Miljøårsrapport 2013

Transkript

1 Miljøårsrapport 213

2 IN N H O LD 3 MILJØSTATUS 4 MILJØSTYRING 5 KLIMAGASSUTSLIPP 7 UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN 8 FLYSTØY 9 ENERGIFORBRUK 1 FORBRUK AV PRODUKTER OG MATERIALER 11 AVFALL 12 ØVRIGE MILJØASPEKTER 13 PROSJEKTER 14 NØKKELTALL

3 MILJØSTATUS Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største og viktigste trafikkknutepunkt, så vel som en av landets største arbeidsplasser. OSL planlegger, driver og videreutvikler Norges hovedflyplass til å bli Europas beste lufthavn. Miljøhensyn er helt grunnleggende for virksomhetens utvikling, og OSL skal assosieres med miljø på en positiv måte. OSL er meget stolt over at vi i en fase med stor utbyggingsaktivitet og samtidig drift, ser ut til å klare å håndtere de store miljøutfordringene ved lufthavndrift på en god måte. OSLs miljøårsrapport for 213 viser status for miljøaspektene ved lufthavnen og beskriver noen av tiltakene som gjøres for å redusere miljøpåvirkningen av våre aktiviteter. OSLs miljøpolitikk danner rammen for miljøarbeidet og det er etablert miljømål og driftsovervåking for miljøaspektene for å styre lufthavnen innenfor rammebetingelsene. Det er gjort et omfattende forberedende arbeid for en sertifisering av OSLs miljøstyringssystem i henhold til NS-EN ISO 141-standarden og som vil legge grunnlag for kontinuerlig forbedring av vårt miljøarbeid. (OSL ble for øvrig sertifisert 6. mars 214. ) OSL har gjennom flere år hatt fokus på å redusere våre klimagassutslipp og vi utarbeider årlig klimaregnskap som følger standardene ISO 1464 og The Greenhouse Gas Protocol. Gjennom stort engasjement og en rekke tiltak opprettholder OSL høyeste nivå i Airport Carbon Accreditation (ACA). Dette er en europeisk bransjeordning for sertifisering av lufthavnoperatørers innsats for å administrere og redusere klimagassutslipp som er innenfor deres direkte kontroll. OSL har også tett samarbeid med andre aktører på lufthavnen for å redusere deres utslipp. OSL setter i verk energiøkonomiserende tiltak for å begrense økningen av energiforbruket til tross for utvidelser og økt trafikk. Som storforbruker av produkter og materialer, blir det å stille miljøkrav i anskaffelser også stadig mer viktig. OSL tilrettelegger dessuten for god kildesortering av avfall. For OSL er det viktig å ivareta naturmiljøet også rundt lufthavnen. Kartlegging av biologisk mangfold på OSL viser at vi har et stort ansvar, og vi vil iverksette tiltak som følger av forvaltningsrådene som er gitt. T2-prosjektet har for egen del et stort miljøansvar som følges tett opp gjennom hele utbyggingsfasen, og prosjektet er i rute med hensyn på sertifisering av den nye terminaldelen etter BREEAM International Bespoke 21. Gardermoen, april 214 Nic. Nilsen Administrerende direktør OSL har en omfattende driftsovervåking av vann og grunn. Det pågår blant annet et lufteprosjekt for å bedre nedbrytingsforholdene for avisingskjemikaliene i grunnen. OSL har også stor fokus på å finne gode tiltak for opprydding av tidligere PFOS-forurensing. Gjennom en helhetlig kartlegging og miljørisikoanalyse ved lufthavnen, har vi nå bedre oversikt over hvilke aktiviteter som kan medføre akutt forurensning og vi vil gjøre nødvendige tiltak for å redusere risikoen. OSL har kontinuerlig støy- og traseovervåkning og forsøker å bidra til å begrense den totale flystøybelastningen for befolkningen gjennom blant annet tilpasninger av inn- og utflygningsprosedyrer. 3

4 MILJØSTYRING Mål: OSL skal ISO141-sertifiseres i 213, årlig opprettholde sin ACA-sertifisering på nivå 3+ og oppnå BREEAM-status «excellent» innen T2-prosjektet før 217. Miljøpolitikk For å skape en tydelig felles retning i Avinors miljøarbeid, har konsernledelsen vedtatt konsernovergripende miljøpolitikk. OSL har vedtatt egen miljøpolitikk som er i tråd med konsernets. Miljøpolitikk i OSL OSL planlegger, driver og videreutvikler Norges hovedflyplass til å bli Europas beste lufthavn. Miljøhensyn er helt grunnleggende for virksomhetens utvikling, og OSL skal assosieres med miljø på en positiv måte. 91 og 141. OSL benytter miljøstyring metodisk for å få et samlet grep om miljøarbeidet både internt i selskapet og blant øvrige aktører på lufthavnene. For å styre miljøarbeidet er det nødvendig å ha kontinuerlig oversikt over selskapets miljøpåvirkninger og myndighetspålagte miljøkrav. Særlig viktige rammebetingelser for lufthavndriften utgjøres av konsesjonskravene knyttet til kollektivandel og støy, utslippstillatelsen for vann og grunn fra Miljødirektoratet samt Luftfartstilsynets forskrift om støyforebygging. Prinsipper for miljøarbeid: OSL etterlever lover, forskrifter og myndighetskrav og vil på enkelte områder søke muligheter utover dette. OSL benytter anerkjente miljøsertifiseringer. Vårt miljøstyringssystem sikrer at vi kontinuerlig forbedrer vår miljøprestasjon på en systematisk måte. OSL anvender «føre-var-prinsippet» og arbeider risikobasert for å minimere forurensning og unngå negativ miljøpåvirkning. OSL gjennomfører systematisk miljøopplæring og praktisk trening. OSL samordner miljøtiltak og leder an i et aktivt miljøpartnerskap med underleverandører og andre aktører på lufthavnen. OSL vektlegger og integrerer miljøhensyn tidlig i planlegging, prosjekter og innkjøp. Utbyggingsprosjekter gjennomføres med sterkt miljøfokus. OSL fører en åpen, konstruktiv og proaktiv dialog med samarbeidspartnere, samfunn, myndigheter, luftfartsorganisasjoner og andre interessenter. OSL innhenter og tar i bruk best tilgjengelig kunnskap, utstyr og teknikk og søker stadig å finne innovative løsninger på morgendagens utfordringer. Vi samarbeider med forskning- og utviklingsmiljøer i både inn og utland. OSL forplikter seg til å: Overvåke, forebygge og redusere flystøybelastningen. Overvåke og minimere bruk og utslipp av kjemikalier, for å sikre at vann og grunn ikke forurenses. Begrense og kompensere for klimapåvirkning fra vår virksomhet, samt påvirke våre samarbeidspartnere til å gjøre det samme. Energieffektivisere virksomheten og legge til rette for økt bruk av fornybare energikilder. Minimere mengden avfall og optimalisere andelen sortert avfall. Velge produkter og materialer med tanke på minst mulig miljøbelastning i et livsløpsperspektiv. Styring av miljøarbeidet Miljøstyring er en integrert del av OSLs styrings- og ledelsessystem. Styringssystemet dekker alle myndighetskrav om internkontroll, og er basert på relevante kravelementer i internasjonale standarder som ISO Risikovurderinger er et viktig verktøy innen miljøstyring, og brukes for å forhindre eller avbøte potensielle uønskede hendelser. For å få en oppdatert oversikt over alle risikoforhold knyttet til ytre miljø ved OSL, ble det gjennomført en større miljørisikoanalyse Denne omfattet en helhetlig kartlegging av alle forhold og aktiviteter ved lufthavnen som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/ eller miljøskader inne på OSLs område eller utenfor. Det har blitt gjennomført et omfattende arbeid med sertifisering av miljøstyringssystemet i henhold til ISO 141-standarden. OSL har i løpet av året forbedret systematikken for bl.a. kartlegging av miljøaspekter, samsvarsvurdering, internrevisjon og ledelsens gjennomgåelse. I løpet av høsten 213 gjennomførte DNV Certification AS en førrevisjon og hovedrevisjon som en del av sertifiseringsprosessen før endelig sertifisering tidlig i 214. OSL har kartlagt lufthavnens miljøpåvirkninger og identifisert følgende vesentlige miljøaspekter: Klimagassutslipp Utslipp til vann og grunn Flystøy Energiforbruk Forbruk av produkter og materialer Avfall Øvrige miljøaspekter er påvirkning på landskap og naturmiljø, samt utslipp til luft. Det er etablert ambisiøse miljømål og driftsovervåking for miljøaspektene for å styre lufthavnen innenfor rammebetingelsene. I tillegg stilles det miljøkrav i alle kontrakter med aktører som opererer på lufthavnsområdet. Som en videreføring av det opprinnelige Flystøyutvalget er det etablert et Miljø- og Støyutvalg bestående av ordførerne i ØRU-kommunene og en representant fra OSL og Avinor. Utvalget har som formål å drøfte problem knyttet til støy- og andre miljøeffekter ved utbygging og drift av OSL. Videre skal utvalget tilrettelegge for dialog med flyplassens naboskap, gjennom møter med et naboforum og andre omkringliggende kommuner. 4

5 KLIMAGASSUTSLIPP Mål: OSLs kontrollerbare CO 2 utslipp skal reduseres med 3 % per år (gram CO 2 / passasjer) og OSL skal ha en kollektivandel på 7 % innen 22. Kort om klimaregnskap Utslipp fra fly påvirker klimaet både globalt og lokalt, men også lufthavndrift har en klimapåvirkning. OSL tar dette ansvaret på alvor og forplikter seg i sin miljøpolitikk til å begrense og kompensere for klimapåvirkning fra vår virksomhet, samt påvirke våre samarbeidspartnere til å gjøre det samme. OSL har årlig kartlagt sin klimapåvirkning i henhold til «The Greenhouse Gas Protocol» og ISO 1464-serien og utarbeider klimaregnskap som verifiseres av tredjepart. OSL inkluderer i denne sammenheng både Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS (heleid datterselskap) og 5 % av Oslo Lufthavn Tele og Data AS (OLTD). Klimaregnskapet omfatter utslipp tilknyttet alle selskapets egne aktiviteter kategorisert som direkte eller indirekte utslipp, samt et utvalg av indirekte utslipp fra andre kilder. OSL har siden 21 vært akkreditert i en bransjeordning for luftfart, Airport Carbon Accreditation (ACA), på høyeste nivå. ACA-ordningen opererer med utslippskategorier knyttet til hvilken grad av kontroll lufthavnoperatør har over aktivitetene. Energisentralen til OSL er kvotepliktig i henhold til kvoteloven, og kompenserer for klimagassutslipp hovedsakelig gjennom handel i det europeiske kvotehandelssystemet (EU ETS). For å kompensere for gjenværende klimagassutslipp OSL kontrollerer, investeres det årlig i utslippsrettigheter gjennom FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM-Clean Development Mechanism). Status klima 213 Airport Carbon Accreditation (ACA) består av fire godkjenningsnivåer; kartlegging, reduksjon, optimalisering og nøytralitet. For 213 søkes det om akkreditering på høyeste nivå (nøytralitet), slik som foregående år. Dette innebærer at OSL skal ta initiativ til at andre aktører på lufthavnen involveres i et samarbeid for å redusere lufthavnens totale klimagassutslipp. OSL har vedtatt en egen handlingsplan med mål og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i perioden En rekke arbeidsgrupper koordinerer arbeidet med å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen, eksempelvis energieffektivisering, effektivisering av kjøretøypark, tiltak på brannøvingsfeltet etc. påskriften: «For helse og miljø: unngå unødig tomgangskjøring» er montert på alle hovedporter inn til lufthavnen, samt i sweeperhallen. Videre er klistremerker med samme påskrift klistret i alle OSLs kjøretøy, samt våre samarbeidspartneres kjøretøy. Klimaregnskap for Oslo Lufthavn Gardermoen i 213 Kontrollere Direkte kontrollert av lufthavnoperatør. Egne kjøretøy Termisk energi Baneavising Brannøving Bakkeoperasjoner (bussing) Vintervedlikehold flyside Innkjøpt elektrisitet Tjenestereiser Guide / styre Utført av tredjepart, men sentral for lufthavnens drift Flytrafikk: bevegelse på bakken Bakkeoperasjoner Flyavising Avfall: transport fra lufthavn til mottak Påvirke Uavhengig utført av tredjepart Flytrafikk: bevegelse i lufta inntil 1 m over bakken Tilbringertjenester Avfall: sluttbehandling Ansattes reiser til og fra jobb Ikke kartlagt: Leietakeres og festeres næringsdrift Transport av varer og tjenester tonn tonn tonn Flere av postene i klimaregnskapet er uforutsigbare og sterkt avhengige av vinterforhold. Utslippsfaktoren for elektrisitet varierer spesielt mye. Ny flyside ble åpnet i juni 213, og dette førte til en arealøkning på flyside på ca. 3 %. I 213 ble det forbrukt mindre drivstoff enn forventet relatert til brøyting av takse- og rullebaner, grunnet gunstige vinterforhold. Drivstofforbruk er forventet å øke i kommende år. I 213 er bussing på flyplassområdet inkludert i utslippstallene (bakkeoperasjoner (bussing) i tabellen over). Et større utvalg handlere er også inkludert i «Bakkeoperasjoner» (under Guide/ styre i tabellen over). Data er rekalkulert og dermed sammenlignbare for 211, 212 og 213. OSL kjøpte i 213 inn sju nye elbiler, og flere vil bli kjøpt inn i årene som kommer. Nullutslippskjøretøy folieres i miljøfarge, med ACAsymbol og påskriften NEUTRALITY. I desember 213 startet OSL, i likhet med resten av Avinor, en kampanje for å redusere tomgangskjøring ved lufthavnen. Skilt med Fjernvarme levert fra Hafslund Fjernvarme AS omfattes ikke av klimaregnskapet, i likhet med gjenvunnet varme fra OSLs grunnvannsbrønner. Disse energiformene bidrar likevel til å begrense behovet for innkjøpt elektrisitet. 5

6 KLIMAGASSUTSLIPP Figuren under fremstiller fordelingen av klimagassutslipp ved lufthavnen. De store utslippskildene ved lufthavnen er LTOsyklus (altså utslipp fra fly under 3 fot; innflyging, landing, taksing, take-off og utflygning) og tilbringer-tjenester (passasjerenes utslipp på vei til flyplassen). De resterende utslippene er spesifisert i søylen nedenfor. Det overordnede reduksjonsmålet er på 3 % pr år pr passasjer for de kontrollerte utslippene i perioden Fra basisår 29 til 213 er det kontrollerte utslippet per passasjer redusert med 8,5 %. Ambisjonen er å løsrive utviklingen av klimagassutslipp fra den forventede trafikkøkningen i årene fremover. Grafene under viser utviklingen i totale klimagassutslipp og utviklingen av kontrollerte klimagassutslipp per passasjer. Klimagassutslipp tilknyttet Oslo Lufthavn 213 Kontrollerte klimagassutslipp Tonn CO 2 Flytrafikk (LTO) ca. 24 tonn Tilbringertjenester ca. 59 tonn Andre utslipp tonn Kontrollerte klimagassutslipp pr passasjer Kg CO 2 Bakkeoperasjoner Egne kjøretøy,3 Elektrisitet Avfall Ansattes reiser til/fra jobb,2 Flyavisningskjemikalier Baneavisingskjemikalier Termisk energi Tjenestereiser Brannøvingsfelt,

7 UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN Mål: OSL skal ikke ha brudd på utslippstillatelser. Kort om vann og grunn OSL er lokalisert på deler av grunnvannsmagasinet på Romerike. Omlag halvparten av østre rullebane i nord berører den delen av grunnvannsmagasinet som har et potensial som fremtidig drikkevannskilde. Rundt lufthavnen ligger tre landskapsvernområder. Området sørvest for lufthavnen er et karakteristisk ravinelandskap. I dette landskapet finner en elvene Sogna og Vikka. Generelt håndteres overvann på lufthavnen lokalt. Ved stor avrenning, spesielt under snøsmelting, vil det være noe tilførsel av overvann fra vestre rullebane til Sogna. Det første smeltevannet har høyest kjemikalieinnhold. Dette samles opp og behandles. Langs vestre rullebane og jernbanetraseen er det etablert en senkning av naturlig grunnvannsstand for å sikre infrastrukturen. Utpumpet grunnvann slippes til Sogna eller reinfiltreres til grunnvannsmagasinet. Spillvann og deler av oppsamlede avisingskjemikalier (glykol og formiat) renses ved Gardermoen renseanlegg. Om lag 8 % av glykolen som er brukt, vil samles opp på avisingsplattform. Andelen med høyest konsentrasjon sendes til lokalt gjenvinningsanlegg, der den oppkonsentreres før transport og gjenbruk som industriell glykol. Mellom de enkelte sesongene varierer de klimatiske forholdene betydelig. Dette gjelder snømengde, dager med rim på fly, temperaturer, vind etc. Dette gir seg utslag i forskjeller i både væskeforbruk, som for eksempel i mengde, blandingsforhold og bruk av ulike væsketyper, og hvordan dette drypper av flyene eller følger med flyet, og samles opp eller også spres med vinden. Alle disse forholdene medfører også en varierende oppsamlingsgrad mellom de enkelte årene. Resten av avisingskjemikaliene renses naturlig lokalt i jorda og grunnen langs banesystemene. og taksebaner. En begrensende faktor for nedbrytning i de mest kritiske områdene er tilgang på oksygen. Det er testet et system for innblåsing av luft til grunn og grunnvann langs vestre rullebane, og et mindre anlegg er, som nevnt over, i drift som avbøtende tiltak. I avisningssesonger vurderes og gjennomføres tiltak som gjødsling og fjerning av snø ved behov. I vassdragene ble det påvist ett brudd på utslippstillatelsen i vintersesongen Dette var en oljepåvisning i midtre kulvert. Utslippskilden ble lokalisert og fjernet og oppfølgende prøver viste ingen påvirkning. Det pågår fortsatt oppfølging av lokaliteter med forurenset grunn som skyldes aktiviteter fra før etablering av hovedflyplassen, samt av forurenset grunn og grunnvann oppstått i senere tid. Dette er lokaliteter med begrenset utbredelse. Det har vært noen mindre utslippshendelser og påvisninger av forurenset grunn i 213, og hvor tiltak hovedsakelig har vært bortkjøring av forurenset jord. Fra tidligere utslipp av PFOS ved en hangar, pågår rensing av grunnvann ved infiltrasjonsmagasinet ved hjelp av eget renseanlegg med aktivt kull. I forbindelse med vann- og grunnforurensning ved brannøvingsfeltet er det gjort undersøkelser, og det pågår overvåking av grunn og grunnvann, samt nedstrøms i vassdrag. I tillegg gjøres biotaundersøkelser. Utredning om best egnet tiltak pågår. Det var ingen overskridelse av grenseverdien for påslipp av oljeholdig vann fra brannøvingsområdet til kommunalt avløpsnett i de ti prøvene som ble tatt. Samlet forbruk av flyavisingskjemikalier er større enn forrige sesong, mens forbruk baneavisingskjemikalier er ca. på samme nivå som forrige sesong. De største utfordringene innenfor fagfeltet vann og grunn er knyttet til økende trafikkmengde, som ved uendret vinterklima vil gi økt forbruk av avisingskjemikalier. Det betyr at større mengder avisingskjemikalier må brytes ned i jorden over grunnvannet. Det er også knyttet utfordringer til lokale områder med forurenset grunn fra aktiviteter før Avløpsvann fra gjennomførte brannøvinger på OSL sitt brannøvingsfelt inneholder slukkemiddel (brannskum og pulver) og rester av jetfuel fra brannøvingen. Dette vannet samles opp og ledes via oljeutskiller til kommunalt avløpsnett. Status vann og grunn 213 Oppsamlingsgraden for flyavisingsvæske var 78 % i sesongen Det ble påvist sju brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet i løpet av avisingssesongen Dette var påvisninger av glykol, formiat og olje/thc i grunnvannsbrønner. Det ble iverksatt tiltak som pumping av grunnvann over på kommunens avløpssystem, alternativt pumping og reinfiltrasjon, samt oppstart av luftinjeksjon ved sørenden av vestre rullebane for å bedre forholdene for naturlig nedbrytning i umettet sone. I tillegg ble det fulgt opp med prøvetaking. OSL har i en lengre periode jobbet med vurdering av langtidseffekter på grunn og grunnvann som følge av avisingskjemikalier som spres langs rulle- Forbruk flyavising (glykol) Tonn kjemikalier Avisingssesong Forbruk baneavising (formiat) Tonn kjemikalier Avisingssesong Tonn KOF 7

8 FLYSTØY Mål: Antall bosatte utsatt for flystøy med utendørsnivå over L den 6 db og L night 55 db, skal ikke øke i perioden Kort om flystøy Flystøy påvirker nærområdene rundt lufthavnen. OSLs målsetning er at flystøyen skal være forutsigbar for naboene. Månedsrapportene om trafikkutvikling og støynivå som sendes til Luftfartstilsynet og nabokommunene gjøres derfor også tilgjengelig for naboer via våre nettsider. Støy- og traséovervåkingsanlegget registrerer flybevegelser og utfører kontinuerlige støymålinger i lufthavnens nærområde. Dataene vurderes opp mot gjeldende regelverk for inn- og utflyging for å synliggjøre eventuelle avvik fra forskriften. OSLs nabosider på internett er tilrettelagt for at lufthavnens naboer skal kunne finne informasjon om regelverk for trafikkavvikling, lufthavnens flystøysonekart, eller for å kontakte OSL om flystøy. OSL har også en egen kontakttelefon for henvendelser om flystøy. Et sammendrag av henvendelsene og hvordan trafikkavviklingen påvirker støysituasjonen ved lufthavnen rapporteres til Luftfartstilsynet i den månedlige rapporten fra støy- og traséovervåkningsanlegget. Status flystøy 213 Figuren viser utviklingen i flystøy og flytrafikken ved OSL fra 2 til 213. For hvert år er det beregnet totalt støyutslipp (L den ) fra all registrert trafikk. Deretter er endring i nivå fra 2 beregnet for hvert år, og plottet sammen med utviklingen i totaltrafikk. Denne fremstillingen gir et bilde av støyutviklingen uavhengig av geografisk posisjon. Den samlede flystøybelastningen rundt OSL gikk opp med,3 db fra 212 til 213, samtidig som trafikken økte med 3,8 %. Nivåendringen skyldes fortsatt utfasing av de mest støyende flytypene. MD8, en relativt støyende flytype, ble helt utfaset for den største aktøren ved Oslo Lufthavn høsten 213. Andelen nyere og mindre støyende fly av flytypen B737 (modellene B737-6 til B737-9) økte videre i 213. Støynivået i 213 lå,6 db under år 2, basert på beregninger for all registrert trafikk. Trafikkøkningen fra 2 til 213 på flybevegelser tilsvarer en nivåøkning på,8 db over 2-trafikken. Det betyr at nye støysvake flytyper har mer enn kompensert for trafikkøkningen. Det ser ut til at trafikkandelen på sen kveld og natt som økte gradvis fra 29 til 211, har stabilisert seg. Flytrafikk og -støy på OSL Nivåendring L den (dba) Årstrafikk 1,5 1,5 -, , , , Støyendring Årstrafikk 8

9 ENERGIFORBRUK Mål: OSL skal redusere bruk av fossile brennstoff til oppvarming med 75 % og ved hjelp av ENØK-tiltak redusere energiforbruket ved eksisterende tekniske installasjoner med minst 4 GWh i Kort om energi Energianlegget som forsyner OSLs bygninger, leietakere og markvarmeanlegg med varme- og kjøleenergi (termisk energi) består av et fjernvarmeanlegg, et fjernkjøleanlegg og et grunnvannsanlegg. Fjernvarmeanlegget sørger for at bygningene holdes tilstrekkelig varme om vinteren, mens fjernkjøleanlegget sørger for å holde bygningene tilstrekkelig kalde om sommeren. Grunnvannsanlegget sørger for å mellomlagre overskuddsenergi som fjernes fra OSLs bygninger om sommeren og tilbakeføre denne varmeenergien om vinteren. Prosessen skjer ved hjelp av varmevekslere og varmepumper. Varmeenergi fra renset spillvann ut fra Ullensaker kommunes renseanlegg blir også utnyttet til oppvarming og kjøling i vårt energianlegg. Energisentralen kan i tillegg produsere varme fra tre andre kilder; én elektrisk oppvarmet kjel, fire oljefyrte kjeler og fire varmevekslere som tilføres varme basert på biobrensel (flis og bark) fra Hafslunds fjernvarmeanlegg. De fire oljekjelene ved OSLs energisentral har høy kapasitet og kommer derfor innunder Klimakvoteforskriften. OSL har tillatelse fra Miljødirektoratet for kvotepliktige utslipp og kompenserer årlig CO 2 utslippet fra oljefyringsanlegget i EUs kvotesystem. Oljekjelene har siste prioritet og brukes kun til testkjøring og i perioder hvor Hafslund Fjernvarme og den elektriske kjelen ikke kan levere tilstrekkelig energi. Status energi 213 OSL har gjennom flere år arbeidet aktivt med energiøkonomiserende (ENØK) tiltak. I 213 er det gjennomført tiltak i ankomsthall utland, og ombyggingen av de resterende 1 stk. opplysarmaturer er fullført. Dette medfører en reduksjon i forbruk på 4 %, eller 213 MWh redusert energiforbruk per år. I Pir øst og Pir vest pågår arbeider med ombygging av 28 stk. opplysarmaturer. I 213 er ca. 7 % satt i drift, og dette gir en reduksjon i forbruk på ca. 5 MWh per år. I administrasjonsbygget er det skiftet ut lysrørsarmaturer som gir redusert forbruk på 25 MWh per år. Elforbruk i Sentralbygg og Pir vest er stabilisert de siste 3 årene og er i 213 redusert med 1 % (3 MWh) i forhold til i 21 som er toppåret. De siste årene har det vært betydelige utbygginger ved OSL. I forhold til 212 er elforbruket økt med 4,7 GWh for el-spesifikke anlegg. Det ventes at energiforbruket vil øke ytterligere de neste årene som følge av større planlagte utvidelser ved OSL. Forbruk for termisk anlegg; fjernvarme og elektrisitet er økt med 1,5 % i forhold til 212. Dette gjenspeiler tilskudd av nye bygg og de klimatiske forhold for 213. Fyringsolje ble benyttet til termisk varmeproduksjon kun i begrenset omfang, som en følge av OSLs klimagassreduserende tiltak. OSL har i 213 fyringsoljeforbruk som er 3 % av forbruket i 212 og 13,2 % av gjennomsnittsforbruket de siste 8 årene. Elektrisk varmeproduksjon med elkjel var i 213 8,5 % høyere enn gjennomsnittsforbruket i perioden Det er 5,2 % lavere enn forbruket i 212. Forbruket av fjernvarme var i 213 6,9 % høyere enn gjennomsnittsnivået i perioden og 8,5 % lavere enn i 212. Hafslund produserer fjernvarme i forhold til temperaturforholdene og overskuddet som leveres OSL varierer i forhold til hvor mye energi (og antall/størrelse på fliskjeler) som er i produksjon. Totalt er forbruket av termisk energi 15,9 % høyere enn gjennomsnittsnivå i perioden og 1,5 % høyere enn for 212. Gjenvinningsgraden for termisk energi fra varmevekslere var på 16,1 GWh i 213. Det er 36,7 % høyere enn gjennomsnittet sammenlignet med 21 og 1,3 % høyere enn i 212. Totalt forbruk elkraft Forbruk varme- og kjøleenergi GWh GWh Totalt forbrukt elkraft Gjenvunnet energi Tilført termisk energi 9

10 FORBRUK AV PRODUKTER OG MATERIALER Mål: OSL skal vekte miljø i tildelingskriteriene og stille spesifikke miljøkrav i alle nye rammeavtaler og anskaffelser. Kort om forbruk av produkter og materialer Forbruk av produkter og materialer får stadig mer oppmerksomhet og har en betydelig miljøpåvirkning i produksjonsledd, for transporter og gir miljøpåvirkning da produkter og materialer blir til avfall. I bruksfasen er produkter også av betydning, spesielt for produkter som bruker energi eller materialer i bygginger, maskiner etc. som trenger vedlikehold. I begrepet produkter og materialer slik det brukes av OSL, inngår produkter og tjenesteleveranser, materialer og kjemiske produkter. Regjeringen har vedtatt at det offentlige skal gå foran som en ansvarlig forbruker og etterspørre varer og tjenester med lav miljøbelastning. Regjeringen har derfor lagt frem en egen miljøpolitikk for statlige innkjøp, gjennom en handlingsplan med mål, prioriteringer, virkemidler og tiltak. Lov om offentlige anskaffelser pålegger også OSL at det under planleggingen av den enkelte anskaffelse skal tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Miljøkrav i anskaffelser er en viktig del i å følge opp OSLs miljøpolitikk og mål, bidrar til å redusere OSLs klimagassutslipp og gir økonomiske fordeler utøver å verne om og bevare miljøet. Status forbruk av produkter og materialer 213 I 213 har OSL utviklet interne retningslinjer for miljøhensyn i innkjøp, basert på Nærings- og handelsdepartementets veileder «Miljø og regelverket for offentlige anskaffelser». Ved anskaffelser i OSL vises til forslag til miljøkrav og -kriterier for miljømessig viktige anskaffelser i det offentlige fra Direktoratet for Forvaltning og IKT (DIFI). Miljøkrav i anskaffelser har fått mer oppmerksomhet i OSL i 213 og arbeidet med dette vil bli videreført som et prioritert tema i kommende år. 1

11 AVFALL Mål: OSL skal øke kildesorteringsgraden til 62 % innen 213 og til 65 % innen 215. Kort om avfall Avfallsprodusentene på lufthavnen er flyselskaper, handlingselskaper, cateringvirksomheter, cargo, leietakere, passasjerer og OSL selv. Alle selskapene på lufthavnen deltar i en felles renovasjonsordning, hvor alt avfall håndteres av én renovatør. Avfall sorteres ved kilden og bringes til etablerte returpunkter. Ved returpunktene hentes avfallet av renovatøren. Renovasjonsordningen er fleksibel, og avfallsfraksjoner, containerstørrelser og tømmehyppigheter tilpasses etter behov. Avfall som oppstår i terminalens publikumsområder fraktes i et avfallssugeanlegg til avfallssentralen hvor det hentes av renovatøren. Administrasjonsbygget og Flyporten er også koblet til dette anlegget. Renovatøren vektregistrerer avfallet og leverer det til godkjente sluttbehandlings- og gjenvinningsanlegg. Renovatøren rapporterer dessuten månedlig sorteringsgrad og tonnasje for alle returpunkt. Status avfall 213 OSL har ansvaret for å tilrettelegge renovasjonsordningen på lufthavnen og er en pådriver for at lufthavnen som helhet skal oppnå gode resultater på avfallssiden. Avfallsmengdene rapporteres derfor her for hele lufthavnen, inkludert OSL. Avfall fra T2-prosjektets bygg- og anleggsaktivitet rapporteres imidlertid separat. Samlet avfallsmengde for hele lufthavnen i 213 var tonn mot tonn i 212. Dette er en reduksjon på 2,6 %. Sortert avfall utgjorde tonn og blandet avfall tonn. Sorteringsgraden var på 6,6 %, som er en liten tilbakegang i forhold til 212. Bytte av renovatør i løpet av året med dertil tilpasning av nye rutiner og rapportering, kan være årsak til at sorteringsgraden ikke ble så høy som forventet. Avvikling av gammel renovasjonskontrakt og innkjøringsfase med ny kontraktspart har imidlertid vært vellykket i forhold til logistikk og daglig drift på flyplassen. Det er fortsatt stort fokus på sortering av avfall fra fly, og arbeidet med å bygge nytt returpunkt for flyavfall ble påbegynt høsten 213, og skal stå ferdig sommeren 214. Innsamling av gjenvinnbar drikkevareemballasje i stål, aluminium og PET (plast) fra flyene har fortsatt i 213. Partene som deltar i denne ordningen er SAS, Norwegian, Thomas Cook og Sodexo. Det er mottatt totalt 31,5 tonn gjenvinnbart materiale fra dette arbeidet. Dette er en økning på 3,2 tonn fra 212. Flyselskapene deler ut overskudd av inntektene fra pant og aluminiumsretur til veldedige formål. I tillegg samarbeider OSL med Norges Røde Kors for håndtering av innsamlet drikkevareemballasje fra terminalens publikumsområder. Oppdraget er delegert videre til lokalavdelingen i Ullensaker.. Røde Kors har ansvaret for å motta, sortere og returnere flaskene på en effektiv måte og kan fritt disponere overskuddet fra pant i etterkant. Med innsats fra ansatte og publikum er det på Oslo Lufthavn totalt samlet inn bokser og flasker for 2,87 millioner kroner fra flyene og publikumsterminalen til inntekt for humanitære formål. Avfallsmengder hele lufthavnen Tonn Sorteringsgrad hele lufthavnen % Sortert avfall Blandet avfall Sorteringsgrad 11

12 ØVRIGE MILJØASPEKTER Mål: OSL skal forvalte, drifte og skjøte sine arealer for å fremme naturmangfoldet. PÅVIRKNING AV NATUR OG MILJØ I perioden ble det gjennomført kartlegging av biologisk mangfold på OSL. Kartleggingen resulterte i en rapport som beskriver og kartfester de viktige områdene for biologisk mangfold, samt beskriver forvaltningsråd. Rapporten gir også en fyldig beskrivelse av flora, vegetasjonsbildet og fuglelivet innenfor lufthavnsområdet, OSLs eiendommer, festet område og influensområder. Store deler av arealene mellom rullebanene og sidearealene innenfor lufthavnområdet har hovedsakelig triviell engvegetasjon som blir slått og gjødslet regelmessig. Lufthavnområdet er i både sør, nord og øst omkranset av verneområder. Elstad og Aurmoen landskapsvernområder omfatter mer enn 2 grytehullsjøer og dødisgroper. De sørligste grytehullsjøene er kalksjøer som er en utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. På OSLs eiendommer nord og øst for lufthavna er det kartlagt ti naturtypelokaliteter. Av disse er tre svært viktige, tre er viktige og fire er lokalt viktige. Noen av disse er også kartlagt som viltområder, i hovedsak som yngleområder for fugl. Skjøtselstiltak er foreslått for naturtypelokalitetene. Sør av lufthavna er det kartlagt en svært viktig naturtypelokalitet med eldre gråorheggeskog som delvis ligger på OSLs eiendom og innenfor Romerike landskapsvernområde. Det er registrert 36 rødlistede arter innenfor OSLs eiendommer, derav 2 i kategorien «nær truet» (NT), 13 arter i kategorien «sårbar» (VU) og to er «truet» (EN) og en art, hortulan, er «kritisk truet» (CR). Det er også registrert svartelistede arter, blant annet lupin, kjempebjørnkjeks og parkslirekne. Dette er arter som kan ha negative effekter på økosystemer, stedegne arter, genotyper eller kan være vektor for andre arter (parasitter, sykdommer) som kan være skadelig for stedegent biologisk mangfold. UTSLIPP TIL LUFT Luftkvaliteten på og rundt flyplassområdet bestemmes av lokale og regionale utslipp, av værforhold og av terrengets utforming. Lokalt på lufthavnen vil utslippene fra flyplassdriften ha størst betydning for luftkvaliteten, med fly og kjøretøy som de viktigste utslippskildene. Utenfor flyplassområdet er veitrafikken den viktigste utslippskilden. Andre faktorer som påvirker luftkvaliteten er industriutslipp, utslipp fra fyring og langtransporterte forurensninger. Det er kommunen som har hovedansvar for vurdering av luftkvalitet, men der det er grunn til å frykte overskridelse av grenseverdier vil eiere av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelsen være ansvarlige for å medvirke til kartlegging og tiltaksutredning. Ved etableringen av hovedflyplassen på Gardermoen var det gitt uttrykk for uro for luftkvaliteten som følge av aktiviteten ved brannøvingsfeltet. OSL etablerte derfor et mobilt anlegg for overvåking av luftkvalitet. Målingene viste at det ikke var grunn til bekymring for brannøvingenes innvirkning på luftkvaliteten. Som et frivillig tiltak valgte OSL likevel å beholde måleanlegget og fortsette målinger i et boligområde litt utenfor flyplassgjerdet, vest for sørenden av vestre rullebane. OSLs frivillige måleprogram omfatter kontinuerlige målinger av tettheten av svevestøv (PM1) og konsentrasjonen av nitrogenoksider. På grunn av tekniske problemer er dataene for 213 ufullstendige. Tidligere års historikk viser imidlertid at konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid i det valgte målepunktet har vært innenfor både myndighetskrav og nasjonale mål, og med få overskridelser av de anbefalte luftkvalitetskriteriene. Avinor har vært med som deltager i prosjektet «Kartlegging av eksponering for dieseleksospartikler i norsk arbeidsliv ved bruk av elementært karbon (EC) som markør». Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Industri og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Det ble gjennomført målinger på Oslo Lufthavn sommer og vinter for å se på evt. sesongvariasjoner. Fire bedrifter med ansatte på OSL deltok i undersøkelsen. Måleresultatene viser at våre gjennomsnittlige verdier for ultrafine partikler (UFP) ligger en god del lavere enn for tilsvarende målinger gjort på andre arbeidsplasser i utlandet. STAMI kan ikke opplyse hva andre virksomheter som har deltatt i prosjektet ligger på av gjennomsnittsverdier, men de vil sannsynligvis si noe mer om dette når endelig rapport foreligger. 12

13 PROSJEKTER T2-PROSJEKTET Oslo Lufthavn Gardermoen utvides for å kunne betjene 28 millioner passasjerer årlig når trinn 1 er ferdig utbygd i 217. Utvidelsen betegnes «T2-prosjektet» og omfatter: Utvidelse og ombygging av eksisterende terminalbygning Utvidelser og ombygging av flyside Endringer av driftsområder og tekniske installasjoner Nye fjernoppstillingsplasser for fly Midlertidig pir syd for eksisterende terminal OSL har høye miljøambisjoner for T2-prosjektet. Ambisjonene er nedfelt i prosjektets Miljøprogram, som retter seg mot alle fasene av prosjektet, fra planlegging og prosjektering til bygging og drift. Det er i tillegg besluttet å miljøsertifisere den nye delen av terminalbygningen gjennom den internasjonalt anerkjente sertifiseringsordningen BREEAM International Bespoke 21. Målet for T2-prosjektet er sertifisering på nivå «Excellent». Arbeidet med dokumentasjon for sertifisering av prosjekteringsfasen, «Design stage», var under avslutning ved årsskiftet. Miljøstyring er også for T2-prosjektet en integrert del av OSLs styrings- og ledelsessystem. Styringssystemet dekker alle myndighetskrav og interne krav, og er basert på relevante kravelementer i internasjonale standarder som ISO 141. T2-prosjektet benytter miljøstyring metodisk for å få et samlet grep om styringen av miljøarbeid i egen organisasjon, hos prosjekterende og utførende entreprenører. Det utarbeides kontrollplaner for ytre miljø for alle entrepriser. Ingen får tilgang til anleggsområdet før de har gjennomgått kurs i ytre miljø. Alle entreprenører må utarbeide beredskapsplan som inkluderer rutiner for varsling og håndtering av uønskede miljøhendelser. Ved utslipp av forurensende stoffer varsles OSLs driftssentral omgående. OSL ved Brann- og rednings-tjenesten administrerer miljøoppryddingen. Det er utført 248 vernerunder hvor ytre miljø har vært tema. Alle aktører oppfordres aktivt til å rapportere uønskede hendelser som kan medføre skade på ytre miljø. Det ble rapportert inn 98 slike hendelser. Ingen av hendelsene medførte varige, irreversible miljøskader. OSLs driftssentral har på sin side registrert 38 hendelser fra T2-prosjektet med betydning for ytre miljø. Ingen av disse har hatt høy alvorlighetsgrad. Enkelte mindre, lokale utslipp har forekommet. Dette gjelder særlig mindre oljelekkasjer fra anleggsaktivitet og glykol fra ledningsanlegg. Disse har vært ryddet opp i fortløpende i tråd med gjeldende prosedyrer. Det er utfylt i alt sjekklister for maskinkontroll. 18 reparasjoner av maskiner er utført på verksted og 75 i felt. Alle entreprenører må iverksette tiltak for å begrense avfallsmengden og det er fastsatt mål om minimum 8 % kildesortering av byggavfall, eksklusiv betong, asfalt og forurensede masser. Ved utgangen av 213 viser akkumulerte tall 85,8 % kildesortering for T2-prosjektet. Totalt er det produsert 3 2 tonn byggavfall fra T2-prosjektet. T2-prosjektet har under gravearbeider avdekket forurenset grunn fra tidligere aktivitet på lufthavnen. Forurensede gravemasser er håndtert i henhold til gjeldende krav i tillatelser fra Miljødirektoratet. Alle forurensede masser som ble gravd opp, ble levert til godkjent mottak. Det stilles strenge miljøkrav til utførende entreprenører for å sikre at T2-prosjektet ikke innebærer forurensende utslipp til grunn, grunnvann eller vassdrag og at den naturlige vannbalansen opprettholdes. Dette omfatter blant annet krav til håndtering av lensevann, sikring av tankplasser, utførelse av reparasjoner, rengjøring av utstyr og krav til maskinpark. Det nye terminalbygget skal utvikles som et energieffektivt bygg hvor energibehovet er halvert i forhold til eksisterende terminalbygg og bygget er prosjektert som passivhus. Den nye terminalen har fått tilsagn på tilskudd fra ENOVA som passivhus. Det er utarbeidet klimagassregnskap for terminalbygget som en integrert del av prosjekterings- og byggeprosessen. Regnskapet omfatter utslipp forbundet med energibruk i drift, transport i drift og produksjon av materialene som inngår i bygget. Regnskapet viser at valgte løsninger vil innebære vesentlige reduksjoner av klimagassutslipp sett i forhold sammenlignbare bygg med standardløsninger. Anleggsaktiviteten i T2-prosjektet har medført forbruk av liter drivstoff. Dette tilsvarer utslipp av tonn CO 2. Ved valg av materialer for bygg og anlegg er lav ressursbelasting, fravær av helse- og miljøfarlige stoffer, lav emisjon til innemiljø og lave klimagassutslipp ved produksjon av materialene styrende. Eksempler på miljøvennlige materialvalg er høy andel resirkulerte metaller, klimabetong og tretak på Pir Nord. Det foretas systematisk miljøvurdering av materialer og kjemikalier. Verktøyet ChemXchange er benyttet til utsjekking av kjemikaliers miljøegenskaper, med utgangspunkt i sikkerhetsdatablader. Det innhentes sikkerhetsdatablader for alle kjemikalier som brukes på anlegget. T2-prosjektet vil i perioder generere noe anleggsstøy. Det iverksettes støyreduserende tiltak dersom støyen overskrider gjeldende grenseverdier innendørs. På denne måten beskyttes de som har sitt daglige virke på lufthavnen. Det har ikke vært registrert overskridelser av gjeldende grenseverdier for støy for T2-prosjektet. PROSJEKT HOPE Prosjektet HOPE som hadde som hovedmål å bedre overholdelse av Forskrift om støyforebygging for Oslo Lufthavn, Gardermoen, redusere den totale flystøybelastningen, samt medvirke til å redusere økningen i klimagassutslippene - ble implementert i drift mars 213. Ytterligere forbedringstiltak forutsetter endringer i dagens forskrift og det videre arbeidet med dette gjennomføres bl.a. i samarbeid med Luftfartstilsynet og høringsprosessen knyttet til forskriften. Utvikling innen navigasjonsteknologi gir muligheter for mer nøyaktige og fleksible inn- og utflygningsprosedyrer og forslag til tiltak tar i første omgang sikte mot innføring av kurvede innflyginger tilpasset bosettingsmønsteret i flyplassens nærområder og ønsket om kortere innflygningsruter. Løsningene som er utarbeidet vurderes å tilfredsstille nabokommunenes behov for forutsigbarhet i forbindelse med arealplanlegging. God forutsigbarhet oppnås med faste traséer, fortrinnsvis over ubebodde eller tynt bebodde områder. I 212 ble det gjennomført en ny støykartlegging i samarbeid med SINTEF med utgangspunkt i trafikkbildet etter omleggingen i april 211 og prognoser fram til 23. Beregningen bekreftet betydelige støymessige gevinster ved innføring av kurvede innflygninger. Prosedyrene gir i tillegg betydelige utslippsreduksjoner. Luftfartstilsynet innvilget OSLs søknad om en forskriftsdispensasjon for å teste ut konseptet og det ble i 212 gjennomført ca. 11 kurvede innflygninger over områder med lite bebyggelse. 13

14 NØKKELTALL Flytrafikk Passasjerer antall Innland antall Utland antall Flybevegelser antall Passasjerer per flybegevelse (rute / charter) antall Kollektivandel for tilbringertjeneste % Flystøy Endring i total støydose relativt til referanseåret 2 dba -2-1,6 -,5 -,9 -,6 Energi Totalt forbruk elkraft GWh 78,1 84,5 86,3 92, 96,8 Elkraft til elspesifikke anlegg GWh 68,3 72,3 74,3 8,4 83,7 Tilført produksjon varme- og kjøleenergi GWh 31,9 38,5 3,6 33, 32,2 Elkraft til elektrodekjel GWh 3,8 5,7 4,6 5,1 4,8 Elkraft til kompressorer, pumper, etc. GWh 6, 6,4 7,4 6,5 8,3 Hafslund Fjernvarme AS GWh 21,2 24,9 17,8 2,7 18,9 Fyringsolje GWh,9 1,5,7,7,2 Gjenvunnet energi GWh 13,7 13,4 14,7 14,6 16,1 Levert varme- og kjøleenergi GWh 45,5 51,9 45,2 47,6 48,3 Ikke-fornybare ressurser Flydrivstoff m Fyringsolje m Drivstoff til OSLs kjøretøy m Brennstoff til brannøving (Parafin) m 3 45,2 31,4 35,9 34,4 21,1 Brennstoff til brannøving (Propan) m 3 1,3 1,9,7,7,6 Avfall Sortert avfall tonn Restavfall tonn Total avfallsmengde tonn Sorteringsgrad % 54,6 56, ,8 6,6 Farlig avfall tonn Klimagassutslipp Kontrollere- utslipp fra OSL tonn CO 2 * Kontrollere- utslipp fra OSL kg pr passasjer kg CO 2 /passasjerer,257,242,232,213 Guide- utslipp fra tredjepart tonn CO Påvirke- utslipp fra tredjepart tonn CO Vannforsyning og avløp Vannforbruk OSL m Spillvannsmengde lufthavn m Drensvannsmengder m Avisingskjemikalier (sammenstilt per avisingssesong) 28/9 29/1 21/11 211/12 212/13 Flyavising Totalforbruk glykol tonn Spesifikk forbruk glykol kg/fly Oppsamlingsgrad glykol % Baneavising Samlet forbruk baneavisingskjemikalier tonn Miljøbelastning målt i KOF * tonn KOF * KOF = Kjemisk oksygenforbruk 14