Retningslinjer - vannskilleprinsippet

Transkript

1 Til konsesjonærer og registrerte kringkastere (fjernsyn) Vår ref.: 10/1408-1/LL Dato: Retningslinjer - vannskilleprinsippet 1. Innledning 1.1 Utgangspunkt Kringkastingsregelverket inneholder et tosporet system som skal verne barn og unge mot skadelig innhold på TV. For det første er det forbudt å sende program som i alvorlig grad kan skade mindreårige seere. 1 For det andre skal program med et innhold som kan være til skade for mindreårige seere, men ikke i alvorlig grad, sendes etter klokka Det er dette siste som gjerne omtales som vannskilleprinsippet. Det etablerte vernet av mindreårige seere i kringkastingsregelverket er en gjennomføring av tilsvarende bestemmelser i EUs fjernsynsdirektiv som Norge er rettslig forpliktet av. 3 Sitater av relevante lov- og forskriftsbestemmelser er gjengitt i vedlegg 3. Kringkastingslovens bestemmelser om beskyttelse av barn og unge mot skadelig innhold gjelder for samtlige kringkastere under norsk jurisdiksjon, og også for samtlige kanaler, uavhengig av den enkelte kanals uttalte målgruppe. Det følger videre av forarbeidene 4 til kringkastingsloven, og henvisningen til den såkalte FilmMax-saken 5, at det ikke legges opp til en felleseuropeisk standard for skadelighetsvurderingene, men at det er opp til det enkelte land å selv definere begrepene som er brukt i lovbestemmelsen i overensstemmelse med nasjonal lovgivning og moralnormer. Medietilsynet håndhever, som tilsynsorgan, disse bestemmelsene. Medietilsynet vurderer imidlertid ikke lovligheten av et program før etter at det er sendt. Derfor må kringkasterne selv foreta en selvstendig vurdering av hvorvidt et programinnhold kan være til skade for mindreårige før det sendes. Håndhevelsen av disse beskyttelsesreglene er en utpreget skjønnsmessig vurdering som i mange tilfeller kan være vanskelig. Når det gjelder vannskilleprinsippet, har Medietilsynet erfart at det er nødvendig å foreta en differensiering av ulike aldersgrupper og sendetidspunkt. Dette gjelder i motsetning til totalforbudet mot programinnhold som i alvorlig grad kan skade mindreårige, hvor sendetidspunkt ikke har betydning. Den aldersdifferensieringen som Medietilsynet benytter i sin saksbehandling beskrives nærmere i punkt 1.3 og punkt 3 nedenfor. 1 Se forskrift 28. februar nr. 153 om kringkasting 2-5, gitt med hjemmel i lov om kringkasting 4. desember nr. 127 om kringkasting (kringkastingsloven) 2-7 første ledd. Bestemmelsene er gjengitt i vedlegg 3. 2 Se kringkastingsforskriften 2-6. Sitat fremgår av vedlegg 3. Bestemmelsen er gitt med hjemmel i kringkastingsloven 2-7 andre ledd. 3 EUs fjernsynsdirektiv 89/552/EØF 3. oktober 1989 jf. Rådsdirektiv 97/36/EF artikkel Ot.prp. nr. 2 ( ), pkt E-8/97 av 12. juni 1998

2 Med dette utgangspunkt har Medietilsynet utarbeidet retningslinjer som illustrerer hvordan tilsynet praktiserer vannskilleprinsippet. Retningslinjene er ment å virke som en veiledning for kringkasterne i deres vurderinger av sendetidspunkt for ulike programinnhold. I tillegg gir retningslinjene uttrykk for hvilke kriterier Medietilsynet i utgangspunktet legger vekt på ved vurdering av saker som berører vannskilleprinsippet. I punkt 5 blir det videre redegjort for momenter Medietilsynet normalt vil vektlegge ved en vurdering av hvorvidt et programinnhold kan være alvorlig til skade for mindreårige, og dermed også forbudt å kringkaste uansett tidspunkt. 1.2 Anvendelsesområde Både forbudsbestemmelsen i kringkastingsforskriften 2-5 og vannskilleprinsippet i forskriften 2-6 retter seg mot alle norske fjernsynskringkastere som omfattes av kringkastingsloven, dvs. både konsesjonerte og registrerte kringkastere. Bestemmelsene gjelder både på åpne T V-kanaler og betal- TV. Audiovisuelle bestillingstjenester ( video on demand ) og andre kringkastingslignende tjenester hvor det er mottakeren som bestemmer visningstidspunktet, er imidlertid ikke omfattet av definisjonen av kringkasting i kringkastingsloven og reguleres dermed heller ikke av 2-5 og Medietilsynet har også hjemmel til å nedlegge forbud mot videresending av utenlandske fjernsynskanaler som sender program som kan være til alvorlig skade for mindreårige seere 7 eller som bryter vannskilleprinsippet. 8 Et slikt videresendingsforbud skal følge særlige prosedyreregler som er nedfelt i kringkastingsforskriften 4-5. Et forbud etter kringkastingsloven 4-5 retter seg ikke mot kringkasteren som sender det skadelige innholdet, men mot den som distribuerer sendingene, uavhengig av hvilken teknologisk plattform som benyttes. I dag vil det imidlertid i praksis være en kabel- eller satellittoperatør samt andre nett som driver med videresending i kringkastingslovens forstand. Medietilsynet har etter samme bestemmelses annet ledd hjemmel til å nedlegge forbud mot salg, utleie eller markedsføring av innretninger eller tjenester som har som formål å gi tilgang til programmer med alvorlig skadelig innhold. 9 Det vises til vedlegg 3 for sitat av nevnte paragrafer. 1.3 Hvem skal bestemmelsene verne? Kringkastingsloven 2-7 og kringkastingsforskriften 2-5 og 2-6 verner mindreårige mot henholdsvis alvorlig skadelig og skadelig innhold. I Ot.prp. nr. 2 ( ) uttales det under punkt 6 at med mindreårige menes i kringkastingsregelverket barn og unge under 18 år. Det er altså barn og unge under 18 år som gjennom ovennevnte bestemmelser i kringkastingsregelverket er gitt et særskilt lovfestet vern. Slik Medietilsynet ser det, kan imidlertid ikke vernet som gis gjennom forskriften 2-6 (vannskilleprinsippet) forstås slik at alt innhold som kan være skadelig for hele denne aldersgruppen, må sendes etter kl En slik fortolkning vil innebære at store deler av aldersgruppen ikke vil få et fjernsynstilbud før leggetid. Medietilsynet har derfor i sin praktisering av vannskilleprinsippet lagt en aldersdifferensiering til grunn. Dette beskrives nærmere under punkt 3 nedenfor. I sin fortolkning av gjeldende rett har Medietilsynet på dette punkt lagt stor vekt på artikkel 17 i FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) som pålegger staten både å sikre barn tilgang til informasjon fra et mangfold av medier og å beskytte barn mot skadelig innhold. Tilsynet har videre 6 Kringkasting er utsending av innhold som er egnet til å mottas direkte og samtidig av allmennheten, jf. kringkastingsloven 1-1 første ledd. Siden «on demand»-tjenester er brukerstyrt, og ikke mottas direkte og samtidig av allmennheten, er ikke slike innholdstjenester regulert av kringkastingsloven. 7 Se kringkastingsloven 4-5 første ledd bokstav b som er gjengitt i vedlegg 3. 8 Se kringkastingsloven 4-5 første ledd bokstav c som er gjengitt i vedlegg 3. Det er forutsatt i lovforarbeidene at bestemmelsen skal forstås på samme måte som vannskilleprinsippet i kringkastingsforskriften Se kringkastingsloven 4-5 andre ledd er gjengitt i vedlegg 3. Side 2 av 8

3 lagt vekt på barns rett til ytringsfrihet, jf. barnekonvensjonen artikkel 13. Denne retten omfatter blant annet frihet til å søke og motta opplysninger og ideer. Medietilsynet mener det er viktig at fortolkningen av gjeldende kringkastingsbestemmelser på dette området gjenspeiler en balanse mellom barns rettigheter som er til barn og unges beste. Ved å praktisere et aldersdifferensiert vannskilleprinsipp mener Medietilsynet at henholdsvis retten til beskyttelse mot skadelig innhold og retten til ytringsfrihet og informasjonstilgang blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte. 1.4 Unntak for nyhets- og aktualitetsprogram Skadelig innhold som forekommer i nyhets- og aktualitetsprogram, er uttrykkelig unntatt fra vannskilleprinsippet i kringkastingsforskriften 2-6. Det samme er ikke tilfellet for forbudsbestemmelsen i 2-5 hvor det etter loven gjelder et absolutt forbud mot innhold som kan være alvorlig til skade. Medietilsynet legger likevel til grunn at man ved vurderingen av om forbud kommer til anvendelse i en enkelt sak, må legge vekt på om det alvorlig skadelige innholdet er formidlet i et nyhets- eller aktualitetsprogram. Det skal etter tilsynets vurdering mer til for å kunne gjøre inngrep i ytringsfriheten gjennom et forbudsvedtak når informasjonshensyn begrunner utsendelsen. 10 Nyhets- og aktualitetsprogram er ikke definert i loven, og det har heller ikke kommet til uttrykk i forarbeidene hvordan dette skal forstås. Ved praktiseringen av bestemmelsen legger Medietilsynet til grunn at et nyhetsprogram kjennetegnes ved at det inneholder informasjon om aktuelle hendelser av allmenn interesse som anses som relevant eller av verdi for et større antall mennesker. Etter Medietilsynets oppfatning vil et aktualitetsprogram i kringkastingslovens forstand være et program som har sitt tematiske utgangspunkt i aktuelle nyheter av politisk eller samfunnsmessig betydning, så som kommentarer til nyheter eller politiske holdninger til nyheter, aktuelle begivenheter m.v. Programmene kan både være tilpasset et magasinformat eller være rene debattprogrammer. I debattprogrammer presenteres gjerne et tema fra ulike synsvinkler, eventuelt at ulike syn i saken kommer frem gjennom debatten e.l. Programlederen er i disse tilfellene normalt nøytral med hensyn til tema som diskuteres. Programlederens rolle består hovedsakelig av å styre debatten, drive diskusjonen videre gjennom å stille spørsmål og sørge for at alle kommer til orde. Både for debatt- og magasinformatene har programmets form og innhold betydning ved vurderingen av om det er å betrakte som et aktualitetsprogram. 2. Vurderingstemaer knyttet til skadelighetsvurderinger etter kringkastingsloven Medietilsynet har lang erfaring i å vurdere filmer for barn og unge ut fra mulig skadelighet. Vurderingene bygger på tilsynets kompetanse om barn, utviklingspsykologi og medier. Videre danner erfaringene fra aldersklassifisering av film utgangspunktet for vurderingen av om et program eller innslag på fjernsyn kan være skadelig for barn og unge. Det er likevel slik at det er enkelte forskjeller i vurderingene etter film- og videogramloven og etter kringkastingsloven. Etter filmloven 11 skal man legge vekt på om filmen som sådan kan påvirke sinn eller «rettsomgrep» på en skadelig måte, mens det for å konstatere brudd på kringkastingsloven 12 er tilstrekkelig at programmet inneholder scener eller innslag som kan være skadelige Årsaken til at enkeltscener og innslag blir tillagt selvstendig vekt etter kringkastingsloven er at fjernsyn normalt er et flyktig medium i den forstand at det er en mulighet for at seeren kommer til «midt i» handlingen, eller ikke nødvendigvis følger programmet helt fra begynnelsen til slutt. I praksis vil nok likevel ikke denne ordlydsforskjellen gi store utslag ved skadelighetsvurderinger etter henholdsvis film- og kringkastingsloven. Eksempelvis kan enkeltscener være med å bidra til at en film vurdert etter filmloven løftes opp en aldersgrense enn resten av innholdet skulle tilsi dersom scenen anses å være skadelig. Tilsvarende foretas det også en helhetsvurdering av kringkastingsprogrammer i tillegg til at enkeltsekvenser vurderes. 10 Et vedtak om forbud mot alvorlig skadelig innhold må alltid tolkes opp i mot ytringsfrihetsbestemmelsen i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon artikkel 10, som ifølge menneskerettsloven 2 gjelder som norsk lov. 11 Lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting 2-7 annet ledd. Side 3 av 8

4 Etter kringkastingsforskriften 2-5 og 2-6 er vurderingskriteriene hvorvidt innholdet kan være henholdsvis alvorlig til skade («i alvorlig grad kan skade») eller skade "mindreåriges fysiske, psykiske og 13 moralske utvikling". Det er viktig å merke seg at det i forskriftsbestemmelsene står «kan» være skadelig og ikke «vil være» eller «er» skadelig. Skadelighetsvurderingene foretas etter dette basert på en antatt skadevirkning på et gjennomsnittsbarn som ser på fjernsyn alene. Siden antatt skadelighet er bakgrunnen for nevnte bestemmelser, må dette forstås slik at det ikke er nødvendig å bevise at et innhold har en bestemt virkning på en mottaker før man kan konstatere brudd. Det er å anse som uetisk å utsette mindreårige for voldelig, seksuelt eller annet uegnet innhold i den hensikt å undersøke om de tar skade av dette, og empirisk forskning innenfor dette området er derfor begrenset og mangelfull. Aldersvurdering av innhold er fra lovgivers side ment å være av preventiv art, og baserer seg derfor på skjønnsmessige og kunnskapsbaserte kriterier, og ikke vitenskapelige beviser. Innholdsvurderinger etter kringkastingsforskriften 2-5 og 2-6 bygger for øvrig på tilsvarende kriterier som ved aldersvurdering for film, og foretas i samarbeid med sakkyndige i Medietilsynet med særlig kompetanse på det barne- og filmfaglige feltet. På bakgrunn av lov- og formålsfortolkning har Medietilsynet foretatt en nærmere konkretisering av hva som er det reelle innholdet i vurderingskriteriene skade på mindreåriges, fysiske, psykiske og moralske utvikling. Denne konkretiseringen har igjen dannet det juridiske utgangspunktet for tilsynets forvaltningspraksis. I forarbeider til kringkastingsloven har departementet uttalt at de momenter tilsynet legger til grunn ved fortolkningen av vurderingskriteriene, er relevante ved håndhevingen av kringkastingslovens bestemmelser. 14 I det følgende redegjøres det nærmere for hva Medietilsynet legger til grunn ved vurderingen av det enkelte kriterium: Skade mindreåriges fysiske utvikling: Det å se på et bestemt innhold på fjernsyn vil normalt ikke virke skadelig på barn og unges fysiske utvikling. Etter Medietilsynets oppfatning vil således dette vurderingstemaet i liten grad bli ansett som anvendelig i vurderingen av program med hensyn til kringkastingslovgivningen. Skade på mindreåriges psykiske utvikling: Ved vurderingen av om et program kan anses å skade mindreåriges psykiske utvikling, legger Medietilsynet vekt på om programmet kan virke skremmende eller urovekkende eller angstskapende for barn og unge også i etterkant av seeropplevelsen. Skade på mindreåriges moralske utvikling: Ved vurderingen av om et program kan anses å skade mindreåriges moralske utvikling, legger Medietilsynet vekt på om programmet kan bidra til å skape forvirring rundt moralske spørsmål som samfunnet ser som fundamentale. Her vil en sammenstilling av aktuelle lover og hvordan disse skal forstås ut fra gjeldende moraloppfatninger i samfunnet være et naturlig utgangspunkt for vurderingene. Eksempler på moralske spørsmål som kan måtte underlegges en vurdering, er tyveri, vold, rasisme og grenser for kjønnslige skildringer (pornografi). I vedlegg 1 gis det en nærmere innføring i hvilke momenter Medietilsynet legger til grunn ved vurderingen av om et innhold antas å være skadelig for barn og unge. Det vises til dette vedlegget i sin helhet for utfyllende informasjon. Når det gjelder innhold som må antas å være alvorlig til skade, vises det til punkt 5 nedenfor samt til vedlegg I EUs fjernsynsdirektiv art. 22 nr. 2, som er videreført i AMT-direktivet art. 27 nr. 2, er vilkåret formulert på følgende måte; which are likely to impair the physical, mental or moral development mens norsk lovgivning benytter formuleringen;...som kan være skadelig for mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling. Medietilsynet tolker det norske kringkastingsregelverket i tråd med direktivets ordlyd på dette punkt og ser derfor på fysisk, psykisk og moralsk skade som alternative, og ikke kumulative, vilkår. 14 Ot. prp. nr. 76 ( ) pkt Uttalelsen er gitt i tilknytning til fortolkning av forskriften 2-5, men må også antas å gjelde for fortolkning av momentene i forskriften 2-6. Side 4 av 8

5 3. Sendetidspunkt og aldersgrupper - vannskilleprinsippet Som forklart i punkt 1.3 er det Medietilsynets oppfatning at man ved skadelighetsvurderinger også må se hen til hvilken aldersgruppe under 18 år programinnholdet kan skade. Dersom det skulle settes et absolutt skille kl for alt skadelig innhold, ville man ikke kunne ivareta ulike aldersgruppers behov og muligheter til å få tilgang til program som passer for eller er direkte rettet mot dem. Derfor vil Medietilsynet ved praktiseringen av vannskilleprinsippet også se aldersgrupper i sammenheng med sendetidspunkt. Dette betyr at et program eller innslag som kan være skadelig for en bestemt aldersgruppe, kan være tillatt å sende før kl , så sant dette ikke vil være i strid med kravet i blant annet artikkel 17 i barnekonvensjonen om at barn skal beskyttes mot medieinnhold som kan være skadelig. Ved vurderingen av et gradert vannskilleprinsipp har tilsynet, i tillegg til barnekonvensjonens artikkel 17, tatt utgangspunkt i ordlyden i kringkastingsloven 2-7 annet ledd. Det fremgår her at innhold som kan være skadelig for mindreårige, bare kan sendes i perioder hvor mindreårige vanligvis ikke kan se eller høre sendingen. Tidspunktet hvor barn og unge vanligvis ikke kan se eller høre sendingen, er i kringkastingsforskriften 2-6 blitt satt til kl Ettersom små barn går til sengs tidligere enn kl , mener Medietilsynet at det er innenfor både kringkastingsregelverket og barnekonvensjonens rammer å praktisere et vannskille på et tidspunkt som er tidligere enn for de yngste barna. Etter tilsynets oppfatning er det sentrale at de yngste barna beskyttes mot skadelig innhold frem til kl Etter dette tidspunktet vil de yngste barna for en stor del ha avsluttet sin fjernsynsseing og nærmer seg i stedet leggetid. Slik tilsynet ser det, overholdes lovens og barnekonvensjonens beskyttelseskrav gjennom et slikt gradert vannskille. I tillegg ivaretas prinsippet om eldre barns rett til informasjon. Et gradert vannskille som beskrevet ovenfor er blitt praktisert av Medietilsynet siden bestemmelsen i kringkastingsforskriften 2-6 trådte i kraft i Denne praksisen er også blitt vist til i flere forvaltningsvedtak på dette felt den senere tid. Ved praktiseringen av vannskilleprinsippet er det etter Medietilsynets oppfatning naturlig og hensiktsmessig å dele seerne under 18 år inn i ulike aldersgrupper tilsvarende det som er gjeldende aldersgrenser på kino. Medietilsynet legger således følgende retningslinjer for sendetidspunkt til grunn i vannskillesaker: Program som vurderes til å være tillatt for alle eller til en 7-årsgrense, kan sendes uten begrensning på sendetidspunkt. Program som vurderes til en 11-årsgrense, bør ikke sendes før kl Sendetidspunkt før kl kan innebære et brudd på kringkastingsforskriften 2-6. Program som vurderes til en 15-årsgrense, må ikke sendes utenom perioden Sendetidspunkt før kl kan være brudd på kringkastingsforskriften 2-6. Program som vurderes til en 18-årsgense, må ikke sendes utenom perioden Sendetidspunkt før kl vil være klart brudd på kringkastingsforskriften 2-6. Medietilsynets erfaring er at kringkastere i stor grad utviser varsomhet ved programsetting av filmer med 18-årsgrense, slik at disse i praksis sjelden vil starte før etter kl (Se for øvrig også pkt. 5.) Eldre filmer med andre aldersgrenser enn de som gjelder nå, bør vurderes ut fra dagens normer. Det presiseres for øvrig at Medietilsynet kun vurderer om innholdet kan ha en antatt skadevirkning på barn og unge basert på aldersinndelingen ovenfor. Tilsynets vurdering reflekterer ikke programmets egnethet. Det finnes eksempelvis flere programmer som ikke antas å ha skadelig innhold for noen under 18 år, men som likevel egner seg best for ungdom eller voksne. Et typisk eksempel her er Side 5 av 8

6 romantiske komedier som inneholder noe intimitet eller seksualisert dialog. Videre finnes det programmer som er beregnet for eldre ungdom og voksne men hvor skadelighetsperspektivet sjelden eller aldri vil komme på spissen. Eksempelvis vil mange anse politiske debatter som lite egnet, men samtidig ikke skadelig, for førskolebarn. Medietilsynet legger til grunn at kringkasterne selv tar hensyn til programmets egnethet ved sin programsetting. Medietilsynet viser til vedlegg 1 hvor de momenter tilsynet vektlegger ved vurderingen av ulikt programinnhold og ulike programtema i forhold til hver enkelt aldersgruppe fremgår. Orienteringen i vedlegget er ment å fungere som en veiledning for kringkasterne for både å skape større forståelse for de vurderinger Medietilsynet foretar, og også skape større forutsigbarhet med hensyn til tilsynets konklusjon i den enkelte sak. 4. Varslingsplikt Det fremgår av kringkastingsforskriften 2-6 annet ledd at når et program med skadelig innhold sendes ukodet, skal det enten gis en muntlig advarsel før programstart om at programmets innhold kan være skadelig for mindreårige seere, eller merkes med et visuelt symbol under hele programmet. Etter det Medietilsynet har fått opplyst, er det ingen av kringkasterne som har tatt i bruk tiltaket med visuell merking under hele programmet. De fleste kringkasterne gir en muntlig advarsel i forkant av et program eller innslag de mener kan inneholde sterke eller skadelige scener. TV 2 Filmkanalen opplyser om aldersgrensen på alle filmer med 18-årsgrense før filmen. TVNorge på sin side praktiserer en visuell varsling før alle filmer, uansett aldersgrense. TVNorge opplyser også om anbefalt aldersgrense på enkelte andre programmer der de mener at spesielle hensyn tilsier det. NRK opplyser ikke om aldersgrenser på filmer før de sendes, og viser til at aldersgrenser på spillefilmer fremgår av programoversikter og elektroniske programguider (EPG). Etter Medietilsynets oppfatning har kringkasterne forsøkt å innrette seg etter forskriften 2-6 annet ledd på en hensiktsmessig måte. Varslingsplikten er generell, og gjelder hele døgnet. Bestemmelsen kan imidlertid ikke forstås slik at kringkasterne plikter å gi en muntlig advarsel foran ethvert program med skadelig innhold som sendes etter kl Det må anses som tilstrekkelig at det gjøres en redaksjonell vurdering og at advarsler gis knyttet til enkeltprogrammer og enkeltinnslag som anses å inneholde særlig sterke eller skadelige scener. Før kl vil det være naturlig å gi muntlige advarsler foran programmer/innslag med antatt skadelig innhold. Dette vil eksempelvis gjelde nyhetsog aktualitetsprogrammer, som er unntatt fra vannskilleprinsippet. Tilsynet registrerer at det er ulik praksis mellom kringkasterne med hensyn til orientering om aldersgrenser for filmer. Ettersom de fleste filmer enten har fått en aldersgrense hos Medietilsynet (filmer som har vært vist på kino) eller har fått en anbefalt aldersgrense hos en distributør (eks. filmer som er sluppet rett på DVD), vil det være god praksis at kringkasterne i størst mulig grad opplyser om aldersgrenser for filmer før programstart. Opplysningen kan enten gis muntlig via kanalvert eller «voice over», eller ved bruk av plakater. 5. Nærmere om alvorlig skadelig innhold Etter kringkastingsloven 2-7 første ledd, jf. kringkastingsforskriften 2-5, er det forbudt å sende program som i alvorlig grad kan skade mindreårige seere. Ved vurderingen av om et program eller innslag i alvorlig grad kan skade mindreårige seere skal det legges særlig vekt på om det inneholder pornografi 15 eller umotivert vold. 15 Med pornografi menes i denne sammenheng kjønnslige skildringer som er i strid med straffeloven 204 og/eller 204a. Side 6 av 8

7 De vurderingstemaene som er nevnt i pkt. 2 ovenfor 16, gjelder tilsvarende for vurderingene etter forskriften 2-5. Hvorvidt et program eller innslag i alvorlig grad kan skade mindreårige, vil være både et barnefaglig og et mediefaglig spørsmål som går på barns oppfatning og opplevelse av innholdet og hvordan sterke bilder kan virke på barn over tid. Medietilsynet har derfor lagt til grunn at medieinnhold som kan virke svært skremmende/urovekkende/angstskapende eller moralsk forstyrrende på barn over tid, må kunne karakteriseres som medieinnhold som i alvorlig grad kan skade barn og unge. Sammenlignet med hvordan disse kriteriene anvendes ved vannskilleprinsippet, kreves det med andre ord en mer langvarig «virkning» før man kan si at innhold i alvorlig grad kan skade barn og unge. En film eller annet medieinnhold med aldersgrense 18 år kan være å anse som innhold som i alvorlig grad kan skade personer under 18 år, dersom innholdet balanserer opp mot forbudene i straffeloven 204, 204a og 382. Det fremgår av forarbeidene 17 til kringkastingsloven at 2-7 første ledd er ment å ha en større rekkevidde enn straffelovens bestemmelser. Det er dermed slik at programmer mv. med svært skremmende eller forstyrrende innslag, kan være i strid med kringkastingsloven 2-7 første ledd, selv om programmet isolert sett ikke inneholder pornografi eller vold i strid med straffeloven. Hvorvidt en film med 18-årsgrense har innhold som i alvorlig grad kan skade mindreårige, vil bero på en konkret vurdering. Kringkastingsloven 2-7 første ledd og kringkastingsforskriften 2-5 tar, i motsetning til straffeloven 204 og 204a, ikke hensyn til kunstneriske sammenhenger. I kringkastingsregelverket står beskyttelsesaspektet når det gjelder barn og unge sterkere enn de kunstneriske og ytringsfrihetsmessige hensyn som har kommet til uttrykk i straffeloven. Dette får den konsekvens at filmer som inneholder enkeltscener i strid med straffeloven 204 eller 204a, likevel kan bli tillatt for omsetning eller visning dersom innholdet som i utgangspunktet anses som straffbart er satt i en kunstnerisk sammenheng. Selv om en slik film lovlig kan omsettes og fremvises, vil normalt enkeltscener i strid med straffeloven innebære at filmen/programmet vil være å betrakte som innhold som i alvorlig grad kan skade mindreårige, og dermed forbudt å kringkaste i medhold av kringkastingsloven. Et eksempel på dette fra forvaltningspraksis er den såkalte Sansenes rike-saken, hvor Medietilsynet også berører forholdet til Den europeiske menneskerettighetskonvesjon artikkel Sansenes rike-saken er for øvrig den eneste gangen Medietilsynet har konstatert brudd på kringkastingsforskriften 2-5 siden bestemmelsen trådte i kraft. I vedlegg 2 gir Medietilsynet en skjematisk oversikt over grensene mellom skadelig innhold og innhold som i alvorlig grad kan skade mindreårige, med hovedfokus på pornografi, kjønnslige skildringer og voldsskildringer. Ettersom AMT-direktivet ikke er gjennomført i norsk rett, har tilsynet kun forholdt seg til reglene for tradisjonell fjernsynskringkasting i skissen. Det vil være naturlig å bygge ut skissen til også å omfatte eksempelvis VOD- og andre bestillingstjenester når gjennomføringen av AMT-direktivet er fullført. 16 Det siktes her til Medietilsynets forståelse og fortolkning av kriteriene skade på fysisk, psykisk eller moralsk utvikling. Momentene tilsynet legger vekt på ved praktiseringen av disse kriteriene er beskrevet nærmere under pkt. 2 i retningslinjene. Se også departementets uttalelse om momentene i Ot.prp. nr. 76 ( ) pkt Ot.prp. nr. 2 ( ) og Ot.prp. nr. 76 ( ) 18 Medietilsynets vedtak 12. juli 2004: xx_nrk_sansenes_rike_vedtak.pdf Side 7 av 8

8 6. Tilgang til forvaltningspraksis Medietilsynet gjør for øvrig oppmerksom på at forhåndsvarsler og vedtak i tilsynssaker normalt blir lagt ut på med en tilhørende informasjonsmelding. Kringkastere anmodes derfor om å holde seg oppdatert om Medietilsynets forvaltningspraksis gjennom denne tjenesten. Medietilsynet November 2011 Vedlegg: Vedlegg 1: Retningslinjer for aldersvurdering og sendetidspunkt Vedlegg 2: Skjematisk oversikt over grensen mellom skadelig og alvorlig skadelig innhold Vedlegg 3: Lov- og forskriftsitater Side 8 av 8

9 VEDLEGG 1 MOMENTER SOM VEKTLEGGES VED ALDERSVURDERING OG SENDETIDSPUNKT I henhold til kringkastingsforskriften 2-6 skal program som inneholder scener eller innslag som kan være skadelig for mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling, bare sendes etter kl Til grunn for vurderingen av om et program innholder slike skadelige innslag baserer Medietilsynet sine retningslinjer på kriteriene for aldersvurdering etter lov om film og videogram. Som det fremgår av ovennevnte forskriftsbestemmelse ( 2-6) kan enkeltscener og innslag bli tillagt selvstendig vekt ved skadelighetsvurderinger etter kringkastingsloven. Bakgrunnen for at forskriftsbestemmelsen åpner for at «scener eller innslag» i programmer kan vektlegges ved skadelighetsvurderinger, er at TV i utgangspunktet er et flyktig medium i den forstand at det er mulighet for at seeren kommer til midt i handlingen, og ikke nødvendigvis følger programmet helt fra begynnelsen til slutt. I praksis vil det imidlertid ofte også bli foretatt en helhetsvurdering av kringkastingsprogrammet som sådan. Disse retningslinjene gjelder som utgangspunkt for alle programsjangre med unntak av nyhets- og aktualitetsprogram, som er unntatt fra bestemmelsene i kringkastingsforskriften Momenter i vurderingen som gjelder beskyttelse av mindreårige seere Hvordan et tema er skildret, og hvordan dette igjen oppfattes av barnet, vil være avgjørende i vurderingen av om innhold er skadelig å se for mindreårige. Det vil bli lagt størst vekt på hvordan temaer er framstilt og hvordan dette igjen oppfattes av barnet. Hvorvidt et innslag vil virke skremmende eller skadelig vil altså alltid avhenge av konteksten, blant annet hvordan et innhold er framstilt, selve seersituasjonen og barnets kompetanse og modenhet. Det må i denne sammenheng bemerkes at de aller fleste programmene som vises på fjernsyn er programmer for voksne som ikke er tilrettelagt for barn. Dette innebærer imidlertid ikke at alle voksenprogrammer er potensielt skadelige for barn. For å si noe om mulige skadevirkninger av et programinnhold kan man ikke se innhold, tematikk eller enkelthandlinger (som for eksempel antall slag, banneord eller nakenscener) isolert fra uttrykket. Framstillinger av for eksempel vold eller sex er derfor heller ikke selvstendige kriterier ved aldersvurdering av et program eller scener. Slike innslag må alltid vurderes sammen med andre kriterier, som for eksempel hvordan skildringer framstår i handlingen, hvor brutale, detaljerte eller nærgående beskrivelsene er, eller for eksempel hvor stor del av programmet som inneholder denne type skildringer. Vel så viktig i skadelighetsvurderingen er barnets modenhet og mediekompetanse. Det er derfor en gradering av mulige skadelige innslag etter alder er av betydning. I denne sammenheng er barn og unges referanseverden, erfaringer med audiovisuelle medier og kjennskap til sjanger spesielt viktige kriterier. Mediekompetente barn er for eksempel i stand til å avkode og gjenkjenne programsjangre, handlingsmønstre og personkarakterer, og slik erfaring kan ha stor betydning for seeropplevelsen. Hvis barn kjenner igjen typiske trekk ved et program og/eller innslag, blir de trolig heller ikke så lett skremt. I mange tilfeller vil også stor distanse mellom programmets univers og barns dagligliv føre til at voldsomheter oppleves som mindre skremmende. Det som er velkjent vil ofte oppleves som trygt, men det kan også være motsatt. For eksempel kan skildringer som er tett opp til barnets egen virkelighet, gjøre at barnet som tilskuer lettere identifisere seg med programmets karakterer, handling

10 eller miljø, noe som av og til kan føre til bekymring for om dette kan skje i virkeligheten eller ramme meg. I et beskytterperspektiv har man tradisjonelt vært særlig opptatt av innhold som innbefatter vold og seksuelle skildringer, men det finnes en rekke andre temaer som også kan være problematisk å håndtere for mindreårige. Avhengig av presentasjonens form og uttrykk kan eksempler på slik tematikk kan være krig, ulykker, katastrofer, dødsfall, dyremishandling, selvmord, incest, omsorgssvikt, krangler, skilsmisser, mobbing, rasisme eller rusmisbruk. Under avsnittet om Aldersgrenser gjør vi kort rede for forskjellige temaer som barn i ulike aldersgrupper normalt kan klare å mestre. Det presiseres at oversikten ikke er uttømmende da det i praksis ikke er mulig å liste opp alt innhold som potensielt ikke er, eller kan være til skade for mindreårige. Vurdering av skadelighet og behovet for beskyttelse av mindreårige seere bør for øvrig alltid veies opp mot barn og unges rett på informasjon og tilgang på medieinnhold jf. artikkel 17 i FNs konvensjon om barnets rettigheter. I noen tilfeller kan retten til programinnhold som er av sosial og kulturell verdi for barn og unge, veie tyngre enn kravet til beskyttelse. Dette kan noen ganger legitimerer et tidligere sendetidspunkt. Under gjør Medietilsynet kort rede for ulike momenter som vurderes ved beskyttelse av mindreårige seere. Deretter gjør vi kort rede for hva som kan tillates og hva som kan være problematisk innhold innenfor ulike aldersgrupper. 2. Vurderingsmomenter 2.1. Programmets uttrykk Kontekst Er rammen for scener og/eller innslag gjenkjennelig for aldersgruppen? Er for eksempel programsjangeren kjent for barn? Hvor realistisk er framstillingen? Er innslaget animert, innenfor et tydelig fiksjonsunivers eller virkelighetsnært? Stemning Hvordan er atmosfæren i programmet/filmen? Er stemningen mørk og dyster eller lett og hyggelig? Hvordan er intensiteten i innslaget? Inneholder programmet dramatiske lyd- og/eller bildeeffekter? Inneholder innslaget angstskapende scener eller musikk som kan vekke uro, eller er det det gode grøss 1? 2.2. Identifikasjon og innlevelse Karakterer Hvordan er karakterene i programmet/filmen framstilt? Er de gjenkjennelige? Er de trygge eller utrygge? Er de redde og usikre, eller tøffe og selvsikre? Hvordan løses problemer og hvordan går det med karakterene? Er det karakterer med sentrale roller i filmen som barn og unge lett kan identifisere seg med? Ender det godt eller dårlig for identifikasjonsobjektene? Er de gode eller dårlige rollemodeller? Miljø Foregår programmet eller innslaget innenfor et kjent eller ukjent miljø? 1 Det gode grøss er gys som kan oppleves som litt skumle der og da, men på en god måte som er tilpasset barnets modenhet og tålegrense. Side 2 av 7

11 2.3. Programmets innhold art, presentasjon og sammenheng Vold Hvordan er volden framstilt? Er den humoristisk eller ironisk (slapstick/parodi), eventyraktig eller realistisk? Hvor grov, rå eller brutal er volden og hvordan er den presentert (hvor detaljert, nærgående, hvor mye)? I hvilken sammenheng framstår volden? Er volden sjangertypisk og/eller godt integrert i handlingen, eller er volden der kun for voldens skyld? Er volden forherligende eller kritisk? Seksualitet Hvordan er seksualiteten framstilt? Antydes den bare, er den lite detaljert framstilt, eller er den eksplisitt og nærgående skildret? Er de seksuelle innslagene på barn/ungdoms premisser, eller foregår de innenfor voksensfæren? Framstår skildringene som samtykkende eller ufrivillige? Er framstillingen kritisk, grenseoverskridende og/eller pornografisk 2? Annen tematikk Er programmet/filmen uten skadelige innslag, eller inneholder programmet emner/tematikk (se eksempler på slik tematikk under Momenter i vurderingen som gjelder beskyttelse av mindreårige seere i vedleggets punkt 1) som er presentert på en slik måte at det er egnet til å virke forstyrrende eller urovekkende på barn og unge i ulike aldersgrupper? Eller strider framstillingen av disse temaene mot normale rettsbegreper? Ironi og/eller satire vil være problematisk og vanskelig å oppfatte for yngre barn (særlig under 11 år), noe som igjen gjør at barn og unge forstår budskapet bokstavelig. Innslag med grov humor som for eksempel sarkasme og latterliggjøring kan derfor virke forstyrrende på underårige og skape usikkerhet rundt akseptable og moralske holdninger Beskyttelse eller tilgjengelighet Er innholdet av en slik art at tilgjengelighet veier tyngre enn beskyttelsesaspektet? Dette må i så fall også vurderes for hvilken aldersgruppe tilgjengeligheten bør gjelde. 3. Aldersgrenser 3.1. Tillatt for alle (ingen begrensning på sendetidspunkt) Små barns oppmerksomhet tiltrekkes av korte handlingsforløp. Videre orienterer små barn seg etter intensitet, rytme, størrelse og bevegelse. Brå forandringer av størrelse eller intensitet gjør at barn opplever at de ser noe annet. Voldsomme, spennende eller høyaction virkemidler (både lyd og bilde) kan derfor virke skremmende på små barn. I skadelighetsvurderingene legger Medietilsynet vekt på at barn fra 4-5-årsalderen gradvis opparbeider evnen til å oppfatte at et uttrykk representerer et meningsinnhold. Barn i denne alderen klarer likevel ikke alltid å skille mellom fantasi og virkelighet. Selv animasjonsfilmer kan oppleves som svært virkelig og tolkes med innlevelse og identifikasjon. Filmer og programinnhold som vurderes som tillatt for alle, inneholder ingen innslag som kan virke skremmende på barn under 7 år. Lyd- og effektbruken er neddempet, og programmet innholder ingen urovekkende eller dramatiske skildringer. Enkelte litt skumle elementer kan tillates hvis de er svært kortvarige og foregår innfor en trygg ramme som er tilrettelagt for de yngste (eksempel Det lille spøkelset Laban ). Program og innslag med en tematikk som egner seg best for ungdom eller voksne kan godt bli tillatt for alle. Selv om små barn ikke vil forstå eller ha glede av sendingen, kan 2 Med pornografisk menes i denne sammenheng kjønnslige skildringer som er i strid reglene i straffeloven 204 og/eller 204a. Side 3 av 7

12 aldersgrensen tillatt for alle bli gitt hvis innholdet og framstillingen av dette ikke vil virke skremmende. Eksempler på program 3 som blir tillatt for alle er barneprogrammer som Brannmann Sam, Drømmehagen og Laban, barne- og ungdomsserier som Hannah Montana og Krem Nasjonal, og familieprogrammer som Beat for beat, Idol, Norge Rundt og Skal vi danse. T ABELL 1 Innhold/uttrykk i program som kan bli Tillatt for alle Stemning Vold Seksualitet Annen tematikk Lett/hyggelig Rolig uttrykk Kortvarige bø-effekter, eller litt skumle elementer i en trygg ramme Tydelig tegneserievold * Nakenhet * Intimitet* Antydende* Ingen forstyrrende tematikk *Innhold av denne art må vurderes med hensyn til presentasjonsform og kontekst, jf. pkt årsgrense (ingen begrensning på sendetidspunkt) Det er Medietilsynets erfaring at barn fra ca. 6-7-årsalderen begynner å bli fortrolige med noen sjangre og virkemidler, særlig animert innhold, og barn i denne alderen vet i større grad at det de ser bare er på lissom. Frykten for direkte fantasifarer minker på grunn av økt kunnskap om forskjellen mellom fantasi og virkelighet. Likevel klarer barn i denne alderen ikke alltid å distansere seg, da de ikke har samme evne til refleksjon som eldre barn. Det de kjenner, kjenner de uansett (selv om de vet at det ikke er på ekte). Barns konkrete tenkemåte gjør at det som framstilles ofte virker skremmende fordi det lett kan relateres til eget liv. Barn i 7-årsalderen kan lett tenke at dette kan ramme meg, noe som kan gi opphav til frykt, redsel og uro. Det er derfor viktig i denne alderen å sikre at barn kan føle seg trygge og ha tillitt til livet. Skildringer av menneskers ondskap som vold mot barn, dyr, venner osv kan virke svært skremmende. Det samme med krig, katastrofer (for eksempel jordskjelv, oversvømmelser, skipsforlis) og dødsfall (mor, far, eller barn). Denne frykten øker ytterligere etter 8-årsalderen på grunn av evnen til mer abstrakt tenkning og utvikling av empati (føler med ofrene), og slik tematikk vil derfor normalt høre til 11- eller 15-årsgrensen. Et program blir vurdert til 7-årsgrense hvis det inneholder innslag eller scener som kan virke skremmende på de aller yngste. Mørke, truende eller noe voldsomme scener vil ofte virke urovekkende på barn under 7 år. Den samme virkningen kan innslag med dramatisk lyd- og/eller effektbruk ha. Barn under 7 år blir også lett skremt av skildringer der personer/identifikasjonsobjekter i filmen/programmet er utsatt for fare. Eksempler på program 4 med antatt 7-årsgrense er animasjonsserier med kraftige effekter som Star Wars the Clone War og Bakugan, eller tydelig slapstickpreget innhold. Også mer realistiske program 3 Programeksemplene angis på bakgrunn av Medietilsynets hovedinntrykk av serien. Tilsynet har ikke vurdert alle episoder som er sendt i angitte serier. 4 Programeksemplene angis på bakgrunn av Medietilsynets hovedinntrykk av serien. Tilsynet har ikke vurdert alle episoder som er sendt i angitte serier. Side 4 av 7

13 med korte dramatiske eller voldsomme innslag kan gis 7-årsgrense. Eksempler på slike program er America s Funniest Home Videos og ungdomsserien H2O, samt såpeserier som Home and Away. T ABELL 2 Innhold/uttrykk i program som kan bli gitt en 7-årsgrense Stemning Vold Seksualitet Annen tematikk Enkelte mørke og/eller truende innslag Dramatiske eller kraftige lyd og/eller bildeeffekter Tydelig Slapstick * Tegneserievold * Nakenhet * Intime scener* Antydende* Ingen forstyrrende tematikk Kortvarige nifse elementer - Det gode grøss *Innhold av denne art må vurderes med hensyn til presentasjonsform og kontekst, jf. pkt årsgrense (sendetidspunkt etter kl ) Program eller innslag med en uttrygg stemning eller en tematikk som kan virke opprivende eller forstyrrende på barn mellom 7 og 11 år kan gi en 11-årsgrense. Tematikk som etter Medietilsynets oppfatning kan være vanskelig å håndtere for barn under 11 år kan ofte være knyttet til voksensfæren, for eksempel skildringer av samlivskonflikter, seksuelle handlinger eller sterke følelsesutbrudd. Voldshandlinger i en humoristisk eller urealistisk sammenheng aksepteres normalt i programinnhold for barn over 11 år. Dette gjelder for eksempel innhold som er baserte på velkjente historier, bøker, tegneserier eller lignende, og der handlingen på annen måte er lagt til et tydelig fantasiunivers. Eksempler på program 5 med antatt 11-årsgrense kan være dramaserier med dels voldsomme eller skremmende innslag som Buffy the Vampire Slayer, eller innslag med opprivende eller forstyrrende voksentematikk som kan forekomme i serier som Hotel Cæsar, Grey s Anatomy, Frustrerte fruer og House. 5 Programeksemplene angis på bakgrunn av Medietilsynets hovedinntrykk av serien. Tilsynet har ikke vurdert alle episoder som er sendt i angitte serier. Side 5 av 7

14 T ABELL 3 Innhold/uttrykk i program som kan bli gitt en 11-årsgrense Stemning Vold Seksualitet Annen tematikk Dyster eller utrygg stemning Noe frykt (karakterer, scener eller musikk) Slapstick Parodisk Urealistisk Sjangertypisk (fantasi/eventyr) Nakenhet Intimitet Lite nærgående skildringer av alminnelig seksualitet Samlivskonflikter* Sterke følelsesutbrudd* Ulykker* Dødsfall* På barn og unges premisser * Disse temaene vil i mange tilfeller virke forstyrrende eller urovekkende på barn under 11 år, men avhengig av presentasjonsformen kan innslag av denne art både kvalifisere til en høyere eller lavere grense årsgrensen (sendetidspunkt etter kl. 21) Innhold og tematikk som kan være problematisk for aldersgruppen år kan gjøre at et program blir vurdert til en 15-årsgrense. Eksempel på slik tematikk kan være realistiske eller autentiske innslag eller skildringer av krig, katastrofer, omsorgssvikt og overgrep. Nærgående seksuelle skildringer og skildringer av mishandlinger og drap vil også vanligvis føre til at et program blir vurdert til en 15-årsgrense. Innslag med skrekk- eller horroreffekter plasserer også normalt i denne alderskategorien. Medietilsynet regner ellers 15-åringer som voksne tilskuere i den forstand at jenter og gutter i denne aldersgruppen normalt har god forståelse av virkemidler, sjanger og referanser til ulikt medieinnhold og uttrykk. Eksempel på program 6 med antatt 15-årsgrense kan være dokumentarfilmer med sterke innslag fra krig og katastrofer, TV-serier med detaljerte voldsinnslag eller skremmende skildringer som i thrillerog actionserier som CSI, Criminal Minds, Dexter, Pacific og Millennium (Stieg Larsson) eller som i dramaserien True Blood. Også serier om mystiske og overnaturlige fenomener, som Medium og Åndenes makt, kan gi 15-årsgrense. Det samme kan filmer, serier og innslag med til dels nærgående seksuelle skildringer. 6 Programeksemplene angis på bakgrunn av Medietilsynets hovedinntrykk av serien. Tilsynet har ikke vurdert alle episoder som er sendt i angitte serier. Side 6 av 7

15 T ABELL 4 Innhold/uttrykk i program som kan bli gitt en 15-årsgrense Stemning Vold Seksualitet Annen tematikk Gjennomgående dyster stemning Angstskapende stemning Sjangertypisk (action) Detaljert/nærgående/ blodig Realistisk Krigsskildringer Mishandling Tortur Horror-effekter Nærgående, men ikke eksplisitte seksuelle skildringer Krig* Katastrofer* Omsorgssvikt* Overgrep/incest* Selvmordstematikk* * Disse temaene vil i mange tilfeller virke forstyrrende eller urovekkende på barn og unge under 15 år, men avhengig av presentasjonsformen kan innslag av denne art både kvalifisere til en høyere eller lavere grense årsgrensen (sendetidspunkt etter kl. 21) Innhold og tematikk som kan være problematisk for aldersgruppen år kan i noen tilfeller gjøre at en film eller et program blir vurdert til en 18-årsgrense. Hovedsakelig vil dette dreie seg om filmer som er vist med 18-årsgrense på kino, men også annet innhold kan bli vurdert til denne grensen. Dette gjelder eksempelvis filmer som har blitt sluppet rett på DVD og således ikke har vært gjenstand for forhåndskontroll av Medietilsynet, eller det kan gjelde annet redaksjonelt innhold som er av en slik art at det kvalifiserer til en 18-årsgrense. Filmer og program innenfor 18-årskategorien vil normalt ha et særlig voldsomt innhold og/eller uttrykk. Filmen kan for eksempel innholde store mengder grove eller detaljerte voldshandlinger, gjerne i kombinasjon med et angstskapende uttrykk. Mer særegne former for sex, ikke-samtykkende seksuelle skildringer eller en kombinasjon av vold og sex vil normalt også føre til at filmer og program bør gis en 18-årsgrense. Eksempler på filmer som er gitt en 18-årsgrense ved kinovisning er actionfilmen Machete (2010), Der Freie Wille (2006), skrekkfilmen Rovdyr (2007) og Shortbus (2007). Generelt vil en film med aldersgrense 18 år ikke bli ansett å være alvorlig til skade for mindreårige ( 2-5) med mindre filmen balanserer opp mot det lovstridige ( 204 og 382 i straffeloven eller 13a i film og videogramloven). Les for øvrig mer om forholdet mellom vannskilleprinsippet og alvorlig skadelig innhold i Rundskriv om vannskilleprinsippet punkt 5. Side 7 av 7

16 VEDLEGG 2 SKJEMATISK OVERSIKT OVER GRENSEN MELLOM SKADELIG OG ALVORLIG SKADELIG INNHOLD I alvorlig grad kan skade I I alvorlig grad kan skade II Skadelig 5 Innhold 1. Scener med innhold i strid med strl , 204a, og filmloven 13a. 2. Innhold som isolert sett er i strid med straffeloven 204 og 204a men som er tillatt grunnet kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende hensyn Nærgående skildringer av seksuell aktivitet mellom samtykkende voksne med fokus på nærbilder av kjønnsorganer i bevegelse, nærbilder av penetrering, oralsex, sædavgang o.l., og andre sterke scener som blant annet kan inneholde fetisjer (såkalt hardporno ) Svært grove voldsskildringer som grenser opp mot forbudet i strl Skildringer av seksuell aktivitet mellom samtykkende voksne med det formål å virke opphissende, uten nærbilder av penetrering, sædavgang m.v. (såkalt mykporno ). 2. Store mengder volds- og krigsskildringer, herunder angstskapende uttrykk. Fjernsyn FO RBUDT FO RBUDT FO RBUDT Å KRINGKASTE FØR KL , JF. KKL. 2-7, JF. KKF. 2-6 (vannskilleprinsippet) 1 Innhold forbudt etter strl. 204 er kjønnslige skildringer som virker støtende eller er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer med bruk av lik, dyr, vold og tvang. 2 Innhold forbudt etter strl. 382 er utilbørlig bruk av grove voldsskildringer i underholdningsøyemed. Det legges bl.a. vekt på om skildringen er langvarig, i hvilken sammenheng voldshandlingen er inntatt, om skildringen er virkelighetsnær og om skildringen er nærgående. 3 Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelte tilfelle. Et eksempel fra forvaltningspraksis er filmen Sansenes rike, vedtaksdato 12. juli Dette er innhold som vil være tillatt omsatt på dvd med 18-årsgrense, og som også kan bestilles via video on demandtjenester. 5 Beskrivelsene i dette punktet må sammenholdes med tabellene i vedlegg 1 for fullstendig oversikt.

17 VEDLEGG 3 LOV- OG FORSKRIFTSSITATER Kringkastingsloven: 1-1. Definisjoner Med kringkasting menes utsending av tale, musikk, bilder og liknende med radiobølger eller over tråd, ment eller egnet til å mottas direkte og samtidig av allmennheten. [ ] 2-7. Beskyttelse av mindreårige seere Kongen gir i forskrift regler om forbud mot å sende fjernsynsprogram som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling, særlig hvis programmet inneholder pornografiske scener eller umotivert vold. Kongen gir i forskrift regler om at fjernsynsprogram med scener eller innslag som kan være skadelige for mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling bare skal sendes i perioder hvor mindreårige vanligvis ikke kan se eller høre sendingen, samt om andre tekniske tiltak som forhindrer at mindreårige kan se eller høre sendingene. Kongen gir i forskrift regler om akustisk og visuell varsling når slike program sendes i ukodet form Forbud mot videresending Medietilsynet kan i forskrift eller enkeltvedtak forby videresending av fjernsynskanaler som a) sender reklame i strid med norsk lov b) sender program med pornografi eller vold i strid med norsk lov eller andre program som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling c) sender program som kan være skadelige for barn eller ungdom når videresendingen skjer på tidspunkt barn eller ungdom er en dominerende seergruppe eller d) sender program som norsk rett har funnet stridende mot straffeloven 135 a. Medietilsynet kan i forskrift eller enkeltvedtak forby salg, utleie eller markedsføring av innretninger eller tjenester som i det vesentlige har som formål å gi tilgang til fjernsynskanaler eller program som nevnt i første ledd bokstav b eller d. Kongen gir i forskrift nærmere regler om unntak fra forbudet i første ledd bokstav a og om prosedyrer m.v. i forbindelse med nedlegging av forbud etter første og andre ledd. Kringkastingsforskriften: 2-5. Forbud mot programinnhold som i alvorlig grad kan være skadelig for mindreårige seere Det er ikke tillatt å sende program med innhold som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling. I vurderingen av om program i alvorlig grad kan skade mindreårige seere skal det legges særlig vekt på om de inneholder pornografi eller umotivert vold.

18 2-6. Sendetidspunkt for program med innhold som kan være skadelig for mindreårige seere Program som inneholder scener eller innslag som kan være skadelige for mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling skal bare sendes etter kl Dette gjelder likevel ikke nyhets- og aktualitetsprogrammer. Når program etter første ledd sendes ukodet, skal det enten gis en muntlig advarsel før programstart om at programmets innhold kan være skadelig for mindreårige seere eller merkes med et visuelt symbol under hele programmet. Lov om film og videogram: 4. Førehandskontroll og registreringsplikt Film eller videogram som skal synast fram i næring, må på førehand vere registrert i Medietilsynet. Film eller videogram som skal synast fram i næring for personar under 18 år, må på førehand vere godkjent av Medietilsynet. Departementet kan gi forskrifter om førehandskontroll av film og videogram som skal omsetjast til forbrukar. Medietilsynet må ikkje godkjenne for framsyning i næring bilete som tilsynet meiner strir mot 13a eller straffelova 382. Den som vil ha ein film eller eit videogram vurdert av Medietilsynet, skal betale eit gebyr som blir fastsett av departementet. Departementet kan i forskrift gi nærmare reglar om førehandskontroll, registreringsplikt og betaling av gebyr. 5. Aldersgrenser Film og videogram som skal synast fram i næring, skal anten godkjennast for alle aldersgrupper, sju år og eldre, elleve år og eldre eller femten år og eldre. Når dei er i lag med føresette eller andre i føresettes stad, kan a) barn frå fire år sjå film og videogram som er godkjende for aldersgruppa sju år og eldre, og b) barn frå åtte år sjå film og videogram som er godkjende for aldersgruppa elleve år og eldre, og c) ungdom frå tolv år sjå film og videogram som er godkjende for aldersgruppa femten år og eldre. Ved aldersvurdering som nemnt i første leddet, skal Medietilsynet leggje avgjerande vekt på om filmen eller videogrammet kan påverke sinn eller rettsomgrep på ein skadeleg måte. Medietilsynet kan i tillegg uttale seg om ein film eller eit videogram høver for ei viss aldersgruppe. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå aldersgrensene for barn opp til eitt år. 13a. Det er ikkje tillate å syne fram i næring film eller videogram som krenkjer sømd, inkludert filmar eller videogram som inneheld nærgåande og omfattande skildringar av seksuell aktivitet. Skildringar som må reknast som forsvarlege ut frå eit kunstnarisk, vitskapeleg, informativt eller liknande føremål vil ikkje krenkje sømd. Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegnene i dette leddet vert straffa med bøter eller med fengsel inntil 3 månader. Første ledd gjeld ikkje for film eller videogram som Medietilsynet ved førehandskontroll har godkjent for framsyning i næring. Side 2 av 4

19 Straffeloven: 204. Den som a. utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi, b. innfører pornografi med sikte på utbredelse, c. overlater pornografi til personer under 18 år, eller d. holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år. Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål. Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd. Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig fremvisning eller omsetning. 204a. Den som a. produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn, b. befatter seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, på annen måte som nevnt i 204 første ledd, eller c. forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold, eller produserer slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år. Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år. Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd. Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. 204 annet ledd annet punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende Med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller med begge deler straffes den som utgir eller frambyr til salg eller leie eller på annen måte søker å utbre film, videogram eller lignende der det i underholdningsøyemed er gjort utilbørlig bruk av grove voldsskildringer. Det samme gjelder den som gjør slik bruk av grove voldsskildringer ved offentlig framvisning, herunder i fjernsynssending eller i formidling av slik sending her i riket. Straffansvaret omfatter likevel ikke den som bare har deltatt i den tekniske virksomhet i tilknytning til sendingen eller formidlingen. Medvirkning straffes på samme måte. Uaktsomhet straffes likt med forsett. Side 3 av 4

20 Paragrafen gjelder ikke for film og videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til framvisning eller omsetning i næring. Paragrafen gjelder heller ikke for framvisning av film og videogram til personer over 18 år: a) i regi av en ikke-kommersiell filmklubb, eller, b) når framvisningen skjer utenfor næring og etter tilatelse fra stedlig politi. FNs konvensjon om barnets rettigheter: Art Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge. 2. Utøvelsen av denne rett kan undergis visse begrensninger, men bare begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige: a) av hensyn til andres rettigheter eller omdømme, eller b) for å beskytte nasjonal sikkerhet, offentlig orden (ordre public) eller offentlig helse eller moral. Art 17. Partene erkjenner massemedienes viktige rolle og skal sikre at barnet har tilgang til informasjon og stoff fra forskjellige nasjonale og internasjonale kilder, særlig de som har som formål å fremme barnets sosiale, åndelige og moralske velferd og fysiske og psykiske helse. For dette formål skal partene: a) oppmuntre massemediene til å spre informasjon og stoff som er av sosial og kulturell verdi for barnet og er i pakt med ånden i artikkel 29, b) oppmuntre internasjonalt samarbeid om produksjon, utveksling og spredning av slik informasjon og slikt stoff fra forskjellige kulturelle, nasjonale og internasjonale kilder, c) oppmuntre produksjon og spredning av barnebøker, d) oppmuntre massemediene til å ta særlig hensyn til de språklige behov hos barn som tilhører en minoritetsgruppe eller et urfolk, e) oppmuntre utviklingen av egnede retningslinjer for å beskytte barn mot informasjon og stoff som er skadelig for barns velferd, idet bestemmelsene i artiklene 13 og 18 tas i betraktning. Side 4 av 4