% Utdanningsdire1<:_t0rz1teI:

Transkript

1 % Utdanningsdire1<:_t0rz1teI: Saksbehandler: Linn Kvinge Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2016/1268 Deres referanse: Drammen Montessori skole AS ved styrets leder Skogliveien DRAMMEN TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Styring og elevenes læring og skolemiljø Drammen Montessori skole AS Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratetno Besøksadresser: Telefaks: Internett: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien Parkgata 4, Molde 36, Hamar Bankgiro: rg.nr.: NO

2 Side 2 av 41 Sammendrag Utdanningsdirektoratet har gjennomført tilsyn med Drammen Montessori skole som er en frittstående skole i Drammen kommune i Buskerud. Skolen har 70 elever fordelt på 1. til 10. trinn. Temaet for tilsynet er styring og elevenes læring og skolemiljø. Styrets sammensetning og møte- og uttalerett Drammen Montessoriskole er et aksjeselskap. Skolens styre er i samsvar med selskapets vedtekter. Styret oppfyller ikke kravet om at en representant for elevrådet skal ha møteog uttalerett til styremøtene. Styrets og daglig leders ansvar for opplæringen i fag Skolen har rutiner som gjør at ledelsen og styret kan følge opp at det pedagogiske arbeidet er i samsvar med regelverket, og skolen har et tilfredsstillende system for å sikre at elevene får riktig timetall i alle fag. Skolen sikrer ikke at all opplaering gis på norsk. Krav til spesialkompetanse for undervisningspersonell Drammen Montessori skole er godkjent på grunnlaget "anerkjend pedagogisk retning" og skal drive opplæring etter montessoripedagogikken. Skolen oppfyller kravene til spesialkompetanse i montessoripedagogikk for sine ansatte. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for både å vurdere elevenes utbytte av opplæring, og vurdere og iverksette tiltak når utbyttet ikke er tilfredsstillende. Skolens fremgangsmåte for å avdekke og melde behov for spesialundervisning er ikke avklart og nye rutiner er ikke innarbeidet. Elevenes psykososiale miljø De ansatte ved Drammen Montessori skole har en felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger. Skolen har gjort de ansatte tilstrekkelig kjent med plikten til å veilede elever og foresatte om deres rett til å be om tiltak dersom de mener at eleven ikke har et godt psykososialt miljø. Skolen informerer ikke og involverer ikke elevrådet i tilstrekkelig grad i arbeidet med å skape et godt psykososialt miljø på skolen. Ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak Skolens Ordensreglement er i samsvar med regelverket, og vi har ikke avdekket at skolen benytter makt og tvang som disiplinærtiltak. Vi har kontrollert skolens praksis i tidsrommet fra vi åpnet tilsynet 3. februar 2016, men vi har ikke undersøkt skolens praksis tilbake i tid. Utdanningsdirektoratet vurderer at skolen har hatt ett tilfelle der en lærer har krenket elever verbalt. Vi understreker at det er helt uakseptabelt at ansatte ved en skole krenker elever. Skolen har selv fulgt opp den aktuelle hendelsen.

3 Side 3 av 41 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Drammen Montessori skole AS Om gjennomføring av tilsynet med Drammen Montessori skole AS Om tilsynsrapporten Styrets sammensetning og møte- og uttalerett Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Styrets og daglig leders ansvar for opplæringen i fag Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Krav til spesialkompetanse for undervisningspersonell Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage

4 Side 4 av 41 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første Iedd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller ø friskoieloven med forskrifter, ø forutsetninger i skolens godkjenning, og ø annet regelverk som friskoieloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoieloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoieloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoieloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Drammen Montessori skole AS Drammen Montessori skole AS ligger i Drammen kommune i Buskerud fylke. Skolen er godkjent på grunnlaget "anerkjend pedagogisk retning", jf. friskoieloven 2-1 andre ledd bokstav b. Skolen er en grunnskole fra 1. til 10. trinn, og hadde 70 elever per 1. oktober Skolen er godkjent for 150 elever. Skolen har fått kr ,- i statstilskudd for våren Foruten tilsyn med skolens årsregnskap, har ikke Utdanningsdirektoratet ført tilsyn med skolen tidligere. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Drammen Montessori skole AS Vi åpnet tilsyn med Drammen Montessori skole AS i brev av Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er Styring og elevenes læring og skolemiljø. Vi har kontrollert følgende undertemaer: ø Styrets sammensetning og møte- og uttalerett, jf. friskoieloven 5-1 første og annet ledd ø Styrets og daglig leders ansvar for opplæringen i fag, jf. friskoieloven 4-1, 5-2 og 2-3 ø Krav til spesialkompetanse for undervisningspersonell, jf. friskoieloven 2-1 andre ledd bokstav 2 ø Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6

5 Side 5 av 41 o Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning, jf. friskoleloven 2-4 andre Iedd jf. opplaeringsloven 9a-1, 9a-3 første og tredje ledd, 9a-4, 9a-5 og 9a-6. o Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid, jf. friskoleloven 2-4 annet ledd jf. opplæringsloven 9a-1, 9a-3 første og annet ledd og 9a-4 o Ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak, jf. friskoleloven 3-9 Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere 14. juni I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen 22. august Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene. På bakgrunn av opplysninger som kom frem høsten 2016, har vi gjort flere undersøkelser av skolens praksis knyttet til opplæring i fag, arbeidet med elevenes psykososiale miljø og bruk av disiplinærtiltak. Vi gjennomførte nye stedlige tilsynsbesøk 30. november og 13. desember 2016, der vi intervjuet åtte elever, to lærere, koordinator for spesialundervisning, pedagogisk koordinator, fungerende rektor og styreleder. 25 av elevene på trinn som var på skolen 30. november har svart på et spørreskjema. I tillegg har 26 av foreldrene ved skolen svart på et spørreskjema. Vi har behandlet opplysningene fra de nye undersøkelsene under hvert av de aktuelle temaene. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer S. spørreskjemaer 6. styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

6 Side 6 av 41 2 Styrets sammensetning og møte- og uttalerett 2.1 Rettslige krav Styrets sammensetning Friskoler godkjent etter friskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, og styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Dette følger av friskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med friskoleloven med forskrifter og skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Tilsynet er i denne sammenheng begrenset til kontroll av om skolen har oppnevnt styret i samsvar med foretakets egne vedtekter. Møte- og uttalerett Friskoleloven 5-1 andre ledd gir møte- og uttalerett på styremøtene til daglig leder og personer fra nærmere angitte interessegrupper. Disse er: a) en representant for vertskommunen/fylkeskommunen b) en representant for elevrådet c) en representant for foreldrerådet d) en representant for undervisningspersonalet e) en representant for andre tilsatte ved skolen f) daglig leder Formålet med å gi gruppene i punkt a-e møte- og uttalerett, er å sikre dem informasjon om - og innflytelse på - styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om enkelte av styrets medlemmer tilhører de samme interessegruppene, fordi de kan ha ulike interesser i enkelte saker. Representantene for interessegruppene skal representere og uttale seg på vegne av denne gruppen, mens det bare er styremedlemmene som har et formelt styreansvar. Alle representantene har rett til å være til stede under møtene i styret uansett hvilke saker som skal opp til behandling. Hvis en av representantene, typisk fra elevrådet, ikke er myndig, skal styret sørge for at denne representanten forlater møtet under behandling av saker der det er taushetsplikt etter lov og forskrift, jf. friskoleloven 5-1 fjerde ledd. Alle representantene har rett til å si sin mening, og til å få sine uttalelser protokollført. For å sikre en betryggende saksbehandling skal innkalling til styremøtene og referat fra møtene sendes til alle styremedlemmene, representantene for de ulike interessegruppene og daglig leder. Innkallingen må sendes i god tid. Dette sikrer at alle kan forberede seg til møtet, for eksempel ved å diskutere agendaen med gruppen de representerer. 2.2 Våre observasjoner og vurderinger Styrets sammensetning Ifølge Drammen Montessori skole AS sine vedtekter skal styret bestå av styreleder, tre faste styremedlemmer og to varamedlemmer. Styret og styrets leder velges av generalforsamlingen, og styremedlemmer kan ta gjenvalg. Styrets faste medlemmer velges for to år av gangen og halve styret er på valg hvert år.

7 Side 7 av 41 Protokollen fra ordinær generalforsamling 15. mai 2015 viser at generalforsamlingen gjenvalgte styremedlemmene som hadde blitt valgt 30. juni 2014: Styreleder: Fatih Mehmet Deveci Nestleder: Ömer Fevzi Ipek Styremedlemmer: Ahmet Ipek, Kemaletting Süslü og Muhittin Karais Varamedlem: Mustafa Karais Informasjonen i Enhetsregisteret viser at styret til Drammen Montessori skole AS består av styreleder Fatih Mehmet Deveci, nestleder Ömer Fevzi Ipek og styremedlemmene Ahmet Ipek og Kemaletting Süslü. Her går det ikke frem at Muhittin Karais er styremedlem. Referatene fra styremøtene viser at Muhittin Karais deltok som styremedlem til og med vårsemesteret Fra og med august 2015 har han ikke blitt registrert som hverken deltagende eller fraværende på styremøter. I den foreløpige tilsynsrapporten Ia vi derfor til grunn at han hadde gått ut av styret. Styreleder Fatih Mehmet Deveci bekreftet 28. september 2016 at Muhittin Karais har gått ut av styret, og at han selv og de tre styremedlemmene Ömer Fevzi Ipek, Ahmet Ipek og Kemaletting Süslü ble gjenvalgt på generalforsamlingen våren Vi legger til grunn at styret er oppnevnt og sammensatt i samsvar med skolens vedtekter, jf. friskoleloven 5-1 første ledd. Representanter med møte- og uttalerett Referatene fra styremøtene viser at rektor og FAU-leder var de eneste representantene med møte- og uttalerett som deltok på styremøter frem til og med desember Fra og med januar 2016 har i tillegg en lærer og inspektøren ved skolen deltatt på styremøtene. I intervjuene ble det opplyst at læreren har blitt valgt av undervisningspersonalet til å representere dem, og at de andre ansatte har valgt inspektøren til å representere dem. I referatet fra personalmøtet 11. mars 2016 går det likevel frem at læreren ikke er valgt av undervisningspersonalet til å møte i styremøter. Ifølge referatet skal deltagelse på styremøter rulleres. I den foreløpige tilsynsrapporten vektla vi at alle lærerne deltok i det aktuelle personalmøtet, og opplysningene fra personalmøtet var nyere enn opplysningene fra intervjuene. Vi Ia derfor til grunn at Iaereren ikke var valgt av undervisningspersonalet til å representere dem i styremøter. Det går frem av styrets tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten at de ikke er enige i pålegget. Samtidig forstår de at direktoratet har fått tvetydig informasjon. Styret skriver at tidligere rektor høsten 2015 foreslo på et personalmøte å velge den aktuelle læreren som representant for undervisningspersonalet. Læreren ble da valgt, og av styrereferatene går det frem at han har deltatt på styremøtene som representant for undervisningspersonalet. Nåværende rektor foretok et nytt valg før sommeren 2016 på grunn av mulige misforståelser rundt det tidligere valget. De ansatte gikk da inn for en løsning med rullerende oppmøte på styremøtene. I intervju med en av lærerne 13. desember 2017 får vi bekreftet at undervisningspersonalet rullerer på hvem som er representant til styret, fordi ingen av lærerne ønsket å delta fast på styremøtene. Vi vurderer at kravet om at en representant for undervisningspersonalet skal ha møteog uttalerett på styremøtene er oppfylt. Drammen kommune har tidligere informert skolen om at de ikke ønsker å delta på møtene. Under det stedlige tilsynsbesøket våren 2016 fikk vi opplyst at styret hadde sendt kommunen en ny e-post om at de har rett til å møte. Etter dette har styret også

8 g Utdanningsdirektoratet Side 8 av 41 sendt innkalling og saksdokumenter til kommunen. Skolen oppfyller derfor kravet om at de skal gi møte- og uttalerett for en representant for kommunen. Etter en gjennomgang av referatene vi har mottatt fra styremøtene i 2015 og begynnelsen av 2016, kan vi ikke se at styret har kalt inn en representant fra elevrådet til noen av styremøtene. Skolen opplyste under det stedlige tilsynsbesøket våren 2016 at de hadde sendt innkalling til elevrådet tidligere, men at de ventet på at det skulle komme på plass en ny representant for elevrådet. Skolen har nå fått på plass en representant fra elevrådet som mottar innkallingene til styremøtene per e-post. Skolen har opplyst at de ikke sender saksdokumenter til elevrådet på grunn av taushetsplikten. Representanten for elevrådet får sakspapirene i styremøtet. Dette ble bekreftet under tilsynsbesøket 13. desember Utdanningsdirektoratet viser til at skolen må sende saksdokumentene til elevrådsrepresentanten. Det er bare taushetsbelagte opplysninger representanten for elevrådet ikke skal ha. Skolen oppfyller dermed ikke kravene til møte- og uttalerett for en representant for elevrådet. Utdanningsdirektoratet anser at skolen oppfyller kravene om at de skal gi møte- og uttalerett til daglig leder og representanter for Drammen kommune, foreldrerådet, undervisningspersonalet og andre ansatte, jf. friskoleloven 5-1 andre ledd bokstav a og bokstavene c-f. Skolen oppfyller ikke kravet om at de skal gi møte- og uttalerett for en representant for elevrådet, jf. friskoleloven 5-1 andre ledd bokstav b. 3 Styrets og daglig leders ansvar for opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Generelt Etter friskoleloven 2-3 skal skolen gi opplæringen etter læreplaner som er godkjent av Kunnskapsdepartementet på bakgrunn av kravene i forskrift til friskoleloven kapittel 2A. Læreplanene angir kompetansemålene for elevene på de ulike klassetrinnene. Læreplanen inneholder også antall opplæringstimer per hovedtrinn i de ulike fagene. Godkjente læreplaner er en del av vilkårene for godkjenning og derfor en del av regelverket for friskolene. Styrets a nsva r Styret ved skolen har ansvar for at skolen følger godkjente læreplaner for skolen og annet regelverk for opplæringen i sitt pedagogiske arbeid. Dette går fram av friskoleloven 5-2 første ledd som sier at styret skal se til at skolen blir drevet i samsvar med gjeldende regler. Videre følger det av friskoleloven 5-2 tredje ledd at skolen skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lovverket og forutsetningene for godkjenningen blir oppfylte. Dette innebærer at styret må ha informasjon som gjør dem i stand til å vurdere om skolen sitt pedagogiske arbeid blir utført i samsvar med kravene i friskoleregelverket, og at de må iverksette tiltak for å oppnå at reglene blir etterlevde. Styret må dokumentere at de har gjort en vurdering av hvilken informasjon de trenger for å vurdere etterlevelsen av regelverket, blant annet sett opp mot organiseringen og

9 Side 9 av 41 størrelsen til skolen. Styret må ha tatt stilling til hvordan informasjonen skal innhentes. Dersom styret ønsker at rektor rapporterer skriftlig om skolens pedagogiske arbeid, må for eksempel styret ha lagt føringer for hvilken informasjon som skal være med i rapporteringen, samt for hvordan rektor har kvalitetssikret informasjonen om skolen sin daglige drift. Styret må også ha tatt stilling til hvor ofte de skal informeres for å kunne vurdere etterlevelsen av regelverket. Hyppigheten må sees opp mot omfanget av rapporteringen. Jevnlig rapportering, for eksempel hver eller annenhver måned, kan tilsi behov for mindre omfattende rapportering, enn der styret ønsker for eksempel halvårlig eller årlig rapportering. Styret må også kunne dokumentere at skolen følger rutinene i praksis. Skolens organisering Etter friskoleloven 4-1 første ledd skal hver skole «ha ei forsvar/eg fag/eg, pedagogisk og administrativ leiing». Kravet om forsvarlig ledelse innebærer at ledelsen ved skolen må være organisert og sammensatt på en måte som tar hensyn til særtrekk ved skolens organisering. Friskoleloven 4-1 tilsier at skolen må være organisert slik at ledelsen har kontroll med at det pedagogiske personalet etterlever føringene i godkjente læreplaner og friskoleregelverket. Ledelsen ved skolen må ha etablert rutiner forå kvalitetssikre skolen sitt pedagogiske arbeid, gjennom for eksempel utvikling eller kontroll av de pedagogiske planene og kontroll av at planene blir etterlevd i praksis. Rektor kan velge å delegere denne oppgaven, men må i så fall sørge for forsvarlig rapportering. Fag- og timefordeling I godkjente læreplaner går det frem hvilke fag og timetall for fag som skolen er godkjent etter, jf. forskrift til friskoleloven 2-A1 første ledd bokstav c). Skolen er pliktig å tilby opplæring innenfor rammen av dette timetallet og disse fagene. I tillegg skal skolen skal gi elever på trinn jevnlig fysisk aktivitet innenfor en ramme på 76 timer, jf. forskrift til friskoleloven 2A-9. Skoleeier kan omdisponere inntil 5 % av timene som er fastsatt i faget for hele klasser, grupper eller årstrinn, jf. forskrift til friskoleloven 2A andre Iedd. Skoleeier må fastsette dette for hvert skoleår. Skoleeier kan også omdisponere inntil 25 % av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagne samlet sett for den enkelte elev. Slik omdisponering av timer forutsetter at målene i læreplanene for fag ikke blir fraveket, og krever samtykke fra den enkelte elev eller foreldre. Omdisponeringen avtales skriftlig, men er ikke et enkeltvedtak. Reglene for dette går frem av læreplan for montessoriskolene og fra rundskriv Udir Styret skal sikre at fag- og timefordelingen til skolen er i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 5-2 tredje Iedd. Dette kan gjøres ved jevnlig kontroll eller rapportering. Opplæringsspråk Det følger av friskoleloven 2-1 tredje ledd at opplæringen skal være på norsk eller samisk. Dette innebærer at også viktige dokumenter om virksomheten skal være tilgjengelig på norsk eller samisk, jf. annet punktum.

10 Side 10 av Våre observasjoner og vurderinger Ledelsen skal ha etablert rutiner som sikrer at de ansattes pedagogiske arbeid følger regelverket, og at de ansatte gjennomfører sine planer i praksis Lærerne på småskolen (1.-3. trinn) har laget en treårig årsplan for hvilke emner de skal gjennom i løpet av de tre årene i de ulike fagene. Planen inneholder også stikkord for hvordan de skal arbeide med emnene og hvilken vurdering som skal gjøres av elevene. Planen gjelder alle fag. Emnene er fordelt ut over skoleåret. Den treårige planen reflekterer emner i læreplanene, men det er ikke gjort direkte tilknytning til kompetansemålene i læreplanen. Ledelsen opplyser at emnene reflekterer presentasjoner som lærerne skal gi i faget, som igjen reflekterer målene i læreplanen. Læreren gir oppgaver til presentasjonene som lærerne vurdere elevenes måloppnåelse ut fra. Storskolen (4.-7. trinn) er i gang med å utarbeide en lignende plan. I tilknytning til de godkjente læreplanene er det laget albumer med presentasjoner som lærerne skal holde for elevene. Presentasjonene angir hva og hvordan innholdet i faget skal formidles i samsvar med montessoripedagogikk. Ifølge ledelsen dekker presentasjonene målene i læreplanene samlet sett. Alle lærere skal ha og følge albumeri de fagene de underviser i. Intervjuene viste at dette gjøres i alle fag på små- og storskolen. I kroppsøving opplyser lærer at innhold i opplæringen er knyttet til mål i læreplanen uten å følge presentasjoner fordi faget ikke har album. Det er i faget laget en egen plan som viser emnene som dekkes i opplæringen. På tidspunktet for den foreløpige tilsynsrapporten noterte lærerne ned hvilke presentasjoner elevene hadde gjennomført i en ukentlig rapport, og rektor fikk oversikt over dette. Det var ikke et fastsatt skjema for registrering av elevenes presentasjoner og måloppnåelse, lærerne laget sitt eget system basert på maler som var brukt av andre lærere/andre skoler. Vi hørte eksempel på at lærere hadde sluttet uten at informasjon om hvilke elever som hadde fått hvilke presentasjoner var tilgjengelig for skolen. Skolen arbeidet med å få på plass et elektronisk system for registreringen av gjennomførte presentasjoner per elev. De nye undersøkelsene vi gjorde vinteren 2016 viser at skolen har tatt i bruk et elektronisk system, kalt Transparent Classroom, der lærerne registrerer gjennomførte presentasjoner per elev. Skolen hadde pabegynt arbeidet med a legge inn alle presentasjonene og kompetansemålene for de ulike trinnene. I Transparent Classroom kan lærerne se hverandres presentasjoner og knytte presentasjonene til kompetansemål de skal dekke. Systemet gjør det mulig å se hva hver enkelt elev har vært igjennom av presentasjoner. Rektor har en overordnet brukertilgang som gjør det mulig å se alle klassene, både hva de planlegger og hva de har gjort. Under tilsynsbesøket vinteren 2016 var kroppsøving foreløpig ikke lagt inn i Transparent Classroom. Kroppsøving skal også legges inn i systemet, men dette faget tar lengre tid fordi faget ikke har album med presentasjoner som lærerne skal holde for elevene. Faget har en egen plan som viser emnene som skal dekkes i opplæringen, og som pedagogisk ansvarlig ved skolen har gått igjennom og kommet med innspill til. Pedagogisk ansvarlig gir rektor tilbakemeldinger om arbeidet med planer og Transparent Classroom. Rektor har tatt initiativet til å omstrukturere opplæringen for å gjøre montessoripreget på skolen tydeligere. Ledelsen har personalmøte med lærerne en gang i uken. Der kan de diskutere hva som fungerer godt, og hva de kan bli bedre på. I tillegg observerer rektor en arbeidsøkt i klasserommet to ganger i uken. Rektor opplyser at det enda ikke har vært en slik oppfølging av kroppsøvingsfaget, men at skolen vil gjøre dette fra neste skoleår. Rektor noterer seg etter en slik obsen/asjon punkter som kan tas opp på personalmøtene hver fredag eller ved behov i egne møter eller i medarbeidersamtalen.

11 g Utdanningsdirektoratet Side 11 av 41 Skolen har også satt av tid til at lærerne kan arbeide i team der de kan drøfte gjennomføringen av det pedagogiske arbeidet. Under tilsynsbesøket våren 2016 opplyste ledelsen at de sammen med lærerne ville vurdere årsplanene for små- og storskolen hvert år. De ville da se på hvilke emner/presentasjoner som ikke ble dekket, og legge disse inn i neste års plan. I mange tilfeller vil samme emne gå igjen flere år på rad, og elever går da dypere inn i temaet og øker måloppnåelsen for hvert år. Under tilsynsbesøket vinteren 2017 kom det frem at alle årsplanene ble gjennomgått på slutten av skoleåret i fjor. Det ble satt av en uke etter skoleårets slutt som lærerne brukte til å jobbe med planene sine. Det går frem at lærerne har jobbet sammen om planene og at fungerende rektor gikk gjennom planene. Skolen hadde en gjennomgang og etterbestilte nødvendig montessorimateriell før skolestart skoleåret Ledelsen vurderer at alt nødvendig materiell forå gjennomføre opplæringen i samsvar med montessoripedagogikk er tilstede, med unntak av "tidslinjer" som er bestilt. Ledelsen oppgir at alle lærerne nå har montessoripedagogisk bakgrunn, slik at de kan bruke materiellet riktig. Vår vurdering Skolen har tatt i bruk rutiner der ledelsen får oversikt over opplæringen som skal gis og har blitt gitt. Ledelsen følger opp dette både gjennom observasjon av opplæringen og oversikten i Transparent Classroom over hva alle klassene planlegger og hva de har gjort. Det er lagt til rette for både faglig samarbeid, organisering av opplæringen og tilstrekkelig materiell slik at opplæringen kan gjennomføres og forbedres i samsvar med læreplanene. Vi ser svakheter ved at bruken av Transparent Classroom foreløpig ikke er like godt innarbeidet hos alle lærerne og noen lærer er under opplæring. I fagene der Transparent Classroom ikke er ferdig innarbeidet i praksis, har læreren laget en egen plan som viser emnene som dekkes i opplæringen. Vi mener at skolen har etablert rutiner som sikrer at de ansattes pedagogiske arbeid følger regelverket, og at de ansatte gjennomfører sine planer l praksis. Sko/ens fag- og tímeforde/ing skal være i samsvar med godkjente læreplaner Timetallet per fag som skal være oppfylt etter syv år, er spesifisert i læreplanen. Til sammen angir læreplanen at elevene i løpet av syv år skal ha 5852 årstimer. På tidspunktet for den foreløpige tilsynsrapporten hadde skolen ikke en timeplan som spesifiserte et fast antall timer per fag per dag. Unntaket var kroppsøving som var atskilt fra de andre fagene med fastsatte dager og tidspunkter og egen lærer. Skolen hadde likevel en føring med å ta hovedfagene før lunsj og de andre fagene etter. Det ble vanligvis undervist i alle fag hver uke. Ledelsen hadde Iaget en plan som skulle illustrere dette. I denne timeplanen var timer i de ulike fagene spesifisert og lagt inn på dag og ukesbasis. Ledelsen presiserte at dette ikke var en timeplan som ble fulgt fra dag til dag og time for time, men planen viste det som måtte gås gjennom i løpet av en gjennomsnittlig uke. Ledelsens timeplanen viste at elevene på Drammen Montessori skole til sammen ville få 6270 årstimer i et syvårig løp. Lærerne uttalte at dersom de gjennomførte presentasjonene fra albumene i alle fag, ville de også oppfylle antall timer i fagene. Det var likevel variasjoner i progresjonen til elevene, og hvor mye de jobbet med de ulike fagene. Det er en del av pedagogikken at elevene skal kunne ha en viss frihet til å velge hva de arbeider med hver dag. Lærerne noterte som nevnt ned hvilke presentasjoner som den enkelte elev har gjennomgått. Skolen hadde likevel ikke et system forå notere antall timer eleven har arbeidet med ett fag eller å eventuelt kompensere i fag der eleven har for få eller for mange timer. En lærer uttalte at de ville lage en oversikt som blir med eleven over til ungdomsskolen, og som viser hvilke presentasjoner eleven har fått, og hva som eventuelt mangler.

12 Side 12 av 41 Ledelsen viste til at oversikt over at alle presentasjoner i albumene er gjennomgått etter syv år vil sikre at elevene får opplæring etter læreplanen i det omfang planen angir. De uttalte at selv om ikke alle elever får alle planlagte presentasjoner ett år, så lærer de også av hverandre og ved at flere temaer blir gjentatt hvert år. Ledelsen uttalte likevel at skolen ikke hadde et system som ga oversikt over antall timer per fag per elev. De uttalte at de hadde oversikt over kroppsøving, og mente "hovedfagene" (norsk, engelsk, matematikk) hadde nok timer. De ønsket å få et bedre system, men uttalte at dette var vanskelig, og ville ta det opp med Montessoriforbundet. Ledelsen informerte i styremøte januar 2016 om en ny foreslått timefordeling som må følges for å være i samsvar med regelverket. Storskolen ville fortsatt diskutere dette, men småskolen ville følge den. Styreleder uttalte i møtet at små- og storskolens syn på pedagogikk må møtes og at regelverket må følges. Styreleder uttalte i intervju at styret har oversikt over at det utarbeides årsplaner og ukeplaner på skolen. Lærerne følger opp fag- og timefordelingen og styret følger opp rektors oppfølging. Endringer i organiseringen av ny rektor var gjennomgått og ble fulgt opp av styret. Rektor og styret hadde bestemt at skolen måtte nedfelle en mer fast fagog timefordeling også på storskolen, selv om noen av lærerne var uenig. Vår vurdering I den foreløpige tilsynsrapporten Ia vi til grunn at de tiltakene styret hadde satt i verk for å ha en oversikt over fag- og timefordelingen, ikke var tilstrekkelig til å dokumentere timetallet i alle fag. Skolen måtte ha et system som ivaretar og dokumenterer at alle elever får timetallet som læreplanen angir i de ulike fagene, og som dokumenterer eventuell omdisponeringer som er foretatt ut fra elevenes behov. Skolen hadde ikke et tilfredsstillende system for dette. I tillegg ga ikke skolen et totalt timetall i samsvar med det skolen er godkjent for. Kravet var derfor ikke oppfylt. Det gikk frem av skolens innsendte læreplan at skolen samlet hadde planlagt 418 flere timer enn det som læreplanen oppga i løpet av den 7-årige opplæringen. Når skolen ble godkjent, gikk det ikke frem at skolen ville ha et timetall som samlet er høyere enn det læreplanen angir. Skoler som ønsker flere timer enn timeplanen oppgir, må søke Utdanningsdirektoratet om dette. Uten slik godkjenning er økt timetall et brudd på regelverket. Montessoripedagogikken legger opp til en god del tverrfaglige undervisning og arbeid og en del valgmuligheter for elevene. Det kan derfor være krevende å lage en timeplan med oppdeling i fag som skal følges til enhver tid for alle elever. For noen fag slik som kroppsøving som er fast timeplanlagt, så dette ut til å fungere. Men for andre fag legger organiseringen av opplæring opp til mye fleksibilitet i hvilke fag opplæringen omfatter. I den foreløpige tilsynsrapporten viste vi til at det er fleksibilitet i regelverket med muligheter for omdisponeringer av timetall mellom fag forå ivareta ulike elevers behov (25 %). I tillegg er det i fag- og timefordelingen i skolens læreplan lagt ut tid til faglig fordypning som skolen fritt kan bruke individuelt ut fra den enkelte elevs behov (utgjør ca. 7 /o av totaltimetallet eller 1,5 time per uke). Vi viste samtidig til at skolen hadde en nøye individuell oppføring av hva hver elev hadde opplæring i. Skolen hadde derfor langt på vei redskap for både å ivareta montessoripedagogikken og samtidig sikre at elevene får oppfylt timetallet. Men dette krever at skolen har et system med regnskap med timetall for hver elev. Styrets tilbakemelding I tilbakemeldingen på den foreløpige tilsynsrapporten skriver skolen at dataprogrammet MRX er et system som ivaretar og dokumenterer at alle elever får timeantallet som

13 Side 13 av 41 læreplanen angir. Fremcgver ville skolens ledelse innhente planer over hvilke fag som har blitt gitt til hver elev i bade småskolen og storskolen ved hjelp av dette programmet. De nye undersøkelsene som vi gjennomførte vinteren 2016 viste at skolen har tatt bruk dataprogrammet Transparent Classroom fremfor MRX. Skolen harjobbet mye med å finne en godt system for å sikre riktig fag- og timefordeling. Undersøkelsene viste at skolen nå har tatt i bruk timeplaner for hele skolen, fremforå legge opp til et system med regnskap for timetall for hver elev. Vår vurdering av stvrets tilbakemelding De nye undersøkelsene som vi gjennomførte vinteren 2016 viser at skolen har tatt i bruk timeplaner for både småskolen og storskolen. Planen er utarbeidet for montessoriskoler av Carla Foster, som er en av forfatterne av «Læreplan for montessoriskolen>> på oppdrag fra Norsk Montessoriforbund. I timeplanen er det satt opp økter til de forskjellige fagene og skolen har regnet på tidsbruken i fagene, slik at det samsvarer med fag- og timefordelingen. Det fremgår at elevene skal jobbe med de enkelte fagene innenfor den tiden som er satt av til faget. Ledelsen følger opp at timeplanen blir fulgt ved hjelp av oversikten over elevene i Transparent Classroom og klasseromsvandring. Utdanningsdirektoratet vurderer at skolens fag- og timefordeling er i samsvar med godkjente læreplaner. Al/ opplæring skal være på norsk e//er samisk Skolen har en lærer som gir all undervisning på engelsk. Læreren underviser i de fleste fag for trinnet. Den andre læreren for gruppen følger opp elever som ikke fikk med seg alt på grunn av dette og repeterer presentasjoner eller instruksjoner på norsk. I den foreløpige tilsynsrapporten har vi lagt til grunn at skolen ikke oppfyller kravet om at all opplæring skal være på norsk eller samisk. Styrets tilbakemelding I tilbakemeldingen på den foreløpige tilsynsrapporten skriver skolen at storskolen har én norsk kontaktlærer som underviser i alle fag på norsk. Samtidig som all opplæring gis på norsk, har de også en engelsktalende pedagog som er tilknyttet dette alderstrinnet, og som hovedsakelig kommuniserer og underviser på engelsk i alle fag. På denne måten mener skolen at de tilbyr et utvidet undervisningstilbud i alle fag. Ordningen har ifølge skolen blitt satt i verk i samtale med foreldre og elever, der begge så på et slikt faglig tilskudd som en berikelse, og ordningen har fått svært gode tilbakemeldinger fra foreldre. Skolen understreker at storskolen bare har én kontaktlærer, selv om de tilbyr utvidet undervisning på engelsk. Det er dermed ikke slik at den engelsktalende læreren har det pedagogiske hovedansvaret og den andre læreren følger opp. Det er ifølge skolen det motsatte som er tilfelle, ved at den norsktalende læreren er kontaktlærer og pedagogisk ansvarlig. Ved eventuell sykdom hos kontaktlærer setter de inn en vikar, slik at den engelsktalende læreren ikke har noe aleneansvar for undervisningen. Skolen mener derfor at kravet om at all undervisning skal være på norsk, er oppfylt. Styret viser også til at det er et svært lite antall montessoripedagoger som besitter et AMI - vitnemål i Norge. Det finnes per dags dato ikke et kurssted i Norge som kan utstede vitnemål som er anerkjent verden over. Det er i dette øyemed at styret har sett til utlandet for å kunne utvikle seg i god overensstemmelse med de pedagogiske prinsipper som AMI fremsetter. Det betyr ifølge skolen ikke at de ser bort fra regelverket. Styret har, for å overholde de kravene som stilles til opplæringsspråk, gitt skoleledelsen krav om å melde ansatte som ikke er norsktalende, på norskkurs hvor dette er nødvendig. Styret er nå informert om at læreren nevnt i den foreløpige tilsynsrapporten, er oppmeldt til et nettbasert norskkurs tilbudt av Folkeuniversitetet tilsvarende nivå A1 - Bl. Styret har gitt skoleledelsen de muligheter de trenger forå forsikre seg om at den

14 Side 14 av 41 språklige opplæringen for den engelsktalende læreren fullføres i henhold til krav stilt av NOKUT. Vår vurdering av stvrets tilbakemeldina Utdanningsdirektoratet Iegger til grunn at det er den norsktalende læreren som er kontaktlærer og har det pedagogiske hovedansvaret for storskolen. Selv om den engelsktalende pedagogen ikke har det pedagogiske hovedansvaret, gir hun opplæring på engelsk i alle fag for elevene på storskolen. Etter vår vurdering oppfyller ikke denne praksisen kravet om at all undervisning skal være på norsk. Vi oppretteholder derfor vår konklusjon om at skolen ikke oppfyller kravet. Styret skal etterspørre og innhente informasjon og ut fra dette vurdere om sko/ens pedagogiske arbeid er i samsvar med regelverket og godkjente /ærep/aner Ifølge rektor stillingsbeskrivelse er rektor pedagogisk leder og skal sørge for at skolen drives i samsvar med montessoripedagogikk. Rektor skal rapportere én gang i måneden til styret og utarbeide en langsiktig plan for skolens arbeid. Beskrivelsen oppgir også at rektor skal se til at de ansatte arbeider i tråd med det til enhver tid gjeldende lov- og avtaleverk. Styreleder og rektor oppgir ett tett samarbeid og at de løpende har kontakt ved uklarheter i regelverket. Det avholdes styremøte hver måned. Rektor skal på hvert styremøte rapportere det som har skjedd på skolen den siste måneden, herunder pedagogisk aktivitet og "fremgang". Det innbefatter resultater på nasjonale prøver og Elevundersøkelsen. Alle vedtak som styret har gjort i ett møte, blir i neste møte fulgt opp. Styreleder oppgir at styret har oversikt over at det utarbeides årsplaner og ukeplaner på skolen. Endringer i organiseringen av opplæringen som ble foreslått av rektor og vedtatt av styret, er blitt fulgt opp av styret. I referat fra styremøtet i desember 2015 går det frem at styret følger opp at lærere har nødvendige kvalifikasjoner til å undervise. Rektor og styret har i styremøte i januar bestemt at skolen må nedfelle en mer fast fag- og timefordeling, selv om noen av lærerne er uenig. Styret uttaler at små- og storskolens syn på pedagogikk må møtes. I samme møte følger styret opp at skolen ivaretar svømmeundervisning. Fra styremøte i august 2015 går det frem at styret følger opp at antall skoledager følger regelverket, og at skolen har kjøpt inn nødvendig utstyr forå ivareta montessoripedagogikken. Fra styremøtet april 2015 gjør styret vedtak om å tilrettelegge for faglig utvikling for lærerne ved å sette av tid til dette og ved å opprette en funksjon som pedagogisk koordinator. Helt fra oppstarten av skolen går det frem av styrereferat at rektor skal følge opp tett at opplæringen blir i samsvar med montessoripedagogikken og rapportere til styret om utviklingen. Det går også frem av referat fra flere styremøter fra tidligere skoleår at styret har vært bekymret for om montessoripedagogikken har vært godt nok ivaretatt på skolen og om ansatte har hatt god nok bakgrunn i denne pedagogikken. Det går frem at styret ønsket styrking på dette området, og at det har vært «feilansettelser» som har blitt fulgt opp. Styret har påpekt at struktur rundt skolens daglige rutiner ikke vært tydelig nok på plass for alle involverte. Styret har også tilrettelagt for etterutdanning av personalet for å sikre montessoribakgrunn, og var opptatt av kvalifikasjoner i pedagogikken ved sist ansettelse av rektor. Vår vurdering Styrets system for å vurdere og følge opp at skolens pedagogiske arbeid er i samsvar med regelverket blir ivaretatt gjennom informasjon og vedtak i styremøte og med direkte dialog mellom styreleder og rektor.

15 Side 15 av 41 Vi vurderer at rektors rapportering til styret månedlig tilfredsstiller kravet til at styret innhenter jevnlig informasjon om det pedagogiske arbeidet. Dette kravet har styret nedfelt i stillingsinstruksen. Kravene til rapporteringen kunne vært mer spesifikk i forhold til de ulike delene av regelverket, men samlet sett vurderer vi at styret jevnlig har blitt informert om vesentlige deler av det pedagogiske arbeidet som er relevant for å vurdere regelverketterlevelsen. Referat fra møter viser også at styret aktivt har etterspurt sentrale deler av den pedagogiske arbeidet og fulgt opp bekymringer som har kommet fra flere hold knyttet til dette. Det gjelder blant annet plan for det pedagogiske arbeidet i forhold til læreplanen, organisering av opplæringen for å ivareta de pedagogiske kravene i læreplanen, personalets kompetanse og elevens resultater. Referater og intervju viser at styret har avdekket at det pedagogiske arbeidet tidligere ikke har vært godt nok i samsvar med Iaereplanene for montessoriskoler, og at opplæringen ikke har vært tilfredsstillende. Det går også frem at styret har fulgt opp dette med ulike tiltak, men at skolens administrasjon ikke tidligere alltid har fulgt opp dette tilfredsstillende. Både styreleder og rektor rapporterer nå at samarbeidet fungerer godt, og at tiltak som styret vedtar, blir fulgt opp av rektor. Vi vurderer derfor at styret også iverksetter tiltak og følger opp at disse blir iverksatt. Kravet om å innhente informasjon og vurdere om skolens pedagogiske arbeid er l samsvar med regelverket er derfor oppfylt. Vi har tidligere omtalt at når det gjelder fag- og timefordelingen, så sikrer ikke skolens system at alle elever får det timetallet i fag som læreplanen krever. På dette området har heller ikke styrets innhenting av informasjon vært tilfredsstillende til å avdekke regelverksbrudd. Heller ikke de tiltak styret har satt i verk, er tilstrekkelig til å oppfylle kravet i regelverket på dette området. Styret får derfor pålegg om å rette opp denne mangelen i systemet. Det samme gjelder kravet om at all opplæring skal være på norsk, der det går frem av styrereferater at styret ikke har lagt vekt på dette ved godkjenning av ansettelse. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen har norsk som opplæringsspråk i all opplæring. 4 Krav til spesialkompetanse for undervisningspersonell 4. 1 Rettslige krav For skoler godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning gjelder det, i tillegg til det generelle kravet til lærerkompetanse, et eget krav om spesialkompetanse relatert til den pedagogiske retningen, jf. friskoleloven 4-2 tredje Iedd, jf. forskrift til friskoleloven 8A-1. Steiner- og montessoriskoler er godkjent på dette grunnlaget. For å sikre at skolen gir elevene opplæring i tråd med den alternative pedagogikken, må skolen ha lærere med spesialkompetanse. Kravet innebærer at minst halvparten av undervisningspersonalet på skolen skal ha spesialkompetanse innenfor steiner- eller montessoripedagogikk. Det er skolen sitt ansvar å sørge for at minst 50 % av undervisningsstillingene ved skolen er dekket av lærere med slik kompetanse. Undervisningspersonalet oppfyller kravet om spesialkompetanse når de har høyere utdanning innenfor den pedagogiske retningen til skolen. Utdanningen må ha et omfang på minimum 60 studiepoeng. Departementet kan i tillegg godkjenne annen utdanning av minst ett års omfang. Spesialkompetansen må være relevant for undervisning på de aktuelle årstrinn.

16 g Utdanningsdirektoratet Side 16 av Våre observasjoner og vurderinger Drammen Montessori skole AS har til sammen åtte personer som er fast ansatt som undervisningspersonale. Fire av lærerne er fast ansatt i full stilling og har utdanning i montessoripedagogikk. Skolen oppfyller dermed kravet til spesialkompetanse jf. privatskolelova 2-1 og Ot.prp. nr. 37 ( ). I tillegg har rektor utdanning i montessoripedagogikk. 5 Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning 5.1 Rettslige krav Elevenes rett til et godt psykososialt miljø Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1. Retten etter 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende. Elevens individuelle rett er ikke oppfylt med mindre eleven selv opplever at skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på hans eller hennes helse, trivsel og læring. Retten til et godt ps kososialt miljø innebærer altså ikke bare en rett til fravær av krenkelser, men en rett til a oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennes helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Loven er ikke oppfylt før alle elevene ved skolen opplever et godt psykososialt miljø. Elevene har plikt til å oppholde seg i skolen hver dag og har ikke like stor mulighet som voksne til å velge sitt miljø. Iforarbeidene til loven er det derfor lagt vekt på at skolen må gjøre «sitt ytterste» for at oppholdet ikke blir til skade for elevene (Ot.prp.nr ). Skolens plikter Sko/en har plikt ti/ å fatte enkeltvedtak Elever og foreldre har rett til å be skolen om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 tredje ledd. Skolen har plikt til å gjøre alle elever og foreldre kjent med denne retten dersom de henvender seg til skolen. Informasjonen må formidles slik at det er forståelig for elever. Dette innebærer at innholdet/formidlingen må tilpasses ulike elevgrupper og årstrinn. Når skolen får en slik forespørsel fra en elev eller forelder, så har skolen plikt til snarest mulig å behandle saken etter forvaltningsloven. Det vil si at skolen ved rektor må undersøke om eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø og deretter fatte et enkeltvedtak i saken, og at dette må skje så raskt som mulig. Enkeltvedtaket kan enten inneholde et tiltak som foreldrene eller eleven ber om eller et helt annet tiltak. Enkeltvedtaket kan også konkludere med at det ikke skal settes inn tiltak fordi skolen ikke mener det er nødvendig. Ialle tilfeller må skolen fatte et enkeltvedtak, og følge reglene som gjelder for enkeltvedtak i forvaltningsloven. Forvaltningsloven stiller følgende krav til enkeltvedtaket: o Det må være skriftlig, jf Det må vise til reglene som vedtaket bygger på og beskrive de faktiske forholdene som har hatt betydning i saken, jf. 24 og 25.

17 Side 17 av 41 o Det må inneholde informasjon om retten til å klage, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage, jf. 27. Skolen kan heller ikke sette egne begrensninger i klageretten, for eksempel ved å kreve at klage må være begrunnet. o Det må inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter etter 18 og 19, jf. 27 tredje Iedd. I tillegg har skolen plikt til å utrede saken godt nok, jf. 17, i tillegg til å ivareta reglene om taushetsplikt, jf e. Dersom forespørselen om tiltak gjelder det psykososiale miljøet til flere elever og det systematiske arbeidet ved skolen, er det enda flere som kan be om tiltak etter 9a-3 tredje ledd. Elev og foreldre skal forstås i vid forstand, det vil si at forespørselen kan komme fra grupper av foreldre eller elever, foreldrekontakter, elevrådsmedlemmer samt råd og utvalg ved skolen. Det stilles ingen krav til forespørselen, det vil si at den både kan være muntlig eller skriftlig. Dersom skolen er i tvil om at en elev eller forelder har bedt om tiltak, må skolen avklare dette med vedkommende elev eller forelder. Skolen har veiledningsplikt overfor elever og foreldre, jf. forvaltningsloven 11. Alle slike forespørsler må videreformidles til rektor, da det er rektor som har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Skolen har plikt ti/ å sikre brukermedvirkning Det er flere grupper og råd som har rett til å bli involvert i skolemiljøarbeidet, eller bli orientert om forhold som gjelder skolemiljøet. Elevene ved skolen har rett til å bli involvert i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for å sikre et godt psykososialt miljø, jf. 9a-5. Dette kan for eksempel være deltakelse når skolen lager Ordensreglement, gjennomføre enkle målinger osv. Det er skoleleders ansvar at elevene blir tatt med i skolemiljøarbeidet. Elevrådet kan oppnevne skolemiljørepresentanter til å utføre skolemiljøarbeidet på sine vegne, jf. 9a-5 annet ledd. Videre har skolen plikt til å sørge for at elevråd og foreldreråd blir løpende orientert om alle forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet, jf. 9a-6. Hvilke organ som er aktuelle, vil variere etter skoletype. Disse organene har også rett til å tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved skolen så tidlig som mulig, jf. 9a-6 annet ledd. Dersom skolen blir klar over forhold ved det psykososiale skolemiljøet som kan ha negativ virkning for helsa til elevene, har skolen plikt til å informere alle elever og deres foreldre, jf. 9a-6 tredje ledd. Skolen har plikt til å arbeide systematisk Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen må i sitt systematiske arbeid sørge for at handlingsplikten og alle bestemmelser om brukermedvirkning blir ivaretatt.

18 Side 18 av Våre observasjoner og vurderinger Sko/en har plikt til å fatte enkeltvedtak Vår vurdering Under tilsynet kom det frem at flere ansatte ikke kjente til at skolen skal fatte enkeltvedtak dersom en elev eller foreldre ber om tiltak knyttet til en elev sitt psykososiale miljø. Ansatte som ikke kjenner til vedtaksplikten, kan heller ikke informere elever og foreldre om sin rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen. Dersom det er uklart om en henvendelse skal forstås slik at eleven eller forelderen ber om tiltak, skal den ansatte som mottar henvendelsen, avklare dette. Av intervjuene våren 2016 kom det frem at en mor har kontaktet skolen fordi hun mente hennes barn ble mobbet av en annen elev. Vi forsto saken slik at den aktuelle moren ønsket tiltak fra skolens side, siden hun henvendte seg til skolen flere ganger i saken. Skolen anså at eleven hadde særlige behov, og de har derfor iverksatt egen dagsrutine og et <<belønningssystem>> for han. Ettersom moren hadde bedt om tiltak for å bedre elevens psykososiale behov, skulle skolen fattet et enkeltvedtak etter 9a-3 tredje Iedd. Siden skolen ikke hadde fattet enkeltvedtak, vurderte vi ikke om de oppfylte forvaltningslovens krav til begrunnelse, innhold m.m. Utdanningsdirektoratet anså i den foreløpige tilsynsrapporten at de ansatte ikke var tilstrekkelig kjent med at skolen har plikt til å fatte vedtak dersom foreldre eller elever ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet på skolen, jf. 9a-3 tredje Iedd. Vi fant heller ikke at de ansatte var tilstrekkelig kjent med plikten til å veilede elever og foreldre om retten til å be om vedtak, når de tar opp forhold som forhold som gjelder det psykososiale miljøet, jf. forvaltningsloven 11. Styrets tilbakemelding Styret viser til at det fremgår av HMS - årshjulet at de ansatte har blitt informert om lovhjemmelen som pålegger dem å informere foresatte og elever om enkeltvedtak. Det er krysset av for at dette har blitt gjennomgått, og det skal ha blitt gjort muntlig på personalmøtet 11. april Skolen viser videre til at det var store omskiftninger etter sommeren 2015, og at antallet ansatte som var til stede under gjennomgangen 11.april 2015 er kun to; nåværende inspektør og en kontaktlærer for småskolen. I vedlagte møtereferat fra 4. mai 2016 kommer det frem at det ble gjort en ny gjennomgang av ansvaret for å informere om enkeltvedtak. Dokumentet "Strategiplan for godt psykososialt miljø ved Drammen Montessoriskole refererer også til kravet om enkeltvedtak. Alle ansatte og foreldre har ifølge skolen fått dette heftet utdelt. Vår vurdering av stvrets tilbakemelding Styret skriver at skolen har hatt en ny gjennomgang av regelverket 4. mai 2016.I referatet fra dette møtet står det at hele det pedagogiske personalet, inspektør og rektor deltok på møtet. De andre ansatte ved skolen, slik som for eksempel assistentene, var ikke til stede. I intervjuene høsten 2016 kom det frem at ansatte som ikke deltar i møtet får tilsendt referat. De får også muntlige beskjeder fra skoleledelsen og de er kjent med strategiplanen. Intervjuene fra høsten 2016 viser at ansatte er kjent med at skolen har plikt til å fatte vedtak dersom foreldre eller elever ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. De er også kjent med at de har plikt til å veiledede elever og foreldre om retten til tiltak. Utdanningsdirektoratet vurderer at veiledningsplikten i forvaltningsloven 11 er oppfylt.

19 Side 19 av 41 Sko/en har plikt til å sikre brukermedvirkning Skolens praksis med samlinger for elevene, skal ifølge skolen involvere elevene i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for å sikre et godt psykososialt miljø. Samlingene, også kalt sirkeltid, er tid avsatt for alle elevene i klasserommet til å ta opp saker de er opptatt av. Lærerne kan da ha en dialog med elevene om hvordan det går med dem. Tidlig i skoleåret ble samlingene brukt til å gjøre elevene kjent med klassereglene og hensikten med samlingene. I tillegg la skolen vekt på at harmoni- og høflighet var noe alle skulle strebe etter. Elevene har underveis i løpet av skoleåret tatt opp andre saker. Eksempler på slike saker er mangel på leker i friminuttet, mangel på oversikt i klasserommet, at elever har brukt ufint språk mot hverandre, og at det ikke var nok voksne til å observere dette. Det fremgår at skolen følger opp tilbakemeldingene fra elevene. Vi legger til grunn at skolens praksis med samlinger ivaretar elevene sin rett til å bli involvert i skolemiljøarbeidet, jf. 9a-5. Drammen Montessori skole AS har ikke et skolemiljøutvalg, og som friskole er det ikke krav om at de skal ha et slikt utvalg. Skolen må likevel ivareta kravene til brukermedvirkning skolemiljøarbeidet. ved å informere og involvere både elevrådet og foreldrerådet i Elevrådet harjevnlige møter. Skolen har ikke hatt en fast praksis for å holde elevrådet løpende orientert om alle forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet. Det går for eksempel frem at en av lærerne har fått i oppgave å følge opp elevrådet. Men det går ikke frem at denne læreren skal informere elevrådet om alle forhold av vesentlig betydning for skolemiljøarbeidet, eller hvordan dette skal gjøres. Skolen har heller ingen innarbeidet fremgangsmåte for hvordan de skal sørge for at elevrådet blir involvert i arbeidet. I den foreløpige tilsynsrapporten vurderte vi derfor at kravene om brukermedvirkning for elevrådet ikke var oppfylt, jf. opplæringsloven 9a-6, jf. friskoleloven 2-4. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved skolen har møte hver måned. Under det stedlige tilsynet kom det frem at rektor deltar i møter etter invitasjon og gir FAU informasjon om forhold de etterspør. Det fremgikk at lederen for FAU har tatt den sosiale kompetanseplanen opp med rektor, og på hvert møte tok de opp mobbing, montessoriplanen og den pedagogiske praksisen til skolen. FAU har også fått forklart fra skolen hvordan skolen håndterer utfordrende atferd etter ordensreglementet. Iden foreløpige tilsynsrapporten konkluderte vi med at kravene om brukermedvirkning for foreldrerådet ved FAU ikke var oppfylt, jf. opplæringsloven 9a-6, jf. friskoleloven 2-4. Vi så at FAU var aktive, de inviterte rektor til møter og etterspurte informasjon fra skolen om forskjellige typer saker. Slik FAU fungerte, fikk de informasjon om alle forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet. FAU sitt engasjement førte til at de også var med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak. Vi anså vi likevel at skolen i større grad måtte sørge for å holde foreldrerådet ved FAU løpende informert om alle forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet, uavhengig av om FAU selv etterspør slik informasjon. Videre måtte skolen involvere foreldrerådet ved FAU i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak. Vi bemerket at slik brukermedvirkning er noe skolen skal ta initiativ til å tilby foreldrerådet, fremfor at de selv må be skolen om å få informasjon og å bli involvert i arbeidet. Skolen har en skriftlig rutine for å informere alle elever og deres foreldre dersom skolen blir klar over forhold ved det psykososiale skolemiljøet som kan ha negativ virkning for helsen til elevene, jf. 9a-6 tredje ledd. Vi har ikke sett eksempler på slike forhold ved skolen, og vi har derfor ikke tatt stilling til om skolen har en praksis i samsvar med rutinen.

20 Side 20 av 41 St rets tilbakemeldin Skolen viser til at flere av de innsendte referatene belyser skolens tette kontakt med FAU. Grunnet skifte av rektor tre ganger er det etter styrets syn naturlig at dialogen og initiativene kommer fra FAUs side i noe større grad enn der man har en stabil rektor som har kontinuitet og overblikk. Det skal ifølge styret ikke forstås slik at FAU bestemmer når de skal møte ledelsen og at de må etterspørre informasjon. Styret viser til at alle FAU sine møtedatoer blir satt opp i starten av skoleåret, der alle parter kjenner til møtetidspunktene og kommer med løpende informasjon av betydning for skolemiljøet. FAU har også hele veien vært med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak. Styret skriver videre at skolens pedagoger har understreket at mye av den informasjonen som er naturlig å formidle til elevene om endringer gjøres ved klassesamlinger (circle time). Styret kan ikke se at loven eller noe annet skriv som er tilsendt dem krever referater av slike samlinger. Vår vurderinci av stvrets tilbakemelding Styret skriver at det har vært tett kontakt mellom skolen og FAU, og at foreldrerådet ved FAU har fått informasjon og blitt involvert i arbeidet med skolemiljøet. Skifte av rektor tre ganger kan være en av årsakene til at en del av initiativene til informasjon og samarbeid har kommet fra FAU fremfor skolen. På informasjonsmøtet for foreldrene ved skolen, 29. november 2016, deltok 26 foreldre og flere av dem sitter i FAU. Foreldrerepresentantene som deltok på informasjonsmøtet bekreftet at skolen har et aktivt FAU, men de kjente seg ikke igjen i beskrivelsen av at skolen ikke følger opp kravene til informasjon og involvering av FAU. Representantene opplyste i likhet med styrets tilbakemelding at skolen og FAU samarbeider svært tett, og at foreldrerådet ved FAU får informasjon og blir involvert i skolemiljøarbeidet slik loven beskriver. På bakgrunn av styrets tilbakemelding og opplysningene fra FAU-medlemmene som deltok på informasjonsmøtet, legger vi til grunn at kravene om brukermedvirkning for foreldrerådet ved FAU er oppfylt, jf. opplæringsloven 9a-6, jf. friskoleloven 2-4. Som det fremgår av den foreløpige tilsynsrapporten har vi lagt til grunn at skolens praksis med klassesamlinger ivaretar elevene sin rett til å bli involvert i skolemiljøarbeidet, jf. 9a-5. I tillegg er det et krav om at elevrådet skal holdes løpende informert om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Elevrådet skal også så tidlig som mulig tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved skolen. Skolen har ikke beskrevet hvordan de sørger for slik brukermedvirkning for elevrådet. Vi opprettholder derfor vår vurdering om at kravene i opplæringsloven 9a-6, jf. friskoleloven 2-4 ikke er oppfylt når det gjelder elevrådet. Sko/en skal sikre oppfyllelse av hand/ingsp/ikten og brukermedvirkning I den foreløpige tilsynsrapporten Ia vi til grunn at skolen hadde gjort en del endringer undervis, men vi kunne ikke se at skolen på det tidspunktet sikret at de evaluerer det samlede arbeidet med medvirkning, informasjon og forvaltning knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Skolen jobbet kontinuerlig for å bli bedre og hadde derfor gjort nødvendige endringer underveis. Skoleledelsen opplyste under tilsynet at arbeidet ble evaluert underveis, og at skolen skulle ha en endelig evaluering ved skoleårets slutt. De hadde ikke en nærmere beskrivelse eller retningslinjer for hvordan en slik evaluering vil bli gjennomført. Ut fra intervjuene kunne vi heller ikke se at det tidligere var gjennomført en evaluering ved årets slutt. Selv om skolen opplyste at de nå skulle evaluere arbeidet ved årets slutt, så vi ikke at kravet til evaluering var oppfylt på tidspunktet for den foreløpige tilsynsrapporten.

21 Side 21 av 41 St rets tilbakemeldin Skolen skal i slutten av den første måneden i skoleåret foreta en ny evaluering med sitt nåværende personale. Styret trekker frem at de nå har skaffet pedagoger og en rektor med tilfredsstillende kompetanse innenfor ledelse og pedagogikk. Styret ser derfor at de årlige evalueringene vil bli gjort og at de har et godt utgangspunkt ettersom personalsituasjonen er klart mer stabil. I skolens tilleggsopplysninger datert 20. september 2016 går det frem at skolen har gjennomgått strategiplanen for et godt psykososialt miljø ved Drammen Montessoriskole og den sosiale kompetanseplanen. Skolen ville vente med evalueringen til uke 45 siden elevene skal gjennomføre elevundersøkelser. I henhold til skolens aktivitetshjul skal elevundersøkelsen gjennomføres i uke 45, og foreldreundersøkelsen skal gjennomføres i ukene Vår vurdering av stvrets tilbakemeldino Det går frem av skolens tilbakemelding at skolen hadde planlagt å evaluere arbeidet og at de ansatte skulle involveres i evalueringen. I intervjuene vinteren 2016 bekrefter ansatte at de har evaluert flere av skolens rutiner i begynnelsen av skoleåret. Lærerne viser til at de blant annet har hadde en løpende drøfting av terskelen for krenkende ord og handlinger. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at skolen har evaluert det samlede arbeidet med medvirkning, informasjon og forvaltning knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. 6 Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid 6.1 Rettslige krav Elevenes rett til et godt psykososialt miljø Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1. Retten etter 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende. Elevens individuelle rett er ikke oppfylt med mindre eleven selv opplever at skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på hans eller hennes helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø innebærer altså ikke bare en rett til fravær av krenkelser, men en rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennes helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Loven er ikke oppfylt før alle elevene ved skolen opplever et godt psykososialt miljø. Elevene har plikt til å oppholde seg i skolen hver dag og har ikke like stor mulighet som voksne til å velge sitt miljø. I forarbeidene til loven er det derfor Iagt vekt på at skolen må gjøre «sitt ytterste» for at oppholdet ikke blir til skade for elevene (Ot.prp.nr ). Skolens plikter Sko/ens plikt ti/ å jobbe systematisk og forebyggende (internkontroll) Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen skal jobbe etter et <<føre-var-prinsipp>> og

22 Side 22 av 41 forebygge brudd på elevens rett etter til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Systemet må dekke alle kravene i kapittel 9a. Hensikten med det systematiske skolemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett oppfylles ved at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for et godt miljø og sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Dette kalles også internkontrollregler som skolen må følge for å oppfylle sin plikt til åjobbe systematisk og forebyggende. o Fase 1: Skolen må kartlegge situasjonen på skolen i forhold til kravene i opplæringsloven kapittel 9a m.v. Fase 2: Skolen må fastsette konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Fase 3: Skolen må utarbeide et system for oppfølging av kravene i kapittel 9a. Fase 4: Skolens ledelse må implementere systemet blant de ansatte. Fase 5: Skolens ledelse må sikre at skolemiljøarbeidet er kontinuerlig, aktivt og systematisk, og i samsvar med systemet. - Fase 6: Skolens Iedelse må jevnlig evaluere skolens system og det systematiske arbeidet. Alle disse fasene er rettslige krav som skolen må oppfylle, jf. 9a-4. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolen må kunne sannsynliggjøre at de har et system for internkontroll. Systemet må vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hva som faktisk blir gjort. Systemet må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter 9a-1. Systemet må hele tiden evalueres. Individuelt rettet arbeid: de ansattes hand/ingsp/ikt Handlingsplikten gjelder for alle som har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. Dette inkluderer også lærervikarer og andre med midlertidige arbeidsavtaler. I tillegg til lærere, ansatte som arbeider i skolefritidsordning/aktivitetsskolen og miljøarbeidere, gjelder handlingsplikten også for eksempel vaktmester, rengjøringspersonale og kontorpersonale som er ansatt ved skolen. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette inngår i det systematiske arbeidet. Handlingsplikten kan inndeles i fire steg: Den ansatte må undersøke saken Det er tilstrekkelig at en ansatt har mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, for at plikten til å undersøke forholdet inntrer. Mistanke innebærer en «følelse» eller en antagelse om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Det trenger ikke være vedvarende krenkende handlinger, det er tilstrekkelig at den ansatte får mistanke om én krenkende handling eller uttalelse for at handlingsplikten skal inntre. Selv om for eksempel utsagnene fremstår som en del av en akseptert kultur i elevgruppen, er det likevel en krenkelse hvis en eller flere elever opplever det som en krenkelse. Den ansatte må varsle skoleledelsen Dersom den ansatte får bekreftet gjennom undersøkelser at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger, må vedkommende varsle skoleledelsen. Dette kan også gjelde selv om eleven selv sier at han eller hun ikke er utsatt for krenkende ord og handlinger. Det kan være mange grunner til at en elev som for eksempel mobbes, ikke innrømmer dette for en lærer. Når en ansatt varsler skoleledelsen, kan dette skje både skriftlig og muntlig. Det viktige er at skolen har en omforent forståelse av når det skal

23 Side 23 av 41 varsles, og hvordan det skal skje. Dette er en del av skolens systematiske arbeid med å sikre elvene et godt psykososialt miljø. Den ansatte må gripe inn selv hvis det er nødvendig og mulig Dersom det er nødvendig og mulig, må den ansatte i tillegg gripe inn selv. Hensikten med denne bestemmelsen er å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig for å unngå eller redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Hva som vil være egnet måte å gripe inn på, avhenger av hvordan eleven blir krenket. Dersom krenkelsen er verbal, plikter den ansatte å stoppe dette. Dersom elever slåss eller fysisk mishandler en annen elev vil det også være nødvendig å gripe inn, men om den ansatte selv skal gå inn og skille elevene vil avhenge av vedkommende sine egne forutsetninger og situasjonen for øvrig. Det kan bare kreves at en ansatt griper inn i en slik i situasjon dersom det anses som forsvarlig. Ansatte skal ikke utsette seg selv for fare. Det kan eventuelt være nødvendig å hente hjelp fra andre eller å ringe politiet for hjelp. Skoleledelsen må oppfylle den krenkedes elevens rett til et godt psykososialt miljø Den enkelte ansattes plikt til å undersøke og varsle ved mistanke om krenkende ord eller handlinger, og å gripe inn selv dersom det er nødvendig og mulig, følger av 9a-3 andre ledd. Selv om det ikke følger av denne bestemmelsen, så har også skolen en plikt til å følge opp saken på en egnet måte slik at den krenkede eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø. Dette følger av elevens rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1, jf. over. 6.2 Våre observasjoner og vurderinger Sikrer sko/e/ede/sen at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt og den enke/te elev opp/ever det psykososiale miljøet? For at skolen skal kunne arbeide systematisk og forebyggende forå oppfylle alle elevers rett til et godt psykososialt miljø, må skolen kartlegge elevenes generelle opplevelse av det psykososiale miljøet, og hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet. Kontaktlærerne ved Drammen Montessori skole AS har samtaler med alle elevene hver for seg hver uke. I disse samtalene snakker læreren med eleven om hvordan det går faglig og sosialt. Lærerne har også ukentlige samlinger, såkalt sirkeltid, med elevgruppene. I disse samlingene snakker de blant annet om hva som har skjedd i løpet av uken og hva som skal skje. Elevene tar også opp temaer som gjelder det psykososiale miljøet, som for eksempel at noen elever føler seg utestengt fra fellesskapet eller at en elev opplever at noen har sagt noe sårende. Skolen har et fast ukentlig administrasjonsmøte mellom rektor, inspektør og pedagogisk koordinator. Pedagogisk koordinator samler opp informasjon fra kontaktlærerne til dette møtet. Ett av temaene for administrasjonsmøtet er elevenes trivsel, og eventuelle episoder med mobbing eller annen krenkende atferd. Skolen gjennomfører også Elevundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen. Utdanningsdirektoratet vurderer at skolen, gjennom undersøkelser og samtaler med elevene, kartlegger hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet. Skolens praksis med ukentlige samtaler med hver enkelt elev ivaretar også plikten til å kartlegge hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet. Etter direktoratets vurdering har skolen kjennskap til hvordan elevene generelt, og hvordan den enkelte elev, opplever det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven 9a-3 første Iedd og 9a-4.

24 Side 24 av 41 Setter skolen seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene? Kravet til å jobbe systematisk og forebyggende innebærer videre at skolen må fastsette konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Skolen opplyser at læreplanens tema harmoni og høflighet fungerer som mål. Her legges det vekt på at elevene skal bli bevisst på regler, skikker, språk og ritualer som viser respekt for andres grenser, og som legger et grunnlag for empati. Innenfor temaet harmoni og høflighet jobber elevene med å ha respekt og omsorg for seg selv, for miljøet og for andre. Direktoratet vurderer at skolen med dette har fastsatt egne mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, jf. opplæringsloven 9a-3 første ledd og 9a-4. Sikrer sko/e/ede/sen at sko/en setter i verk generelle forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale skolemiljøet. Skoleledelsen har et administrasjonsmøte mellom rektor, inspektør og pedagogisk koordinator der de tar opp blant annet forhold som gjelder det psykososiale miljøet. Resultatene fra Elev- og Foreldreundersøkelsene blir også tatt opp i styremøter. Utdanningsdirektoratet ser eksempler på at skolen har iverksatt tiltak, for eksempel innføring av trivselsledere og flere utevakter. Etter direktoratets vurdering sikrer skoleledelsen at skolen setter i verk tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven 9a-3 første ledd og 9a-4. Har skolen en fe/les forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger? Har sko/en inkludert mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående krenke/seri denne forståelsen? I intervjuene viser de fleste ansatte til at læreplanens tema harmoni og høflighet gir en felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger. I montessorilæreplanen defineres høflighet som direkte og indirekte handlinger, og <<regler, skikker, språk og ritualer som viser respekt for andres grenser, og som legger et grunnlag for empati». Harmoni og høflighet omtaler konkrete eksempler på tema som omhandler respekt og omsorg for seg selv, miljøet og andre. De har også flere grunnleggende forpliktelser som blant annet skal sikre «at miljøet på skolen fremmer trivsel og læring gjennom respekt for individet, miljøet og fellesskapet» og «hjelpe elevene til å se seg som aktive fredsskapere>>. Noen ansatte viser i tillegg til at skolens ordensreglement og klassereglene inneholder regler for elevenes atferd, blant annet hva som anses som krenkende ord og handlinger. Slik ordensreglementet er utformet har skolen inkludert mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående krenkelser i oversikten over oppførsel som ikke er tillatt. Ansatte informerer om at de har hatt flere møter hvor de har diskutert og fått veiledning i disse temaene. Direktoratet vurderer at skolen har en felles forståelse for hva som er krenkende ord og handlinger, jf. opplæringsloven 9a-3 første ledd og 9a-4. Sikrer sko/e/ede/sen at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger? Ordensreglementet blir gjennomgått i klassene ved skoleårets begynnelse. Elevene utarbeider også klasseregler med bakgrunn i ordensreglementet. Elevene viser også til skolens ordens- og klasseregler når de skal beskrive hvilke regler som gjelder for elevenes oppførsel på skolen. Når det gjelder temaet harmoni og høflighet, så inngår dette som en del av opplæringen til elevene. Etter direktoratets vurdering sikrer skoleledelsen at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger, jf. opplæringsloven 9a-3 første Iedd og 9a-4.

25 g Utdanningsdirektoratet Side 25 av 41 Sikrer skoleledelsen at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke og til hvordan de skal undersøke forholdet når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger? Undersøker de ansatte de faktiske forholdene nærmere når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger? Skolen har en sosial kompetanseplan der det fremgår hvordan ansatte skal undersøke tilfeller der de har mistanke om at en elev blir utsatt for mobbing. Det følger av rutinebeskrivelsen i planen at undersøkelse gjøres i flere trinn. Kontaktlæreren skal snakke med eleven som føler seg utsatt for mobbing, foreldre til eleven, foreldre til eleven som mistenkes for mobbingen, medelever, den eller de som mistenkes for mobbingen og andre lærere. Skolen har også en Strategiplan for godt psykososialt miljø som beskriver hvordan ansatte skal undersøke tilfeller der de har mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som ikke er mobbing. Gjennom intervjuer og referater fra planleggingsdag og personalmøter ser vi at skoleledelsen går igjennom rutinene for de ansatte. Intervjuer viser at nyansatte får en egen gjennomgang av rutinene når de blir ansatt. På bakgrunn av dette vurderer vi at skoleledelsen sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke og til hvordan de skal undersøke forholdet når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende atferd, jf. opplæringsloven 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. Intervjuene viser også at de ansatte undersøker de faktiske forholdene dersom de har kjennskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, jf. opplæringsloven 9a-3 andre Iedd. Sikrer skoleledelsen at de ansatte er kjent med sin plikt til å gripe inn og til hvordan de skal gripe inn overfor krenkende ord eller handlinger dersom det er nødvendig og mulig. Griper de ansatte inn overfor krenkende ord eller handlinger dersom det er nødvendig og mulig? Det følger av skolens Strategiplan for godt psykososialt miljø at ansatte har en plikt til å gripe inn og planen er gjennomgått i møter. Det går frem av intervjuene at de ansatte er kjent med at de har en slik plikt, og at de griper inn og løser situasjonen der og da dersom det er mulig. Enkelte ansatte viser også til at dette er noe som blir tatt opp i temaet harmoni og høflighet, som er en viktig del av skolens læreplan og klasseromsundervisning. Direktoratet legger til grunn at skoleledelsen gjennom opplæring og informasjon har sikret at de ansatte er kjent med plikten til å gripe inn og til hvordan de skal gripe inn, jf. opplæringsloven 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. De ansatte griper også inn overfor krenkende ord og handlinger dersom det er nødvendig og mulig, jf. opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Sikrer skoleledelsen at de ansatte er kjent med både sin plikt til å varsle og til hvordan de skal varsle skoleledelsen, når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord eller handlinger? Varsler de ansatte skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord eller handlinger? I den foreløpige tilsynsrapporten la vi Ia vi til grunn at det ikke var tilstrekkelig kjent for alle ansatte, at alle former for krenkende ord og handlinger skal varsles til skoleledelsen.

26 Side 26 av 41 Intervjuene med de ansatte våren 2016 viste at den sosiale kompetanseplanen og HMSrutinene var kjent for de fleste ansatte. I de eksemplene ansatte trakk frem hadde også skoleledelsen vært informert og involvert i saken. Det kom imidlertid ikke uttrykkelig frem av den sosiale kompetanseplanen eller HMSrutinene at ansatte skal varsle skoleledelsen når de får bekreftet gjennom undersøkelser at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger. Ansvaret for tiltak var lagt til ledelsen, og de ville på den måten ofte bli varslet. At ledelsen fikk informasjonen på denne måten oppfylte allikevel ikke kravet til at de ansatte skal varsle skoleledelsen. Både den sosiale kompetanseplanen og HMS-rutinene var avgrenset til å gjelde tilfeller med mobbing. Skoleledelsen sikret dermed ikke at de ansatte var kjent med sin plikt til å varsle, og hvordan de skal varsle, når de har fått kjennskap/mistanke om krenkende ord eller handlinger som ikke er mobbing, jf. opplæringsloven 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. Intervjuene vi gjennomførte våren 2016 viste også at det ikke var tilstrekkelig kjent for alle ansatte, at alle former for krenkende ord og handlinger skal varsles til skoleledelsen, jf. opplæringsloven 9a-3 andre Iedd. Styrets tilbakemelding Styret viser til HMS-årshjul der det kommer frem at skolen har gått gjennom rutiner for hva som bør finne sted når ansatte observer krenkende ord eller handlinger. En slik gjennomgang ble gjort i personalmøter 18. april 2015 og 25. april Styret viser til at skolen har hatt klassesamlinger, der elevene ble informert av de ansatte om at de vil gå til ledelsen hvis de er vitne til brudd på skolens regler. Dette er en praksis som ifølge styret har blitt fulgt. Styret viser til skolens retningslinjer og til HMS-ansvarlig som har gått gjennom fremgangsmåten for ansatte. Vedlagt ligger Note for the file 26 May 2016" der en lærer melder ifra om en hendelse med krenkende ord og handlinger. Vår vurdering av stvrets tilbakemeldinc De nye tilsynsbesøkene høsten 2016 viser at skolen har tatt i bruk en Strategiplan for godt psykososialt miljø, der går uttrykkelig frem at ansatte har plikt til å varsle rektor om krenkende ord og handlinger. Gjennom intervjuer og referater fra planleggingsdag og personalmøter ser vi at skoleledelsen går igjennom rutinene sammen med de ansatte. Intervjuer viser at nyansatte får en egen gjennomgang av rutinene når de blir ansatt. På bakgrunn av dette vurderer vi at skoleledelsen sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å varsle skoleledelsen når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende atferd, jf. opplæringsloven 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. Intervjuene med de ansatte høsten 2016 viser at de ansatte er kjent med plikten til å varsle rektor om alle former for krenkende ord og handlinger. Vi har også fått eksempler på tilfeller der ansatte har fylt ut skjemaet for registrering av krenkende atferd mot elev. Vi legger derfor til grunn at ansatte varsler skoleledelsen når de får kjennskap eller mistanke om krenkende ord eller handlinger, jf. opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Sikrer skoleledelsen at sko/en iverksetter tiltak når skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt? Sikrer skoleledelsen at sko/en justerer tiltakene dersom de ikke fører til at elevens/elevenes rett til et godt psykososiale miljø blir ivaretatt? I den foreløpige tilsynsrapporten Ia vi til grunn at både skolens HMS-rutiner og den sosiale kompetanseplanen beskriver hvordan skolen skal gå frem ved mobbing. I slike saker blir også tiltakene som er bestemt ført inn i skjemaet «referat fra møter vedrørende mobbing». Her går det også frem hvem som har ansvaret for å følge opp

27 Side 27 av 41 tiltaket. På bakgrunn av de eksemplene vi fikk beskrevet, anså vi det som sannsynlig at skolen alltid iverksatte og justerte tiltak i slike saker. Selv om definisjonen på mobbing var utgangspunktet for bruk av skolens HMS-rutiner og den sosiale kompetanseplanen, fant vi det sannsynliggjort, ut fra de ansattes beskrivelse og eksempler, at skoleledelsen også sikret oppfølging av andre krenkende ord eller handlinger som de får varsel om. Nå er dette uansett ivaretatt ved skolens Strategiplan for psykososialt miljø. Sørger skoleledelsen for å evaluere det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet? Sørger skoleledelsen for å gjøre nødvendige endringer dersom evalueringen viser at skolens samlede arbeid på disse områdene ikke bidrar til at elevenes rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt? I den foreløpige tilsynsrapporten la vi til grunn at skolen hadde gjort en del endringer undervis, men vi kunne ikke se at skolen på det tidspunktet sikret at de evaluerer det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det fremgikk at skolen jobbet kontinuerlig for å bli bedre på alle områder, og at de gjorde nødvendige endringer for å bedre det psykososiale miljøet. På dette området hadde skolen jobbet mye med rutinebeskrivelser som skal sikre at skolen følger opp handlingsplikten. Skoleledelsen opplyste at arbeidet ble evaluert underveis, og at skolen skulle ha en endelig evaluering ved skoleårets slutt. De ga ikke en nærmere beskrivelse eller retningslinjer for hvordan en slik evaluering ville bli gjennomført. Styrets tilbakemelding Skoleledelsen viser til at det i skoleåret , mye på grunn av mange nye ansettelser, har vært en kontinuerlig evaluering av hvordan forebyggende tiltak eller individuelt arbeid bør være. Likevel hadde ikke styret hatt den gjengse formen for evaluering som er vanlig, hvor man går i sømmene for å avdekke feiltrinn i teori, informasjon og praksis. En slik evaluering var ifølge styret naturlig å ha med det nåværende teamet. Styret tok sikte på å ha et slikt møte tidlig i skoleåret Tiltak som allerede var igangsatt: - Infoperm nyansatte - Trivselsprogram vurderes for oppstart - Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø - Ordensregler - Elevråd - Elevsamtaler - Elevene får ulike ansvarsområder, oppgaver, for å lære å ta ansvar og hensyn til skolens eiendom, elever og voksne. Vår vurdering av stvrets tilbakemeldina Det går frem av skolens tilbakemelding at skolen hadde planlagt å evaluere arbeidet og at de ansatte skulle involveres i evalueringen. I intervjuene vinteren 2016 bekrefter ansatte at de har evaluert flere av skolens planer og rutiner i begynnelsen av skoleåret. Lærerne viser til at de blant annet har drøftet om skjemaet for registrering av krenkende atferd burde være litt friere i formen. Skolen har også laget en ny versjon av dette skjemaet som vi har fått ettersendt 22. desember Utdanningsdirektoratet legger til grunn at skolen har evaluert det samlede forebyggende og individuelt rettede arbeidet knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd.

28 Side 28 av 41 7 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 7.1 Rettslige krav Sko/en må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-11 fjerde Iedd, jf. friskoleloven 3-6 og opplaeringsloven 5-1 og 5-4. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Sko/en må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på denne vurderingen må sko/en eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. friskoleloven 3-4a. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten må være innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Sko/en må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til dag/ig leder. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter friskoleloven 3-6 første Iedd, jf. opplæringsloven 5-4, konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning starter så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til daglig leder når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 7.2 Våre observasjoner og vurderinger Innarbeidet fremgangsmåte: Lærerne vurderer systematisk og løpende om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Lærere og ledelse oppgir at hver elev fører logg over eget arbeid. Læreren og eleven samtaler hver uke om elevens aktivitet og de evaluerer sammen elevens læring og planlegger neste uke. I samtalen kan eleven gi uttrykk for hvordan det går faglig. Lærerne fører i tillegg ukentlige rapporter over elevenes arbeid. Det går frem av intervju med lærerne at presentasjonene gjennomføres ofte i små grupper og elevene får oppfølgingsoppgaver. Lærerne observerer elevene når de arbeider

29 g Utdanningsdirektoratet Side 29 av 41 med materiell, og vurderer også arbeidet i den ukentlige samtalen. Fordi det er to lærere for hver gruppe, er det mulighet for å diskutere elevens læring fortløpende. De to lærerne har gjerne en oppsummering på slutten av hver skoledag. Ifølge ledelsen gjør denne måten å gjennomføre opplæringen på at lærerne raskt ser dersom en elev ikke henger med eller ikke har forstått et område av faget. Dette bekreftes av lærerne. Vår vurdering Det at presentasjoner blir fulgt opp med at elevarbeid med materiell, gir grunnlag for å vurdere elevens måloppnåelse fortløpende. Den ukentlige samtalen med eleven og elevens logg gir også et grunnlag for en vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte. Med to lærere på teamet er det også grunnlag for å diskutere og avklare forventningene til hva som er et tilfredsstillende utbytte mellom lærerne. Vi vurderer derfor at det er en innarbeidet fremgangsmåte for at lærerne følger opp progresjonen til den enkelte elev og ser den i forhold til kravene i læreplanen. Innarbeidet fremgangsmåte: Arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på denne vurderingen må sko/en eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Lærerne har ifølge ledelsen et fast punkt på teammøter der de drøfter elever som har faglige utfordringer. Lærerne bekrefter at de fortløpende drøfter elever i teamet. Ledelsen har egne møter med teamleder der teamleder kan bringe videre bekymringer om elevens læring. Noen ganger diskuteres også utfordringer på personalmøte, men da nevnes ikke navn på enkeltelever. På personalmøte kan også rektor oppgi generelle observasjoner på bakgrunn av å ha observert undervisningen. Lærerne bekrefter at elever også blir diskutert med ledelsen. Rektor oppgir at rektor observerer elever sammen med læreren der lærerne ser at utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende. Rektor sjekker da ut om de har prøvd ut konkrete ting i klasserommet. Dette kan være relasjonen lærer og elev, sammensetning av gruppene, bruk av materiell og roen blant elevene i undervisningssituasjonen. Rektor har avdekket at lærere for raskt har ønsket å gå videre med tiltak uten å ha gitt elevene nok tid til å tilpasse seg ny situasjon (nye elever) eller nye tiltak. Lærerne kan også be spesialpedagog om å vurdere dette, men spesialpedagogen er ny i stillingen og systemet for dette er enda ikke på plass. Lærere og ledelsen melder tilbake at aldersblanding gir mulighet til å undervise etter nivå /å differensiere opplæringen. Fysiske forhold i klasserommet åpner også for dette og for ulike måter å lære på. Inoen tilfeller kan lærerne følge opp en elev spesielt med en til en undervisning. Skolen har tett kontakt med foreldrene når de ser at en elevs utbytte ikke er tilfredsstillende. Lærerne oppgir at de gir presentasjoner ut fra nivået til eleven, det vil si hvor langt eleven har kommet i faget. De har mulighet for å justere materiellet de skal jobbe med, velge materiell ut fra måten elevene lærer på eller gi tilleggsmateriell. Noen elever er ikke tilstrekkelig selvstendig i valg av aktiviteter og trenger en mer fastlagt struktur enn det montessoripedagogikken legger opp til, i alle fall i en overgangsfase. Skolen har da laget en fast timeplan der det går tydelig frem hva som skulle gjøres og når. Vår vurdering av stvrets tilbakemeldinq Hvilke tiltak som skal vurderes når en elev ikke har tilfredsstillende utbytte, er ikke nedtegnet i en skriftlig rutine. Tiltakene som lærerne og ledelsen melder at lærerne vurderer, går likevel på hele spekteret innenfor montessoripedagogikken som valg av presentasjoner, materiell og gruppesammensetníng. Gjennom observasjon fra rektor får lærerne også innspill sett «utenfra» som kan omhandle hvordan

30 Side 30 av 41 tilbakemelding til elever gis og ellers samspill som kan påvirke opplæring. De kan gjennomføre tiltak i samsvar med dette. Skolen har også vurdert tiltak som går noe ut over montessoripedagogikken for å ivareta elever med spesielle behov for struktur. Samlet vurderer vi derfor at lærerne har en innarbeidet fremgangsmåte for fortløpende å vurdere og sette inn tiltak dersom en elevs utbytte ikke er tilfredsstillende. Innarbeidet fremgangsmåte: Vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til dag/ig leder. På tidspunktet for den foreløpige tilsynsrapporten gikk det ikke frem av hverken instruks for lærere eller ledelse at lærere skulle varsel ledelsen dersom de vurderer at en elev har behov for spesialundervisning. Ledelsen mente alle lærere likevel var kjent med plikten til å gå til ledelsen dersom de mener det er behov for spesialundervisning. Ledelsen oppga at meldingen kunne gis både til rektor og inspektør. Rektor opplevde at dette fungerte i praksis. Rektor oppga å være godt kjent med at det er leders ansvar å melde slike elever til PPT. Ledelsen tenkte at i fremtiden ville det være naturlig for lærerne først å gå til spesialpedagogen for å drøfte elever der de vurderer at det kan være behov for spesialundervisning. Det skulle da bli et fast møte mellom spesialpedagog og rektor der slike saker kan drøftes. Ledelsen hadde også tatt initiativ til faste møter med PPT for å kunne drøfte utfordringer ut over oppfølging av enkeltelever som har vedtak om spesialundervisning. Det gikk ikke frem av intervju eller dokumentasjon at personalet hadde diskutert terskelen for å melde at en elev har behov for spesialundervisning. Ledelsen mente terskelen skulle være høy fordi montessoripedagogikken skulle kunne tilpasses elevers ulike behov. Men ledelsen oppga at skolen hadde avdekket og fått søkt inn elever som har spesielle behov og der spesialundervisning derfor måtte vurderes. Lærerne oppga at før de går til ledelsen, ser de det som naturlig å først drøfte med den andre læreren i gruppen om en elev har behov for spesialundervisning. De var usikre på om dette var en rutine. Enkelte lærere viste til at elever med utfordringer blir drøftet på pedagogisk møte. Lærerne meldte også at de hadde gjort avklaringer med foreldrene om en elev skulle meldes videre til PPT. Det var uklart om dette hadde skjedd etter at ledelsen var varslet, om det var lærernes ansvar å avklare dette, og eventuelt på hvilket tidspunkt i prosessen det skulle tas kontakt med foreldrene Vår vurdering I den foreløpige tilsynsraopporten anså vi at skolen ikke hadde en innarbeidet fremgangsmate der det var avklart tydelig nok hvordan skolen vurderer om elevene har behov for spesialundervisning, og sikrer at lærerne melder behov for spesialundervisning til daglig leder. Kravet var derfor ikke oppfylt. Ledelsen skisserte nye rutiner som både involverte spesialpedagog og PPT, men disse var enda ikke fullt ut avklart eller innarbeidet. Selv om lærerne i den daværende ordningen anga at det var naturlig at meldingen skulle til ledelsen, var ikke fremgangsmåten noe som var fullt ut avklart for alle. Intervjuene viste at det heller ikke var en avklart fremgangsmåte for når i prosessen foreldrene skulle involveres, og hvem som hadde ansvar for dette. Når det gjaldt spesialundervisning, må det være en innarbeidet fremgangsmåte som inneholder tydelig avklaring av når en lærer skal melde, og at meldingen skal gå til rektor. Styrets tilbakemelding I styrets tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten skriver de at de først og fremst fokuserer på å ha et godt samarbeid med foreldre og eleven. Kontakten med foreldre vil alltid være pågående og oppdatert i kartlegging av behov. Ettersom dette vil

31 Side 31 av 41 variere ut ifra foreldrenes ønsker, har ikke skolen spesifisert en fast rutine for når kontakt skal finne sted. Dette tas opp i det første møte med foreldrene, og de vil da også avtale hvordan foresatte skal inkluderes/holdes underrettet om kartleggingsprosessen. Når det er tegn som indikerer bekymring for barnets utbytte av opplæringen, vil fremgangsmåten være forskjellig ut ifra om det er foreldrene eller kontaktlærer som først tar dette opp med ledelsen. Skolen viser til at elevene har egen underveisvurdering hvor de skriver loggbok og evaluerer eget arbeid. Gjennom elevsamtaler, gjennomgang av elevmapper og loggbok får lærer innsikt i elevens utvikling og kan ut fra dette sette nye mål. Ved tilfeller der kontaktlærer først er den som mistenker at eleven har utfordringer i opplæringen vil dette meldes til rektor. Rektor vil vurdere om dette er noe som skal diskuteres med skolens spesialpedagog. Et eventuelt steg fremover vil være å avholde et møte forå avgjøre hvordan de kan bedre kartlegge hvilke utfordringer barnet har. Da kan skolen ta i bruk tre ulike kartleggingstyper (produktorientert, utprøvende undervisning og gradert støtte). Selv om enkelte kartleggingstyper er iverksatt, vil skolen alltid ha som mål å følge de felles målene i hvert enkelt fag. Etter at tiltak har blitt iverksatt, vil rektor etter en tid i samråd med kontaktlærer og spesialpedagog vurdere om det er grunn til å foreta en ny kartlegging av samme type som tidligere. Eleven vil samtidig alltid være under kontaktlærers oppfølging for eventuelle nye/gjentakende forhold som kan være bekymringsfull for utbytte av opplæringen. Dette gjøres i all hovedsak gjennom observasjon i klasseundervisningen, og gjennom loggbok som alle elever er pliktig til å fylle ut før og etter utført skolearbeid. Hvis elevens utbytte av opplæringen fortsatt ikke bedres, vil skolen kontakte eksternt støtteapparat. Dette kan også være hvis bekymringen krever en kompetanse som ligger ut over det skolen har. I begge tilfeller, vil skolen lage en pedagogisk rapport som etter foreldrenes samtykke oversendes til PPT. Så vil skolen følge de råd som gis og forholde seg til det som anses som det beste for å imøtekomme barnets behov. Vår vurdering av styrets tilbakemeldinu Styrets tilbakemelding utdyper innholdet i den vurderingen vi allerede har gjort om at skolen oppfyller kravene i regelverket når det gjelder kartlegging av elevene og vurdering av tiltak når en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette har vi beskrevet først i dette kapitlet. En god kartlegging og vurdering av tiltak er en forutsetning for å kunne foreta en god vurdering av behov for spesialundervisning. Vår påpekning av mangler gjelder at skolens rutiner ikke er klare nok fra det tidspunkt en lærer mener at eleven bør ha /vurderes for spesialundervisning. Det vil si når egne tiltak innenfor ordinær opplæring ikke lenger anses som tilstrekkelig. Det er for utydelig at lærer da alltid skal melde dette til rektor og det er for utydelig hvordan dette skal gjøres. Vi forstår det slik at styret mener at den prosessen både vi og styret har beskrevet, vil sikre at ledelsen blir involvert. Vi har ikke avdekket at ledelsen ikke har mottatt slike meldinger til slutt, men når rutinene er utydelige, kan dette skje. Loven stiller klare krav om at slik melding alltid skal gå til rektor. Skolen må klargjøre dette i sine rutiner og sørge for at dette blir innarbeidet og forstått likt av personalet. Intervjuene med lærere vinteren 2016 bekrefter at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

32 Side 32 av 41 Vi opprettholder vår konklusjon om at skolen ikke oppfyller kravet. 8 Ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak 8. 1 Rettslige krav Alle skoler skal ha et Ordensreglement som beskriver hva elevene får og ikke får gjøre på skolen Friskoler skal ha et Ordensreglement om elevenes rettigheter og plikter, jf. friskoleloven 3-9 første ledd. Det er skolens styre som skal vedta ordensreglementet, jf. friskoleloven 5-2 andre Iedd bokstav d. Ordensreglementet skal gjøres kjent for skolens elever og deres foreldre. Det finnes grenser for hva skolen kan kreve av elevene. Reglene må være i samsvar med andre norske lover. Skolene kan dessuten ikke regulere elevenes atferd når de ikke er på skolen. Det er likevel lov å lage regler for fritiden, også skoleveien, når situasjonen reglene gjelder er nært tilknyttet skolen og brudd på reglene kan ha direkte påvirkning på skolesituasjonen. For eksempel kan skolen bestemme at elevene ikke har lov til å plage og krenke hverandre på skoleveien. Ordensreglementet skal vise hvilke reaksjoner som kan brukes hvis en elev bryter med reglene I ordensreglementet skal skolen også oppgi hvilke reaksjoner skolen kan bruke dersom elevene bryter med reglene. Skolen kan ikke bruke andre tiltak enn de som fremgår av ordensreglementet. Det finnes dessuten grenser for hvilke reaksjoner skolen kan bruke. Fysisk refs eller krenkende behandling er ikke tillatt. Kollektiv straff er heller ikke tillatt. Bortvisning fra opplæringen Bortvisning fra opplæringen er også strengt regulert, og skal bare brukes i særlige tilfeller, jf For det første må det framgå av ordensreglementet at bortvisning kan brukes. For det andre skal bortvisning bare brukes først etter at andre hjelpe- eller disiplinærtiltak er vurdert. For det tredje skal bortvisning bare brukes i tilfeller der en elev alvorlig eller flere ganger bryter med reglene i ordensreglementet. For det fjerde kan elever på barnetrinn bare bortvises fra enkelttimer eller resten av dagen. Om eleven bortvises for resten av dagen skal skolen varsle elevens foreldre. Til slutt er det et krav at avgjørelser om bortvisning skal følge forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Ordensreglementet skal vise hvordan skolen skal gå fram før et disiplinærtiltak brukes mot en elev Bruken av tiltak representerer et inngrep i elevenes selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at elevene gjennom ordensreglementet får muligheten til å forutse egne rettigheter og plikter, beskyttes mot usaklig forskjellsbehandling og bruken av vilkårlig valgte tiltak i disiplinærsaker. I et rettssikkerhetsperspektiv skal myndighetsutøvelsen derfor skje i henhold til reglementet og etter de forvaltningsrettslige regler om enkeltvedtak når tiltaket krever denne beslutningsformen. Eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som benytter refsingstiltaket. Regelen må praktiseres ulikt etter om det er snakk om mer alvorlige regelbrudd og refsingsvedtak i forbindelse med mindre alvorlige forhold. Følgelig kreves det ingen

33 g Utdanningsdirektoratet Side 33 av 41 omstendelig prosedyre forut for en muntlig irettesettelse fra læreren, men det er likevel en forutsetning at hovedprinsippet om elevens rett til å forklare seg er ivaretatt gjennom den meningsutvekslingen som vanligvis finner sted før en muntlig irettesettelse. Bruk av makt og tvang Skolen kan aldri bruke fysisk refs eller krenkende behandling som disiplinærtiltak etter friskoleloven 3-9. Fysisk maktbruk vil kunne rammes av straffelovens bestemmelser, som straffelovens 228 om legemsfornærmelse. I forarbeidene til opplæringsloven sine bestemmelser om Ordensreglement, vises det til at bestemmelsene om nødrett og nødverge i straffeloven 47 og 48 (gjeldende straffelov 17 og 18) til en viss grad gir skolens personale mulighet til å bruke fysisk makt for å hindre at elever skader seg selv eller andre, eller skader eiendom. Nødrett/nødverge kan f.eks. være å stoppe slåsskamper eller beskytte seg selv mot truende og voldelige elever. I tillegg vil skolens ansatte ha en plikt til å ha omsorg for elevene, og å hindre krenkelser dersom det er nødvendig i den konkrete konflikten. De ansatte kan derfor i enkelte situasjoner ikke bare ha en rett, men også en plikt til å gripe inn i truende situasjoner ovenfor elever, jf. opplæringsloven 9a-3 andre ledd. En slik plikt vil ikke oppstå dersom inngripen medfører fare for den ansattes egen helse. 8.2 Våre observasjoner og vurderinger A//e sko/er skal ha et Ordensreglement som beskriver hva elevene får og ikke får gjøre på sko/en Drammen Montessori skole AS har et Ordensreglement. Reglementet gjøres kjent på skolens hjemmeside, ved utdeling til foreldre og nye elever, samt gjennomgang i klassene ved skoleårets begynnelse. Skolens Ordensreglement er dermed gjort kjent for elevene og foreldrene, jf. friskoleloven 3-9 andre ledd. Det fremgår av Ordensreglementet at det er vedtatt 26. oktober 2010 og revidert 28. november 2014 etter nytt rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Styret sendte Ordensreglementet inn til direktoratet i forbindelse med godkjenning av skolen. Styreleder opplyser at reglementet deretter ble oppdatert etter at det kom et nytt rundskriv fra direktoratet. Den oppdaterte versjonen av Ordensreglementet ble ifølge styreleder gjennomgått på styremøtet 18. desember 2014 under sak 4.14 "generelle skriftlige dokumenter, lover, reglementer, planer og diverse". Styreleder opplyser at det oppdaterte Ordensreglementet ble godkjent av styret. Vi legger til grunn at Ordensreglementet er fastsatt av styret, jf. friskoleloven 5-2 andre ledd bokstav d. I vurderingen har vi lagt vekt på at "generelle skriftlige dokumenter, lover, reglementer, planer og diverse" var tema for styremøtet som ble avholdt 18. desember Vår gjennomgang av innkallinger og referat fra styremøtene viser at dette er ikke et fast tema for styremøtene til skolen. Vi har også Iagt vekt på styreleders uttalelse om at Ordensreglementet var et av dokumentene som ble tatt opp under sak 4.14, fordi det da hadde kommet et nytt rundskriv kort tid i forveien. Etter direktoratets syn er det dermed sannsynliggjort at Ordensreglementet var et av dokumentene som ble tatt opp under sak 4.14 i styremøtet 18. desember Ordensreglementet inneholder regler om hva elevene får og ikke får gjøre i skoletiden, på skoleområdet og på skolefritidsordningen, med et unntak der det er spesifisert at regelen også gjelder på skoleveien, jf. friskoleloven 3-9 første Iedd. Reglene for hva skolen krever av elevene er ikke i strid med andre norske lover. Det fremgår også av

34 Side 34 av 41 formålsbestemmelsen at ordensreglementet skal gi klare og oppnåelige regler i skolehverdagen og skolemiljøet. Ordensreg/ementet skal vise hvilke reaksjoner som kan brukes hvis en e/ev bryter med reglene I ordensreglementet har skolen listet opp aktuelle reaksjoner ved brudd regelbrudd. Det fremgår av reglementet at reaksjoner skal stå i forhold til bruddets karakter, med sikte på å skape et trygt og forutsigbart skolemiljø. Det fremgår av ordensreglementet at de mest inngripende reaksjonene skal gjelde ved alvorlige eller gjentatte brudd på reglementet. Ut fra intervju og dokumentasjon har vi ikke sett eksempler på at skolen har brukt andre reaksjoner enn de reaksjonene som er opplistet i ordensreglementet. Bortvisning fra opp/æringen skal være i samsvar med regelverket Det går frem av ordensreglementet at elever som begår alvorlige brudd på reglementet, eller flere ganger bryter skolens Ordensregler, kan vises bort fra undervisningen i enkelttimer eller for resten av dagen. Foreldrene skal i så fall varsles før det blir satt i verk slike tiltak, og eleven skal ha rett til å forklare seg om forholdet og gi til kjenne sitt syn. Det er daglig leder som fatter vedtak om bortvisning etter å ha rådført seg med elevens lærer. Det fremgår også av reglementet at skolen skal vurdere andre tiltak før de fatter vedtak om bortvisning. Avgjørelser om bortvisning av elever skal ifølge ordensreglementet behandles etter friskoleloven 3-10 sine regler om varighet av bortvisning og forvaltningsloven sine regler om enkeltvedtak. Skolens ordensreglement er etter direktoratets syn utformet slik at det fremgår at bortvisning kan brukes, og at bortvisning bare skal brukes i saerlige tilfeller. Det fremgår O..... ogsa klart at bortvisning bare skal brukes I tilfeller der en elev alvorlig eller flere ganger bryter med reglene i ordensreglementet. Videre kan eleven bare bortvises fra enkelttimer eller resten av dagen. Kravene i friskoleloven 3-10 første ledd er dermed oppfylt. Skolen har sendt oss et skriv de har utarbeidet i forbindelse med at en elev ble bortvist for resten av skoledagen 8. september Skrivet er datert 25. september og ble utarbeidet i ettertid for å begrunne hvorfor eleven ble bortvist. Etter vår vurdering har ikke skolen fulgt forvaltningsloven sine regler om enkeltvedtak i den aktuelle saken. Vi viser til at avgjørelsen om å bortvise eleven skulle vært gjort i form av et enkeltvedtak 8. september Videre skulle skolen har varslet foreldrene, eventuelt via telefon, før de tok avgjørelsen om å bortvise eleven for resten av dagen. At skolen ringte mor og ba henne hente eleven fordi han var blitt bortvist, ivaretar ikke kravet om at foreldrene skal få uttale seg i saken før skolen fatter vedtak om bortvisning. Kravene i friskoleloven 3-10 fjerde Iedd om bruk av forvaltningsloven sine regler om enkeltvedtak ved bortvisning er dermed ikke oppfylt. Styrets tilbakemelding Hvis bortvisningen som ble gjennomført 25. september 2015 ikke ble gjennomført riktig er det ifølge styret beklagelig og det vil ikke gjenta seg. Styret opplyser at de vil ha en grundig gjennomgang av ordensreglementet og hvilke reaksjoner skolen gir ved brudd på disse reglene, slik at alle ansatte vet hva de skal gjøre i en presset situasjon. Reglementet skal også stå tilgjengelig for gjennomsyn av ansatte til enhver tid, slik at de vet hvor de skal gå når situasjoner oppstår. Bortvisning går under læringssynet behaviorismen med belønning/ straff som virkemiddel og er ett læringssyn skolen ikke vil bruke, så fremt det ikke er en annen løsning. Skulle dette skje må det ifølge styret gjøres etter riktige retningslinjer ved å følge riktig saksgang etter forvaltningsloven.

35 % U tdanningsdirektoratet Side 35 av 41 Ordensreglementet skal vise hvordan sko/en ska/ gå frem før et disiplinærtiltak brukes mot en e/ev Ordensreglementet inneholder en beskrivelse av hvordan skolen skal gå frem ved bruk av disiplinærtiltak. Det fremgår av ordensreglementet at eleven skal ha mulighet til å forklare seg. I brevet som omhandler episoden der en elev ble bortvlst for resten av dagen, går det frem at elevene fikk mulighet til å forklare seg muntlig før han ble bortvist. Etter vår vurdering oppfyller skolen kravet om at eleven skal gis mulighet til å forklare seg muntlig før disiplinærtiltak blir iverksatt, jf. friskoleloven 3-9 andre ledd. Skolen ivaretar ikke kravene i forvaltningsloven ved avgjørelser om bortvisning av en elev for resten av dagen. Ut over dette har ikke Utdanningsdirektoratetsett eksempler på at skolen ikke har fulgt fremgangsmåten i ordensreglementet. Makt og tvang kan ikke brukes som disiplinærtiltak. Det fremgår uttrykkelig av ordensreglementet til Drammen Montessori skole AS at fysisk refsing ikke er tillatt som et disiplinærtiltak, jf. friskoleloven 3-9. I intervjuene vi gjennomførte våren kom det frem at skolen har brukt fysisk makt overfor en elev ck lærerne fremstilte saken dreier det seg ikke om bruk av disiplinærtiltak, men situasjoner der de har måttet ty til fysisk maktbruk for å verne eleven selv, andre ersoner eller skolens eiendeler for skade. Utdanningsdirektoratet viser til forarbeidene til opplæringsloven sine bestemmelser om ordensreglement, der det står at bestemmelsene om nødrett og nødverge i straffeloven 47 og 48 (gjeldende straffelov 1 7 og 1 8) til en viss grad gir skolens personale mulighet til å bruke fysisk makt for å hindre at elever skader seg selv eller andre, eller skader eiendom. Nødrett eller nødverge kan f.eks. være å stoppe slåsskamper eller beskytte seg selv mot truende og voldelige elever. I tillegg vil skolens ansatte ha en plikt til å ha omsorg for elevene, og å hindre krenkelser. De ansatte kan derfor i enkelte situasjoner ikke bare ha en rett, men også en plikt til å gripe inn i truende situasjoner ovenfor elever, jf. opplæringsloven 9a-3 andre ledd. I den foreløpige tilsynsrapporten la vi til grunn at de aktuelle situasjonene skolen hadde beskrevet ikke in n ebar at fysisk makt ble brukt som et disiplin ærtiltak etter 3-9, men for å h in dre at eleven skadet seg selv eller andre, eller skadet eien dom. Det faller u ten for Utdanningsdirektoratets myndlghetsområde å vurdere og konkludere på om skolen har opptrådt innenfor straffelovens bestemmelser om nødverge og nødrett. Uavhengig av dette understreket vi at maktbruk overfor elever er bekymringsfullt. Skolen må i slike saker arbeide med forebyggen de tiltak og tilretteleggin gen av opplærin gen, og finn e frem til løsninger som kan forhindre utfordrende atferd hos eleven. Vinteren gjennomførte vi en spørreundersøkelse for elevene. Skolen hadde 70 elever per 1. oktober av elevene deltok i spørreu n dersøkelsen. På spørsmål om elevene har opplevd at en voksen på skolen har dratt dem i armen eller holdt dem fast mot sin vilje svarer 20 av 25 elever nei. svarer at det har skjedd e'n eller to ganger og svarer at det har skjedd noen ganger. ' at det har skjedd flere ganger. I foreldreundersøkelsen svarer 24 av 26 foreldre «helt enig» på utsagnet «Barnet mitt har ikke blitt utsatt for fysisk makt og tvang, for eksempel dratt i armen eller holdt fast, fra en ansatt ved skolen». En forelder har svart «helt uenig» og én forelder' har svart

36 .. S d 36 % Utdanningsdirektoratet 'e av 41 «vet ikke>>. Forelderen som har svart «heltuenig» på dette utsagnet har imidlertid svart <<helt enig» på utsagnet «Barnet mitt har ikke blitt utsatt for krenkende ord og handlinger, for eksempel utskjelling eller nedsettende språkbruk, fra en ansatt på skolen». svarer atf opplevd flere ganger at en voksen på skolen har dratt i armen eller holdtä fast mot sin vilje har valgt å skrive navnet sitt på skjemaet, selv om \ /i presiserte overfor elevene at det var en anonym undersøkelse. Eleven fikk tilbud om a snakke med oss, men takket nei. I intervjuene vinteren 2016 kom det frem at det har vært noen n e situas oner der vært nødt til å holde en elev Vi har i tille fått beskrevet en situasjon derfi Det går frem at rutinene for håndtering av utagering har blitt gjennomgått for lærerne på en planleggingsdag. Lærerne har også drøftet problemstillinger knyttet til elever med fysisk utagering på møter, og snakket om hvordan de skal håndtere slike situasjoner. Intervjuene viser at lærerne ved skolen er kjent med rutinene, og at fysisk makt ikke skal brukes med mindre det er helt nødvendig for å hindre at elever skader seg selv eller andre, eller skader eiendom. Skolen har også eksempler på at de har tilrettelagt opplæringen for elever med spesielle behov og utfordringer, for eksempel ved å gi dem mer struktur og forutsigbarhet enn det som er vanlig i montessoripedagogikken. Ut fra opplysningene fra intervjuene med elever og ansatte vurderer vi at det har vært situasjoner der lærere har brukt fysisk makt for å verne eleven selv eller andre personer for skade. Skolen har imidlertid ikke brukt fysisk refs som et disiplinærtiltak etter friskoleloven 3-9. Kren/<ende behandling av elever kan ikke brukes som disiplinærtiltak. Det fremgår uttrykkelig av ordensreglementet til Drammen Montessori skole AS at krenkende behandling ikke er tillatt som et disiplinærtiltak, jf. friskoleloven 3-9. I spørreskjemaet til elevene svarer 20 a r at alle voksne eller de fleste voksne på skolen behandler dem med respekt, svarer at noen få voksne på skolen behandler dem med res ekt 09 Svarer at bare én voksen på skolen behandler _ ;: ' med respekt. svart at ingen av de voksne behandler med respekt. På spørsmål om elevene har opplevd at en voksen på skolen kjeftet på dem eller snakket stygt til dem slik at de ble lei seg svarer 1 8 av 25 elever nei. Fire elever svarer at det har skjedd én eller to ganger ogi svarer at det har skjedd noen gangerf; svarer at det har skjedd flere ganger. I foreldreundersøkelsen svarer 25 av 26 foreldre «helt enig» på utsagnet «Barnet mitt har ikke blitt utsatt for krenkende ord og handlinger, for eksempel utskjelling, nedsettende språkbruk, fra en ansatt på skolen». En forelder har svart <<vet ikke». fikk tilbud om å snakke med oss, men takket nei. Som det fremgår ovenfor hardetlvært noen situasjoner som har medført bruk av foysisk makt for å hindre skade. Iintervjuene har vi fått informasjon om hvordan lærerne handterer disse utfordringene. Ut fra svarene i spørreskjemaet legger vi til grunn at situasjonene med

37 Side 37 av 41 bruk av fysisk makt oppleves krenkende Etter det vi kan se forsøker lærerne så langt som mulig å unnga bruk av fysisk makt. Ut fra beskrivelsene av situasjonene der lærere har måttet ty til bruk av makt, forsøker lærerne å gjøre maktbruken minst mulig inngripende og så lite krenkende som mulig. I intervjuene fortalte på småskolen at den ene læreren på småskolen er kjeftete og at det etter e ns syn er for mye kjefting noen ganger. forteller at de har en annen lærer som ikke er kjeftete, men som blir sint.*1 å småskolen sier at lærerne kan være litt strenge av og til, men at de er rettferdige. på småskolen mener at det er passelig mye kjefting. Når det gjelder storskolen mener av elevene at det noen ganger er litt for bråkete i klassen, og av elevene mener at lærerne burde vært litt strengere. Selv om på småskolen beskriver en av lærerne som kjeftete og en annen lærer som sint, kommer det ikke frem opplysninger som tilsier at elevene opplever lærernes opptreden som krenkende. Utdanningsdirekidratei vil understreke at dietter helt uakseptabelt at ansatte ved en skole krenker elever. Krenkelser fra ansatte er i strid med reglene for disiplinærtiltak og utløser også handlingsplikten etter opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Skolen har fulgt opp hendelsen i samsvar med rutinene for oppfølging av krenkende atferd. Det fremgår at fungerende rektor har hatt samtaler med elever, foreldre blèogså orientert om saken og hvordan saken ble håndtert av skolen. Styret Ut fra opplysningene vi har fått fra intervjuene med elever og ansatte har ikke skolen hatt andre tilfeller der en lærer har krenket elever. Vi legger derfor til grunn at lærerens krenkelse av elever var et enkeltstående tilfelle, at skolen fulgte opp tilfellet i samsvar med egne rutiner og at skolen per i dag ikke bruker tiltak som innebærer krenkende behandling av elever, jf. friskoleloven Våre reaksjoner 9.1 Pålegg om retting I kapitlene ovenfor har vi konstatert at dere ikke oppfyller regelverket på alle områder. Vi pålegger dere å rette opp følgende, jf. friskoleloven 7-2a første ledd: Styrets sammensetning og møte- og uttalerett 1. Styret skal sørge for at alle de aktuelle representantene opplistet i 5-1 andre ledd er innkalt til styremøtene, jf. friskoleloven S-1 andre ledd. Pålegget innebærer følgende: Styret ved skolen skal sørge for at en representant for elevrådet mottar saksdokumenter til styremøtene Styrets og daglig leders ansvar for opplæringen i fag

38 Side 38 av Styret skal sørge for at skolen har et norsk eller samisk opplæringsspråk, jf. friskoleloven 2-1 tredje ledd Pålegget innebærer følgende: Styret skal sørge for at skolen har et norsk eller samisk opplærlngsspråk Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning 3. Styret må sikre at skoleledelsen involverer elever og aktuelle råd i arbeidet med det psykososiale miljøet, jf. friskoleloven 2-4 andre Iedd jf. opplæringsloven 9a-5 og 9a-6. Pålegget innebærer følgende: a. Skoleledelsen må sikre at elevrådet blir holdt løpende orientert om forhold som har vesentlig betydning for det psykososiale miljøet b. Skoleledelsen må sikre at elevrådet så tidlig som mulig tas med i planleggingen og gjennomføringen av tiltak Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Styret må sørge for at skolen sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. forskrift til friskoleloven 3-11 fjerde Iedd, jf. opplæringsloven 5-1 og 5-4, jf. friskoleloven 3-4a og 3-6. Pålegget innebærer følgende: Skolen skal ha en innarbeidet fremgangsmåte for - å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning - at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor Ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak 5. Styret skal sørge for at avgjørelser om bortvisning av elever for mer enn to klokketimer, blir gjort i samsvar med forvaltningsloven sine regler om enkeltvedtak, jf. friskoleloven 3-10 fjerde Iedd. Pålegget innebærer følgende: a. Skolen skal varsle elev og foreldre som ikke på annen måte har fått uttalt seg i saken, før de fatter vedtak om bortvisning. b. Varselet skal inneholde informasjon om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede vedtaket. c. Enkeltvedtaket skal være skriftlig, med mindre dette er særlig byrdefullt. d. Enkeltvedtaket skal inneholde en begrunnelse hvor det vises til hjemmelen for enkeltvedtaket og de faktiske forholdene som ligger til grunn for enkeltvedtaket. e. Enkeltvedtaket (eller melding om vedtaket) skal inneholde informasjon om klagerett, klagefrist, klageorgan og at klagen skal sendes til skolen. f. Enkeltvedtaket (eller melding om vedtaket) skal inneholde informasjon om retten etter forvaltningsloven 18 til å se sakens dokumenter. g. Enkeltvedtak om bortvisning skal inneholde informasjon om retten til å be om utsatt gjennomføring av vedtaket etter forvaltningsloven 42.

39 Side 39 av Oppfølging av tilsynsresultatene Dere skal iverksette tiltak forå rette brudd på regelverket umiddelbart. Når påleggene er rettet, skal styret ved Drammen Montessori skole AS erklære at rettingen er gjennomført og redegjøre for hvordan dere har rettet. Bruk tavla.udir.no for å sende inn erklæringen. Frist for innsending er Vi vil ikke avslutte tilsynet før skolen gjennom erklæringen og redegjørelsen har vist at påleggene er rettet. Når vi avslutter tilsynet, vil vi utarbeide et informasjonsskriv for elever og foreldre som oppsummerer tilsynet og skolens tiltak. Hvis senere tilsyn avdekker at pålegg ikke er rettet, vil vi vurdere strengere reaksjoner. 10 Dere har rett til å klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket. Hvis dere klager, må dere gjøre det innen tre uker. Fristen gjelder fra beskjed om brevet har kommet frem til dere, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere sender klagen til oss. Vi har muligheten til å omgjøre vedtaket. Hvis vi ikke er enig med dere, sender vi klagen til Kunnskapsdepartementet som avgjør saken. I forvaltningsloven 32 kan dere se hvordan dere skal utforme klagen. Dere kan be om at vi ikke setter i verk vedtaket før klagefristen er ute, eller klagen er endelig avgjort av departementet, jf. forvaltningsloven 42. Dere er part i saken og har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg Linn Kvinge avdelingsdirektør seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

40 g Utdanningsdirektoratet Side 40 av 41 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Egenvurderingsskjema og vedlegg Organisasjonskart Individuelle opplæringsplaner (IOP) Egenvurderingsskjema og vedlegg Organisasjonskart Årsrapport for elever med vedtak om spesialundervisning Møteinnkalling og referat fra styremøter Referat fra valg av styremedlemmene Representanter med møte- og uttalerett Skolens vedtekter Referat fra personalmøte som viser valg av representant for undervisningspersonalet Ingen dokumentasjonskrav. Fag- og timefordeling Arbeid med lokale planer Årshjul Skolens planer Skoleruten for 3. trinn og 7. trinn Dokument som viser hvor mange timer elever på 3. trinn og 7. trinn mottar per år, fordelt på fag om mulig Ukeplan med mål for uken Rapporter til rektor i uke 10 eller 11 om hva som er gitt i opplæring Liste over hva hvert barn har oppnådd og hva de skal jobbe videre med ved overgang fra småskole til storskole, for alle barn med overgang høsten Ansatteperm Nåværende arbeidsplaner for alle elever på 3. og 7. trinn Oversikt over spesialkompetanse Egenvurderingsskjema og vedlegg Organisasjonskart Avgjørelser om tiltak knyttet til en elev sitt psykososiale miljø Alle ansatte ved skolen Eventuelle referater fra elevrådsmøter i skoleåret 2015/2016 Referater fra møter i FAU skoleåret 2015/2016 Eventuelle referater fra personalmøter i skoleåret 2015/2016 Referat fra møte der det ble informert om vedtaksplikten ved henvendelser fra elever og foreldre om det psykososiale skolemiljøet. Egenvurderingsskjema og vedlegg Organisasjonskart Alle ansatte ved skolen Rutinen Helsefarlige forhold Rutinen Mobbing av barn Rutinen Mobbing av barn HMs-årehjui Eventuelle referater fra møter avholdt iht. rutine i skoleåret 2015/2016 Notater, referater og meldinger som ledelsen har mottatt angående det psykososiale miljøet i skoleåret 2015/2016 Eventuell foreldreperm som har blitt delt ut til foreldre Kopi av e post eller lignende som viser hvem som mottar referat fra personalmøter Egenvurderingsskjema og vedlegg Organisasjonskart Avgjørelser om bortvisning Skolens Ordensreglement Klasseregler for småskolen og storskolen