SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Fordeling av ynglinger i region Midt-Norge med påfølgende soneinndeling må revideres hver gang

Transkript

1 v Steinkjer S1ElN<JE1 kommune åpen, lys og glad SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Møtedato Utvalgssak /60 Arkivsaksnr: 2016/4074 Klassering: 131/&34 Saksbehandler: INNSPILL FRA STEINKJER KOMMUNE TIL OPPSTARTSMELDING TlL FORVALTNINGSPLAN Linn Aasnes FOR ROWILT REGION 6 - MØRE OG ROMSDAL, SØR-TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trykte vedlegg: Forvaltningsplan, "Rovviltbestandens betydning for landbruk og matproduksjon (NIBIO RAPPORT, VOL. 2, NR. 63), "Utredning om endring i yngleområdene (NINA Rapport 1123 (vedlegg 3)), "Evaluering av regional rovviltforva/tning" er tilgjengelig på nettstedet: basert på norske ressurser" for jerv og bjørn irovvilt region 6 " (NINA Rapport 1268 (vedlegg 4)) Trondelag/Miljo og klima/rovviit/rovviltnemda/melding-om-oppstart revidering-forvaltningsplanz Rådmannens forslag til vedtak: Steinkjer kommune har følgende innspill til oppstartsmeldinga til "Forvaltningsplanen for store rovdyr i region Midt-Norge": 1. Steinkjer kommune er positive til at Rovviltnemda forvaltningsplanen 2. Soneforvaltning, gir muligheter for innspill til selve utformingen av før skriveprosessen begynner. prioriterte beiteområder og prioriterte rowiltområder: Fordeling av ynglinger i region Midt-Norge med påfølgende soneinndeling må revideres hver gang planen revideres, fordi ny kunnskap må implementeres. I Planen må vise de viktigste beiteområdene, dvs: 0 De mest beiteintensive områdene for sau og rein o Kalvingsområder 0 De mest sårbare naturtypene for rein som er avhengig av beiting (verneområder, utvalgte naturtype) I Planen må beskrive hvordan dette sammenfaller med viktige områder for rovvilt iforhold yngling. Dette er nødvendig for å ha et tilstrekkelig prioriterte beiteområder Prioriteringer/ og prioriterte til kunnskapsgrunnlag for å kunne fastsette rowiltområder, jf 8 i Naturmangfoldloven beslutninger i forhold til fordeling av ynglinger og soneinndelingen (NML). må bli gjort synlige. I Samlede virkninger av fordeling av ynglinger og sonefastsettingen Det vises i denne sammenheng dette, som sier at norsk rovviltforvaltning naturmangfoldloven må beskrives tydelig i planen. til 9 og 10 i NML samt rovviltforliket og Stortingets behandling av skal skje innenfor rammen av bestemmelsene og Stortingets behandling av denne. Dette er nødvendig for: i

2 0 Å vise hvordan man ivaretar beitenæringen på en bærekraftig måte o Å vise hvordan faglige avveiing har blitt gjort i forhold til andre sårbare og truede arter/naturtyper (ivaretakelse av annet biologisk mangfold som er avhengig av beiting), jf 9 og 10 i NML 0 Å skape forutsigbarhet i forvaltningen 0 At beitenæringa skal ha tillit til forvaltningen En soneforvaltning forutsetter effektive uttak når skadefellingstillatelse gis. Dette er ikke tilfelle i dag. Det krever en annen organisering av skadefellingslag som innebærer et tettere samarbeid, mer systematisk trening av mannskap og hunder, åpning for at også løs på drevet halsende hunder kan nyttes, samt at det avsettes midler til gjennomføring. Dette vil også kreve regelverksendringer blant annet i bruk av motorkjøretøy, samarbeid mellom kommuner og SNO, systematisk utvikling av hunder. l Steinkjer omfatter dette spesielt påvirkning av hvordan uttak av bjørn ogjerv organiseres og gjennomføres i skadefellingssituasjoner. 3. Byrdefordelingsprinsippet: En viss byrdefordeling er nødvendig for ikke å belaste enkelte områder for hardt. Hovedtyngden må likevel ligge i en klar håndheving av en godt begrunnet soneforvaltning. 4. Gode forebyggende og konfliktdempende tiltak: 0 De viktigste beiteområdene for bufe inngår ikke i yngleområder. Kalvingsområder for rein inngår ikke i yngleområder. Verneområder, utvalgte naturtyper og viktige naturtyper som er avhengig av beiting for å kunne opprettholde sin status inngår ikke i yngleområder. Samordning av ressurser mellom kommuner og Statens naturoppsyn (SNO); o SNO har en jaktlederrolle o Organisert, statlig finansiert helhetlig trening av mannskap o Utvikler en "pool" med hunder som kontinuerlig følges opp gjennom realistisk trening og brukes til skadefelling. Ekvipasjen har status som tjenestehunder og har dertil oppfølging og status. o Åpner muligheten for at også hunder som er løs på drevet halsende kan nyttes o Settes av tilstrekkelige ressurser for på en helhetlig måte å følge opp både mannskap og hunder. o Regelverket må legge til rette for slik trening og oppfølging dersom man skal kunne gjennomføre effektive uttak.. Bruk av motorferdsel i skadefellings situasjoner tas opp til ny vurdering både i regelverk og ved utstedelse av skadefellingstillatelser. Dette omfatter i hovedsak bruk av helikopter og snøskuter.. Bruk av snøskuter vurderes på nytt ved tilsyn avjervebåser (regelverk) Behandling i Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtaki Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning : Steinkjer kommune har følgende innspill til oppstartsmeldinga til "Forvaltningsplanen for store rovdyr i region Midt-Norge": 5. Steinkjer kommune er positive til at Rovviltnemda gir muligheter for innspill til selve utformingen av forvaltningsplanen før skriveprosessen begynner. 6. Soneforvaltning, prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder: Fordeling av ynglinger i region Midt-Norge med påfølgende soneinndeling må revideres hver gang planen revideres, fordi ny kunnskap må implementeres. Planen må vise de viktigste beiteområdene, dvs: 0 De mest beiteintensive områdene for sau og rein o Kalvingsområder for rein 0 De mest sårbare naturtypene som er avhengig av beiting (verneområder, utvalgte naturtype)

3 Planen må beskrive hvordan dette sammenfaller med viktige områder for rovvilt iforhold til yngling. Dette er nødvendig for å ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne fastsette prioriterte beiteområder og prioriterte rowiltområder, jf 8 i Naturmangfoldloven (NML). Prioriteringer/ beslutninger i forhold til fordeling av ynglinger og soneinndelingen må bli gjort synlige. Samlede virkninger av fordeling av ynglinger og sonefastsettingen må beskrives tydelig i planen. Det vises i denne sammenheng til 9 og 10 i NML samt rovviltforliket og Stortingets behandling av dette, som sier at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne. Dette er nødvendig for: 0 Å vise hvordan man ivaretar beitenæringen på en bærekraftig måte 0 Å vise hvordan faglige avveiing har blitt gjort i forhold til andre sårbare og truede arter/naturtyper beiting), jf 9 og 10 i NML 0 Å skape forutsigbarhet i forvaltningen (ivaretakelse av annet biologisk mangfold som er avhengig av 0 At beitenæringa skal ha tillit til forvaltningen En soneforvaltning forutsetter effektive uttak når skadefellingstillatelse gis. Dette er ikke tilfelle i dag. Det krever en annen organisering av skadefellingslag som innebærer et tettere samarbeid, mer systematisk trening av mannskap og hunder, åpning for at også løs på drevet halsende hunder kan nyttes, samt at det avsettes midler til gjennomføring. Dette vil også kreve regelverksendringer blant annet i bruk av motorkjøretøy, samarbeid mellom kommuner og SNO, systematisk utvikling av hunder. l Steinkjer omfatter dette spesielt påvirkning av hvordan uttak av bjørn og jerv organiseres og gjennomføres i skadefellingssituasjoner Byrdefordelingsprinsippet: En viss byrdefordeling er nødvendig for ikke å belaste enkelte områder for hardt. Hovedtyngden må likevel ligge i en klar håndheving av en godt begrunnet soneforvaltning. Gode forebyggende og konfliktdempende tiltak: 0 De viktigste beiteområdene for bufe inngår ikke i yngleområder. Kalvingsområder for rein inngår ikke i yngleområder o Verneområder, utvalgte naturtyper og viktige naturtyper som er avhengig av beiting for å kunne opprettholde sin status inngår ikke i yngleområder. Samordning av ressurser mellom kommuner og Statens naturoppsyn (SNO); o SNO har en jaktlederrolle o Organisert, statlig finansiert helhetlig trening av mannskap o Utvikler en "pool" med hunder som kontinuerlig følges opp gjennom realistisk trening og brukes til skadefelling. Ekvipasjen har status som tjenestehunder og har dertil oppfølging og status. o Åpner muligheten for at også hunder som er løs på drevet halsende kan nyttes o Settes av tilstrekkelige ressurser for på en helhetlig måte å følge opp både mannskap og hunder. o Regelverket må legge til rette for slik trening og oppfølging dersom man skal kunne gjennomføre effektive uttak.. Bruk av motorferdsel i skadefellings situasjoner tas opp til ny vurdering både i regelverk og ved utstedelse av skadefellingstillatelser. Dette omfatter i hovedsak bruk av helikopter og snøskuter. - Bruk av snøskuter vurderes på nytt ved tilsyn av jervebåser (regelverk)

4 Saksopplysninger: Steinkjer kommune viser til invitasjon ( ) fra Rovviltneda i region 6 om innspill iforbindelse med oppstartsmelding om revideringen av forvaltningsplan for store rovdyr (bjørn, gaupe, jerv, ulv og kongeørn) i region Midt-Norge. Det vises for øvrig til innspillsmøte på Stiklestad hvor kommuner, organisasjoner og lag var invitert for åpen diskusjon knyttet til innspill til revidering av forvaltningsplanen. Hensikten er å få inn innspill før skriveprosessen til høringsutkastet starter. Frist for skriftlige innspill før utarbeidelse av høringsutkast er 1. november. Det vil bli avholdt fylkesvise høringsmøter fra mars til august. Høringsfrist for revidert forvaltningsplan vil bli 15. august Ny forvaltningsplan oversendes Miljødirektoratet til faglig uttalelse i oktober 2017, og Roviltnemda fatter vedtak om godkjenning av forvaltningsplanen i desember Forvaltningsplanen revideres annen hvert år. Forvaltningsplanen for store rovdyr skal:. Legge til rette for å oppnå bestandsmål fastsatt av Stortinget for de store rovdyra i regionen Bidra til lavere konflikter og sikre næringsdrift, herunder aktivt bruk av utmarksbeite gjennom målrettede virkemidler. Sikre forutsigbarhet for berørte parter (landbruk, reindrift og utmarksbaserte næringer) Link til dagens gjeldende plan er vedlagt. Bestandsmålene for region 6 er satt i 4 f) i forskrift om forvaltning av rovvilt: 12 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørn. Fordelingen av disse ynglingene settes av Rovviltnemda i forvaltningsplanen. Nord-Trøndelag har: 3 årlige ynglinger av bjørn, 6 ynglinger av gaupe, 4 ynglinger avjerv. Kongeørnbestanden skal opprettholdes på 2004 nivå. Nord-Trøndelag er et av de fylkene i Norge som er hardest belastet av soneforvaltningen sett i forhold til areal. Gaupa er tildelt 2/3 av Nord-Trøndelag til yngleområde, mens jerven skal kunne yngle i /2 av fylket samt at bjørnen skal ha 1/3 av fylket. I tillegg har Nord-Trøndelag et ukjent antall hekkende kongeørn. l Steinkjer er hele kommunen yngleområde for gaupe og at 2/3 av kommunen er yngleområde forjerv. I tillegg ligger kommunen i randsonen for yngleområde for bjørn. I området mellom Fjellvegen i Dalbygda og Bangsjøan, som ligger vest for E6 langs Snåsavatnet, har belastningen av rowilt vært så stor, på tross av at dette ikke er et yngleområde for noen av rowiltartene, at det ikke lenger er sau på utmarksbeite. Kvamsfjella som er spesielt rike beiteområder, er i ferd med å gro igjen. Kvamsfjella har i tillegg et sammenhengende område med slåttemyr, inkludert et verneområde, som er avhengig beiting og slått. Dette er en utvalgt naturtype som er som har nasjonal verdi. l Steinkjer kommune er det Skjækerfjell reinbeitedistrikt som har kalvingsområder i kommunen. Alle kalvingsområdene til Skjækerfjell reinbeitedistrikt, både de som ligger i Snåsa, de som ligger i Verdal og i Steinkjer ligger i yngleområde for gaupe og jerv. [ Snåsa ligger disse også i tillegg i yngleområde for bjørn. Nemda ber særlig om innspill til revideringen knyttet til: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rowiltområder. Byrdefordelingsprinsippet Gode forebyggende og konfliktdempende tiltak Soneforvaltning er at virkemiddelbruken (tapsforebyggende tiltak og fellingsregime) tilpasses iforhold til om området er et prioritert beiteområde eller prioritert yngleområde. lprioriterte yngleområder skal terskelen for å tillate uttak av rovdyr være høy. Mens terskelen skal være lav i prioriterte beiteområder der rovdyr forventes å gjøre/har gjort skade. Det innebærer også å tilstrebe og lykkes bedre med gjennomføring av felling når tillatelse til uttak er gitt. Byrdefordeling mellom områder er at områder med særlig ansvar for rovviltstammen for en rowiltart (for eksempel yngleområder) skal avlastes for utfordringene med de andre rovviltartene så langt det lar seg gjøre.

5 Rovviltnemda henviser til 3 nye rapporter som har betydning i revideringsarbeidet:. Rovviltbestandens betydning for landbruk og matproduksjon basert på norske ressurser" (NIBIO RAPPORT, VOL. 2, NR. 63) (vedlegg 2). Dette er men rapport utarbeidet av NIBIO på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet hvor man har gjennomført en vitenskapelig gjennomgang av rowiltbestandens betydning for landbruk og matproduksjon basert på norske ressurser. Hensikten har vært å se om det er forskjeller i utviklingen i områder der rowiltbestanden påvirker driften kontra der hvor det er lite eller aldri tap forårsaket av rovdyr.. "Utredning om endring i yngleområdene for jerv og bjørn irovvilt region 6"(NINA Rapport 1123 (vedlegg 3)). Dette er en rapport NINA har utarbeidet på oppdrag fra Rovviltnemda. Hensikten har vært å kartlegge muligheter samt konsekvenser av foreslåtte endringer for bjørn og jerv i regionen: o Konsekvenser av flytting/endring av yngleområdet for bjørn o Konsekvenser av en endring i yngleområdet forjerv i Sør Trøndelag fylke ved å fjerne Follohogna fra den nåværende sonen for yngling o Potensialet for å øke beiting i Follohogna Evaluering av regional rovviltforvaltning (NINA Rapport 1268 (vedlegg 4)). Dette er en rapport utarbeidet av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet. Hensikten har vært å evaluere regional rovviltforvaltning og de regionale bestandsmålene i Norge med hensyn på måloppnåelse innen gjeldene rovviltpolitikk. Rovviltforliket og Stortingets behandling av dette forliket sier at norsk rowiltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i Naturmangfoldloven (NML). Lovens formål (å 1) sier at "naturen med dens biologiske, Iandskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. " Ved utøvelse av offentlig myndighet, for eksempel ved fastsetting av regionale planer som får påvirkning på naturen, må det foreligge en konkret og direkte årsakssammenheng mellom utøving av myndighet og forvaltning/påvirkning av naturmangfold. Det skal foretas en vurdering etter 8 12 i NML i fordelingen av ynglinger og fastsetting av soner. Det vises i denne sammenheng til "Veileder- Naturmangfoldloven kapittel ll Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk". Dagens plan inneholder kun en grovskisset beskrivelse av dagens beiting i Nord-Trøndelag, og ingen beskrivelse og vurdering av virkninger/konsekvenser av fordeling av ynglinger i forhold til beite og kalvingsområder, grunnlaget for samisk kultur, grunnlaget for saue- og storfenæringen eller i forhold til påvirkning og konsekvenser for annet biologisk mangfold. Det sistnevnte kan være naturmangfold som en rekke rødlistearter, utvalgte naturtyper eller viktige naturtyper, som påvirkes av fraværet av beiting. En manglende ivaretakelse av beitenæringa er i strid med kommunens egne målsettinger som omfatter det å fremme landbrukets stilling og styrke rammevilkårene i næringa, ha fokus på økt verdiskaping og bosetting på bygdene, ha en mangfoldig bruksstruktur og produksjon (sau: målsetting: gjennomsnittsbesetningen 120 vinterföra sau), generell økning i produksjonsomfang i alle produksjoner, opprettholde et åpent, variert og velholdt kulturlandskap, øke forvaltningens forståelse for beitenæringas situasjon, bidra til å øke beitenæringas tillit til forvaltningen (dvs Iandbruksplanens hovedmålsetting nr 1, 2 og 6 med ulike resultatmål). Gode forebyggende og konfliktdempende tiltak: Ordinær jakt og fangst og skadefellingstillatelse kan være effektive tiltak som reduserer tapspotensialet.

6 Husdyrhold i Steinkjer 7(X)O Antallmjølkel<yr 3 Anlall ammekyr Antallsøyer 2672 ZWO l 0 2(X)0 2(X) ZmB med leder i Skjækerfjell Det vises til telefonsamtale ifølge 2CO leder en klar nedgang i antall kalveslakt reinbeitedistrikt : rekruttering lar kalver som burde ha vært slaktet vokse opp og danne grunnlag det slik at bestandsmålene er nådd, benyttes for artene for å sikre næringsdriften. trer da ikke i kraft. Det oppleves kalvingsområder i Imsdalsfjellet, Området RoktdalenOgndalsfjella, Rastemaste Henning, reinbeitedistrikt har ikke ta ut Dette fører også til at man videre. Lederen betegner det ligger i yngleområde forjerv, gaupe og bjørn. l yngleområdene er kalvingsområdet Området til flokken. for flokken må være nådd før et skadefellingsløyve ikke noe virkemiddel Skjækerfjell de siste årene. En kan på grunn av rowiltsituasjonen like mange kalv som før, fordi man da ikke har tilstrekkelig som uheldig. Skjækerfjell reinbeitedistrikt i 2014 Gaundalen som vanskelig. og Lakadalen (Jørstadfjellet) Markavola, gis. Dersom bestandsmålene l Skjækerfjell reinbeitedistrikt som er mest utsatt forjerv, Hatlingvatnet ikke Regelen om at det ikke skal være yngling kongeørn og bjørn. er mest utsatt for gaupe ogjerv Skjækerdalen/Helgådalen er også utsatte i er det vinters tid. områder forjerv og gaupe vinters tid. Det oppleves Samtidig i tillegg som vanskeligere sier statistikken Skjækerfjell tilliten at antall rovdyrdrepte reinbeitedistrikt. svært strenge, nå enn bare for noen år siden å få erstattet reelt rowilttapt rein har gått ned, selv om det oppfattes Reinbeitedistriktet opplever som motsatt også kravene til å få dokumentert og mener at det er en klar underdokumentasjon av ynglingene, spesielt rein. av ynglinger som på jerv. Dette svekker til forvaltningen. Saksvurderinger: Norsk rovviltpolitikk beitenæringer. beitedyr har en todelt målsetting om å sikre både levedyktige rovviltbestander og bærekraftig Disse målene skal nås gjennom (sau, storfe og rein) som oppholder Dersom man skal følge en geografisk etter soner hvor beitedyr en geografisk rovdyrforvaltning. seg på samme sted til samme tid, vil medføre differensiering, har forrangen differensiert dvs fordele eller i soner hvor rowilt ynglinger geografisk har forrangen, Rovvilt og tap av beitedyr. og tilpasse forvaltningen er det nødvendig at planen vben de viktigste beiteområdene (sau, storfe og rein), utvikling i antall bruk, antall beitedyr og utnytting av bener de viktigste yngleområdene for rowilt hvilke prioriteringer Planen må ha et tilstrekkelig synliggjør beslutningene kunnskapsgrunnlag, som tas iforhold skal vise hva som er vektlagt av yngleområder som er gjort i fordeling vurderer og soner hvilke virkninger til dette, jf Naturmangfoldlovens i denne sammenheng. og soneinndeling av ynglinger revideres og konsekvenser Dersom dette skal være tilfelle, hver gang planen revideres. planen får og 8-12 samt rovviltforliket. må en eventuell Ny kunnskap kommer Planen fordeling alltid til

7 underveis og det er nødvendig å få implementert denne. Forvaltningsplanen er en forvaltningsplan for rovvilt, men den påvirker direkte næringsgrunnlaget til mange bønder og reinbeitedistrikt. En manglende vurdering av overnevnte forhold vil dermed ikke bidra til lavere konflikter og sikre næringsdrift, herunder aktivt bruk av utmarksbeite gjennom målrettede virkemidler. Revidering av fordeling av ynglinger og soneinndeling er en politisk svært krevende øvelse som omfatter hard prioritering, da det vil føre til at enkelte områder får mindre virkemidler til å forebygge skader og gjennomføre tiltak når rovviltbelastning oppstår. Kalvingsområdene til rein er relativt fastsatte (Nord-Trøndelag: endres litt, men i hovedsak langs svenskegrensa, med unntak av Fosen). Beiteområdene for sau og storfe er noe mer spredt utover regionen, selv om det også her er kjerneområder. Beiteområdet er bestemt av de enkelte gårdsbrukene og hvor de har beiterett. Områder med mange rødlistearter som er svært sårbare for nedgang i beiting, for eksempel utvalgte naturtyper (slåttemyr) eller verneområder, er også kjent. Vi har også god oversikt over hvor de viktigste yngleområdene er er/hvor det er realistisk å ha yngleområder i forhold til områdets egnenhet som yngleområde. Fordeling av ynglinger og fastsetting av soner er en øvelse hvor man bestemmer seg for i hvilken grad man tar hensyn til rovdyras biologi iforhold til yngling for å oppnå sentralt fastsatte bestandsmål for de ulike artene samtidig som man skal ivareta en bærekraftig beitenæring med god utnyttelse av utmarka og ivaretakelse av annet naturmangfold. Dersom man fortsetter med en soneinndeling er det viktig at forvaltningsplanen for store rovdyr i region 6 Midt-Norge klart og tydelig viser prioriteringen. Dette gir også størst forutsigbarhet. Dette er viktig for at forvaltningen av store rovdyr skal opprettholde tillit. En soneforvaltning forutsetter effektive uttak når skadefellingstillatelse gis. Dette er ikke tilfelle i dag. Det krever at det blir lagt en langt klarere strategi OG at det avsettes midler til gjennomføring. Dette vil også kreve regelverksendringer blant annet i bruk av motorkjøretøy, samarbeid mellom kommuner og SNO, utvikling av hunder. lsteinkjer omfatter dette spesielt påvirkning av hvordan uttak av bjørn ogjerv organiseres og gjennomføres. Det finnes en rekke gode forebyggende tiltak kan tas i bruk. Det viktigste tiltaket man kan ta i bruk som er forebyggende, er å skjerme de områdene som har størst betydning for beitenæringen og naturmangfold som er utsatt for manglende beiting. Det er ikke gjort i dagens plan. Det betyr at: 0 De viktigste beiteområdene for bufe ikke inngår i yngleområder. Kalvingsområder for rein ikke inngår i yngleområder o Verneområder, utvalgte naturtyper og viktige naturtyper som er avhengig av beiting for å kunne opprettholde sin status ikke inngår i yngleområder Effektive uttak ved ordinærjakt (lisensfelling) og skadefelling er blant de viktigste konfliktdempede tiltakene som kan tas i bruk. I den forbindelse er det svært viktig at det skjer: en større samordning av ressursene mellom kommunene samt. større samordning av ressursene mellom kommunene og Statens naturoppsyn (SNO). ldag fører Steinkjer kommune oversikt over oppdatert informasjon i for en del kommuner i Nord-Trøndelag, og så

8 sender vi dette regnearket mellom oss. Regnearket omfatter mannskap og hunder. Hver kommune har sitt regime samt ulike muligheter for trening av mannskap og hunder. Vi har stort behov for et mer profesjonelt system. Samordningen må innbefatte at; SNO har en jaktlederrolle. En organisert, statlig finansiert helhetlig trening av mannskap En utvikler en "pool" med hunder som kontinuerlig følges opp gjennom systematisk og realistisk trening og brukes til skadefelling. Ekvipasjen har samme status som ekvipasjer med tjenestehunder som utfører andre offentlige oppgaver.. Man også åpner muligheten for at også hunder som er løs på drevet halsende kan nyttes. Disse kan nyttes som et supplement til spisshunder, rene sporhunder (band) eller alene. Det settes av tilstrekkelige ressurser for på en helhetlig måte å følge opp både mannskap og hunder.. Regelverket legger til rette for slik trening og oppfølging dersom man skal kunne gjennomføre effektive uttak. Slik det er i dag, er det vanskelig å få til systematisk, god og realistisk trening av hund på bjørn i Norge som er innenfor regelverket. Det må åpnes for mer bruk av helikopter og snøskuter ved uttak ved skadefelling. Eksempelvis bør det i større grad være lov til å forfølge dyret ved hjelp av slikt kjøretøy, fordi det øker muligheten for et effektivt uttak av skadegjøreren. Dette krever regelverksendringer samt at skadefellingstillatelsen åpner opp for dette. Bruk av snøskuter under lisensfelling avjerv bør vurderes på nytt i regelverket når det gjelder tilsyn av jervebåser. Dette er regelverksendringer som må løftes opp på et nasjonalt nivå, for å sikre et mer effektivt uttak i lisensperioden og mindre hiuttak. Det er unødvendig at uttaket av jerv skal basere seg på hiuutak som viktigste virkemiddel fordi man ikke kan nytte motorkjøretøy på en tilstrekkelig måte under tilsyn avjervebåser og under forfølgelse ved skadefelling. En samordning av kommunene og SNO vil i større grad kunne muliggjøre dette.