klimakur 2020: Utslippene skal kuttes drastisk nye tordis-svar - skremmeeffekten

Transkript

1 den vnskelige blnsegngen klimkur 2020: Utslippene skl kuttes drstisk nye tordis-svr - skremmeeffekten tidsskrift fr oljedirektortet Nr

2 2 3 I rmpelyset INNHOLD IOR uten vinner God modell men tid for revisjon, sier rkitekten En rel utfordring for nye ingeniører Gir Ul forlenget liv Den veien vinden blåser Fkt på bordet Seismikken vel i hvn Reisende i grensesetting Klim på kur Nye boremetoder for økt utvinning Tolket Tordis feil Steinbr Sokkeldrypp En v skene som for Oljedirektortet hr fått mest oppmerksomhet i 2009, er innsmlingen v seismiske dt utenfor Lofoten og Vesterålen, i Nordlnd VII og Troms II. Etter tre somre med innsmling hr vi vsluttet oppdrget som Stortinget g oss om å krtlegge disse områdene med tnke på mulige petroleumsressurser. Kommende vår skl vi presentere et ressursnslg som skl inn i den reviderte, helhetlige forvltningsplnen for Brentshvet og hvområdene utenfor Lofoten. I sommer gjennomførte Hvforskningsinstituttet, på oppdrg v Oljedirektortet, et omfttende følgeforskningsprosjekt mens seismikkinnsmlingen pågikk. Hensikten vr å studere skremmeeffekten på fisk. Denne utgven v Norsk Sokkel bringer en reportsje fr følgeforskningen ute på hvet. Resulttene v forskningen er ennå ikke klre. En nnen sk som vkte oppsikt i sommer vr t Olje direktortet ikke fnt noen verdig kndidt til prisen for økt oljeutvinning IOR-prisen Vi vurderer økt utvinning fr felt i drift som en v petroleumsindustriens viktigste oppgver. Oljeproduksjonen fller. Det blir gjort mnge funn, men de er små. Og det er ikke åpnet nye leteområder siden Oljedirektortets rolle er å psse på t industrien gjør det som må til for å få ut lt som er lønnsomt å produsere. Vi skl være både en pådriver og en inspirtor. Spørsmålet om krbonfngst og lgring er et ktuelt internsjonlt tem. Utsirformsjonen, et stort sndsteinsreservor som strekker seg over store deler v Nordsjøen, blir ofte nevnt som en lgringsplss for krbondioksid. Derfor vr det mnge som ble bekymret d det i fjor vår ble oppdget t det lekket ut injisert produsert vnn på hvbunnen i nærheten v Tordisfeltet, fr et område som ble nttt å være Utsirformsjonen. En v Oljedirektortets erfrne geologer hr gjennomført en studie v undergrunnen i dette området, og konklusjonen hns er klinkende klr: Lekksjen kom ikke fr Utsirformsjonen eller mer presist det produserte vnnet ble ldri injisert i Utsirformsjonen, men i en yngre vsetning v lngt mindre utstrekning. Våre fgfolk presenterer sine funn i en rtikkel i denne utgven og på våre Internettsider. I år er det 40 år siden funnet v Ekofiskfeltet og strten på det som omtles som det norske oljeeventyret. Vi benytter jubileumsåret til å presentere en v norsk oljevirksomhet mest betydningsfulle personer, Frouk Al- Ksim. Hn vr med helt fr strten, før Oljedirektortet ble etblert, og hr htt en lng krriere som ressursdirektør i direktortet. Her l hn grunnlget for vårt fremste kjennetegn god forvltning v olje- og gssressursene på sokkelen. i 34 Bente Nylnd oljedirektør

3 4 5 Eldbjørg Vge Melberg Emile Asley (foto) Oljedirektortets IOR-pris gis til selskp, institusjoner eller enkeltpersoner som viser mot, vilje og evne til å øke oljeutvinningen utover de lovpålgte forventningene. Sjefingeniør Rolf Wiborg i Oljedirektortet understreker t det lltid forventes en ekstrordinær innsts v prisvinnere: Det blir gjort mye godt IOR uten vinner Det vkte oppsikt d Oljedirektortet i vår for nnen gng lot være å dele ut IOR-prisen (Improved oil recovery). Oljedirektortet fnt dessverre ingen verdig vinner i 2008, men tror på nye og gode kndidter for rbeid, men IOR-prisen er en pris for evne til å t beslutninger utover lovpålgte prosjekt. Det blir ingen gullmedlje i OL bre v å stille på strtstreken, sier Wiborg. I fjor ble det ble gjort mye rbeid for å øke oljeutvinningen slik t produksjonen kunne opprettholdes i forhold til plner som llerede vr godkjent, men utover det ble 2008 et skuffende år, til tross for høye oljeprisforventninger, ifølge Wiborg. Kirsti Veggelnd er medlem v priskomiteen. Hun hr rbeidet med problemstillinger knyttet til økt utvinning i en årrekke, i Oljedirektortet og på sin forrige rbeidsplss, Roglndsforskning (IRIS). Hun ser t det blir gjort mnge studier og evlueringer men lite synes å bli vedttt. IOR-prisen er belønning for modige vedtk, ikke for studier og plner, understreker hun. D det ble kjent t Oljedirektortet ikke ville dele ut noen IOR- pris for 2008, rykket Oljeindustriens Lndsforening ut i medi og stilte seg uforstående til dette. Andre mente t det vr på sin plss t direktortet på denne måten synliggjorde frværet v beslutninger og t dette er et problem for industrien. Wiborg er gld for reksjonene. Hn er sikker på t Oljedirektortet får mnge verdige kndidter til 2009-prisen. Oljedirektortet fnt heller ingen verdige vinnere i 2002, etter flere år med lve forventninger og nedskjæringer i industrien. Året etter kom det flere modige beslutninger som hr ført til stor inntjening på felt de siste årene. Vis mot Johnnes Kjøde, direktør for funn og felt i Nordsjøen, understreker poenget med å vise mot. Oljeselskpet Phillips fikk prisen i 2000 for beslutninger om å videreføre tiltk for økt utvinning på Ekofisk til tross for dårlige tider og generelle innskrenkinger i industrien. Dette vr dristige beslutninger som ble ttt i en periode med lv oljepris. Nå er oljeprisen høy og end høyere hr den vært, men det blir ikke fttet tilsvrende modige beslutninger, sier Kjøde, som ser en trend der oljeselskpene hr prioritert kortsiktige tiltk for å øke produksjonen fr dg til dg frmfor å sette i verk tiltk med lngsiktige produksjonsperspektiver. Wiborg mener t Oljedirektortets beslutning om å l være å dele ut IORpris i 2008 llerede hr htt en positiv effekt: Vi som følger rbeidet i utvinningstiltelsene tett, ser t det skjer mye. Hn ser minst et pr kndidter som kn være verdige IOR-prisen Oljedirektortet vurderer hvert år både kndidter som blir foreslått v eksterne forslgstillere og kndidter som vi selv finner gjennom rbeidet i både utvinningstilltelsene, og i smrbeid med forskningsinstitusjoner og service- og leverndørindustrien. Oljedirektortet hr observtørsttus i lle lisenskomiteer med tlerett. Og den bruker vi, understreker Wiborg, som peker på t det å følge opp selskpene og å være en pådriver for inititiv som øker lønnsomheten på de ulike feltene er årsken til t Oljedirektortet er med på disse møtene. Folkets ressurser Hn minner om t Oljedirektortet og Olje- og energideprtementet i disse møtene representerer den største eieren v olje- og gssressursene, skttebetlerne, eller deg og meg. Og t det er myndighetene som påtr seg den største risikoen gjennom det norske skttesystemet på sokkelen og som eiere v 67 prosent v ksjene i Sttoil og 100 prosent v Petoro. Rettighetshvernes oppdrg er å forvlte de enkelte felt På norsk sokkel blir over hlvprten v oljen liggende etter de plnene som er vedttt i dg. Det er ikke god ressursforvltning å l lønnsomme ressurser ligge igjen i undergrunnen, eller å gå fr bordet for tidlig, mener Oljedirektortet.

4 6 7 Bre én prosents økning v oljeproduksjonen utover vedttte plner kn gi inntekter i området 100 til 150 millirder kroner med dgens oljepris. (Johnnes Kjøde, OD-direktør) som de hr fått nsvret for å drive, slik t netto overskudd blir størst mulig. Myndighetene er til stede for å se til t lover, regler og forskrifter blir fulgt. Verdiskping Kjøde vil gjerne nynsere bildet v Oljedirektortet som en ensidig pådriver for økt oljeutvinning: Vi er oppttt v verdiskping, ikke v volumer. Når det frmstilles som om vårt mål er å få ut lt til den siste oljedråpe, er det feil. Vi er oppttt v t selskpene skl produsere det som er lønnsomt. Men som ressursforvltere kn vi ikke sitte stille og se på t mer enn hlvprten v oljen blir liggende igjen i undergrunnen hvis feltene vsluttes i tråd med dgens plner. Verdiskpingen kn bli enorm både for selskpene og for smfunnet dersom vi klrer å få ut mer enn dette. Bre én prosents økning v oljeproduksjonen utover vedttte plner kn gi inntekter i området 100 til 150 millirder kroner med dgens oljepris. Kjøde viser til Oljedirektortets og Olje- og energideprtementets stolte historie fr Ekofisk vnninjeksjonsprosjekt. Rettighetshverne trengte tilpssninger i rmmebetingelsene for å kunne t de store og risikofylte beslutningene i Det hr gått end bedre enn noen turde håpe. Oljeutvinningen fr Ekofisk er mer enn fordoblet, og mer skl det bli de neste 30 årene. Veggelnd mener t det ikke stses nok på forskning, teknologiutvikling og pilotprosjekter og hun svner vilje til å t i bruk nye metoder på feltene. Det er snnsynligvis fremdeles store inntjeningsmuligheter her. Hun understreker også Oljedirektortets rolle for å få til industrismrbeid utover det enkelte felt og den enkelte utvinningstilltelse. Historisk hr Oljedirektortet vært engsjert i store forskningsprogrmmer for økt utvinning, som for eksempel SPOR (Sttlig progrm for økt oljeutvinning og reservorteknikk) og RUTH (Reservoir utiliztion through dvnced technology help). Disse progrmmene er vsluttet. Pådriver Nå er Oljedirektortet sekretrit for Force, et smrbeidsorgn mellom myndighetene og oljeselskpene. Force skl blnt nnet virke som en pådriver i rbeidet med å få til offshore pilotprosjekter, eller fullskltesting ute på felt, der oljeselskpene smrbeider på tvers v felt og utvinningstilltelser. Det vr en rbeidsgruppe i Force som i 1997 foreslo t Oljedirektortet skulle dele ut en IOR-pris. Ikke glem t selskpene er pålgt å forske og smrbeide, gjennom regelverket, i lisensvtlene og i plnene som vedts for utbygging og drift, sier Wiborg. Derfor skl IOR-prisen gis for mot og vedtk. Hn frmholder t Norge er verdens gunstigste lnd å forske i fordi det er du og jeg som betler brorprten, oljeselskpene får trekke forskningsinvesteringer v på sktten. Stjerneeksempler Norsk Hydro vr det første selskpet som fikk IOR-prisen, fordi selskpet våget å stse på Troll olje. Det vr mnge som mente t oljelget i Troll vr for tynt t oljen kunne utvinnes. Troll vr i en periode norsk sokkels største oljeprodusent. Troll olje er også et eksempel på godt smspill mellom myndighetene og industrien. Anlyseselskpet Econ hr i en nlyse v Trollfeltet pekt på t oljen neppe hdde blitt utbygd uten Oljedirektortets ktive medvirkning, på smme måte som de mnge hundre millirdene ekstr kroner i inntekt fr Ekofisk ldri ville blitt virkelighet uten Oljedirektortets første ressursdirektør, Frouk Al-Ksim og hns mnge dyktige medrbeidere, tidlig i årene. i God modell men tid for revisjon, sier rkitekten

5 8 9 Den nerkjente norske oljemodellens svkheter blir mer synlig på en modnere sokkel. Det mener Frouk Al-Ksim, nøkkelspiller d modellen ble til. Hn tr til orde for t selskpene må belønnes for å t høyere risiko. Bjørn Rsen Emile Ashley (foto) D et er en v norsk oljenærings nestorer og Oljedirektortets tidligere ressursdirektør som møter oss for fotogrfering på Norsk Oljemuseum i Stvnger. Al-Ksim hr vært nonym i offentligheten de siste årene, helt til hns historie ble brettet ut i Finncil Times i ugust. Hn er forresten en godt skjult hemmelighet på Norsk Oljemuseum også. Den ellers så omfngsrike utstillingen hr ikke funnet plss til mnnen som i lder v 32 år skrev første utkst v Stortingsmelding 113 i På forespørsel opplyses det fr oljemuseet t det er gjort et historiefglig intervju med Al-Ksim for å dokumentere det rbeidet hn hr bidrtt med. Grunnlget Den 37 år gmle stortingsmeldingen dnner grunnlget for den norske oljemodellen og inneholder prinsipper for å skille kommersiell funksjon og forvltningsfunksjon. Stortingsmeldingen dnner også grunnlget for rollene til Sttoil og Oljedirektortet. Al-Ksim mener meldingen etblerte et grunnlg for smrbeid mellom selskpene og myndighetene: Smrbeid hr vært min doktrine hele tiden. Det er min grunnleggende tro. Den tilsyneltende spreke og fullt rbeidende 75-åringe konsulenten mener modellen fungerte imponerende godt på nsjonens vei til produksjonstoppen, godt hjulpet v flere store olje- og gssfunn. Den norske modellen er imponerende på mnge måter. Men den hr svkheter som blir mer synlige ettersom sokkelen modnes. Problemet er t modellen ikke gir rettighetshverne tilstrekkelig incentiv til å produsere fr små felt, vnskelige felt og felt hvor risikoen er høy. Det blir flere v disse i tiden frmover. Fortjenesten i slike tilfeller er knskje ikke stor nok for selskpene. Hn minner også om t stten hr sluttet å t ndeler over 50 prosent i lle utvinningstilltelser og med det også risiko og initielle investeringskostnder. Al-Ksim sier spillereglene, nynsering i rollefordeling på sokkelen, finnsielle og skttemessige incentiver er bsert på store felt som Ekofisk, Sttfjord og Troll elefntfeltene: Modellen for utvinningstilltelser hr fungert greit i elefnttiden og vi hr funnet meknismer for å unngå svkhetene i modellen; det t stten måtte inn som investor for å øke sttens inntekter til 80 prosent. Høyere risiko må belønnes, og det må finnes prktiske løsninger som gjør det mulig å utvinne det som er teknisk og økonomisk utvinnbrt v resterende ressurser, frmholder hn. Jeg hr kommet til t Norge er nødt til å tilpsse sitt system hvis de skl utvinne det som er igjen v ressurspotensil. Dette er ikke dristig. I lle deler v verden med olje opplever du t sluttfsen er mest krevende. Det typiske er t de store selskpene ikke er interessert i mindre felt fordi kostndene nses som for store i forhold til inntektene. Lønnsomheten må bære kostndene. I denne fsen er ikke nødvendigvis den norske modellen den beste. Lppe bukser For Al-Ksim er dette som en diskusjon om det er bedre å lppe på gmle bukser eller gå til skredderen og få nye bukser særlig etter t du hr blitt tynnere: De buksene vi hr i dg hr elefntenes mål. Buksene ser ltterlige ut på en knin. De kn nok tilpsses en knin, men det er knskje bedre å sy nye, skreddersydde bukser. Hn ser utfordringen med t Olje- Norge fortstt hr en del elefnter i produksjon. Det kn tvinge forvlterne til å håndtere flere ulike modeller, lovmessig, vtlemessig og skttemessig. Norge hr overrsket seg selv og verden i måten ressursene er forvltet på, observerer Al-Ksim. I begynnelsen vr holdningen huff-huff, Norge vr redd for oljen. I så måte er ringen på mnge måter sluttet hvis vi legger til grunn dgens offentlige oljedebtt hvor olje stdig oftere brukes som et fyord. Tvilen den gng i den tidlige oljedebtten om oljen vr et gode eller en fre, viste seg å være nyttig, mener Al-Ksim: Hvis Norge hdde gjort som de fleste ndre lnd og kstet seg ut i eventyret og hengitt seg til den mektige oljeindustrien, så hdde nsjonen blitt rmmet v oljeforbnnelsen. Den nye oljensjonen unngikk t økonomien over ntten ble rystet v den nye virksomheten. Mirkel Alt dette gv den unge oljensjonen noe å bygge på som siden hr vært det viktigste bidrget til å bygge velferdsstten. Al-Ksim frmhever flere norske trekk som hr bidrtt til suksess, eller med hns ord: et mirkel. Nsjonen hdde selvtillit etter Den ndre verdenskrig, det vr brusende nsjonlisme, skippertksholdninger og stolthet som gjldt og dette smmen med sunt bondevett som l grunnlget. I Norge vr det politisk enighet om å holde smmen og i lle fll ikke bruke uenighet utd i en vlgkmpnje, mener veternen. Jeg forsøkte å overtle Industrideprtementet til forberedelser for en oljelder. Der ble jeg møtt med en vslppet holdning jsså du mener det, j, det vr interessnt vi gjør det når den tid kommer. Min største frykt etter å h opplevd relsjonene mellom stt og oljeselskp i Irk, vr t Norge kunne miste styringen til en sterk og mektig oljeindustri. Jeg hr ikke noe imot oljeselskpene, men nsjonen må h styringen. Det vr perspektivet til den unge irkeren som på nært hold hdde sett hvordn et internsjonlt konsortium med flere v de største selskpene blnt ndre Shell, Mobil, Exxon utnyttet Irk: D jeg begynte i 1957, vr det et rikt og rrognt konsortium som Etter t Frouk Al-Ksim forlot Oljedirektortet i 1990 hr hn spilt det hn selv kller tilskuerrollen. Som konsulent hr hn derimot ikke mnglet oppdrg. Frouk Al-Ksim skrev utkstet til Storingsmelding 113 som ble lgt frm i Meldingen dnnet blnt nnet grunnlget for Sttoil og Oljedirektortet. Siden hr Al-Ksim skrevet utkst til en oljelov for oljegignten Irk, 40 år etter t hn forlot hjemlndet.

6 10 11 Men vi hdde en rbeiderprtiregjering og en borgerlig som holdt fst på politikken. Det er en usedvnlig demonstrsjon på nsjonl styrke over så lng tid. hdde enerettighet i hele Irk mot å betle nsjonen en roylty på cirk fem prosent. Kongedømmet ble vskffet og de nye mkthverne syntes ikke t vtlen med Irq Petroleum Compny vr kseptbel. Forhndlingsrunder fulgte, konsesjon for letereler ble tilbketrukket og det vr steile fronter. Jeg reflekterte over hv som vr glt i relsjonen mellom myndighetene og selskpene. Stten kn ikke gjøre lt selv, og selskpene vr vnt til å få det som de ville. De trodde ikke motstnderen kunne presse dem. Når motprten turde å trekke konsesjonen tilbke, så erkjente selskpene t mkten vr der. Det vr ltterlig, mener Al-Ksim som så for seg t det måtte skpes en blnse, slik t selskpene og stten kn jobbe smmen. De må gjerne mene forskjellig, men love hverndre å respektere spillereglene, og d koker det ned til hv spillereglene bør være. I sin jobb i det norske industrideprtementet pekte Al-Ksim på en del prinsipper for å skille kommersiell funksjon og forvltningsfunksjon. Dette for å skpe grunnlg for smrbeid. Prinsippene ble lgt til grunn i den norske modellen festet til ppiret v Al-Ksim som et utkst for Stortingsmelding 113 i 1972: Den endelige meldingen vr selvsgt et resultt v deprtementets videre rbeid og ikke noe jeg gjorde lene. Hn er klr på t stten må eie ressursene og h mesteprten v overskuddet. Oljeselskpene må få rimelig belønning. De må tjene nok til t de tjener nsjonen på en skikkelig måte. Tjener de for lite, yter de ikke sitt beste. Al-Ksim hr det smme perspektivet i dg. Mye hr endret seg på norsk sokkel, men hn legger de smme tre dimensjoner til grunn i dg som den gng: H kontroll på utvinningstempoet, unngå oljeforbnnelsen med t økonomien løper løpsk og det tredje, kseptere t fortjenesten ikke kn være lik hele tiden. Første dimensjon Vi mister den nsjonle styringen hvis vi går for rskt frm. Går vi sktere frm, blir ktørene bedre kjent, de lærer underveis og forstår innvirkningen på smfunnsøkonomien. Tidligere industriminister Finn Lied s t vår policy vr å ile frm skte. Kommersielle krefter vr frustrert fordi det ikke gikk fort nok. De så nok en fntstisk nledning til å vokse og gjøre seg rike. Men vi hdde en rbeiderprtiregjering og en borgerlig som holdt fst på politikken. Det er en usedvnlig demonstrsjon på nsjonl styrke over så lng tid. Andre dimensjon Al-Ksim hevder t Norge hr unngått oljeforbnnelsen ved å gå forsiktig frm. Økonomien ble ikke rystet over ntten. Smtidig g den første 12-års perioden norsk industri nledning til å komme inn og lære v de utenlndske selskpene. Og dette ble gjort uten å velte nnen industri. Målet om 70 prosents norske levernser til oljesektoren ble muliggjort. Vi økte nytteverdien v olje til smfunnet og skpte en bærekrftig industri. Hdde vi ikke ttt disse grepene, så hdde Norge senere gått glipp v enorme inntekter fr eksport v teknologi og oljetjenester. Alterntivet vr oljeforbnnelsen med overflømming v norsk økonomi. Tredje dimensjon Den 32-årige Al-Ksim fikk en rsk nsettelse i deprtementene. Hns første oppgve i 1968 vr å evluere Cod-funnet i Nordsjøen, og hn konkluderte med t dette funnet vil uten tvil få en enestående betydning for frmtidige oljektiviteter i Norge. Smtidig forberedte hn sine nye kolleger på t en optiml utvinning v oljeressursene kom til å kreve et proktivt smspill mellom stten og rettighetshverne. Fortjenesten fr den nye industrien kom til å vriere: Den er vhengig v den risiko investoren tr når hn investerer. At stten selv hr ttt stor risiko gjennom å h stått for mer enn hlvprten v investeringene i mnge utbygginger opp til 90-årene, vr nøkkelen til suksess med økt oljeutvinning på sokkelen: Selskpene kunne ikke si t myndighetene unnlot å t sin del v risikoen. Det er innenfor denne rmmen hn mener vi hr lykkes med å gi nsjonen et v sokkelens største oljefelt; Troll. Selskpene vr i utgngspunktet villig til å droppe oljen i Troll. Oljedirektortet gikk mot de store selskpene. De snudde. Vi måtte gå til deprtementet og be om en ekstr bevilgning på fem millioner kroner for å få råd til en studie om Troll. Deprtementsråd Oluf Møller gikk med på det. Resten er historie Al-Ksim mener Troll frmstår som det største monumentet for Oljedirektortet. På en mer moden sokkel i dg er dette bildet endret. I flere utvinningstilltelser står selskpene for en større del v investeringene og det er i disse tilfellene Al-Ksim tr til orde for større belønning for økt risiko. Norsk oljelder begynte br. Vi hr riktignok forettt en del justeringer etter hvert. Men tiden står ikke stille. Ressursgrunnlget hr endret seg og energibildet globlt hr endret seg. De miljømessige konsekvensene v oljevirksomheten hr endret seg, og med det holdningene til virksomheten. Alt dette gir oss utfordringer. Hvordn skl vi tilpsse oss uten å ødelegge det som er igjen v elefntperioden; de store funnene. i Frouk Abdul Aziz Al-Ksim forlot irkisk oljeindustri, smmen med sin norske kone Solveig, i 1968 og fikk etter et opphold i London nsettelse i det norske Industrideprtementet. Hn ble nstt som ressursdirektør ved opprettelsen v Oljedirektortet i 1972 og ble i stillingen i 18 år. Al-Ksim hr blnt nnet fått Society of Petroleum Engineers (SPE) utmerkelse Oilmn of the yer i 1992 og Offshore Northern Ses (ONS) distinguished wrd i Hn hr skrevet boken Mnging petroleum resources The Norwegin model in brod perspective. (2006) Les mer om Al-Ksims historie på Finncil Times nettsted. ( Les mer om Oljedirektortets rolle i forvltningen v den norske oljemodellen på Vil bli ingeniører. Fr venstre: Philip Alexnder Nordås, Espen Johnnesen og Jons Lie Olsen er lle i det første kullet på undervnnsteknologistudiet som strtet for tre år siden. Astri Sivertsen (tekst og foto) Inntil i fjor høst slåss oljeindustrien om å få tk i nye fgfolk. Den skulle ersttte lle som gikk v for ldersgrensen, og industrien skulle bemnne nye rigger som fikk oppdrg på norsk sokkel. En rekke nye selskper kom inn i næringen, og lle trengte folk med kompetnse. Så kom finnskrisen og fllende oljepriser, og deler v brnsjen gikk fr rekruttering til permittering. Spørsmålet mnge stiller seg, er om nedgngen kn føre til t unge mennesker skygger unn oljenæringen på smme måte som rundt tusenårsskiftet. Den gngen fikk næringen rykte på seg for å være en solnedgngsindustri som ingen ved sine fulle fem ville stse frmtiden sin på. Omtrent på smme tid ble den lbre En rel utfordring for nye ingeniører Nyutdnnede ingeniører søker seg til oljebrnsjen. Men det er hrd kmp om jobbene. interessen for å studere relfg definert som et nsjonlt problem v dværende utdnnings- og forskningsminister Kristin Clemet. Stemningen ble end dårligere d OECDs Pis-undersøkelse fr 2003 viste t nivået på norske 15-åringers kunnskper i mtemtikk og nturfg hdde gått ned fr tidligere år. Ifølge Thin Hgen, fgsjef for kompetnse i Oljeindustriens lndsforening (OLF), et der et enormt behov for fgfolk innen teknologiske fg og relfg generelt i OECD-lndene. I 2000 d solnedgngsstemplet vr på sitt tydeligste ble OLF bedt v sine medlemsbedrifter om å lge en rekrutteringskmpnje for petroleumsfgene. Siden hr det vært økning i søkndene til høyskolene, og vekst i relfgslinjene i videregående skole. I 2006 vr petroleumsfg det vnskeligste studiet å komme inn på ved Universitetet i Stvnger, forteller Hgen. Hun understreker t nedgngen i søkningen til relfg/tekniske fg rundt tusenårsskiftet ikke rmmet yrkesfg som boring og brønn. Det vr ved høyskoler og universiteter den dlende interessen ble registrert. Til tross for økningen i interessen for relfg, ligger utfordringen for industrien fortstt i å få tk i nok ingeniører, og spesielt seniorpersonell. Men oljesektoren er, ifølge Hgen, den som sliter minst. Den er ttrktiv for lle grupper fortstt. Derimot er etterspørselen etter fg-

7 12 13 Mobil. Hele verden er en mulig rbeidsplss. Helen Tverbk flyttet fr Oslo til Strume på grunn v studietilbudet her. sitt slg når de fullfører sin bchelor til våren. Subse er jo frmtiden, sier Philip Alexnder Nordås, som kn vise til kurs i bore- og brønnteknikk og en mngfoldig yrkesprksis, blnt nnet fr brnehge. Du hr flere muligheter, mer vlgfrihet som ingeniør. Og med dette studiet får du muligheten til å være med å skpe frmtiden i offshoreindustrien. Av de fire ndre studentene hr én hotellhøyskole og prksis fr utelivsbrnsjen, én er rdiogrf med rbeidserfring fr Hukelnd sykehus, én hr jobbet som sjømnn og i butikk, og én kommer direkte fr videregående skole. Mnge v studentene på Strume hr måttet t om igjen relfg fr videregående eller gjennomføre forkurs i mtemtikk og fysikk for å komme inn på Strume. På spørsmål om de er bekymret for konsekvensene v finnskrisen, og om hvordn de ser på muligheten for å få jobb når de er ferdige, svrer et pr t de vurderer å gå videre til den nystrtede msterutdnningen i undervnnsteknologi på Høgskolen i Bergen og Norges teknisk-nturvitenskplige universitet (NTNU). Flertllet svrer t de er temmelig sikre på å få jobb etterpå. Men Nordås forteller om en kjenning, en nyutdnnet ingeniør, som hr søkt på 50 jobber uten hell: Etter forrige lvkonjunktur vr det ingen som søkte oljebrnsjen. Nå vegrer brnsjen seg for å t inn nyutdnnede, og det er kortsiktig tenkning. Det kn du godt skrive! i Prksis med mentor. Vidr er min mentor, sier Thoms Aleksnder Stigen (til høyre) om undervnnstekniker Vidr Moe i Expro. Prksisen herfr er en viktig del v ingeniørutdnningen. folk ikke så høy som i fjor og forfjor, og siden i fjor høst hr det vært nedgng i rekrutteringen. Brnsjen er vventende. Dessuten hr den nstt veldig mnge de siste årene, forklrer hun. Men Hgen dvrer industrien mot å bli for forsiktig, som den hr en tendens til å bli når kurvene peker nedover: Vi ønsker ikke å gjent det som skjedde i 2000, d det vr bråstopp i nsettelser. Konsekvensen vr t brnsjen mistet flere årskull folk som nå er i begynnelsen og midten v 30-årene. På skolebenken Noen fr disse tpte årskullene er knskje blnt dem som nå sitter på skolebenken på Strume i Fjell kommune utenfor Bergen. Her er mnge som hr borefg på CV-en sin og hr jobbet i oljeindustrien, og som ønsker å kvlifisere seg videre. Noen hr også vært innom ndre brnsjer og hr ndre fgbrev. Det er veldig fint å være forsklingssnekker når du er ung og sprek. Og det er veldig fint å være ingeniør når du er 50 år gmmel, sier Thoms Aleksnder Stigen som hr seks år bk seg som forsklingssnekker. Stigen er en v 130 som studerer til ingeniør i undervnnsteknologi, drift og vedlikehold. Hn håper t dette studiet som kombinerer teori med prksis ute i bedrifter kn sikre hm en ttrktiv jobb i frmtiden. Studiet ble strtet på inititiv fr næringslivet i området. Her ligger det et utll selskper som jobber med vedlikehold v undervnnsutstyr, og kystsenterbsen på Ågotnes er bre 15 minutter unn med bil. De tre årskullene i undervnnsteknologi holder til i lokler som Høgskolen i Bergen leier v oljeservicebedriften AGR. Høgskolen hr 399 studieplsser og tr opp 500 studenter i året på ingeniørfg. Ifølge studiekoordintor Lil Linde Lossius er dette den største ingeniørutdnnelsen i lndet. Vi hr lnge ventelister med folk som vil bli ingeniører. Jeg hr folk som omtrent griner på telefonen og spør om de får begynne hos oss, sier hun på sitt kontor med utsikt til næringsprken på Strume. Hennes største problem er t studiet i undervnnsteknologi hr ttt opp 41 studenter i år, mens skolen bre får dekket 25 v disse fr Utdnningsdeprtementet: Vi tr opp flere enn vi hr studieplsser til, og hr levd på sponsormidler fr en lokl bnk. Gir mening Helene Tverbk sitter i ett v klsserommene hvor ndreårskullet får undervisning i mtemtikk. Hun kommer rett fr llmennfg på Hrtvig Nissens skole i Oslo en skole som ellers er mest kjent for sin dns- og drmlinje. Hun bestemte seg tidlig for å bli ingeniør. Grunnen er lle rbeidsmulighetene det etter hennes mening, gir. Norge er jo verdensledende innenfor undervnnsteknologi, så dette studiet er veldig frmtidsrettet, sier hun entusistisk, jeg kunne godt tenke meg å bli prosjektingeniør og jobbe i utlndet. Hele verden er jo en mulig rbeidsplss. I rommet ved siden v sitter fem tredjeårsstudenter og smrbeider om en innleveringsoppgve i hydrulikk. De blir det første uteksminerte kullet i Kjerring mot strømmen Sttoil er ikke som ndre bedrifter. Den rekrutterer like mnge som før, trss i usikre tider og uforutsigbr oljepris. Siden Sttoil og Hydros oljedivisjon ble til ett for to år siden, hr konsernet motttt jobbsøknder, ifølge Tone Rognstd, direktør for rekruttering og profilering i konsernets personlstb i Stvnger. Bre i løpet v det siste hlve året hr selskpet motttt 8500 søknder fr nyutdnnede, hvorv det tr inn over 200 hvert år. Grdute Selskpet hr fr i høst v lgt om sin trineeordning og døpt den om til grdute en opplæringsordning som vrer fr to til fire år og sikrer de som blir ttt opp, fst jobb i selskpet. En v forskjellene fr tidligere t det nå legges det like mye vekt på fg som på ledelse. Trinee-ordningen ble betrktet som et ledelsesspringbrett, men nå hr fgdisiplinene overttt mye v nsvret for innholdet i opplæringen. Det å få en solid fglig plttform er prioritet nummer én når du er nyutdnnet. Og det er jo særlig viktig for ingeniører, sier hun. Rognstd konstterer t det er en tendens til t noen velger bort oljeindustrien i perioder hvor det ikke er like hett på rbeidsmrkedet. Dette vil Sttoil unngå ved å rekruttere like mnge og like ktivt som før. Lng horisont Vi hr så lngsiktige plner og må plnlegge kompetnsebehovet vårt med så lng horisont, t vi ikke kn trekke oss ut og inn fr studentmrkedet hver gng oljeprisen går ned eller opp. Vi mener t vi må holde oss der. Hvis ikke risikerer vi på nytt å komme i en situsjon hvor studenter ikke vil bli ingeniører, men velger en nnen utdnnelse, sier hun. For virkelig å understreke t selskpet mener lvor, hr det nettopp lnsert en ordning som er ment å styrke interessen for relfg llerede fr grunnskolen. Sttoil hr inngått et smrbeid med Utdnningsetten i Oslo, med sikte på å rekruttere ingeniører som relfgslærere til ungdoms- og videregående skoler i byen. Sttoil hr motttt jobbsøknder de siste to årene. (Foto: Guri Dhl/Sttoil) Inititivet hr nvnet Tech First Norwy, og hr ifølge Rognstd fungert br i Storbritnni og USA. Utgngspunktet er t lærerrollen er helt sentrl i rbeidet med å få flere brn til å beherske mtemtikk og nturfg, og t læringen må strte tidlig i livet. Flere til relfg Det er et offentlig nsvr å drive skoler i Norge, så det skl ikke vi gjøre. Bre så det er helt klrt. Men vi kn bruke vår ttrktivitet slik t nyutdnnede i relfg vil bidr til å styrke rekrutteringen til fgene, sier hun. i

8 14 15 Gir Ul forlenget liv Når opertøren BP mot slutten v året strter boring v en ny brønn for lternerende vnn- og gssinjeksjon (WAG) på Ul, er det et nytt steg for et forlenget liv med betydelige ekstrvolumer v olje fr nordsjøfeltet, knskje helt frm til Nick Terdre og Bjørn Rsen WAG forlenger Uls liv. Lenger enn bre vnninjeksjon kn gi. Før beslutningen om lternerende vnn-/gssinjeksjon, pekte Uls produksjonskurve mot nedstenging rundt Sttus i dg er t 45 prosent v Ul-oljen er produsert. Gjennom oppgrderinger og et pågående boreprogrm, smt injeksjon v gss fr Ul, Tmbr og Blne, hr BP sikret forlenget levetid for Ul i beste fll opp mot Med gss fr det Dongopererte stellittfeltet Oselvr fr tidlig i 2012, forventer BP å øke utvinningen til minimum 55 prosent. Grete Block Vgle, tidligere leder for Ul reservor, sier t den neste egne WAG-injeksjonsbrønnen skl bores mot slutten v året, og nummer to følger etter t Oselvr er knyttet opp. Brønnene skl utstyres med en ny type teknologi som skl bidr til å fordele vnnet og gssen jevnere ut i reservoret. Jkt i kjelleren Block Vgle, som fr 1. oktober er leder for BPs feltutvikling på norsk sokkel (Hed of renewl), peker på t feltøkonomien med dette er endret. BP skl utvinne end vnskeligere tilgjengelig olje i kjelleren, i Tris-reservoret. BP plnlegger en utvidelse v boreprogrmmet med ytterligere fire nye brønner i 2009/2010. Er disse vellykket, kn det bli boret flere og skpe behov for en ny brønnhodeplttform. Hvis lt dette lykkes, kn Ul muligens fortsette produksjonen til rundt Resulttet kn bli t mer enn 65 prosent v tilstedeværende olje blir utvunnet. Siden utgngspunktet før produksjonsstrt i oktober 1986, er beregnet totl utvinnbr olje mer enn tredoblet. Det blir også gjort investeringer for å oppgrdere Ul-innretningen. Kpsiteten for å behndle gss er doblet til 3,4 millioner stndrd kubikkmeter per dg, vnninjeksjonskpsiteten er økt og boreriggen er oppgrdert. Selskpet innførte WAG på Ul i perioden ved å konvertere fire vertikle vnninjeksjonsbrønner på flnken v feltet til WAG-injeksjonsbrønner. WAG-oljen blir utvunnet gjennom tre produksjonsbrønner i toppen v reservoret. Dette vr en tidkrevende prosess, og de første synlige resulttene v økt utvinning kom i Men det vr ikke før i 2005 t WAG-oljen strømmet i lle de tre produksjonsbrønnene. En egen WAG-injeksjonsbrønn ble boret i Fr denne skffet BP seg verdifull informsjon gjennom kjerneprøver og logging. Hele 100 meter med kjerne ble ttt, og over 800 steinplugger ble nlysert på ulike lbortorier. Det viste seg t WAG-metoden i deler v reservoret reduserte grden v immobil olje (se egen rmmesk) fr til 10 prosent. For å oppnå full utvinning v den immobile oljen, er det ltså behov for mer gssinjeksjon og flere injeksjonspunkter i form v lnge horisontle brønner. Tilleggsgss hr kommet fr stellittfelter, først i 2001 fr BPs felt Tmbr, og siden 2007 fr Tlismns felt Blne, hlvt på britisk side. Gjennombruddet for WAG på Ul kn være vtlen med Dong om å kjøpe gss fr Oselvr. Dette feltet er plnlgt å strte produksjonen i , og det skl sende hele brønnstrømmen til Ul for prosessering. Smrbeid på tvers Flere løsninger ble diskutert i BPs Ulstrtegi. En v dem vr å kjøpe gss fr Sttpipe-ledningen som psserer i nærheten. Prisen ble for høy. D eksport løsninger for gssen i stellitt feltet Oselvr ble diskutert, ble Oselvr-opertør Dong og BP enige. Tre fjerdedeler v den eksterne WAG-gssen som skl brukes på Ul kn komme fr Oselvr. Vi inviterte rettighetshverne i Oselvr og hr htt en god dilog. En egen utbygging v Oselvr vr for dyr. Økonomisk hr vi nå fått en vinn-vinnsitusjon, mener hun, men legger til t økt utvinning gjennom WAG hr sin pris i form v investeringer, kjøp v gss, brønnboring og vedlikehold, slik t denne type prosjekter ikke er lønnsomme ved lve oljepriser. Det hører også med til historien t Dong er rettighetshver med 20 prosent i Ul. Oselvr ble påvist v Elf i BP vr tidligere inne som rettighetshver i Oselvr, men utvinningstilltelsen ble levert tilbke til myndighetene. Senere hr flere mindre oljeselskp vært inne og vurdert muligheter for Oselvr. Det ble til slutt Dong som leverte inn Pln for utbygging og drift i mrs Løsningen omftter undervnnsutbygging med tre brønner og et multifserør til Ul. Den beste løsningen for gsseksporten omfttet unsett Ul. Alterntivt kunne Dong h solgt gssen videre til mrkedet og bre brukt Ul som et knutepunkt. Oljen fr Oselvr eksporteres videre. I Force-ånd Oselvr-gss til Ul er et eksempel på kommersielt smrbeid på tvers v utvinningstilltelsene i tråd med det smrbeidsorgnet Force fremmer. Alle de store selskpene er med i Force (les mer på Illustrsjon: Helge Steinnes og Stig Håvrd Dirdl Block Vgle understreker t vtlen er kommersielt betinget, og t den fungerer fordi begge selskp hr gevinst v det. For Uls del vr det ikke tidskritisk nå vi kunne h ventet end noen år før vi fnt en løsning men det er ingen tvil om t Oselvr kom betimelig, medgir Block Vgle. Hun mener t økt smrbeid på tvers v utvinningstilltelser også er utfordrende. Ettersom Sttoil sitter med over 80 prosent v porteføljen på norsk sokkel, blir selvsgt mye vhengig v dette selskpet. i Som et vskeri Utfordringen på Ul er t klebrig olje limer seg fst i porene mellom sndkornene i reservoret. Den blir immobil. Vnninjeksjon lene etterlter store mengder immobil olje i reservorets porer. Når gss blir injisert, løsner oljen. Injisert vnn skyver så oljen og gssen mot produksjonsbrønnen. WAG-injeksjonen utføres i sykluser, hver på cirk seks måneder, det vil si seks måneder med gssinjeksjon fulgt v seks måneder med vnninjeksjon, osv. Modent felt Ulfeltet, sør i norsk sektor v Nordsjøen, ble påvist i 1976 og kom i produksjon i De utvinnbre reservene ble opprinnelig beregnet til 24,6 millioner stndrd kubikkmeter og senere oppgrdert til 87,3 millioner stndrd kubikkmeter olje. I tillegg omfttet reservene nær 4 millirder stndrd kubikkmeter gss smt noe flytende nturgss (NGL). Nå er visjonen å få ut mer enn 100 millioner stndrd kubikkmeter fr reservoret.

9 16 17 DEN VEIEN VINDEN BLÅSER Norges produksjon v primære energikilder består hovedskelig v vnnkrft og utvinning v olje og gss. Av dette utgjør olje og gss 90 prosent v energimengden, ifølge tll fr Sttistisk sentrlbyrå (SSB). Norges årlige vnnkrftproduksjon er opp mot 120 TWh. Det dekker hlvprten v nordmenns totle sluttforbruk v energi, ifølge SSB. Det totle teoretiske grunnlget for vnnkrft er v Norges vssdrgs- og energidirektort (NVE) beregnet til 600 TWh, mens det relistiske potensilet nslås til 205 TWh. Vindkrftpotensilet til hvs utenfor Norge er, ifølge Enov, beregnet til TWh. Forskere ved Sintef og NTNU hr nslått t det er relistisk å kunne utnytte 25 TWh årlig om år. Det tilsvrer energiforbruket på plttformene i Nordsjøen. I 2050, det året Norge skl være krbonnøytrlt, tror forskerne t vindkrftutnyttelsen til hvs kn firedobles til 100 TWh. Det bygges ut vindkrft som ldri før, og ller mest i Kin. USA er fortstt størst på området, med Spni og Tysklnd hkk i hæl. Også innen offshore vindkrft er det bevegelse. Innen 2020 plnlegger Storbritnni å instllere bunnfste vindturbiner på sokkelen som skl generere elektrisk krft tilsvrende hele den norske vnnkrftproduksjonen. Norge, som så lngt hr en beskjeden vindkrftproduksjon, hr Europs beste vindmrk å høste v ute på sokkelen. Det er flere orgnissjoner som hr en visjon om å bygge store flytende vindprker til hvs for storeksport v elektrisk energi som en forlengelse v det norske olje- og gsseventyret. I den ndre enden ser EU for seg t offshore vindkrft skl dekke 17 prosent Bjørn Rsen Emile Ashley (foto) v elektrisitetsbehovet i Smme år tror Den europeiske vindkrft-orgnissjonen EWEA t hvvindkrft kn levere mer enn 550 TWh, og t vindkrft på lnd og til hvs til smmen dekker 30 prosent v EUs energiproduksjon. Totlt vil Europ investere omtrent 1200 millirder kroner i vindkrft bre mellom 2021 og 2030, nslår EWEA. I tillegg kn det bli investert nær 500 millirder kroner fr Til nå hr økonomien vært en brems for vindkrftutvikling i Norge, ikke minst offshore. Verdens første fullskl flytende vindturbin er stt i drift i norsk frvnn riktignok bre som et pilotprosjekt. MANKO PÅ KAPITAL OG VILJE

10 18 19 KOSTBAR OFFSHORE-VIND Vindkrft til hvs er ikke økonomisk lønnsomt. I lle fll ikke ennå. TEKNOLOGISK HINDERLØYPE Veien fr verdens første, fullskl flytende vindturbin i hvet nord for Stvnger til store vindprker lngt til hvs er belgt med en rekke teknologiske utfordringer. Hv er utfordringene knyttet til å plssere flytende vindturbiner ut på hvet hvor forholdene er hrde i form v vind, bølger og sltråk? Og hvordn vedlikeholde turbinene? Forskere på Sintef og ved Norges teknisk-nturvitenskplige universitet (NTNU) hr sett på dette. Sintef-mgsinet Gemini bruker bildet v en spiker for å illustrere problemstillingen: Hvordn få en spiker til å stå stbilt oppreist i åpent hv? Spikeren i dette tilfellet hr et flere hundre tonn tungt hode, påmontert en propell som dreier og vender på seg i ulike vinder og utsettes for bølger mens den dupper opp og ned. Og hvordn unngå t teknologien ruster i stykker v sltvnnet som trenger inn overlt? Dette er utfordringer forskere forsøker å finne gode svr på. Vektproblem Blnt nnet forskes det på å senke vekten på mskinhuset til det hlve. Det skjer i regi v firmet Chpdrive, som hr utviklet et system for hydrulisk krftoverføring i vindmøller. En nnen utfordring er å lge en konstruksjon som tåler sltvnn over lng tid. De teknologiske hindrene for frmtidige flytende turbiner lngt til hvs er nnerledes enn for de turbinene som plsseres på grunt vnn nærmere kysten. De er i bunn og grunn lndturbiner som er plssert i vnnet. Teknologien er utviklet for t de skl stå på lndjord, ikke i sltråk ute på opprørt hv. Forskerne ved NTNU og Sintef peker også på utfordringen med å få flytende turbiner til hvs stbile. Kstevinder som river og sliter i rotorene ute på hvet skper store belstninger, og det er også et uvklrt spørsmål hvordn tårnet vil oppføre seg når vind og strøm går i ulike retninger. Alle spørsmål knyttet til selve instlleringen på opprørt hv er heller ikke besvrt. Må være sjøsterk Når turbinen først er instllert, må det være mulig for personell å komme om bord for å utføre vedlikehold og reprsjoner. Dersom hver turbin skl h helikopterdekk l det som finnes på olje- og gssplttformene, kn kostndene rskt bli for høye. Adkomst vi frtøy medfører også åpenbre utfordringer. Det betyr økt grd v plnlgt vedlikehold i værvinduer, noe som krever en nøye overvåking v turbinene fr lnd. Bruk v stellitter for fjerndignostisering er nevnt som mulig løsning. Dette krever utvikling v teknologi som gjør det mulig å konstruere robuste og stbile turbiner. Og sist, men ikke minst, for å få krften til lnd, må det lges kostndseffektiv infrstruktur for de elektriske kblene. Forskerne ved NTNU og Sintef understreker viktigheten v å se norsk sokkel smlet. Det krever smordning med eventuell elektrifisering v olje- og gssinstllsjonene og nye kbler til lnd, til Norge, til Storbritnni eller til kontinentet. Et helt nytt krftsystem som det her Foto: Øyvind Hgen, Sttoil er snkk om, kn t flere tiår å relisere. Og det må et nsjonlt krfttk til om Norge skl bli storeksportør v elektrisitet generert fr hvturbiner. Det inkluderer også å utvikle et konsesjonssystem og å lge reguleringsplner for vindprker. Første flyter på plss I så måte er Sttoil Hywind-prosjekt et første, forsiktig steg. Hywind er et pilotprosjekt med verdens første fullskl flytende vindturbin. Den ble stt i drift nord for Stvnger i september. Hensikten er å teste hvordn vind og bølgekrefter virker på strukturen. Hywind kombinerer kjente teknologier fr både vind- og petroleumsindustrien. Det lngsiktige målet er vindturbiner lenger ute i hvet hvor vindkrftpotensilet er betydelig større enn i kystnære strøk. På lengre sikt håper Sttoil å få ned kostndene, slik t flytende vindkrft kn konkurrere i energimrkedet. Den flytende Hywind-konstruksjonen består v en stålkppe fylt med bllst. Dette flytende elementet stikker ned 100 meter under hvoverflten og er festet til hvbunnen med tre fornkringspæler. Tårnet strekker seg 80 meter over hvflten. Strømkbelen går til en lokl nettleverndør på Krmøy. Sttoil investerer cirk 400 millioner kroner i Hywind. Prosjektet er støttet med cirk 60 millioner kroner v Enov, det sttlige foretket som skl bidr til økt bruk v fornybr energi. i Foreløpig koster det tre gnger mer å bygge ut én megwtt (MW) vindkrft i Nordsjøen enn på lndjord. I Lyses nslg koster det, vhengig v teknologivlg, mellom 38 og 64 millioner kroner per MW i Nordsjøen. Til smmenligning er utbyggingskostndene på lnd 14 millioner kroner, ifølge Enov. Vindkrft til hvs er ikke lønnsomt i dg. I Norge trenger vi subsidier for å komme i gng. På lengre sikt bør det gå v seg selv, sier Mette Kristine Knestrøm, vdelingsleder for offshore vind i Lyse produksjon. Hun legger til t den økonomiske utfordringen er blitt større de siste årene, fordi de generelle kostndene hr økt prosent. De politiske myndighetene i Norge ønsker i økende grd å elektrifisere plttformene med krft fr lnd eller med offshore vindkrft. De fleste plttformene er i dg forsynt med strøm generert v diesel- eller gssturbiner. I studien hr Lyse ttt utgngspunkt i 11 bunnfste vindturbiner plssert på 70 meters hvdyp sør i den norske delen v Nordsjøen, nær feltene Ul, Gyd og Ekofisk. I Lyses eksempler er fem MW vindturbiner tenkt brukt i tillegg til gssturbinene på plttformene. Ting tr tid, konstterer Eimund Nygrd, konsernsjef i energi- og kommuniksjonsselskpet Lyse. Hn tror ikke på offshore vindkrft i stor stil før etter Hn trekker frm smmenligninger med petroleumsindustrien når hn skl beskrive prosessen frm til vindkrftprker som virkelig monner og frmstår som et reelt lterntiv til ndre energibærere: Det er flere likheter. Bre det å beslutte utbygging v en kbel tr flere år. Det å bygge og instllere vindmøller smt bygge strømnett er ikke gjort i en håndvending med en millird kroner eller to. Dette er ekstremt kpitlkrevende, og selskp som Lyse kn ikke løfte dette lene. I likhet med når du finner gss, så må du Lyse hr på oppdrg fr Oljedirektortet lget en mulighetsstudie som ngir i hvilken grd, og til hvilken kostnd vindturbiner i områder på sokkelen kn bidr til reduserte klimgssutslipp. Dette er et ledd i Klimkur 2020-rpporten, som blnt nnet drøfter nye eller endrede virkemidler i norsk klimpolitikk. Særlig diskuteres virkemidler som bidrr til å oppfylle målet om å redusere utslippene med 15 til 17 millioner tonn innen Les mer på Fem MW er det relistiske med dgens teknologi. Legger vi krftigere turbiner til grunn, stiger kostndene per MW, sier Knestrøm. I dette området er gjennomsnittlig vindstyrke 10,7 meter i sekundet. Det blåser ofte, og turbinene står bre få dger i året. Lyse mener det er relistisk t de 11 turbinene kn forsyne de tre feltene med prosent v krftbehovet. Klimgevinsten v disse turbinene hr Lyse beregnet til tonn krbondioksid. Gssturbinene på Ul, Gyd og Ekofisk slipper ut cirk tonn årlig. Prisen for å bygge ut én MW uten kbel til lnd blir 49 millioner kroner, MANKO PÅ KAPITAL OG VILJE h et mrked før du bygger ut. Nygrd ser for seg eierkonstellsjoner som ligner det vi ser i petroleumsindustrien for å utvikle vindkrft for eksport i stor stil. Norge hr overkpsitet i dg og blir innelåst med krft hvis vi ikke hr et internsjonlt mrked å levere til: Dette må gjøres i stor stil, og d må det politisk vilje til, politikerne må t grep. Plner hr vi nok v. Også Sttnett som plnlegger neste genersjon sentrlnett i Norge etterlyser forsikringer om vindkrftstsingen. Det skjedde i forbindelse med t konsernsjef Auke Lont nylig l frm en ny nettutviklingspln hvor det står t det er behov for investeringer i sentrlnettet i størrelsesorden millirder de kommende 10 år. i inklusive nødvendige ombygginger på plttformene. Sgt på en nnen måte, det koster 2,7 millirder kroner å redusere utslippene v krbondioksid på de tre feltene med 25 prosent. I et nnet eksempel hr Lyse sett på en løsning hvor gssturbinene på plttformene fjernes. Det kn gjøres med en prk med 30 vindturbiner og strømkbel fr lnd som kn forsyne plttformene når det ikke blåser. Prisen blir i det tilfellet 64 millioner kroner per MW utbygd og en totlkostnd på nærmere 10 millirder kroner. I et siste eksempel bygges en prk med 175 vindturbiner og kbel for å eksportere overskuddsstrøm til lnd. Prisen per MW synker d til 38 millioner kroner, mens investeringskostndene stiger til over 33 millirder kroner. Det mest relistiske for å komme i gng, er å instllere isolerte krftsystemer ute på sokkelen, ikke knytte strømkbel mot lnd. Eventuelle kbler mellom lnd og turbinene offshore må dimensjoneres for større bruk. Og skl vi stse stort på vindkrft offshore i frmtiden, bør vi også tenke på eksportkbler ut til ndre europeiske lnd, sier Knestrøm. i

11 20 21 Fkt på bordet Astri Sivertsen Alf Oxem (foto) I hvilken grd og hvor lenge blir fisken skremt v seismisk ktivitet? Hvforskningsinstituttet benyttet seks frtøyer under sommerens innsmling utenfor Vesterålen for å finne svr. Vi mønstret på ei fiskeskøyte for å følge prosjektet. På forskningstokt i Vesterålen. Forsker Tor Ivr Hllnd måler, Tom Steffensen (med ryggen til) sløyer, mens skipper Mikl Steffensen klepper om bord nye blåkveiter på Klotind.

12 22 23 Fiskeskøyt Klotind legger ut fr ki på Stø i Vesterålen en tidlig morgen i juli. Oppdrget er å finne ut hvordn seismikkinnsmlingen virker inn på fngsten. Sjøværet strter klokk 0630, og skipper Mikl Steffensen vet nøyktig hvor på Storegg blåkveit står. Sjøværet går mot slutten. Skipper Mikl Steffensen er sterk motstnder v oljevirksomhet utenfor Vesterålen. De vil røre ved fiskens vugge, sier hn. Den brtte skrenten i kontinentlsokkelen er hjem for store fiskestmmer, og ligger midt i lei for krtleggingen v mulig olje og gss i Nordlnd VII. Seismikkskipet Geo Pcific vises tydelig på krtplotteren i styrehuset. Den 50 fot store utolinebåten Klotind er leid inn v Hvforskningsinstituttet i Bergen, og er et v fem fiskefrtøy som er med i prosjektet, finnsiert v Oljedirektortet. Prosjektet skl krtlegge i hvilken grd seismikkinnsmlingen skremmer vekk fisken. For å finne det ut, skl fem fiskebåter fiske før og under innsmlingen og til fngstmengdene er tilbke på normlt nivå igjen. I tillegg deltr forskningsfrtøyet Håkon Mosby. Geo Pcific strtet opersjonene 29. juni. Det er nå 16 dger siden. På veien ut til feltet flyr en flokk lundefugler forbi bugen, og vi ser ryggen på to vågehvler stikke opp v hvflt tett innpå en sildestim som pisker opp vnnet noen meter unn oss. Bkom båten utgjør måkene en levende kjølvnnsstripe. Et pr timer etter t vi gikk fr lnd, setter Terje Hermnsen ut lin. Hn knytter smmen de 18 stmpene med ferdig egnet line som står stblet på dekk. Hele lin hr 5500 kroker med biter v sild festet på, og den er 10 kilometer lng. For t den skl synke ned til hvbunnen der blåkveit står, fester hn et søkke mellom nnenhver stmp. Søkkene er brostein kjøpt på Byggmkker, og de veier 3,8 kilo hver. På Storegg fller bunnen brtt fr meters dyp ned til om lg 900 meter. Her er det et rikt fiske, særlig v kveite, lnge og brosme. Loklkjente skippere trenger ikke sonr for å finne fisken. De vet v erfring hvor de skl sette bruket. Klotind setter lin som den pleier, ned på fvner. Det er nær 700 meter under hvoverflten. Klokk 10 er lin ute. Klotind snur og begynner å gå tilbke til strt, der utsetting begynte. Det betyr tre og en hlv times venting for mnnskpet. De tr seg en strekk SETTER UT LINA. Skipper Mikl Steffensen hr klr 18 stmper med egnet line, totlt 5500 kroker. Sløyer kveite. Tom Steffensen sløyer kveit før hn hiver den ned i lsterommet. på køy nede i båten eller setter seg ut på dekk for å nyte sol. Bre skipperen er igjen i styrehuset, hvor hn sitter omgitt v instrumenter og dtskjermer: Ekkolodd, krtplotter, rdr, VHF-rdio og et eget nødsmbnd direkte til hovedredningssentrlen i Bodø. Fiskerikyndig På krtplotteren ser vi t Geo Pcific og de to følgebåtene er fem sjømil unn. Seismikkfrtøyet hr tidligere brukt luftknonene bre 0,6 sjømil fr der hvor Klotind setter lin. Steffensen hr snkket med den fiskerikyndige om bord på Geo Pcific hver dg over VHF-en mens innsmlingen hr pågått, unnttt i dg. Smtlene går stort sett ut på å få vite hvor seismikkskipet ligger, og om det er forsinkelser. Seismikkskipet bruker 10 timer på turen nordover, og 13 timer sørover. Det er fordi det d går mot Golfstrømmen. Dessuten trenger skipet tre timer på å snu, forklrer hn. Fiskebåtene er pålgt å respektere sikkerhetssonen rundt skipet. Den er fire nutiske mil bk skipet, og to nutiske mil rundt. Jeg benytter ventetid til å spørre Steffensen som er 29 år og hr vært fisker siden hn vr 18 om hvordn folk her ser på muligheten for t det blir oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen. Motstnden mot olje er end større nå enn før, svrer hn. Flertllet er mot, både i Øksnes og på Andøy, forteller hn. Kommunene med flest tilhengere er Bø og Hdsel. Bø fordi det er mye frflytting og de håper på rbeidsplsser, og Hdsel fordi det ikke er en fiskerikommune. De hr mest hvgående trålere, og de bryr seg ikke, ifølge hn. Selv er hn sterk motstnder v oljevirksomhet her. Grunnen er t hvområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er verdens mest fiskerike hv, og oppvekstområde for utrolig mye fisk. Hn rmser opp: torsk, sild, hyse, sei, blåkveite, lnge og uer. Hn mener det er ltfor risikbelt å tulle med de dyrebre fiskeressursene, og t det er ltfor lite kunnskp om hv oljevirksomheten kn føre til. Fiskens vugge De vil røre ved fiskens vugge. Men ingen kn svre på hv som skjer med

13 24 25 lrver og egg som frer forbi, og hv som kn skje med for eksempel sildebestnden, sier hn. Mikl Steffensen sitter i det lokle styret i Norges Fiskrlg, og mener det er stor forskjell på å drive fiske her og i Nordsjøen. Stedbundne I Nordsjøen er det store, hvgående frtøy som kn flytte på seg. Men vi er stedbundne, og fiskebruk og butikker på lnd er vhengige v oss. Hele smfunnet er vhengig v fisken, sier hn. Likevel ville hn være med på forskningsprosjektet som er betlt v Oljedirektortet. Fordi kunnskp er viktig, og fordi det er et interessnt prosjekt. Og fordi hn hevder t fjorårets seismikkinnsmling førte til t seien og hys forsvnt, og ikke kom igjen før i november. Vnligvis hr sei- og hysefisket vært veldig br fr ugust, forteller hn. Hn håper t forskningen skl kunne gi grunnlg for en bedre ersttningsordning for tpt fngst. Ifølge Steffensen fikk fiskerne bre ersttning for tpt fngst i fem dger etter t seismikkinnsmlingen vr vsluttet. Ersttningsnemd henviste til Nordkppbnkforsøket som ble utført v Hvforskningsinstituttet i Det viste t fngstene v torsk og hyse gikk ned som følge v seismikkinnsmling, men undersøkelsen ble vsluttet fem dger etter t innsmlingen vr over. Nettopp derfor er det viktig for Steffensen og de ndre fiskerne å dokumentere hvor lng tid det fktisk tr før fisken er tilbke. Prisen på et sjøvær inkludert gn og drivstoff og utgifter til egning er ifølge Steffensen kroner. Lån, vdrg og forsikring på Klotind, som hn kjøpte i mi for fire millioner kroner, kommer i tillegg. Vnligvis hr hn tre sjøvær i uk, og hn er vhengig v jevn inntekt hele året for t det skl gå rundt økonomisk. Dårlig mrked Det tærte på økonomien t de gikk fire måneder uten inntekt i fjor, forklrer hn. Dessuten vr det en dårlig vinter, og de fikk problemer med å levere fisken siden brukene ikke fikk solgt den videre. Folk i Europ fikk dårligere råd på grunn v finnskris, og islendinger og russere dumpet billig torsk på mrkedet. Betlingen fiskerne får per kilo torsk de leverer hr gått ned fr 27 kroner i snitt til 15 kroner i løpet v siste år. Frikjøp Den eneste grunnen til t fiskerne lot Oljedirektortet få lov til å smle inn seismikk i år, er t over 100 båter er kjøpt fri: Hdde vi villet, så hdde vi stoppet dem. De hr turet frm som de hr villet. Men når de begynner å komme opp i fjæresteinene og potetåkrene våre, d må vi knurre litt. Klotind hr nådd tilbke til utgngspunktet, og klokk 1330 begynner mnnskpet å t inn lin. De bruker først en hlv time på å t inn tmpen, dreggene og blåsene. Hvhestene begynner å flkse med vingene og posisjonerer seg rundt båten. Mnnskp, skipper og forsker inntr plssene nede på dekk. Klokk 1400 klepper Steffensen den første blåkveit fr båtrip og ned i kret til Tor Ivr Hllnd, tekniker fr Hvforskningsinstituttet. Hn tr opp kveit og legger den på målebrettet sitt. Så velger hn rt og lengde på noe som ser ut som en krysning mellom et strykebrett og et tngentinstrument. Hn trykker på brettet der sporen slutter, og det gir fr seg et pip som høres ut som strekkodeleseren i et ksspprt. Den forteller t opplysningene er registrert og lgret. Terje Hermnsen og Tom Steffensen, som er fren til Mikl og som skl t over båten når sønnen reiser på ferie i morgen, bløgger og sløyer. Hermnsen hiver kveit ned i et plstrør som fører ned til lsterommet. Hele opersjonen er over på noen sekunder. Den gjents om igjen og om igjen i de fem og en hlv timene det tr å få opp lin. Hver eneste fisk blir registrert, men sktene og isgltene blir kstet over bord etterpå. Dem er det ingen som vil kjøpe. Men måkene tr begjærlig den mten de får. Arbeidsdeling Besetningen veksler på rbeidsoppgvene, og skipper Steffensen tr over målebrettet når Hllnd trenger en puse. Vnligvis er de to forskere om bord for å kunne vlste hverndre, men denne uk er de bre én per frtøy. 18 stmper er ikke mye, ifølge Hllnd. Vnligvis setter Klotind 27 stmper, men hr kuttet ned på bruket siden det bre er én med fr Hvforskningsinstituttet. Det er en lett dg i dg. Men hvis det blåser mer enn en liten bris, er det et helvete å stå der, sier hn. Lengden på fisken sier noe om lderen, og når lndingsseddelen er fylt ut på fiskemottket, kn de også regne ut vekt. Innimellom ts det stikkprøver v mgeinnholdet for å se hv fisken beiter på, og for å se om den er på gjennomreise. Hvforskningsinstituttets forsknings frtøy Håkon Mosby gjør en rekke ndre målinger i tillegg. Frtøyet undersøker ikke bre de kommersielle fiskeslgene, men tr også prøver t plnkton og krill, som er mt for fisken og ndre sjødyr. Klokk 1930 er fisket over. Hllnd og Steffensen er enige om t fngsten er bedre enn i går. Hvor mye bedre får vi vite når hvforskeren hr fått lstet opp dtene fr målebrettet inn på den bærbre pc-en som står oppe i styrehuset. På veien tilbke til Stø hr Steffensen rdiokontkt med hvlskut Uregutt, hjemmehørende i Vestvågøy. Skipperen om bord klger over t hvlene hn hr sett i dg er for små: Ikke nokk å skyte på. Hvlen er en ikke ubetydelig del v næringsgrunnlget i Vesterålen. Ikke bre den som skytes og spises, men like mye den som turistene betler hundrevis v kroner for å se på. I går vr det med 90 turister ut på hvet fr Stø. Hvlsfri hr blitt stor butikk både her i Øksnes kommune og på Andøy. Hllnd hr regnet smmen kolonnene sine på pc-en. Dgens fsit er 1536 fisk. Det betyr 70 kilo på stmpen, og det er, som hn trodde, litt bedre enn i går. Hn får hjelp v Steffensen til å fylle ut loggen. Klokkeslett og posisjoner skrives ned og kontrolleres. Tåke På vei inn til lnd kjører vi inn den tette skodd som vi hr sett ligge lngs lnd siden i formiddg. Jeg spør Steffensen om hn ofte vr med fren i båten hns d hn vr liten, og hn svrer t hn vr så sjøsyk t hn ikke orket. Tidligere rorbu. I dg forskningssenter på Stø i Øksnes kommune. Forskere i rbeid. Ror Skeide (til venstre) og Are Slthug fr Hvforskningsinstituttet studerer dt fr sommerens tokt. Sommerntt på Stø. Fiskeskøyt Klotind hr lgt til ki for å levere dgens fngst.

14 26 27 Hn innrømmer t sjøverket fortstt sitter i. Særlig om vinteren når hn ikke kn se horisonten. Oljeutvinning blir nok en gng blitt et diskusjonstem i styrehuset. Hvorfor begynne å t opp oljen nå? Vi hr jo penger nok. Hvorfor ikke om år? spør Tom Steffensen. Hn er redd seismikkinnsmlingen bre er begynnelsen: Nå hr de fått én finger. Neste gng tr de hele hnd. Vel i hvn Rett før klokk 23 legger vi til ki i den lyse nordlndsntt som kkurt nå er gnske grå. Steffensen kltrer opp i heisekrn på mottket og vinsjer stmpene på lnd. Der jobber finske ungdommer med å rense lin og sette på gn til neste sjøvær. På grunn v skodd er det kldt nok til t fisken kn ligge i lsterommet til mottket åpner. Sjøværet er over, og vi går hver til vårt. Litt lenger sør i hvn holder hvfors kerne til. I et rødmlt hus går 22 mennesker skift så lenge feltrbeidet vrer. Rorbu en betegnelse som utleierne bruker om det meste v husrom her i området er bse for hvforskerne mens de hviler ut mellom toktene. På spisebordet i det felles oppholdsrommet ligger dtsentrlen, en gnske vnlig, bærbr pc. Denne uk bor det fire forskere på Stø, men det er bre toktleder Are Slthug og ingeniør Ror Skeide som hr kommet hjem fr dgens tokt når jeg bnker på dør seint på ettermiddgen. Unik undersøkelse De forklrer og viser frm krt og grfer på pc-en. På skpdørene i kjøkkenet ved siden v er det limt opp rk med kurver som viser fngsten til hver enkelt fiskebåt. Denne undersøkelsen er ifølge Slthug den første i sitt slg i verden. Det er helt essensielt t vi er med ute på det ktive fiskeriet. Fiskerne sitter på mye kunnskp, og de hr mnge interessnte observsjoner om smmenhenger i hvet. Ror Skeide kn fortelle t det er mye kommuniksjon mellom fiskerne og de fiskerikyndige om bord i seismikkskipene. Linebåtene er mer smidige, og hr brukene ute i kortere tid, mens grnbåtene setter bruk i to-tre døgn. Derfor er det vnskeligere for dem å tilpsse seg seismikken. Br torskefiske Forskerne gir litt bkgrunn om tilstnden til de ulike fiskeslgene. Torskefisket hr vært veldig br i vinter, og det er sunne og bærekrftige bestnder v både hyse og sei. Ueren hr vært hrdt beskttet, trolig fordi mye yngel ble fisket opp v reketrålere på 1980-tllet, men bestnden er på vei opp. Blåkveitefisket er strengt regulert med lve kvoter, og Klotind hdde ikke kunnet fiske blåkveite på denne tid hvis det ikke hdde vært for prosjektet. Dette fordi det er utenfor perioden det er tilltt å fiske blåkveite. Stø. Det skl brukes under hele forskningsperioden. Lærerikt Ifølge Slthug foregår prosjektet under relistiske forhold, og det hr høy økologisk vliditet. Dessuten er prosjektet konkret, og etter hns mening svært lærerikt for forskerne. Klokk nærmer seg 23. Forskerne synes det er tid for å bevilge seg litt søvn før neste tokt. i Mens fiskeskøyt Klotind gjør sine fngster i følgeforskningens nvn, siger seismikkfrtøyet Geo Pcific ufortrødent videre noen sjømil lengre ute. Bortsett fr Klotind er det ingen ndre fiskebåter å se denne julidgen. Med sitt vidtrekkende slep fortoner Geo Pcific seg som et stort hvfiskefrtøy når hun sliter seg gjennom bølgene i lett tåke. I cirk tre knops frt slepes åtte lyttekbler med 100 meters vstnd mellom hver. Kblene, som er mer enn fem kilometer lnge, fnger opp retursignlene fr undergrunnen. I disse signlene, som gjennom høsten og vinteren blir Forsker på skremmeeffekt prosessert og tolket, finnes knskje indiksjoner på det nsjonen vil h svr på er det olje og gss utenfor Vesterålen (smt Lofoten og Troms som også omfttes v de treårige undersøkelsene)? Fr dekket på redningsskøyt Knut Hoem, fortoner seismikkinnsmlingen seg fredelig. Smell fr luftknonene er ikke hørbre over hvflten, selv på et pr hundre meters vstnd. Det er øredøvende stille på hvet bortsett fr motorduren fr redningsskøyt. Hvor krftige lydbølgene er fr fiskens perspektiv, kn forskningsresulttene fr Klotind og de ndre følgeforskningsfrtøyene trolig gi flere svr på. (Bjørn Rsen og Bjørn Erik Rygg Lunde, foto). Forskningsprosjektet om skremmeeffekten på fisk ble gjennomført i den nordlige delen v seismikkområdet i Vesterålen. Prosjektet skl skffe ny kunnskp om hvordn og i hvor stor vstnd fr seismikkskipene fisken blir skremt, og hvor lng tid det tr før fisket blir normlt igjen etter t seismikkinnsmlingen er vsluttet. Prosjektet utføres v Hvforskningsinstituttet (HI) på vegne v Oljedirektor tet, og hr en kostndsrmme på 25 millioner kroner. HI hr lgt opp prosjektet med innspill fr en refernsegruppe, hvor fiskernes orgnissjoner og lokle politikere er representert. HI leide inn fem lokle fiskebåter som strtet prøvefiske 17. juni, 12 dger før seismikkinnsmlingen begynte i Vesterålen. Båtene fisket under hele seismikkinnsmlingen, og fortstte til fngstene vr normle igjen. I tillegg til de lokle fiskebåtene vr HIs forskningsfrtøy Håkon Mosby med i prosjektet. For t det skulle være mulig å gjennomføre undersøkelsen, inngikk Oljedirektortet en frikjøpsvtle med rundt 120 fiskere i de ktuelle områdene. Avtlen innebr t fiskerne ble kompensert for å l være å fiske når det kunne være til hinder for seismikkinnsmlingen. Resulttet v forskningen skl foreligge i løpet v våren i Seismikken vel i hvn. Verdifull Blåkveit er så verdifull t det er ekstr interessnt å se om den blir skremt, fordi det får så store konsekvenser for dem som er involvert, hevder Slthug. For t forskningsdtene skl bli best mulig, må fisket foregå etter strengt fststte regler. Hver enkelt båt fisker på nøyktig smme sted gjennom hele perioden. Fiskeredskpen skl være det smme, og gnet skl være helt likt. Derfor er det kjøpt inn en plle med gn som står inne på bruket på Fremmed fugl i fiskeftet FLERE ROLLER: Skipper Mikl Steffensen tr sin tørn ved målebenken.

15 28 29 Seismikken vel i hvn VERDEN RUNDT. Kommisjonen for kontinentlsokkelenes yttergrense holder til i New York. (Foto: Rune Go) Eldbjørg Vge Melberg I sommer vsluttet Oljedirektortet innsmlingen v seismiske dt i hvområdene utenfor Lofoten og Vesterålen og nordvest for Andøy og Senj. Innsmlingen hr pågått over tre sommersesonger fr Dtene som er smlet inn, skl brukes til å krtlegge petroleumsressursene i disse hvområdene. Stortinget er oppdrgsgiver og hr finnsiert innsmlingen over sttsbudsjettet med i lt 410 millioner kroner. Vedtket om å styrke kunnskpene om mulige petroleumsressurser i Nordlnd VII og Troms II ble fttet d Stortinget behndlet Helhetlig forvltning v det mrine miljøet i Brentshvet og hvområdene utenfor Lofoten i Den geologiske krtleggingen skl være en del v grunnlget når Stortinget behndler forvltningsplnen på nytt i Godt grunnlg Sommerens innsmling, som vrte i underknt v seks uker, vr svært vellykket, ifølge Sissel Eriksen, direktør for leting i Oljedirektortet. De dtene som er smlet inn de siste tre årene, gir det nødvendige grunnlget for å kunne gi en fglig vurdering v potensilet for olje og gss i området. Resulttet skl overleveres til Olje- og energideprtementet i løpet v våren Både innsmlingsmetode- og område ble plnlgt med utgngspunkt i geologisk kompleksitet og nttt prospektivitet. Vlg v tidsperiode for sommerens innsmling vr tilpsset innspill fr fiskernes orgnissjoner og Fiskeridirektortet. Det vr viktig t størrelsen på innsmlingsområdet g fleksibilitet i forhold til fiskeriktiviteten. Oljedirektortet nnonserte derfor et større område enn det vi kunne forvente å dekke med seismikk, sier Eriksen. Store deler v Nord-Norge hdde et fntstisk sommervær. Det kom seismikkinnsmlingen til gode. Med ett unntk kunne den gjennomføres uten vbrudd som følge v dårlig vær. Dessuten vr det liten fiskeriktivitet i området. Disse fktorene bidro sterkt til t Oljedirektortet fikk smle inn smmenhengende seismikk over store områder. Omfnget v innsmlet seismikk i 2009 er 1258 kvdrtkilometer i Nordlnd VII og 805 kvdrtkilometer i Troms II. Dette er i tråd med de plnene som ble lgt i forknt v innsmlingen. To frtøyer Sommerens innsmling ble gjennomført v frtøyene Geo Pcific utenfor Vesterålen og Ocen Explorer nordvest v Senj. Hvert v frtøyene hdde to fiskerikyndige om bord. Disse hdde som oppgve å bidr til en god dilog med fiskerne i områdene. I sommer vlgte Oljedirektortet å tilby ktive fiskere i Nordlnd VII og Troms II en frikjøpsvtle. Fiskere med til smmen 124 frtøy undertegnet vtlen om ikke å drive fiske som vr til hinder for seismikkinnsmlingen. Det vr imidlertid fullt mulig å fiske innenfor de innmeldte seismikkområdene i hele perioden så lenge det ikke hindret innsmlingen. Letedirektør Sissel Eriksen er gld for t så mnge fiskere vlgte å inngå vtle med Oljedirektortet, og hun understreker t disse vtlene vr svært viktige for den vellykkede seismikkinnsmlingen. Frikjøpsordningen omfttet fiske med grn, line, juks og snurrevd. Kompenssjonsgrunnlget ble beregnet med utgngspunkt i historisk fiske i områdene de siste fire årene. Ordningen som ble utformet i dilog med fiskere, kostet om lg 12 millioner kroner. i I pril kom nyheten om t Norge hdde utvidet sitt hvområde i nord med omkring kvdrtkilometer. I dette rbeidet hr geolog Hrld Brekke spilt en sentrl rolle. Astri Sivertsen Reisende i grensesetting Oljedirektortets Brekke jobber på oppdrg fr kyststter verden rundt for å finne ut hvor lngt ut fr lnd kontinentlsokkelen strekker seg. Grensene vgjør hvorvidt lndene kn utnytte sine ressurser. Økningen i norsk rel er på størrelse med Storbritnni, og gir Norge en kontinentlsokkel i nord på rundt to millioner kvdrtkilometer. Grensene ble fstslått v Kommisjonen for kontinentlsokkelenes yttergrense, som holder til i FNs hovedkvrter i New York. Alle kyststter hr en kontinentlsokkel, og hr ifølge Hvrettstrktten rett til en sone på 200 nutiske mil fr lnd. Men mnge stter hr en kontinentlsokkel som strekker seg lenger ut. For t yttergrensene skl godkjennes, må de kunne dokumentere hvordn hvbunnsgeologien ser ut. Kommisjonens oppgve er å finne Geolog Hrld Brekke ut hvor stort område ut fr lnd en kyststt kn gjøre krv på som sitt. Blnt de 21 medlemmene i kommisjonen er seniorgeolog Hrld Brekke i Oljedirektortet, vlgt inn til sin tredje femårsperiode i Kyststter verden over hr henvendt seg til hm og bedt om råd og ssistnse når lndene skl søke om godkjenning v sine yttergrenser. Brekke rmser opp: Muritius, Seychellene, Sri Lnk, Bngldesh, Keny, Tnzni, Somli, Mosmbik, Mdgskr, Sør-Afrik, Muritni, Senegl, Kpp Verde, Gmbi, Guine, Guine Bissu, Togo og Benin. Det hndler om rettigheter til ressurser, forklrer Brekke. Uten klre grenser vet ingen hvor lndenes rettigheter begynner og slutter: Lndene får ikke noen til å investere hvis ikke grensene er vklrt. Det hndler ikke om olje og gss, legger hn til. Mnge v disse områdene befinner seg på store hvdyp, hvor det ikke er ktuelt å drive med slik virksomhet. Motivsjonen ligger først og fremst i å sikre eventuelle ressurser som verden i dg ikke hr oversikt over. Vi ner ikke hv slgs ressurser som kn være der i frmtiden, og forskningsmessig er det en ukjent verden. Ting vi ikke i dg er klr over om er verdifullt eller ikke, sier hn. Grensene strekkes fr stedet der dyphvsslettene går over i kontinentlskråningen. Plsseringen er ofte et spørsmål om tolkning, og krvene må derfor underbygges med geologiske og geofysiske dt. På bkgrunn v disse dtene får kommisjonen lgt frm en nbefling om hvor yttergrensene bør trekkes. De grensene som blir fststt, er de endelige. Når en stt rtifiserer Hvrettstrktten, hr den 10 år på seg til å melde inn sine grensekrv. Så lngt hr om lg 60 lnd lgt frm sine krv, og flere søknder ventes i de nærmeste årene. Blnt disse er Mdgskr, som hr frist til Deretter kommer Cnd i Året etter står Dnmrk og dermed Grønlnd for tur. D Hvrettstrktten trådte i krft i 1994 vr det bre 60 stter som hdde undertegnet. Nå hr tllet steget til 158 lnd. Hvrettstrktten er viktig for Norge, sier Brekke, det er viktig å få flest mulige lnd til å bruke den. Jo sterkere den står, jo bedre for oss. i

16 30 31 Vi er inne i den mest krevjnde fsen no. I grupp diskuterer vi tiltk og verkemiddel, og lle ettne skl stå sml bk rpporten. Klim på kur Bente Jrndsen er med i ettsgrupp Klimkur 2020, som skl føreslå verkemiddel og tiltk for å nå myndigheitenes mål om rdikle kutt i norske klimutslepp. Bente Bergøy Miljeteig Arne Bjørøen (foto) V Vår jobb er å levere eit fktgrunnlg til fleire mulige tiltk for å kutte ned på utslepp v klimgssr, seier Bente Jrndsen, sjefingeniør i Oljedirektortet. Ho vil ikkje vil meine noko som helst om kv som er rett eller smrt i den smnhengen: Vi lgr ein meny som politikrne kn shoppe frå, utn å legge føringr. Innn 2020 skl dei norske klimutslepp reduserst med 15 til 17 millionr tonn CO 2 -ekvivlentr, og det er eit mbisiøst mål, ifølge Jrndsen. Tlet tilsvrer det årlege utsleppet frå meir enn seks millionr bilr. Utreiing frå ettsgrupp Klimkur 2020 skl dnne grunnlg for regjering si vurdering v klimpolitikken. Denne vurdering skl etter plnen leggjst frm for Stortinget i Miljøverndeprtementet g Sttens forureiningstilsyn (SFT) oppdrget med å leie Klimkur I tillegg til SFT og OD deltr Sttistisk sentrlbyrå, Sttens vegvesen og Noregs vssdrgs- og energidirektort. Andre ktørr og fgmiljø vert drtt inn i rbeidet når det er nødvendig. Ettne hr utrbeidd sektorrpportr, og desse skl no spissst og smnfttst til ein sluttrpport. Vi er inne i den mest krevjnde fsen no. I grupp diskuterer vi tiltk og verkemiddel, og lle ettne skl stå sml bk rpporten, seier Jrndsen. Ho fortel om trvle tider med stor møtektivitet, både hjå SFT i Oslo, på telefon og på huset. I OD er åtte-ti personr engsjerte i rbeidet med klimkuren. Oljedirektortet hr eit særleg nsvr for å finne ut kv tiltk som kn setjst i verk innn petroleumssektoren, kv konsekvensr dei vil h og kor mykje dei vil koste. Arbeidet er konsentrert om tiltk for å redusere utslepp v krbondioksid (CO 2 ). Petroleumsverksemd står for meir enn 30 prosent v Noreg sitt totle utslepp v CO 2 - ekvivlentr, men det er ikkje nødvendigvis mest smfunnsøkonomisk bre å kutte utslepp frå denne sektoren. Prislppen Det er innn olje og gss t det vil koste mest. Dessutn er det ei utfordring t mnge v felt på norsk sokkel hr vore i produksjon lenge. Å produsere olje og gss frå modne felt er energikrevjnde, og det betyr meir utslepp v klimgssr. I rbeidet med Klimkur 2020 skl Oljedirektortet også sjå på tiltk og kostnder for krbonfngst og lgring, smt trnsport v CO 2 frå mellom nn nlegg på Kårstø i Roglnd, Mongstd i Hordlnd og Melkøy i Finnmrk. Andre tiltk OD utreier er smkjøring v krftforsyning mellom fleire olje- og gssfelt slik t dei kn spre strum og dermed redusere utslepp v CO 2. Bruk v vindmøller til å forsyne felt med krft og strumforsyning frå lnd blir også vurdert. For Oljedirektortet er det viktig å få frm fkt og belyse positive og negtive konsekvensr v verkemidl, seier Jrndsen. Ho er utdnn innn biologi og kjemi frå Universitetet i Oslo og hr jobb med klim- og miljøspørsmål i heile yrkeskrrieren. Men det er heilt tilfeldig t det vrt sånn. Eg studerte også ved Norges idrettshøgskole i eitt år, fortel Jrndsen, som frmleis er sportsleg orientert. Ho syklr, går på ski og likr seg ute. Første rbeidsgjevr vr Norsk Hydro i Telemrk. Der test ho Grenlndsfjorden for dioksin og tok Sluttrpporten frå Klimkur 2020 skl dekke tre punkt blodprøver v mgnesiumrbeidrne for å finne ut kor høgt nivå v kreftfrmkllnde hexklorbenzen dei hdde i kroppen. Etter 10 år i Hydro fekk ho jobb i Oljeindustriens lndsforening (OLF), der ho også vr tilsett i 10 år. Sidn 2007 hr ho rbeidd for Oljedirektortet. Fkt, ikkje kjensler Her trivst eg godt. Eg liker å rbeide med fkt i ein flt og tverrfgleg orgnissjon. Det er utruleg lærerikt, seier Jrndsen, som er oppttt v t det er fkt, og ikkje kjensler, som skl ligge til grunn når den politiske kursen skl stkst ut. Dette er eit fg, ein treng slett ikkje vere idelist for å hlde på med miljø. Eg er det illfll ikkje! seier Jrndsen, som etter vslutt klimkur skl i gong med endå eit krevjnde prosjekt for Oljedirektortet - nemleg oppdtering v forvltningsplnen for Brentshvet og Lofoten. i KREVENDE. Bente Jrndsen vil h frm fkt og belyse positive og negtive konsekvenser. (Foto: Emile Ashley) Vurdere forvent kvotepris i 2012, 2015 og 2020 Gjennomgå internsjonle mål og verkemiddel i norsk klimpolitikk. Særleg skl ein vurdere utvikling i Europ, og sjå på kv følgjer den kn h for norske verkemiddel. Vurdere behovet for nye eller endr verkemiddel i norsk klimpolitikk. Særleg skl det leggst vekt på verkemiddel som bidrr til å oppfylle målet om å redusere dei årlege utslepp med 15 til 17 millionr tonn innn Smstundes ynskjer ein å finne verkemiddel som er styringseffektive og kostndseffektive på lengre sikt. (Kjelde:

17 32 33 Nye boremetoder for økt utvinning Ukonvensjonelle teknologier som trykkblnsert boring og underblnsert boring er viktige verktøy for å få ut mest mulig olje og gss fr modne reservorer. Dette hr topp prioritet i Oljedirektortet. Nick Terdre I modne felt som hr produsert i lng tid, er reservorene i ferd med å tømmes, og trykket hr gått ned. Det gjør utvinningen v olje og gss mer krevende og komplisert. Trykkblnsert boring kn bli den viktigste bidrgsyteren til økt utvinning IOR fr eksisterende felt, sier Odd Tjelt, sjefingeniør for feltutvikling i Oljedirektortet. Det er ikke mulig å tllfeste nøyktig hvor store ekstrvolumer vi kn få ut, men potensilet er svært stort. Kolleger i Petroleumstilsynet er enige med Tjelt. Antllet modne felt øker på den norske kontinentlsokkelen. Opertørene er i ferd med å nå et punkt hvor de blir nødt til å introdusere nye boremetoder, sier sjefingeniør Monic Ovesen, og dette er knskje verktøyene. Oljedirektortet og Petroleumstilsynet gjør felles sk, og vr smmen d de formidlet sitt budskp til industrien på Norsk Petroleumsforenings bore- og brønnteknologikonfernse i Kristinsnd i september. Vi ønsker å h oppmerksomhet på de økende utfordringene knyttet til produserende reservorer, sier Ovesen. Tjelt legger til: Vi vil t oljeselskpene skl evluere disse teknologiene med tnke på om de kn være nyttige å t i bruk. Nye metoder Etter hvert som utvinningsgrden stiger, blir konvensjonelle boreteknikker stdig mindre effektive i de fleste reservorer, fordi de ødelegger strukturen i formsjonene. Det er her trykkblnsert boring og etter hvert underblnsert boring kommer inn i bildet, siden disse metodene gjør det mulig å fortsette å bore produksjons- og injeksjonsbrønner. Ved konvensjonell eller overblnsert boring, forårsker vekten v boreslmmet som sirkulerer et betydelig høyere trykk i borehullet enn i selve reservoret. Dette hindrer hydrokrboner i å trenge inn i brønnen i borefsen. Ved konvensjonell boring blir boreslmmet presset ut fr borehullet til de omkringliggende strukturene. Dermed synker sirkulsjonen, noe som gjør det vnskelig eller umulig å fortsette boringen når reservorene er i ferd med å tømmes. Mindre overtrykk Trykkblnsert boring innebærer mindre overtrykk fr boreslmmet. I motsetning til den konvensjonelle metoden, holdes boreslmmet inne i et lukket system som kontrolleres ved hjelp v en choke på toppen v brønnen. For t dette skl l seg gjøre, må det instlleres ekstrutstyr på plttformen I et reservor der det hr vært produsert over lng tid, kn trykket bli uforutsigbrt, og vrierer fr sone til sone, ifølge Ovesen. Derfor er det viktig å kunne korrigere og styre trykket i borehullet. Nøyktig styring sikrer for det første t strukturen ikke blir skdet, og for det ndre hindrer det t hydrokrboner trenger inn i brønnen. Underblnsert boring ts i bruk når strukturen er blitt for ustbil for trykkblnsert boring. Ved å underblnsere trykket i brønnen blir risikoen for å skde strukturen minimlisert, og hydrokrboner kn trenge inn i brønnen. Disse sirkulerer smmen med boreslmmet, og må skilles fr slmmet når det kommer til overflten. Både trykkblnsert og underblnsert boring er i utstrkt bruk omkring i verden, og hr bevist sin nytte i rbeidet med å øke utvinningen. Men å t i bruk disse metodene på norsk kontinentlsokkel medfører tilleggsutfordringer. Å plssere ekstrutstyr og rørledninger er både krevende og kostbrt på plttformer med lite plss til overs og ofte begrenset kpsitet til å tåle mer vekt. Dessuten kreves det spesilopplæring v personell, siden metodene skiller seg betrktelig fr de vnlige boremetodene. De store feltene på norsk sokkel som ble utviklet først, hr llerede nådd en høy grd v trykkvlstning i reservorene. Felt med høyt trykk og høy tempertur, som Kristin og Kvitebjørn, tømmes i høyt tempo, sier Tjelt. Selv om kostndene og hensynet til sikkerheten representerer en stor utfordring, vil ingen v disse fktorene være til hinder for å t i bruk trykkblnsert og underblnsert boring, legger Ovesen til. Ifølge henne er det mulig å ivret sikkerheten på en tilfredsstillende måte. Trykkblnsert boring er på noen måter sikrere enn konvensjonell boring, fordi det lukkede systemet gir bedre kontroll med trykket i brønnen, påpeker hun. Å håndtere hydrokrboner på overflten mens underblnsert boring pågår, hr viktige sikkerhetsmessige impliksjoner, men Ovesen er trygg på t det kn utvikles effektive løsninger. Plnlegging Hun tror også t den mest effektive måten for selskpene å t disse teknikkene i bruk på, er å inkorporere dem i sine lgtidsplner. Blir dette gjort smtidig som selskpene vurderer å forlenge levetiden til en instllsjon, vil det etter hennes mening redusere kostndene betrktelig. Hvis selskpene klkulerer inn krvene som disse metodene stiller, mens de plnlegger nye utbygginger, kn de unngå store frmtidige utgifter til kostbre ombygginger. For å få mest mulig ut v trykk- og underblnsert boring, bør teknikkene inngå i innføringen v integrerte opersjoner (IO), mener Tjelt. Det betyr snntidsoverføring v dt mellom hv og lnd, og mellom opertører og leverndører. Trykkblnsert boring er et område hvor IO virkelig viser hv det er verdt, sier hn. i Krtlegger felt for bruk v teknologien Sttoil er den eneste opertøren på norsk sokkel som hr gjort seg erfring v betydning med trykkblnsert boring. Vi ser nødvendigheten v å h trykkblnsert boring i verktøykssen vår, både for eldre felt og for felt med høyt trykk og høy tempertur og hvor uttømmingsprosessen skjer rskt, sier Uno Rognlie, selskpets direktør for boreteknologi. Vi hr begynt rbeidet med å krtlegge hvilke felt som vil trenge denne teknologien, og hvilke krv den vil stille til utformingen v plttformene. Rognlie rbeider i Sttoils forretningsområde for teknologi og ny energi, hvor lle prosjektene med trykkblnsert boring inngår. En egen gruppe ledes v Inger Kjellevoll, som er den fremste rådgiveren innen denne teknikken. Flere brønner som hr blitt boret trykkblnsert fr Gullfks C og Kvitebjørn-instllsjonene, hr bidrtt betydelig til å øke utvinningen fr feltene. Tre svært vellykkede brønner på Kvitebjørn ble boret ved hjelp v verdens mest utomtiserte system for trykkblnsert boring, sier Kjellevoll. Nå forbereder Sttoil seg på utvide den trykkblnserte boreteknikken til de ndre Gullfks-plttformene og Oseberg C. Selskpet vurderer også å t den i bruk på feltene Snorre, Sttfjord og Njord. I løpet v de neste pr årene plnlegger selskpet å t i bruk trykkblnsert boring på et STORT POTENSIAL. Trykkblnsert boring kn bli en viktig bidrgsyter til økt utvinning fr eksisterende felt, mener Oljedirektortet og Petroleumstilsynet. (foto: Hrld Pettersen, Sttoil) pr brønner på Kristin, som er et felt med høy tempertur og høyt trykk. Det skl foregå fr en flyttbr rigg, noe som ifølge Kjellevoll innebærer flere tilleggsutfordringer som ikke finnes på fste plttformer spesielt bølgebevegelser. Tilsvrende utfordringer gjelder også på Njord, som er en flytende produksjonsplttform utstyrt med borenlegg. Her pågår det er eget prosjekt for kvlifisering v nødvendig teknologi. Underblnsert boring står på dgsordenen som et frmtidig krv. Vi vil forberede oss på det når vi ser behovet, sier Rognlie. i

18 34 35 Tolket Tordis feil Pleontolog Tor Eidvin og geolog Jon Arne Øverlnd, Oljedirektortet /1 34/2 34/ Fig. 1: Detljert bilde som viser utstrekningen v gropen på hvbunnen ved Tordis. Målestokk er i meter. Kilde: Sttoil. SYGNA STATFJORD NORD VIGDIS TORDIS SNORRE GIMLE GULLFAKS Måløy Florø 34/ /4 34/5 34/6 STAT- FJORD STATFJORD ØST 34/7 2 34/8 9S 34/7 R 1 H 34/ /4 6 34/7 1 34/8 1 34/7 34/8 34/9 34/10 34/11 34/ /8 3A VISUND km 34/8 A 1 H Fig. 2: Krt som viser beliggenheten v de undersøkte brønnene 34/7-2, 34/7-R-1 H og 34/7-12 i Tordisfeltområdet (røde brønnsymboler). Brønnene 34/4-6, 34/4-7, 34/7-1 på Snorrefeltet og 34/8-3A, 34/8-1, 34/8-A-1 H, 34/8-9S på Visundfeltet (sorte og åpne brønnsymboler) er tidligere undersøkt v Oljedirektortet /4-6 34/2-4 34/4-7 34/7-1 34/8-1 34/8-3 A 34/8-A-1 H 34/7-R-1 H 34/ /7-2 34/8-9 S 35/ /3-1 Fig 4 36/1-2 Måløy Florø 2 4 Fig. 3: Krt som viser omtrentlig utbredelse v Utsirformsjonen på Snorre-, Visund- og Tordisfeltet på Tmpenområdet i nordlige Nordsjøen. I områdene med lys og mørk gul skrvur består Utsirformsjonen hovedskelig v lys kvrtssnd. I området som er gult med grønne stjerner består Utsirformsjonen hovedskelig v mørk grønn glukonittsnd. Røde brønnsymboler viser undersøkte brønner i Tordisfeltområdet. Svrte brønnsymboler viser tidligere undersøkte brønner på Snorre- og Visundfeltet. Røde piler viser sedimentenes trnsportretning. Blå linje viser beliggenhet til et seismisk profil som er vist på Fig. 4. Etter oljelekksjen på Tordisfeltet hr Oljedirektortet gjennomført detljerte strtigrfiske undersøkelser. Disse viser t Utsirformsjonen ikke er til stede i området hvor injeksjonsbrønnen på Tordis ble boret. Den 14. mi 2008 ble det vrslet om et oljeflk på hvoverflten nær Tordisfeltet. Undersøkelser v hvbunnen ble stt i gng, og 30. mi ble det oppdget en stor grop like ved hvbunnsinnretningene på Tordis. Gropen hdde en åpning på meter i lengderetningen og vr c 7 meter dyp. (Fig. 1). Det ble observert t oljeforurenset vnn strømmet opp fr gropen. Oljefeltet Tordis ligger mellom Snorre- og Gullfksfeltene på Tmpen i den nordlige delen v Nordsjøen (Fig. 2). Feltet ble påvist og bygd ut v Sg Petroleum. Nå er Sttoil opertør. Feltet er bygd ut med flere hvbunnsinnretninger som er koblet opp mot Gullfks C-plttformen. Produksjonen strtet i Oljeproduksjonen fr Tordis hr vært fllende i flere år, og en stdig økende del v brønnstrømmen består v vnn. Det produserte vnnet blir trnsportert til og seprert ut i prosessnlegget på Gullfks C. Som et v flere tiltk for å øke oljeproduksjonen fr Tordis, besluttet rettighetshverne i 2005 å instllere et nlegg for hvbunnsseprsjon. Dette nlegget ville øke oljeproduksjonen og i tillegg h en positiv miljøeffekt fordi utslippene v produsert vnn fr Tordis ville bli krftig redusert. Anlegget ble produsert v FMC Technologies og vr det første fullskl nlegget i sitt slg i verden. Bruken v hvbunnsseprsjon på Tordis blir sett på som en teknologisk nyvinning som vil kunne få stor betydning for frmtidige undervnnsutbygginger. Anlegget på Tordis ble stt i drift ved nyttårstider Seprtoren skiller ut vnn og snd fr brønnstrømmen. Vnnet og snden blir injisert inn i sndsteinslg som ligger på c 1000 meters dyp. Eller rettere sgt: ble injisert. Det vr injisert oljeholdig vnn fr seprtornlegget som strømmet ut fr gropen på hvbunnen. Injeksjonen ble stengt ned ntt til 31. mi 2008, men d hdde llerede om lg 175 m3 olje lekket ut i hvet. Hv gikk glt? Sttoil hdde nttt t det oljeholdige vnnet ble injisert og ville bli lgret i Utsirformsjonen. Injeksjonskonseptet ble bsert på t Utsirformsjonen vr til stede som et stort reservor med stor injeksjonsevne. Utsirformsjonen, som brer seg ut over store deler v Nordsjøen, ble vstt i perioden mellom 12,5 og 4,5 millioner år siden. Formsjonen blir beskrevet som vsetninger som består v porøs og permebel kvrtsrik snd. Slik det er ved gssfeltet Sleipner Øst, over 300 km lengre sør, hvor Sttoil injiserer krbondioksid i Utsirformsjonen. Etter oljelekksjen på Tordis hr Oljedirektortet gjennomført detljerte strtigrfiske undersøkelser. Toveis gngtid (ms) V Snorrefeltet 34/7-1 UTSIRA GLAUKONITTSAND Visundfeltet 34/8-3 A Disse undersøkelsene viser t Utsirformsjonen ikke er til stede i området hvor injeksjonsbrønnen på Tordis ble boret. Dette resulttet likner på resulttetene fr et rbeid som Oljedirektortet deltok i llerede for 10 år siden, og som viste t Utsirformsjonen på Snorre og Visund, nord og nordøst for Tordis Nordlige Vikinggrben - 61 N N O R D L A N D S G R U P P E N (Glsile sedimenter) HORDALANDS H O R D A L A N D S G R U P P E N Ukonformitet HAVBUNNEN UTSIRA KVARTSSAND (Fig. 3), også er dårlig utviklet (dvs. bre c m tykk, (Fig. 4.) I dette rbeidet ble det påvist t oljeselskpenes brønnrpporter og tolkede logger på Snorre og Visund hr plssert Utsirformsjonen c 100 meter for høyt, i lg som er yngre enn c 2,75 millioner år, dvs. tskillig yngre enn Utsirformsjonen. Tilgng til både Ukonformitet 35/ km Fig. 4: Øst-vest seismisk profil over Tmpen-området i nordlige Nordsjøen som blnt nnet viser tykkelsen v Utsirformsjonen på Snorre- og Visundfeltet. Profilets beliggenhet er vist på Fig. 3. Ø

19 36 37 sideveggs- og konvensjonelle borekjerner vr til stor hjelp for undersøkelsene, og dette mterile gjorde det også mulig å dtere Utsirformsjonen i brønner på Snorre og vest på Visund til c 5 millioner år. Sttoil hdde også sideveggskjerner fr to v de tre undersøkte brønnene i Tordis-området. Anlysene viser t Utsirformsjonen ikke er til stede i de to brønnene som ligger på selve feltet. I disse brønnene ligger sedimenter som er mellom 2,75 og 2,4 millioner år gmle (Nordlndsgruppen) like over sedimenter som er eldre enn c 26 millioner år (Hordlndsgruppen). I brønnen rett nord for feltet finnes det derimot et tynt lg, 10 meter tykt, som tilhører Utsirformsjonen. Dette lget er identisk med Utsirformsjonen på Snorre og vest på Visund og er også dtert til c 5 millioner år. I tillegg til den informsjonen fossilfunen gir, er det i den ene brønnen på Tordisfeltet end et klrt bevis på t Utsirformsjonen ikke er til stede. I en sideveggskjerne som er ttt nær bunnen v den enheten som SttoilHydro hr tolket til Utsirformsjonen, er det funnet en skrpkntet stein (1.8 x 1.0 cm, Fig. 5) v bergrten kvrtsitt. Kvrtsitten stmmer fr fstlndet, og en slik skrpkntet stein kn bre h blitt frktet så lngt ut på kontinentlsokkelen i istidene. Undersøkelser v vitenskpelige borekjerner fr Norskehvet viser t disse strtet for cirk 2,75 millioner år siden i Nord-Europ, ltså lenge etter t Utsirformsjonen ble vstt. I Sg Petroleums og Sttoils borehullsrpporter og tolkede logger for de tre brønnene i Tordis-området, er de nederste c meter v istidsvsetningene inkludert i Utsirformsjonen. Dette er ltså ikke riktig, og det tilsvrer nøyktig de smme feiltolkningene som ble gjort med brønnene på Snorre og Visund. De feiltolkede enhetene inneholder riktignok en del sndlg, men fossilfunen viser t disse sndlgene ble vstt på lngt dypere vnn enn Utsirformsjonen. De ble vstt v undersjøiske slm- og sndstrømmer, og klles med et fremmedord for turbiditter. Slike turbiditter hr vnligvis ikke stor regionl utbredelse og hr ofte forholdsvis dårlig reservorkvlitet. D injeksjonen v oljeholdig vnn strtet, ble snnsynligvis bre et begrenset volum injisert i disse sndlgene før trykkøkningen førte til oppsprekking v de overliggende leirlgene. Fortstt injeksjon førte til t oppsprekkingen til slutt nådde hvbunnen, og det injiserte vnnet strømmet ut. I 2007 ble et liknende tilfelle med lekksje rpportert på Visund. På hvbunnen under Visundinnretningen ble det observert en opphopning v sedimenter som så ut til å være forbundet med en injeksjonsbrønn for borekks. Etter uhellet på Tordis hr det, spesielt v miljøorgnissjoner, blitt stilt spørsmål ved om det er trygt å lgre krbondioksyd i Utsirformsjonen. Formsjonen hr mnge steder gode reservoregenskper og tilsyneltende tett overlgring, men den eneste måten å finne ut v hvor det er trygt å lgre krbondioksid, er grundige geologiske undersøkelser. Men hendelsen på Tordis kn ikke brukes som et generelt rgument mot lgring i Utsirformsjonen, ettersom det er påvist t formsjonen ikke er til stede i området. En mer detljert rtikkel og rpporten om Oljedirektortets strtigrfiske studie på Tordisfeltet ligger på i Fig. 5: Fotogrfi v en skrpkntet stein v bergrten kvrtsitt som ble funnet i en sideveggskjerne nær bunnen v den enheten som Sttoil hr tolket til Utsirformsjonen. Steinen stmmer fr fstlndet og må være frktet til tordisfeltområdet i istidene, dvs. lenge etter t Utsirformsjonen ble vstt. STEINBRA N m SNORREFELTET 34/4-6 34/7-1 Litostrtigrfiskgrfiske Litostrti- enheter enheter NORDLANDS- UTSIRA- FORMA- SJONEN HORDALANDS- Sr A (Må) 5,7 26,3 m NORD- LANDS- Sr A (Må) NØKKEL C 2,7-2,4 millioner år gmmel C 5 millioner år gmmel C millioner år gmmel C millioner år gmmel Må = Millioner år gmmel Sr A = Strontiumisotop-ldre fr fossilskll m = Dyp i meter fr plttformdekkene VISUNDFELTET TORDISFELTET 34/8-1 34/7-2 34/7-R-1 H 34/7-12 Litostrtigrfiskgrfiskgrfiskgrfiske Litostrti- Litostrti- Litostrti- m enheter Sr A m enheter Sr A m enheter m enheter 950 (Må) 920 (Må) NORDLANDS UTSIRA- FORMASJ. HORDA- LANDS ,1 UTSIRA- FORMA- SJONEN H O R D A L A N D S G R U P P E N 5,0 28,6 28, NORDLANDS- UTSIRAFORM. HORDA- LANDS- 4,7 + 4,2 NORD- LANDS- Fig. 6: Korrelsjon v lithostrtigrfiske enheter mellom brønnene 34/4-6 (Snorrefeltet), 34/7-1 (Snorrefeltet), 34/8-1 (Visundfeltet), 34/7-2, 34/7-R-1 H (Tordisfeltet) og 34/7-12 (Tordisfeltområdet) på Tmpenområdet i nordlige Nordsjøen. Figuren viser t Utsirformsjonen blir mye tynnere i retning sydover fr Snorrefeltet (34/4-6, 34/7-1) og Visundfeltet (34/8-1) mot Tordisfeltområdet (34/7-2) og mngler helt på selve Tordisfeltet (34/7-R-1 H, 34/7-12) NORDLANDS- HORDA- LANDS HORDA- LANDS- S Råtten gneis Forvitring brukes om lle fysiske og kjemiske prosesser som bryter ned bergrter overlt på jordens overflte. Ett særegent produkt v lngtidsforvitring er dypvitring. Dypvitring skjer i klim med høyere tempertur og fuktighet enn det vi er vnt med i Norge. Her omdnnes berget til tykke lg med grus og sndprtikler og ulike leirminerler. Dette jordsmonnet kn bli opp til 100 meter tykt, og kn nå så dypt som 200 meter lngs sprekker og forkstninger. Under slike klimforhold må selv gneisen gi tpt. Det spesielle her, er t gneisen står igjen som kuler (bildet over). At vi finner dypvitring på Hmrøy i Nordlnd, er mer uventet. Den vnligvis hrde gneisen er så forvitret t den lett kn sps ut! Dette trss i t de opprinnelige gneisstrukturene fortstt er synlige. Slik forvitring skjer i svært beskjeden skl så lngt nord. Dette kn være restene v et jordsmonn fr den tiden d Norge lå betydelig nærmere Ekvtor, eller t bergrter i vårt klim er mer utstt for forvitring enn vi hr trodd. På kontinentlsokkelen kn dypvitring være en reservormulighet, dypvitr grunnfjell med hydrokrboner er funnet flere steder. Terje Solbkk og Jørund Strømsøe (foto). Flere bilder på

20 38 39 Sokkeldrypp Felles jkt på brukbre CO 2 -lger Norske og britiske myndigheter smrbeider om å vdekke formsjoner under Nordsjøen som kn lgre krbondioksid (CO 2 ). Vi oppdterer og kvlitetssikrer dt fr norsk del v Nordsjøen, mens våre kolleger i British Geologicl Survey (BGS) krtlegger britisk sektor. Hensikten er å få en oversikt over egnede lger for klimgssen CO 2, sier Ev Hllnd (bildet under), som er geolog i Oljedirektortet (OD) og prosjektleder for rbeidet på norsk side. The One North Se Project skl beregne hvor stor lgringsplss som finnes og hvor stort behovet kn være. En ser d også på hv som trengs for å kunne deponere CO 2 fr Europ og når dette behovet vil oppstå. I tillegg skl prosjektet peke på hv industri og myndigheter kn gjøre for å få på plss en god rmme smt en infrstruktur for trnsport v CO 2. Det er mulig å lgre klimgssen under lndjord flere steder i Europ, bortsett fr i Norge, men mnge er skeptiske til om det finnes sikre nok plsser. Derfor ser vi på Nordsjøen, sier Hllnd. Hun og kollegene leter etter formsjoner som ligger slik til t CO 2 -lgring ikke vil komme i konflikt med olje- og gssproduksjon. Lgringsstedene må også, nturlig nok, h egenskper som gjør t klimgssen holder seg på plss. I mnge år er det blitt lgret CO 2 under hvbunnen utenfor Norge. Opertøren SttoilHydro hr injisert klimgssen i Utsirformsjonen i Sleipner-området i Nordsjøen siden midten v 1990-tllet, og CO 2 fr Snøhvitgssen lgres under Brentshvet. Fngst og lgring v CO 2 (CCS) er i vinden som ldri før. Norge hr god kompetnse på dette området, og det kommer godt med i krtleggingen vi nå er i gng med, kommenterer Ev Hllnd. Det britiske konsulentselskpet Element energy koordinerer prosjektet. I tillegg til Oljedirektortet og BGS deltr Econ Pöyry og CMS Cmeron McKenn. Etter plnen skl prosjektet legge frm sin rpport i jnur Studien blir et innspill i plnleggingen v en internsjonl strtegi for CCS. Førebur Jn Myen-opning Regjering hr vedttt å setje i gng ein opningsprosess for petroleumsverksemd ved Jn Myen, med sikte på å tildele utvinningsløyve. Utgngspunktet for opningsprosessen for hvområd på norsk side ved Jn Myen er Stortingsmelding 37 ( ) Helhetlig forvltning v det mrine miljø i Norskehvet (forvltningspln). Første steg i prosessen er å krtleggje grunnlget for petroleum og miljøverdine i dette området nærmre, mellom nn skl det gjennomførst ei konsekvensutreiing for petroleumsverksemd. Olje- og energideprtementet (OED) hr nsvret for å gjennomføre ei slik konsekvensutreiing, medn Oljedirektortet hr ein rolle i rbeidet med krtlegge ressursgrunnlget for petroleum. Med dgens dt er det ikkje muleg å seie noko om ressursgrunnlget eller olje- og gsspotensilet på sokkelen ved Jn Myen, kommenterer Sissel Eriksen, som er direktør for leiting i Oljedirektortet. Ho held frm t det trengst meir dt for å få betre kunnskp om området. Innsmling v seismikk og grunne boringr er vnlege metodr for å krtlegge undergrunnen. Vi hr ein del seismiske dt llereie, men det er ltfor stor vstnd mellom linjene. I tillegg hr vi nokre grunne boringr, men dei er ikkje optimlt plssert, mellom nn på grunn v for dårlige seismiske dt. Difor treng vi meir dt, både seismikk og grunne borehol. I vår vrt den første konsesjonsrunden på islndsk sokkel lyst ut, med plnlgt tildeling husten Runden omftt blokker i den islndske delen v Jn Myen-ryggen (Dreki-området). Det vrt levert to søkndr, men det vrt ikkje tildelt konsesjonr ettersom begge søkndne vrt trekte. Ønsker vklring om Bouvetøy I mi i år leverte Norge inn krv om godkjenning v sokkelgrensene utenfor Bouvetøy og Dronning Mud Lnd i Antrktis til FNs kontinentlsokkelkommisjon. Ifølge seniorgeolog Morten Snd i Oljedirektortet er hvbunnen utenfor Dronning Mud Lnd krtlgt ved hjelp v seismiske dt og hvbunnsmålinger. De seismiske målingene ble utført i et vitenskpelig smrbeid mellom Oljedirektortet, Universitetet i Bergen og russiske institusjoner. Hvbunnsmålingene er utført i smrbeid med Norsk Polrinstitutt og Hvforskningsinstituttet. Norge hr imidlertid bedt kontinentlsokkelkommisjon om ikke å behndle dokumentsjonen som gjelder disse hvområdene, d de ligger innenfor virkeområdet til Antrktis-trktten. Derimot er kontinentlsokkelkommisjonen bedt om å t stilling til kontinentlsokkelens yttergrense utenfor Bouvetøy, som ikke er en del v Antrktis-området. Det norske krvet er bsert på internsjonlt tilgjengelige dt om vnndyp. Det er ifølge Snd svært lite sedimenter på hvbunnen utenfor Bouvetøy, slik t seismiske dt ikke er relevnte. i ny versjon Mndg den 31. ugust fikk Oljedirektortets åtte år gmle nettsted vløsning. Det nye nettstedet hr bedre søkemuligheter og enklere tilgng til krt og fktsider. OD hr store mengder informsjon som er etterspurt v mnge. Denne er nå lgt til rette på en mer oversiktlig måte, med veiledninger til flere v funksjonene. Det nye nettstedet ser ut til å h slått n hos leserne. Rett etter lnseringen gikk besøket opp med 25 prosent. Det hr nå stbilisert seg på rundt 1500 unike brukere på hverdger. Interesserte som bonnerte på nyheter fr den gmle web-en, må registrere seg på nytt. Det er også mulig å få nyheter fr Oljedirektortet som RSS-feed. Årgng 6, nr 2 Ansvrlig utgiver: Oljedirektortet, Postboks 600, 4003 Stvnger Telefon: Telefks: e-post: postboks@npd.no Redksjonsråd: Bjørn Rsen, redktør Bente Bergøy Miljeteig, journlist Eldbjørg Vge Melberg, kommuniksjonsrådgiver Rolf Wiborg, sjefingeniør Terje Solbkk, geolog Produksjon: Arne Bjørøen - grfisk Trykk: Ki Hnsen, Stvnger Ppir: Arctic Volume 200/130 gr Opplg norsk: 7000 Opplg engelsk: 2000 Lyout/design: Jnne N Ji - formgiver Abonnement: NorskSokkel@npd.no Mgsinet er grtis Neste nummer: Desember 2009 Norsk Sokkel på nett: Forsiden: Bente Jrndsen er med i ettsgrupp Klimkur 2020, som skl føreslå verkemiddel og tiltk for å nå myndigheitenes mål om rdikle kutt i norske klimutslepp. (Foto: Emile Ashley)