer vi god oppslutning rundt litterære tilbud. Vi mener derfor at vi allerede har etablert en god plattform med denne type tilbud og at dette prosjektet vil kunne bidra til å sette i gang gode prosesser innafor målgruppa. Tiltak: Tiltaket består av kreativ skriving fra ide til tekst. I prosessen vil vi benytte oss av veiledning gjennom Idebok for skapende skriving av Kjersti Wold og holde oss innafor de hovedområder som er skissert i denne boka. I tillegg til ressurs fra bibliotek og kulturskolen vil vi ved anledninger også benytte lokale forfattere. Med bakgrunn i at alle barn og unge i utgangspunktet har en drift og en lyst til å fortelle en historie ønsker vi gjennom dette samarbeidsprosjektet mellom Nordreisa kulturskole, DKS og Nordreisa bibliotek å gi et tilbud innafor skapende skriving til barn og unge i Nordreisa. Tiltaket vil ha ukentlige faste samlinger på 90 min. Under forutsetning at det tildeles midler satser vi sterkt på forfatterbesøk og bruk av en del andre eksterne ressurser som vi har lokalt og i grunnskolen. De eksterne ressursene vil slik det her er skissert utgjøre en betydelig drivkraft i prosjektet. Avhengig av hvilke tema vi velger, vil vi trekke inn eksterne ressurser til inspirasjon og startvelledning. De ukentlige samlingene vil kulturskolen i tett samarbeid med biblioteket, sørge for kontinuiteten. Side 33

34 Målgruppe: Elever i aldersgruppa 6. til 10. trinn prioriteres, men også noen plasser til voksne vil være aktuelt, f.eks låtsrivningskurs. 3. Samarbeidspartnere Beskrivelse: Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kulturskolen og biblioteket i Nordreisa. Ansvar for kontinuiteten i prosjektet skal ligge hos kulturskolen. Kulturskolen har også den nødvendige lærerressurs tilgjengelig. Det legges opp til faste ukentlige samlinger på ca min, og vi vil ha egen fast lokalitet på Nordreisa bibliotek, men vi vil også benytte kulturskolens lokaler på "Point" når det kreves. Her finnes en liten sal med tilhørende scene med utstyr for formidlig og fremføringer. Grunnskolen vil også være en samarbeidspartner når det gjelder rekruttering og en del læreressurs. Vi vurderer også muligheten for å involvere lokale bedrifter, eventuelt andre som kan tenke bidra med ressurser, f.eks lokalavisen. Kjennskap og forankring i grunnskolen vil være en viktig i forhold til utviklingen av prosjektet. Skolen har en unik mulighet til å motivere og rekruttere aktuelle barn og unge til denne type prosjekt. Kulturskolen og Nordreisa bibliotek skal begge i løpet av 2015 samlokaliseres i nytt felles "kulturhus", Halti, som er under oppføring. Biblioteket er allerede en del av dagens Halti, men i utvidelsen skal kulturskolen sammen med bl.a. formidlingssal, regionalt museum, kvenkultursenter og nasjonalparksenter flytte inn. Parallelt med byggeprosessen kjører vi et "samhandlingsprosjekt", hvordan knytte ulike enheter tettere sam men og samhandle. Mål og visjon for Halti er at "huset" skal være en moderne og effektiv arena for formidling, vekst og utvikling i Nord-Troms. Vi ser dette samarbeidet mellom kulturskolen og biblioteket også i sammenheng med samhandlingsprosjektet. At vi allerede før samlokalisering har konkrete samarbeidsoppgaver mener vi vil bidra til å involvere barn og unge på en god og innholdsrik måte. Samtidig er dette med på å knytte biblioteket og kulturskolen tettere sammen og man vil lettere kunne finne flere samarbeidsområder. For biblioteket er det veldig flott å være med som samarbeidspart i slike prosjekter. Biblioteket har som ett av fire satsingsområder i "Bibliotekplan for Troms", ( et satsingsområde som heter "Skapende biblioteket som aktivitetssentrum". Dette vil si at biblioteket ikke bare skal være et møtested, men også et gjørested. Der brukerne i samspill med andre skaper nye kreative uttrykk i møte med kunst og kultur. Prosjektet "Skriveløst" vil bli akkurat dette. I møte med kunstnere skal ungdommene bli inspirert og skape nye kreative uttrykk selv. Biblioteket vil stille med en bibliotekar tilgjengelig på kursdagene og ellers når det er behov. Foruten dette vil biblioteket med sin kompetanse skaffe aktuell litteratur fra egen samling eller bestille inn fra andre bibliotek. Videre er biblioteket med i planlegging av hvilke forfattere som kan være aktuelle å trekke inn. De har erfaring med formidling og vet hvilke forfattere og forfatterskap som kan være aktuell for målgruppa. Side 34

35 Grafisk framstilling av organisering av tiltaket: 13t rso o ite4:13 Eii ~~tes).g,14~ q.~ ftbltilk* I ø J Side 35

36 Inntekter Egenandel : kr ,- Midler fra andre søkerinstanser/sponsorer : kr. 0,- Søknadsbeløp Norsk kulturskoleråd : kr ,- Utgifter Lønn/ personalkostnader : kr. 4000Q- Andre kostnader : kr ,- "Skriveløst" 2014/ / /2017 Iionorar/reiseutgifterforfattere Kommunal andel, kontor og materiell Eget arbeid, lonn inkl sos. utg Sum kostnad kr ,- kr , kr ,- Finansierin : Egeninnsats/eget arbeid Komtnunal andel, kontor og materiell , , ,- Omsokte utviklingsmidler , , ,- Sum finansiering kr , kr ,- kr , Det presiseres at prosjektmidler utelukkende skal gå til inndekning av utgifter i forbindelse med forfatterbesøk. Eksempelvis så ønsker vi å gjennomføre seminar/workshops innenfor flere sjangre, bl.a. låtskriving. Vi vil da leie inn eksterne ressurser til dette. Totale kostnader i prosjektet : kr Herunder søkes dekket : kr Skjema sendes via e-post til post@kulturskoleradet.no. Side 36

37 Utgifter pr Forfatter/kunstner Reise/opphold Reiseutgifter: Kr fly eller km-godtgjørelse Overnatting hotell Sørkjosen Kr pr natt Diett pr døgn Kr 690,- pr døgn Honorar - Satser Norsk forfattersentrum Enkelttime Kr Dobbelttime Kr Klokketime Kr Anbefalt dagsats Kr Skrivekurs å 2 timer Kr Pr ekstra time Kr Andre kunstneroppdrao med ca pris Ola Bremnes - Låtskriverkurs en dag Ca kr Animasjonsverksted m/ Stein Bjørn Ca kr Skuespiller - pr dag minimum Kr I henhold til tariffer Norsk skuespillerforbund DKS1.pdf Eks pa to ulike kunstnere/innslag: Et oppstartkurs 2 timer (kr 2200) + reise og opphold m overnatting (kr 7580) = 9780 Kr Lateskriverkurs 2 dager (kr ) + reise og opphold (3 dager) (kr 9470) = Kr Helgeseminar med forlatter (Kr7980) + reise opphold 3 dager (10.470) = Kr oger Aro sen, Kulturieder Storslett: Side 37

38 Utdanningsdirektoratet Utarbeidet av: Tone Børresen Mittet Dato: Saksnummer: 2014/1763 Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Kopi til: NORDREISA P 1.VR 291 Kommunen deltar i forsøk med arbeidslivsfag med følgende skole/skoler: Storslett skole LOPENP. Utbetalingsbrev prosjekt arbeidslivsfag DOK.NR. Gjelder elever på 10. trinn våren 2014 ved forsøksskolene. Tilskuddsordningen for forsøksskolene i arbeidslivsfag 82 kommuner deltar i forsøket med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet ( ). Utvalgte kommuner som deltar i forsøket med elever på 10. trinn våren 2014 får tilskudd som følger: I 2014 utgjør utbetalingen for 10. trinn kr per elev for vårhalvåret, (7/12 deler av avtalt årlig tilskudd). Skoler som deltar i forsøket får ikke utbetalt tilskudd for eventuelle nye 8.trinnselever som startet med arbeidslivsfag fra skoleåret 2012/2013 og 2013/2014. Nye skoler som startet opp med arbeidslivsfaget uten å være deltakere i forsøket, får ikke tilskudd på linje med forsøksskolene. Utdanningsdirektoratet utbetaler kr til konto , merkes «ansvar 12127». Vilkår for tildeling Utbetalingen skjer på grunnlag av rapporterte tall fra GSI (oktober 2013) om antall elever som deltar i forsøket på 10. trinn. Kommunen disponerer de tildelte midlene. Midlene skal dekke kostnadene skolen/e har med planlegging, gjennomføring, etterarbeid og dokumentasjon i forsøket med arbeidslivsfag. Kommunen må melde fra dersom det skulle oppstå avvik fra det som er vilkårene for denne tildelingen. Utdanningsdirektoratet tar forbehold om at tilskudd til flerårige prosjekt er avhengig av bevilgning fra Stortinget for kommende år. Riksrevisjonen kan kreve innsyn, og Utdanningsdirektoratet kan kontrollere at midlene er blitt brukt etter forutsetningene for utbetalingen. Utdanningsdirektoratet kan kreve hele eller deler av tildelingen tilbake hvis midlene er brukt i strid med forutsetningene for tildelingen. Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Side 38

39 Utdanningsdirektoratet Utbetalingsplan for prosjektmidlene: Våren 2014: o Beløpet for 2014 blir utbetalt for 10 trinn for våren (7/12 deler av avtalt årlig tilskudd). Dette er den siste utbetalingen i forsøket. Arbeidslivsfag blir et permanent fag Kunnskapsdepartementet har bestemt at arbeidslivsfag skal bli et permanent fag på ungdomstrinnet fra skoleåret 2015/2016. Det vil være frivillig for skolene å tilby arbeidslivsfag som et alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning. Det vil bli en midlertidig hjemmel inntil dette. Slik kan de skolene som ønsker å fortsette med faget, eller starte opp med faget for 8. trinn fra 2014/2015, gjøre det. Utdanningsdirektoratet skal revidere læreplanen og veiledningen til faget som har vært gjeldende for forsøksperioden. Dette vil være klart til skoleåret 2015/2016. Forsøkslæreplanen for arbeidslivsfaget vil gjelde for skoleåret 2014/2015. Aktuell bakgrunnsdokumentasjon, lover og forskrifter Stortingsmelding 44 ( ) Utdanningslinja Kunnskapsdepartementes oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet om utprøving av et nytt, praktisk fag på ungdomstrinnet. Utdanningsdirektoratets rett til kontroll: jf. Bevilgningsreglementet 10 Riksrevisjonens rett til innsyn: jf. Lov om Riksrevisjonen 12 tredje ledd Vennlig hilsen Sidsel Sparre Tone Børresen Mittet avdelingsdirektør seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi: Utdanningsdirektoratet Fakturamottak Hamar DFØ Postboks Hamar Merk: 1760tm1 Side 39

40 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamånni Saksbehandler Eivind Bratsberg Telefon Vår dato Deres dato Vår re 2014/ Deres Arkiuknde NJORDREISA KOMMUNE Kommuner i Troms 10 APR2014 Timer til opplæring i samisk skoleåret 2014/15 AR,\ Opplæring i og på samisk reguleres i opplæringsloven 6-2. Her gis elever rett til opplæring i samisk som første eller andrespråk, samt til opplæring på samisk. Rettighetene er noe ulike ut fra om kommunen tilhører samisk forvaltningsområde eller ikke. I Troms er kommunene Kåfjord og Lavangen en del av samisk språkforvaltningsområde. I det følgende blir de ulike rettighetene beskrevet: Opplæring på samisk Opplæring på samisk betyr at all opplæring i alle fag foregår på samisk. I samisk forvaltningsområde(kåfjord og Lavangen) har alle elever i grunnskolealder rett til å få opplæringen på samisk. I kommuner utenfor samisk forvaltningsområde vil en slik rett oppstå dersom ti elever krever det. Opplæringa vil måtte fortsette så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa. Kommunen kan velge å legge opplæring på samisk til en eller flere skoler i kommunen. Opplæring i samisk Opplæring i samisk vil si opplæring i samisk som første eller andrespråk. I kommuner som er en del av samisk forvaltningsområde har alle elever i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. I kommuner utenfor samisk forvaltningsområde har samer i grunnskolealder rett til opplæring i samisk som første eller andrespråk. Opplæring i samisk kan ikke sentraliseres i kommunen, og må gis på elevens nærskole. Dersom kommunen ikke kan gi opplæring i samisk med kvalifisert personale vil elevene ha krav på alternative former for opplæring jf. opplæringsloven 6-2 femte ledd og forskrift til opplæringsloven 7-1. Slik alternativ opplæring vil i praksis bety tilbud om fjernundervisning. Private skoler Opplæringslovens 6-2 gjelder ikke for private skoler. Det betyr at elever på private skoler ikke har den samme retten til å få opplæring i eller på samisk som i offentlige skoler. Videre betyr dette at de private skolene heller ikke har den samme plikten til å tilby opplæring i eller på samisk. Det er imidlertid en mulighet for private skoler å gi opplæring i samisk. Dette forutsetter at skolen har en læreplan i samisk som er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Selv om en privat skole følger læreplanen i samisk som første eller andrespråk LK 06 samisk, så skal denne i utgangspunktet være godkjent av Utdanningsdirektoratet før opplæringen kan settes i gang. Side 40

41 Side 2 av 3 øknad om timer Kommuner der elever ønsker å benytte retten til opplæring i eller på samisk søker Fylkesmannen i Troms om timer til slik opplæring. Unntaket er kommunene Kåfjord og Lavangen som er en del av samisk forvaltningsområde, og som får sitt tilskudd dekket på annen måte. Retten til opplæring i eller på samisk reguleres i opplæringsloven, og henger i utgangspunktet ikke sammen med tilskuddsforvaltningen. Kommunene er pliktig til å gi elevene som har rett til opplæring i eller på samisk slik opplæring dersom de ber om det. Fylkesmannen gir tilskudd til opplæringen i samisk som kronetilskudd for det årstimetall som blir godkjent gjennom søkeprosessen. Satsen for 2013 er kr 480,- per time. Utbetaling fra Fylkesmannen skjer etter at kommunen har sendt inn refusjonsskjema og det betales ut henholdsvis 5/12 i vårhalvåret og 7/12 for høsthalvåret. Organiseringav opplæringa Omfanget av opplæring i samisk er regulert i rundskriv Udir I vedlegg 1 angis opplæringen i antall timer a 60 minutter. ww.udir.no/upload/rundskriv/2013/udir% vedlegg,- I.pdf?epslanguage=no Timer til opplæringi samisk: Barnetrinnet: Samisk som førstespråk minimum 954 timer. Per år 954:7 = 136 timer Samisk som andrespråk minimum 608 timer. Per år 608:7 = 87 timer Ungdomstrinnet: Samisk som førstespråk Samisk som andrespråk minimum 284 timer. minimum 228 timer. Per år 284:3 = 95 timer Per år 228:3 = 76 timer Dette danner utgangspunkt for Fylkesmannens tildeling av timer. For elever med samiskpå barnetrinnet Elever som har opplæring i samisk skal ha minst 1562 timer i første- og andrespråket fordelt på minst 954 timer til førstespråket og minst 608 timer til andrespråket. Dette er 190 timer mer enn ordinære elever har i norsk (jf. tabell 1). Organiseringen av opplæringen i samisk kan gjøres på ulike måter: Elever med samisk kan ha 190 timer mer enn ordinære elever (samlet timetall 5424 timer) Den ordinære ordningen med inntil 5 prosent fleksibilitet kan brukes til opplæring i samisk eller finsk Bruk av inntil 5 prosent omdisponering fra andre fag kan kombineres med tilleggstimer Side 41

42 Side 3 av 3 For elevermed samiskpå ungdomstrinnet Elever somhar opplæringi samiskskal ha minst512 timer i første-og andrespråketfordeltpå minst 284 timer til førstespråketog minst228 timer til andrespråket. Dette er 114timermer enn ordinæreeleverhar i norsk (jf. tabell 1).Organiseringenav opplæringeni samiskvil avhengeav om elevenvelger fremmedspråkeller ikke. For elever som ikke velgerfremmedspråk,omdisponerestimer fra dettefaget til første-og andrespråket. Elever med samiskkan velge et lavereminstetimetalli fremmedspråkenn 222 timer,men ikke lavere enn 190timer.For eleversom velgerfremmedspråk/språklig fordypningkan timer til dette faget organiserespå ulike måter: Skoleeierkan gi inntil 114timer tilleggtil ordinærtminstetimetall. Den generelleordningenmed omdisponeringav 5 prosentav timetalletkan brukestil fremmedspråk. Bestemmelsenom omdisponeringav inntil 25 prosentav timenefra andrefag til fremmedspråkkan benyttesdersomskoleeierfinner dette. Skjemaene Skjema 1: Fyllesut av den enkelteskole og sendestjenesteveitil kommunen. Private skolersenderdenne til Fylkesmannen. Skjema 2: Kommunenfyller ut samleskjemaetog senderdette sammenmed skjema 1fra den enkelteskole til Fylkesmanneni Troms innen23. mai Søknadensendespå e-post til: fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Med hilsen Ingrid Hernes utdanningsdirektør EivindBratsberg seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Side 42

43 Skjema 1 - skolens skjema ved søknad om timer til opplæring i samisk skoleåret 2014/15 Kontaktperson. Skole- E-postadresse- Telefon. Oppgi antall elever per trinn. Antall grupper må vurderes i forhold til antall elever og spredning i alder. Elever som har samisk som andrespråk følger samme læreplan selv om de har samisk 2 eller 3. Det er ulik progresjon i de to ulike alternativene samisk 2 og samisk 3, men i grupper med få elever er det ikke noe i veien for at disse elevene kan gå sammen. Antall grupper ganges med tallet på timer som er oppgitt i skjemaet. Antall elever per trinn Antall grupper Antall timer Nordsamisk Samisk 1. språk X136 X95 Samisk 2. språk(2) X87 X76 Samisk 2. språk(3) X87 X76 Sum timer Sum timer skolen Antall elever per trinn Antall grupper Antall timer Lulesamisk Samisk 1. språk X136 X95 Samisk 2. språk(2) X87 X76 Samisk 2. språk(3) X87 X76 Sum timer Sum timer skolen Antall elever per trinn Antall grupper Antall timer Sørsamisk Samisk 1. språk X136 X95 Samisk 2. språk(2) X87 X76 Samisk 2. språk(3) X87 X76 Sum timer Sum timer skolen Skjema fra skolen sendes kommunen. Private skoler sender dette skjema direkte til Fylkesmannen. Side 43

44 Skjema 2 skoleeiers skjema ved søknad om timer til opplæring i samisk skoleåret 2014/15 Adresse. Poststed. Kommune- Kontaktperson- E-postadresse. Telefon. Oppgi antall elever per trinn. Antall grupper fra skolene overføres til skjema og ganges med timetall per gruppe. Antall elever per trinn Antall grupper Antall timer Nordsamisk Samisk 1. språk X136 X95 Samisk 2. språk(2) X87 X76 Samisk 2. språk(3) X87 X76 Sum timer Antall elever per trinn Antall grupper Antall timer Lulesamisk Samisk 1. språk X136 X95 Samisk 2. språk(2) X87 X76 Samisk 2. språk(3) X87 X76 Sum timer Antall elever per trinn Antall grupper Antall timer Sørsamisk Samisk 1. språk X136 X95 Samisk 2. språk(2) X87 X76 Samisk 2. språk(3) X87 X76 Sum timer Samlet timetall det søkes om fra kommunen timer Skoleeiers skjema sedes til fylkesmannen sammen med skjema fra den enkelte skole. Sendes til fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Side 44

45 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Eivind Bratsberg TelefonVår dato Deres dato Vår ref. 2014/ Deres ref. Arkivkode NORDREISAKOMMUNE " I Kommuner i Troms Timer til opplæring i finsk som andrespråk skoleåret 2014/15 - I opplæringslovens 2-7 gis rettigheter for elever som ønsker opplæring i finsk som andrespråk. Fylkesmannen i Troms tildeler timer til skoler/kommuner som gir slik opplæring. Timesatsen pr 1.januar 2014 er satt til kr 496 pr. klokketime. Vi viser til fag- og timefordeling, rundskriv Udir Timene er angitt som 60 minutters enheter. Kommuner og private skoler søker om timer til finsk som andrespråk med utgangspunkt i dette. Det er mulig å søke inntil 87 årstimerpr gruppepå barnetrinnetog 76 årstimerpr gruppepå ungdomstrinnet. Særskiltfor elever med opplæringi finsk som andrespråk Elever som har opplæring i finsk som andrespråk og ikke følger Kunnskapsløftet- Samisk (LK-06S), skal følge ordinær fag- og timefordeling etter tabell 1 (Rundskriv Udir ). Opplæringen i finsk følger læreplanen i finsk som andrespråk. Elever med opplæring i finsk som andrespråk følger læreplanen i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i norsk skriftlig sidemål. Opplæringen i alle andre fag skal følge læreplanene i Kunnskapsløftet. Skoleeier bestemmer organiseringen av opplæringen i finsk som andrespråk, men skal drøfte ulike løsninger med eleven og foresatte. For elevermed finsk på barnetrinnet Elever som har opplæring i samisk eller finsk skal ha minst 1562 timer i første- og andrespråket fordelt på minst 954 timer til førstespråket og minst 608 timer til andrespråket. Dette er 190 timer mer enn ordinære elever har i norsk (jf. tabell 1). Organiseringen av opplæringen i samisk eller finsk kan gjøres på ulike måter: Side 45

46 Side 2 av 3 Elever med samisk eller finsk kan ha 190 timer mer enn ordinære elever (samlet timetall 5424 timer) Den ordinære ordningen med inntil 5 prosent fleksibilitet kan brukes til opplæring i samisk eller finsk Bruk av inntil 5 prosent omdisponering fra andre fag kan kombineres med tilleggstimer For elever med samiskeller finsk på ungdomstrinnet Elever som får opplæring etter læreplanen i finsk som andrespråk, kan søke om fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk/språklig fordypning. Elever som har opplæring i samisk eller finsk skal ha minst 512 timer i første- og andrespråket fordelt på minst 284 timer til førstespråket og minst 228 timer til andrespråket. Dette er 114 timer mer enn ordinære elever har i norsk (jf. tabell 1). Organiseringen av opplæringen i samisk vil avhenge av om eleven velger fremmedspråk eller ikke. For elever som ikke velger fremmedspråk, omdisponeres timer fra dette faget til første- og andrespråket. Elever med samisk eller finsk kan velge et lavere minstetimetall i fremmedspråk enn 222 timer, men ikke lavere enn 190 timer. For elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning kan timer til dette faget organiseres på ulike måter: Skoleeier kan gi inntil 114 timer tillegg til ordinært minstetimetall. Den generelle ordningen med omdisponering av 5 prosent av timetallet kan brukes til fremmedspråk. Bestemmelsen om omdisponering av inntil 25 prosent av timene fra andre fag til fremmedspråk kan benyttes dersom skoleeier finner dette. Spesieltfor privateskoler For at private skoler skal kunne gi opplæring i samisk og/eller finsk som andrespråk, må skolene søke Utdanningsdirektoratet om godkjenning til å bruke læreplanene i samisk og finsk som andrespråk. Skjemaene Sk'ema 1: Fylles ut av den enkelte skole og sendes tjenestevei til kommunen. Skolene skal begrunne gruppeinndelingen. Private skoler sender denne til Fylkesmannen. Skjema 2: Kommunen fyller ut samleskjemaet og sender dette sammen med Side 46

47 Side 3 av 3 skjema 1 fra den enkelte skole til Fylkesmannen i Troms innen 23. mai Søknaden sendes på e-post til: fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Med hilsen Ingrid Hernes utdanningsdirektør Eivind Bratsberg seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Side 47

48 Skjema 1 Skolens skjema Søknad om timer til opplæring i finsk som andrespråk - skoleåret 2014/15 Skole: Kommune: Kontaktperson: E-post: Telefon: Antall gruppes ganges opp med timetallet per gruppe Trinn Antallelever det Antall grupper Samletårstimer søkesom timer til trinn X trinn X76 sum Begrunnelsefor gruppeinndelingen(begrunnelse må oppgis dersom det søkes om timer til mer enn en gruppe): Finsklærer/epå skolen: Navn Adresse Telefonnr. e-postadresse, den / 2014 underskrift rektor Skjema sendes kommunen for utfylling av kommunes skjema og videresending til Fylkesmannen i Troms. Private skoler sender skjema 1 direkte til Fylkesmannen. Side 48

49 Skjema 2 - Kommunens skjema Søknad om timer til opplæring i finsk som andrespråk - skoleåret 2013/14 Navn på kommunen: Navn på skolen Årstimer1. 7. trinn Årstimer trinn SUM årstimer SUM Kommentarer:, den / 2014 Underskrift SendesFylkesmanneni Troms sammenmed skjemafra hver skoleinnen23.mai2014. Fylkesmanneni Troms,Fylkeshuset,Postboks6105, 9291 Tromsø e-post:frntrpostmottak@fylkesmannen.no Side 49

50 flordreisakommune aims, 1)6 MAI2014fid1"1 ip).-42.4x-d6s:l TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan SKOLESKYSSREGLEMENT FORTROMS Gyldig fra Vedtatt av fylkesrådet den Side 50

51 Skoleskyssreglement for Troms REGLERFORSKYSSAV ELEVERI GRUNNSKOLENOG VIDEREGÅENDESKOLEI TROMS 1. GENERELT Tidligere reglement Regelverk Formål og omfang Hensikten med skyssreglementet Endring av reglene Opplysningsplikt og feilaktige opplysninger Klageadgang Definisjoner Skoleskyss Skyssrett Elevens bosted Elevens skole og nærskole Tilrettelagt skyss Skyssgodtgjørelse Reisetid Skolerute Skyssbevis Billettpris Enkeltvedtak 6 2 SKYSSI GRUNNSKOLEN Hvem har rett til skyss Nærmere om skyssrett Skyssrett på bakgrunn av avstand Særlig farlig eller vanskelig skolevei Elevens skole Elevens bosted Elever som har funksjonshemming eller er midlertidig syke eller skadet (tilrettelagt skyss) Særskilte grupper Skyssrett som ikke følger av lov Reisefølge, tilsyn og innlosjering Skyssgodtgjørelse/egentransport 10 3 SKYSSI VIDEREGÅENDE SKOLE Hvem har rett til skyss Nærmere om skyssrett Skyssrett på bakgrunn av avstand Elevens skole Elevens bosted Elever som har funksjonshemming eller er midlertidig syke eller skadet (tilrettelagt skyss) lnnlosjering Grupper som ikke har rett til skyss Skyssgodtgjørelse/egentransport 13 4 ORGANISERING AV ORDINÆR OG TILRETTELAGT SKOLESKYSS 13 Side 2 av 21 Side 51

52 Skoleskyssreglementfor Troms 4.1 Generelt Forsvarlig skysstilbud Samordning Reisetid og gangavstand Transporten Skyssgodtgjørelse/egentransport Reisefølge og tilsyn Ansvar og organisering av ordinær skyss i grunnskolen Oversikt over ansvar for organisering og finansiering av ordinær skoleskyss Nærmere om fylkeskommunens ansvar Nærmere om kommunens ansvar Ansvar og organisering av ordinær skyss i videregående skole Organisering av skyss for elever med funksjonshemming eller midlertidig sykdom eller skade tilrettelagt skyss Ansvar for organisering og finansiering av skyssen 19 5 SKYSSBEVIS ALLE ELEVER Skyssbevis Bruk av skolekort Tapt eller ødelagt skolekort Misbruk av skyssbevis Skolens ordensreglement 21 Side 3 av 21 Side 52

53 Skoleskyssreglement for Troms 1. GENERELT 1.1 Tidligere reglement Dette skyssreglementet avløser skoleskyssreglement vedtatt av Fylkesrådet , sist endret Regelverk Reglementet bygger på ulike kilder, der de viktigste er følgende: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova/oppll.) (særlig kap. 4A, 7og 13) Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) (særlig 3-7) Forskrift til opplæringslova (opplæringsforskriften) (særlig kapittel 10) Ot.prp. nr. 46 ( ) Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir «Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss» 1.3 Formål og omfang Hensikten med skyssreglementet Hensikten med dette skyssreglementet er å angi bestemmelser, rettigheter og plikter i tilknytning til skoleskyssen i Troms fylke. Det skal også beskrive rollefordelingen i organiseringen av skyssen. I tillegg er det viktig at kommuner, skoler, foreldre og elever tilegner seg og får god informasjon om temaet. På denne måten er det et mål å forebygge konflikter i gjennomføringen av skyssoppdraget Endring av reglene Dersom bestemmelser i dette reglement endres, vil tidligere godkjenning eller enkeltvedtak ikke kunne påregnes å gi føringer for eventuelle nye enkeltvedtak. Endring av reglene kan ikke gis tilbakevirkende kraft Opplysningsplikt og feilaktige opplysninger Eleven/foresatte er ansvarlig for at alle opplysninger som gis i forbindelse med søknad eller vedtak om fri skoleskyss er korrekte. Melding om adresseendring eller andre vesentlige forhold skal umiddelbart meldes til skolen. Elever som ved å oppgi feilaktige opplysninger får innvilget gratis skoleskyss eller skyssgodtgjørelse (egentransport) vil bli holdt økonomisk ansvarlige for fylkeskommunens kostnader som følge av de uriktige opplysningene. For elever under 18 år vil foreldrene kunne bli holdt ansvarlige, jf. lov om skadeserstatning 13. juni 1969 nr Klageadgang Klage over enkeltvedtak som angår skoleskyss kan påklages i medhold av forvaltningsloven 28. Klagen må fremsettes skriftlig til den instans som fattet vedtaket innen 3 uker fra det tidspunkt melding om vedtak er mottatt, jf. forvaltningsloven 29 første ledd. Side 4 av 21 Side 53

54 Skoleskyssreglement for Troms Dersom fylkeskommunen/kommunen opprettholder sitt skyssvedtak, oversendes klagen til klageinstansen. For grunnskolen er klageinstansen Fylkesmannen i Troms. For videregående skolelever klageinstansen fylkeskommunens klagenemnd. Klageinstansens avgjørelse kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. 1.4 Definisjoner Skoleskyss Med skoleskyss menes den daglige transporten av eleven mellom bosted og skole i forbindelse med skolens ordinære start og sluttidspunkter Skyssrett Skyssrett er betegnelsen på individuell rett til gratis skoleskyss mellom bosted og skole. Retten kan f.eks. begrunnes i avstand mellom bosted og skole, skade/sykdom/funksjonshemming eller særlig farlig skolevei. Regler om gratis skyss og innlosjering er viktig for å oppfylle retten og plikten til en gratis skoleundervisning. Myndigheten til å innvilge skyssrett er fordelt på fylkeskommunen og kommunen. Skyssrett basert på avstand Elever har rett til fri skoleskyss såfremt avstanden mellom bosted og skole er lengre enn grensene angitt i oppll. 7-1 og 7-2 (avstandskravet). Ved oppmåling og fastsetting av skyssavstand skal måling foretas fra dør til dør, og korteste gangavstand etter brøytet veg (inkludert gang-/sykkelveger og tilsvarende ganglenker) legges til grunn Elevens bosted Elevens bosted er vanligvis elevens folkeregistrerte adresse. Det avgjørende er likevel hvor eleven har sin vesentlige døgnhvile. Bosted er behandlet nærmere i punkt for grunnskole og punkt for videregående skole Elevens skole og nærskole Elevens skole regnes som der undervisningen normalt foregår, selv om skoledagen begynner eller avsluttes på annet sted. Dersom undervisningen legges midlertidig til et annet sted, regnes dette som elevens skole i perioden undervisningen finner sted der. Nærskole er den grunnskole i kommunen som eleven sokner til, normalt den skolen som ligger nærmest elevens bosted. Oppll. 8-1 gir elevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest, eller den skole i nærmiljøet som de sokner til i henhold til kommunalt vedtak Tilrettelagt skyss Tilrettelagt skyss er en individuelt tilpasset skyssløsning for elever med spesielle skyssbehov pga. funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom etc Skyssgodtgjørelse Dersom det ikke er et rutetilbud på skysstrekningen, kan eleven etter avtale få godtgjørelse for skyss med drosje eller egen bil (egentransport). Den som er ansvarlig for å oppfylle retten til skyss (fylkeskommunen/kommunen) avgjør hvilken skyss som skal benyttes og om transporten kan samordnes for flere elever. Side 5 av 21 Side 54

55 Skoleskyssreglementfor Troms Reisetid Den totale tiden eleven bruker fra eleven går/reiser fra bostedet og til undervisningen begynner, og fra undervisningen er slutt og eleven er framme om ettermiddagen, utgjør den samlede reisetiden, se Udir pkt Skolerute Med skolerute menes fylkeskommunens og kommunenes oversikt over skole- og fridager i skoleåret Skyssbevis Skyssbevis er et elektronisk reisekort som gir adgang til offentlig transport for elever med skyssrett, også referert til som skolekort Billettpris Med billettpris (takst) for skoleelever forstås den til enhver tid gjeldende billettpris for personruter i fylket (Tromsregulativet), men likevel slik at barn og unge i grunnskolen beregnes etter barnepris og elever i videregående skoler og voksenopplæring i grunnskolen beregnes etter voksenpris Enkeltvedtak Enkeltvedtak er en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a og b. Vedtak om skyssrett er enkeltvedtak og kan påklages i henhold til forvaltningsloven SKYSSI GRUNNSKOLEN 2.1 Hvem har rett til skyss Elever i grunnskolen har rett til gratis skoleskyss (skyssrett) når: Årsak Avgjør skyssretten Kommentar Avstanden mellom bosted og skole er mer enn 4 km (2 km. for 1.klasse). (oppll. 7-1første ledd) Reisen til og fra skolen inkluderer båtreise, uavhengig av avstanden mellom bosted og skole. Fylkeskommunen Fylkeskommunen For elever ved privatskoler som mottar statsstøtte, gjelder skyssretten bare innenfor kommunens grenser, jf. privatskolelova 3-7. (oppll. 7-1 andre ledd) Kommunen har fattet enkeltvedtak om at strekningen mellom bosted og skole defineres som særlig farlig eller vanskelig skolevei. (oppll. 7-1første ledd) Eleven har behov for skyss på grunn av varig eller midlertidig sykdom, skade eller Kommunen når avstand bosted-skole er inntil 4 km (2 km. for 1 klasse). Avstander over dette har fylkeskommunen ansvaret for. Fylkeskommunen når skyssbehovet antas å vare mer enn 2 mnd. Søknad sendes fra kommunen/skolen med legeerklæring som godtgjør Side 6 av 21 Side 55

56 Skoleskyssreglement for Troms funksjonshemming. Retten gjelder uavhengig av avstanden mellom bosted og skole. (oppll. 7-3 første ledd) Kommunen(gsk) når skyssbehovet antas å vare mindre enn 2 mnd. skyssbehovet. Ut over dette kan den enkelte kommune vurdere å fatte enkeltvedtak om skyssrett til elever som ikke har lovfestet rett til det. 2.2 Nærmere om skyssrett Skyssrett på bakgrunn av avstand Fylkeskommunen er som hovedregel ansvarlig for å oppfylle skyssrett på bakgrunn av avstand. For informasjon om oppmåling av avstand, se definisjonen av skyssrett i kapittel Særlig farlig eller vanskelig skolevei Kommunen kan gi elever skyssrett når kommunen gjennom enkeltvedtak har definert strekningen mellom bosted og skole som særlig farlig eller vanskelig skolevei. Vurderingen av om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig skal gjøres individuelt for hver enkelt skoleelev. Det betyr at en vei som er farlig for en elev i de lavere klassene ikke nødvendigvis er farlig eller vanskelig for en eldre elev Elevens skole Skolegang ved annen skole enn nærskolen Utgangspunktet etter oppll. 7-1 er at skyssretten vurderes ut fra den skolen eleven til enhver tid går på, uavhengig av hva som er nærskolen etter 8-1, jf. 7-1, se Udir pkt. 6. Hvorvidt eleven går på nærskolen eller ikke, og hvorfor, vil imidlertid ha betydning for hvem som er praktisk og økonomisk ansvarlig for skyssen, se punkt Dersom undervisningen midlertidig må flyttes til andre lokaler, kan det medføre at elever som ellers har skyssrett ikke lenger har det, og tilsvarende at elever som tidligere ikke hadde skyssrett får det i perioden, se Udir pkt Private grunnskoler Elever ved private grunnskoler som er godkjent av departementet og som har rett til statsstøtte jf. privatskoleloven har tilsvarende rett til skyss på bakgrunn av avstand, særlig farlig eller vanskelig skoleveg, funksjonshemming, sykdom eller skade samt reisefølge og tilsyn, som elever ved tilsvarende offentlige skoler, jf. privatskolelova 3-7 første ledd. Skyssretten gjelder bare innenfor den kommunen eleven bor. Dette gjelder også for elever med funksjonshemming eller midlertidig sykdom eller skade, se Udir pkt. 10. I de tilfeller der privatskolen ligger i en annen kommune enn bostedskommunen, må skolen, foreldre eller foresatte dekke skyssen fra kommunegrensen til skolen. Elever i private grunnskoler godkjent etter opplæringslova 2-12 har ikke rett til skyss, se Udir pkt Elever i undervisningsmessig utplassering I forbindelse med undervisningsmessig obligatorisk utplassering eller praksis, har elever skyssrett i utplasseringsperioden, jf. oppll Skyssen mellom bosted og utplasserings-/praksissted dekkes Side 7 av 21 Side 56

57 Skoleskyssreglement for Troms etter samme regler som for daglig skyss mellom bosted og skole. For elever som må bo på hybel i perioden, dekkes ån reise mellom bosted og utplasseringssted (tur/retur), etter rimeligste reisemåte Skolefritidsordning (SFO) Funksjonsfriske elever har ikke rett til skyss mellom bosted og skole i forbindelse med SFO, jf. oppll. 13-7, jf. Ot.prp.nr.60 ( ) s.5. Dette gjelder ikke elever som får tilbud om SFO som en oppfyllelse av kommunens tilsynsplikt fram til den ordinære skoleskyssen går Undervisning i hjemmet ved sykdom Dersom skole og hjem inngår avtale om undervisning i hjemmet hvis eleven er syk i en lengre periode, og undervisningen medfører skyssutgifter, defineres dette som tjenestereise(jf. praksis) Elevens bosted Folkeregistrert adresse Elevens bosted er vanligvis elevens folkeregistrerte adresse. Det avgjørende er likevel hvor eleven har sin vesentlige døgnhvile, altså hvor eleven i praksis oppholder seg. Dersom annet ikke oppgis ved søknad om skoleskyss, legges folkeregistrert adresse til grunn Elever med delt daglig omsorg / samværsordning Ved delt daglig omsorg har eleven rett til gratis skoleskyss fra begge foreldrene til skolen når de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylt for begge bosteder, jf. oppll Det kreves at eleven bor tilnærmet like mye hos begge foreldrene. Vanlig samværsavtale etter barnelova, gir ikke rett til gratis skoleskyss fra begge bostedene, jf. Udir pkt Elever i asylmottak Barn som bor på asylmottak, har rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder, jf. oppll. 2-1 andre ledd. De har da lik rett til skoleskyss som andre elever i grunnskolen Elever i fosterhjem og institusjoner Elever bosatt i fosterhjem, helseinstitusjoner og institusjoner etter barnevernloven har skyssrett på linje med andre elever, jf. oppll. 13-2, 13-3a og Avlastningshjem For elever som i kommunalt vedtak har fått innvilget avlastning, blir avlastningshjemmet regnet som elevens bosted de dagene eleven er på avlastning Midlertidig bosted i særskilte situasjoner Elever som i særskilte situasjoner må bo utenfor ordinært bosted en periode, har rett til skyss dersom de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylte. Eksempel på slik særskilt situasjon kan være plassering i midlertidig bolig eller på barnevernsinstitusjon for kortere tidsrom, opphold på krisesenter, eller aleneforelder som er syk. Eleven har i slike tilfeller rett til å fortsette sin skolegang ved den skolen eleven gikk på før flyttingen, dersom eleven ønsker dette og det er praktisk mulig i forhold til f.eks. reisetid, se Udir pkt Elever som bor flere steder i løpet av året. Elever som har flere faste bosteder i løpet av skoleåret, f.eks. reindrift eller turistbedrift som har sesongdrift, har rett til skyss fra de faste bostedene dersom de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylte. I de tilfeller hvor et bosted kun har funksjon som sommer- eller fritidsbolig, har elevene ikke krav på skoleskyss. (jf. praksis) Side 8 av 21 Side 57

58 Skoleskyssreglement for Troms Elever som har funksjonshemmingeller er midlertidig sykeeller skadet (tilrettelagt skyss) Generelt Elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig sykdom eller skade har behov for skyss, har rett til tilrettelagt skyss mellom bosted og skole, uavhengig av avstand, jf. oppll Tilrettelagt skyss for voksne med rett til grunnskoleopplæring Voksne som får grunnskoleopplæring etter oppll. kapittel 4A(se punkt ), og som på grunn av funksjonshemming, sykdom eller skade har behov for skyss, har rett til det uten hensyn til veilengde, jf. 4A-7 andre ledd Tilrettelagt skyss for elever ved private grunnskoler Elever ved private grunnskoler har lik rett til tilrettelagt skyss som elever ved offentlige grunnskoler. Skyssretten gjelder imidlertid bare innenfor kommunegrensa i den kommunen eleven bor, jf. privatskolelova 3-7 første ledd Tilrettelagt skyss til skolefritidsordning (SFO) Elever som på grunn av funksjonshemming, sykdom eller skade har behov for tilrettelagt skyss, og som er tildelt plass på SFO etter oppll. 13-7, har rett til gratis skyss til SFO på skoledager, jf. oppll. 7-3 andre ledd. Retten gjelder uavhengig av avstand mellom bosted og SFO. Det gis ikke skyss på skolefridager Særskiltegrupper FØrskolebarn som får spesialpedagogisk opplæring Barn under opplæringspliktig alder som mottar spesialpedagogisk hjelp i henhold til oppll. 5-7, herunder tegnspråkopplæring, har rett til skyss når det på grunn av særlige hensyn er nødvendig for å kunne ta imot denne hjelpa, jf. oppll Barna har lik rett til innlosjering, reisefølge og tilsyn som elever i grunnskolen Voksne med rett til grunnskoleopplæring Voksne som ikke har fullført grunnskolen, og som bor mer enn fire kilometer fra skolen, har rett til gratis skyss når de får grunnskoleopplæring etter oppll. kap. 4A, jf. oppll. 4A-7 første ledd. Disse elevene har lik rett til tilsyn og reisefølge som andre elever i grunnskolen. Voksne som tidligere har gjennomført grunnskoleopplæring, men som har behov for fornyet opplæring, eventuelt kun i enkelte fag, vil ikke ha skyssrett Skyssrettsom ikke følger av lov Kommunen kan fatte enkeltvedtak om skyss for elever som ikke har skyssrett etter loven. Kommunen har da ansvar for organisering og finansiering av skyssen for disse Reisefølge,tilsyn og innlosjering Elevene har rett til nødvendig reisefølge, og til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningen tar til og etter at undervisningen er slutt, jf. oppll Dette gjelder også for elever som har rett til skyss til og fra skolefritidsordningen i henhold til oppll. 7-3 andre ledd, se punkt Når det er nødvendig, skal kommunen også føre tilsyn med voksne med rett til grunnskoleopplæring, jf. oppll. 4A-7 tredje ledd. Kommunen skal innlosjere elever når daglig skyss ikke er forsvarlig, jf. oppll. 7-1 fjerde ledd. Dette inkluderer voksne som har rett til grunnskoleutdanning etter oppll. kap 4A, jf. 4A-7 tredje ledd, se punkt Side 9 av 21 Side 58

59 Skoleskyssreglement for Troms For elever ved private grunnskoler som er godkjent av departementet og har rett til statsstøtte jf. privatskoleloven, gjelder retten til reisefølge og tilsyn bare innenfor kommunegrensen i den kommune der eleven bor, jf. privatskolelova 3-7 første ledd. Disse elevene har ikke rett til innlosjering. 2.3 Skyssgodtgjørelse/egentransport Etter avtale med den som er ansvarlig for å oppfylle skyssretten (kommunen/fylkeskommunen) har foreldre/foresatte (evt. andre) rett til full skyssgodtgjørelse i de tilfellene det ikke gis tilbud om gratis skyss, jf. Ot.prp.nr.46 ( ) s SKYSSI VIDEREGÅENDESKOLE 3.1 Hvem har rett til skyss Elever i videregående skole har rett til gratis skoleskyss eller full skyssgodtgjørelse når avstanden mellom bosted og elevens skole er mer enn 6 km. det er nødvendig å benytte båt til og fra skolen (uavhengig av avstanden mellom bosted og skole). eleven har funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom uavhengig av avstanden mellom bosted og skole. (jf. oppll. 7-2 og 5 7-3, samt praksis) 3.2 Nærmere om skyssrett Skyssrett på bakgrunn av avstand For informasjon om oppmåling av avstand, se definisjonen av skyssrett i kapittel Elevens skole Private videregående skoler Elever i videregående utdanning ved private skoler som har rett til statsstøtte jf. privatskoleloven, har tilsvarende rett til skyss på bakgrunn av avstand, funksjonshemming, sykdom eller skade, samt reisefølge og tilsyn, etter reglene i oppll. 7-2 første og andre ledd, 7-3 og 7-4 som elever ved offentlige skoler, jf. privatskolelova 3-7 første ledd. Retten til skyss gjelder bare innenfor det fylke eleven bor. Dersom eleven går på skole i annet fylke, dekker fylkeskommunen kun reise til fylkesgrensa, jf. privatskolelova 3-7 første ledd. Dette gjelder også for elever med funksjonshemming eller midlertidig sykdom eller skade, se Udir pkt. 10. Elever i videregående skoler godkjent etter oppll har ikke rett til skyss, se Udir pkt Elever tilknyttet oppfølgingstjeneste Elever som er tilknyttet fylkeskommunal oppfølgingstjeneste har rett til skyss dersom de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylte, jf. oppll. 3-1 jf Elever i undervisningsmessig utplassering I forbindelse med undervisningsmessig obligatorisk utplassering eller praksis, har elever skyssrett i utplasseringsperioden, jf. Ot.prp.nr.46( ) s Skyssen mellom bosted og utplasserings- /praksissted dekkes etter samme regler som for daglig skyss mellom bosted og skole. For elever som Side 10 av 21 Side 59

60 Skoleskyssreglement for Troms må bo på hybel i perioden, dekkes én reise mellom bosted og utplasseringssted (tur/retur), etter rimeligste reisemåte Elever ved landslinjer og statlige videregående skoler Elever som er tatt inn til videregående utdanning ved statlige videregående skoler eller landslinjer har rett til skyss mellom bosted og skole dersom de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylte Skole i annet fylke Elever som er folkeregistrert i Troms per 1. januar, og som går på videregående skole i annet fylke for å få oppfylt retten til videregående opplæring, eksempelvis grunnet manglende kapasitet ved skolene i Troms, at det ikke finnes tilsvarende skoletilbud i Troms, eller at skoleplassen er kjøpt av Troms fylkeskommune, har rett til skyss dersom de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylte, jf. Ot.prp. nr.46 ( )s Elevens bosted Folkeregistrert adresse Elevens bosted er vanligvis elevens folkeregistrerte adresse. Det avgjørende er likevel hvor eleven har sin vesentlige døgnhvile. Dersom annet ikke oppgis ved søknad om skoleskyss, legges folkeregistrert adresse til grunn Elever med delt daglig omsorg / samværsordning Ved delt daglig omsorg har eleven krav på gratis skoleskyss fra begge foreldrene til skolen når de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylt for begge bosteder, jf. opplæringslova 7-2. Det kreves at eleven bor tilnærmet like mye hos begge foreldrene. Vanlig samværsavtale etter barnelova, gir ikke rett til gratis skoleskyss fra begge bostedene, jf. Udir pkt.4. Skyssrett fra to bosteder gjelder ikke elever over 18 år, fordi de har oppnådd myndighetsalder og ikke er under omsorg av foreldrene Elever i fosterhjem og institusjoner Elever bosatt i fosterhjem, helseinstitusjoner og institusjoner etter barnevernloven, har skyssrett på linje med andre elever, jf. oppll- 13-2, 13-3a og Avlastningshjem For elever som i kommunalt vedtak har fått innvilget avlastning, blir avlastningshjemmet regnet som elevens bosted de dagene eleven er på avlastning. Eleven har da skyssrett dersom de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylte Midlertidig bosted i særskilte situasjoner Elever som i særskilte situasjoner må bo utenfor ordinært bosted en periode, har rett til skyss dersom de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylte. Eksempel på slik særskilt situasjon kan være plassering i midlertidig bolig eller på barnevernsinstitusjon for kortere tidsrom, opphold på krisesenter, eller aleneforelder som er syk. Eleven har i slike tilfeller rett til å fortsette sin skolegang ved den skolen vedkommende var elev på før flyttingen, dersom eleven ønsker dette og det er praktisk mulig i forhold til f.eks. reisetid, se Udir pkt Elever som bor flere steder i løpet av året. Elever som har flere faste bosteder i løpet av skoleåret, f.eks. reindrift eller turistbedrift som har sesongdrift, har rett til skyss fra de faste bostedene dersom de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylte. I de tilfeller hvor et bosted kun har funksjon som sommer- eller fritidsbolig, har elevene ikke krav på skoleskyss. (jf. praksis) Side 11 av 21 Side 60

61 Skoleskyssreglement for Troms Eleversom har funksjonshemmingeller er midlertidig syke eller skadet (tilrettelagt skyss) Generelt Elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig sykdom eller skade har behov for skyss, har rett til tilrettelagt skyss mellom bosted og skole, uavhengig av avstand, jf. oppll Tilrettelagt skyss for elever ved private videregående skoler Elever ved private videregående skoler har lik rett til tilrettelagt skyss som elever ved offentlige videregående skoler. Skyssretten gjelder imidlertid bare innenfor grensen i det fylke eleven bor, jf. privatskolelova 3-7 første ledd Hjemreiser for funksjonshemmede elever som bor på internat I tillegg til de hjemreiser som dekkes av Staten, dekker Troms fylkeskommune inntil 6 hjemreiser i sin helhet per elev per skoleår. Dette inkluderer reisefølge der dette er nødvendig. For elever som må dra hjem i helgene på grunn av at internatet stenger, dekker fylkeskommunen etter søknad elevens reisekostnader som overstiger normal billettakst for strekningen og normal billettakst for reisefølge. Søknad om dekning av hjemreiser etter denne bestemmelse, skal være oversendt fylkeskommunen senest 1 måned etter skolestart. (jf. praksis) Reisefølge og tilsyn Når det er nødvendig for at skyssretten skal være reell, har eleven rett til reisefølge. Elever som på grunn av funksjonshemming ikke kan klare seg alene i ventetida fram til skyssmiddelet går eller skoledagen starter, har rett til tilsyn, jf. Ot.prp. nr. 46 ( ) s Innlosjering Fylkeskommunen skal hjelpe til med å skaffe losji for elever i videregående skole som bor slik til eller som har så lang vei at de ikke kan nytte daglig skyss til skolen. Om nødvendig skal fylkeskommunen bygge elevheim, jf. oppll første ledd jf. 7-2 tredje ledd. Elever ved private videregående skoler som er godkjent av departementet og har rett til statsstøtte jf. privatskoleloven, har ikke rett til innlosjering jf. privatskolelova 3-7 første ledd Grupper som ikke har rett til skyss Studenter ved tekniske fagskoler Studenter ved tekniske fagskoler omfattes ikke av opplæringslovas bestemmelser og har dermed ikke rett til skyss eller skyssgodtgjørelse, jf. oppll. 1-2, jf. fagskoleloven Lærlinger Lærlinger er ikke definert som elever, og har derfor ikke skyssrett. Elever som får sluttopplæring på skole og ikke i bedrift, fremstiller seg til fag- eller svenneprøve som elever og har derfor rett til skyss etter samme regler som andre elever i videregående skoler, jf. oppll. 4-1 jf. Ot.prp.nr.46 ( ) s. 176 og oppll Lærlinger som får komprimert teoriundervisning ved nærmeste videregående skole, og hvor fagopplæringen bekrefter at reisen til og fra undervisningen ikke dekkes av andre, kan søke om gratis skyss for det tidsrommet undervisningen pågår Voksne som får opplæring i henhold til opplæringsloven 4 4A-3 Voksne som får tilbud om opplæring som er spesielt organisert og tilrettelagt for voksne i henhold til oppll. 4A-3, har ikke skyssrett, jf. Ot.prp.nr.44 ( ) s. 11. Side 12 av 21 Side 61

62 Skoleskyssreglement for Troms Hospitanter i videregående skole I enkelte tilfeller kan ungdomsskoler og rehabiliteringsteam eller behandlingsinstitusjoner inngå avtale med foreldre og elev om hospitering i ett år før videregående opplæring starter opp. Selv om eleven har fullført grunnskole, betraktes oppholdet i skolemiljøet som rehabilitering og ikke opplæring. Eleven har derfor ikke rett til skoleskyss, jf. praksis. 3.3 Skyssgodtgjørelse/egentransport Elever i videregående skole har rett til full skyssgodtgjørelse i de tilfeller der de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylt, og fylkeskommunen ikke gir tilbud om gratis skyss, jf. oppll. 7-2 første ledd, jf. forskrift til opplæringslova 10-2 første ledd. 4 ORGANISERINGAV ORDINÆR OG TILRETTELAGTSKOLESKYSS 4.1 Generelt Forsvarlig skysstilbud Skoleskyssen skal organiseres slik at elevene får et rasjonelt og økonomisk forsvarlig skysstilbud. Herunder må reisetid og gangavstand være akseptabel med tanke på elevens alder, trafikksikkerhet og fremkommelighet Samordning Fylkeskommunen skal i henhold til opplæringslova organisere skoleskyss i grunnskolen og videregående skole. Skyssen skal organiseres i samråd med kommunen /skolene, jf. oppll Fylkeskommunen, kommunene og skolene er pliktige til å informere elever og foresatte om retten til skoleskyss og gjennomføringen av den. Elever med skyssrett skal, så langt dette er mulig, følge oppsatt skoleskyss organisert av fylkeskommunen. Fylkeskommunen kan bestemme at skyss skal samordnes, dvs, at flere elever må følge samme transport. Det skal så langt det er mulig legges opp til felles skyssordninger for elever i grunnskolen og videregående skoler. Kommunene fastsetter skolerute for skole- og feriedager i grunnskoleåret. Kommunene skal ta hensyn til organisering av skoleskyssen når timeplan og skolerute for grunnskolen skal fastlegges, jf. Ot.prp.nr.46 ( ) s. 194, og dette gjøres i dialog med fylkeskommunen. Ferier og fridager må samordnes i skoleruten for å avgrense antall kjøredager. Kommuner/skoler som avviker fra den skoleruten som er lagt til grunn ved planlegging av skoleskyssen (den skoleruten som er felles for størstedelen av skolene i fylket), må påregne å dekke alle kostnader som følger av avviket fra skoleruten. Før kommunen treffer vedtak om endringer i skolestruktur, skal fylkeskommunen konsulteres i forhold til spørsmålet om skoleskyss Reisetid og gangavstand Skoleskyssen skal organiseres slik at reisetiden er forsvarlig. Reisetid er definert i punkt Skoleeier (kommuner/fylkeskommune) er gjennom sin organisering av skolestruktur ansvarlig for at skoleskyssen kan organiseres effektivt og rasjonelt, og uten å påføre elevene unødvendig lang reisetid. Side 13 av 21 Side 62

63 Skoleskyssreglement for Troms Med unntak av elever som på grunn av funksjonshemming, sykdom eller skade må ha transport fra dør til dør, må det aksepteres at elevene må gå til/fra transportmiddel i samband med skoleskyssen. Det legges til grunn at skyssen skal dekke størstedelen av den totale avstanden mellom bosted og skole Transporten Skyss av elever skal foretas av transportør med løyve for transport mot vederlag, jf. yrkestransportloven. Dette gjelder i utgangspunktet også for transport som fylkeskommunen gir skyssgodtgjørelse for, men fylkeskommunen kan gi dispensasjon fra dette. Elever som har skyssrett skal som hovedregel følge oppsatt skoleskyss organisert av fylkeskommunen. Så langt det er mulig skal elevene tas opp ved faste holdeplasser. Skoleskyssen skal starte fra den holdeplass som er nærmest bostedet eller annen holdeplass dersom dette er mer hensiktsmessig. Fylkeskommunen skal dimensjonere busstransport slik at det er sitteplass med setebelte for alle elever med lovbestemt skyssrett. Kommunen kan måtte dekke ekstrakostnader ved kommunale skyssvedtak dersom det medfører at det må settes inn ekstra buss for å ta med elever som ikke har lovbestemt skyssrett. Det må ved mer tilfeldige og sporadiske trafikktopper påregnes bruk av ståplasser. Kravet til dimensjonering gjelder ikke skoleskyss med bybuss (buss klasse I), jf. forskrift til opplæringslova 2 tredje ledd Skyssgodtgjørelse/egentransport Skyssgodtgjørelse utbetales kun etter avtale med fylkeskommunen Grunnskole Eleven, foreldre/foresatte eller andre kan etter avtale med fylkeskommunen utføre skoleskyssen ved bruk av egen bil, dersom minst ett av følgende forhold er tilstede: det finnes ikke rutetilbud eller drosjeskyss eller slik transport er uhensiktsmessig Avstanden bosted - skole overstiger 4 kilometer (2 km. i første klasse) og avstanden bosted påstigningssted overstiger klasse 1,0 km 7. klasse 1,5 km klasse 2,0 km Foreldre som på eget initiativ velger å kjøre sine barn til skolen, eller elever som kjører til skolen selv, uten avtale med fylkeskommunen, vil ikke få godtgjørelse fra fylkeskommunen. (jf. Ot.prp.nr.46 ( ) s. 175) Videregående skole Skyssgodtgjørelse kan gis dersom minst ett av følgende forhold er tilstede: det finnes ikke rutetilbud eller drosjeskyss eller slik transport er uhensiktsmessig avstanden bosted påstigningssted overstiger 3 kilometer. Avstanden bosted-skole må overstige 6 kilometer. eleven er enslig forsørger som må bringe/hente barn i barnehage eller SFO. Det forutsettes at barnet ikke har ordinær skoleskyssordning Side 14 av 21 Side 63

64 Skoleskyssreglement for Troms legeerklæring som bekrefter at ordinært transportmiddel ikke kan benyttes og at eleven må ha mulighet til å kjøre egen bil. Eleven er i obligatorisk utplassering, det er ikke mulig å benytte rutegående transport eller annen skoletransport, og de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylt. Skyssgodtgjørelse forutsetter avtale med fylkeskommunen. Elever som på eget initiativ velger å kjøre til skolen uten avtale, vil ikke få godtgjørelse fra fylkeskommunen. (jf. oppll. 7-2 første ledd, jf. forskrift til opplæringslova 10-2 første ledd.) Reisefølge og tilsyn Elever som har behov for reisefølge eller tilsyn under reisen eller ved ventetid før og etter undervisning, har rett til dette, jf. oppll Kommunen er ansvarlig for finansiering og organisering av slikt reisefølge og tilsyn før og etter skoletid for førskolebarn som har rett til skyss, og grunnskoleelever og voksne som har rett til skyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei. Ellers er fylkeskommunen ansvarlig for å organisere og finansiere reisefølge og tilsyn, jf. oppll første ledd. Side 15 av 21 Side 64

65 Skoleskyssreglement for Troms 4.2 Ansvar og organisering av ordinær skyss i grunnskolen Oversikt over ansvarfor organiseringog finansieringav ordinær skoleskyss Fylkeskommunen skal organisere skyssen i samråd med kommunen, jf. oppll andre ledd. SKYSSTYPE ORGANISERING FINANSIERING Skyss av elever med skyssrett, inkludert voksne med rett til grunnskoleopplæring, mellom bosted og skole -Avstand mer enn 4 km. (2 km. i 1. klasse) Båtskyss Fylkeskommunen i samråd med kommunen Fylkeskommunen Kommunen refunderer billettpris til fylkeskommunen (oppll. 13-4, jf. 7-1, jf. 4A-7) Skyss på grunn av enkeltvedtak i kommunen om særlig farlig eller vanskelig skoleveg (oppll. 13-4, jf. 7-1) Skyss av elever som ikke har lovfestet skyssrett, men som i enkeltvedtak er innvilget skyss av kommunen Fylkeskommunen i Kommunen inntil 4 eller 2 samråd med km. kommunen Kommunen Kommunen (oppll. 13-4) Skyss av elever til annen skole enn nærskolen. Dette krever kommunalt vedtak. (Udir pkt. 7) Skyss mellom fosterhjem og skole, når fosterhjemmet er i en annen kommune (forutsatt at de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylte) (forskrift til oppll b) Skyss av elever i som er plassert i helseinstitusjoner eller institusjoner etter barnevernloven (forutsatt at de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylte) Kommunen Fylkeskommunen i samråd med kommunen Fylkeskommunen der institusjonen ligger Kommunen dekker ekstrakostnadene Den kommunen som har økonomisk ansvar for barnet i hht. barnevernlova. Fylkeskommunen der institusjonen ligger (oppll jf. 13-3a jf. forsknft til oppll c) Side 16 av 21 Side 65

66 Skoleskyssreglement for Troms Skyss av elever med midlertidig bosted i særskilte situasjoner jf (forutsatt at de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylte) (Udir pkt. 5) Skyss i skoletiden mellom undervisningslokaler, utflukter, ekskursjoner, idrettsdag, kjøring til svømmehall etc. (oppll jf. Ot.prp.nr.46( ) s. 175) Skyss ved utplassering i obligatorisk arbeidsuke eller utplassering i videregående skole som del av undervisning Kommunen som er ansvarlig for opplæringa Kommunen Kommunen Kommunen som er ansvarlig for opplæringa Kommunen Kommunen (oppll. 2-1 jf jf. Ot.prp.nr.46( ) s. 175) Skyss av barn under opplæringspliktig alder der skyssen av særlige hensyn er nødvendig for å kunne ta i mot spesialpedagogisk hjelp etter oppll Fylkeskommunen samråd med kommunen i Kommunen (oppil. 13-4, jf. 7-6, jf. 2-6) Skyss av elever som etter avtale motter undervisning i hjemmet grunnet lengre tids sykdom, der undervisningen medfører skyssutgifter Kommunen Kommunen (praksis) Reisefølge og tilsyn før, under og etter skyss Kommunen Kommunen (oppll. 13-4) Innlosjering når daglig skyss ikke er forsvarlig Kommunen Kommunen (oppll. 7-1 femte ledd) Nærmere om fylkeskommunens ansvar Se tabell for ansvarsfordeling. Fylkeskommunen har ansvar for ordinær grunnskoleskyss når avstanden mellom bosted og skole er over 4 kilometer (2 km. for 1. klasse), jf. oppll første ledd jf. 7-1 første ledd. Fylkeskommunens skyssansvar er begrenset til den daglige skyssen mellom bosted og skole til skolens ordinære start- og sluttider Nærmere om kommunens ansvar Se tabell for ansvarsfordeling. Kommunen har ansvar for skyss av grunnskoleelever og voksne som har rett til skyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skoleveg jf. oppll første ledd, for retten til skyss av førskolebarn Side 17 av 21 Side 66

67 Skoleskyssreglement for Troms etter 7-6, samt for å oppfylle retten til reisefølge og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelever og voksne, jf første ledd jf. 7-1 og Annen skole enn nærskolen Dersom kommunen etter søknad innvilger at elever går på annen skole enn nærskolen, har kommunen ansvaret for å treffe vedtak om skyss, samt å organisere og dekke ekstrakostnadene med skyssen, se Udir pkt. 7. Eksempler på slike tilfeller kan være: Kommunen har etter søknad fattet enkeltvedtak om skolegang ved annen skole enn nærskolen. Kommunen har etter enkeltvedtak innvilget skolegang ved skole utenfor hjemkommunen. Kommunen innvilger eleven av f.eks. sosiale årsaker å fortsette på sin gamle skole etter flytting. Elever som flytter til annen bopel, og dermed annen skolekrets, skal også normalt bytte skole. Dette gjelder ikke for tilfeller der skolebyttet skyldes rehabilitering av skolebygg der alle elevene er plassert på en annen skole enn den de går på til vanlig, slik at skolen i nærmiljøet ikke er åpen for elevene. Ansvarsreglene for skyss gjelder da på vanlig måte, jf. Udir pkt. 7. Dersom det er kapasitet i den fylkeskommunale skoleskyssen, kan kommunen kjøpe skyss for slike elever fra fylkeskommunen. Dersom skyssmiddelet som fylkeskommunen har etablert ikke har kapasitet og det må settes inn større materiell eller etableres egen skyssordning, må kommunen dekke merkostnadene ved dette. 4.3 Ansvar og organisering av ordinær skyss i videregående skole Fylkeskommunens skyssansvar for elever i videregående skole som er bosatt i Troms fylke omfatter skyss, tilsyn og innlosjering, jf. oppll første ledd, jf Ansvaret er begrenset til den daglige skyssen mellom bosted og skole til ordinære start- og sluttider. I noen tilfeller er den enkelte videregående skole ansvarlig for organisering og finansiering, se tabellen under. HVA ORGANISERING FINANSIERING Skyss av elever med skyssrett mellom bosted og skole -Avstand mer enn 6 km -Båtskyss Fylkeskommunen Fylkeskommunen (oppll første ledd, praksis) Skyss av elever med skyssrett mellom fosterhjem og skole, når fosterhjemmet er i et annet fylke (oppll ) Skyss av elever som går på skole i annet fylke av årsaker som følger av punkt og (landslinjer og statlige vgs, og oppfylling av retten til vgs) (oppll jf. Ot.prp. nr. 46 ( )s. 176) Fylkeskommunen der eleven bodde da vedtak om omsorgsovertakelse ble fattet Fylkeskommunen (elevens hjemfylke) Fylkeskommunen Fylkeskommunen (elevens hjemfylke) Side 18 av 21 Side 67

68 Skoleskyssreglement for Troms Skyss av elever med midlertidig bosted i særskilte situasjoner jf (Udir pkt. 7) Skyss i skoletiden mellom undervisningslokaler, utflukter, ekskursjoner, idrettsdag, kjøring til svømmehall etc. Reiser til kurs/seminarer i undervisningen Fylkeskommunen Skolen Fylkeskommunen Skolen (oppll. 3-1 niende ledd, jf. Ot.prp. nr. 46 ( ) s. 176) Skyss ved obligatorisk undervisningsmessig utplassering eller praksis i arbeidsuke når de ordinære vilkår for skyssrett er oppfylt (oppll. 3-1 niende ledd, jf. Ot.prp. nr. 46 ( ) s. 176) Skyss av elever som etter avtale mottar undervisning i hjemmet grunnet lengre tids sykdom, der undervisningen medfører skyssutgifter Skolen Skolen Skolen Skolen (praksis) Ledsager og tilsyn før, under og etter daglig skoleskyss (oppll første ledd) Innlosjering for elever som ikke kan nytte daglig skyss til skolen (oppll første ledd jf. 7-2 tredje ledd) Skolen Fylkeskommunen Skolen Fylkeskommunen 4.4 Organisering av skyss for elever med funksjonshemming eller midlertidig sykdom eller skade tilrettelagt skyss Elever som antas å kunne følge ordinær skolebuss, tilbys busstransport, eventuelt med reisefølge eller tilsyn. Tilrettelagt skyss kan også bli samordnet for transport av flere elever. Elever som har behov for annen transport enn buss (privatbil, drosje og lignende) kan etter søknad og godkjenning benytte dette dersom behovet er godtgjort i legeerklæring Ansvar for organisering og finansiering av skyssen Fylkeskommunen er ansvarlig for å organisere skoleskyss for elever med funksjonshemming eller midlertidig sykdom eller skade, jf. oppll 13-4 jf Dersom slikt tilrettelagt skyssbehov antas å vare mindre enn 2 måneder, kan kommunen/skolen iverksette skyssen uten forhåndsgodkjenning fra fylkeskommunen. Legeerklæring må fremlegges før skyssen kan iverksettes. Side 19 av 21 Side 68

69 Skoleskyssreglementfor Troms SKYSSTYPE ORGANISERING FINANSIERING Midlertidig tilrettelagt skyss: Skyss som antas å vare mindre enn 2 måneder Varig tilrettelagt skyss: Skyss som antas å vare mer enn 2 måneder Tilrettelagt skyss i skoletiden mellom undervisningslokaler og til kroppsøvingstilbud/svømming Fylkeskommunen refunderer Skolen (VGS) kommunens utgifter og Kommunen (GS) fakturerer billettpris for transporten. Fylkeskommunen refunderer kommunens utgifter og Fylkeskommunen fakturerer billettpris for transporten. Forhåndsgodkjenning kreves Skolen Fylkeskommunen refunderer utgiftene til skolen 5 SKYSSBEVIS ALLEELEVER 5.1 Skyssbevis Med skyssbevis menes elektronisk busskort (heretter kalt skolekort) eller annen gyldig dokumentasjon som gir skyssberettigede elever adgang til daglig skoleskyss med offentlige transportmidler i Troms. Alle elever med skyssrett som følger organisert daglig skoleskyss skal utstyres med elektroniske skolekort som inneholder elevens navn og fødselsdato. Skolekortet er personlig og kan ikke benyttes av eller overdras til andre enn den kortet er utstedt til. Ved eventuell kontroll må elever på videregående skole vise legitimasjon som bevis for at skolekortet er deres. Fylkeskommunen kan, etter søknad, innvilge bruk av andre former for skyssbevis i spesielle enkelttilfeller. Eksempelvis kan elever som transporteres av privatpersoner eller drosje/turvogn uten elektronisk billettmaskin få innvilget fritak fra kravet om elektroniske skolekort Bruk av skolekort Skolekortet gir reise med offentlig transportmiddel mellom bosted og skole. Elever med skyssrett får 2 reiser pr skoledag (tur/retur) Tapt eller ødelagt skolekort Ved tap av skolekort plikter eleven straks å gi melding om dette til skolen. Skolekort som blir tapt eller som blir ødelagt eller har funksjonsfeil erstattes med nytt kort. Dersom eleven uaktsomt eller forsettlig har tapt kortet, utstedes nytt skolekort mot et gebyr på kr 50,-. Det gis ikke refusjon for de dager eleven er uten skolekort. Gebyrordningen gjelder ikke for elever i 1. til 4. klasse. Elever i 1. til 7. klasse (barneskolen) skal alltid tas med til skolen, selv om de har mistet skolekortet. Skolen skal utstede attestasjon for at eleven har fri skoleskyss for hjemreisen. Side 20 av 21 Side 69

70 Skoleskyssreglementfor Troms Elever i 8. til 10. klasse (ungdomsskolen) og videregående elever skal løse annen godkjent billett hvis ikke skolekort kan forevises Misbruk av skyssbevis Ved misbruk av skolekortet kan kortet inndras og returneres til skolen Skolens ordensreglement Skolen kan i ordensreglementet innta bestemmelser om elevens adferd på vei til og fra skolen, herunder om konsekvenser dersom eleven ikke kan dokumentere skyssretten med skyssbevis. Side 21 av 21 Side 70

71 Post Nordreisa Fra: Stine Bjugn Sendt: 6. mai :35 Til: PostFylkestrafikk; Kommunene i Troms (alle 24); VGS postmottak; Sedolf Slettli; fmtrpostmottak fyikesmannen.no Kopi: Jan Egil Vassdokken; Jonny Berg Emne: Nytt skoleskyssreglement Vedlegg: Skoleskyssreglementet - vedtatt pdf Hei. Vedlagt er nytt skoleskyssreglement for Troms, gjeldende fra Ber om at reglementet videresendes fra kommunene til grunnskolene. Med vennlig Stine M. Bjugn hilsen Rådgiver Samferdsels- og miljøetaten Avd. økonomi og forvaltning Troms fylkeskommune Tlf: stine.biugn@tromsfylke.no TRONIS ROMSSA fylke,.konlinuirw },N,Icå Å.Johk.an Side 71

72 I Di Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Nordreisa kommune 1942 Postboks STORSLETT E-post: Deres ref: odd-arne gabrielsen, Nordreisa kommune NORDREISAKOWLNE 25 MAR2014 SAKSNR. LOPENE. DOK.NR. tir.._. Bilagsnr Bilagsdato Fakturanr Fakturadato Søknadsref Postadresse: Pb 8059 Dep Oslo Besøksadresse: Tollbugt. 20 Oslo Internett: epost: Sentralbord: Telefaks: Org.nr.: Utbetalingsbrev. Kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1MDi ber om at mottaker av brevet sørger for at det sendes en kopi til kommunens økonomiavdeling. Vi viser til kommunens søknader gjennom NIR om statstilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere. Kriteriene for tilskudd er gitt i rundskriv 4/14 fra IMDi og "Reglement for økonomistyring i staten. Bestemmelser om økonomistyring i staten". Formålet med tilskuddet er å bidra til at kommunene iverksetter opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som gir tilstrekkelig kunnskaper til videre utdannings-, yrkes- og samfunnsdeltakelse. I henhold til ovennevnte rundskriv skal det utbetales et tilskudd til kommunene for hver person i kommunen som omfattes av tilskuddsordningene i rundskrivet. For ordningen "norskopplæring for asylsøkere i mottak" må kommunen, dersom den mottar tilskuddet, sørge for at alle i målgruppen får tilbud om opplæring. Dersom norskopplæring for asylsøkere ikke er gjennomført som forventet, vil det etter en konkret vurdering kunne bli aktuelt å kreve tilskuddet tilbakebetalt. For ordningen "persontilskudd" skal kommunen så snart som mulig, og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse er fremsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til Introduksjonslovens 17. Dette gjelder for personer som er bosatt i kommunen eller som bor midlertidig på asylmottak i kommunen, jfr. 18 første ledd. Tilskuddsbeløpet framkommer slik: Sammendrag Ordning AAR3 Totaft År Antall personutbet Sum totalt kr ,00 kr , mars 2014 Side 1 av 3 Side 72

73 Fylkesmannen og/eller Riksrevisjonen kan i henhold til Økonomireglementet for staten, foreta kontroll med at tilskuddet er brukt i samsvar med intensjonene for tilskuddet, jf. Bevilgningsreglementets 10. Brudd på forutsetningene kan medføre at utbetalt beløp blir krevd tilbakebetalt. Med vennlig hilsen Dulo Dizdarevic Karen Haugland Regiondirektør Rådgiver IMDi Nord IMDi Nord (Dette brevet er godkjent elektronisk, og har derfor ingen signatur) 24. mars 2014 Side 2 av 3 Side 73

74 Detaljspesifikasjon for bilagsnummer Ordning AAR3 År 2014 Termin 1 Listen er godkjent av Karen Haugland (kjh@imdi.no), integrerings- og mangfoldsdirektoratet DufNr Sats Satskode Godkj kommentar Korrigeringstekst Utbetalt beløp ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H , ,00 H ,00 Sammendrag for 'AAR = 2014 (23 poster) Sum ,00 Sammendrag for 'ordning' = AAR3 (23 detaljposter) Sum , mars 2014 Side 3 av 3 Side 74

75 IDi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Nordreisa kommune 1942 Postboks STORSLETT E-post: Deres ref: odd-arne gabrielsen, Nordreisa kommune SAKSNR LOPENR DOKNR. NORDREISA KOMMUNE 25 MAR2014 I ARKKODE Bilagsnr Bilagsdato Fakturanr Fakturadato Søknadsref Postadresse: Pb 8059 Dep Oslo Besøksadresse: Tollbugt. 20 Oslo Internett: epost: posttaimdi.no Sentralhord: Telefaks: Org.nr.: Utbetalingsbrev. Kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1MDi ber om at mottaker av brevet sørger for at det sendes en kopi til kommunens økonomiavdeling. Vi viser til kommunens søknader gjennom NIR om statstilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere. Kriteriene for tilskudd er gitt i rundskriv 4/14 fra IMDi og "Reglement for økonomistyring i staten. Bestemmelser om økonomistyring i staten". Formålet med tilskuddet er å bidra til at kommunene iverksetter opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som gir tilstrekkelig kunnskaper til videre utdannings-, yrkes- og samfunnsdeltakelse. I henhold til ovennevnte rundskriv skal det utbetales et tilskudd til kommunene for hver person i kommunen som omfattes av tilskuddsordningene i rundskrivet. For ordningen "norskopplæring for asylsøkere i mottak" må kommunen, dersom den mottar tilskuddet, sørge for at alle i målgruppen får tilbud om opplæring. Dersom norskopplæring for asylsøkere ikke er gjennomført som forventet, vil det etter en konkret vurdering kunne bli aktuelt å kreve tilskuddet tilbakebetalt. For ordningen "persontilskudd" skal kommunen så snart som mulig, og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse er fremsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til Introduksjonslovens 17. Dette gjelder for personer som er bosatt i kommunen eller som bor midlertidig på asylmottak i kommunen, jfr. 18 første ledd. Tilskuddsbeløpet framkommer slik: Sammendrag Ordning AAR1 Totalt År Antall personutbet Sum totalt kr ,00 kr , mars 2014 Side 1 av 3 Side 75

76 Fylkesmannen og/eller Riksrevisjonen kan i henhold til økonomireglementet for staten, foreta kontroll med at tilskuddet er brukt i samsvar med intensjonene for tilskuddet, jf. Bevilgningsreglementets 10. Brudd på forutsetningene kan medføre at utbetalt beløp blir krevd tilbakebetalt. Med vennlig hilsen Dulo Dizdarevic Karen Haugland Regiondirektør Rådgiver IMDi Nord IMDi Nord (Dette brevet er godkjent elektronisk, og har derfor ingen signatur) 24. mars 2014 Side 2 av 3 Side 76

77 Detaljspesifikasjon for bilagsnummer Ordning AAR1 År 2013 Termin 4 Listen er godkjent av Karen Haugland (kjh@imdi.no), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet DufNr Sats Satskode Godkj kommentar Korrigeringstekst Utbetalt beløp ,00 H , ,00 L ,00 Sammendrag for 'AAR' = 2013 (2 poster) Sum ,00 Sammendrag for 'ordning = AAR1 (2 detaljposter) Sum , mars 2014 Side 3 av 3 Side 77

78 NORDREISA KOMMUNE 11;11Di Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Nordreisa kommune1942 Postboks STORSLETT E-post: Deres ref: odd-arne gabrielsen, Nordreisa kommune 25 MAR2014 SAKSNR. LOPFMR Bilagsnr Bilagsdato Fakturanr Fakturadato Søknadsref Postadresse: Pb 8059 Dep Osio Besoksadresse: Tollbugt. 20 Oslo Internett: epost: post(a)imdi.no Sentralbord: Telefaks: Org.nr.: Utbetalingsbrev. Kap. 822 post 60 - Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere IMDI ber om at mottaker av brevet sørger for at det sendes en kopi til kommunens økonorniavdeling. Vi viser til kommunens søknader gjennom NIR om statstilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere. Kriteriene for tilskudd er gitt i rundskriv 4/14 fra IMDi og "Reglement for økonomistyring i staten. Bestemmelser om økonomistyring i staten". Formålet med tilskuddet er å bidra til at kommunene iverksetter opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som gir tilstrekkelig kunnskaper til videre utdannings-, yrkes- og samfunnsdeltakelse. I henhold til ovennevnte rundskriv skal det utbetales et tilskudd til kommunene for hver person i kommunen som omfattes av tilskuddsordningene i rundskrivet. For ordningen "norskopplæring for asylsøkere i mottak" må kommunen, dersom den mottar tilskuddet, sørge for at alle i målgruppen får tilbud om opplæring. Dersom norskopplæring for asylsøkere ikke er gjennomført som forventet, vil det etter en konkret vurdering kunne bli aktuelt å kreve tilskuddet tilbakebeta It. For ordningen "persontilskudd" skal kommunen så snart som mulig, og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse er fremsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til Introduksjonslovens 17. Dette gjelder for personer som er bosatt i kommunen eller som bor midlertidig på asylmottak i kommunen, jfr. 18 første ledd. Tilskuddsbeløpet framkommer slik: Sammendrag OrdnIng AAR2 Totalt År Antall personutbet Sum totalt kr ,00 kr , mars 2014 Side 1 av 3 Side 78

79 Fylkesmannen og/eller Riksrevisjonen kan i henhold til økonomireglementet for staten, foreta kontroll med at tilskuddet er brukt i samsvar med intensjonene for tilskuddet, jf. Bevilgningsreglementets 10. Brudd på forutsetningene kan medføre at utbetalt beløp blir krevd tilbakebetalt. Med vennlig hilsen Dulo Dizdarevic Karen Haugland Regiondirektør Rådgiver IMDi Nord IMDi Nord (Dette brevet er godkjent elektronisk, og har derfor ingen signatur) 24. mars 2014 Side 2 av 3 Side 79

80 Detaljspesifikasjon for bilagsnummer Ordning AAR2 År 2014 Termin 1 Listen er godkjent av Karen Haugland (kjh@imdi.no), integrerings- og mangfoldsdirektoratet DufNr Sats Satskode Godkj kommentar Korrigeringstekst Utbetalt beløp ,00 H , ,00 L ,00 Sammendrag for 'AAR' = 2014 (2 poster) Sum ,00 Sammendrag for 'ordning' = AAR2 (2 detaljposter) Sum , mars 2014 Side 3 av 3 Side 80

81 Postadresse: Postboks 8059 Dep 0031 Oslo Integrerings- og mangfoldsdi Alle landets kommuner _ ' -42- LC.',LeSt- Besøksadresse: Tollbuoata 20 Internett: wwwimdi.no E-post: post(aimdi.no Sentralbord: Org.nr: DERES REF VÅR REF DATO Informasjonsbrev til kommunene om søknader i NIR mai 2014 IMDi ønsker å gjøre oppmerksom på at søknader om norsktilskudd (kap. 822, post 60) sendt i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) innen vil bli behandlet og utbetalt medio juni. Vi ønsker samtidig å gjøre oppmerksom på at det kan søkes om følgende tilskudd i NIR fra : persontilskudd 1. kvartal år tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak 1.kvartal 2014 Søknadene vil bli behandlet og utbetalt av IMDi etter at søknadsfristen har gått ut ( ). Vi ønsker også å gjøre oppmerksom på følgende: NIR brukere som benytter Internet Explorer versjon 10 eller 11, må utføre en kompatibilitetsoppgave på nettleseren for at NIR skal opptre korrekt i Internet Explorer versjon 10 eller 11. En enkel oppskrift på hvordan man utfører kompatibilitetsoppgaven er lagt ut på NIR sidene på under overskriften "Veiledning i NIR": Kompatibilitetsvisning IE 10 og 11.pdf? epslanouage=nb-no Saksbehandlere på IMDis regionkontorer vil være kontaktpersoner for henvendelser fra kommunene. Side 81

82 Kontaktpersoner er: IMDi Øst: Marte Lintoft Tlf.: IMDI Indre Øst: Hazireta Rizvanovic Tlf.: IMDi Sør: Eva Rasch Tlf.: IMDi Vest: Sanja Smailbegovic Tlf.: IMDi Midt: Fakher Haidar Tlf.: IMDi Nord: Karen Haugland Tlf.: Tilskuddsbrevet vil bli sendt til kommunene på e-post (postmottaket) sammen med en liste over hvem som er godkjent og utbetales tilskudd for. Kommunene vil på finne nærmere informasjon om frister for søknad, godkjenning og utbetaling av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere i mottak i 2014 (under fanen "Tilskudd" - "Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere"). Med hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Duldizdarevic regiondirektør /-/Z-7,7 Karen Haugland rådgiver 2 Side 82

83 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Telefon Vår dato VDåerr reeste NORDREls/fn, Arkivkode Solveig Bjørn /1 Deres dato Kommunene i Troms v/barnehagemyndigheten 25MAP,' Utlysing av midler til kompetanseheving for assistenter 2014 barnehagefaglig grunnkompetanse for assistenter barnehagebasert fagbrev/ fagprøve i barne- og ungdomsarbeideifaget. Utdanningsdirektoratet har, som et ledd i arbeidet med iverksetting og oppfølging av Kompetanse for framtidens barnehage , gitt Fylkesmannen fullmakt til å fordele midler til kompetanseheving for assistenter i barnehagene. Midlene skal brukes til: å sikre at flere ufaglærte får en innføring i hva barnehage er å stimulere flere ufaglærte i barnehagene til å ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget Sentrale foringer Formålet med midlene er å øke andelen ansatte i barnehagen med barnefaglig og barnehagefaglig kompetanse, og å gi nye assistenter grunnleggende basiskompetanse om barnehagens samfunnsmandat, oppgaver, ansvar og plikter. Det kan søkes midler til: Kompetansehevingstiltak for assistenter med ingen eller begrenset barnefaglig og barnehagefaglig kompetanse og ingen eller begrenset erfaring fra barnehage. Tiltaket skal ha en viss varighet og blant annet gi assistenten innsikt i barnehagens samfunnsmandat, regelverk og andre styringsdokumenter, barns lek og læring og barnehagen som læringsmiljø. Tilrettelegging for at assistenter i barnehagen kan ta barnehagebasert fagbrev/avlegge fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Se eget vedlegg. Lokal handlefrihet Barnehagesektoren er mangfoldig og preges av store lokale variasjoner. Det er derfor viktig at barnehagen, barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet tar utgangspunkt i lokale ressurser og behov for bruk av midlene. Kommuner kan søke om midler enkeltvis eller i regi av det regionale samarbeidet med andre kommuner i regionen på bakgrunn av søknader fra den enkelte barnehageeier. Da det i små kommuner sannsynligvis ikke er mange nye assistenter, vil det være aktuelt at flere Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelinge n Side 83

84 Side 2 av 3 kommunergår sammenog bruker erfarnestyrere/ barnehagelæreresom «kursholdere/veileder»,eller man kan gå sammenom å kjøpetjenestenfra universitetet- /høgskolesektoreneller annetkompetansefirma. Når det gjelderfagprøverfor praksiskandidaterkan midlenebrukestil veiledningav praksiskandidater,forberedelsertil tverrfagligeksamenog til kostnaderkandidatenehar i forbindelsemed fagprøven. Fordeling av kompetansemidlene Fylkesmannenfordeler kompetansemidleretter søknadfra kommunene.den enkelte barnehagemå sende sin søknadtil barnehagemyndigheteni kommunen,som videresenderen felles søknadtil Fylkesmannen.Søknadenmå inneholdeinformasjonom hvordanmidlene skal brukes og evt. fordelespå de to tiltakene.i tilleggbør det kommefram hvor mange assistentersom får opplæring/skalta fagprøve. Assistentersom har gjennomførtkompetansehevingfor assistenter(ped-6006ved Universiteteti Tromsø)og som ellers oppfyllerkravenetil praksiskandidatordningen,vil være en aktuellmålgruppefor å få formalisertsin kompetansegjennomfagprøven. Fylkesmannenoppfordrertil regionaltsamarbeidom tiltakene.vi minnerom at barnehageeierehar det primæreansvaretfor kompetansehevingfor sine ansatte,og det forutsettesat barnehageeierleggertil rette for at assistenterkan delta i kompetansetiltakene. Barnehagersom ønsker å delta i kompetanseutviklingenmå henvendeseg til sin kommune. Søknadersendes samletfra kommuner/regionertil Fylkesmanneninnen 1.juli Med hilsen VibekeGjendemsjø fungerendeutdanningsdirektør SolveigBjørn seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Alle barnehagene i Troms per e-post Side 84

85 Side 3 av 3 Om barnehagebasert fagbrev/fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeider faget har en verdifull kompetanse for arbeid i barnehage. Det er derfor ønskelig at flere barne- og ungdomsarbeidere tar jobb i barnehage og at assistenter som mangler kompetanse om arbeid med barn tar fagbrevet. Praksiskandidatordningen gir assistenter med lang erfaring mulighet til å gå opp til fagprøve. Det er en forutsetning at kandidatene fyller vilkårene i opplæringsloven med forskrifter for å kunne avlegge fagprøve i tråd med praksiskandidatordningen. 4#KAPITTEL 4 Hvordan skal praksis dokumenteres? For at praksis skal godkjennes, må den dokumenteres med attester fra arbeidsgiverne dine. Attestene må si noe om arbeidssted, stillingsstørrelse, hvor lenge du har vært ansatt og hva du har arbeidet med. Tverrfaglig eksamen Alle som ønsker å ta fagbrev må bestå en sentralt gitt skriftlig eksamen for Vg3/opplæring i bedrift før fagprøven kan avlegges. Tverrfaglig eksamen består av grunnleggende ferdigheter med kompetansemål i helsefremmende arbeid, kommunikasjon samhandling og yrkesutøvelse. Dersom du har lang erfaring i faget, kan du også be om å bli realkompetanse vurdert i forhold til den teoretiske delen av faget. Oppmelding som privatist til tverrfaglig eksamen gjøres på: med eksamenskode Oppmelding skjer 2 ganger i året: 1. januar- I. februar og september. Les mer om praksiskandidatordninga på Troms fylkeskommunes hjemmeside: spx Oppmelding til fagprøven. Du kan melde deg opp til fagprøven når du har bestått teoretisk eksamen og har opparbeidet deg nok praksis i barnehagefeltet som er godkjent av Troms fylkeskommune. Veiledning og opplæring for assistenter i kommunen eller regionen. Kommunene/regionene bør legge til rette for at assistenter får en innføring/kurs i kompetansemål og grunnleggende ferdigheter som kreves for å ta fagprøve i barne- og ungdomsfaget, samt bistand til oppmelding til teorieksamen og fagprøve. Ved at kommunen og barnehageeier legger til rette for kurs og opplæring kan det føre til at flere assistenter tar fagbrev. Det bør også være muligheter for veiledning fra førskolelærer eller fagarbeider på egen arbeidsplass. Side 85

86 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Telefon Solveig Bjørn Vår dato Deres dato Vår ref. 2014/ Deres ref. 77 NORDREISAKOCW'WE I ',-, <14:,,,-/LI6,i.-,i'd,i;rt-,,tÅ AR2014' 'fl ~:eart, SAKSNR. LØPENR. DOK.NR --"TA-P,K.KOJ) Kommunene i Troms v/barnehageansvarlig Regionkontaktene for barnehageadministrasjonene i Troms (sendt som vedlegg til e-post) Barnehagene i Troms (sendt som vedlegg til e-post) Utlysing av kompetansemidler til kommuner og barnehager 2014 Utdanningsdirektoratet har, som et ledd i arbeidet med iverksetting og oppfølging av Kompetanse for framtidens barnehage , gitt fylkesmennene fullmakt til å fordele kompetansemidler til kommunene. Midlene skal brukes til å følge opp og stimulere arbeidet med kompetanseutvikling for ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Tiltakene skal romme kompetanseutvikling for alle grupper ansatte i barnehagen, uansett erfaring og kompetansenivå. Bruk av kompetansemidlene skal være i tråd med barnehagens samfunnsmandat. Sentrale faringer Kompetansemidlene skal bidra til å styrke personalets kompetanse i arbeidet med å omsette barnehagelovens formålsbestemmelse i barnehagens arbeid. Midlene kan, hvis det er ønskelig, knyttes til arbeid med allerede igangsatte lokale utviklingsarbeid eller prosjekter i barnehagene. Kompetansemidlene skal bidra til utvikling av barnehagen som lærende organisasjon. Utdanningsdirektoratet stiller krav om at kompetansemidlene skal brukes på tiltak som er i tråd med kompetansestrategiens mål og innhold. Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i formålet og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. De tematiske satsingsområdene er: Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon. Danning og kulturelt mangfold. Et godt språkmiljø for alle barn. Barn med særskilte behov. De tematiske satsingsområdene skal være førende for barnehagenes arbeid med kompetanseutvikling i årene framover. Satsingsområdene står ikke oppført i prioritert rekkefølge. Det forventes at kommunen som barnehagemyndighet, barnehageeier og barnehagen tar ansvar for å sikre helhet og god sammenheng i arbeidet med satsingsområdene Fylkeshuset, Strandvegen 13Telefon: Postboks 6105, 9291 TromsøTelefaks: Avdelingfmtrpostmottak@fylkesmannen.no Oppvekst- ogwww.fylkesmannen.no/troms utdanningsavdelinge fl Side 86

87 Side 2 av 5 og utviklingen av barnehagen som lærende organisasjon i strategiperioden Det vil bidra til kompetanseutviklingen for alle grupper ansatte barnehagen. Kunnskap om de yngste barnas utvikling skal stå sentralt i arbeidet innenfor alle de fire satsingsområdene. Kunnskap og ferdigheter i kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy skal også inngå i alle satsingsområdene. Målgruppe Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver stiller krav til hele personalet i barnehagen. Kompetansemidlene for 2014 skal brukes til kompetanseutvikling for alle grupper ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Lokal handlefrihet Barnehagesektoren er mangfoldig og preges av store lokale variasjoner. Det er derfor viktig at barnehagen, barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet tar utgangspunkt i lokale ressurser og behov for bruk av kompetansemidlene i Barnehageeier skal utvikle tiltakene. Fylkesmannen oppfordrer kommunene og barnehageeiere til å samarbeide med universitet og høgskoler for å utvikle kompetansetiltak som bygger på ny og forskningsbasert kunnskap på barnehagefeltet. Tiltakene skal være lokalt tilpasset. Hele personalet skal være involvert i tiltakene som kan foregå i den enkelte barnehage. Alternativt kan fiere barnehager samarbeide om felles kompetansesatsing. Fordeling av kompetansemidlene Vi har lagt ved en beregning av hvor stort beløp den enkelte kommune kan få. Fordelingsnøkkelen er kr som grunnbeløp til hver kommune og et beregnet beløp ut fra antall barn i barnehagene i kommunene per For å få statlige kompetansemidler er det et krav at kommunen som barnehagemyndighet knytter kompetansearbeidet til egen plan for kompetanseutvikling for kommunale og ikkekommunale barnehager. Planene skal ivareta lokale kompetansebehov innenfor de nasjonalt prioriterte områdene. Det forutsettes at både kommunale og ikke-kommunale barnehager trekkes med og ivaretas i dette arbeidet, slik at hele barnehagesektoren settes i stand til å ivareta lovens og rammeplanens krav. Fylkesmannen fordeler kompetansemidler etter søknad fra kommunene. Den enkelte barnehage må sende sin søknad til barnehagemyndigheten i kommunen, som prioriterer og videresender en felles søknad til Fylkesmannen. I søknaden skal det redegjøres for kommunens prioriteringer innenfor strategien. Kommunen kan også initiere tiltak rettet mot alle barnehagene i kommunen. En oversikt over innkomne søknader fra barnehager/barnehageeiere skal vedlegges søknaden fra kommunene. Det er som tidligere mulig å inngå interkommunalt samarbeid hvor kommunene sender inn felles kompetanseplan og felles søknad om kompetansemidler. Kommunene som barnehagemyndighet må videreformidle denne informasjonen til alle kommunale og ikke-kommunale barnehager og sette en frist for søknad til kommunen. Side 87

88 Side 3 av 5 Kommunens frist for å sende inn samlet søknad til Fylkesmannen er 1. juni Vi minner om at barnehager/kommuner som mottok midler i 2013 skal sende rapport til Fylkesmannen. Vi ønsker kommuner og barnehager lykke til med arbeidet med kompetanse og rekruttering i Med hilsen Ingrid Hernes utdanningsdirektør Solveig Bjørn seniorrådgiver Vedlegg: To sider informasjon fra Utdanningsdirektoratet Oversikt over beregnet kompetansetilskudd til kommuner i Troms Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Side 88

89 Side 4 av 5 Iverksettingav Kompetanse for framtidens rekruttering barnehage. Strategi for kompetanse og Kompetansestrategien skal gjelde for en periode på seks år. Utdanningsdirektoratet sender i løpet av april ut et nytt magasin for ansatte i barnehagen, barnehageeier og barnehagemyndighet. Magasinet er viktig i vårt arbeid med å iverksette og følge opp strategien og det skal formidle direktoratets ambisjoner og tiltak for å styrke kompetansen i barnehagen. Magasinet skal: Synliggjøre sammenhengen mellom statlige støttetiltak og kompetanseutvikling gjennom relevante artikler og gode praksiseksempler. Informere om ulike tiltak for kompetanseutvikling og ulike utdanningsveier for alle grupper ansatte i barnehagen. Motivere til deltakelse i tiltakene for kompetanseutvikling. Støtte opp under direktoratets virksomhetsmål som uttrykker at vi skal bidra til å øke og utvikle kompetansen i barnehager og i grunnopplæringen. Magasinet skal også gjøres tilgjengelig som elektronisk utgave på Utdanningsdirektoratets nettside Side 89

90 Side 5 av 5 Pedagogisk materiale til bruk i barnehagens arbeid og utvikling som lærende organisasjon Utdanningsdirektoratet vil i 2014 prioritere arbeidet med utvikling av pedagogisk materiale som skal være til hjelp og støtte i barnehagens arbeid og utvikling som lærende organisasjon. Utdanningsdirektoratets veiledere Barns trivsel voksnes ansvar2og Språk i barnehagen mye mer enn bare prat er tilgjengelig på vår nettside. Den nye nettressursen Krise og sorg3, som blant annet består av film og veiledningshefte, er lagt ut direktoratets nettside. Magasinet Vetuva utgis for første gang i år av Utdanningsdirektoratet. Dette magasinet baserer seg på resultatene fra skandinavisk forskning på barnehager. Vetuva er et inspirerende, lærerikt og interessevekkende magasin for alle som jobber i barnehagen. Vetuva skal også gjøres tilgjengelig som elektronisk utgave på vår nettside. Ståstedsanalyse for barnehage er under utvikling og forventes å være ferdig til bruk i august Annet verktøy og støttemateriell som Utdanningsdirektoratet tilgjengelig på direktoratets nettside. utvikler til bruk i barnehagen vil bli gjort Fylkesmannen vil oppfordre kommunen som barnehagemyndighet, barnehageeier og barnehagene om å bruke de nasjonale sentrene og deres nettsider som støtteressurser og inspirasjon til utvikling av barnehagens innhold. Informasjon om sentrene finnes samlet på Udanningsdirektoratets nettside under støttemeny: Senter for IKT i utdanningen har egen nettside: Side 90

91 Tildeling av kompetansemidler til Fylkesmannen i Troms fra Utdanningsdirektoratet i 2014: kr Nedenfor er det gjort en fordeling av kompetansemidlene med kroner som grunnbeløp per kommune, resterende er beregnet etter antall barn (0-6år) i barnehage per i den enkelte kommune. Kommunens navn Beregnet beløp til kompetansesatsing Sør-Troms Harstad Kr (1336 barn) Kvæfjord Kr (143 barn) Skånland Kr (137 barn) Gratangen Kr ( 39 barn) Ibestad Kr (43 barn) Ytre Midt - Troms Lenvik Kr (659 barn) Sørreisa Kr (169 barn) Berg Kr (39 barn) Torsken Kr (32 barn) Tranøy Kr (74 barn) Indre Midt - Troms Målselv Kr (349 barn) Bardu Kr (231 barn) Salangen Kr (104 barn) Lavangen Kr (57 barn) Dyrøy Kr (51 barn) Tromsø, Balsfjord, Karlsøy Tromsø Kr (4523 barn) Balsfjord Kr (215 barn) Karlsøy Kr (79 barn) Nord Troms skjervøy Kr (123 barn) Kvænangen Kr (43 barn) Nordreisa Kr (264 barn) Kåfjord Kr (78 barn) Lyngen Kr (115 barn) Storfjord Kr (84 barn) Side 91

92 Vår saksbehandler: Utdan ningsdirektoratet Stig Lodve Janbu Vår dato: Vår referanse: /1917 Deres referanse r NORDREISA Nordreisa kommune Postboks Storslett, fc ruii S f(6, 21 WAR Tilskuddsbrev vår Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder - Nordreisa kommune Utdanningsdirektoratet viser til at statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt av Stortinget i desember Vedtakene fremgår av Stortingets behandling av Innst. 12 S ( ), Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) for Kunnskapsdepartementet. Ifølge gjeldende retningslinjer for tilskuddsordningen skal tilskuddet bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Tilskuddsordningen er rettighetsbasert, ikke søknadsbasert. Tilskuddet skal ikke brukes til å finansiere tilbud eller rettigheter barna har etter annet regelverk. Målgruppen er minoritetsspråklige barn under opplæringspliktig alder. Vilkårene for å få utbetalt tilskudd er at minoritetsspråklige barn er innmeldt i BASIL pr i året før tilskuddsåret, og at antall minoritetsspråklige barn per barnehage er godkjent av kommunen og fylkesmannen senest 25. januar i budsjettåret. Dette anses som foreløpige barnetall. Tilskuddsposten er budsjettstyrt som innebærer at tilskuddssatsen per barn avhenger av antall godkjente minoritetsspråklige barn i BASIL. Beregnet tilskuddssats er lik for alle barn i alle kommuner. Foreløpig beregnet årssats per barn er kr 3 434,-, hvor halvparten av denne satsen blir utbetalt 1. halvår. Endelig årssats per barn fastsettes etter tellingen Basert på totalt godkjent antall minoritetsspråklige barn i BASIL for barnehager hjemmehørende i Nordreisa kommune, gir Utdanningsdirektoratet følgende foreløpige tilsagn om tilskudd for 2014: Grunnla Antall/surnPeriodeSatsBereonet tilskudd Minoritetsspråklige barn i forskolealder 6,00 Jan-Des 3 434, ,00 Totalt: 6, ,00 Halvparten av det foreløpige tilsagnet utbetales for første halvår, som gir en tilskuddssats på kr 1 717,-. Resten av tilskuddet utbetales i 2. halvår. Tilskuddsutbetalingen vil bli foretatt til Nordreisa kommune (org.nr ). Beløpet overføres til kontonummer i medio mars. Tilskuddsutbetalingen for 2. halvår skjer i månedsskiftet juni/juli. Utbetalingsgrunnlaget for 2. halvår er de endelige BASIL-tallene (minoritetsspråklige barn) pr En ny tilskuddssats per barn blir da beregnet, og det foretas en avregning ift. utbetalingen for 1. halvår. Tilskuddsmottaker plikter å gjøre ikke-kommunale barnehageeiere og andre relevante tjenesteytere i kommunen oppmerksom på at de kan søke om å få tildelt denne type midler til språkstimulering for minoritetsspråklige førskolebarn. Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Side 92

93 Side 2 av 2 Tilskuddsmottaker disponerer og fordeler tilskuddet på bakgrunn av søknader fra den enkelte barnehageeier og eventuelt andre tjenesteytere. Tilskuddsmottaker har ansvar for å føre kontroll med at tiltak finansiert av dette tilskuddet er i overensstemmelse med formålet. Tilskuddsmottaker har plikt til å melde fra til Utdanningsdirektoratet dersom grunnlaget for tilskuddet endres eller faller bort. Tilsagn om tilskudd er gitt med forbehold om at Stortinget kan vedta endringer i statsbudsjettet for budsjettåret Utdanningsdirektoratet kan kontrollere at midlene benyttes etter forutsetningene, jf. 10 i Bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen kan kreve innsyn hos tilskuddsmottakere for å kontrollere at tilskuddet benyttes etter forutsetningene, jf. 12 tredje ledd i lov av 7. mai 2004 om Riksrevisjonen. Dersom Nordreisa kommune ikke har gitt riktige opplysninger, har brukt midlene i strid med forutsetningen, eller på annen måte har brutt vilkårene for tilskuddet, kan Utdanningsdirektoratet holde tilbake tilskudd eller kreve det tilbake. Ved feil utregning eller utbetaling av tilskudd kan det gjøres avregning i påfølgende tildelinger. For regelverk og annen informasjon viser vi til Utdanningsdirektoratets nettside Med hilsen Bjørn Erik Rasmussen avdelingsdirektør Stig Lodve Janbu Seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Side 93

94 _ c.,-2e1a 7 MA! SÅMEDIGGI SAMETINGET Sonjatun barnehage Postboks STORSLETT ASSEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN DUJ./DERES REF. MIN DUJ./VAR REF. BEAIVI/DATO Anna Knstme Skum Hætta, / anna.kristine.skum.haettaasarnediggi.no Almmut go vålddåt oktavuoda/ Oppgis ved henvendelse HO 124/14 Såmi månåidgårdefålaldat/ Samisk barnehagetilbud Månåidgårddit main lea såmi ossodat/ Barnehager med samisk avdeling - Doarjjalohpådus/ Tilskudd MiiCujuhit ohcamii beaivåduvvon Såmediggilea dahkan Cuovvova's'mearrådusa âiiis HO 124/14: Vi viser til søknad av Sametinget har gjort folgende vedtak i sak HO 124/14: Mearrådus: Såmediggilohpida dåkko bokte addit uovvovai doarjaga, Sonjatun månåidgårdåi, Råissa suohkanis 2014 ovddas: 1 Doarjja gitta ru rådjåi. Doarjjasturrodat lea merotallojuvvon Såmedikki merotallannjuo1ggadusaid vuodul månåidgårddiide main lea såmi ossodat. Doarjja våldo poasttas Såmi månåidgårdefilaldat. Doarjja regulerejuvvo Såmedikki njuolggadusain mearriduvvon iiis SR 013/14, doarjjanjuolggadusat såmi månåidgårdefålaldat. Njuolggadusain bohtet ovdan buot eavttut ja gåibådusat juolludeami, raporterema ja måksima ektui. Avubit doarjjavuoståivåldi erenoamit fuomit CuovvovaCCaid: Doarjjaoau galgå ovdal go vihtta vahku lea gollan doarjjareivve dåhtona råjes, såddet skovi mas dohkkeha mearrådusa eavtmid ja skovi mas åvuha oaut doarjaga måksojuvvot. Jos Såmediggiii oaccovåstådusa eavttuid dohkkeheamis, sihkkojuvvo doarjja almmå duodi eanet dieditkeahttå. Side 94

95 Vedtak: Sametinget gir med dette tilsagn om følgende tilskudd til Sonjatun barnehage i Nordreisa kommune for 2014: 1 Tilskudd inntil kr Tilskuddsstørrelsen er beregnet på grunnlag av Sametingets beregningsregler for barnehager med samisk avdeling. Tilskuddet belastes post Samisk barnehagetilbud. Tilskuddet reguleres av regelverket fastsatt av Sametinget i sak SR 013/14, Regelverk for tilskudd til samisk barnehagetilbud. Av regelverket fremgår alle vilkår og krav til tildeling, rapportering og utbetaling. Tilskuddsmottaker bes spesielt legge merke til følgende: Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra mottakelse av tilskuddsbrevet, sende inn skjema for aksept av vilkår og anmodning om første utbetaling. Hvis Sametinget ikke mottar aksept av vilkår, bortfaller tilskuddet uten ytterligere varsel. Såmedikkis ja Riikarevinnas lea vejolavuohta dårkkistit ahte doarjjarudat geavahuvvojit eavttuid ja doarjjareivve gåibådusaid mielde. Våldinåigemearri lea 3 vahku dan beaivvi råjes go mearrådusa almmuheaprni lea joavdan iiii gulli beallåi,vrd. hålddaanlåga, 29. Sametinget og Riksrevisjonen kan kontrollere at tilskuddet brukes etter forutsetningene og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet. Klagefristen er 3 uker fra den dagen melding om behandlingsresultatet kommer fram til søkeren, jf. forvaltningsloven, 29. Dearvvuodaiguin/Med hilsen Marhnne Helene Storjord fågajodiheaddji/fagleder 7111, Anna Kristine Skum Hætta råddeaddi/rådgiver Kopiija / Kopi til: Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 VADSØ Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Mielddus/vedlegg: - Diehtu Såmedikki eankilmearrådusaidvåidinvuoigatvuoda birra / Melding om rett til å klage over enkeltvedtak i Sametinget Duodaktus eavtmid dohkkeheapmål / Bekreftelse på aksept av vilkår Måksinåvuhus / Utbetalingsanmodning Nuolggadusat / Regelverk 2 Side 95

96 e SÅMEDIGGI SAMETINGET Diehtu Såmedikki earikilmearrådusaid våidinvuoigatvuoda birra (Hålddafanlåga 27, goalmmåt ladas). Ålgu Dåt diehtu Cuovvu ålo reivviid Såmedikki mearrådusåid birra, maid såhttå våidit. Våidinvuoigatvuohta Såmedikki eankilmearrådusaid såhttå våidit Såmediggeråddåihålddaanlåga njuolggadusaid vuodul. Åigemearri vffidit lea 3 vahku dan rajes go mearrådusa alrnmuheapmi lea joavdan i gulli beallai Våidinåigemearri lea 3 vahku dan beaivvi råjes go mearrådusa almmuheaprni lea joavdan beallåi.lea doarvåi go våidda lea addojuvvon poastadoaimmahahkii ovdal åigginohkama. Våidda såddejuvvo Såmediggåi,Avjovårgeaidnu 50, 9730 Kåråjohka. Våidda galgå leat vuollåicållojuvvon,mearrådus maid våidå galgå leat namuhuvvon, ja dat nuppåstus maid dåhttu våidojuvvon mearrådussii, galgå leat namuhuvvon. muitalit makkår mearrådusa guoddala ja makkår rievdadusaid hmiida.våidagis berrejit maid namuhuvvot dat årttat maid vuodul våidå ja vejola earå diedut mat såhttet våikkuhit våidaga årvvotallamii. Jos leet erenoamås"sivat dasa, de såhttå ohcat oaut guhkit våidinåigemeari.våidda såhttå hilgojuvvot jos såddejuvvo menddo mannit. Hålddaanlåga 31 vuodul såhttå våidda mii såddejuvvo menddo mannit, dattetge meannuduvvot jos våidi såhttå duodakit ahte mannoneapmi ii leat su sivva. Dakkår diliin berre ge almmuhuvvot manne mannoneapmi il leat våidi siv-va. Vuoigatvuohta diehtit båhpåriin ja gåibidit bagadusa Våidis lea vuoigatvuohta diehtit i båhpåriin daid råddjehusaiguin, mat bohtet ovdan hålddas'anlåga paragråfain Jos nu hålliduvvo, de ferte våldot oktavuohta Såmedikkin. Såmediggisåhttå dårkileappot bagadit våidinvejolavuodaid birra, ja dan birra mo våidit. Lea rnudui Såmedikki geatnegasvuohta bagadit å.'emeannudannjuolggadusaid ja earå njuolggadusaid birra mat njuolgga gusket olbmuid vuoigatvuodaide ja geatnegasvuodaide Golut våidinås Si oktavuodas Friddja riektirådi njuolggadusaid vuodul såhttå guoskeva almmola åsahusas ohcat oaut buhtaduvvot dårbba21a goluid låhkadovdiveahkkåi. Muhto dås leat dihto dienas- ja opmodatmearit. Fylkkamånnekåntuvra dahje guoskeva låhkadovdi såhttå bagadit dåtkileappot. Go mearrådus rievdaduvvo våidåi buorrin, ja våidis leat 1eama mearkkagahtti golut, de son såhttå dihto oktavuodain gåibidit ahte Såmediggibuhtada daid goluid (hålddaanlåga 36). Side 96

97 e SÅMEDIGGI SAMETINGET Melding om rett til å klage over enkeltvedtak i Sametinget (Forvaltningsloven 27, tredje ledd) Innledning Denne meldingen vil alltid være vedlagt de brev om vedtak i Sametinget som kan påklages. Klagerett Enkeltvedtak i Sametinget kan etter reglene i forvaltningsloven påklages til Sametingsrådet. Klagefristen er 3 uker fra den dag melding om behandlingsresultatet kommer fram til søkeren. Det er tilstrekkelig at Idagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen sendes Sametinget, Avjovårgeaidnu 50, 9730 Karasjok. Klagen skal være undertegnet, angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Det bør også fremmes en begrunnelse for klagen og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for bedømmelse av klagen. Om det foreligger særlig grunn til det, kan det søkes om å få forlenget klagefristen. Dersom klagen blir sendt for sent, kan den bli avvist. Etter forvaltningsloven 31 kan en klage som er innsendt for sent, likevel behandles dersom klageren gjør det sannsyrilig at forsinkelsen ikke skyldes klageren. Det bør derfor i tilfelle opplyses hvorfor klageren ikke kan lastes for forsinkelsen. Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning. Med de begrensninger som fmnes i forvaltningsloven 18-19, har klageren rett til å se dokumentene i saken. Dersom dette ønskes, må Sametinget kontaktes. Sametinget kan gi nærmere veiledning om adgangen til å klage, og om framgangsmåten ved klage. Sametinget har forøvrig plikt til å veilede om saksbehandlingsregler og om andre regler av konkret betydning for publikums rettigheter og plikter innen saksområdet. Kostnader ved klagesak Utgifter til nødvendig advokatbistand kan søkes dekket av det offentlige etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere velledning. Dersom et vedtak blir endret til gunst for klageren, og klageren har hatt vesentlige kostnader, kan klageren i visse tilfeller kreve at Sametinget dekker disse kostnadene (forvaltningsloven 36). Side 97

98 Sonjatun barnehage Postboks STORSLE1 1 Såmediggi - Sametinget Avjovårgeaidnu KåråSjohka- Karasjok HO 124/14 Såmi månåidgårdefålaldat/ Samisk barnehagetilbud Månåidgårddit main lea såmi ossodat/ Barnehager med samisk avdeling - Doarjjalohpådus/ Tilskudd DuoclaStus eavttuid dohkkeheapmåi - Bekreftelse på aksept av vilkår Din "öuj./deres ref. 14/ Mun/mii dohkkehit dåkko bokte doarjaga eavttuid. Jeg/vi aksepterer med dette vilkårene for tilskuddet. Sus guhte vuollåicållåja dohkkeha eavttuid ferte leat fåpmudus geatnegahttit fitnodaga/åsahusa jna. Den som underskriver aksept av vilkårene må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen mv. Båiki/beaivi Sted/dato Doarjjavuoståivåldi Tilskuddsmottakers underskrift Side 98

99 Sonjatun barnehage Postboks STORSLE1 HO 124/14 Såmi månåidgårdefålaidat/ Samisk barnehagetilbud Månåidgårddit main lea såmi ossodat/ Barnehager med samisk avdeling - Doarjjalohpådus/ Tilskudd Utbetalingsanmodning Din.øuj./Deres ref. 14/ Doarjja kr: Tilskudd kr: Utbetaling av: 1. del: Kr ,- 2.del:Kr Kr ,- Namma: Navn: Organisasjonsnummer/ Fødselsnummer: Bånkokontonr: Bankkontonr: Sonjatun barnehage Merkes: Tilskuddsmottakers Dato: underskrift: Kontering i regnskapet (fylles ut av Sametinget): Dim 0/konto: Dim 1/Koststed: Dim 3/Aktivitet: Dim 6/ Kommune: Saksbehandlers Dato: underskrift: Attestasjon: Dato: Anvisning: Dato: Side 99

100 Regelverk for tilskudd til samisk barnehagetilbud Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning til samisk barnehagetilbud. Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Barnehagen har et samisk innhold som fremmer urvikling,læring og danning i samarbeid og forståelse med barnas hjem. Barn får styrket sin språkstimulering på nord-, lule- og sørsamisk. Barnehagene har tatt i bruk de språkbadmodeller og språkstimuleringsfortner som er utprøvd og som en har forskningsbaserte kunnskaper om, slik at man vet at de er egnet for formålet. Barnehagene har tilstrekkeligmed samiskspråkligeansatte. Barnehagene har tilstrekkeligmed pedagogisk materiell og leker som dekker deres behov. Barn har sammenheng og progresjon i læringsinnholdet fra barnehage til skole som sikrer kontinuitet i arbeidet med samiske språk og kultur. Kriterier for måloppnåelse: Tildelte tilskudd til barnehager. Støtte opp barnehager med samisktilbud. Definisjoner Samisk barnehage: Barnehage som har vedtektsfestet at barnehagedriften bygger på samisk språk og kultur. Barnehagen skal styrke barns identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Barnehagen ledes av samiskspråkligpedagogisk personale. Ansatte i barnehagen er samisktalende og driftsspråket er samisk. Samisk avdeling i en norsk barnehage: Avdeling som har vedtektsfestet at driften bygger på samisk språk og kultur. Barnehagen skal styrke barns identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Ansatte i avdelingen er samisktalende og driftsspråket er samisk. Barnehager med tilbud om samisk språkopplæring: Norske barnehager som gir samisk språkopplæring til enkeltbarn eller grupper av barn. Også barn med annet samisk språk enn barnehagens driftsspråk kan få språkopplæringstilbud (for eksempel Side 100

101 lulesamiske barni en nordsamisk barnehage). Slikebarnehager har som regel ikke sarniskspråklige ansatte, men innhenter samiskspråklige aom kan gi dette tilbudet. Samisk barnehagetilbud: Et åpent tilbud til alle barn i Norge for å lære, styrke og utvikle samisk språk og kultur i barnehagen. Med pedagogisk materiell for barnehager menes trykte og digitalelæringsressurser, temahefter med veiledningshefte, pedagogiske programvarer, audiovisuelleog interaktive læremidler, ressurspakker, transparenter, plansjer, modeller, mønstre, spill, leker og andre uttrykk for bruk i barnehagen. Med digitalelæringsressurser menes læremidler som inneholder ulike medietyper som tekst, bilder, video, animasjoner og simuleringer. De ulike medietypene er valgt ut og satt sammen på en pedagogisk måte. Med driftsbetingede kostnader menes: regnskaps- og revisjonshonorar, rentekostnader, gebyrer, andre fmanskostnader, skatte- og avgiftskostnader, strøm, kostnader til lokaler, forsikringer, pensjonskostnader, sosiale kostnader, andre personalkostnader, styrehonorar, kostnader til styre, bedriftsforsamlings- og generalforsamlingsmøter, avskrivinger og nedskrivinger. Med sosiale kostnader menes: personalgaver, kurs for arbeidstakere, fri kantine og andre lignende goder. Med investeringer menes en eiendel som er varig når den antas å ha en brukstid på 3 år og at kostprisen er på kr eller mer eksklusive merverdiavgift (for merverdiavgiftspliktige). Forvaltning Tilskuddsforvaltningen skal være i henhold til Regelverk for økonomistyring i Staten, samt Sametingets budsjett. Sametingets plenum fastsetter årlig fordeling av midler gjennom Sametingets budsjett og kan peke ut prioriterte satsingsområder. Søkerbaserte tilskuddsordninger forvaltes av Sametinget i henhold til forvaltningsloven. Enkeltvedtak truffet med hjemmel i dette regelverket kan påklages til Sametingets klagenemd jf. forvaltningsloven 28. Bestemmelser om kunngjøring Sametinget kunngjør tilskuddene i henhold til Bestemmelsene om økonomistyring i Staten. Søknadsfrister Samiske barnehager: Søknadsfrist 1. mars. Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke. Søknadsfristen gjelder ikke for nye søkere. Side 101

102 Barnehager med samiske avdelinger: Søknadsfrist 1. mars. Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke. Søknadsfristen gjelder ikke for nye søkere. Barnehager med tilbud om samisk språkopplæring: Åpen søknadsfrist til 15. september. Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke. Prosjekter og utviklingsarbeid: Søknadsfrist 1. april. Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke. Samiske leker og pedagogisk materiell til barnehager: Søknadsfrist 1. april. Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke. Generelle vilkår Foretak, institusjoner og organisasjoner som mottar tilskudd må være registrert i Enhetsregisteret i Norge. Sametingets tilskudd skal ikke bidra til at det gis høyere tilskudd enn de faktiske utgiftene knyttet til utgivelse av ordinære læringsressurser for grunnopplæringen. Tiltaket kan ikke være gjennomført eller påbegynt før Sametinget har mottatt søknaden. Når særskilte grunner foreligger, kan det denne regelen fravikes. Søkerens virksomhet skal drives i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Søkeren plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, inkludert informasjon om eventuell annen offentlig støtte. Etter vedtak om tilskudd kan det som hovedregel ikke gis ytterligere støtte til samme tiltak/prosjekt. Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet tiltaket/prosjektet. Andre vilkår Samiske barnehager, barnehager med samiske avdelinger og barnehager med tilbud om samisk språkopplæring: Tilskuddet skal brukes til merkostnader knyttet til drift av samisk barnehage. Tilskuddet må brukes i tildelte budsjettår. Prosjekter og utviklingsarbeid: Tilskuddet ytes til barnehager som mottar tilskudd til barnehager med samiske barn eller tilskudd til samiskopplæring. Samiske leker og pedagogisk materiell til barnehager. Side 102

103 Tilskuddet skal brukes til utvikling av "snakkepakker" på samisk. En snakkepakke kan inneholde ulike leker og materiell som er knyttet opp mot samisk kultur og tradisjoner. Gjennom lek og aktiviteter vil inneholdet i pakken bidra til å slimulere barn til å bruke det samiske språket i ulike situasjoner i barnehagehverdagen EØS- regelverket Sametingets tilskuddsordninger må ligge innenfor rarnmene av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Sametinget er, på lik linje med andre deler av stats-, kommunal- og fylkesforvaltningen, bundet av de bestemmelser EØS-avtalen har nedfelt om adgangen til å tildele offentlig støtte. ESA kan pålegge norske myndigheter, herunder Sametinget, å kreve tilskudd tilbake fra mottaker dersom tilskuddet ikke er gitt i overenstemmelse med reglene eller mottaker ikke bruker tilskuddet til det formål tilskuddet er gitt til. Krav til søknadens innhold og form Generelt: Søknad om tilskudd bør være utfylt på søknadsskjema fastsatt av Sametinget og skal være datert og undertegnet. Den som underskriver søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen mv. Alle nødvendige vedlegg skal følge søknaden. I søknadene skal det redegjøres for om omsøkte tiltak vil gi ulike konsekvenser for kvinner og for menn. Søkeren plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, inkludert informasjon om eventuell annen offentlig støtte. Det skal fremkomme av søknaden hvilken ordning det søkes tilskudd fra. Ved behandling av søknaden vil Sametinget kunne vurdere søkers økonomiske evne til å gjennomføre prosjektet/etableringen. Sametinget kan innhente kredittopplysninger om søkeren. Samiske barnehager: Barnehagen skal ha vedtektsfestet at driften bygger på samisk språk og kultur. Dette gjelder også familiebarnehager. Barnehagens årsplan skal vise hvilke tiltak som skal gjennomføres for å styrke samisk språk og kultur. Det skal være samisktalende ansatte i barnehagen, som aktivt benytter samisk språk både blant barn og voksne. Kommunen/barnehageeiere skal bekrefte at barnehagen bygger på samisk språk og kultur, har samiskspråklige ansatte og har samisk som driftsspråk. Barnehager med samiske avdelinger: Barnehager som er innenfor forvaltningsområdet for samiske språk skal ha vedtektsfestet at driften bygger på samisk språk og kultur. Dette gjelder også familiebarnehager. Side 103

104 Barnehagens årsplan skal vise hvilke tiltak den samiske avdelingen skal gjennomføre for å styrke samisk språk og kultur. Det skal være samiskspråklige ansatte i avdelingen, som aktivt benytter samisk språk både blant barn og voksne. Det skal så langt som mulig være samlokalisering av samiske barn innad i barnehagen og kommunen. Kommunen/barnehageeiere skal bekrefte at barnehagens samiske avdeling bygger på samisk språk og kultur, har samiskspråklige ansatte og har samisk som driftsspråk. Barnehager med tilbud om samisk språkopplæring: Barnehagen må legge frem plan som gjør rede for hvordan tiltak knyttet til samisk språkopplæring gjennomføres, og hvilket samiske språk det skal gis opplæring i. Kommunen/barnehageeiere skal bekrefte at barnehagen har samiske barn og har tilsatt eller knyttet til seg samiskspråklig personell for språkopplæringen. Det må så langt som mulig være samlokaliseringav samiske barn innad i barnehagen og innad i kommunen. Prosjekter og utviklingsarbeid: For søknader til prosjekter skal det utarbeides følgende: budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan. Prosjektbeskrivelse skal omtale prosjektets mål, målgruppe, faglig innhold, resultatmål, framdriftsplan og gjennomførbarhet. Pedagogisk materiell, leker og læringsressurser: For alle søknader til prosjekter skal det utarbeides følgende: budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan. Prosjektbeskrivelse skal omtale prosjektets mål, målgruppe, fagliginnhold, resultatmål, kvalitetssikring, hvordan ivareta variasjonene i samiske samfunn, framdriftsplan og gjennomførbarhet. Prosjektbeskrivelsen skal vise hvordan prosjektet ivaretar kravene i gjeldende rammeplan for barnehager. Faglige vilkår Kvalitetskriterier for pedagogisk materiell, leker og læringsressurser Læringsressurser skal utvikles i henhold til gjeldende rammeplan Ved utvikling av læringsressurser skal samiske rettskrivningsnormer følges og godkjente termer brukes. Med godkjente termer menes termer som finnes i ordbøker/-lister. Dersom nye termer lages, må tilskuddsmottaker få disse godkjent av Såmi Giellagåldu. Digitale læringsressurser skal utvikles i henhold til kvalitetskriterier for digitalelæringsressurser, Side 104

105 Tilskuddsmottaker skal, uten vederlag, overlate manus i elektronisk form til statlige produsenter av tilrettelagte utgaver til synshemmede og lesehernmede eller til personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. Innholdet i det elektroniske manuset må være identisk med den endelige utgaven og foreligge i en utgave og et format som kan bearbeides med vanlig datamaskin. Manuset må være strukturert og uthevinger, overskrifter m.v. må være identifisert med koder. Tilskuddsmottaker skal etablere en referansegruppe som skal bidra til at produktet får god kvalitet Ved utforming av læringsressurser skal det tas hensyn til å fremme likestilling og likeverd, og hindre diskriminering, jf diskriminerings og tilgjengelighetsloven 1. Læringsressurser skal utformes i samsvar med likestillingsloven 16: "I skole og annen undervisningsinstitusjon skal læremidler som nyttes, bygge på likestilling mellom kjønnene". Ved utforming av læringsressurser skal hensynet til det allsamiske perspektivet og det flerkulturelle samfunn ivaretas gjennom å bekrefte barns og elevers identitet og utvide deres perspektiv. Opplag Sametinget fastsetter minimums opplagstall for trykte læringsressurser. Til grunn for opplagstallet er elevtallet i grunnskolestatistikk i Norge, og opplaget er beregnet å være tilgjengelig i minst 5 år. I tillegg til det fastsatte opplagstallet, oppfordres tilskuddsmottaker til å ta høyde for behov for læremidler i Finland og Sverige. Kategori Nordsamisk I,ulcsamisk Sorsamisk Barnehage læringsressurscr Tilgjengelighet og distribusjon Trykte og digitale læringsressurser skal være tilgjengelig på markedet i minst 5 år. Tilskuddsmottaker skal vederlagsfritt distribuere det nødvendige antall læringsressurser til barnehager med samisk barnehagetilbud. Tilskuddsmottaker skal levere 10 eksemplarer av læringsressurser til Sametinget. Ikke støtteberettigede kostnader Det ytes ikke tilskudd til følgende; varekostnader, vedlikehold, tiltak som virker konkurransevridende, udeiebygg, lagerbygg, kjøp av eiendommer, leasing, og rene utskiftinger. Samlet offentlig tilskudd kan ikke overstige 100 % av prosjektets/tiltakets regnskapsførte kostnader. Vurdering av og prioritering mellom søknader I tillegg til de prioriteringene som kommer fram i Sametingets budsjett, vil søknader bli vurdert ut fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessig nytte, kunstneriske, faglige og andre relevante hensyn. Side 105

106 Ved vurdering av kvalitet legges det vekt på blant annet pedagogiske løsninger med hensyn til faglig innhold og klare læringsmål knyttet til fagområder i rammeplan for barnehager. Beregningsregler Samiske barnehager: Grunnsats pr. avdeling er inntil kr Grunnsats for samisk familiebarnehage er inntil kr Inntil kr pr. samiskspråklige barnehageansatte i hel stilling, begrenset oppad til to samiskspråklige ansatte pr. avdeling. For deltidsstilling tildeles tilskudd etter stillingens størrelse. Barnehager med samiske avdelinger: Grunnsats pr. avdeling er inntil kr Inntil kr pr. samiskspråklige barnehageansatte i hel stilling, begrenset oppad til to samiskspråklige ansatte pr. avdeling. For deltidsstilling tildeles tilskudd etter stillingens størrelse. Barnehager med tilbud om samisk språkopplæring: Det kan ytes inntil kr i filskudd pr. år pr. avdeling for samisk språkopplæring i barnehager. Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og etter antall måneder det gis samisk språkopplæring. Prosjekter og utviklingsarbeid: Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil kr Pedagogisk materiell, leker og læringsressurser: Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse. Felles for trykte og digitale læringsressurser: a) Utvikling av manus Frikjøp av forfattere og oversettere inntil ett år, i henhold til avtale med vedkommendes arbeidsgiver, eller forfatterhonorar ved kjøp av manus kr pr. side for ny tekst. Honorar for oversetting, tilpasning, fornying og oppdatering av eksisterende læringsressurser kr pr. side med 2000 anslag. Ved spesielle tilfeller kan forfattere og oversettere frikjøpes i inntil to år. Dette skal spesielt begrunnes. - Korrekturlesning kr 100 pr. side med 2000 anslag. Referansegruppe inntil kr Illustrasjonshonorarer og kjøp av fotografier beregnes ut fra begrunnet kostnadsoverslag. For trykte læringsressurser: Side 106

107 Produksjon Totale produksjonskostnader (kostnadspris per læremiddel)innbefatter redaksjonelle utgifter og teknisk produksjon, og tilskudd beregnes av totalt omfang av læreboka angitt i antall 16-siders ark (antall sider per ark =--16). En av følgende kostnaciskategorierbrukes: Kostnadskategori 1: inntil 15 % illustrasjoner kr Kostnadskategori 2: inntil 30 % illustrasjoner kr Kostnadskategori 3: inntil 50 % illustrasjoner kr Kostnadskategori 4: mer enn 50 % illustrasjoner kr Med illustrasjoner menes bilder, tegninger, tabeller, forrnler m. m. Med redaksjonelle utgifter menes språklig, fagligog pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing. Med teknisk produksjon menes format, papirkvalitet, fargebruk, korrekturrettelser, innbinding og omslag. Spesielle fremstillingskostnader I særskilte tlifeller kan det ytes inntil kr i tilskudd. Dette gjelder for eksempel honorarer til illustratører, fotografer og rettighetshavere. Disse må begrunnes og dokumenteres. Generelle kostnader I tillegg kan det av b) produksjonskostnadene beregnes inntil 100 % til generelle kostnader for trykte læringsressurser. Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utyikling av læremiddelet utenom det som fremkommer i punkt b). Det kan være utgifter forlaget har til husleie, kontoradrninistrasjon, reiser, eksterne konsulenttjenester, opphavsrettigheter, fagligkvalitetssikring, bilderedigering og lignende. Kompensasjon for innkjøpsordningen for samiske læringsressurser Inntil 250 læringsressurser 20 % av produksjonskostnadene læringsressurser 30 % av produksjonskostnadene læringsressurser 50 % av produksjonskostnadene Med produksjonskostnader menes de samlede kostnadene for b) teknisk produksjon, c) spesielle framstillingskostnader og d) generelle kostnader. Underretning om vedtak Tilskuddsbrevet skal utformes i henhold til Bestemmelsene om økonomistyring i Staten punkt Underretningen skal videre inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage, samt retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 27. Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tliskuddsbrevets dato sende skriftlig aksept av vilkårene for tilskuddet. Hvis Sametinget ikke mottar aksept av vilkår, bortfaller tilskuddet uten ytterligere varsel. Den som underskriver aksept av vilkårene må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen mv. Side 107

108 Frist for ferdigstillelse/rapportering Prosjekter og utviklingsarbeid skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato. Pedagogisk materiell, leker og læringsressurser skal ferdigsrillessenest 2 år etter tilskuddsbrevets dato. Utsatt frist for ferdigstillelse av prosjekt/tiltak Når særligegrunner foreligger, kan tilskuddsmottaker skriftlig søke om utsatt frist for ferdigstillelseav prosjektet/tiltaket. Søknaden skal begrunnes. Tilskuddsmottaker har krav på fristforlengelse dersom Sametinget krever endringer i prosjektet etter prosjektstart. Endringer i forutsetninger for tilskuddet Etter at tilsagn om tilskudd foreligger, plikter tilskuddsmottakeren av eget tiltak å gi melding om eventuelle endringer i forutsetningene for tilskuddet. Tilskuddsmottakeren kan ikke foreta vesentlige endringer i det aktuelle prosjektet eller tiltaket uten at dette er skriftlig forelagt for og skriftlig godkjent av Sametinget. Endring av godkjent finansieringsplan og investeringsplan vil alltid regnes som en vesentlig endring. Utbetalingsvilkår For at utbetaling skal kunne skje, må tilskuddsmottaker sende Sametinget utbetalingsanmodning. Den som underskriver utbetalingsanmodningen, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen mv. Utbetaling av tilskudd skjer etter følgende vilkår: Tilskudd til barnehager utbetales i sin helhet etter utbetalingsanmodning fra tilskuddsmottaker. Prosjekter og utviklingsarbeid samt pedagogisk materiell, leker og læringsressurser: 50 % av tilsagnet utbetales når prosjektet starter og resterende 50 % når alle vilkår i vedtaket er oppfylt. Dersom søker tidligere har fått innvilget tilskudd fra Sametinget og vilkårene for tilskudd er misligholdt, vil det kunne medføre stans i utbetalinger inntil misligholdet er opphørt. For øvrig gjelder reglene i Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). Side 108

109 Rapportering og kontroll Tilskuddsmottaker skal rapportere om bruken av midlene innen Sametingets mal for rapportering skal benyttes. Rapporten skal vise hvordan siste års tildelte midler er brukt og hvilke resultater som ble oppnådd. En eventuell avviksrapport leveres. Regnskapet for bruken av midlene skal vise totale kostnader og inntekter. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet/tiltaket. I regnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet/tiltaket. Der det foreliggergodkjent kostnadsoverslag, skal regnskapet skal være satt opp slik at det er sarnmenlignbart med kostnadsoverslaget. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og regnskapet så skal det kommenteres. Regnskapet skal være signert av leder/ansvarlig. For tilskuddsmottaker som er registrert i merverdiavgiftsregisteret skal regnskapet vise kostnader og inntekter eksklusive merverdiavgift. Dette gjelder ikke de som er fritatt eller unntatt fra beregning av merverdiavgift. Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av statsautorisert eller registrert revisor for tilskudd fra kr Revisjonen skal gjennomføres i samsvar med de til enhver tids gjeldende nasjonale og internasjonale revisjonsstandarder. Revisor skal identifisere regnskapet ved angivelse av totale kostnader knyttet til tilskuddet og eventuelle ubrukte midler. I tilleggtil å attestere at regnskap er avlagt i henhold til beskrevne regnskapsprinsipper, skal revisor bekrefte at aktuelle tilskudds vilkår for bruken/behandling av midlene er overholdt. Sametinget og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet 10 annet ledd og riksrevisjonsloven 12 tredje ledd. Avkortning av tilskudd etter ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket Dersom de endelige kostnadene i regnskapet til prosjektet/tiltaket er mindre enn godkjent kostnadsoverslag i vedtaket, kan Sametinget avkorte tilskuddet tilsvarende. Tilbakebetaling og annullering av tilskudd Ved ferdigstillelseav prosjektet/tilskuddet skal ubenyttede tilskuddsmidler tilbakebetales til Sametinget. Sametinget kan kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd. Sametinget kan trekke tilbake tilsagn om tilskudd, holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte filskudd dersom: tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten. tilskuddet ikke blir benyttet i henhold til vilkårene fastsatt i tilskuddsbrevet. tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen. det er begjært oppbud, fremsatt konkursbegjæring, åpnet private eller offentlige gjeldsforhandlinger hos tilskuddsmottaker eller tilskuddsmottaker innstiller sine betalinger Side 109

110 - hvis tilskuddsmottaker på annen vesentlig måte har brutt bestemmelsene i dette regelverket. Dersom tilskuddsmottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller,kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Dersom tilbakebetalingikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg,jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling mv. Evaluering Sametinget skal sørge for at det jevnlig gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Side 110

111 Nordreisa Kommune PB Storslett Att:.--S,..ø~braTrergun NORDREISAKOMMUNE fl.4. re. 3 APP ' Vår ref. Deres ref. Bodø,1. april 2014 Klage på vedtak om avregning tilskudd 2013 Rotsundelv barnehagedrift ASog ReisaMontessoribarnehage er medlemmer av Private Barnehagers Landsforbund (PBL)ogvi representerer barnehagen i denne saken. Viber om at sakspapirer i den videre prosessen sendes undertegnede, med kopi til barnehagene. Viviser til kommunens vedtak om tilskudd datert med refnr. 2011/66-37 ogtilhørende dokumentasjon mottatt pr e-post Vedtaket påklages på bakgrunn av kommunens kostnadsgrunnlag. Viser av kommunens kostnadsgrunnlag at kostnader tilhørende ansvar 246 Samisk barnehageavdeling er holdt utenfor. I den forbindelse bes det om at det redegjøres for hvordan tilhørende barnegruppe er håndtert. Matpenger på konto er holdt utenfor, dette utgjør totalt kr ,65 samtidig er kostpenger på kr 2 783,-pr, heltidsplass totalt kr redusert i tilskuddsgrunnlaget som en del av foreldrebetalingen. I den forbindelse vises det til Rundskriv Udir og kommentarer til 4 første ledd; kostnader til matservering i kommunale barnehager er ordinære driftskostnader og skal inngå i grunnlaget for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Eventuelle kostpenger som kommunen tar for åfinansiere matserveringen i barnehagene, skal trekkes fra sammen med foreldrebetalingen i beregningen av den offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene. Kostpengene skal ikke overstige de faktiske kostnadene kommunen har til måltider servert i barnehagen. PBL - Private Barnehagers Landsforbund Prinsens gate 91 Tlf.: pbl@pbl.no 8003 Bodø Faks: Org.nr.: /2 Side 111

112 Kommunens beregninger og vedtak vil bli gjennomgått på nytt når kommunens svar på klagen foreligger. 411\11 c ' PBL k Med vennlig hilsen PBL Monica Feldt Statistikk og økonomianalytiker monica@pbl.no PBL - Private Barnehagers Landsforbund 2/2 Prinsens gate Bodø Tlf.: Faks: pbl@pbl.no Org.nr.: Side 112

113 Nordreisa Kommune PB Storslett Att. Gørill Gulbrandsen NORDRFISAKOFvIUHE li 03 t=j-"f? "I PBL.u,s(Lv Vår ref. Deres ref. Bodø, 1. april 2014 Klage på vedtak om tilskudd 2014 Rotsundelv barnehagedrift ASog Reisa Montessoribarnehage er medlemmer av Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og vi representerer barnehagen i denne saken. Vi ber om at sakspapirer i den videre prosessen sendes undertegnede, med kopi til barnehagene. Vi viser til kommunens vedtak om tilskudd datert med refnr. 2011/ Vedtaket påklages på bakgrunn av kommunens kostnadsgrunnlag. Matpenger på konto er holdt utenfor, dette utgjør totalt kr samtidig er kostpenger på kr 2 783,- pr, heltidsplass totalt kr ,- redusert i tilskuddsgrunnlaget som en del av foreldrebetalingen. I den forbindelse vises det til Rundskriv Udir og kommentarer til 4 første ledd; kostnader til matservering i kommunale barnehager er ordinære driftskostnader og skal inngå i grunnlaget for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Eventuelle kostpenger som kommunen tar for åfinansiere matserveringen i barnehagene, skal trekkes fra sammen med foreldrebetalingen i beregningen av den offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene. Kostpengene skal ikke overstige defaktiske kostnadene kommunen har til måltider servert i barnehagen. Kommunens beregninger og vedtak vil bli gjennomgått på nytt når kommunens svar på klagen foreligger. Med vennlig hilsen PBL /(2 Monica Feldt Statistikk og økonomianalytiker monica@pbl.no PBL - Private Barnehagers Landsforbund Prinsens gate 91Tlf.: BodøFaks: pbl@pbl.no Org.nr.: /1 Side 113

114 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Eva Angell Nordreisa kommune v/ rådmann 9156 STORSLETT TelefonVår dato Deres dato Vår ref.arkivkode 2014/ Deres ref. NORDRE1SA KOMMUNI77 ( 28 14P7014 LOPE^,F, Tilskudd til kommunalt barnevern 2014 Vi viser til søknad i 2011 fra Nordreisa kommune, hvor det i henhold til Rundskriv Q- 31/2010 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011 ble innvilget midler til 1 stilling til Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste. Stillingen ble videreført i 2012, jf. brev fra Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet til landets fylkesmenn av Videre ble stillingen videreført i 2013, jf. rundskriv Q-31/2012, samt fullmaktsbrev til Fylkesmannen i Troms av I tillegg ble kommunen innvilget ytterligere 0,6 stilling til styrking av barneverntjenesten i 2013, jf. vårt brev I følge rundskriv Q-31/2014, samt fullmaktsbrev til Fylkesmannen i Troms av , videreføres 1,6 stilling i Tilskuddet har helårsvirkning i 2014 og utgjør kr Kommunen søkte om ytterligere midler til 1,4 stilling for styrking av Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste. Fylkesmannen skal for 2014 fordele 4,9 nye stillingshjemler etter søknad fra fylkets kommuner. Fylkesmannen i Troms har mottatt søknader fra 9 kommuner, og samlet søknadsbeløp for innsendte søknader har oversteget budsjettet for tilskuddsordningen. Etter en helhetlig vurdering har Fylkesmannen kommet til at vi ikke fullt ut kan prioritere Nordreisa kommune sin søknad. Kommunen innvilges imidlertid ytterligere midler til 0,4 stilling for Denne stillingen har 3/4 effekt i 2014 og utgjør kr Fylkesmannen i Troms gir med dette et tilskudd på kr til 2 stillinger til styrking av det kommunale barnevernet i Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste i Vilkår Tilskuddet er ment å skulle dekke utgifter til 2 saksbehandlerstilling kommunens tidligere søknader, samt årets søknad. slik det fremgår av Fylkesmannen vil understreke at målsettingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene, og Fylkesmannen forventer at styrkingen vil gi seg positive utslag fremover hva gjelder saksbehandlingsfrister og oppfølging av barn i hjelpetiltak og fosterhjem, samt styrking av gjennomføring av tiltak. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelinge n Side 114

115 Side 2 av 2 Utbetalingog kravtil bekreftelse Tilskuddet blir først stilt til disposisjon når Fylkesmannen har mottatt og godkjent den vedlagte bekreftelsen i utfylt og signert stand. Samt at det foreligger vedtak fra kommunestyret om styrking av barneverntjenesten. Vi gjør oppmerksom på at endringer i mottakers adresse, kontonummer snarest må oppgis til fylkesmannen. og kontaktperson Kontrollav tilskuddsmottakereog dokumentasjon Fylkesmannen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf. 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Rapportering Kommunen skal sende inn en enkel regnskapsrapport innen 1. februar Det må fremgå av rapporten at midlene er benyttet til formålet de er gitt til, samt en regnskapsutskrift som dokumenterer dette. Mottakeren av tilskuddet skal rapportere til fylkesmannen Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern etter kravene oppført i Q-31/2014 Vi ønsker dere lykke til med arbeidet. Med hilsen Vibeke Gjendemsjø fung. utdanningsdirektør Eva Angell fagansvarlig Vedlegg: Bekreftelse Kopi til: Nordreisa kommune v/ barneverntjenesten 9156 STORSLETT Kvænangen kommune v/ rådmann 9161 BURFJORD Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Side 115

116 Bekreftelsen skal snarest sendes i retur til: Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Vår ref: 2014/1943 Nordreisa kommune v/ rådmann 9156 STORSLETT BEKREFTELSE Organi sasj onsnummer: Kontonummer: (NB! Dersom kontonummeret endres i løpet av året, må Fylkesmatmen snarest underrettes om endringen) Navn, adresse og telefonnummer på prosjektleder/økonomiansvarlig: Tilskuddsbrev med tilskudd på kr for budsjettåret 2014 til styrking av det kommunale barnevernet. Nordreisa kommune bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkårene som er gitt i tilskuddsbrev av steddato ansvarshavende person Bekreftelsen skal undertegnes av rådmannen eller den vedkommende har delegert myndigheten til. Side 116

117 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/478-3 Arkiv: F40 Saksbehandler: Else Pettersen Elvestad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/14 Nordreisa administrasjonsutvalg /14 Nordreisa oppvekstutvalg Utvidelse av stilling barnevern - tilskudd fra Fylkesmannen Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Tilskudd til kommunalt barnevern Søknadsskjema - Satsing kommunalt barnevern 2014 Saksprotokoll i Nordreisa administrasjonsutvalg Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Nordreisa kommune er innvilget statlige øremerkede midler til 40 % stillingsressurs for Barnevernstjenesten i Kvænangen og Nordreisa. Nordreisa kommune øker stillingshjemler tilsvarende i tjenesten, så lenge finansieringen opprettholdes. Stillingshjemmelen skal benyttes til saksbehandlerstilling i Barnevernstjenesten i Kvænangen og Nordreisa Rådmannens innstilling Nordreisa kommune er innvilget statlige øremerkede midler til 40 % stillingsressurs for Barnevernstjenesten i Kvænangen og Nordreisa. Nordreisa kommune øker stillingshjemler tilsvarende i tjenesten, så lenge finansieringen opprettholdes. Side 117

118 Stillingshjemmelen skal benyttes til saksbehandlerstilling i Barnevernstjenesten i Kvænangen og Nordreisa Saksopplysninger Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste har søkt Fylkesmannen om midler til styrking av tjenesten. Det ble søkt om midler til 1,4 stilling og Fylkesmannen innvilget midler til 0,4 stilling for 2014 som utgjør kr ,-. Tjenesten har da totalt 2 stillinger finansiert av Staten gjennom Fylkesmannen i Troms. I 2011 fikk tjenesten den første stillingen, som er videreført foreløpig ut I 2013 fikk tjenesten 0,6 stilling som er videreført ut 2014, og 2014 har tjenesten fått innvilget ressurser til 0,4 stilling. Tilskuddene som er innvilget videreføres så lenge staten finner det nødvendig. Totalsum for tilskudd for 2014 er på kr , inklusive 40 % ressurs, til Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste. Søknaden begrunnes med høyt antall plasserte barn, 17 i Nordreisa og 6 i Kvænangen (2013), noe som innebærer økte krav til oppfølging av barn, foreldre og fosterhjem. For tiden har Nordreisa 15 barn plassert. Tjenesten har hatt et forholdsvis høyt antall akuttplasseringer, 5 av de 17 i 2013 (i stor grad relatert til voldsproblematikk), mange ressurskrevende rettsprosesser, og fortsatt problemer med å holde lovkrav i forhold til oppgaver og frister. I 2013 var det i tillegg en økning i antall tilsynsbarn, fra 6 til 17. Gjelder både egne og andre kommuners fosterbarn plassert i Nordreisa kommune. Tjenesten mangler fortsatt ressurser til å arbeide forebyggende og i tverrfaglig samarbeid. Totalt for tjenesten i det interkommunale samarbeidet jobber nå 7,6 saksbehandlere samt leder. Vurdering Barnevernet står under stort press med mange ressurskrevende saker. Tjenesten sliter generelt med å holde lovkrav og frister. Det er positivt at Fylkesmannen er innstilt på å tilføre ressurser til barnevernstjenesten i Kvænangen og Nordreisa slik at det er mulig å øke innsatsen i forhold til oppgaver som tjenesten skal løse, holde frister i forhold til saksbehandling, oppfølging av barn i fosterhjem og i hjelpetiltak, samt styrking av gjennomføring av tiltak. Det er også et behov for å kunne jobbe forebyggende, spesielt tverrfaglig i forhold til risikofamilier. Ordningen med tilførte midler forventes videreført i statsbudsjett for Side 118

119 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Eva Angell Nordreisa kommune v/ rådmann 9156 STORSLETT TelefonVår dato Deres dato Vår ref.arkivkode 2014/ Deres ref. NORDRE1SA KOMMUNI77 ( 28 14P7014 LOPE^,F, Tilskudd til kommunalt barnevern 2014 Vi viser til søknad i 2011 fra Nordreisa kommune, hvor det i henhold til Rundskriv Q- 31/2010 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011 ble innvilget midler til 1 stilling til Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste. Stillingen ble videreført i 2012, jf. brev fra Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet til landets fylkesmenn av Videre ble stillingen videreført i 2013, jf. rundskriv Q-31/2012, samt fullmaktsbrev til Fylkesmannen i Troms av I tillegg ble kommunen innvilget ytterligere 0,6 stilling til styrking av barneverntjenesten i 2013, jf. vårt brev I følge rundskriv Q-31/2014, samt fullmaktsbrev til Fylkesmannen i Troms av , videreføres 1,6 stilling i Tilskuddet har helårsvirkning i 2014 og utgjør kr Kommunen søkte om ytterligere midler til 1,4 stilling for styrking av Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste. Fylkesmannen skal for 2014 fordele 4,9 nye stillingshjemler etter søknad fra fylkets kommuner. Fylkesmannen i Troms har mottatt søknader fra 9 kommuner, og samlet søknadsbeløp for innsendte søknader har oversteget budsjettet for tilskuddsordningen. Etter en helhetlig vurdering har Fylkesmannen kommet til at vi ikke fullt ut kan prioritere Nordreisa kommune sin søknad. Kommunen innvilges imidlertid ytterligere midler til 0,4 stilling for Denne stillingen har 3/4 effekt i 2014 og utgjør kr Fylkesmannen i Troms gir med dette et tilskudd på kr til 2 stillinger til styrking av det kommunale barnevernet i Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste i Vilkår Tilskuddet er ment å skulle dekke utgifter til 2 saksbehandlerstilling kommunens tidligere søknader, samt årets søknad. slik det fremgår av Fylkesmannen vil understreke at målsettingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene, og Fylkesmannen forventer at styrkingen vil gi seg positive utslag fremover hva gjelder saksbehandlingsfrister og oppfølging av barn i hjelpetiltak og fosterhjem, samt styrking av gjennomføring av tiltak. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelinge n Side 119

120 Side 2 av 2 Utbetalingog kravtil bekreftelse Tilskuddet blir først stilt til disposisjon når Fylkesmannen har mottatt og godkjent den vedlagte bekreftelsen i utfylt og signert stand. Samt at det foreligger vedtak fra kommunestyret om styrking av barneverntjenesten. Vi gjør oppmerksom på at endringer i mottakers adresse, kontonummer snarest må oppgis til fylkesmannen. og kontaktperson Kontrollav tilskuddsmottakereog dokumentasjon Fylkesmannen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf. 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Rapportering Kommunen skal sende inn en enkel regnskapsrapport innen 1. februar Det må fremgå av rapporten at midlene er benyttet til formålet de er gitt til, samt en regnskapsutskrift som dokumenterer dette. Mottakeren av tilskuddet skal rapportere til fylkesmannen Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern etter kravene oppført i Q-31/2014 Vi ønsker dere lykke til med arbeidet. Med hilsen Vibeke Gjendemsjø fung. utdanningsdirektør Eva Angell fagansvarlig Vedlegg: Bekreftelse Kopi til: Nordreisa kommune v/ barneverntjenesten 9156 STORSLETT Kvænangen kommune v/ rådmann 9161 BURFJORD Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Side 120

121 Søknadsskjema - Satsing kommunalt barnevern 2014 PDF Frist for innsendelse på søknad om stillinger er Frist for innsendelse søknad om midler til kompetanse- og samhandlingstiltak Fylke Troms Ansvarlig etat Barneverntjenesten Epost lisa.lokkemo@nordreisa.kommune.no Kommunens Nordreisa Postnr navn Poststed Storslett Telefon Dato for vedtak om søknad 1 kommunestyret eller av det organ kommunestyret har delegert myndighet til. 27,2 Kommentarer Dersom vi ikke rekker å få behandlet saken i Oppvekstutvalget den 27.2, er neste møte Aktivitet (Kommunen kan søke om midler til enten stillinger eller kompetanse- og/eller samhandlingstiltak) F Søknad om stillinger Søknad om kompetanse- og/eller samhandlingstiltak Hvor mange stillinger søkes det om? (kan angis i desimaltall) 1,4 Planlagt tiltredelsestidspunkt (omtrent) Begrunnelse for søknad (Må fylles ut ved 'Søknad om kompetanse- og/eller samhandlingstiltak') Søker om 140 % stilling, Kommunen har løpende vedtak på å bosette 10 flyktninger i året, og kun barnefamilier. Gjenforening med disse kommer i tillegg. Barneverntjenesten har erfart at dette medfører en merbelastning og et økt press på tjenesten i form av å kunne jobbe forebyggende, da dette i mange tilfeller er høyrisiko familier, og familievold er en særlig utfordring. Tjenesten har forholdsvis mange akuttplasseringer og omsorgsovertakelser, i stor grad relatert til voldsproblematikk generelt. Grunnet høyt antall plasserte barn og unge har dette også medført en merbelastning på tjenesten. Det er økt krav til oppfølging av barn og fosterhjem, og i mange tilfeller er det snakk lange avstander der dagsverk går med kun til reising. Det medfører ressurskrevende rettsprosesser. Vi sliter også med dokumentasjon og har et stort etterslep på dette. Dette medfører igjen brudd på lovkrav, på tross av at arbeidet i praksis er utført/krav overholdt. Barneverntjenesten har uforholdsmessig mange plasserte barn sett i forhold til barn i forebyggende tiltak. Vi har stadig høyt antall meldinger og undersøkeler gjennom året. Det er en utfordring å rekrutte fagutdannede i deltidsstillinger i distriktet; tidligere tildelt 60 % stilling er besatt pga kombinasjon med midlertidig deltidsvikariat i permisjon. Side 121

122 Målsetting (Må fylles ut ved 'Søknad om kompetanse- og/eller samhandlingstiltak') Målet med stillinger er først og fremst å overholde lovkrav. Overhodelse av lovkrav forutsetter at vi er ajour med dokumentasjon og hensiktsmessige rutiner og prosedyrer, samt at vi får gitt nødvendig opplæring. Vi er i gang med å forbedre oss på disse områder. Tjenesten jobber nå aktivt med internkontroll og har som et ledd i dette jobbet med å iverksette organisatoriske endringer og forbedre intern struktur, både for å effektivisere og forbedre kvaliteten som ytes av tjenesten. Dernest er det helt nødvendig at barneverntjenesten får bidratt i tverrfaglig samarbeid og jobbet med systematisk forebyggende arbeid vedrørende voldsproblematikk, for utsatte grupper og der det allerde er kjent problematikk, med det mål å unngå plasseringer av barn. Interkommunale samarbeid (vertskommunen skal søke på vegne av kommunene som inngår i samarbeidet) Inngår kommunen i et interkommunalt samarbeid, jf kommuneloven 28 a på barnevernfeltet? Ja ( - Nei Hvis ja, oppgi hvilke kommuner som inngår i samarbeidet. Kvænangen Filvedlegg (Navn på filer vises kun dersom kommunen har vedlagt filer ved innsendelse av søknaden) Side 122

123 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: A20 Saksbehandler: Johanne Båtnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/14 Nordreisa oppvekstutvalg Nordreisa kommunestyre Oppfølging av tilstandsrapport for grunnskolen Henvisning til lovverk: Opplæringsloven Rådmannens innstilling Oppfølging av tilstandsrapporten for grunnskolen tas til orientering. Saksopplysninger I følge Opplæringsloven 13-10, andre ledd, plikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapport for grunnskolen (for 2012) ble behandlet i Oppvekstutvalget og Nordreisa kommunestyret i oktober Med bakgrunn i rapporten som viser resultatene fra nasjonale prøver og der det fremkommer at vi har for mange elever som skorer på laveste trinn og for få elever som skorer på høyeste trinn, ba Kommunestyret om at Oppvekstutvalget tok opp dette forholdet. Vurdering Tilstandsrapporten ble høsten 2013 drøftet og utformet i samarbeid med rektorene i grunnskolene og leder for PPT for Nord-Troms. Vi beskrev mål og metoder for hvordan oppnå målene. I mars 2014 fikk jeg tilbakemeldinger fra grunnskolene på hvordan de har jobbet opp mot målene i tilstandsrapporten som omtalte elevenes opplevelse av mestring og resultatene av nasjonale prøver på 5. og 8. klassetrinn. Det er satt i gang tiltak for kompetanseutvikling i grunnskolen. Vi har utdannet noen NyGIVlærere ved ungdomsskolen som har lært om ulike måter å undervise på. Høsten 2013 ble det igangsatt etterutdanning Læring, mestring og trivsel(lmt) i Nord-Troms som blir forløperen til ungdomsskolesatsninga Kunnskapsdepartementet har innvilget endel midler til. I vår region har vi hele grunnskolen med på etterutdanninga, fordi klasseledelse og grunnleggende ferdigheter er viktig også på lavere trinn i grunnskoleløpet. Side 123

124 Grunnskolene har innført den nye vurderingsmetoden Vurdering for læring. Elevene er i større grad involvert i vurderingsarbeidet av seg selv, og dette bidrar til bedre tilpassa opplæring og dermed opplevelse av mestring. Vi vurderer at fokuset på det pedagogiske arbeidet med vurdering, klasseledelse og grunnleggende ferdigheter skal gi positiv effekt på alle trinn. Av konkrete tiltak i grunnskolene nevnes: Mer tydelig ledelse som vektlegger det pedagogiske arbeidet Parrallellagte timeplaner i ungdomsskolen i fagene norsk og matematikk som gir større fleksibilitet mht undervisning i grupper og bredere kompetanse i felles planlegging av undervisning Gjennomføring av frivillige nasjonale kartleggingsprøver Underveisvurdering Kortvarige intensivkurs ved Rotsundelv skole Erfaringsdeling fra etterutdanningskurs Revidering av lese- og skriveopplæringsplan på Moan skole Oppbygging av skolebibliotek på Moan skole Planer for å øke bruken av de faglige analyseverktøyene Planer for å øke samarbeidet mellom småskoletrinn og mellomtrinn (Moan/Storslett) Gjennom strategien Kompetanse for kvalitet har skoleeierne, lærerne og nasjonale utdanningsmyndigheter siden 2009 brukt betydelige ressurser på videreutdanning i prioriterte fag og områder. Strategien har i første periode hatt studietilbud med høy kvalitet, tilfredse deltakere og høy grad av gjennomføring. Finansieringen og organiseringen av videreutdanningen har vært en utfordring for mange skoleeiere, noe som har ført til færre deltakere enn ønskelig. Nordreisa kommune har i svært liten grad deltatt i videreutdanning med begrunnelse i den økonomiske situasjonen. Det bør nå satses på videreutdanning som har som mål å bedre elevenes resultater i prioriterte fag ved å øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng. Administrasjonen vil derfor utarbeide en ny oversikt over hvilke fagbehov vi har slik at vi kan lage en prioriteringsliste i forhold til videreutdanning av lærere. Side 124

125 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2013/430-4 Arkiv: A10 Saksbehandler: Gørill Gulbrandsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/14 Nordreisa oppvekstutvalg Nordreisa kommunestyre Revidering av vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune Henvisning til lovverk: Barnehageloven Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage Forvaltningsloven Vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune Vedlegg 1 Vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune 2 Forslag til revidering av vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune Rådmannens innstilling Forslag til endringer i vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune vedtas. Saksopplysninger Gjeldende vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune ble sist revidert i februar Det er igjen behov for å gjøre noen justeringer i vedtektene. Endringene er som følger: Punkt 4. Opptak: Tilføyd at de som søker til hovedopptaket med ønske om oppstart senere enn barnehageåret starter, tildeles plass fra august. Dette gjøres grunnet det løpende opptaket, slik at flest mulig som søker til hovedopptaket får tilbud om plass. Punkt 4. Opptak: Ved forrige revidering ble det fjernet et punkt om at der plasser blir stående ubenyttet, kan det vurderes om denne skal sies opp. Punktet er nå tatt med igjen grunnet at Side 125

126 Nordreisa kommune har venteliste på barnehageplass, mens det samtidig finnes tilfeller der tildelte plasser som ikke benyttes. Punkt 5. Opptakskriterier for Nordreisa kommunes barnehager: Nytt kriteria der turnuslegers barn prioriteres. Turnuslegeordningen er av stor betydning for det kommunale helsetjenestetilbudet. Nordreisa kommune er avhengig av at det kommer turnusleger hit for å få vaktlegeordningen til å gå opp, og barn av disse bør prioriteres. Dette er også en anbefaling fra Den norske legeforening. Turnuslegeordningen er av halvårig varighet, noe som gir utfordringer ved behov for barnehageplass. Turnuslegeplasser tildeles ikke slik at det er mulig å søke til hovedopptaket innen frist. Punkt 9. Betaling av barnehageopphold: Tilføyd at det kreves fullt oppgjør av alt utestående av de som mottar oppsigelse grunnet manglende betaling Punkt 9. Betaling av barnehageopphold: Presisering av når betalingsfri periode ved fravær grunnet sykdom, ol., starter. Oversikten av alle barnehager er oppdatert i forhold til dagens situasjon. Forslaget som foreligger har vært gjennomgått av barnehagestyrerne, som har gitt sin tilslutning til det. Vurdering Forslaget til vedtekter for kommunale barnehager i Nordreisa kommune er tilpasset dagens barnehagedrift, og rådmann tilrår endringene som foreslått. Side 126

127 Vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune Dok id: 2013/430 Utgave 4 Skrevet av: Marit Føre, skole- og barnehagerådgiver Gjelder fra Behandlet av: Kommunestyret, sak 6/13, Kommunestyret, sak 0007/04, Kommunestyret, sak 002 /06, Kommunestyret, sak 044/ 07, Dok type: Vedtekter Side nr: 5 1. Den kommunale forvaltning Nordreisa kommune eier og driver barnehagene, og er ansvarlig for driften i samsvar med til enhver tid gjeldende Lov om barnehager, forskrifter til loven, rammeplan, årsplan, samt merknader til bestemmelsene i loven fastsatt av Kunnskapsdepartementet. I henhold til vedtak er det Oppvekstutvalget som er det politiske styringsorgan for kommunens barnehagevirksomhet. 2. Formål Barnehageloven l: "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering." 3. Foreldreråd og samarbeidsutvalg Hver barnehage skal ha et foreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldre/de foresatte til alle barna og skal fremme fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper ett godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Side 127 1

128 Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen. Styrer er eiers representant i samarbeidsutvalget. Jfr 5 i Lov om barnehager kan kommunen bestemme at det skal være felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. Foreldre sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. 4. Opptak Hovedopptak for barnehagene i Nordreisa kommune foretas etter søknadsfrist l. mars. Det skal benyttes fastsatt skjema/elektronisk søknad. Opptak gjøres administrativt etter innstilling av den enkelte styrer. Rådmannen delegerer myndighet, i en samordnet opptaksprosess i kommunen, etter 12 i lov om barnehage. De private barnehagene har egne opptakskriterier. Klage på opptak rettes til saksbehandler i Nordreisa kommune som underinstans. Kommunen kan endre vedtaket eller avvise klagen. Ved avvisning av klagen kan vedtaket klages inn til klageorganet som i Nordreisa kommune er Brukerutvalget. Brukerutvalget er siste klageinstans. Søkere som ikke kommer inn på sin l. prioritet, kan velge å stå på venteliste til sin l. prioritet. Barnehageplass tildeles som fast plass til barnet begynner på skolen, eller plassen sies opp. Størrelsen på prosentplass tildeles ut gjeldende barnehageår. Dersom det ønskes endring/videreføring av prosentplassen må det søkes om det til hvert hovedopptak. Foreldre som ønsker å skifte barnehage for sitt/sine barn, må søke spesielt om dette. Det skilles mellom aldersgruppene 0-3 år og 3-6 år. Barn som er under tre år i det kalenderåret det gjøres opptak, teller som to. Barn som fyller tre år i det kalenderåret det gjøres opptak, teller som en. Barn med nedsatt funksjonsevne kan telle som to, dersom faginstans anser dette som nødvendig. Dette skal det søkes om etter barnehageloven. Dersom det skulle bli ledige plasser i vårhalvåret, kan barn bli tatt opp i 3-6 års gruppe fra fylte tre år. Det tilbys barnehageplasser som tilsvarer minimum 50 % og opp til l00 % av full plass tilsvarende 45 timer pr. uke. En barnehageplass må benyttes som hele dager. Oppsigelsen skal være skriftlig og rettes til barnehagen. Oppsigelsestida er en måned, fra dato til dato. Ved oppsigelse gjeldende fra og med 01. mai eller senere, må det betales for plassen ut barnehageåret. Dersom man ønsker å si opp plassen på våren må oppsigelsen leveres innen l. april. Barnet må da tas ut av barnehagen innen l. mai. 5. Opptakskriterier for Nordreisa Kommunes barnehager Barn som fyller l år senest innen utgangen av august det året det ved hovedopptaket søkes om barnehageplass, har rett til plass fra august. Barnehageloven 12 a. Barn som har plass i barnehage og ønsker overflytting l utvidelse l reduksjon av plass kan prioriteres foran "nye barn". Side 128 2

129 Følgende barn prioriteres ved opptak: 1. Barn med nedsatt funksjonsevne: Dokumentasjon: skriftlig attest fra lege, psykolog, PPT eller fagpersonell ved sosiale/medisinske institusjoner. 2. Barn som omfattes av vernevedtak gjort av Lov om Barnevernstjenesten. Dokumentasjon: skriftlig attestasjon fra barnevernet. 3. Barn som kommer inn under kriterier etter følgende prioritert rekkefølge: a. Barn fra familier som har store belastninger grunnet sykdom og/eller funksjonshemning. Dokumentasjon: skriftlig attest fra lege, psykolog ved sosialmedisinske institusjoner. Dokumentasjonen må bekrefte at forsørgere grunnet sykdom eller funksjonshemning i familien er avhengig av avlastning fra den daglige omsorgen for barnet. b. Barn som tilhører språklig eller kulturell minoritet. Ved ellers like vilkår kan eldste barn kunne bli prioritert. I tillegg til opptakskriterier må opptakene vurderes i sammenheng med at barnegruppa skal ha rimelig sammensetning etter kjønn og alder. Så langt det er mulig vil man prøve å gi søsken plass i samme barnehage. 6. Leke- og oppholdsareal Nordreisa kommune har vedtatt et netto leke- og oppholdsareal på 4m2 for barn over tre år,- og 5,5 m2 for barn under tre år. Uteområdet skal være minst seks ganger større enn samlet lekeareal inne. 7. Oppholdstid/åpningstid Ett barnehageår regnes fra l. August til 3l.juli. Oppstart for nytt barnehageår er uke 32. Barnehagens åpningstid er fra kl til kl Sonjatun barnehagen har åpent fra kl Barnets oppholdstid må imidlertid ikke overstige ni timer pr. dag. Årsplanen vil inneholde bestemmelser om personalets seks kurs- og planleggingsdager, inntil to dager legges til starten av barnehageåret. Da er barnehagen stengt. - Barnehagen er stengt fire uker om sommeren. - Nordreisa kommune gir tilbud om sommerbarnehage i ferieperioden til de foreldre og barn som trenger det. - Julaften og nyttårsaften er barnehagen stengt. - Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagenkl.l200. I forbindelse med høytider og ferier er personalet pålagt å ta ut avspasering. Barnehagen foretar da en behovsprøving av barnehagetilbudet. 8. Samisk barnehagetilbud Det vil være tilbud om barnehageplass på en samisk barnehageavdeling dersom antall søkere til slikt tilbud er mange nok til å utløse støtte fra sametinget. Ved hovedopptaket vil barn som er samisktalende evt. tospråklige og/ eller har samisk tilhørighet prioriteres. Side 129 3

130 Barn som har plass på samisk avdeling i det inneværende barnehageår uten å være samisktalende eller ha samisk tilhørighet vil kunne påregne bytte av avdeling/ barnehage ved hovedopptaket. Samisk barnehageavdeling vektlegger arbeid med utvikling av samisk språk, kultur og identitet. 9. Betaling av barnehageopphold Kommunestyret fastsetter foreldrebetalinga. Det gis 30 % søskenmoderasjon for 2. barn og 50 % for 3. barn. Foreldrerådet fastsetter kostpenger. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpenger. Dersom regning for barnehageopphold ikke er betalt innen en måned etter forfall, kan kommunen si opp plassen, og barnet må da tas ut av barnehagen med en ukes varsel. Ett barnehageår regnes som 11 måneder, juli er betalingsfri måned. Søknad om betalingsfri ved fravær utover en måned, kan innvilges i særlige tilfeller ved sykdom, opphold på sykehus el. Legeerklæring skal framlegges. Uforutsett stenging av barnehagen inntil tre dager gir ikke grunnlag for betalingsfri. I tilfeller hvor barn hentes etter barnehagens stengetid, belastes foreldrene med ett overtidstillegg på kr 200 pr påbegynte halvtime. l O. Permisjon fra barnehageplass Søknad om permisjon med begrunnelse rettes til den enkelte barnehage. Partene har klagerett etter Forvaltningsloven. Frist er tre uker fra du mottar melding om vedtak. Klagen sendes kommunen. Det gis ikke permisjon fra starten av eller en periode midt i et barnehageår. Permisjon kan innvilges fra en gitt dato og ut barnehageåret. Det gis ikke permisjon etter l. mai for inneværende barnehageår. Barn som ikke har benyttet/ startet opp i tildelt plass kan ikke innvilges permisjon. 4 Side 130

131 De kommunale barnehagene i Nordreisa Oksfjord barnehage Oksfjordhamn l avd 18 plasser Storslett barnehage Storslett 2 avd 34 plasser Høgegga barnehage Storslett 2 avd 36 plasser Sonjatun barnehage Storslett 4 avd 68 plasser Leirbukt barnehage Storslett 5 avd 90 plasser Sørkjosen barnehage Sørkjosen 2 avd 36 plasser 0-6 år 0-6 år 0-6 år 0-6 år 0-6 år 0-6 år Private barnehager i Nordreisa Stranda barnehage Sørkjosen l avd O- 6 år Trollskogen barnehage Rotsund l avd O- 6 år Reisadalen Montessoribarnehage Snemyr l avd utvidet O- 6 år Tømmernes gårds- og naturbarnehage Tømmernes l avd O- 6 år 5 Side 131

132 Vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune Dok.id.: 2013/430 Utgave 5 Skrevet av: Gørill Gulbrandsen, saksbehandler oppvekst Gjelder fra Behandlet av: Kommunestyret, sak 6/13, Kommunestyret, sak 0007/04, Kommunestyret, sak 002 /06, Kommunestyret, sak 044/ 07, Kommunestyret, sak 6/13, Dokumenttype: Vedtekter Side nr: 5 1. Den kommunale forvaltning Nordreisa kommune eier og driver barnehagene, og er ansvarlig for driften i samsvar med til enhver tid gjeldende lov om barnehager, forskrifter til loven, rammeplan, årsplan, samt merknader til bestemmelsene i loven fastsatt av Kunnskapsdepartementet. I henhold til vedtak er det oppvekstutvalget som er det politiske styringsorgan for kommunens barnehagevirksomhet. 2. Formål Barnehageloven l: "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering." 3. Foreldreråd og samarbeidsutvalg Hver barnehage skal ha et foreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barna og skal fremme fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Side 132 1

133 Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen. Styrer er eiers representant i samarbeidsutvalget. Jf. 5 i lov om barnehager kan kommunen bestemme at det skal være felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. Foreldre sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. 4. Opptak Hovedopptak for barnehagene i Nordreisa kommune foretas etter søknadsfrist l. mars. Det skal benyttes fastsatt skjema/elektronisk søknad. De som søker til hovedopptaket, får tilbud om plass fra oppstart i august selv om det søkes plass med oppstart senere i barnehageåret. Opptak gjøres administrativt etter innstilling av den enkelte styrer. Rådmannen delegerer myndighet, i en samordnet opptaksprosess i kommunen, etter 12 i lov om barnehage. De private barnehagene har egne opptakskriterier. Klage på opptak rettes til saksbehandler i Nordreisa kommune som underinstans. Kommunen kan endre vedtaket eller avvise klagen. Ved avvisning av klagen kan vedtaket klages inn til klageorganet som i Nordreisa kommune er brukerutvalget. Brukerutvalget er siste klageinstans. Søkere som ikke kommer inn på sin l. prioritet ved valg av barnehage, kan velge å stå på venteliste hit. Barnehageplass tildeles som fast plass til barnet begynner på skolen, eller plassen sies opp. Størrelsen på prosentplass tildeles ut gjeldende barnehageår. Dersom det ønskes endring/videreføring av prosentplassen må det søkes om det til hvert hovedopptak. Foreldre som ønsker å skifte barnehage for sitt/sine barn, må søke spesielt om dette. Det skilles mellom aldersgruppene 0-3 år og 3-6 år. Barn som er under tre år i det kalenderåret det gjøres opptak, teller som to. Barn som fyller tre år i det kalenderåret det gjøres opptak, teller som en. Barn med nedsatt funksjonsevne kan telle som to, dersom faginstans anser dette som nødvendig. Dette skal det søkes om etter barnehageloven. Dersom det skulle bli ledige plasser i vårhalvåret, kan barn bli tatt opp i 3-6 års gruppe fra fylte tre år. Det tilbys barnehageplasser som tilsvarer minimum 50 % og opp til l00 % av full plass tilsvarende 45 timer pr. uke. En barnehageplass må benyttes som hele dager. Ved oppsigelse skal denne være skriftlig og rettes til barnehagen. Oppsigelsestida er en måned, fra dato til dato. Ved oppsigelse gjeldende fra og med 1. mai eller senere, må det betales for plassen ut barnehageåret. Dersom man ønsker å si opp plassen på våren, må oppsigelsen leveres innen l. april. Barnet må da tas ut av barnehagen innen l. mai. En tildelt barnehageplass kan ikke stå ubenyttet over lengre tid. Barnehagen kan kreve begrunnelse for fraværet. Dersom plassen blir dårlig benyttet, kan behovet for plassen kan bli tatt opp til ny vurdering. Side 133 2

134 5. Opptakskriterier for Nordreisa kommunes barnehager Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det ved hovedopptaket søkes om barnehageplass, har rett til plass fra august. Barnehageloven 12 a. Barn som har plass i barnehage og ønsker overflytting /utvidelse/reduksjon av plass kan prioriteres foran "nye barn". Følgende barn prioriteres ved opptak: 1. Barn med nedsatt funksjonsevne: Dokumentasjon: Skriftlig attest fra lege, psykolog, PP-tjenesten eller fagpersonell ved sosiale/medisinske institusjoner. 2. Barn som omfattes av vernevedtak gjort av lov om barnevernstjenesten. Dokumentasjon: Skriftlig attestasjon fra barnevernet. 3. Barn som kommer inn under kriterier etter følgende prioritert rekkefølge: a. Barn fra familier som har store belastninger grunnet sykdom og/eller funksjonshemming. Dokumentasjon: Skriftlig attest fra lege, psykolog ved sosialmedisinske institusjoner. Dokumentasjonen må bekrefte at forsørgere grunnet sykdom eller funksjonshemning i familien er avhengig av avlastning fra den daglige omsorgen for barnet. b. Barn som tilhører språklig eller kulturell minoritet. c. Barn av turnusleger i Nordreisa kommune Ved ellers like vilkår kan eldste barn kunne bli prioritert. I tillegg til opptakskriterier må opptakene vurderes i sammenheng med at barnegruppa skal ha rimelig sammensetning etter kjønn og alder. Så langt det er mulig vil man prøve å gi søsken plass i samme barnehage. 6. Leke- og oppholdsareal Nordreisa kommune har vedtatt et netto leke- og oppholdsareal på 4 m2 for barn over tre år, og 5,5 m2 for barn under tre år. Uteområdet skal være minst seks ganger større enn samlet lekeareal inne. 7. Oppholdstid/åpningstid Et barnehageår regnes fra l. august til 3l. juli. Oppstart for nytt barnehageår er uke 32. Barnehagens åpningstid er fra kl til kl Sonjatun barnehage har åpent fra kl Barnets oppholdstid må imidlertid ikke overstige ni timer pr. dag. Årsplanen vil inneholde bestemmelser om personalets seks kurs- og planleggingsdager, inntil to dager legges til starten av barnehageåret. Da er barnehagen stengt. - Barnehagen er stengt fire uker om sommeren. - Nordreisa kommune gir tilbud om sommerbarnehage i ferieperioden til de foreldre og barn som trenger det. - Jul- og nyttårsaften er barnehagen stengt. - Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagenkl. l2.00. Side 134 3

135 I forbindelse med høytider og ferier er personalet pålagt å ta ut avspasering. Barnehagen foretar da en behovsprøving av barnehagetilbudet. 8. Samisk barnehagetilbud Det vil være tilbud om barnehageplass på en samisk barnehageavdeling dersom antall søkere til slikt tilbud er mange nok til å utløse støtte fra sametinget. Ved hovedopptaket vil barn som er samisktalende evt. tospråklige og/eller har samisk tilhørighet prioriteres. Barn som har plass på samisk avdeling i det inneværende barnehageår uten å være samisktalende eller ha samisk tilhørighet, vil kunne påregne bytte av avdeling/barnehage ved hovedopptaket. Samisk barnehageavdeling vektlegger arbeid med utvikling av samisk språk, kultur og identitet. 9. Betaling av barnehageopphold Kommunestyret fastsetter foreldrebetalinga. Det gis 30 % søskenmoderasjon for 2. barn og 50 % for 3. barn. Foreldrerådet fastsetter kostpenger. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpenger. Dersom faktura for barnehageopphold ikke er betalt innen en måned etter forfall, kan kommunen si opp plassen, og barnet må da tas ut av barnehagen med en ukes varsel. All utestående betaling av barnehageopphold skal gjøres opp før oppsigelse trekkes. Et barnehageår regnes som 11 måneder, juli er betalingsfri måned. Søknad om betalingsfri kan innvilges i særlige tilfeller ved lengre tids sykdom, opphold på sykehus, el. Fraværet må ha vart en måned eller mer, legeerklæring skal framlegges. Ved innvilget betalingsfri periode, starter denne en måned etter fraværets første dag. Uforutsett stenging av barnehagen inntil tre dager gir ikke grunnlag for betalingsfri. I tilfeller hvor barn hentes etter barnehagens stengetid, belastes foreldrene med et overtidstillegg på kr 200,- pr påbegynte halvtime. l O. Permisjon fra barnehageplass Søknad om permisjon med begrunnelse rettes til den enkelte barnehage. Partene har klagerett etter forvaltningsloven. Frist er tre uker fra melding om vedtak er mottatt. Klagen sendes kommunen. Det gis ikke permisjon fra starten av eller en periode midt i et barnehageår. Permisjon kan innvilges fra en gitt dato og ut barnehageåret. Det gis ikke permisjon etter l. mai for inneværende barnehageår. Barn som ikke har benyttet/startet opp i tildelt plass kan ikke innvilges permisjon. 4 Side 135

136 De kommunale barnehagene i Nordreisa Oksfjord barnehage Oksfjordhamn l avdeling 18 plasser Storslett barnehage Storslett 2 avdelinger 34 plasser Høgegga barnehage Storslett 4 avdelinger 72 plasser Sonjatun barnehage Storslett 4 avdelinger 68 plasser Leirbukt barnehage Storslett 3 avdelinger 54 plasser Sørkjosen barnehage Sørkjosen 2 avdelinger 36 plasser 0-6 år 0-6 år 0-6 år 0-6 år 0-6 år 0-6 år Private barnehager i Nordreisa Stranda barnehage Sørkjosen l avdeling O-6 år Trollskogen barnehage Rotsund l avdeling, utvidet Reisadalen montessoribarnehage Snemyr Tømmernes gårds- og naturbarnehage 1 avdeling, utvidet O-6 år O-6 år Tømmernes l avdeling O-6 år 5 Side 136

137 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 004 Saksbehandler: Christin Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/14 Nordreisa driftsutvalg /14 Nordreisa rådet for funksjonshemmede /14 Nordreisa barn og unges kommunestyre /14 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg /14 Nordreisa oppvekstutvalg Nordreisa eldreråd Nordreisa formannskap Nordreisa arbeidsmiljøutvalg Nordreisa kommunestyre Årsmelding 2013 Nordreisa kommune Henvisning til lovverk: - Kommuneloven 48 - Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner ( nr 1424) Side 137

138 Saksprotokoll i Nordreisa barn og unges kommunestyre Behandling: Vedtak: Saksprotokoll i Nordreisa driftsutvalg Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak: Årsmelding Nordreisa kommune 2013 tas til orientering. Vedlegg 1 Årsmelding 2013 Nordreisa kommune Rådmannens innstilling Årsmelding Nordreisa kommune 2013 tas til orientering. Saksopplysninger I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, skal rådmann utarbeide årsmelding som skal behandles i tilknytning til årsregnskapet. Årsmeldingen er rådmannens melding til politikerne om virksomheten. Årsmelding for 2013 er etter samme mønster som tidligere år, samlet for hele den kommunale virksomheten og består av rådmannens kommentarer til drift og organisasjon, om økonomiske resultat, om Nordreisa samfunnet og deretter beskrivelser fra avdelinger og virksomheter. Kommunen er inne i en omorganiseringsprosess. Årsmeldingen for 2013 viser at organisasjonen var ulikt organisert. Deler av virksomheten var organisert i en tre-nivåmodell med sektorledelse og virksomheter (helse og omsorg) og øvrige deler er organisert etter to-nivåmodellen med enhetsledere. Dette gjør at det er vanskelig få til helhetlig tråd i årsmeldingen. I årsmeldingen 2013 er de politiske hovedsignaler fra kommuneplanens samfunnsdel «Nordreisa kommune » tatt inn i dokumentet. Side 138

139 I tillegg til de utvalgene årsmeldingen behandles i, skal årsmeldingen også behandles i, skal årsmeldingen også behandles i Nordreisa kontrollutvalg og i Ungdomsrådet. Årsmeldingen for 2013 behandles i 11 ulike utvalg. Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av kommunestyret senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt og skal foreligge samtidig til politisk behandling. Vurdering Rådmannen foreslår at Årsmelding for 2013 tas til orientering. Side 139

140 Nordreisa kommune skal... Ta vare på vår natur og kultur ved å skape et godt kunnskapssamfunn, god forvaltning og øke verdiskapingen omkring dette til beste for de som bor og de som vil bo her! Nordreisa kommune Årsmelding 2013 Livet er godt, for alle i Nordreisa Side 140

141 2 I nnholdsfortegnelse Side Rådmannens innledning 3 Økonomi og resultat 4 Samfunn og livskvalitet 9 Politisk styring og aktivitet 11 Medarbeidere og organisasjon 13 Sentraladministrasjon 17 Oppvekst 19 Nordreisa Voksenopplæring og Flyktningetjeneste 21 Storslett skole 22 Moan skole og Sfo 24 Rotsundelv skole og Sfo 26 Oksfjord oppvekstsenter 28 Høgegga barnehage 30 Storslett barnehage 32 Sonjatun barnehage 33 Sørkjosen barnehage 35 Leirbukt barnehage 37 Familiesenteret 38 Helse, omsorg og sosial sektor 41 Helse og omsorg stabsfunksjoner 42 Sonjatun Sykehjem 44 Sonjatun Omsorgssenter 45 Sonjatun Bo og kultursenter 46 Hjemmetjenesten 47 Psykiatritjenesten 49 Guleng bofellesskap og Avlastning 50 Høgegga hjemmetjenester psykisk utviklingshemmede 51 Helsetjenester og Nord-Troms Distriktsmedisinsk senter 52 NAV sosial 56 Utviklingsavdeling 57 Teknisk avdeling 63 Side 141

142 R ådmannens innledning 3 Ny rådmann ble tilsatt i desember Assisterende rådmann Christin Andersen har fungert i rådmannstillingen fram til Anne-Marie Gaino tiltrådte stillingen 2. april. I mars ble kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av Nordreisa kommunestyre. Planen viser ønskede langsiktige retninger for en positiv utvikling av kommunen. Gleden var stor da vi i april fikk klarmeldingen om at Sørkjostunnelen var tatt inn i Nasjonal transportplan og at byggestart var nær forestående. En stor glede var det også da Kommunaldepartementet i september overprøvde Fylkesmannens vedtak og godkjente igangsettelse av Halti II. Husleieavtalene med leietakerne kom på plass i november og avløste intensjonsavtalene som var inngått i planleggingsfasen I april var det stor rasfare, noe som medførte at 11 beboere i Oksfjord ble evakuert og innlosjert på Sørkjosen hotell. I juni deltok kommunen på den årlige Avinor-øvelsen. I tillegg var kommunen involvert i den store øvelsen Barents Rescue, som gikk av stabelen i september Øvelsene var nyttige i forhold til planlegging av mottak av innbyggere ved en evt evakuering av Kåfjord kommune i forbindelse med ras fra Nordnesfjellet. Rådmannen videreførte omorganiseringsprosessen for helse- og omsorg med iverksettelse Stortings- og sametingsvalget ble i september gjennomført uten problemer. For å sikre budsjettbalanse innførte rådmannen innkjøpsstopp fra og med 1. oktober. Enhetslederne har forholdt seg lojalt til beslutningene og har vist evne og vilje til å forholde seg til budsjettet og holde seg innenfor rammene. Dette har gitt uttelling ved regnskapsavslutningen. I oktober ble det stor usikkerhet i Nord Troms om finansiering av sykestuesengene for Etter dialog mellom kommunene i Nord Troms, Helse Nord RHF og Helse og omsorgsdepartementet kom det en skriftlig avklaring fra UNN HF om at sykestuesengene er sikret finansiering fram til 1. januar I forbindelse med samhandlingsreformen ble det utarbeidet i 2013 ble det inngått ytterligere en avtale med UNN HF; Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus. I 2013 kom Storfjord kommune med i samarbeidsprosjekt om Nord-Troms plankontor mellom kommunene Nordreisa, Kvænangen, Kåfjord, Skjervøy. Plankontoret har fått mye ros og anerkjennelse for sitt arbeid siden oppstarten, og prosjektet har så langt vært vellykket. Storslett skole - byggetrinn III ble ferdigstilt i desember Med det er lærere og elever i 5-10 trinn samlokalisert i en særdeles flott og moderne skole, noe som gir gode forutsetninger for fremtidig læring og utvikling. Kommunens driftsregnskap for 2013 ble avlagt i balanse. Den budsjetterte inndekninga av underskudd på 7,6 mill kr ble innfridd, og kommunen holder dermed KRD s opprinnelig plan for inndekning av det akkumulerte merforbruket. Investeringsregnskapet ble avlagt i balanse. I 2013 var det samlede fraværet på 9,8% mot 10,7 % i Kommunen har en målsetning om 92 % nærvær og tjenestene jobber godt og kontinuerlig med å øke nærværet. Til slutt vil rådmannen rette en takk til både politikere og ansatte i Nordreisa kommune. Uten politiske vedtak hadde det ikke vært mulig for rådmannen å gjennomføre nødvendige grep for å få økonomien i balanse. Videre er det de ansattes fortjeneste at kommunen, tross stram økonomi og kutt i driften, når de fleste av sine mål. Uten denne felles innsats hadde det ikke vært mulig å opprettholde gode tjenester eller å få regnskapet i balanse. Side 142

143 Ø konomi og resultat Regnskapsmessig balanse Nordreisa kommunes regnskap for 2013 er avsluttet i balanse. Budsjettert inndekning på ROBEK gjeld på 7,64 mill ble nedbetalt. Streng budsjettdisiplin, innkjøpsstopp er noen av hovedårsakene til balanse. Nordreisa kommune driver med et driftsresultat på 4,1 % i 2013 mot 3,05 % i I desember 2013 ble det vedtatt i sak 67/13 at utbytte til Ymber AS skulle overføres til investering som finansiering av en bru. Utgiftene ved bruen ble på kr. 0,636 mill og det skulle overføres fra drift. Denne ble imidlertid redusert til kr 0,281 mill som følge av styrkningsreglene. Fond Den samlede fondsbeholdningen er på 39,14 mill kr fordelt mellom følgende fondstyper: Tall i mill kr RS 2013 RS 2012 RS 2011 Disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 Bundne driftsfond 16,67 15,70 15,69 Ubundne investeringsfond 0,27 0,27 0,27 Bundne investeringsfond 22,20 25,69 24,12 Sum fondsbeholdning 39,14 41,66 40,09 4 Likviditet I løpet av 2013 har arbeidskapitalen svekket seg. Endringen skyldes økt bruk av ubrukte lånemidler, med andre ord en større grad av egenfinansiering av investeringene. Kassa/bank beholdning har svekket seg, mens fordringene har økt og spesielt fordringer på staten. Den kortsiktige gjelden har gått litt ned. Premieavvik har totalt sett styrket arbeidskapitalen noe, men kommunen har fortsatt «fordringer» på premieavviket på kr 27 mill. Fordringen på premieavviket er kun regnskapsteknisk og det følger ingen innbetaling av likvider, og blåser dermed opp omløpsmidlene. I 2013 ble kassakreditten brukt mye, noe som skyldes både opprydding i ubrukte lånemidler på investeringsprosjekter og økt innbetaling til pensjon. Pensjon Tall i mill kr Endring arbeidskapital balanse Endring arbeidskapital resultat RS 2013 RS 2011 RS ,55 2,81 16,92 11,55 2,81 18,84 Nordreisa kommunes hovedleverandør for pensjon er KLP, mens pedagogisk personell benytter SPK. Det er balanseført 624 mill kr i pensjonsforpliktelser og 484 mill kr i pensjonsmidler. Årets premieavvik på pensjon ga en «inntekt» på kr 0,36 mill. Investeringer Summen av brutto investeringsutgifter i anleggsmidler er på kr 65,24 mill, mot kr 46,07 mill i I 2013 gikk investeringsregnskapet i balanse som følge av at finansiering av prosjektene skal ses samlet i følge veilederen fra Det vil si at finansieringen skal sees som samlet finansiering uavhengig av hvordan det enkelte prosjektet gikk. Sett mot budsjett ble det en underdekning på kr 4,56 mill som i hovedsak skyldes prosjektet Storslett skole, der momsoverføringer fra drift ble mindre enn forventet. Investeringsregnskapet i 2012 gikk i balanse, og det ble foretatt inndekning på kr. 0,936 mill av tidligere års merforbruk. De største Investeringsprosjekter i 2013 var: Storslett skole trinn 3 kr. 44,06 mill Kjøp av barnehager kr. 9,43 mill Startlån kr. 8,55 mill Halti II kr. 5,31 mill Egenkapitalinnskudd KLP kr. 1,05 mill Kjøp av grunn kr. 1,03 mill VAR utbygging Rotsund/Oksfjord kr. 1,03 mill Gjeld, renter og avdrag Den samlede lånegjelda er i 2013 på kr 481,87 mill inkl videreformidlingslån, og har økt fra 2012 da vi hadde 461,82 mill kr. Nordreisa kommune har 51 % av lånemassen på fastrente med bindingstid over 3 måneder. Dette er innenfor vårt finansreglement som tilsier minimum 30 % fastrente. Av total lånegjeld utgjør lån til VAR investeringer og videreformidlingslån ca 44 %. Side 143

144 5 Tall i 1000 kr Fordelt på følgende kreditorer: Kommunens samlede lånegjeld Kommunalbanken KLP kommunekredi tt Kommunen ligger over minste tillatte avdrag på gjeld ihht Kommunelovens 50. Betaling av avdrag til Husbanken er holdt utenfor beregningene, da disse lånene går til videre utlån. Inndekning RS 2013 RS 2012 Kommunen står på ROBEK-listen og har et akkumulert merforbruk på kr. 10,3 millioner per I løpet av de tre siste årene har Nordreisa kommune dekket inn kr. 22,9 mill av tidligere års merforbruk. Det ble i 2013 foretatt nedbetaling på tidligere års merforbruk på kr 7,6 mill som er i henhold til budsjett, og kommunen er også i rute i forhold til den opprinnelige inndekkingsplan fra departementet. Gjenstående merforbruk fremkommer slik: RS 2011 RS DNB Husbanken (viderefor midlingslå n) Avdrag RS 2013 RS 2012 RS 2011 Betalt av Beregnet minste lovlig avdrag Differanse År Opprinnelig Gjenstående inndekning Merforbruk Merforbruk Merforbruk Akkumulert merforbruk Driftsregnskapet Driftsinntektene ble kr 46,12 mill mer enn budsjettert: Brukerbetalinger ble kr 2,2 mill mer enn budsjettert, og skyldes: Legetjenesten har 1,1 mill mer enn budsjettert, og må sees i sammenheng med utgiftene på overføring legehonorar. Sonjatun bo- og kultursenter har en merinntekt på kr 0,33 mill. Sonjatun omsorgssenter har en merinntekt på kr 0,26 mill. Andre salgs- og leieinntekter ble kr 1,6 mill mer enn budsjettert, og skyldes: Salg av strøm utgjør kr 0,7 mill av dette og må sees opp mot strømforbruket. Leieinntekter på kommunehuset ble kr 0,3 mill mer enn budsjettert Overføring med krav til motytelser ble kr 40,8 mill mer enn budsjettert og skyldes: Refusjon sykepenger ble kr 11,45 mill mer enn budsjettert, og må sees mot overforbruket på lønnsposene. Refusjon moms drift ble kr 8,21 mill mer enn budsjettert. Refusjon fra fylket ble kr 6,14 mill mer enn budsjettert og skyldes i hovedsak prosjekter som fylket finansieres. Refusjon momskomp investering ble kr 5,44 mill mer enn budsjettert. Forsikringsutbetaling ble kr 3,26 mill mer enn budsjettert, og må sees i sammenheng med merutgiften til materiell skadereparasjon. Ressurskrevende tjenester ble kr 2,5 mill mer enn budsjettert. Refusjon fra kommuner ble kr 2,06 mer enn budsjettert, og fordeler seg slik: Fellestiltak skoler har en merinntekt på kr 0,69 mill og må sees i sammenheng med overforbruket på elever i andre kommuner. Barnevernstjenesten har en merinntekt på kr 0,36 mill og må sees i sam men heng med overforbruket på lønn. Prosjekter innen utviklingsavdelingen har en merinntekt på kr 0,76 mill. Disse prosjektene er i hovedsak full finansiert med eksterne midler. Driftsutgiftene ble kr 39 mill mer enn budsjettert: Lønnsutgiftene ble kr 16,82 mill mer enn budsjettert. Når sykelønnen hensynstas ble det et merforbruk på kr 1,01 mill mer enn budsjettert. Kjøp av varer og tjenester ble kr 8,6 mill mer enn budsjetter, noe som skyldes: Materiell skadereparasjon ble 2,81 mill mer enn budsjettert, som må sees i sammenheng med merinntekten på forsikringsutbetaling. Side 144

145 6 Elever i andre kommuner ble kr 1,3 mill mer enn budsjettert, og må sees i sammenheng med merinntekten fra andre kommuner Utgifter til oppvarming av lokaler ble kr 1,0 mill mer enn budsjettert. Utgiftene til brøyting ble kr 0,7 mill mer enn budsjettert. Forbyggende tiltak i barnevern ble kr 0,67 mill mer enn budsjettert. Kjøp av spesialundervisning ble kr 0,63 mer enn budsjettert Utgifter til vedlikehold av biler ble kr 0,58 mill mer enn budsjettert. Overføringer ble kr 16 mill mer enn budsjettert, og skyldes: Merverdiavgift drift ble kr 8,21 mill mer enn budsjettert. Sett i sammenheng med inntekten går merverdiavgift i 0,-. Overføring til private ble kr 5,88 mill mer enn budsjettert: Prosjekter innen utviklingsavdelingen har en merutgift på kr 3,58 mill. Disse prosjektene er i hovedsak full finansiert med eksterne midler. Netto driftsresultat for 2013 ble på kr 4,1 % som er 1,1 % over fylkesmannen sin anbefaling. Avviksbeskrivelse per sektor Sektor Regnskap Reg. bud- Avvik Sektor 2 - Levekår Mindre forbruket på sektor for levekår er på kr 1,88 mill: Som følge av innkjøpsstopp ble det et mindreforbruk på skolene på til sammen kr 1,3 mill, på barnehagene på til sammen kr 1,1 mill og tilskudd til private barnehager ble kr 0,5 mill mindre enn budsjettert. Dette som følge av kommunen brukte mindre enn budsjettert på kommunale barnehager. Det ble et merforbruk på familiesenteret og barnevern på kr 1,1 mill. Familiesenteret ble belastet med kommunen sin andel på krisesenteret som gjaldt for både 2012 og Barnevernet mottok kr 0,5 mill mindre i refusjon fra fylkesmannen enn budsjettert. Sektor 3 - Helse og omsorg Mindre forbruket på sektor for helse og omsorg er på kr 5,1 mill: Refusjon på ressurskrevende tjenester ble kr 2,8 mill mer enn budsjettert. Disse er fordelt på Sonjatun sykehjem, private omsorgstiltak, Fosseng, Høgegga, miljøarbeidertjenesten, Guleng og kjøp av private tjenester. Økonomisk sosialhjelp har et overforbruk på kr 0,87 mill. Som følge av innkjøpsstopp ble det et mindre forbruk på Helse- og sosialadministrasjon på kr 1,6 mill, på Sonjatun omsorgssenter på kr 0,4 mill, på Sonjatun bo- og kultursenter på kr 1,1 mill, Møteplassen psykiatri på kr 0,7 mill og på legetjenesten på kr 0,6 mill. 1 Sektor for administrasjon 2 Sektor for levekår 3 Sektor for helse og omsorg 4 Utviklingsavdelingen Sektor 1 - Administrasjon Anleggsdrift Bygg og eiendom 7 Skatter og rammetilskudd 8 Renter, avdrag og avsetninger Mindre forbruket på sektor for administrasjon er på 4,3 mill: Merinntekt på integreringstilskudd på kr 1,6 mill Det ble innført innkjøpsstopp i begynnelsen av oktober noe som medførte et mindreforbruk på økonomiavdelingen, it-avdelingen, politiske utvalg, og udisponerte bevilgninger på til sammen kr. 2,6 mill Sektor 4 - Utviklingsavdelingen Merforbruket på utviklingsavdelingen er på kr 1 mill: Prosjektet ungdomskontakt har et merforbruk på kr 1,0 mill som følge av at staten ikke finansierte prosjektet i 2013, samt at inntekten på prosjektet ble budsjettet dobbelt. Fiberutbygging ble flyttet fra investeringsregnskapet og til drift. Dette medførte en utgift på 0,077 mill kr Sektor 5 Anleggsdrift Merforbruket på sektor for anleggsdrift er på kr 1,4 mill: Brannvern har et merforbruk på kr 0,5 mill og skyldes økt beredskapslønn, samt noe merforbruk på øvrige utgifter. Kommunale veier har et merforbruk på kr 0,5 mill og skyldes merforbruk på beredskapslønn. Veilys har et mindre forbruk på kr 0,18 mill som skyldes mindre strømforbruk og mindre vedlikehold. Havn har et mindre forbruk på kr 0,13 mill som skyldes økte inntekter. Selvkost ble kr 0,6 mill mer enn budsjettert. Se eget avsnitt. Side 145

146 7 Sektor 6 Bygg og eiendom Mindre forbruket på sektor for bygg og eiendom er på kr 0,9 mill: Skolebygg har et mindre forbruk på kr 0,5 mill. Barnehagebygg har et mindre forbruk på kr 0,24 mill. Sonjatun helsesenter har et merforbruk på kr 0,4 mill. Renhold har et merforbruk på kr 0,23 mill. Utgiften til oppvarming (strøm, olje og bio fjernvarme) ble kr 0,88 mill mer enn budsjettert. Inntekten på konsesjonskraft er på kr 0,81 mill mer enn budsjettert. Disse må sees i sammenheng, og strømforbruket ble der med kr 0,07 mill mer enn budsjettert. Mindre forbruket skyldes i hovedsak at det er utført mindre vedlikehold enn budsjettert. Sektor 7 Skatter og rammetilskudd Mindre inntekt på skatter og rammetilskudd er på 3,0 mill: Inntekten på eiendomsskatt ble på kr 0,2 mill mindre enn budsjettert. Refusjon merverdiavgift fra investering ble kr 2,2 mill mindre enn budsjettert, noe som må sees i sammenheng med mindre forbruket på renteutgiftene. Statstilskuddet ble kr 0,5 mill mindre enn budsjettert. Sektor 8 Renter, avdrag og avsetninger Merforbruket på rente, avdrag og avsetninger er på 6,81 mill: Renteutgiftene ble kr 2,77 mill mindre enn budsjettert. Renteinntektene ble kr 0,76 mill mindre enn budsjettert. Avdragene ble kr 0,3 mill mer enn budsjettert. Selvkost renter/avdrag ble kr 2,0 mill mindre enn budsjettert. Samlet sett går disse i 0,- for kommunen totalt sett da utgiften er under sektor 5. Premieavviket og amortiseringen av premieavviket ble kr 6,7 mill mer enn budsjettert. Pensjonen ble imidlertid totalt sett kr 3 mill mindre enn budsjettert. Kommunale avgifter (VAR regnskapet) Vann: Planlagt gebyrresultat: Politisk fastsatt gebyrutvikling over 3-års perioden før gebyret igjen var på 100 % inndekning. Fra og med 2013 skal vannkostnadene være fullt ut dekket gjennom gebyrer. Gebyret for statistikkbolig på 120 m2 var i 2013 på kr 5024 eks mva. Reelt gebyrresultat: Selvkostregnskapet for 2013 viser et netto overskudd på kr 1,46 mill. Vannfondet er på 1,7 mill ved årsskiftet, og bør ligge i størrelsesorden 2,5-3,5 mill for å ta opp mindre svingninger i rentekostnaden samt at det bør være tilstrekkelig sikkerhet for uforutsette hendelser (eks ledningsbrudd som følge av flom). Reelt nivå kalkulatorisk rente for 2013 er 1,1% under budsjettert kalkulatorisk rente som utgjør 0,76 mill i lavere kapitalkostnader. Drift av vannforsyningssektoren har i 2013 vært gjennomført med sterkt fokus på å få bygget økonomisk reserve. Så mye som mulig av kostnadskrevende vedlikehold har blitt forskjøvet. Driften har hatt fokus på gjennomføring av vedlikeholdsarbeid som i stor grad ikke gir større kostnader ut over personell. Konklusjon avvik vannforsyningen: Årsaken til netto overskuddet i 2013 ligger i begrenset driftstiltak sammen med få akutte hendelser innen vannforsyningen. Samtidig har lavere rentenivå bidratt positivt. Avløp: Plan gebyrresultat: Politisk fastsatt gebyrutvikling over 3- års perioden før gebyret igjen var på 100 % inndekning. Fra og med 2013 skal avløpskostnadene være fullt ut dekket gjennom gebyrer. Gebyret for statistikkbolig på 120 m2 var i 2013 på kr 5384 eks mva. Reelt gebyrresultat: Selvkostregnskapet for 2013 viser et overskudd på kr 0,085 mill som settes av på fond. Fondet er ved årsskiftet på totalt kr 2,42 mill. Reelt nivå kalkulatorisk rente for 2013 er 1,1 % under budsjettert kalkulatorisk rente som utgjør 0,45 mill i lavere kapitalkostnader. Konklusjon avvik avløp: Årsaken til overskuddet i 2013 ligger i lavt rentenivå. Feiing: Selvkostregnskapet for 2013 viser et resultat på 88 % som gir et underskudd på kr 0,116 mill som dekkes inn av fond. Feiefondet er nå redusert til 0,067 mill ved årsskiftet. Feiegebyret er uendret fra 2013 til Nordreisa skal være et utviklingsorientert regionsenter basert på godt naboskap og samarbeid Side 146

147 8 Vurdering Nordreisa kommune hadde i 2013 et netto driftsresultat på kr 4,2 %, som er over fylkesmannens sin anbefaling på 3 %. Kommunen har i 2013 foretatt nedbetaling på tidligere års merforbruk i henhold til budsjett, og er i 2013 også i rute i forhold til den opprinnelige inndekkingsplan fra departementet. Det ble innført innkjøpsstopp i oktober måned noe som har medført at en rekke enheter har mindre forbruk sett i forhold til budsjett. Innkjøpsstopp er ikke ønskelig fra administrasjonen sin side, men ble gjennomført ettersom det var svært viktig at kommunen klarte budsjettert inndekning av tidligere års merforbruk. Budsjettet for 2014 er særdeles stramt og det ville vært vanskelig å foreta ytterligere nedskjæringer har vært et krevende år for enhetene. Det har vært innsparinger i form av blant annet mindre bruk av vikarer, utsatte innkjøp, samt mindre vedlikehold. Det er derfor svært viktig at kommunen i årene fremover opparbeider handlingsrom, og at driften av kommunen er på et tilfredsstillende nivå. I tillegg er det viktig å ha handlingsrom for å ha midler til uforutsette hendelser, samt bygge opp likviditetsbufferen. Det bør ses nærmere på barnehagestrukturen for å få en mer effektiv drift, noe som vil gi besparelse både til kommunen, samt gi innvirkning på tilskudd til private barnehager. Elevtallet på de enkelte skolene bør ha en avgjørende betydning for fremtidig skolestruktur i kommunen. Når det gjelder helsesektoren ser vi allerede økt press på kommunale tjenester. Dette vil tilta ytterligere på grunn av at andelen av den eldre befolkning vil øke, med dertil økte behov for kommunale tjenester og kommende etablering av dagsenter for funksjonshemmede som etter hvert vil komme over på den kommunale tjenesten når de avslutter videregående skole. Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg. De viktigste målene for Nordreisa samfunnet er å øke sin attraktivitet, få bedre folkehelse og en bedre kommuneøkonomi som gir oss handlefrihet. En viktig del av strategien for å nå målet, er å endre fokus til forebyggende fremfor behandlende helsearbeid, der ny folkehelselov og samhandlingsreformen er grunnlaget. Nordreisa kommune skal vise sin kultur og identitet, og være et åpent og inkluderende samfunn. Side 147

148 S amfunn og livskvalitet 9 I 2013 økte befolkningen i Nordreisa med 4 personer mot en økning på 43 personer i Kommunen har hatt en vekst i befolkningen på 190 personer siste 6 år og vil i følge framskrivning øke betydelig fram mot i 2013 ble det et fødselsunderskudd mens netto innflytting var positivt, men lavere enn i Kommunen er regionens største kommune med sine 4854 innbyggere pr Privat næringsnæringsliv står sterkt i Nordreisa og omsetningen i varehandelen har opplevd en jevn økning de senere år. Alle innbyggere i Nordreisa, uavhengig av alder, kjønn, bosted, inntekter og ressurser, skal sikres god tilgang på offentlige helse- og sosialtjenester av god kvalitet. Økningen av henvendelser til barnevern fortsetter å øke og det gjør også andel sosialhjelpsmottakere. Kommunen har god legedekning og god dekning på fysioterapi. Nordreisa kommune står ovenfor store utfordringer i årene fremover. Befolkningen anslås å øke litt frem mot En særlig stor økning vil det komme i aldersgruppen 80 år og eldre mellom 2025 og Det vil også bli en økning i aldergruppen 0-16 år. Tjenestebehovet vil øke Netto og behovet for tjenester innenfor helse, pleie og omsorg, barnehage og skole øker samtidig med befolkningsøkningen sett ut fra dagens situasjon. Dagens arbeidstakere går ut av arbeidslivet pga alderspensjon og det vil bli utfordringer for å rekruttere fagfolk til økte tjenestebehov. Fødselsoverskudd Folketilvekst Nordreisa Folkemengde Levendefødte Døde Fødselsoverskudd 1-23 Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst 43 4 Framskrevet folkemengde, etter alder og tid MMM år år år år år og eldre Totalt Side 148

149 10 Arbeidsledigheten Sosial stønad og livsopphold Halvparten av arbeidstakerne i Troms er ansatt i offentlig sektor. De største yrkeskategoriene innen offentlig sektor er helse og omsorg, og undervisning. Det store innslaget av offentlig sektor i kommunen, bidrar til at arbeidsledigheten i Nordreisa holder seg forholdsvis lav gjennom hele året sammenlignet med andre kommuner i Nord-Troms. Arbeids ledighet Nordreisa 3,3 2,8 2,5 2,8 3,0 2,9 Troms 3,0 2,7 2,2 2,1 2,1 2,2 Landet 3,3 3,1 2,7 2,4 2,4 2,6 I 2013 hadde NAV sosial en stor økning på utbetaling av sosialstønad. Antallet brukere av sosiale tjenester har økt Dette gjelder både antall vedtak og antall personer som mottar hjelp. I kr Nødhjelp Boutgifter Tannbehandling Livsopphold Tiltak NAV Nordreisa har i snitt hatt 10 arbeidssøkere i arbeidsmarkedstiltak gjennom året i tillegg til 20 varig tilrettelagte arbeidsplasser. Viktige samarbeidspartnere på tiltakssiden er Nordreisa ASVO og attføringsbedriften NORDTRO hvor brukere får både avklaring og ulike kurs samt arbeidspraksis. I tillegg er ordinære bedrifter som tilbyr arbeidspraksis en viktig part i arbeidet for å få innbyggerne i Nordreisa i arbeid. I 2013 tilførte NAV Nordreisa ca. 10 millioner kroner inn i Nordreisa samfunnet gjennom ulike arbeidsrettede tiltak. Legemeldt sykefravær Nordreisa samfunn Det er en fin trend i legemeldt sykefravær gjennom hele 2013 i Nordreisa. Det betyr at det gjøres mye godt arbeid hos arbeidsgiverne, leger, med flere. Og kanskje har det litt sammenheng med prosjektet ibedrift. En utvikling som gir grunnlag for bekymring er økningen i antallet unge som oppsøker NAV. I 2013 var det 66 personer i aldersgruppen år som søkte om hjelp i form av økonomisk sosialhjelp. Det er forsøkt på tiltak for arbeid for sosial stønad uten helt å lykkes. Nordreisa kommunestyre har også ønsket slikt tiltak jfr vedtak i kommunestyret om arbeidskrav for utbetaling av sosial stønad. Brukere år 25 % 28 % 35% 32% år 53 % 48 % 46% 45% år 17 % 21 % 18% 22% 67 år og over 5 % 3 % 1% 2% Legemeldt sykefravær Samfunn Mars Juni Sept Des ,3 7,7 9,6 8, ,0 9,2 8,1 5, ,9 7,5 8,5 8, ,0 6,8 6,6 6,3 Uføre På landsbasis ligger antallet uføre på ca. 9,3 % ved utgangen av 2013, for Troms fylke er det ca. 11,3 %. Andelen uføre er høyere i Nordreisa. Uføre av innbyggere mellom år ,0 % ,4 % ,7 % ,3 % Nordreisa skal Ha boliger, boformer og bomiljø som bidrar til mangfold og god livskvalitet. Nordreisa kommune skal være en attraktiv kommune å bo i, og alle skal kunne etablere seg og ha egen bolig. Side 149

150 P olitisk styring og aktivitet Nordreisa kommunestyret er kommunens øverste myndighet og har også som organ arbeidsgiveransvar for ansatte i kommunen. Kommunestyret har 21 representanter. Ordfører for valgperioden er Lidvart Jakobsen fra Arbeiderpartiet, som sitter som ordfører i sin første periode. Servicetorg er politisk sekretariat. 11 Ordfører Lidvart Jakobsen (A) Nordreisa kommunestyre Lidvart Jakobsen (ordfører) (A) Olaug Bergset (Sp) Sigrun Hestdal (A) John R. Karlsen (Frp) Øyvind Evanger (A) Bjørn J Garden (Frp) Hilde A Nyvoll (A) Rikke Gausdal Larsen (Frp) Ida Bakkejord Musum (A) Ragnhild Hammari (Frp) Trond Bjerkmo (A) Halvar M Wahlgren (varaordfører) (H) Aina Eriksen (A) Geir H Sagelv (H) Ole Morten Pedersen (A) Terje Olsen (H) Kari Silvana Wara (A) Gert H Kristiansen (H) Siv Elin Hansen (Sv) Leif C Johansen (Krf) Ola Helge Dyrstad (Sp) Råd og utvalg Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalget Driftsutvalget Næring og kulturutvalget Helse og omsorgsutvalget Oppvekstutvalget Brukerutvalget Kontrollutvalget Klagenemnd Eldreråd Rådet for funksjonshemmede Dispensasjonstutvalg Ledere Lidvart Jakobsen (A) Lidvart Jakobsen (A) Lidvart Jakobsen (A) Geir Sagelv (H) Halvar Wahlgren (H) Sigrund Hestdal (A) Hilde A. Nyvoll (A) Siv Elin Hansen (Sv) Bjørn Garden (Frp) Kari Wara (A) Asbjørn Fredriksen Harry Kristiansen Kari Wara (A) Ant politiske Ant politiske vedtak Andel kvinner/menn i kommunesty M:11 K:10 K:10 K:10 K:10 K:10 K:10 K:10 Side 150

151 12 Stortings -og sametingsvalget 2013 Planlegging og gjennomføring av Stortings- og sametingsvalget 2013 forløp uten problemer til tross for et helt nytt valgsystem som medførte at Nordreisa kommune ikke fikk benytte seg av elektronisk opptelling Valget gav en økning på 4,2 % fra 2009 til 2013 av velgere som forhåndsstemmer og en økning på 50 % på tdiligstemmer. I 2009 var det 10 personer som benyttet seg av denne muligheten, mens det i 2013 var det 20 personer som valgte å tidligstemme til stortingsvalget. Forhåndsstemmegivningen innenriks foregår i tiden fra 1. juli i valgåret og frem til siste fredag før valgdagen. Antall stemme- Antall Antall blanke Antall berettigede fremmøtte Fremmøte- prosent stemmer forkastede stemmesedler Forhånds stemm er Valgår ,4 % % Barn- og unges kommunestyre Barn- og unges kommunestyre (BUK) har hatt to møter i Totalt er det avholdt 7 møter i BUK etter at det ble etablert i Forarbeid og etterarbeid i forbindelse med BUK`s valg og møter er tidkrevende for både administrasjonen og skolene, og reglementet for BUK er revidert slik at representanter i utvalget får en periode på 2 år. Barn- og unge er engasjerte og det er alltid fulltallig oppmøte og så å si ingen forfall til møtene. Sakene som tas opp i møtene er på forhånd sendt inn av medlemmene, og de er godt forberedt når de møter opp. I 2012 vedtok BUK å opprette et arbeidsutvalg for barn og unges kommunestyre (BUKA), slik at denne kunne behandle fortløpende innkomne søknader om aktivitetsmidler på vegne av BUK. På lik linje som ordføreren i Nordreisa er medlem i 17. mai komitéen er også ordføreren i BUK medlem. Det er vedtatt at minst en voksen fra hver skole skal være tilstede under møtene i BUK, dette for barnas trygghet og sikkerhet, samt at det også er i tråd med kommunens krise og beredskapsplan hvis det skulle oppstå en uventet situasjon. Politiske møter Flesteparten av politiske møter har vært gjennomført på tradisjonelt vis med møtedokumenter i papir, men noen møter er gjennomført pr tlf. og noen pr e-post. Driftsutvalget har gjennomført sine møter med IPAD, altså papirløse møter. Alle faste medlemmer har fått utdelt en IPAD, og det er tre låne IPAD`er til vararepresentanter og til ungdomsrådsrepresentant. Det er fortsatt noen av varamedlemmene som fortsatt ønsker papirversjon av møtedokumenter, så det produseres ca. 2-5 papirversjoner av innkalling/protokoll. Nordreisa skal Ha et næringsliv som er preget av nyskaping, bærekraft og vekst. I dette legger kommunen opp til å være en ja-kommune som i sin forvaltning av arealer gir forutsigbar-het og gode rammevilkår for utvikling. Kommunen skal aktivt være en dør-åpner opp mot investorer og øvrig virkemiddelapparat. Side 151

152 M edarbeidere og organisasjon 13 Verdigrunnlag Arbeidsgiverpolitikk Barn og unge for verdifull ressurs for fremtiden. Et åpent og inkluderende samfunn. God helse gjennom hele livet. Kultur og oppvekstvilkår for identitet og tilhørighet. Miljøansvar. Lokaldemokrati for engasjement og innflytelse. Sentrum og distrikt for mangfold. Nordreisa skal ha en tjenesteutvikling og personalpolitikk som bidrar til godt arbeidsmiljø, effektiv tjenesteyting og rekruttering av riktige fagfolk og kompetanse. Herunder: Organisering fra helhetstenking Effektiv, utviklingsorientert og tilpasningsdyktig organisasjon De ansatte er viktigste ressurs og det skal benyttes proaktive tiltak for å utvikle ressursen Skal ha et attraktivt omdømme for rekruttering Heve kompetanse i hele organisasjonen gjennom etter og videreutdanning Arbeide for å redusere ufrivillig deltid. Rådmann Storslett Skole Moan skole Rotsundelv skole Utviklings-avdeling Teknisk-avdeling Nordreisa voksenopplæring Assisterende rådmann Økonomi, Ikt, Servicetorg, personalkonsulent, Oppvekstleder Høgegga barnehage Storslett barnehage Sonjatun barnehage Leirbukt barnehage Sørkjosen barnehage Oksfjord oppvekstsenter Familiesenter DMS tjenester Helse og omsorg NAV sosial I 2012 startet omorganiseringsprosessen fra 2.nivå med enhetsmodellen til 3. nivå med sektorledermodell. I løpet av 2012 og 2013 ble helsesektoren omorganisert med en helse og omsorgsleder og en DMS leder. Omorganiseringsprosessen fortsetter i 2014 og forventes sluttført i løpet av Som følge av skifte av rådmann har prosessen tatt lengre tid enn forutsatt. Side 152

153 14 Personalsituasjon og arbeidsmiljø Omorganisering av helse- og omsorgssektoren er gjennomført i 2013, prosessen med omorganisering av resterende enheter skjer i løpet av Alle lederstillinger er besatt. Det er fortsatt vanskelig å skaffe vikarer for å avvikle sommerferie innafor pleie- og omsorgssektoren. For en smidigere avvikling av ferien prøvde enkelte avdelinger innen helse og omsorgsektoren å gjennomføre ferien i tre puljer både sommeren -12 og -13. Dette ga positiv erfaring, og ordninga vil bli gjentatt i Ny turnus (3+3) på Høgegga kom i gang , noe som førte til færre små og flere større stillinger. Egen sak om 3+3 turnus er evaluert og bli lagt fram for kommunestyret som må avgjøre om arbeidstidsordninga skal implementeres etter at prosjektet er avsluttet. Fleksible arbeidstidsordninger kan være et av virkemidlene som skal til for å få opp jobbnærværet, øke antallet hele/større stillinger og bedre tilgangen på kvalifisert og stabil arbeidskraft. Tilbudet om muligheten for trim i arbeidstida er fortsatt et populært tiltak. Gymsalen og svømmehall benyttes av ansatte 3-4 timer pr uke, her deltar rundt 20 personer. Det føres ikke oversikt over sosiale aktiviteter i organisasjonen, men uformelt er administrasjonen orientert om at ansatte treffes for sosialt samvær utenom arbeidstid. Enkelte avdelinger reiser også sammen på opplevelsesturer. Slike uformelle møteplasser er positivt for arbeidsmiljøet. Arrangement som omfatter alle ansatte samtidig, har ikke vært gjennomført på flere år. Det er vanskelig å rekruttere til stillinger innen helse og omsorg. Dette gjelder både sykepleiere, vernepleier og helsefagarbeidere og det er generelt vanskelig å få små helgestillinger besatt. Rådmannen er i dialog med tillitsvalgte for finne gode grep for å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte innafor helse-/omsorgssektoren. Ledere har stort fokus på ansatte i hel eller gradert sykemelding. Fraværet varierer stort mellom avdelingene. Ledere for arbeidsplasser med høyt nærvær oppgir at jevnt fokus på arbeidsmiljøet og genuin interesse for de ansatte bidrar til nærværet. Felles sosiale tiltak er også viktig. Sammen med landets øvrige kommuner, konkurrerer Nordreisa kommune med privat næringsliv og staten om kvalifisert og stabil arbeidskraft. Dagens rammebetingelser gjør dette til en krevende øvelse. Sykefravær Sykefraværet viser en solid nedgang fra 2012 til Det totale sykefraværet (legemeldt og egenmeldt) i fjor, 9,8 % tangerer den laveste noteringa sida Nordreisa kommune inngikk avtalen om er mer inkluderende arbeidsliv. Tall fra NAV viser at det legemeldte fravær er det laveste på mange år i Nordreisa kommune. Når man sammenligner 4.kvartal 2013 med tall for legemeldt fravær for 4. kvartal for ett år siden er reduksjonen 30% noe som er et veldig godt resultat og alle ansatte i Nordreisakommune er bidragsyter til dette. Ringvirkningene er at man får til en bedre kvalitativ tjeneste for innbyggerne i Nordreisa kommune. Sykefravær Årstall Gj snitt 4. kvartal ,6 10, ,6 13, ,3 11, ,7 10, ,9 11, ,1 11, ,1 9, ,7 10, ,8 9,9 Egen statistikk over legeog egenmeldt sykefravær: Det er flere avdelinger som har gjort en kjempeinnsats i 4.kvartal For 4.kvartal 2013 ser vi innen oppvekst særlig lavt prosentvis sykefravær ved Oksfjord oppvekstsenter avd. bhg med 0,6%, Høgegga bhg med 1,1%, Sonjatun bhg med 2,3%, Moan skole med 2,9%, Nordreisa kulturskole med 3,0% og Nordreisa familiesenter med 3,9%. Innen helse- og sosial ser vi særlig lavt prosentvis sykefravær ved fysioterapitjenesten med 0%, helse- og sosialadm med 0%, kjøkkenet på Sonjatun med 0%, legetjenesten med 0,2%, Sonjatun omsorgssenter med 1,9% og Sonjatun Bo- og kultursenter med 1,9%. Også innen helse og sosial er det flere virksomheter som gjør det bra. Innen teknisk avdeling så har anleggsseksjonen et legemeldt sykefravær på 2,6%. Side 153

154 Ia-arbeidet Delmål 1 redusere sykefraværet/oppfølging av sykemeldte: Å legge arbeidsforholdene til rette for arbeidstakere som har behov for tilrettelegging, er en viktig del av IA-arbeidet. Tidsbegrensing av tilretteleggingsperioden og påfølgende evaluering av erfaringene, er ofte avgjørende for å få til en utvikling i hvert enkelt tilfelle. Delmål 2 økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne: I dag har noen ansatte, på grunn av redusert funksjonsevne, fått sin arbeidssituasjon mer eller mindre permanent tilrettelagt. Delmål 3 å forlenge den yrkesaktive perioden: Å legge til rette slik at man kan beholde seniorer i yrkesaktivitet lengre, er også en vesentlig del av IA-avtalen. Oversikt viser at det den siste den måneden er utbetalt lønn/ godtgjøring til rundt 100 personer over 60 år. IBedrift 2013 var første hele driftsår for prosjektet med rask avklaring av sykemeldte og økt kunnskap om fordelene med å være i jobb blant medarbeidere og ledere. Prosjektet er ett samarbeidsprosjekt mellom Helse Nord, NAV og Nordreisa kommune. Samarbeidet bygger på at arbeidsplassen er det viktigste stedet for forebygging av fravær. Prosjektet, som er både poliklinisk og arbeidsplassrettede tiltak er inkludert i mange av kommunens arbeidsplasser Forhandlinger Tariffoppgjøret våren 2013 var et mellomoppgjør. Det betyr at det ble gjennomført lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalens (HTA) kap 3 og 5. I tillegg er det ført forhandlinger etter HTA kap 4 punkt 4.A.2 særskilte forhandlinger, punkt 4.A3 beholde og rekrutter arbeidstakere og punkt 4.A.4 kompetanse. Lønnsforhandlingene etter kap. 3 og 5 ble gjennomført og , etter følgende bestemmelser i Hovedtariffavtalen: Kap 3, pkt andre ledere Kap 5, pkt 5.2 årlig lønnsforhandlinger Forhandlingene ble gjennomført uten brudd mellom partene. Seniorpolitikk Nordreisa kommune har omtrent 15% av arbeidsstokken over 60 år. Det er en utfordring å finne gode seniorpolitske virkemidler. Det er et mål om å få laget en seniorpolitisk plan. Det har ikke vært ressurser til å starte på en slik plan. I 2010 ble det i samarbeid med tillitsvalgte gjennomført et sosiopolitisk tiltak med formål om å få flest mulig til å stå lengst mulig i arbeid, hvor alle ansatte fra og med fylte 62 år, får et seniortillegg på kr ,- i 100% stilling. Likestilling SSB vurderer en kommunes likestillinggrad på en skala fra representerer full likestilling. I vurderingen inngår parameter som barnehage- dekning, andel kvinnelige ledere, andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter, kvinneandel i arbeidsstyrken, utdanningsgrad m.m. Nordreisa kommune får en skår på 0,719 og er en av de mest likestilte kommunene i landet. Nordreisa kommer godt ut på andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter, kvinnelige ledere og andel kvinner med høgere utdanning. Potensialet for å bedre likestillingsgraden i Nordreisa ligger blant annet i andel barn i barnehage 0-5 år, kvinneandel sysselsatte, spesielt i privat sektor og redusere deltid både for kvinner og menn. 15 Tillitsvalgte Nordreisa kommune har inngått avtaler med fagforeningene om antall tillitsvalgte og frikjøp. Til sammen har vi 1,5 stilling frikjøpt til hovedtillitsvalgtfunksjonene fordelt på: Fagforbundet 0,80 stilling Utdanningsforbundet 0,40 stilling Delta 0,20 stilling Side 154

155 16 Ugleprisen 2013 Ugleprisen gis til ansatte i Nordreisa kommune som gjennom sitt arbeid og deltakelse og positive støtte har bidratt til at kommunen er blitt enda bedre når det gjelder kompetanse, utvikling og service. Medlemskap kan også gis til personer som har satt kommunen i spesielt positivt medielys. Det var mange gode kandidater til Ugleprisen Prisen for 2013 gikk til en av mange hverdagshelter i Nordreisa kommune. Årets ugle ble Kari Larsen som har jobbet i mange år i Nordreisa kommune. Vinnere får ett diplom og et jakkemerke som synlig bevis for sin viktige rolle i kommunen diplomet bør plasseres godt synlig. Jakkemerket er naturlig nok er ei ugle. Ifølge gresk mytologi satt ei ugle på skulderen til en vis og klok gudinne. På denne måten ble klokskapen og visdommen overført til uglen. Vi kan derfor si at Ugla symboliserer kompetanse, klokskap og visdom. Vinneren for 2013 er kåret av fjorårsvinner Elin Vangen og ass rådmann Christin Andersen og er Kari Larsen, sekretær på teknisk avdeling. Vinneren for 2013 er en god representant for ansatte i Nordreisa kommune og nå også medlem av ugleklubben. Kari Larsen er svært kunnskapsrik på sitt fagfelt, serviceinnstilt og dyktig i sitt møte med både kunder og kolleger. Årets vinner er ryddig, systematisk og har full oversikt på både arbeidsoppgaver og kolleger. Arbeidet utføres alltid til rett tid, og humøret beholdes selv med kollegaer som til tider er veldig «rotete» av seg. Vedkommende både deltar og bidrar i det faglige og det sosiale livet på jobb. Andre personlige kjennetegn på vinneren er at vedkommende er: - Raus - Kulturell - Ser andre mennesker - Oppmerksom, omtenksom og omsorgsfull - Flink til å organisere sosiale tiltak - Støtter opp om ideer og tiltak for arbeidsmiljøet - Ualminnelig ordrik og flink til å sette sammen ord til rim og sang - Humorist av særklasse, kan mange vitser Kari Larsen Årets ugle 2013 Overrasket, glad og beæret! Nordreisa skal ha en tjenesteutvikling og personalpolitikk som bidrar til godt arbeidsmiljø, effektiv tjenesteyting og rekruttering av riktige fagfolk og kompetanse. Side 155