Sportsplan FK Senja. 1.0 HVEM ER FK SENJA?...s HVA ER HENSIKTEN MED Sportsplanen?...s. 3

Transkript

1 INNHOLD 1.0 HVEM ER FK SENJA?...s HVA ER HENSIKTEN MED Sportsplanen?...s HVA VIL VI - MÅLSETTING?...s Hovedmål aldersbestemt avdeling. 4.0 HVEM BESTEMMER?.s Sånn er FK Senja organisert. 5.0 JEG ER EN SENJASPILLER...s ET ORGANISERT TILBUD TIL ALLE....s SÅNN GJØR VI DET. AKTIVITETER..s Dette trener vi på i alderen 6-16 år Dette gjør trenerne og foreldrekontaktene. Tips. Foreldrevettregler Trener råd Hospitering og oppgradering av spillere/talenter. Dette gjør spillerkoordinator Dette gjør keeperansvarlig Dette gjør dommeransvarlig Aktiviteter i aldersbestemt avdeling. 8.0 LITTERATURHENVISNING..s LENKER..s. 33 1

2 1.0 HVEM ER FK SENJA? Sportsplan FK Senja FK Senja har sitt utspring i at en del unggutter i års alder i 1947 stiftet en gutteklubb som het Viking. Navnet ble på et møte endret til Laukhella IL. Av gamle styreprotokoller finner en at laget skulle meldes på til kretsens fotballkamper. De første kampresultatene en kan lese om fra de samme protokoller er vennskapskamper fra 1955 mot henholdsvis Fjellbygda IL (Vesterfjell), Neptun og Vangsvik. Lagets første bane låg der vår krøllgressbane ligger i dag og ble innviet med fotballturnering/fest og innbudte lag var Grasmyr IL, Brøstadbotn IL og Pioner. Utviklinga fra den gang og fram til i dag har vært stor. Fra en medlemsmasse i 1956 på 32 til i dag på ca 500, fra grusbane til krøllgress, fra skogen til et flott og moderne klubbhus med garderober og møterom har vi i dag et pulserende og godt etablert lag. FK Senja har pr. i dag eget idrettsanlegg i Islandsbotn. Anlegget består av to krøllgressbaner og et nyrenovert og utbygd klubbhus. På vinteren benyttes Silsand hallen og Midt-Troms hallen til trening. I 2012 gjorde FK Senja sin beste sesong gjennom tidene, da A- laget kom på 3.plass i Oddsenligaen (2. divisjon). B-laget rykket opp til 3.divisjon og 5. divisjonslaget holder stand.. Vi har også fått et damelag i klubben, noe som vitner om satsing på jentefotball over flere år har gitt resultater. Med 32 lag i aldersbestemt avdeling i 2012 bør det være godt grunnlag for å fylle etter med i årene som kommer. Bærebjelken i laget har vært dugnadsånden og den må fortsatt være med hvis laget skal fortsette utviklingen! Med en oppdatert handlingsplan skal arbeidet systematiseres og gjennom det utvikle klubben videre. Lykke til! Jorge Cuadrado Reyes Jimmy Nilsen Bjørn-Erik Hagensen Sportssjef FK Senja Silsand Revidert Revidert Revidert

3 2.0 HVA ER HENSIKTEN MED Sportsplanen? Sportsplanen er en handlingsplan for FK Senja og skal gi retningslinjer for klubbens virksomhet. Den skal omhandle alle nivå/aldersgrupper i aldersbestemt avdeling. Det er av stor betydning at du som leder/spiller/trener/forelder bruker Sportsplanen aktivt så vi alle drar i samme retning - uansett funksjon i klubben! Sportsplanen er vedtatt av styret hvilket gjør at alle som arbeider i klubben skal ha kjennskap til Sportsplanen og drive etter de retningslinjer den angir. Planen skal revideres hvert år. Og det er Aldersbestemt avdeling som har ansvaret for det arbeidet, og bør være ferdig redigert innen februar måned. Sportsplanens innhold Sportsplanen er et dokument som dekker mål, rammer og aktiviteter i FK Senja. Sportsplanen skal brukes aktivt og kommer til å være i stadig utvikling. Det er dere som trenere/ledere/spillere/foreldre som er med på å utvikle denne handlingsplanen til et levende dokument i klubbarbeidet. Forslag til endringer/oppgraderinger i sportsplanen skal innleveres skriftlig til styret i aldersbestemt avdeling De viktigste elementene i Sportsplanen er; - Leken: På alle nivåer skal det bevisstgjøres at leken i vår idrett er et mål i seg selv. Hver gruppe finner positive former for å gi plass for leken. - Bevegelse / mestring: Sett pris på opplevelsen av å mestre bevegelse. Oppmuntre til opplevelse og grensesprengning på trening/kamp. - Konkurranse: Å konkurrere er gøy, det er gøy å vinne! Fokus på prestasjoner - før resultat! - Fair play: Uansett nivå spill fair med respekt overfor dommer, motstander og regler. Dette er alles ansvar. - Sette både spilleren og laget i sentrum: Spilleren blir bevisst egne verdier som styrer personlige drømmer, mål og prestasjoner. Spilleren får både individuell veiledning og støtte/krav fra gruppen han tilhører og forståelse for at ingen enkeltspiller er viktigere enn laget. Spilleren motiveres til egentrening. - Spilleren: Har et reflektert forhold til egen atferd når han representerer klubben. Spilleren motiveres til å være sin egen trener. FK Senja følger Norges fotballforbund og Troms fotballkrets bestemmelser. For mer info; 3

4 3.0 MÅLSETTINGER 3.1. HOVEDMÅL 1. FK Senjas aldersbestemte avdeling skal gi så mange barn som mulig et fotballtilbud preget av trygghet, mestring og trivsel. Målet er å beholde flest mulig lengst mulig og at alle skal kunne bli best mulig ut fra sine forutsetninger. Trenere, ledere og dommere skal tilbys en best mulig skolering. 2. FK Senja skal være ledende i Troms på holdningsskapende arbeid. Dette gjelder både for å oppnå sportslig framgang, men også i f.h.t. samfunnsmessige verdier. Det holdningsskapende arbeidet skal til å begynne med fokusere på oppførsel i forbindelse med trening og kamp (bl.a. stolthet av å representere FK Senja). Senere skal fokus også rettes mot andre faktorer som; kosthold, væskeinntak, hvile, skadeforebyggende tiltak, rus, vold og rasisme. Klubben har nulltoleranse i f.h.t. rus, vold og rasisme. 3. FK Senja skal jobbe for å gi likeverdig tilbud for jenter og gutter i aldersbestemt avdeling. Lagene skal, som et utgangspunkt følge årskullene. Ungdomsfotballen har egne trenermøter der eventuelle hospiteringer og samarbeid mellom årskull diskuteres. Sportslig utvalg aldersbestemt har et særlig ansvar for at disse møtene blir gjennomført. I hovedsak skal det dannes egne lag for jenter og gutter. Hvert lag bør ha to trenere og to foreldrekontakter. 4. FK Senjas guttelag/jentelag skal være blant de 5 beste i Troms fotballkrets. Gutte- og jentelaget skal prioriteres i f.h.t antall treninger, treningstider og bane. Andre prioritet har smågutte/småjentelag. Prioriteten følger m.a.o. alder. 5. FK Senja ønsker at alle lag skal delta på turneringer og oppfordrer derfor alle til å dra rundt å representere FK Senja. Klubben ønsker tilbakemelding i god tid før sesongstart på antall turneringer lagene ønsker å delta på. 6. Aldersbestemt avdeling skal være rekrutteringsarena for klubbens seniorlag, både på dame- og herresiden. Seniorlagene skal være synlig i Islandsbotn og være med å bidra i aktiviteter som fotballskole og cuper. 7. A-laget spiller så høyt i divisjonssystemet de er kvalifisert for med hovedvekt på egenproduserte spillere. Sportslig utvalg Senior definerer målsettingen. 4

5 4.0 ORGANISASJONSKART Sportsplan FK Senja Medlemmene Årsmøtet Kontrollkomite Valgkomite Styret Daglig leder Øvrige ansatte Anleggsutvalg Økonomiutvalg Arrangementutvalg Markeds- og kommunikasjonsutvalg Sportslig utvalg aldersbestemt Sportslig utvalg senior (damer og herrer) Andre utvalg og funksjoner i klubben: * Diplomutvalg * Valgkomitè * Trenere A-lag * Trenere Aldersbestemt * Foreldrekontakter * Trenere damelag * Instruktører Akademi *Sportssjef aldersbestemt 5

6 5.0 JEG ER EN SENJASPILLER Sportsplan FK Senja Jeg oppfører meg mot andre slik jeg ønsker at andre skal være mot meg. Jeg viser god folkeskikk. Jeg verken banner eller mobber andre. Jeg viser god oppførsel også på lagets reiser. Jeg er en god representant for klubben min. Jeg vender rasisme ryggen. Jeg bruker ingen rusmidler i forbindelse med lagets aktiviteter. Jeg tar opp problemer internt og viser dermed lojalitet. Jeg tar del i fellesoppgaver og utfører pliktene mine med ei positiv innstilling. Jeg hjelper til slik at anlegget i Islandsbotn kan forbli et topp anlegg. Jeg holder orden på mitt eget utstyr og på lagets utstyr. Jeg rydder etter meg. Jeg taper og vinner med samme sinn. Jeg respekterer dommerens og trenerens/lederens avgjørelser. Jeg møter presis til trening og kamp. Jeg kommer på trening for å trene ikke for å bli trent. 6.0 ET ORGANISERT TILBUD TIL ALLE Fotball for barn mellom 6 og 16 år skal først og fremst være et aktivitetstilbud for de som ønsker å delta. Dette betyr at alle skal få delta uavhengig av fotballtalent. Videre skal alle som søker til barnefotballen få mulighet til å ha det gøy, samt å utvikle egne evner, anlegg og ferdigheter med ball. Barnefotball er et breddetilbud en fotballens grunnskole. Vi skal motivere, mer motiverte spillere skaper fremgang. 1. Aktivitetene skal dekke barns behov. Skal barna oppleve fotballen som trivelig og gøy, må den ta utgangspunkt i barns forutsetninger og behov altså et aktivitetstilbud organisert av voksne for barn. 2. Venners betydning/inndeling av lag. Undersøkelser gjort av NFF og andre viser at kameratskap betyr mer enn fotballprestasjoner for de fleste barn og unge. Derfor må vi være forsiktige med å dele venner slik at de kommer på forskjellige lag. Hvis en av kameratene slutter kan dette føre til at andre også gir seg. Vi trener samtidig men det anbefales å differensiere treningene. Det vil si at vi deler lagene/gruppene etter nivå. Dette fører til at alle utvikler seg bedre gjennom større deltagelse og flere berøringer med ballen. Ungene får hele tiden nye venner, dette gjelder også i fotballmiljøet. 3. Miljøet er selve grunnlaget. Et trygt, trivelig og stimulerende miljø skal være grunnlaget for alle aktiviteter og samvær med barna. Å skape og videreutvikle et slikt miljø blir i første rekke en oppgave for ledere, trenere og foresatte. 4. Barna må lære å vise toleranse i forhold til; Feil begått av medspillere. (Man gjør ofte feil i fotball. Gi oppmuntring, ikke kjeft). Ledere og treneres feil (Ta opp saken med dem direkte). Uten barn tilstede!! Dommers feil (Sammenlign antall feil du gjør og dommeren gjør). Uvante forhold (Det er like forhold for begge lag). Resultater i kamper (Lære å fokusere på EGEN innsats). 6

7 VÆR KLAR OVER AT DIN EGEN OPPFØRSEL ER VIKTIG. Barn gjør som du gjør ikke som du sier!! 5. Allsidighet. Fotball er en idrett. Barn som ønsker å drive med andre idretter må få drive med dette. Foreldre, ledere og trenere må legge vekt på å samordne aktiviteter for barn best mulig. Vi må unngå å lage regler som utelukker eller straffer barn som ønsker å drive flere idretter. 6. Holdninger mot rus. Det er god grunn til å diskutere alkoholbrukens betydning for helse og sosial velferd. Med økt kunnskap og bevisste holdninger til bruken og dens konsekvenser, kan vi komme lengre i vårt arbeid for å forebygge skader og problemer. Eksempelets makt er stort. Barn og unge ønsker ofte å etterligne de voksne, og bruker dem som modell for egne handlinger. FK Senja har som mål å arbeide mot rus. 7.0 AKTIVITETER GENERELT FOR ALLE ALDERSTRINN: Treningsøktens lengde bør minst tilsvare kamptiden. Alle spillerne skal vises like stor oppmerksomhet. Vi gir oppmerksomhet til spillere med rett fokus, det gis ikke oppmerksomhet til uønsket adferd. Forsterk positive reaksjoner/atferd hos spillerne. Ved rekkeøvelser er det viktig at gruppene ikke er for store. Alle skal være i aktivitet så ofte som mulig. Før års alder bør man ikke benytte abstrakte forklaringer. Din opptreden som trener speiles i spillerne. 70/80 % av treninga skal bestå av spilleaktiviteter. Den tekniske treningen er det viktigste av alt. Hvis en ikke behersker det tekniske blir det vanskelig å lære det taktiske. Dette henger sammen. Spilleren må kunne utføre den taktiske delen. Uteblitt eller feilaktig innlært teknikk er vanskelig å rette senere. Ren kondisjonstrening har liten hensikt før års alder. Ren styrketrening anbefales ikke. Allsidig koordinasjons- og bevegelsestrening er grunnlaget for god teknikk. To-lagspill er det viktigste utgangspunkt for spilleteknikk og motivasjon. 7

8 7.1 AKTIVITETSPLAN FOR SPILLERE MELLOM 6 OG 16 ÅR. TRENINGSAKTIVITET. For å oppnå en best mulig treningsøkt må man planlegge treningsøkta. Arbeidsgangen; FØR TRENING Velg aktivitet/øvelser i forhold til en hovedaktivitet. Velg hvordan aktiviteten skal organiseres og settes i gang hurtig og greit. Velg ut noen momenter (innen hovedaktiviteten) som instruksjonen skal konsentrere seg om. Tenk på hvilke problemer som kan oppstå i tilknytning til aktiviteten, hvordan disse ev. skal løses og hvordan en skal følge opp momentene. Tenk på hvordan en skal gripe inn i aktivitetene for å påvirke den positivt. UNDER TRENING. Gå gjennom treningen FØR oppvarmingen. Forklar hva dere skal gjøre og vis gjerne bilder. Oppvarming (med ball) Etter oppvarmingen; start med en kort innføring i de få momenter du ønsker å prioritere, demonstrer/vis et best mulig idealbilde av det valgte momentet. Bruk gjerne en av spillerne til til å utføre idealbildet Få i gang aktiviteten så raskt som mulig. Ha progresjon i øvelsene (for eksempel spill 1 mot 1 til 4 mot 4). Hvis du ikke får påvirket det momentet du er ute etter gå ned på vanskelighetsgraden. Gi mest mulig ros under aktivitetene. Veksle mellom kollektiv og individuell feedback. Det er viktig at du gir spillerne utfordringer som skaper mer lystbetont trening. Uttøying. ETTER TRENING. Oppsummer hvordan treningsøkta var. Ta deg god tid etter treninga slik at du kan prate med spillerne og de foresatte. Gi nødvendig info. Om neste kamp/trening og lignende. 8

9 Aktivitetsplan Sosiale ferdigheter Tekniske ferdigheter Taktiske ferdigheter Mentale ferdigheter Fysiske ferdigheter Pedagogiske ferdigheter Barnefotball (6-12 år) Trivsel, trygghet og tilhørighet preger miljøet. Hensynsfull og god opptreden sammen med andre på og utenfor banen. Danning av vennskap med utgangspunkt i fotball-laget. Grunnleggende ferdigheter i; - ta mot ball (medtak og mottak) - kontrollere ball (dempe / føre / drible) - pasninger (korte / lange) Beherske ballen! - avslutninger/skudd Samhandling mellom flere spillere. Alle spillerne er i stand til å spille i flere posisjoner på banen. 12-åringen skal ha en god forståelse for rollene på laget i 5 er, 7 er og 9 er-fotball. Ha det gøy. Oppleve glede og spenning. Vurdere suksess ut fra innsats, framgang og individuell/kollektiv mestring, ikke ut fra resultater eller sammenligning med andre. Konsentrasjon, nysgjerrighet og interesse for spillets taktiske og tekniske momenter. 12-åringen skal være mentalt forberedt på overgangen til 9:er fotball. Gradvis øke barnets fysiske kapasitet i form av mye lek og øvelse. De eldre barna har et bevisst forhold til koordinasjon. 12-åringen skal ha gode fysiske ressurser i overgangen til 9:er-fotball. Den pedagogiske tilnærmingen skal til en hver tid bygge på at all trening skal innehold Trygghet Trivsel Glede og Aktivitet. Læring gjennom lek - blir det pedagogiske instrumentet 9

10 BARN (6-12 år) Sosiale ferdigheter Bakgrunn Mål Tiltak Barn er ikke i stand til å gjennomgående ta en annens perspektiv før 8 10 år. Barn har behov for trygghet og sikre rammer som de kan bruke som en plattform til utforsking, eksperimentering og mestringsforsøk.. Trivsel, trygghet og tilhørighet preger miljøet. Hensynsfull og god opptreden sammen med andre på og utenfor banen. Danning av vennskap med utgangspunkt i fotballlaget. Betingelsesløs aksept og støtte til alle spillere uavhengig av prestasjoner Alle får spille like mye avhengig av alder. Alle får prøve forskjellige posisjoner på banen. Lage aktiviteter utenfor banen som har som mål å øke trivsel, trygghet og tilhørighet. 10

11 BARN (6-12 år) Tekniske ferdigheter Bakgrunn Mål Tiltak Hele aldersgruppa: Barna er i stor utvikling og det er avgjørende for all aktivitet de er med i. Spesielt for 6-9 år: Gruppa har stor aktivitetstrang. Koblingen mellom glede og teknisk læring er naturlig. Spesielt for år: Motorisk gullalder for teknisk læring. Kan trekke logiske slutninger, en økende prestasjonsbevissthet og kreativiteten i strek utvikling - hvilket godt kan overføres i teknisk trening. Grunnleggende ferdigheter i; - ta mot ball (medtak og mottak) - kontrollere ball (dempe / føre / drible) - pasninger (korte / lange) - avslutninger/ skudd - lære å behandle ballen - Når gjøre hva og hvorfor Hele aldersgruppa: Høyt aktivitetsnivå med ball. Spilleren skal ha mange ballberøringer på alle treninger. Velg ut 1-2 temaer som gruppa øver på over lengre tid. Spesielt for 6-9 år: Teknisk trening i korte sekvenser. Spill på små områder med få spillere på laget, eller spill med overtall. Bruk øvelser der spillerne belønnes med å score mye mål. Velg ut få øvelser slik at spillerne blir kjent med disse, men det må være variasjon. Korte positive instruksjoner høy aktivitet. Spesielt for år: Terping på tekniske detaljer. Hvordan bruke teknikken hensiktsmessig. Øvelser der spilleren får terpe på sin egen kreativitet og logikk. Øvelser der 1. berøringen blir satt fokus på teknisk og taktisk. Bruk øvelser der spillerne belønnes med å score mye mål. Hyppig terping på delmomenter som spillene kjenner seg igjen. 11

12 BARN (6-12 år) Taktiske ferdigheter Bakgrunn Mål Tiltak Hele aldersgruppa: Barna er i stor utvikling og det er avgjørende for all aktivitet de er med i. Spesielt for 6-9 år: Barnet leker seg fram til taktiske ferdigheter. Barnet ønsker relativt fort å lære seg / mestre også taktiske ferdigheter gi barnet disse utfordringer. Spesielt for år: Etter hvert som barna utvikles må de utfordres innen de taktiske ferdighetene. Store individuelle forskjeller mellom individene. Samhandling mellom flere spillere. Alle spillerne er i stand til å spille i flere posisjoner på banen. Utvikle forståelse av spillet. 5 er, 7 er og 9 er fotall. Lære fotballens grunnprinsipper. Skape trekanter, alltid ha støtte osv. Hele aldersgruppa: Bruk lekinspirerte øvelser som utfordrer dem til å samhandle. Tilpass øvingsvalget etter barnas mottakelighet for taktisk læring. Spesielt for 6-9 år: Bruk enkle øvelser der spillerne må samhandle. Bruk øvelser der spillerne belønnes med å score mye mål. Bruk kampen som en arena for lek og litt taktisk læring Spill på små områder, med få spillere på laget. Spesielt for år: Snakk og tren taktisk samhandling oftere og oftere. Lær og øv litt om roller på laget i trening og spill. Treningen kan oftere ha et høyere funksjonelt taktisk nivå. 12

13 BARN (6-12 år) Mentale ferdigheter Bakgrunn Mål Tiltak Individets grunnleggende motivasjon og holdninger dannes i denne alderen og bør følgelig påvirkes ekstra i gunstig retning. Fokus på fotballens egenverdier (lek og mestring) uavhengig av resultater er gunstig med tanke på både opplevelse, forhindring av frafall og prestasjon på lang sikt. Foreldre er foreløpig barnets viktigste påvirkningsagent og må involveres i den mentale påvirkningen. De eldste begynner å bli modne for læring av konsentrasjon og mental forberedelse. Ha det gøy. Oppleve glede og spenning. Vurdere suksess ut fra innsats, framgang og individuell/kollektiv mestring. Ikke ut fra resultater eller sammenligning med andre. Konsentrasjon, nysgjerrighet og interesse for spillets taktiske og tekniske momenter. 12-åringen skal være mentalt forberedt på overgangen til 11:er fotball. Vektlegge leken i alle aktiviteter. Tilrettelegging av et oppgaveorientert klima der fokus er på innsats, læring, utvikling og framgang. Informere og få med foreldrene på oppgaveorientering og lek. Ikke vant dere?, men: hadde du det gøy?, fikk du til det du har trent på? og ga du alt? Enkel bruk av mentale treningsformer kan tilrettelegges som lek. 13

14 BARN (6-12 år) Fysiske ferdigheter Bakgrunn Mål Tiltak Grundig observasjon av enkeltspillere og gruppas lyst på utfordringer og ressurser for fysisk trening. Følg barnas utvikling nøye og tilpasse de fysiske kravene til enhver tid Gradvis øke barnets fysiske kapasitet i form av mye lek og øvelse. Koordinasjon og motorisk trening bør startes allerede med 6-åringene De eldre barna har et bevist forhold til koordinasjon. 12-åringen skal ha gode fysiske ressurser i overgangen til 11:erfotball. Hele aldersgruppa: Start alltid med oppvarming for vanens skyld. All fysisk trening skal skje med ball. Hold høyt aktivitetsnivå på all trening / øving. Spesielt for år: Treningen kan økes i intensitet. Treningen må inneholde tilpasset fysiske utfordringer. Koordinasjonstrening er en del av treningen gjennomføres mest med ball. Tilpasse treningen der fysisk kontakt stimuleres. Alltid lett uttøyning etterpå. 14

15 BARN (6-12 år) Pedagogiske ferdigheter Bakgrunn Mål Tiltak Der barn er i utvikling og læring er det til enhver tid viktig å velge ut, klargjøre og følge opp noen få, men sentrale læringsmomenter. Spillernes alder, modenhet, lyst til læring og konsentrasjonsevner er også avgjørende for barnets utvikling og læring. Vurdere de mentale og fysiske behovene til en hver tid enkeltspillere og gruppa. Den pedagogiske tilnærmingen skal til enhver tid bygge på at all trening skal inneholde Trygghet Trivsel Glede og Aktivitet. Læring gjennom lek - blir det pedagogiske instrumentet Læringen tar utgangspunkt i disse sentrale lærings- og instruksjonsreglene: - Finn gode og visualiserende øvingsbilder som gjenkjennes og gjenskapes regelmessig. - Varier graden av funksjonalitet. - Varier mellom løsningsorientert og instruksjonsorientert påvirkning. - Fokuser på å veilede spillerne unngå for mye instruksjon. - Fokus er til hver tid på prestasjon. - Hensyn til spillernes motivasjon. Trivsel, trygghet og lyst må være til stede. 15

16 SPESIELT FOR ALDERSGRUPPEN 6-8 ÅR. For 6 åringene er dette et oppstartsår. De trener og deltar i turneringer. De spiller ikke i seriespill. Det gis åpning for å starte med 5 åringene. Kun lek med ballen. Skape en relasjon til fotball, klubben og Senja Stadion. Trenerkompetanse; aktivitetslederkurs La lekeaktivitet og smålagsspill dominere treningene tidsmessig. Alle skal spille like mye. 1 til 2 treninger pr. uke. En forelder skal være med på kamp/trening Toleranse ingen kjefting på andre, godta at andre kan gjøre feil, godta egne feil og tåle seier og tap. Respekt for trener, leder og dommer. Lytt når noen vil si noe. Disiplin møte presis. Si i fra hvis man ikke kan møte på trening/kamp. Lett instruksjon om enkle kampregler. Oppfordre gjennom foreldrene til også å prøve andre aktiviteter. Felles ansvar for materiell og anlegg Trygghet i sentrum. Alle skal ha det gøy. Alle spillerne bør gis mulighet til å spille på ulike plasser på laget. Keeper setter alltid i gang kort, og bruker aldri lange utspark. Vi skal spille fotball. Hvis en spiller ønsker å stå i mål og være keeper prioriteres han/henne. Alle bør få mulighet til å ta minimerket. Organiserte treninger starter ca. 1. februar. SPESIELT FOR ALDERSGRUPPEN 9-10 ÅR. Trenerkompetanse; aktivitetslederkurs. Alle skal ha det gøy. La smålagspillet dominere treningene tidsmessig. Alle skal spille like mye. Hospitering kan forekomme og blir ivaretatt av sportslig utvalg i aldersbestemt avdeling sammen med de aktuelle trenerne. 1 til 2 treninger pr. uke. Positivt syn på med og motspillere, ledere og dommere. Toleranse ingen kjefting på andre, godta at andre kan gjøre feil, godta egne feil og tåle sier og tap. Respekt for trener, leder og dommer. Lytt når noen vil si noe. Disiplin møte presis. Si i fra hvis man ikke kan møte på trening/kamp. Instruksjoner om kampreglene. Oppfordre til å prøve andre idretter. Felles ansvar for materiell og anlegg. Alle spillerne bør gis mulighet til å spille på ulike plasser på laget. Keeper kaster fortrinnsvis ut ballen. Alle bør få muligheten til å ta minimerket. Organiserte treninger starter ca.1. mars 16

17 SPESIELT FOR ALDERSGRUPPEN ÅR. Trenerkompetanse; en av trenerne skal ha NFF C-lisens. Alle skal ha det gøy. La smålagsspill dominere treningene tidsmessig. Alle skal få spille. Holdning til oppmøte på trening vektlegges i f.h.t. spilletid. Hospitering kan forekomme og blir ivaretatt av sportslig utvalg i aldersbestemt avdeling sammen med de aktuelle trenerne / foreldre. To/tre treninger pr. uke. Instruksjon om kampregler. Alle spillerne bør gis mulighet til å spille på ulike plasser på laget, treneren bestemmer. Keeper skal sette i gang spillet kort. Betydning av et godt kosthold diskuteres i spillergruppa/foreldregruppa. Felles ansvar for materiell og anlegg. Oppfordre til allsidig idrett. Organiserte treninger starter ca. 1. januar. UTSTYR SOM LAGENE ALDERSGRUPPEN 6-12 ÅR FÅR FRA FK SENJA Lagene skal ha drakter, keeperdrakt, keeperhansker, vester, kjegler, ballpumpe, førstehjelpsutstyr og bag. Utstyret får lagene når de starter treningene. 17

18 UNGDOM (13-16 år) Aktivitetsplan Fysiske ferdigheter Taktiske ferdigheter Tekniske ferdigheter Mentale ferdigheter Sosiale ferdigheter Pedagogiske ferdigheter Ungdom (13-16 år) Økt fokus på utholdenhet år. Vi trener fotballutholdenhet. Målrettet restitusjon etter aktivitet. Med alderen øke innsikten om hva som kreves i form av styrke, hurtighet, bevegelighet, spenst og koordinasjon og tøying. Med alderen øke tilpasning til A-lagets spillestil med de momenter som følger; - Bevegelse utløser pasning. - Spill framover på banen. - Spillerens eget valg av pasning og bevegelse. - Som 1. forsvarer kunne vinne ball. - Innlæring av enkle samhandlingsmønstre def. og off. i spillet. Stor teknisk / taktisk kompetanse for alderen innenfor ballmottak, ballkontroll (dribling/finter), pasninger og avslutninger Individets eget valg av den tekniske utførelsen bidrar til økt prestasjon. Villighet og ferdighet til gode tekniske utførelser med begge bein. Motiveres/trenes til å være sin egen trener gjennom gradvis å ta større ansvar for seg selv. Komme på trening for å trene og for å bli bedre! Personlige utviklingsmål er en naturlig del av læringsmiljøet. Hver spiller er i stand til å kontrollere sitt spenningsnivå. Oppnå sosiale samhandlinger på og utenfor banen innføring av Å gjøre andre gode. Trivsel, trygghet og tilhørighet er en meget viktig del av påvirkningen. Spilleren utvikler selvstendighet og uavhengighet ved hjelp av kunnskap, selvinnsikt og vurdering av sine egne, og medspilleres valg / utførelse. 18

19 UNGDOM (13-16 år) Fysiske ferdigheter Bakgrunn Mål Tiltak Vurdere enkeltspillerens personlige utvikling innen utholdenhet og tilpasse treningsmengde og intensitet etter denne vurderingen. Følg ungdommens utvikling nøye og tilpasse de andre fysiske utfordringene til enhver tid. Stor fokus på utholdenhet år. Målrettet restitusjon etter aktivitet. Med alderen øke innsikten om hva som kreves i form av styrke, hurtighet, bevegelighet, spenst og koordinasjon. Ved gode treningsforhold, gode valg av øvelser og motiverte trenere og spillere trenes all utholdenhet med ball. Som 14-åring skal han/hun kunne tøye ut selv! Som 14-åring øver du koordinasjon med og uten ball. Som 15-åring kan han/hun mye om restitusjon inkl. kost- og væskeinntak og søvn/hvile. Styrketrening uten vekter! Spenst og hurtighet: - Som åring trenes spenst og hurtighet med ball. - Som åring trenes spenst mest med ball. - Som åring trenes det mye hurtighet mest med ball. Tilpasse treningen der mye fysisk kontakt stimuleres. 19

20 Bakgrunn Sportsplan FK Senja UNGDOM (13-16 år) Tekniske ferdigheter Mål Tiltak Hele aldersgruppa: Barna er i stor utvikling og det er avgjørende for all aktivitet de er med i åringer trenger ekstra motorisk trening (teknikk) for å håndtere pubertetens svekking av koordinasjon. Spesielt for år: Spill på stor bane og 11-er fotball krever en bevisst teknisk tilpassing. Aldersgruppa har store muligheter for å tilegne seg tekniske ferdigheter. Aldersgruppa er meget motivert for å stimuleres til egne valg i den tekniske valgsituasjonen. Spesielt for år: Har stor kapasitet til å mestre tekniske ferdigheter i relativt høyt tempo. Med en kreativitet i kraftig utvikling har spilleren store muligheter til å koble sammen den tekniske utførselen og valg av teknikk. Stor teknisk / taktisk kompetanse for alderen innenfor ballmottak, ballkontroll (dribling/finter), pasninger og avslutninger Individets egne valg av den tekniske utførelsen bidrar til økt prestasjon. Villighet og ferdighet til gode tekniske utførelser med begge bein. Hele aldersgruppa: Bevisstgjøre sammenhengen mellom de taktiske og tekniske ferdighetene til funksjonell fotballferdighet ut fra spillestil. Evaluere regelmessig spillernes tekniske nivå. Egen evalueringen er viktig. Spillet er den beste tekniske læringen. Gi ofte spilleren klare oppgaver og roller i treningsspillet. Bruk øvelser der spillerne belønnes med å score mye mål. Til enhver tid trene med høyest mulig funksjonalitet (grad av kamplikhet). Øve mottak/medtak med den for situasjonen naturlige kroppsdel. Øve og terpe på delmomenter. Her må teknikk og spillerens valg stimuleres. Spesielt for år: Gruppas og individenes prestasjonsnivå avgjør valg av øvelse og graden av teknisk funksjonalitet. Øve teknikk som kreves for spill på stor bane. Spesielt for år: Treneren arbeider mer som spillerutvikler for de spillere som er godt motivert for den typen trening. Segmentere (dele) gruppa ved behov for å få best mulig teknisk utvikling for alle. Økt terping og øving av tekniske detaljer er nødvendig for kvalitetsheving for den enkelte. 20

21 UNGDOM (13-16 år) Taktiske ferdigheter Bakgrunn Mål Tiltak Hele aldersgruppa: Ungdommene er i stor utvikling og det er avgjørende for all aktivitet de er med i. Spesielt for år: Begynner å bli modne nok til å forstå taktisk samhandling. Det enkelte individet har behov for selvstendige valg på banen. Krav til defensiv holdning som 1. forsvarer. Det første fokuset på det defensive spillet er å lære seg oppgaven som 1. forsvarer. Spesielt for år: Krav til grupper å bli klar over hvilke taktiske utfordringer som venter i neste trinn. Krav til å bruke nok fysikk for å vinne ball. Krav til at samhandlingsmønster går an å måle. Med alderen øke tilpasning til A-lagets spillestil med de momenter som følger; - Bevegelse utløser pasning. - Spill framover på banen. - Spillerens eget valg av pasning og bevegelse. - Som 1. forsvarer kunne vinne ball. Innlæring av enkle samhandlingsmønstre def. og off. i spillet. Hele aldersgruppa: Bevisstgjøre sammenhengen mellom de taktiske og tekniske ferdighetene til funksjonell fotballferdighet ut fra spillestil. Evaluere regelmessig spillernes taktiske nivå - både teoretisk og praktisk. Spesielt for år: Samtale og øve inn roller for samhandlingsmønstre i 11-er-fotball. Finne gode øvingsbilder for innføring av Bevegelse utløser pasning. Øve på 3. manns bevegelser. Mye av spillet i kamp og trening stimuleres til å spille i banens lengderetning. Bruk funksjonelle øvelser og oppmuntre spilleren til egne valg der det er mulig. Spesielt for år: Mye av treningen er så funksjonell at samhandlingsmønstret for hvordan laget skal spille gir mye taktisk ferdighetstrening. Mye øving på bevegelse utløser pasning og spill i lengderetningen. Det er oftere spilleren, før treneren, som sier hva som skjer / kommer til å skje / alternativ. Fokus på spillerens tanke og valg. Mye øvelser som 1. forsvarer gjennom 1 v 1 og 2 v 2, men definitivt mye fokus på dette i spillsekvenser. UNGDOM (13-16 år) 21

22 Mentale ferdigheter Bakgrunn Mål Tiltak Overordnet i mental trening er å bevisstgjøre utøveren til å få han/henne til å kontrollere seg selv. Ungdomsskolen ønsker å ansvarliggjøre individet for læring. I idretten har vi store muligheter til å ansvarliggjøre individet til å ta et stort ansvar for egen utvikling. Innføringen av personlige prestasjonsmål har vært en suksess i toppidretten i Norge. Utfordringen ligger i hvordan vi gjør det og hvor tidlig vi starter. Når resultatene begynner å telle for spillene og/eller omgivelsene vil nervøsitet og for høyt spenningsnivå prege flere unge og gjøre at de faller fra. Motiveres/trenes til å være sin egen trener gjennom gradvis å ta større ansvar for seg selv. Komme på trening for å trene og for å bli bedre! Personlige utviklingsmål er en naturlig del av læringsmiljøet. Hver spiller er i stand til å kontrollere sitt spenningsnivå. Øke treningskvalitet gjennom å; - Gi individ og gruppen økt ansvar - Tilpasse funksjonaliteten - Trene smartest, ikke nødvendigvis mest. - Gi gode visualiserende øvingsbilder - Tilpasse intensiteten til enhver tid - Lage et godt miljø for effektiv trening Gi spillerne hjemmelekser for egentrening. Legg til rette noen treninger der spillene får ta et stort ansvar for gjennomføringen. Treneren venter og samhandler mer og ber spillerne ha forslag til alternativer og løsninger. Skolere spillerne for personlige utviklingsmål og hvordan det kan brukes. Starte opp med de som er mest motiverte. Unnvike å presse inn noen i et opplegg. Oppfølging er nødvendig. Lære enkeltspillere og gruppen at nervøsitet er vanlig i prestasjonssituasjoner og kan omformes til energi/intensitet for enda bedre prestasjoner. 22

23 UNGDOM (13-16 år) Sosiale ferdigheter Bakgrunn Mål Tiltak I et godt idrettsmiljø skapes det verdier for utvikling av en positiv ungdomskultur. Faktorene trivsel, trygghet og tilhørighet har vært et nedprioritert område de grupper som setter fokus på dette vil komme til å få et konkurransefortrinn både for enkeltperson og innad i gruppa. Gjennom å fokusere på sosial samhandling har store prestasjonsforbedringer nådd fram i idrett og næringslivet. Utvikling av relasjonell samhandling er det begrep som brukes om dette. Oppnå sosiale samhandlinger på og utenfor banen innføring av Å gjøre andre god. Trivsel, trygghet og tilhørighet er en meget viktig del av påvirkningen. Kommunisere med ungdommene. Ta dem og deres meninger på alvor. Vise i handling at aktiviteten tilpasses ungdommenes behov. Ta opp temaet samhandling utenfor banen regelmessig. Hvilke fordeler får gruppen og enkeltpersoner rent prestasjonsmessig av en forbedret samhandling? Planlegg hvilken type samhandlinger gruppen skal ha. I fellesskap lage spilleregler for gruppen. Alle i gruppen er ansvarlige for at trivsel, trygghet og tilhørighet alltid står på dagsorden og er i utvikling. Evaluere regelmessig hvordan trivsel, trygghet og tilhørighet er justere etter behov. Innfør aktiviteter, annet enn fotball, som både spillere og ledere tar ansvar for. Gi lagkapteinen en rolle og bruk lagkapteinen aktivt i miljøskapningen. 23

24 UNGDOM (13-16 år) Pedagogiske ferdigheter Bakgrunn Mål Tiltak Lysten til å mestre er en viktig motivasjonsfaktor innen idretten. Ut fra dette fundamentet er det store muligheter til å pedagogisk bevisstgjøre og utvikle både spillere og trenere / ledere. Velg ut, klargjør og følg opp noen få, men sentrale læringsmomenter. Spillernes alder, modenhet, lysten til å lære og konsentrasjonsevner, avgjør den pedagogiske tilnærmingen. I mange prestasjonsorienterte grupper er det tilrettelagt et godt klima for læring. Spilleren utvikler selvstendighet og uavhengighet ved hjelp av kunnskap, selvinnsikt, og vurdering av sine egne, og medspilleres valg / utførelse. Læringen tar utgangspunkt i disse sentrale lærings- og instruksjonsregler: - Finn gode og visualiserende øvingsbilder som gjenkjennes og gjenskapes regelmessig. - Tydelig orientering mot de oppgaver som skal gjøres. - Varier graden av funksjonalitet (grad av kamplikhet). - Varier mellom løsningsorientert (veiledende) og instruksjonsorientert påvirkning. - Fokuser på å veilede spillerne unngå for mye instruksjon. - Stimuler/bevisstgjør spillerens valg. - Fokuser er til enhver tid på prestasjon. - Ta hensyn til spillernes motivasjon dvs. trivsel, trygghet og lyst må være til stede. - Spilleren tar regelmessig del i evaluering av seg selv og andre, som et ledd i utviklingen. - Evaluering av kamp og trening er en naturlig treningssekvens. 24

25 SPESIELT FOR ALDERSGRUPPEN ÅR Trenerkompetanse; en av trenerne skal ha NFF C-lisens. Alle skal ha det gøy. Alle som trener regelmessig skal spille kamper. Spilletid vektlegges i f.h.t. treningsoppmøte, holdninger og sportslig utvikling. Smålagsspill skal fortsatt dominere treningene. To-tre treninger pr. uke. Spillere kan hospitere i aldersgruppa år. Oppgradering skal unntaksvis benyttes Instruksjon om kampregler. Større krav til teknikk, tempo og spilleforståelse. Styrketrening med egen kropp som belastning. Oppfordre til allsidig idrett. Spillerne skal gi beskjed dersom de ikke kommer på trening. Vektlegge betydningen av et godt kosthold/hvile/skadeforebyggende tiltak. Snakke om rus, vold og rasisme med spillerne. Felles ansvar for materiell og anlegg Alle skal få sjansen til å ta ferdighetsmerket. Bronse- og sølv- merket. Oppstart senest 1. januar. SPESIELT FOR ALDERSGRUPPEN ÅR Trenerkompetanse. Begge trenerne skal ha NFF C-lisens. Alle som trener regelmessig skal spille kamper. Spilletid vektlegges i f.h.t treningsoppmøte, holdninger og sportslig utvikling. Spillerne kan delta i eldre aldersgrupper i henhold til regler for oppgradering/hospitering. Tre-fire treninger pr. uke. Større krav til spillerdisiplin og opptreden på og utenfor banen. Vektlegge betydningen av et godt kosthold/hvile/skadeforebyggende tiltak. Snakke om rus, vold og rasisme med spillerne. Spillerne skal gi beskjed dersom de ikke kan møte på trening. Innledning taktisk spill. Alle skal få sjansen til å ta ferdighetsmerket; gullmerket. Felles ansvar for materiell og anlegg Starte treningen senest 1. januar. Vedlikeholdstrening i nov-des. Klubben oppfordrer trenerne til å gjennomføre en spillersamtale med hver spiller i løpet av sesongen. UTSTYR SOM LAGENE I ALDERSGRUPPEN ÅR FÅR FRA FK SENJA Lagene skal ha drakter, keeperdrakt, keeperbukse, keeperhansker, vester, kjegler, ballpumpe, førstehjelpsutstyr og bag. Dette utstyret får lagene når de starter med treningene. 25

26 7.2. DETTE GJØR TRENERNE OG FORELDREKONTAKTENE. TIPS TIL FORELDREKONTAKTENE. FORELDREVETTREGLER. Trener har følgende ansvarsområde: 1. Trener skal ha et nært samarbeid med foreldrerepresentantene. 2. Ha lest og satt seg inn i Handlingsplanen, spillereglement og lover. 3. Møte på møter det innkalles til. 4. Utarbeidelse av treningsopplegg som er tilpasset det aktuelle alderstrinnet. 5. Praktisk gjennomføring av treningsopplegget. 6. Avholde spillermøter ved behov. 7. Gi foreldre og spillere nødvendig informasjon om treninger og kamper 8. Ta ut lag. 9. Under kamp; ha ansvar for innbytterne og senere ansvar for taktiske disponeringer. 10. Ha ansvar for nødvendig kamputstyr. 11. Ha ansvar og kontroll på utstyr. 12. Registrere røde og gule kort. 13. Nominere spillere til sone/kretslag. Foreldrekontaktene har følgende ansvarsområde: 1. Foreldrekontaktene skal ha et nært samarbeid med trener. 2. Ha ansvaret for lagets spillerkartotek A. Ajourføring B. Melde inn til administrasjonen ved endringer. 3. Ved bortekamper: gjøre nødvendige avtaler for gjennomføringen av reisen 4. Ved hjemmekampene å ordne med følgende A. Banemerking. B. Ordne ev. garderobe til bortelag (dusjing etter kamp). C. Sørge for at garderoben er opplåst og ryddet etter bruk. D. Ordne dommere der det ikke settes opp fra kretsen. E. Organisere utdeling av saft og frukt etter kampen. 5. Organisere avslutning på sesongen. 6. Org. foreldremøter ved behov min. en gang før sesongstart og en gang ved avslutning. 7. Valgte foreldrekontakter sitter til nye er rapportert til styret i aldersbestemt avdeling. Foreldrekontaktene har ansvaret for at foreldregruppa foretar valg av foreldrekontakter. 8. Ha lest og satt seg inn i Handlingsplanen og NFF`s lover og reglement. 9. Ha gjennomgått foreldrekontaktkurs. 10. Møte på møter som leder i aldersbestemt kaller inn til. 11. Organisere dugnadsarbeidet. TIPS TIL FORELDREKONTAKTENE Her er noen ideer; Viktige avklaringer er lurt å få på plass på første foreldremøte: hvordan ønsker foreldrene å få info? Få mailadresser som brukes. Hvilke turneringer kan det være aktuelt å dra på? Hva slags sosiale Happenings skal arrangeres? Arranger foreldremøter, hyggekvelder, temakvelder, informasjons/diskusjonskvelder. Arrangere foreldreaktivitetsdager, ferdighetsmerkedager. Organisere arrangement på klubbhuset, gjerne med ulike spill, kafeteria og lignende. De fleste tiltakene kan en aktiv foreldregruppe gjennomføre og stå ansvarlig for. 26

27 FORELDREVETTREGLER Møt fram på kamper og trening barna ønsker det. Gi oppmuntring til alle ikke bare til din sønn eller datter. Oppmuntre i medgang og motgang ikke gi kritikk. Stimuler og oppmuntre ditt barn til å delta ikke press det. Spør om kampen var morsom og spennende ikke bare om resultatet. Sørg for riktig og fornuftig utstyr ikke overdriv. Vis respekt for det arbeidet klubben gjør vær med på foreldremøter for å avklare holdninger og ambisjoner. Ta et tak når du blir spurt. Tenk på at det er ditt barn som deltar ikke du. Respekter trenerens valg. Godta at treneren bruker spillerne for å få mest mulig jevne kamper. Spilletiden skal være tilnærmet lik gjennom en hel sesong. Respekter avgjørelser tatt av Sportssjef aldersbestemt. 7.3 TRENERRÅD/TIPS De sportslige ferdigheter barna lærer av deg, kan bli brukt i noen år. Holdninger de utvikler i forhold til seg selv og andre vil kanskje vare hele livet. Ta deg god tid ikke kom for sent. Møt presis til alle treninger og kamper. Kan du ikke komme gi beskjed i god tid. Gjør det du kan for å skaffe en stedfortreder og sett denne inn i det som skal gjøres. Barna må aldri bli overlatt til seg selv på ei fellestrening. Ta deg god tid til å holde en god kontakt med det enkelte barn på alle treninger og kamper. Vær positiv bli et eksempel. Er ledere og trenere positive, er det større sjanser for at barna også blir det. Legg derfor vekt på å trekke frem det som er bra det positive. Gi mye ros. Barna bør forlate treningene med en følelse av å mestre. Hva barna tror om seg selv er viktigere enn talentet. Behandler du dommerens avgjørelser med respekt vil også barna gjøre det. 27

28 Sørg for at miljøet er godt. Få alle med. La ikke barna hakke på hverandre eller kritisere hverandre. Barn vil gjerne ha grenser. Hvis de får være med å sette grensene følger de dem lettere. Blir grensen passert blir en lagregel brutt. Det skal føre til en tilrettevising under fire øyne. Bruk ikke fysiske aktiviteter som straff. Gi alle en reell sjanse. Alle barn er forskjellige. Det kan være 5 års forskjell på modenhet innen et alderstrinn. Forsøk å ta hensyn til den enkelte gjennom å gi individuell hjelp og rettledning. Gi mye oppmuntring. Øving gjør mester. Tilpass øvingene til barnas ferdigheter og modenhet. Varier aktivitetene slik at motivasjonen holdes oppe. Oppmuntre til egentrening og uorganisert fotballspill i fritiden. Sett trygghet i sentrum. Voksne ledere og trenere har ansvaret for hvert enkelt barns trygghet og sikkerhet. Det betyr at foresatte skal kunne føle seg trygge når barna deltar på treninger, kamper og andre tiltak. Barnas helse og sikkerhet må derfor avgjøre våre valg m.h.t. transport, værforhold, spilleunderlag og lignende. Utgifter ved reise på samlinger dekkes av klubben der spiller får velge hvem som skal være med (1 forelder eller 1 trener der utøver er under 18 år) Følg spillets intensjoner og regler. Vis vanlig folkeskikk før, under og etter kampen. Gjør det til en vane at både du og laget takker dommer og motstander for kampen. Benytt reglenes muligheter for innbytte slik at alle får spille mest mulig. Gi positive tilrop under kampen. Godta dommerens avgjørelser ikke prøv å påvirke eller kritiser dommeren. Vær opptatt av fair play fotballen og laget ditt er mest tjent med det. Møteplikt på de obligatoriske trenermøtene. Ved skader. Lær deg det grunnleggende om behandling av fotballskader. Ved hodeskader bør spilleren forlate banen og lege kontaktes. Gi beskjed til foresatte om evt. skader. Gi barna ansvar begynn i det små. Å legge forholdene til rette for spillerne betyr ikke at de skal komme til dekket bord. La spillerne utføre de oppgavene de er modne for; Ta med baller, vester, kjegler, drikke og lignende mellom garderobe og treningsområde. Samle sammen utstyr etter trening. Opprydding i garderobe etter trening og kamper. Den enkelte må øves opp til å ta ansvar for lagets utstyr, samt lagets renommé og trivsel. Å vinne er ikke alt. 28

29 Om vi legger for stor vekt på å vinne forandres barneidrett til voksenidrett. Å vinne må aldri bli viktigere for deg enn for barna. Ha realistiske forventninger og forsøk å få det enkelte barn til å gjøre sitt beste. 7.4 HOSPITERING OG OPPGRADERING 1. OPPGRADERING Oppgradering vil si en permanent oppflytting av en spiller fra et nivå til et annet (for eksempel fra guttelag til juniorlag). Dette gjelder både i f.h.t. kamp og trening. Avgjørende myndighet når det gjelder oppgraderinger har spillerkoordinator/sportslig leder AB. a) Oppgradering foregår i hovedsak fra smågutte/småjentelag til junior/seniornivå. Unntaksvis fra det laveste nivået. b) Oppgradering må avklares mellom spiller, foreldre og trenere på de ulike nivå. 2. HVORFOR OPPGRADERE SPILLERE/TALENTER? a) For å gi enkeltspillere/talenter muligheter til å utvikle seg på et høyere nivå. b) For å gi spillere/talenter større utfordringer. c) For å beholde spillere lengre i klubben. 3. HVEM KAN OPPGRADERES? a) Spillere/talenter som gjennom kamp og trening har utmerket seg ferdighetsmessig og holdningsmessig. Dette i forhold til andre spillere på eget lag/nivå/aldersgruppe. b) Spillere/talenter som har gode tekniske og taktiske ferdigheter. c) Spillere/talenter som har de fysiske ferdigheter som kreves i form av styrke, kondisjon og tøffhet. d) Spillere/talenter som viser gode holdninger i forhold til trening, medspillere, motspillere, trenere og ledere. 4. HVORDAN OPPGRADERE SPILLERE/TALENTER? a) Normal oppgradering er 1 (års)klasse (eks. guttelag til juniorlag). Ved spesielle tilfeller kan det vurderes oppgradering 2 (års)klasser. b) Spillerne må få vite hva som kreves/forventes av dem på et høyere nivå. c) Oppgradering foregår i samråd med spillerkoordinator, spiller, trenere på begge nivå og foreldre. Avgjørende myndighet har spillerkoordinator. d) Spiller/talent må få jevnlig tilbakemelding i forhold til egen utvikling. e) Oppgraderingen kan skje både i forkant og i løpet av sesongen. 5. SPILLERE/TALENTER KAN FLYTTES NED TIL SITT OPPRINNELIGE NIVÅ HVIS: a) Spilleren/talentet ikke takler de tekniske, taktiske, fysiske og holdningsmessige krav. b) Spilleren/talentet ikke viser de rette holdninger i forhold til sin opprinnelige (års)klasse. 29

30 6. HOSPITERING. Hospitering vil si en tidsavgrenset oppflytting fra et nivå til et annet (fra for eksempel guttelag til juniorlag). Spilleren trener på det høyeste nivået. Hvor spilleren skal spille kamper avtales mellom spillerkoordinator, trenerne på begge nivåene, foresatte og spilleren selv. Avgjørende myndighet har spillerkoordinator/sportslig leder AB.. a) Hospitering foregår i hovedsak fra smågutte/småjentelag til junior/seniornivå. For yngre spillere kan dette skje unntaksvis. b) Hospitering må avklares mellom trenere på de ulike nivå. 7. ARBEIDSOPPGAVER TIL SPORTSSJEF. a) Spillerkoordinator skal være med på kamp/trening etter avtale med trenerne. b) Spillerkoordinator skal være på sone/kretssamlinger sammen med hovedtrenerne 1-2 ganger pr. år. Spillerkoordinator skal ved behov ha kontakt med kretsen og kretsens trenere. c) Spillerkoordinator skal i samråd med involverte foresatte og trenere oppgradere/avtale hospitering av spillere fra de er 13 år. For de yngre spillerne skal spillerkoordinatoren ha siste ord ved oppgradering av spillere. Spillerkoordinatoren (eller sportslig leder AB) skal ha siste ord ved uenighet mellom de ulike lags trenere/foresatte i fht hospitering i fht de yngre enn 13 år. Det betyr at dersom trenerne og foresatte er enige om hospitering kan dette avtales uten å involvere spillerkoordinator. d) Spillerkoordinator skal ha en samtale med spillere/talenter 7-8 ganger pr. år fra de er 13 år. e) Spillerkoordinator skal påse at spillere/talenter får tilbakemelding ang. trening/egentrening. f) Spillerkoordinator skal være tilgjengelig for talentene/spillere og foreldre. g) Spillerkoordinator skal være kontaktperson mot andre klubber i Midt-Troms distriktet i f.h.t. talenter. h) Spillerkoordinator skal påse at spillere/talenter som skal hospitere (og oppgraderes) får et fornuftig treningsopplegg/treningsplan og kampplan. 7.5 DETTE GJØR KEEPERANSVARLIG. a) Keeperansvarlig er ansvarlige (sammen med trenerne) for alle keeperne i FK Senja. b) Keeperansvarlig skal bistå trenerne m.h.t. keeper delen av treningen. c) Keeperansvarlig skal samle keeperne fra smågutte/småjentelaget t.o.m. A-laget 3 ganger pr år til felles treninger. d) Keeperansvarlig skal delta på fotballskolen. e) Keeperansvarlig skal ha kjennskap til litteratur/videoer som trenere/keepere kan ha nytte av. f) Keeperansvarlig skal ha god kontakt med keeperansvarlig i fotballkretsen DETTE GJØR DOMMERANSVARLIG. a) Dommeransvarlig skal bistå dommerne i klubben. Dommeransvarlig skal gjennomføre 3 dommermøter pr. år. Erfaringsutvikling vektlegges. b) Dommeransvarlig skal rekruttere flere dommere til FK Senja. Ved behov skal han organisere en fadderordning slik at nye dommere ivaretas. FK Senja skal være behjelpelig med å skaffe nødvendig utstyr til dommerne. 30

31 c) Dommeransvarlig skal hjelpe til med å skaffe dommere til kamper/turneringer i aldersbestemt avdeling. d) Dommeransvarlig skal hjelpe til med å skaffe dommere til treninger/spillermøter ved behov. Å møte på treninger/spillermøter skal bidra til å gi dommerne trening og fokusere på gode holdninger i f.h.t. dommer, fair, play og regler. e) Dommeransvarlig er klubbens kontaktperson i f.h.t. dommerne. 7.7 AKTIVITETER I ALDERSBESTEMT AVDELING 1. Alle trenere i aldersbestemt avdeling skal ha Aktivitetskurs. Fra lillegutter/lillejenter skal en av trenere ha NFF C-lisens. På gutte/jentelag bør begge trenerne NFF C-lisens. Skal klubben nå målsettingene er det ei forutsetting å ha godt skolerte trenere. Klubben dekker trenerkurs. Det skal være to trenere pr. lag. 2. Trenerforum gjennomføres 4 ganger i året. Sportslig leder for aldersbestemt avdeling tar initiativ og gjennomfører møtene. Fra hvert lag stiller minimum en av trenerne. Første møte bør avholdes så snart trenerspørsmålet for kommende sesong er avklart. I trenerforumet vil spørsmål av prinsipiell og praktisk art bli drøftet. 3. Lagene i aldersbestemt oppfordres til å fare på turneringer i regionen. FK Senja prioriterer Salmar Cup og stiller med lag fra smågutte/småjente og nedover. 4. SalMar cup. FK Senja skal arrangere turneringen SalMar cup hvert år. 5. Aldersbestemt avdeling skal gjennomføre fotballskole. Fotballskolen skal gjennomføres med instruktører fra A-laget, klubbens trenere og evt. med eksterne trenere/spillere. 6. Minimerke/Ferdighetsmerke. Alle spillere i klubben skal i løpet av sesongen få mulighet til å ta minimerket eller Ferdighetsmerket. 7. Miljøtiltak på hjemmekampene. Frukt skal deles ut til motstandere og egne spillere etter kampslutt på hjemmekampene. Dette skal organiseres av foreldrekontaktene. 8. Avslutning av sesongen. Det skal arrangeres en felles avslutning på sesongen. Foreldrekontaktene organiserer. 9. Utvikle samarbeid med andre klubber om talentutvikling og overgangsordninger. Som største klubb på Senja er det viktig at FK Senja er med på å sikre en sterk 31