Planens verdigrunnlag. Verneverdier og utvalgskriterier i Kulturminner for Hedmarks framtid.

Transkript

1 Planens verdigrunnlag. Verneverdier og utvalgskriterier i Kulturminner for Hedmarks framtid. Visjon: Å gjøre Hedmarks fortid til en levende og meningsfylt del av framtida. INNHOLD: 1. Hva er kulturminner og kulturmiljøer?... 2 Kulturminner... 2 Kulturmiljøer Hvorfor vil vi bevare kulturminner og kulturmiljøer?... 2 Kulturminnene er kilder til kunnskap om fortiden... 2 Kulturminner er uerstattelige... 2 Kulturminner er dokumentasjon... 2 Tapt kunnskap kan gjenvinnes... 2 Kulturminner viser økologisk tilpasning... 3 Kulturminner er viktige i sammenheng... 3 Kulturminner viser kulturelle endringer... 3 Kulturminner gir kunnskap om samfunnsforhold... 3 Kulturminner er grunnlag for opplevelse... 4 Kulturminner er grunnlaget for tilhørighet... 4 Kulturminner kan ha estetisk verdi... 4 Kulturminner og kulturmiljøer virkeliggjør historien... 4 Kulturminner er ressurs for videre utvikling... 4 Bruksverdier... 4 Stedsutvikling... 5 Kulturelt vidsyn Det må gjøres et utvalg

2 Prioritering av ressurser... 5 Avveiing mot andre samfunnsinteresser... 5 Bruk og - eller vern Å bevare et representativt utvalg Hva er kulturminner og kulturmiljøer? Kulturminneloven gir de klareste definisjonene av begreper: Kulturminner Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Kulturmiljøer Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. 2. Hvorfor vil vi bevare kulturminner og kulturmiljøer? Kulturminnene er kilder til kunnskap om fortiden Kulturminner er uerstattelige Kulturminner og kulturmiljøer er uerstattelige, og den primære kilden til kunnskap om menneskers liv og virke gjennom tidene. Kulturminner er dokumentasjon Kulturminnene er primære kilder til kunnskap om kulturhistorien. Kulturminnene og kulturmiljøene er de eneste kildene til kunnskap om menneskene i førhistorisk tid. I historisk tid har vi et tilfang av skriftlig historisk kildemateriale i tillegg til fysiske kulturminner. Dokumentasjon og bevaring av kulturminner fra den nære fortid er viktig i et samfunn som er i rask endring. Tapt kunnskap kan gjenvinnes Kulturminnene gjør det mulig å gjenvinne tapt kunnskap og å holde i hevd og ta lærdom av eldre byggeskikk, håndverk, materialbruk og driftsmåter. I Hedmark blir det viktig å bevare kunnskap om det særegne ved byggeskikken i fylket. Kunnskap om håndverkstradisjoner, tekniske løsninger og hagekunst må tas vare på. 2

3 Kulturminner viser økologisk tilpasning Kulturminner viser hvordan samfunn under ulike naturforhold til ulike tider og i ulike kulturer har brukt naturressursene og tilpasset seg økologisk og økonomisk. Denne kunnskapen kan brukes til å finne bærekraftige løsninger for framtiden. I Hedmark er det spesielt viktig å ta vare på kulturminner fra: - veidefolk og tidlig bosetting, redskapstilvirking og fangst- teknologi - vassdragenes rolle - spor etter utvinning av myrmalm, kull- og tjære - bergverk og steinbrudd - svedjebrukskultur og reindriftskultur - det før-industrielle jordbruket - landbruksbasert industrivekst, samvirkeutvikling, andre tekniske kulturminner - tettsteder og byer, bygdemiljøer, kulturlandskap Kulturminner er viktige i sammenheng De enkelte kulturminner er ofte viktige som positivt ledd i en helhet, et kulturmiljø, en sammenheng eller en struktur. I slike situasjoner må enkeltminnet tillegges verdi utover den verdi kulturminnet kan sies å ha i seg selv. Kulturminnet bidrar til visuell etter fortellende helhet eller mangfold. Kulturminnelovens 19 og 20 gjelder bevaring av områder og omgivelser innenfor geografisk definerte sammenhengende områder. Helhet, sammenheng og struktur kan også gjelde: - sosiale sammenhenger (som hovedgard og husmannsplasser) - funksjonelle sammenhenger (som gard og setersystem) - historiske sammenhenger (som viser hendelsesforløp) - biologiske sammenhenger (som viser kulturbetingede økosystemer) - visuelle sammenhenger (som gjelder oppfattelsen av sammenheng gjennom synet) Kulturminner viser kulturelle endringer Kulturminner og kulturmiljøer gir grunnlag for å kunne påvise hvordan kulturell utveksling gjennom tidene har bidratt til å utvikle og endre ulike kulturer i Norge. Samtidig kan de anskueliggjøre at vår egen fortid kan virke vel så fremmed og eksotisk som dagens kultur i andre land. Bygningshistorien viser hvordan bygninger i Hedmark gjenspeiler bygningshistorien for øvrig, og hvordan stildrag fra Europa tar form i Hedmark. I de østre delene av fylket et det mulig å spore finsk-ugrisk påvirkning på byggeskikken. Den samiske kulturen har også satt sine spor. Kulturminner gir kunnskap om samfunnsforhold Kulturminnene og kulturmiljøene er kilde til kunnskap om samfunnsforhold og sosiale forhold i nær og fjern fortid. En kulturhistorisk basert verneplan vil i Hedmark måtte legge vekt på:: 3

4 - Samfunnsinstitusjonenes utvikling, kirken, militærvesenet, utviklingen av kommunalt sjølstyre, skolevesen, helsevesen, kommunikasjoner, handel og historiske hendelser. - Sosialhistorien, klassesamfunn og eiendoms-historie. - Kulturminner knyttet til fremstående enkeltpersoner i historien Kulturminner er grunnlag for opplevelse Kulturminner er grunnlaget for tilhørighet Kunnskap om og kontakt med kulturminnene er kilde til identitetsfølelse og samfunnsmessig fellesskap med andre. Identitetsskapende kulturminner symboliserer felles verdier, lokalsamfunnsverdier, klasseverdier, etniske eller nasjonale verdier. Fylkesdelplanene for kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark bygger på et verdigrunnlag om at kulturarven gir identitet, tilhørighet, skaperevne, fellesskap og trygghet. Kulturminner kan ha estetisk verdi Kulturminner og kulturmiljøer forbindes med kvalitet. Kulturmiljøene er ofte steder der mange oppfatter at det er godt å være. Synet for og verdsettingen av kulturminner er ulik avhengig av kulturell og kunnskapsmessig bakgrunn. Det er noe av grunnen til at mange kulturminner ødelegges. Kulturminner og kulturmiljøer virkeliggjør historien Kulturminnene er historien slik den uttrykker seg i dag. I vår tid da vi lures av virtuelle, nesten-virkelige kopier av virkeligheten, gir de fysiske kulturminnene en nødvendig ekthet som grunnlag for opplevelse og kunnskap. Opplevelse av historien gjennom ord er også indirekte og kvalitativt annerledes enn opplevelse gjennom kontakt med de fysiske kulturminnene. Kulturminnene er grunnlag for undring, innlevelse, fantasi og følelsesmessig tilknytning. Kulturminner er ressurs for videre utvikling Bruksverdier Kulturminner og kulturmiljøer kan være utgangspunkt for kulturell eller teknologisk nyskaping og næringsutvikling. Kulturminner kan bidra til en ressursforvaltning som gir mindre avfall, energiforbruk og forurensning. Kulturminner og kulturmiljøer kan brukes og gjenbrukes i opprinnelige eller nye brukssammenhenger. 4

5 Stedsutvikling Kulturminneverdiene i byer, tettsteder og bygder kan aktiviseres i arbeidet med å utvikle bedre miljøer. Kulturminnevern er viktige bidrag i å ta vare på og utvikle steders egenart, historiske kontinuitet og tilhørighet i landskapet. Kulturminnene bør være premissgivende for steders videre utvikling. Kulturelt vidsyn Hedmark fylkeskommune vil fremme kulturelt vidsyn, toleranse og åpenhet gjennom kulturminnevernet. Dette må da bl.a. skje ved at kulturminner fra alle deler av befolkningen gis likeverdig status. Hedmark fylkeskommune har i fylkesdelplanene for kulturvern spesielt ønsket å gjøre en innsats for de nasjonale minoritetene i fylket og å sette fokus på arbeiderklassens kulturminner. Videre er det viktig å vise hvordan kulturell utveksling gjennom tidene har bidratt til å berike, utvikle og endre ulike kulturer i Norge. 3. Det må gjøres et utvalg Grunnlaget for å lage en verneplan for kulturminner er at det er nødvendig å avveie verneinteresser mot andre samfunnsinteresser og å foreta en prioritering av steder der kulturminnevern skal ha en sterk vektlegging. Prioritering av ressurser De politisk styrte overføringene til samfunnets kulturminnevern er ikke tilstrekkelige til å ta ansvar for hele sektoren. Kulturminnevernet er et område der mesteparten av ressursene kommer fra frivillig innsats og private initiativ. Den faglige kvaliteten på de frivillige innsatsene blir naturlig nok varierende. Det er nødvendig å prioritere verneinnsatsene i et samspill mellom private og offentlige ressurser slik at de mest verdifulle stedene sikres for ettertiden. Nasjonal miljøpolitikk pålegger alle samfunnssektorer å ta miljøansvar. Reiselivssektoren kan i særlig grad være en positiv kraft i kulturminnevern. Avveiing mot andre samfunnsinteresser Det er generelt nødvendig å avveie vernehensynet mot andre samfunnsinteresser. For eksempel kan dette være bruk av arealer eller bygninger til formål som kommer i konflikt med verneinteressen. Utbygging av golfbaner eller veier i kulturlandskapet, eller ombygging eller riving av bygninger til fordel for nybygg er vanlige problemstillinger. 5

6 Bruk og - eller vern Det er et generelt ønske i tiden at kulturminnene skal kunne brukes. I mange tilfeller vil bruk av bygninger også være en sikkerhet for bevaring. Bruk og gjenbruk kan komme i konflikt med mål om bevaring. For eksempel kan ønske om justering av eldre bygninger til moderne boligstandard og nye driftsmåter i landbruket komme i konflikt med krav om bevaring. Slitasje på kulturminner som er mye brukt i reiselivet kan også komme i konflikt med verneinteressen. Generelt er det et mål at en gjennom dialog og kompetanse skal komme til en avveining der alle parter i en vernesak aksepterer felles løsninger. 4. Å bevare et representativt utvalg Et hovedmål for denne verneplanen er å få bevart et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer for Hedmark. Synet på hva som er et representativt utvalg er avhengig av ideologisk ståsted og kunnskap om kulturminnebestanden. Med den store variasjon i landskapstyper, naturgitte betingelser og historisk/kulturell påvirkning som fylket er sammensatt av, vil en mengde kulturminnetyper og kulturmiljøer være aktuelle under kriteriet om representativitet. Fylkesdelplan for kulturvern legger i sin framstilling av Hedmarks kulturarv l vekt på kulturminner fra jord- og skogbruk, fangst og fiske, kulturlandskap, byer og tettsteder, arbeiderkultur og industriminner, og det flerkulturelle Hedmark. Kulturminner for Hedmarks framtid vil bestå av en generell del og en utvalgsdel. I sum er det et mål å komme fram til hva som er representative kulturminner og kulturmiljøer for Hedmark. I utvalgsdelen blir det presentert utvalgte områder og objekter der konkrete vernestrategier skal iverksettes i årene framover. Det blir her nødvendig å ta hensyn til tilgjengelig kapasitet for vernearbeid, både i fylkeskommunen, kommunene, hos de frivillige kreftene og i etatene som bærer sektoransvar for miljøvern. En verneplan som er en fylkesdelplan vil det være naturlig å revidere med jevne mellomrom. Dette blir aktuelt av flere grunner: - Nytt kunnskapstilfang kan endre bildet av hva som må vernes. - Endring i politiske styringssignaler kan føre til endring i synet på vern. - Handlingsdelen vil måtte revideres og gi rom for nye satsinger når de første verneprosjektene har nådd en viss gjennomføringsgrad. Godkjent i styringsgruppa den