PERSPEKTIVER. endrer seg hele tiden. Ny i styret? Dette risikerer du. Ingen kan hjelpe alle men Ida hjelper mange!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PERSPEKTIVER. endrer seg hele tiden. Ny i styret? Dette risikerer du. Ingen kan hjelpe alle men Ida hjelper mange!"

Transkript

1 PERSPEKTIVER Nyhetsmagasin fra KPMG Utgave 1 April 2015 Hasse Kristiansen er KPMGs nye cyberkriger: Trusselbildet endrer seg hele tiden Regnskap: Innsparinger, efaktura og ny regnskapslov Ny i styret? Dette risikerer du «GRØNNE» obligasjonslån for 100 milliarder dollar i 2015 slik går man frem + Ingen kan hjelpe alle men Ida hjelper mange!

2 Innhold 4-13 Vi nordmenn er glad i dingsene våre: Statistikk fra MedieNorge viser at mer enn fire av fem nordmenn over 15 år har en smarttelefon, og mange av oss har i tillegg både nettbrett og andre dingser å henge fingrene i. Selv om det ikke er lenge siden disse teknologiske verktøyene dukket opp i vår hverdag, har de allerede rukket å påvirke oss. Når vi som privatpersoner er blitt vant med å vende oss til telefonene våre for oppdaterte nyheter, busstider, værmeldinger eller annen informasjon kontinuerlig, er det ikke lenge før vi stiller tilsvarende krav til hvordan vi vil ha ting på jobb. Men mange bedrifter sitter med systemer eller prosesser som ikke er rigget for å fremskaffe slik informasjon på en enkel måte, enn si gjøre dem tilgjengelig på de ansattes smarttelefoner eller nettbrett. Og selv for dem som har slike systemer, er sikkerheten forbundet med å gjøre dette en utfordring. I denne utgaven av Perspektiver introduserer vi Hasse Kristiansen, den erfarne sikkerhetseksperten som nylig ble rekruttert til KPMG for å lede teamet som hjelper våre kunder med slike sikkerhetsspørsmål. Vi ser også på hvordan regnskapsfaget påvirkes av teknologiske endringer, og på hvordan våre folk står sentralt når myndighetene søker å oppdatere regelverket til den nye tid blant mye annet. God lesning! Svein Wiig Redaktør og partner i KPMG 14 Kjente bilmerker dominerer Etablerte bilmerker overlever ti år til. Men hva skjer etter det? 20 Usikre på sikkerhet Hver fjerde teknologileder mener sikkerhet er den viktigste barrieren for å kommersialisere teknologisk innovasjon, viser KPMG-undersøkelse. 22 Strategiske innkjøp inn i styrerommet KPMGs Svein-Egil Hoberg er engasjert i hundreåringen Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk (NIMA). Her forteller han hvorfor gode innkjøpsordninger styrker bunnlinjen. 24 Tent på Shared Services og Outsourcing? KPMG Norden og Outsource Magazine inviterer til seminar om Global Business Services og Shared Services. 28 Lederansvar på sokkelen Kuttbølgen i oljebransjen gjør mange usikre på om norsk sokkel vil forbli en av verdens sikreste. Petroleumstilsynet prioriterer «Ledelsesansvar» som etter KPMGs mening også vil styrke næringens lønnsomhet. 32 Enklere tjenestereiser Særavtaler slås sammen, «bruspenger» fjernes og en natt er ikke lenger hva den pleide å være. Fredag 27. februar 2015 UKE 9 NR. 49 Årg. 126 Løs salg kr le se re hver dag 34 Hjelp i nøden Noen medmennesker er mer engasjert enn andre. KPMG-konsulent Ida Jaarvik Hetland har drevet eget hjelpefond i Latin-Amerika siden hun var 22 år gammel. 38 Nektet fradrag Høyesterett sa nei til inntektsfradrag for kostnader til infrastruktur som kommunen påla ved en utbygging. Perspektiver ser på regnskap Innsparingen du ikke bør gå glipp av, nå kommer E-faktura for fullt, og regnskapsloven blir ny. Hellstrøms sjøtunge Side 44 D2 Forsikringsstrid kan gi Norwegianstreik Side 15 Cyberkrigeren i KPMG 16 Hasse Kristiansen er ny sjef for KPMGs cybersatsning, og vil ha flere norske virksomheter til å sette trusseletterretning på agendaen Hjelp til en grønnere obligasjon Internasjonalt er det allerede utstedt miljøvennlige obligasjonslån for 53 milliarder dollar. Er «grønne» obligasjoner noe for din bedrift? 7 Da Celtic møtte Rangers D2 Side 24 D2 (...) skoleeksempler på hvor liten garanti som ligger i honnørord Tarmoffensiv Alt om kroppens glemte organ Side 10 D2 Satt ett år i styret i Thule Drilling Fikk kroner i honorar Side 12 Nøkkeltall Dollar Klokken februar 2015 Hatoppgjør i Glasgow Viv Albertine HELLSTRØMS Sjøtunge SKIGUIDE: Åre Spionmote Saksøkt for én milliard Dette risikerer du som styremedlem De siste årene har stadig flere styre medlemmer fått personlige erstatningskrav mot seg. Hva må du som styremedlem gjøre for å sikre deg mot dette? Eva Grinde om vitnemålene til tidligere konsernsjef og styreleder i Yara-saken 7,64 7 øre Det er uhyrlig, sier kvinnens advokat (bildet). Antall erstatningskrav mot styremedlemmer har økt kraftig, særlig i forbindelse med konkurser. Side 6 9 Euro 8,57-3 øre Pund 11,77 4 øre 100 SEK 91,06 13 øre ONSDAG 11. MARS - VIKA ATRIUM, OSLO RISIKOKONFERANSEN2015 Risikokonferansen byr på høyaktuelle temaer og foredragsholdere Oslo Børs 619,44 0,32 % Nordsjøo KÅRE WILLOCH - ALF HILDRUM - HARALD J. NORVIK - PER-KRISTIAN FOSS - BERIT SVENDSEN - JON FIT SVEIN IVAR FØRLAND - MARIUS ARNESEN - STINE LISE HATTESTAD - TROND-MORTEN LINDBERG Meld deg på - begrenset antall plasser: risikokonferansen.no BDO_Risikokonferansen2015_246x71.indd 2 61,16 Kjell fortsetter å sette perspektiv på ting 2 PERSPEKTIVER

3 Innsparingen du ikke bør gå glipp av Det økonomiske klimaet og den tekniske utviklingen gjør at det nå vil løsne for digitale fakturaer. Dette berører ikke bare økonomiavdelingen, men kan effektivisere hele forretningsdriften og med det skape besparelser som din bedrift neppe bør la passere. med stor sannsynlighet flere kunder eller leverandører, og vil ha kort vei til innsparing. Men der det var lett å kjøpe og ta i bruk en faxmaskin, er det vanskeligere å implementere og få full uttelling fra en fullverdig efaktura-løsning. Vi i KPMG finner grunn til å anbefale bedrifter å gjøre denne investeringen mens de har økonomisk handlefrihet til å gjøre det skikkelig, sier Kleppen. I tillegg til at innsparingene vil gi utslag rett på bunnlinjen, gir det også bedriften en langt bedre forståelse for hvordan teknologi kan gripe inn i forretningsdriften og skape effektiviseringer og besparelser på langt bredere front enn bare i økonomiavdelingen, sier han. Helt til slutt, om faxmaskiner: Det er kanskje ikke så mange bedrifter som bruker dem i dag, i hvert fall ikke like mye som de bruker epost, web og alle de andre verktøyene den teknologiske utviklingen har gitt oss. Likevel: De bedriftene som nølte for lenge med å ta telefaxen i bruk, skal det godt gjøres å finne igjen andre steder enn i gamle telefonkataloger og konkurslister Sannsynligvis er det ikke første gangen du hører noen si at elektronisk faktura kan bety store besparelser for din bedrift. Muligens har du regnet på det, uten helt å se hvor de store besparelsene skal komme, og kanskje kjenner du til og med noen som har forsøkt uten de lovede resultatene? En ny undersøkelse KPMG har gjennomført blant eksterne regnskapskonsulenter viser at dette er på vei til å endre seg, forteller Thore Kleppen, partner i KPMG. Utviklingen går fortere enn tidligere antatt, og de neste par årene blir et vannskille, sier han. Han oppgir følgende årsaker: Få bruker elektronisk attestasjon i dag regnskapsførerne antar 1 av 5 vil bruke det om 3 år. Nær 90 prosent av regnskapsførernes kunder sender i dag sine fakturaer i posten, om tre år venter de at andelen bare vil være rundt halvparten. Nesten ingen bruker EHF*) i dag om tre år vil minst hver femte bedrift benytte formatet. Dette er en helt annen adopsjonstakt enn regnskapsførerne har sett for seg ved lignende undersøkelser tidligere, og det er en utvikling det kan være grunn til å ta på alvor spesielt i en tid hvor norsk økonomi påvirkes av lavere oljepris og fluktuerende valutakurser. To viktige punkter Et interessant poeng kommer faktisk når regnskapsførerne spørres om besparelsene: 95 prosent av dem kan ikke eller vil ikke svare på hvor mye tid de vil spare dersom regnskapskundene digitaliserer den inngående fakturastrømmen. Registrering av inngående faktura utgjør nemlig en stor andel av tradisjonelt innrettede regnskapsførers tidsforbruk, og det er dermed ikke urimelig å anta at de føler seg truet av at tidsbruken reduseres betraktelig. KPMGs erfaring er at de som har gått over på skybaserte løsninger reduserer tidsbruken med minst 60 %. Her bør bedriftseiere og -ledere spørre seg hva det vil bety for deres regnskapsavdeling å få frigjort tid tilsvarende tre av fem ukedager. Ingen med fantasien i behold bør ha problemer med å se muligheter her, sier Kleppen. Tenk telefax? Et annet interessant poeng er at utbredelsen av elektronisk faktura og EHF og kostnadsfordelene forbundet med dem vil komme i stadig økende fart. For å forstå det, kan det være nyttig å sammenligne dagens efakturautbredelse med da telefaxen kom. Noen av oss kan fremdeles huske da telefaxen ble vanlig i næringslivet. De første som investerte i slike maskiner hadde ikke mange å sende fax til, så verdien av nettverket av faxmaskiner var derfor begrenset. Men for hver ny bedrift som kjøpte telefaxmaskin fikk faxnettverket større potensiell verdi, og til slutt var det ikke lett å gjøre business med bedrifter som valgte å operere uten. Innføringen av efaktura har mye av det samme over seg: Nettverket vokser for hver ny bedrift som kobler seg på. De som bytter til efaktura nå, møter *) EHF Elektronisk handelsformat (EHF) er en standard der elektronisk faktura/kreditnota sendes i ferdig kontert datafil til mottaker. Siden 2012 krever alle statlige virksomheter at deres leverandører skal kunne sende elektronisk faktura som EHF. Thore Kleppen Partner Tlf: PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

4 Det utrolige er at mange virksomheter fortsatt investerer i skanner for selv å håndtere fakturaer elektronisk! De må heller se på helautomatiske løsninger. Partner Thore Kleppen, KPMG Digipost: Fra tom postboks til fremtidens informasjonshub I de tre årene etter at Digipost ble lansert, har postkassen for det meste vært nærmest tom. Nå begynner den å fylles opp. Digipost vil bli et godt verktøy for norske selskaper og et godt tilskudd til Postens topp- og bunnlinje. Tidligere var det bare kontoutskrifter og en sjelden kvittering som fant veien til Digipost-brukernes private e-postkasser. Nå har myndighetenes digitale løft skapt nye muligheter. Digipost er, sammen med danske e-boks, utvalgt av Kommunal- og administrasjonsdepartementet som leverandør av sikre, digitale postkasser til nordmenn. Fra 2016 vil all post bli levert digitalt, hvis man ikke motsetter seg det. postkasse, fra forsikrings selskaper og banker til strømleverandører og andre produktleverandører til norske boliger og privatpersoner. Vår tanke var derfor å utvikle én sikker løsning for distribusjon og lagring av viktige dokumenter en felles «min side» for alle leverandører, sier direktør Thomas Mathisen. Jeg har snart 10 slike «Min side»- varianter selv, hvor viktige dokumenter er arkivert, supplerer Kleppen. at det skulle gå greit og raskt å etablere seg her. Men de politiske diskusjonene tok lengre tid enn det vi antok, og så satt vi der med en løsning med den klassiske «hønaog-egget»-problematikken. Vi måtte ha leverandører for å tiltrekke oss mottakere, og trengte mottakere for å få leverandører. Dermed forble den ganske tom for mange, men skiftet er på gang nå, sier Mathisen. I SAMTALE: KPMG-partner Thore Kleppen (t.h.) møtte Digiposts leder Thomas Mathisen til en samtale om Postens digitale postkasse-satsing. Thore Kleppen, partner i KPMG og spesialist på blant annet internkontroll og regnskapsrådgivning, besøkte Digiposts leder Thomas Mathisen for en samtale om utvikling av den nasjonale digitale postkassen. Ett felles samlepunkt Utgangspunktet for Digipost var todelt. Vi manglet en sikker løsning for å sende dokumenter over nett i Norge, og samtidig poppet det opp mange "minside"-løsninger. Alle skulle ha sin egen I tillegg ligger det dokumenter på harddisker og minnepinner. Her er det jo risiko. Uten et sikkert alternativ, vil det være vanskelig, i alle fall upraktisk å skifte leverandør, sier KPMG-partneren. I dag har over nordmenn sin egen postkasse. Hvorfor startet dere ikke med bedriftsmarkedet, spør Kleppen. Vi ønsket å være tilgjengelig i privat markedet, og hadde tro på Vår tanke var å utvikle én sikker løsning for distribusjon og lagring av viktige dokumenter en felles «min side» for alle leverandører. Direktør Thomas Mathisen, leder Digipost, Posten 6SKATT PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

5 Vi har gjort en del benchmarks, og i de verste tilfellene kan håndteringen av et enkeltbilag koste virksomheten opptil 1500 kroner. Partner Thore Kleppen, KPMG Vi måtte ha leverandører for å tiltrekke oss mottakere, og mottakere for å få leverandører. Dermed forble Digipost-boksen tom for mange, men det endres nå. Direktør Thomas Mathisen, leder Digipost, Posten Avsenderne kommer For nå har snart 2000 bedrifter registrert seg som brukere, og stadig nye selskaper sender via Digipost: Kommuner, energiselskaper, dagligvareselskaper, banker, sykehus og eiendomsselskaper. I tillegg har en rekke IT- og regnskapsleverandører utviklet integrasjon mot Digipost. Hva er statusen på fakturahåndtering nå? På post til innbyggerne har vi fått inn ganske mange fakturaleverandører. Det interessante er at vi i begynnelsen trodde at de som registrerte seg på Digipost allerede hadde efaktura som foretrukket løsning i sin bank, sier Mathisen. Det hadde de ikke. Hos et av landets energiselskaper hadde halvparten av brukerne med Digipost ikke valgt efaktura, og da ble Digipost plutselig en rimelig og interessant kanal for dem. Med det volumet de hadde, var det nemlig naturlig å arbeide med en bedre integrasjon mellom Digipost og bankene. Nå har vi en «Send til nettbank»-løsning, som gjør at brukeren med et tastetrykk både godkjenner fakturaen og sender den direkte til sin nettbank. Noen banker har allerede integrert denne løsningen, andre er på vei, sier Mathisen. Jeg ser et betydelig besparelsespotensial for mange virksomheter med en slik løsning. Hvor stor er andelen? Dette er et supplement til efaktura, og en erstatning for tradisjonell faktura via post. Da ser vi at kostnadsreduksjonen typisk ligger mellom 60 og 80 prosent. Nå arbeider vi med en totalløsning, hvor vi kan ta over ansvaret for å skrive ut og distribuere fakturaene også til kunder som fortsatt vil ha dem på papir. Da kan små og store bedrifter sende datafiler til oss, så besørger vi resten uansett om brukerne skal ha fakturaen inn i Digipost eller i postkassen. Vi ser også på flere andre løsninger spesielt for SMB-markedet, som vi vil lansere i løpet av Dyre småfakturaer Det ligger et stort potensial i løsningene som du skisserer, og KPMG jobber mye med dette både i Norge og globalt. Det utrolige er at mange virksomheter fortsatt snakker om å investere i skanner for selv å håndtere fakturaer elektronisk! De må heller se på helautomatiske løsninger. Hvis dere også får på plass en løsning som automatiserer konteringen, har dere en suksess. Vi har gjort en del benchmarks på dette, og i de verste tilfellene kan håndteringen av et enkeltbilag koste virksomheten opptil 1500 kroner. Vi regnet ut at med vanlig bilagshåndtering kan bedrifter betale alle fakturaer på under 200 kroner og deretter bare ødelegge dem og like gjerne føre dem som ikke fradragsberettiget kost, fordi det koster mer å legge dem inn. Et godt bidrag er at bedriftene kan få EHF-fakturaer direkte i Digipost. Jeg ser frem til at økonomisjefene begynner å spørre om hva de kan spare her, både i årsverk, investeringer og transaksjonskostnader det vil være betydelige beløp, sier Kleppen. Når vi får innpass på EHF fra offentlige virksomheter, har vi en strøm som kan brukes i andre enden. For dem som har tilgang på EHF er målet å være en hub, som kan bistå med å få denne informasjonen rett inn i bedriftenes regnskapssystemer. Lokale løsninger Hvordan tenker Posten i Norge i forhold til andre internasjonale aktører? Det er vel ingen som har truffet noen optimal oppskrift, men Danmark har kommet lengst med e-boks. De startet for 13 år siden. Offentlige virksomheter begynte der å levere dokumenter elektronisk i 2007, og de har prosjekter på gang i blant annet Frankrike, Tyskland, Sveits og New Zealand. Men sikkerhetsaspektet gjør at lokale utviklere står sterkt det er vanskelig å bli en global aktør på den digitale postkassen. Hvor viktig vil Digipost være for Posten om ti år? Det vil være en bærebjelke. Vi har digitalisert post i 10 år, og i den perioden har mengden papirpost falt med 40 prosent. På topplinjen gir den digital modellen selvsagt mindre, men marginene er langt bedre. Klarer vi å bygge attraktive tjenester på toppen, blir dette veldig interessant, sier Mathisen. 8 PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

6 Raskere endringstakt i regnskap helsestudio, en entreprenørbedrift, en lokal pølsekiosk eller bygger møbler for eksport til internasjonale markeder, sier KPMG-partner Thore Kleppen. årene har gjort det mulig å utvikle de dingsene og tjenestene som vi snakket om innledningsvis, har også gjort det lett å bytte til dem. Respondentene mener riktignok at dette vil se motsatt ut om tre år da antar de at 7 av 10 av kundene får tilpassede rapporter men erkjenner samtidig at de ikke har begynt å bygge intern kompetanse for å utvikle slik skreddersøm, og at de heller ikke kommuniserer stort med kundene om dette. Ett spørsmål viser hvorfor det er slik: Spurt når hoveddelen av kundene vil forvente rapportering på mobiltelefon/ app, svarer bare 9 prosent «før 2016». 41 prosent svarer «før 2018», mens hele 74 prosent svarer «før 2020». Så god tid tror ikke vi i KPMG at kundene vil gi sine regnskapsførere, sier Kleppen. De beste ryker først Ingen tid å miste? Hvis oljepris og valutakurser nå gir den norske økonomien den nesestyveren mange frykter, vil behovet for effektivisering og innsparing melde seg hos mange selskaper. Da handler det ikke lenger om hvorvidt man har råd til å investere i et bytte som gir bedre innsikt, kortere responstid og evne til raskere omstilling spørsmålet blir hvor lenge man har råd til å vente med å gjøre det. Internt ansatte regnskapsfolk møter den samme utfordringen. Hvis ledelse og styre etterlyser bedre og mer oppdatert styringsinformasjon, og den interne regnskapsavdelingen ikke evner å håndtere de mer moderne og kraftigere verktøyene som kan fremskaffe den, ja da er veien kort til outsourcing, mener Kleppen. Hvordan du som økonomi- eller regnskapssjef responderer på teknologi de tre nærmeste årene vil avgjøre din fremtid hos nåværende arbeidsgiver. Kanskje vil det også avgjøre om arbeidsgiveren din har noen fremtid. Har du tenkt på hvor lenge (eller kanskje heller, hvor kort) vi har brukt de ulike dingsene eller tjenestene som nå er dagligdagse? For ti år siden fantes ikke smarttelefoner, ipader, sosiale medier, trådløse internettforbindelser, mobile bredbånd eller skybaserte datalagrings tjenester som for eksempel Dropbox. Og det som fantes, var i hvert fall ikke i nærheten av dagens utbredelse. Noen av dem har allerede sivet inn i arbeidshverdagen vår, poengterer KPMG-partner Olav Birkenes. Mange grøsser nå over tanken på å jobbe et sted uten trådløst nett, og det er allerede lenge siden det bare var hypermoderne konsulentbedrifter på IT-siden som utstyrte sine ansatte med smarttelefoner. Dette har allerede forandret måten vi forholder oss til omverdenen på og hva vi forventer at teknologi skal kunne gjøre for oss. Denne utviklingen vil heller øke i tempo enn å dabbe av, sier Birkenes. I en undersøkelse KPMG utførte for Økonomiforbundet på tampen av 2014, spurte vi regnskapsførere om deres bruk av ny teknologi nå og fremover. Dette er respondenter ansatt i selskaper som fører regnskaper for andre, men funnene burde være av interesse også for interne regnskapsansatte og av flere årsaker: For det første ligger mange et godt stykke bak i løypa, og for det andre undervurderer de, etter KPMGs mening, hvor fort utviklingen vil gå. Styringsrapporter og skreddersøm De aller fleste av regnskapsførerne opp lyser at mindre enn 10 prosent av kundene deres har tilgang på styringsrapporter på web. Halvparten av dem tror imidlertid at denne andelen skal øke fort; rundt hver femte kunde vil ha dette i løpet av tre år, tror de. Samtidig tilpasser 7 av 10 regnskapsførere ikke sin rapportering til kundens virksomhet. Det betyr at kundene får samme rapport enten de driver et Resonnementet hans er at de mest interessante kundene de som ønsker å vokse, opprettholde sin konkurransekraft og styrke sin lønnsomhet etterspør eller bruker slike tjenester allerede. De er på godfot med teknologien, ser mulighetene den tilbyr og forstår hvilke fortrinn den kan gi dem. De nøyer seg heller ikke med månedlige rapporter tilpasset deres bransje eller skreddersydd til deres virksomhet de vil ha full online-tilgang til all regnskapsinformasjon, så de kan drille seg ned for å finne nøyaktig hvor skoen trykker, sier Birkenes. Disse løsningene har eksistert en stund, de er allerede moden teknologi. Men det å få full uttelling for disse verktøyene handler også om å kunne føre mat nyttige diskusjoner om tallene, og kundene ønsker seg en rådgiver som forstår hva som skjer og kan anbefale grep som fører organisasjonen fremover, fortsetter han. Slike tjenesteleverandører finnes allerede. Og de samme teknologiske kvantesprangene som de siste Faktisk kan utfordringen være enda større for interne regnskapsavdelinger; regnskapsbyråer håndterer utfordringer for et stort antall kunder og vil derfor kunne opparbeide seg langt bredere kompetanse på verktøyene enn en intern avdeling kan ha sjans til. For regnskapsfolk er det altså makt påliggende å bli godvenn med teknologien. Enten du svarer til sjefen din eller til kundene dine, har du veldig lite tid å miste, mener Birkenes. Olav Birkenes Partner, Advisory Tlf: Thore Kleppen Partner Tlf: PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

7 Regnskapsloven blir ny Oppnevning av utvalget er en viktig del av Regjeringens arbeid med å forenkle hverdagen for næringslivet. Finansminister Siv Jensen KPMGs Elisabet Ekberg er med i et regjeringsoppnevnt utvalg som til nå har stått på i et halvt år for å modernisere og forenkle regnskapsloven. En spennende og viktig oppgave, sier hun. Det var i september i fjor at regjeringen kunngjorde at ikke bare var regnskapsloven moden for en ordentlig loftsrydding, de hadde også oppnevnt et utvalg av erfarne og drevne fagpersoner som skulle gjøre jobben. Dette er en viktig del av Regjeringens arbeid med å forenkle hverdagen for næringslivet. Det er særlig viktig å se på kravene de minste bedriftene møter, uttalte finansminister Siv Jensen da utvalget ble kunngjort. Utvalget ledes av professor ved Handelshøyskolen BI, Erlend Kvaal, og KPMGs Elisabet Ekberg er også med blant de til sammen seks personene i utvalget. Loven trengte en overhaling Det er en spennende oppgave som har stor betydning for landets næringsliv. Det er litt over 16 år siden den regnskapsloven vi nå har trådte i kraft, og selv om den har vært endret flere ganger underveis, har det skjedd veldig mye på disse årene som gjør at den nå er moden for en over haling, sier Ekberg. Hun viser blant annet til den politiske utviklingen, hvor EU har vedtatt et nytt konsolidert regnskapsdirektiv, og andre internasjonale tiltak som har vært innført i kjøl vannet av ulike kriser. Ute i bedriftene har ny teknologi gjort det mulig med mer rasjonelle rapporterings rutiner som kan skape mer effektive prosesser for dem som fører regnskap. De som benytter regnskap har samtidig fått stadig større behov for regnskapsinformasjon av høy kvalitet. Utvalget har fått i oppgave å gjennomgå hele regnskapsloven for å modernisere og forenkle regnskapsregelverket. Vi skal også foreslå regler som svarer til EUs nye regnskaps direktiv, samt vurdere forenklinger. Omfattende oppgave Utvalget har altså fått flere omfattende oppgaver, og arbeidet er da også delt i to - ett sett av oppgaver skal fremlegges ultimo juni i år, det neste settet på samme tid neste år. Grunnlag for utbytte og andre disponeringer av selskapenes kapital er koblet mot regnskapsmessig egenkapital og endringer i regnskapsreglene får dermed direkte konsekvens også for utbyttegrunnlaget. Det ligger en betydelig utfordring i mandatets punkt om vurdering av selskapsrettslige tilpasninger for å sikre likt utbyttegrunnlag uavhengig av regnskapsspråk, sier Ekberg. Opprinnelig er dette et forhold som utvalget skulle vurdere i første del av sitt arbeide, men etter en justering har Finansdepartementet akseptert at det i første omgang vurderes hvordan gjennomstrømning av utbytte kan gjennomføres, mens nøytralitet i utbyttegrunnlaget utredes i del to. Utvalget ligger så langt an til å klare tidsrammen for de oppgaver som skal utredes innen juni 2015, men det forutsetter at tempoet holdes oppe og at vi ikke støter på uventede skjær i «utredningssjøen». Konkret utforming av forslag til ny lovtekst er et eksempel på oppgaver som kan vise seg å være mer utfordrende enn forventet, sier hun videre. Spennende utredningsarbeid Elisabet Ekberg setter stor pris på å være med i regnskapslovutvalget og sier det er mange interessante områder som utredes. Det er spennende å forsøke å kombinere økt internasjonal tilpasning, bedret regnskaps informasjon og forenklinger. Målsettingene kan synes noe innbyrdes motstridende og gir utvalget en hel del å bryne seg på, sier hun. Et viktig moment er også koblingen mellom regnskap og utbyttegrunnlag, og hvorvidt det i det hele tatt er mulig å finne løsninger som sikrer likt utbyttegrunnlag uavhengig av regnskapsspråk. Uansett tror jeg en utvikling mer i retning av internasjonale regnskapsstandarder er uunngåelig. Samtidig tror jeg at det er en utvikling som etter hvert vil vise seg å være hensiktsmessig for både regnskapsprodusenter, regnskapsbrukere og for dem som skal utvikle og vedlikeholde regnskapsreglene, sier Ekberg. Dette er utvalgets oppdrag: Innen 26. juni 2015: Foreslå nødvendige og ønskelige tilpasninger til EUs nye regnskapsdirektiv Vurdere om de norske reglene i større utstrekning enn i dag bør følge internasjonale regnskapsstandarder Vurdere om kravet til god regnskapsskikk bør videreføres i sin nåværende form Vurdere om det er behov for selskapsrettslige tilpasninger for å sikre likt utbyttegrunnlag uavhengig av regnskapsspråk. Dette punktet er justert slik at gjennomstrømning av utbytte og konsernbidrag vurderes nå, mens nøytralitet i utbytte grunnlaget vurderes i neste bolk. Elisabet Ekberg Partner Tlf: Innen 24. juni 2016: Vurdere adgangen til å benytte avvikende regnskapsår Vurdere kravene til presentasjon av opplysninger om ikkefinansielle forhold og om det kan gjøres unntak fra noen av disse opplysnings kravene for små foretak Vurdere kravene til åpnings- og mellombalanse Vurdere reglene om filialregnskapsplikt for utenlandske foretak og altså nøytralitet i utbyttegrunnlaget 12 PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

8 Etablerte bilmerker overlever ti år til. Men hva skjer etter det? Hver tredje respondent finner det «høyst sannsynlig» at etablerte, high-end-produsenter vil fortsette å dominere bilmarkedet frem til 2025, mens ytterligere 48 prosent finner dette scenariet «relativt sannsynlig». Bare 13 prosent av respondentene ser det som «høyst sannsynlig» at rendyrkede e-bilprodusenter eller -undermerker vil overta dominansen i bilmarkedet, men 54 prosent mener det er «relativt sannsynlig» at de fortsatt vil spille en rolle i bilmarkedet 10 år inn i fremtiden. Bilbransjen presses fra to sider. På den ene siden har stadig strengere lovkrav fra hele verden gjort det nød vendig både å optimalisere effektiviteten i eksisterende drivstoffplattformer og investere tungt i alternative drivstoffplattformer. På den andre siden er konsumentene stadig mer teknologisk innrettede, og det skaper en helt ny mobilitetskultur hvor kundene ikke bare forventer nyskapende tjenester de krever dem, sier John Thomas Sørhaug, leder for bilbransjesatsingen i KPMG Norge. Velger seg organisk De tradisjonelle aktørene kjenner nye konkurrenter puste dem i nakken. Innen mobilitetsløsninger mener respondentene at merkevarer fra teknologi- eller kommunikasjons bransjen har like stor sjans for å lykkes som etablerte aktører. Da blir det spesielt viktig for de tradisjonelle aktørene å være trygge på at de har klar en forretningsmodell som ser helhetlig på hvilken funksjon deres produkter skal fylle i kundenes liv, sier Bjørn Harald Gjestvang, Senior Manager i KPMGs rådgivningsvirksomhet. Men mer enn halvparten av toppsjefene i bilbransjen finner det fremdeles lite trolig at det vil skje store omveltninger i deres forretningsmodell de neste fem årene. Bare én av ti venter en større omstilling. To tredjedeler av respondentene ser organisk vekst som sin viktigste strategi fremover, foran å utvide verdikjeden og diversifisering (54 prosent). Men skal Selv om mange nye teknologiselskaper ønsker seg en bit av bilmarkedet, vil de etablerte bilmerkene beholde dominansen gjennom det neste tiåret. Det mener i hvert fall majoriteten av de 200 toppsjefene i bilbransjen som KPMG intervjuet for Global Automotive Executive Survey de samarbeide med noen, vil flere heller velge seg aktører fra andre industrier (49 prosent) enn blant noen av konkurrentene (45 prosent). og det rekker nok ikke Organisk vekst er neppe i seg selv nok til å kunne vinne frem med å definere behovene i morgendagens mobilitetskultur. Bilprodusentene må korte ned sine innovasjonssykluser for å bringe produkter og enda viktigere, tjenester til markedet hurtigere. Dette handler om å vinne kundenes lojalitet, og da må bilprodusentene samarbeide med aktørene som kan utvikle og levere teknologien og tjenestene som kreves, tror Sørhaug. Selv om de etablerte bilprodusentene har et internasjonalt distribusjonsnett som gir dem en god posisjon for å klare seg som frittstående enheter, er det så mange ulike elementer som må spille på lag for å skape fremtidens mobilitetssystem at det kommer til å gi åpninger for nye aktører. Siden det er et stort behov for å satse på flere ulike teknologier og forretningsmodeller, kan allianser spre både kostnad og risiko, noe som kan skape åpninger for nyskapende aktører, sier Gjestvang. Da respondentene ble spurt hvilke selskaper som mest sannsynlig vil vinne markedsandeler frem mot 2020, svarte 78 prosent Hyundai/Kia, mens 75 prosent svarte Volkswagen. I 2015-utgaven av KPMGs årlige rapport om bilbransjen er over 200 toppledere i den internasjonale bilindustrien intervjuet. John Thomas Sørhaug Partner Tlf: Bjørn Harald Gjestvang Senior Manager, Strategy and Operations Tlf: PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

9 Konsulentbransjens CYBERKRIGER Trusselbildet endrer seg hele tiden. Det krever kontinuerlig kartlegging og analyse av verdier, sårbarhet og trusler. Hasse Kristiansen, partner KPMG Den nye sjefen for KPMGs norske cybersatsning, Hasse Kristiansen, bringer med seg erfaring og en faglig tyngde som få andre kan vise til. 47-åringen, som sier han trives best når han får kjent skikkelig på realiteten, vil nå få flere norske virksomheter til å sette trusseletterretning på agendaen. Hasse vokste opp på Lambertseter med foreldre som begge jobbet i etterretningstjenesten. At han søkte jobb samme sted etter endt befalsskole for Marinen, var et helt naturlig valg for den da 22-år gamle kvartermesteren. Det ble startpunktet for en begivenhetsrik og langt over gjennomsnittet spennende karriere innenfor sikkerhet og etterretning, en karriere som nå har ført ham til KPMG. Sikkerhet i ryggmargen Hasse har hatt en lang og variert tjeneste i Etterretningstjenesten, blant annet som ansvarlig for informasjonssikkerhet, og programleder innenfor teknologiområdet. Hasse ble i Forsvaret i 18 år før han ble kontaktet av en hodejeger som lokket ham over i konsulentbransjen. Forsvaret har alltid hatt høyt fokus på informasjonssikkerhet og det har gitt meg erfaring, kompetanse og innsikt som gjør at jeg står stødig når det stormer som verst, forteller han. Selv om overgangen fra korridorene på Lutvann til EYs lokaler i Bjørvika var stor, ble det flere lærerike år med etablering og utvikling av konsulentselskapets strategi og tjenester for informasjonssikkerhet i Norge og Norden. Det var en interessant reise som startet på et tidspunkt hvor norske virksomheter bare så vidt hadde begynt å lese nyheter om cyberkriminalitet og sikkerhetstrusler. I 2008 var markedet for denne typen tjenester i sin spede begynnelse og mindre avansert enn i dag, forklarer Hasse. Balansekunst på høyt nivå Etter fem år meldte behovet seg for å gjøre noe helt nytt. Han ønsket igjen å bidra med etablering og utvikling av fagområdet, men samtidig være i frontlinjen og håndtere de daglige sikkerhetsutfordringene. Han ble Chief Information Security Officer hos betalingsformidleren Nets, et selskap med svært høye ambisjoner for informasjonssikkerhet. Denne jobben var en balansekunst. Jeg fikk mandat og ressurser til å bygge opp en nordisk sikkerhetsorganisasjon, samtidig som vi måtte håndtere den daglige sikkerheten i en kompleks portefølje og beskytte oss mot mange krevende trusselaktører, forteller Hasse. Jeg husker spesielt godt 11. april NemID, den danske innloggingen til nettbanker og offentlige nettsider, gikk da ned etter å ha blitt utsatt for et angrep. Det var tre veldig stressende og uoversiktlige timer, minnes han. Viktig cybersatsning I februar i år startet Hasse Kristiansen som partner og ny leder for KPMGs norske cybersatsning. Han er allerede godt i gang med å bygge et nytt miljø innenfor cybersikkerhet i KPMG Huset på Majorstua. KPMG har spennende ambisjoner og et godt etablert globalt kompetansemiljø innenfor informasjonssikkerhet. Nå handler det om å videreutvikle det globale strategiske initiativet og få satt det inn i en nordisk kontekst, forteller han entusiastisk. Cybersjefen er ansatt for å bygge og lede et høykvalifisert team som gjør KPMG Norge til en nøkkelaktør på området. Vi er godt i gang med å få på plass et lag med tverrfaglige sikkerhetsressurser som skal spille i eliteserien. Vi bygger kapasitet og kompetanse, og legger til rette for at nye talenter kan vokse frem innenfor fagområdet. 16 PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER LEDERROLLEN

10 Vår jobb er å sette sammen et best mulig team av eksisterende og nye medarbeidere med rett kompetanse og egnethet. KPMG skal bli det åpenbare valget når norske virksomheter trenger strategisk og operasjonell sikker hetsbistand, sier han resolutt. Viktig beslutningsstøtte Men hva handler egentlig cybersikkerhet om, vil nok mange spørre. Og hvor trykker skoen? Cybersikkerhet er et stort og mangfoldig fagområde, men for oss i KPMG handler det om å gi god støtte og rådgivning til beslutningstakere innenfor sikkerhetsområdets mange disipliner. De må vite hvor sikkerhetsnivået i organisasjonen skal plasseres i forhold til risikobildet, og det krever blant annet økt og god trusseletterretning. Vi skal bistå dem med å ta riktige og viktige beslutninger for virksomhetens sikkerhet, forklarer han. Vil kle av kompleksitet Det er feil å tro at et selskap er tilstrekkelig sikret kun ved å etterleve lover, regler og standarders ulike sikker hetskrav. Forvaltning av kundedata, virksomhetskritisk informasjon og viktige tjenester krever et høyt sikkerhetsnivå som ofte vil ligge over nivået for etterlevelse. God sikkerhet er i ferd med å bli «license to operate» for mange virksomheter. Vår jobb er å kle av kompleksitet og gjøre det enklere for kunden å effektivt sikre selskapets informasjon, fortsetter Hasse. En uheldig hendelse eller angrep kan i verste fall gjøre uopprettelig skade på omdømmet og gi enorme kostnadstap. Trusselbildet endrer seg hele tiden. Det krever kontinuerlig kartlegging og analyse av verdier, sårbarhet og trusler, understreker han. Profil: Navn: Hasse Kristiansen Alder: 47 år Sivilstand: Gift, tre barn på 17, 19 og 21 Bosted: Fagerstrand på Nesodden Aktuell fordi: Nyansatt partner og sjef for KPMGs norske satsning på cybersikkerhet Tidligere arbeidssteder: Forsvaret, Ernst & Young, Nets Norway På fritiden: Sportsfiske og fuglejakt Valpen Ella (engelsk springer spaniel) 10steg for bedre informasjonssikkerhet 1. Forankre sikkerhetsbehovet hos styret og ledelsen 2. Sett et ambisjonsnivå og etabler en styringsmodell 3. Opprett eller forsterk sikkerhetsorganisasjonen 4. Kartlegg nåsituasjonen 5. Definer et målbilde for sikkerhet, koblet opp mot virksomhetens overordnede strategi 6. Utarbeid sikkerhetsstrategien 7. Identifiser taktiske og operasjonelle initiativer 8. Utarbeid planer og iverksett 9. Bli god på å vurdere og overvåke risiko 10. Samarbeid og del informasjon og kunnskap Det er viktig å fokusere på menneskene først, deretter prosess og til sist teknologi! 18 PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

11 Utnyttelsen av big data vil være et betydelig konkurransefortrinn for selskapene som er først ute. dette temaet står høyt på dagsorden hos ledere i både mellomstore og store selskaper, og investeringsviljen er stor. I KPMG tror vi at utnyttelsen av big data vil være et betydelig konkurransefortrinn for selskapene som først evner å utnytte dataene, sier Helme. teknologi, og har også spilt en viktig rolle for den teknologiske utviklingen i andre sektorer. Vi vil nok se en akselererende utnyttelse av teknologi i energisektoren de kommende årene, drevet både av økt kostnadsfokus og stadig mindre tilgjengelige områder å utvinne olje og gass fra, sier Helme. Sikkerhet og kompleksitet er de største barrierene for ny teknologi Hver fjerde teknologileder mener sikkerhet er den viktigste barrieren for å kommersialisere teknologisk innovasjon i årene fremover, viser en ny undersøkelse fra KPMG. Sikkerhet er fremdeles en barriere. Likevel er det interessant at europeere er langt mindre bekymret for dette enn for eksempel amerikanerne, sier KPMG-partner Arne Helme, ansvarlig for selskapets rådgivningstjenester innen teknologi. Han viser til KPMGs undersøkelse «The Changing Landscape of Disruptive Technologies», som har vært gjennomført i flere år. I den siste utgaven sier hele 36 prosent av lederne i USA at de ser sikkerhet som et av de viktigste hindrene, mens bare 17 prosent av de europeiske lederne sier seg enige de er mer bekymret for at nyvinninger hindres av forbrukernes evne til å ta i bruk ny teknologi. Uansett viser den seneste utgaven av undersøkelsen at det er færre ting som defineres som barrierer for teknologi: Større modenhet i virksomheter både øker tilliten og fjerner hindre for å utføre endringer, sier Helme. Mer disrupsjon på vei Disruptive teknologier er nyvinninger som er enklere og billigere enn dagens, og som samtidig øker kunde potensialet. Men statusen som disruptiv teknologi er flyktig. For eksempel er tiltroen til at mobilteknologi er den faktoren som vil skape størst forretningsmessige endringer i «The Changing Landscape of Disruptive Technologies» Rapporten er resultat av undersøkelser KPMG har gjort blant nær 800 ledere i teknologibransjen, i alt fra oppstartsselskaper til store selskaper, venture-selskaper og angel-investorer. næringslivet allerede på retur fra 32 til 9 prosent målt mot forrige undersøkelse, forteller Helme. Veksten i den globale bruken av mobil og etableringen av et stort utvalg av sky tjenester for både virksomheter og private forbrukere, er viktige årsaker til dette. Disse tjenestene er blitt langt mer forutsigbare for selskaper globalt, sier han. Big data er blitt et kjent begrep, og det blir stadig viktigere å utnytte egne og andres data for innsikt, innovasjon og som beslutningsstøtte. Skytjenester vurderes fortsatt som den viktigste disruptive teknologien, fulgt av dataanalyse. Big data er blitt et kjent begrep, og det blir stadig viktigere å utnytte egne og andres data for innsikt, innovasjon og som beslutningsstøtte. Vi ser at Skifte til nye produktområder Nær 800 teknologiledere globalt deltok i den seneste versjonen av undersøkelsen, som indikerer et skifte over til en ny portefølje av disruptive teknologier. Undersøkelsen viser at blant annet robotikk, kunstig intelligens og digitale valutaer er blitt mer modent og tilfører en ny dimensjon til ledernes syn på hva de kommende disruptive teknologiene er. Kunstig intelligens blir viktigere, og for eksempel japanske lederne mener det er her det vil skje mest de neste tre årene. Deres ledende posisjon innen robotikk er nok den viktigste årsaken til deres tiltro til utvikling på dette området, sier Helme. Utenom teknologibransjen selv, mener de internasjonale lederne samlet sett at det er forbrukermarkedet, helsesektoren og bil- og transportsektoren som vil bli mest påvirket av den teknologiske utviklingen. Avgrenser man utvalget til Europa, er det helse sektoren, energisektoren og forsvarsindustrien som vurderes å oppleve de største endringene etter teknologibransjen selv. Norsk energisektor er allerede blant de ledende innen anvendelse av Nytt sentrum for utvikling? Teknologilederne tror også på en forskyvning av tyngdepunktet for teknologisk innovasjon. Nær halvparten mener at Silicon Valley vil miste sin posisjon som det ledende teknologisenteret i verden i løpet av de neste årene, og som arvtagere utpeker lederne både Shanghai, Tokyo og Beijing. Det ser ut til at det teknologiske tyngdepunktet flytter seg i takt med at det økonomiske tyngdepunktet forskyves. Konsekvensen kan bli at dagsorden for teknologisk innovasjon defineres av andre kulturer og andre atferdsmønstre enn den amerikanske. Hvilke konsekvenser dette vil få for vestlige selskaper, er nok noe som bedriftsledere allerede diskuterer heftig i strategimøter i både USA og i Europa, sier Helme. Arne Helme Partner Tlf: PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

12 NIMA feirer 100 år Strategiske innkjøp inn i styrerommet Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk (NIMA) runder 100 år i 2015, og er verdens eldste forbund innenfor sitt fagområde. KPMGs Svein-Egil Hoberg er styreleder i NIMA Utdanning og forteller at organisasjonen har en bakgrunn og erfaring som er historiebøkene verdig. KASTET GLANS: KPMG var hovedsponsor ved NIMAs 100 års-jubileum jubileumskonferanse på Den Norske Opera og Ballett. KPMGs Svein-Egil Hoberg (t.h.) tok imot kronprinsesse Mette-Marit, som kastet glans over åpningen. med en jubileumskonferanse på Den Norske Opera og Ballett. Som styre leder i NIMA Utdanning hadde Svein-Egil Hoberg gleden av å ta imot kronprinsesse Mette-Marit som var til stede sammen med Oslo-ordfører Fabian Stang for å kaste glans over åpningen. Hoberg ønsket over 200 deltakere fra inn- og utland velkommen til en konferanse som samlet verdens ledende fagekspertise innenfor Supply Chain Management på scenen. I tillegg var kjente personligheter som Ingelin Killengreen i DIFI, Ulf Sverdrup i Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Jan Rattsø i produktivitetskommisjonen til stede som foredragsholdere og debattanter. På 100 år har innkjøps- og supply chainfaget utviklet seg til en profesjon og et strategisk verktøy for ledelsen i alle moderne organisasjoner. I Norge har NIMA vært en sentral aktør og viktig pådriver hele veien. Ledende fagmiljø Svein-Egil Hoberg, Director for innkjøp og logistikk i KPMG Advisory, har sittet i styret i NIMA Utdanning siden Han er stolt av hva forbundet har fått til og posisjonen de har opparbeidet seg som et ledende fagmiljø innen innkjøp og supply chain, med sterke knytninger til søsterorganisasjoner utenfor Norge. Innkjøperens rolle blir nå oftere anerkjent som en viktig del av organisasjonen. Likevel er det et godt stykke igjen før innkjøp og supply chain får legitimitet til å medvirke i strategiske beslutninger. Et av NIMAs viktigste mål er å synlig gjøre betydningen av fagområdet, styrke norske innkjøps miljøer og vise hvordan ledelsen kan benytte strategiske innkjøp for å løse fremtidige utfordringer, forteller Hoberg. NIMA, som er et uavhengig og politisk nøytralt forbund, har i dag over 2300 medlemmer tilknyttet logistikk- og innkjøpsfunksjonen i private og offentlige virksomheter. Jo bedre forståelse medlemmer og fagmiljø har for den offentlige anskaffelses prosessen, jo mer får samfunnet tilbake for midlene. Gode innkjøpsordninger gir positiv effekt direkte på bunnlinjen og forbedringspotensialet er like stort i både privat og offentlig sektor, understreker han. Ambisiøs hundreåring M.O. Hiren grunnla NIMA i Under navnet Det norske Materialforvaltersamfund ville organisasjonen heve innkjøperens stand og anseelse. Det er ofte at i og for seg små og ubetydelige ting kan bli årsaken til store betydningsfulle begivenheter. En liten stein kan løsne og i farten rive med seg større steiner og løs jord, som således til slutt fremkaller et stort skred og på sin vei tar med seg alt. Opprinnelsen til Det norske Materialforvaltersamfund kan billedlig fremstilles slik, sa Hiren i Revolusjonerende utvikling Svein-Egil Hoberg er en av KPMGs fremste eksperter innenfor innkjøp og supply chain management. Han har lang erfaring fra norske og inter nasjonale virksomheter, og har tidligere mottatt flere priser for sitt arbeid på området, deriblant den britiske Supply Chain Award. Han kan fortelle at fagområdet har vært gjennom en enorm utvikling siden Hiren grunnla NIMA. Det beste og viktigste har vært å oppleve at faget har utviklet seg fra effektivisering av et funksjonsområde til et strategisk helhetssyn for hele verdikjeden. Spesielt de siste årene har dette blitt tydelig, med erkjennelsen om at leverandørkjeden står for majoriteten av verdiskapningen, at den representerer den største risikoen for toppledere, men samtidig også er den største kilden til innovasjon, forteller Hoberg. Hoberg mener ledere i offentlig og privat sektor nå må ha et bevisst forhold til det store innsparings potensialet som ligger i en profesjonell innkjøps- og logistikkfunksjon. Evnen til å være proaktiv og utnytte de mulighetene som forsyningskjedene representerer til å drive kommersiell utvikling og styrke konkurranse kraft, vil bli helt avgjørende i årene som kommer, understreker han. Rojal jubileumskonferanse KPMG var hovedsponsor da NIMA i mars markerte 100 års-jubileum Innkjøperen er nå anerkjent som en viktig del av organisasjonen, men det er et godt stykke igjen før innkjøp og supply chain får medvirke i strategiske beslutninger. Svein-Egil Hoberg, KPMG At vi klarer å samle så mange sentrale nøkkelpersoner og deltakere til konferanse, er en bekreftelse på forbundets appell og fagområdets stadig mer sentrale rolle i virksom hetene. NIMA har utviklet seg til å bli en av de aller viktigste møteplassene og faglige arenaene for norske myndigheter, virksomheter og bransjeforeninger, påpeker Hoberg. Svein-Egil Hoberg Director Tlf: PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

13 Nordisk seminar om Shared Services og Outsourcing april inviterer de nordiske KPMG-landene, i samarbeid med det britiske medieselskapet Outsource, til seminar om Global Business Services og Shared Services. Dette bør du få med deg! DAY ONE: Tuesday 28th April DAY TWO: Wednesday 29th April 09:00-10:00 Welcome Reception 08:30-09:00 Welcome Reception 10:00-10:30 Opening Remarks 09:00-09:30 Presentation: Implementing and Operating a GBS Set-Up 10:30-11:30 Presentation: Finding Your Journey to the Top 09:30-10:00 Panel Discussion: Solving Your Biggest Shared Service & 11:30-12:00 Presentation: Comparing Nordic & Global Sourcing Pulse reports Outsourcing challenges The Live Debate 12:00-13:00 Lunch 10:00-10:30 Presentation: How to Work with a Service Provider to Create Value 13:00-13:30 Presentation: Business Services Concept and Operating Model 10:30-11:00 Break Dimensions or Roundtable Discussions: Discussing your Maturity 11:00-12:15 Break-out Presentations & Roundtable Discussions: Fremveksten av Global Business Services (GBS) og Shared Services (SSC) har skapt helt nye muligheter for alle med ansvar for støttetjenester i et selskap. Derfor har de nordiske KPMG-landene og det britiske medieselskapet Outsource gått sammen om å lage et seminar som samler nordiske aktører på området. Seminaret finner sted i Stockholm i slutten av april, og hit kommer nøkkelpersoner fra noen av de største selskapene i Norden for å dele sine erfaringer og bli oppdatert på det nyeste. Uansett om du nettopp har tatt plass i startgropen for ditt eget GBS-prosjekt eller har lagt bak deg flere runder med SSC-prosesser; på dette seminaret vil du kunne lære mye både av KPMGs eksperter som har hjulpet et bredt spekter av kunder med å utvikle og implementere slike prosjekter, og fra personer som har ledet slike prosjekter hos noen av Nordens største selskaper fra A til Å. Seminaret er lagt opp slik at du skal kunne høre om praktiske løsninger på de største utfordringene forbundet med å utvikle en GBSmodell, etablering av SSC eller outsourcingsavtaler, og programmet er innrettet slik at det blir mye relevant kompetanse og erfaring å hente ut for ledere som kommer i berøring med slike prosjekter i en organisasjon, forteller Tone Leivestad Hall, Head of Shared Services & Outsourcing Advisory i KPMG Norge. Blant foredragsholderne finner vi navn som Ann-Christin Spone, Head of Strategy and Transformation i Statoil, Steven Poole fra GE, Kent Abrahamsson fra Volvo Group, Adrian Baldwin fra GlaxoSmithKline og Karine Brunet fra Vodafone. Tone Leivestad Hall Senior Manager Tlf: Assessment Results 13:30-14:30 Roundtable Discussions on the 10 Shared Service & Outsourcing Dimensions or Presentation: Quantifying the Cost and Value of Moving Up the Maturity Curve 14:30-15:00 Presentation: Making the Business Case & Realising the Benefits or Presentation: GBS as a Strategic Enabler 15:00-15:30 Break 15:30-16:30 Presentation: Managing Successful Transitions / Roundtable Discussions: Building a Better Business Service Model 16:30-17:00 Break-out Presentations & Roundtable Discussions: Focussing on topics relevant for different stages of the maturity curve 17:45-18:00 Presentation: Day 1 Wrap-up 18:00-20:00 Networking Drinks Data & analytics or Outsourcing the right way or Process ownership 12:15-13:15 Lunch 13:15-14:30 Above breakouts repeated 14:30-15:15 Presentation: Future Predictions: What are the Key Trends that will Impact on Your GBS Strategy? 15:15-15:30 Wrap-up and Chairman s Closing Remarks Two easy ways to register you and your team with complimentary passes. Either: Register online at: gbsroadmap.com/register/ Or contact us at: Lars Akne at KPMG on +46(0) Münchenbryggeriet Ben Porter at Outsource on +44(0) Conference Center, Torkel Knutssongatan 2, Team bookings Stockholm, Sweden The best way to attend the event is as a team. For more information visit: Take on both the Finance perspective, and IT gbsroadmap.com/event/ perspective for a more holistic view. Please refer to your nordic/ colleagues or contact our team requesting a group booking. 24 PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

14 [SISTE NYTT] KPMG kjøper First Point Global Seminarer og konferanser våren 2015: Kurs våren 2015: Firkløver fra CBS til case-finale i Dubai I midten av april satte fire norske masterstudenter fra Copenhagen Business School seg på flyet til Dubai, for å konkurrere mot vinnerlag fra alle verdens hjørner i den internasjonale finalen i KPMGs case-konkurranse. Hvert år arrangerer KPMG en av verdens største og mest prestisjefulle internasjonale studentkonkurranser for merkantile fag. I år var lag fra 28 land samlet til en firedagers intensiv finalesamling i Dubai, deriblant det norske firkløveret som representerer Copenhagen Business School (CBS). Laget, som bestod av Ingrid Vestnes, Mari Liten Myhren, Henrik Søreide og Preben Løvland, danket ut mange kloke hoder fra flere ledende norske høyskoler under den norske finalerunden på Losby Gods. I finalen i Dubai måtte de takle et høyt stressnivå, løse komplekse forretningsutfordringer og presentere innovative forslag og idéer. Vinneren var ikke kåret da Perspektiver gikk i trykken, men informasjon ligger på kpmg.no! For fjerde gang i løpet av det siste halvåret gjør KPMG oppkjøp innen cybersikkerhet. Som ledd i en global ekspansjonsstrategi er det denne gang KPMG Australia som sikrer seg sikkerhetsselskapet First Point Global. De fleste store konsulentselskapene anerkjenner nå cybersikkerhet som en av de største utfordringene for næringslivet, og ser det dermed som et strategisk satsingsområde. KPMG Australias CEO understreker at «dette handler om strategisk retning innenfor et område hvor vi og våre kunder trenger kapasitet». Malcolm Marshall, KPMGs internasjonale cybersjef, sier at KPMG i løpet av få år ser for seg å ha mangedoblet omsetningen knyttet til cybersikkerhet. First Point Global er spesialister innen identity access management (IAM). De 30 nye medarbeiderne vil sammen med KPMG danne det nye teamet KPMG First Point Global, og vil tilby kunder et komplett spekter av cybertjenester; fra rådgivning til systemimplementasjon og support. Eiendomskonferansen NORD KPMG inviterer sammen med Basale, Sparebank1 Nord-Norge og Næringsforeningen i Tromsø til eiendomskonferanse for landets nordligste regioner den 23. april. Konferansen på Clarion Hotel The Edge i Tromsø fokuserer på muligheter og utfordringer i by- og eiendomsutviklingen i Nord-Norge, en region med landets største vekst i verdiskapning. Global energikonferanse i Houston mai samles ledere, nøkkelpersoner og fagekspertise fra olje- og energisektoren til KPMGs årlige internasjonale energikonferanse i Houston, Texas. Keynote Speaker i år er tidligere GE-sjef Jack Welch. Viktige IFRS-oppdateringer KPMG er ledende innen IFRS og regnskap. Vi tilbyr en serie med ulike IFRS-kurs gjennom året, i tillegg til å samle bedrifter og fagpersoner til den store IFRS-konferansen i Oslo den 19. november. Få med deg viktige oppdateringer og meld deg på ett eller flere av våre arrangementer på: : IFRS 15 Revenue from contracts with customers : IFRS 9 Financial Instruments for handels- og industriforetak : IFRS 9 Financial Instruments for finansforetak : IFRS Update Delårsrapportering : Share-based payment (IFRS 2) : Sikringsbokføring : Virksomhetssammenslutning (IFRS 3) : IAS 39 Finansielle instrumenter Årets konsulent 2015 KPMGs Frederic Skolmen er en av tre kandidater til prisen «Årets Konsulent 2015» som deles ut av Konsulentguiden, Kapital og Virke i april. Frederic Skolmen jobber som Manager i Advisory/Technology og ble nominert for sin innsats hos NAV IKT hvor han blant annet har hatt ansvar for en av virksomhetens mest omfattende implementeringer noen sinne. Vi ønsker lykke til! Følg utdelingen på konsulentguiden.no! Følg KPMG i sosiale medier Få med deg nyheter, innsikt, kurs og seminarer ved å følge oss i våre sosiale kanaler. KPMG Norway KPMG AS KPMG Norge Her diskuteres og debatteres de viktigste trendene og utfordringene industrien står overfor, med fokus på innovasjon og endring. Tema for årets konferansen er derfor «360 graders innsikt». Her kan du møte Jack Welch, som magasinet Forbes har utropt til «Manager of the Century» etter at han i over 20 år ledet giganten General Electric og i perioden økte selskapets markedsverdi fra 13 milliarder dollar til over 400 milliarder dollar. 3. juni: KPMGs bransjeseminar for bygg, anlegg og eiendom Nå er det åpent for påmeldinger til det populære, årlige bransjeseminaret for virksomheter innenfor bygg, anlegg og eiendom. Få med deg de siste bransjeoppdateringer, dagsaktuell tematikk og treff andre i industrien over en god frokost, i KPMG Huset den 3. juni. Meld deg på via våre kurssider. Andre kurs våren/sommeren : Frokostseminar MVA (Oslo) : Fagforum for finansbransjen (Trondheim) : Ny regnskapslovgivning (Oslo/video) : Fisjon (Oslo/video) : Fusjoner under samme kontroll (Oslo/video) 26 PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

15 Heller enn risikostyringssystemer med ensidig fokus på HMS og utilsiktede hendelser, må selskapene utvikle et strategisk styringsverktøy som gir et helhetlig risikobilde Eirik Øsebak, director KPMG Strategisk risikostyring skal være lønnsomt Norsk sokkel er blant verdens sikreste, men fallende oljepriser har skapt en kuttbølge som gjør mange usikre på om dette vil fortsette. For å unngå at sikkerheten svekkes har Petroleumstilsynet definert «Ledelsesansvar» som en hovedprioritet for Etter KPMGs mening vil dette også bidra til en lønnsom og mer stabil fremtid for næringen. Petroleumstilsynet har satt «Ledelses ansvar» som én av fire hovedprioriteringer for 2015, og tilsynets direktør Anne Myhrvold har vært klokke klar på at kutt og innsparinger ikke skal gå på bekostning av sikkerheten. Samtidig er hun tydelig på at ledelsen må sikre at informasjon om risiko etterspørres og legges til grunn for strategiske og operative beslutninger. Her er Petroleumstilsynet på linje med ledende praksis som angir at effektiv risikostyring må ha en sterk forankring hos styret og ledelsen, og være integrert i beslutningsprosesser. Dette er også tydelig fremhevet i ledende standarder for risikostyring (som ISO og COSO ERM). Likevel ser man ofte at virksomheter presenterer sine risikovurderinger i isolerte rapporter heller enn som en integrert del av ledelsens agenda i beslutningsprosesser. Nytt syn på risikostyring Petroleumstilsynets prioriteringer avspeiler en klar forventning om at industrien må innta et helhetlig og strategisk syn på risikostyring. Mange vil da måtte endre sine risikostyringssystemer. Heller enn å ha risiko styrings systemer som er et kontroll apparat med ensidig fokus på HMS og håndtering av utilsiktede hendelser, må de utvikle et strategisk styrings verktøy som skaper et helhetlig bilde av risikoer selskapet er eller kan bli eksponert mot. Da vil ledelsen tydelig kunne se hvordan risikoer på tvers av virksomheten påvirkes av strategiske valg og ulike scenarier for fremtiden. Det er i dag lett å se at slike prosesser kunne vært til hjelp for mange aktører det siste året: Kunne man kjøpt forsikringer for å dempe effekten av det kraftige fallet i oljepriser? Har oppbemanninger i oljeservicebransjen vært basert på realistiske vurderinger av fremtidens behov? Hvordan anså man risikoen for at premissgivende aktører ville gjennomføre omfattende kostnadskutt? Hvordan vurderte man effekten av slike kostnadskutt for egen virksomhet? Har man hatt tilstrekkelig diversitet blant kunder og leverandører? Fremoverskuende styring av risiko vil aldri bli eksakt vitenskap, men de som klarer å knytte effektive og helhetlige prosesser for risikostyring sammen med strategi- og virksomhetsstyringsprosesser vil raskt oppleve både generelt økt konkurransekraft og større handlefrihet ved uventede hendelser i tillegg til at ledelsen tar ansvar for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Helhetlig og fremoverskuende Oljenæringen kan hente erfaringer fra bank-, finans- og forsikringsbransjen, hvor regelverk avkrever aktørene en årlig egenvurderingsprosess der ledelse og styre skal vurdere selskapets risiko helhetlig og i et fremoverskuende perspektiv. Dette innebærer blant annet å vurdere hvordan ulike strategiske scenarier påvirker risikoeksponeringen i virksomheten. Noen aktører er godt i gang her, og ett moment er spesielt interessant å legge merke til: De som evner å gjøre dette helhetlig og strategisk, opplever også at det åpner for kostnadsbesparelser og økt lønnsomhet. Eirik Øsebak Director Tlf: PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

16 Hellstrøms sjøtunge Side 44 D2 6 NYHETER STYREANSVAR: Dette risikerer du som styremedlem De siste årene har stadig flere styremedlemmer blitt nødt til å forsvare seg i retten mot erstatningskrav rettet mot dem personlig. Hva kan du som styremedlem gjøre for å sikre deg mot dette? Stadig flere erstatningskrav mot styremedlemmer har de seneste årene kommet opp til doms i Norge, og for KPMGs advokater har dette gitt seg utslag i stadig flere henvendelser vedrørende styreansvar. De som har påtatt seg styreverv bør være bevisst på sitt ansvar og besørge at man opptrer i henhold til de krav som stilles etter aksjeloven, selskapsvedtektene og annet. Alle som har påtatt seg et styreverv bør: gjøre seg godt kjent med styrets plikter og ansvar (se nedenfor), følge nøye med på selskapets virksomhet, etablere en årsplan for hvilke saker styret skal behandle og følge opp, etablere dagsorden med faste rapporterings- og oppfølgningssaker, for eksempel i forhold til daglig leder, regnskapsfører/revisor m.m., stille kritiske spørsmål, særlig til alt som ligger inn under internkontroll, sørge for at beslutninger fattes på informert grunnlag og at vurderingene protokollføres, vurdere å tegne styreansvarsforsikring, Dersom du som styremedlem er uenig i en beslutning og ønsker å verne deg mot et mulig ansvar, må du markere dette ved å stemme imot beslutningen og å sørge for at uenigheten noteres i møteprotokollen. Vær oppmerksom på at omstendighetene kan kreve ytterligere aktivitet fra det enkelte styremedlem for å unngå styreansvar Styreansvar kan idømmes der det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom det økonomiske tapet påført og styremedlemmets ansvarsbetingende forhold. Her er det viktig å være oppmerksom på følgende: 7 Kort om styrets plikter og ansvar etter aksjeloven De enkelte styremedlemmene er underl agt en rekke konkrete plikter som må overholdes. Disse er nærmere Fredag 27. februar 2015 UKE 9 NR. 49 Årg. 126 Løs salg kr le se re hver dag Forsikringsstrid kan gi Norwegianstreik Side 15 (...) skoleeksempler på hvor liten garanti som ligger i honnørord Eva Grinde om vitnemålene til tidligere konsernsjef og styreleder i Yara-saken Side 12 Nøkkeltall Dollar Klokken ,64 7 øre konkretisert i selskapsvedtektene og aksjeloven. Styret skal for eksempel forestå forsvarlig ledelse av selskapet og dets virksomhet gjennom blant annet å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, herunder besørge interne kontrollrutiner tilpasset den type virksomhet som selskapet driver. Styret har også tilsynsansvaret overfor selskapets virksomhet og den daglige ledelsen. Det nærmere omfang av tilsynsplikten vil variere med arten og omfanget av selskapets virksomhet. Da Celtic møtte Rangers Satt ett år i styret i Thule Drilling Fikk kroner i honorar Det er uhyrlig, sier kvinnens advokat (bildet). Antall erstatningskrav mot styremedlemmer har økt kraftig, særlig i forbindelse med konkurser. Side 6 9 Tarmoffensiv Alt om kroppens glemte organ Side 10 D2 27. februar 2015 Hatoppgjør i Glasgow Viv Albertine HELLSTRØMS Sjøtunge SKIGUIDE: Åre Spionmote Saksøkt for én milliard Advokat Euro 8,57-3 øre D2 Side 24 D2 Pund 11,77 4 øre RISIKOKONFERANSEN2015 ONSDAG 11. MARS - VIKA ATRIUM, OSLO Risikokonferansen byr på høyaktuelle temaer og foredragsholdere 100 SEK 91,06 13 øre Oslo Børs 619,44 0,32 % Kort om vilkårene for erstatningsansvar KÅRE WILLOCH - ALF HILDRUM - HARALD J. NORVIK - PER-KRISTIAN FOSS - BERIT SVENDSEN - JON FITJE HOFFMANN SVEIN IVAR FØRLAND - MARIUS ARNESEN - STINE LISE HATTESTAD - TROND-MORTEN LINDBERG Meld deg på - begrenset antall plasser: risikokonferansen.no Nordsjøolje 61,16 2,18 Et ansvarsbetingende forhold vil foreligge hvis de enkelte styremedlemmene uaktsomt har overtrådt rettsregler eller normer om styrets plikter (nevnt over). Vurderingen er konkret og det enkelte styremedlem vurderes individuelt i forhold til hva man burde ha forstått og hvilke opplysninger man burde ha innhentet før beslutningen ble fattet. Per Conradi Andersen Pengemarkedsrente 1,35-1 basispunkter FAKSIMILE: DAGENS NÆRINGSLIV BDO_Risikokonferansen2015_246x71.indd :57:37 Foto: Geir Mogen / Shutterstock Kreves for en kvart milliard «Betydelig tap»: Bostyrer Tone Bjørn krever en kvart milliard kroner fra tidligere daglig leder og to styremedlemmer tilknyttet Marine Subsea. Hun mener trioen kunne ha forhindret utroskapsdømte Mårten Røds omstridte millionutbetalinger. FINANS LINN KAREN RAVN OSLO T idligere styreleder i Marine Subsea, Mårten Rød, ble i mars dømt til åtte års fengsel for grov utroskap og grov hvitvasking. Boet fikk samtidig medhold for kravet på 116 millioner kroner mot Rød. Dommen er anket (se faktaboks). I en fersk stevning fra konkursboet til selskapet Marine Subsea fremmer bostyrer et erstatningskrav mot de tidligere styremedlemmene Kristen S. Jakobsen og Gian Angelo Perrucci samt daglig leder Hans Christian Nygaard på samlet 249 millioner kroner. De saksøkte holdes solidarisk ansvarlig for gigantkravet. Det vil ofte være fravær av handling fra styret som utløser erstatningsansvar. Typisk vil dette være manglende oppfølging i situasjoner hvor egenkapitalen er uforsvarlig lav. Adekvat og påregnelig årsakssammenheng foreligger der man kunne avverget et tap ved å opptre med større aktsomhet. Økonomisk tap trenger ingen nærmere forklaring. Hvis du ønsker en fullstendig oversikt over styreansvarets rekkevidde og Jakobsen er tidligere sjef i meglerhuset Pareto Securities. Det er ikke bare Rød som har påført selskapet og kreditorene et svært betydelig tap, men også andre av selskapets tillitsmenn. Konkursboet vil anføre at de utbetalinger som er foretatt, og som Rød er dømt for, kunne ha vært forhindret dersom selskapets tillitsmenn hadde utført sine verv på en aktsom måte, sier bostyrer Tone Bjørn. Bjørn mener styret har brutt aksjelovens bestemmelser når det gjelder styrets oppgaver og plikter i en rekke transanksjoner. Også forsikringsselskapet XL Insurance Company er saksøkt av konkursboet fordi styret er forsikret med opptil 100 millioner. De saksøkte bestrider kravet fra konkursboet (se undersak). Boets gjennomgåelse av Marine Subsea viser at selskapet var ille ute økonomisk allerede i oktober Likevel ble selskapet først slått konkurs 23. desember kreditorer har fremmet uprioriterte krav i boet til Marine Subsea på samlet 622 millioner kroner av. Gigantutbetalinger Jakobsen, Perrucci og Nygaard har på ulike tidspunkter fra oktober 2006 frem til konkursen vært direkte/indirekte aksjeeiere i Marine Subsea og/eller medlemmer av styret og/eller daglig leder (se grafikk). Blant transanksjonene som har utløst et søksmål fra boet er: Utbetalinger på tilsammen 147,3 millioner kroner til de to Nygaards Panama-selskapene Glens og Altic i perioden Begge selskapene er eid av Perrucci. Perrucci og Kristen S. Jakobsen virkeområde, bør du innhente juridisk bistand for en konkret vurdering. Stig Andre Kolstad Advokat, Manager Tlf: skal ha pådra tap på inntil holde selskap det var insol Perrucci be roil Angola millioner kr et selskap so rekte eier a medvirket ti nomføringe mener Mari grov overpr i Interoil A villig til å kroner. Nygaar utbetalt 7, sluttvederl tross for a vent, ifølg Jakobsen av styret t inngå fra daglig led tilbakeda Sentral det DN er Subseas 30 PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

17 Skattedirektoratet har i samråd med Finansdepartementet fastsatt at utgiftsgodtgjørelser på tjenestereiser utbetalt etter gjeldende satser og bestemmelser i «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands», kan legges til grunn ved forskuddstrekket for I den nye avtalen er blant annet antall satser for diettgodtgjørelse betydelig redusert. Det er foretatt endringer knyttet til satser for måltidstrekk og satsen for administrativ forpleining er fjernet. I forbindelse med utbetaling av ulegiti mert nattillegg er definisjonen av hva som regnet som natt endret. Om ny særavtale innenlands Tidligere særavtaler «Særavtale for reiser innenlands for statens regning» og «Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting» er slått sammen i ny «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands». Arbeidstakere som tidligere har vært på det som ble kalt rutinemessige faste tjenesteoppdrag, kan som følge av sammenslåingen få utbetalt ulegitimert diettgodtgjørelse etter sats på lik linje med de som tidligere var tjenestereise. Den nye avtalen skiller ikke mellom rutinemessige faste tjenesteoppdrag og tjenestereiser. Satsene som er fastsatt gjelder for alle reiser i oppdrag for arbeidsgiver. Redusert antall satser og endrede satser for måltidstrekk Enklere med tjenestereiser Med virkning fra årsskiftet er tidligere særavtaler slått sammen for å gjøre det enklere å dekke utgifter til reise og kost innenlands, «bruspengene» fjernes og en natt er tydeligvis ikke lenger hva den pleide å være. Det er fastsatt nye tidsintervall og satser for utbetaling av ulegitimert dekning av kost på reiser både med og uten overnatting. Fra 1. januar 2015 gjelder følgende diettgodtgjørelser: For reiser f.o.m. 6 timer t.o.m. 12 timer: kr 280. For reiser over 12 timer: kr 520. For reiser med overnatting: kr 710. Påbegynt døgn på 6 timer eller mer regnes som nytt døgn. Ulegitimert nattillegg - definisjon av «natt» Av merknadene til den nye særavtalen er «natt» definert som «hvile». Begrepet «hvile» kan medføre ulik forståelse og usikkerhet fra flere aktører. Skattedirektoratet skal ha besluttet at vilkår knyttet til når det foreligger overnatting, bør gå frem av skattebetalingsforskriften. I forhold til skattereglene er tilbakemeldingen at overnatting blir definert som fravær fra Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands Trekkfri diettgodtgjørelse kan utbetales ved rutinemessige reiser «Bruspenger» er fjernet Ny definisjon av «natt» hjemmet på minst 5 timer i tidsrommet fra kl. 22 til kl. 06. Det regnes ikke som overnatting dersom vedkommende arbeider i denne tiden og tiden inngår i ordinær arbeidstid. Endringene er per i dag ikke gjennomført i skattebetalingsforskriften. Skattedirektoratet vil komme tilbake med nærmere informasjon om dette på sine hjemmesider. Sats om administrativ forpleining («bruspenger») Dersom alle måltider i løpet av et døgn er dekket, fikk man tidligere utbetalt administrativ forpleining som skulle dekke diverse småutgifter som for eksempel avis, kaffe, frukt, ol. Denne bestemmelsen er tatt bort i den nye særavtalen, og Skattedirektoratet har derfor fastsatt forskuddssatser for trekkfri utgiftsgodtgjørelser til dekning av småutgifter til kr 100. Det er likevel slik at direktoratet vurderer å fjerne satsen av forenklingshensyn, og dette kunngjøres i så fall i løpet av kort tid. Arnfinn Sørensen Advokat, Director Tlf: Asil Al-Toma Advokatfullmektig/senior Tlf: Hjelp til en Oslo Børs' nye liste for «grønne» obligasjoner kommer til et marked som er i stor vekst: Internasjonalt er allerede obligasjonslån for 53 milliarder dollar utestående, og i år ventes det at nye lån for 100 milliarder dollar legges ut. Er grønne obligasjoner noe for deg? Det er ikke fargen på papiret som gjør at de kalles «grønne obligasjoner». De har fått navnet fordi det er en måte for private eller offentlige organisasjoner å få finansiering til prosjekter med miljømessige gevinster enten det handler om fornybar energi, karbonvennlig transport eller skogprosjekter. For åtte år siden fantes ikke konseptet i det hele tatt i 2014 er obligasjonslån for 53 milliarder dollar utestående på verdensbasis. Mange miljøer er også spesielt på utkikk etter slike investeringer, så kapitaltilgangen i segmentet er god. Markedet for grønne obligasjoner vokser hurtig, trolig vil nye lån for rundt 100 milliarder dollar bli lagt ut i løpet av Men det er ennå ikke noe modent marked standardene er fremdeles under utvikling, og det samme kan sies om beste praksis på området. Mange lurer derfor ennå på om grønne obligasjoner er veien å gå for dem, sier Anette Rønnov, senior manager for Sustainability Services i KPMG Norge. Fem nøkkelspørsmål KPMG har gitt ut en publikasjon som på enkelt vis forklarer detaljene forbundet med grønne obligasjoner. Sentralt står fem spørsmål som KPMG ofte får fra sine kunder: 1. Bør vi sette merkelappen «grønn» på vårt obligasjonslån? 2. Hvordan avgjør vi om obligasjonen virkelig er grønn? 3. Hvordan vil en grønn obligasjon påvirke vår rapportering? 4. Hvilken tredjepartsgodkjenning bør vi sikre oss? 5. Hvordan kan vi unngå å bli beskyldt for «grønnvasking»? Publikasjonen gir leserne en oversikt over hvordan rammeverkene for grønne obligasjoner utvikler seg, herunder The Green Bond Principles, Climate Bonds Standard og grønne indekser lik den Oslo Børs innførte like før jul. KPMGs publikasjon «Gearing up for green bonds» gir svarene på de fleste spørsmål som er relevante for alle som vurderer å utstede «grønne obligasjoner». grønnere obligasjon KPMG i ulike land har bistått noen av de første utstederne av grønne obligasjoner, i Australia, India og UK. Vi var det første av de store, internasjonale revisjons- og rådgivningshusene som ble sertifisert for å gi tredjepartsgodkjenning av slike prosjekter under the Climate Bonds Standard, og vi spiller en viktig rolle i å utvikle markedets standardarder på området. KPMG bistår stadig oftere kunder som skal utstede grønne obligasjoner, enten det er som rådgivere eller som instans for tredjepartsgodkjenning vi kan verifisere hele prosessen. Publikasjonen inneholder en del spørsmål vi vanligvis får, og kan derfor være en nyttig ressurs for organisasjoner som lurer på om dette kan være noe for dem, sier Rønnov. Anette Rønnov Senior Manager, Sustainability Services Tlf: PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

18 INGEN KAN HJELPE ALLE MEN ALLE KAN HJELPE NOEN Noen har litt større engasjement for å hjelpe enn oss andre. En av dem som har lagt lista høyt er KPMG-konsulent Ida Jaarvik Hetland, som har drevet sitt eget hjelpefond siden hun var 22 år gammel. Hvert år får de ansatte i KPMG anledning til å velge en veldedig organisasjon som skal få deres julegave. I fjor var Idas Hjelpefond én av tre forhånds godkjente organisasjoner de KPMG-ansatte kunne velge mellom, og like over julegavekroner gikk dit. Bak det uformelle navnet skjuler det seg en 28 år gammel ildsjel fra KPMGs egne rekker: Ida Jaarvik Hetland, senior associate ved KPMGs Stavanger-kontor, har drevet et eget, målrettet fond siden hun var 22 år gammel. svarte «maksimalt kroner», men der tok jeg feil, ler Hetland. I invitasjonen til Facebook-gruppen skrev hun at hun skulle reise til Guatemala for å hjelpe underernærte barn ved klinikken Casa Jackson, og ba om støtte til å kjøpe mat og medisiner. Tre uker senere hadde hun kroner å ta med seg til Guatemala, og ett av de første barna hun hjalp het Jessica (se egen sak). Og etter flere år med utrettelig arbeid er Idas hjelpefond vokst til en organisasjon som hvert år samler inn rundt kroner og hjelper over 300 barn med alt fra operasjoner til skolegang. Hetland har etablert en organisasjon rundt seg, blant annet med en lokal representant som håndterer driften i Guatemala etter at hun flyttet hjem igjen til Norge i Jeg studerte finans i England da, og hadde egentlig ingen planer om å starte noen bistandsorganisasjon. Men på en reise til Guatemala traff jeg funksjonshemmede barn og forstod at de kunne få et helt nytt liv gjennom operasjoner som bare kostet noen hundrelapper. For meg var dette en «no brainer», jeg kunne ikke bare stå og se på dette, sier Hetland. Hoveddelen av pengene samles inn gjennom samarbeid med skoler og barnehager i Norge, Hjelpefondets grunntanke er nemlig at barnehender hjelper barnehender. Det er viktig for meg både å kunne fortelle barna helt konkret hva pengene går til og hvordan livet er i Guatemala. Undervurderte hjelpetrangen Da hun kom hjem igjen til Norge, dro hun i banken og åpnet en konto. Samme ettermiddag startet hun en Facebookgruppe for å samle inn penger. I banken spurte de meg hvor mye jeg regnet med å få inn på kontoen. Jeg ET NYTT LIV: På en reise til Guatemala traff Ida Jaarvik Hetland funksjonshemmede barn som kunne få et helt nytt liv gjennom operasjoner som bare kostet noen hundrelapper. Det utløste et årelangt engasjement. Samfunnsdrevet barnehage Sommeren 2013 startet hun og hennes lokale samarbeidspartner Leonel en barnehage, siden de så stort behov for et dagtilbud for små barn i den ene av landsbyene de jobber med. Det tok tre år med planlegging og utallige møter med kommunen og JESSICA, som Ida triller rundt i rullestol på dette bildet av 2011, ble funnet forlatt i sitt eget hus som åtteåring, og kunne da hverken gå eller snakke. Nå har hun vært igjennom flere runder med operasjoner og logoped finansiert av Idas Hjelpefond. Hun løper rundt som andre tenåringer, og har begynt å få språket sitt tilbake. 34 PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

19 ALBERTO, her fotografert i 2011, bodde på det første barnehjemmet Ida besøkte. Han var da tre år gammel, veide mindre enn en ettåring og svevde mellom liv og død. Han var en av de første som fikk legehjelp fra Idas Hjelpefond, og er nå en frisk og rask sjuåring. PAOLA har et helt spesielt syndrom som blant annet har hemmet henne i å vokse seg høyere enn en meter, og ble overlatt til seg selv som svært ung. Hennes største drøm var å hjelpe barn i en tilsvarende situasjon, og hun har nå gått kokkeskole og jobber i barnehagen som Idas Hjelpefond driver. UNIFORMERT: Det er stort frafall i skolen i Guatemala, bare 3 av 10 barn fullfører sjette klasse. Skoleuniform er obligatorisk på alle trinn, men ikke alle har råd - her deler noen av Idas frivillige ut uniformer til barn som kanskje ellers ikke ville kunnet fortsette på skolen. Det er viktig for oss at lokalsamfunnet føler et eierskap til prosjektene våre, og så langt har dette fungert strålende. ordføreren. Det er viktig for oss at lokalsamfunnet føler et eierskap til prosjektene våre, og så langt har dette fungert strålende, forteller Hetland. Barnehagen drives i samarbeid med familiene, og da spesielt mødrene, som bistår på rundgang med å lage frokost og lunsj til barna. Barnehagen huser 15 tre- og fireåringer i perioden 8-12, mens ca. 60 barn fra den offentlige skolen kommer dit for leksehjelp på ettermiddagene. Dette øker sjansen for at barna fortsetter på skolen. I Guatemala viser statistikken at bare 3 av 10 barn fullfører skolen forbi sjette klasse, sier hun. I tillegg til barnehagedriften har også flere større barn fått både operasjoner og støtte til skolegang, og de gir også noe tilbake ved å bistå de yngre barna i barnehagen. På denne måten får de selv opparbeidet seg nødvendig arbeidserfaring for å komme seg videre, og de fremstår også som gode rollemodeller for de yngre, som kommer fra like vanskeligstilte familier som dem selv, sier Hetland. Planene klare I fjor utgjorde leppe- og ganespalteoperasjoner på babyer 60 av operasjonene som Idas hjelpefond finansierte, og slike operasjoner er fortsatt i fokus både i 2015 og fremover. På grunn av overtro og fordommer er Guatemala et av de landene i Latin- Amerika hvor slike fødselsskader får aller størst konsekvenser for barna, men med en operasjon som bare koster rundt norske kroner får de helt andre utsikter i livet. Mange andre prosjekter står også på planen, men for særlig tre vil bidraget fra de KPMG-ansattes julegave spille en viktig rolle, forteller Hetland: Vi vil få laget en grønnsakshage i barnehagen og i tilknytning til skolen. Det er kun de aller mest vanskeligstilte barna som kommer til oss, og disse får toppen ett måltid om dagen hjemme. Dermed blir det enda viktigere at de to måltidene de daglig får i barnehagen inneholder de riktige næringsstoffene, sier hun. Med en grønnsakshage kan barnehagen bli selvforsynt med nødvendige vitaminer og mineraler. Det handler bare om å utnytte den jorden som barne hagen allerede har tilgjengelig. Videre ønsker vi å lage et bibliotek både for barnehagebarna og skolebarna, og vi vil også få i stand årlig tannlegebehandling for alle barna, alternativt en mobil tannklinikk til barnehagen, sier Hetland. Én ting virker i hvert fall sikkert Idas Hjelpefond kommer ikke til å gå tom for noen å hjelpe med det første! GARY hadde levd med leppe- og ganespalte i 20 år da han fikk bistand til operasjoner fra Idas Hjelpefond. Han hadde hatt store problemer med både å snakke og spise, og slet med selvtilliten. Nå har tannregulering og logoped gitt ham helt andre muligheter for resten av livet. LYST TIL Å HJELPE? Kontonummeret til Idas hjelpefond er: PERSPEKTIVER PERSPEKTIVER

20 NEKTET FRADRAG PERSPEKTIVER Perspektiver utgis av KPMG AS Høyesterett sa nei til inntektsfradrag for kostnader til infrastruktur som kommunen påla ved en utbygging. I dom avsagt 26. februar 2015 (HR A) kom Høyesterett til at kostnadene til infrastrukturtiltak som var pålagt opparbeidet av kommunen måtte anses som en del av kjøpesummen for tomten og aktiveres på tomten, det vil si uten skattemessige avskrivninger. Selskapet, som var saksøker og den ankende part i saken, hadde aktivert 80 % av kostnadene for infrastrukturtiltak på et bygg som ble oppført på tomten og krevd fradrag for avskrivninger. Et selskap som påtok seg ansvar for utbyggingen av teknisk infrastruktur i området samt ulike infrastrukturtiltak i området hvor bygget skulle oppføres, skulle motta infrastrukturbidrag fra grunneierne etter hvert som de enkelte eiendommene ble bebygd. Bidragene var således ikke gitt etter pålegg med direkte hjemmel i plan- og bygningsloven, men basert på en privatrettslig avtale. Eiendomsretten til tiltakene skulle etter ferdigstillelse overføres vederlagsfritt til kommunen. Spørsmålet for Høyesterett var hvorvidt bidraget til infrastrukturtiltak i sin helhet skulle aktiveres som en del av tomtens kostnad, slik at bidraget hverken kunne utgiftsføres straks eller komme til fradrag ved inntektsfastsettelsen i form av avskrivninger på det bygg som ble oppført på tomten. Ved aktivering av kostnadene som en del av tomtens kostnad, innebar det at kostnadene kun ville komme til «fradrag» ved et eventuelt senere salg av tomten. Det var enighet mellom partene om at kostnadene knyttet til infrastrukturbidragene var skjedd til inntekts ervervelse. Det avgjørende var således om infrastrukturbidraget var en pådratt kostnad i lovens forstand. Lovens vilkår for utgiftsføring er at det har skjedd en oppofrelse, det vil si at utbetalingen har medført en reduksjon i skattyters formuesstilling. Selskapet anførte at fradragsretten for infrastrukturbidraget følger direkte av skatteloven 6-1, som sier at det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Selskapet anførte prinsipalt at infrastrukturkostnadene var direkte fradragsberettigede, og subsidiært at kostnadene måtte aktiveres på selskapets bygning. Ankemotparten, Staten ved Skatt øst, anførte at overtakelse av plikten til å betale infrastrukturbidrag måtte anses som en del av kjøpesummen for tomten, da det ikke var noen usikkerhet knyttet til betalingsforpliktelsen som fulgte som en nødvendig forutsetning for utnyttelse av tomten i tråd med intensjonen. Det var et sentralt punkt i den inngåtte avtalen at kjøper skulle overta forpliktelsen. Høyesterett kom til at plikten til å betale infrastrukturbidraget utgjorde en del av kjøpesummen for tomten, og at vilkåret om at det må ha skjedd en oppofrelse således ikke var oppfylt. Hans Kristian Nygaard Advokat Tlf: Heidi Cathrine Lørstad Advokatfullmektig Tlf: Adresse Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen, 0306 Oslo Internett Redaktør Svein Wiig Redaksjon Peggy Torgersen Berner Arnfinn Sørensen Guro Steine Espen Kvalheim Mona Øverby Kontaktperson, abonnement Torny Emilsen, Redaksjonen avsluttet Mars 2015 Design og produksjon Apeland Foto Katrine Lunke (www.apeland.no), Istock, Borghild Ree Strand og Scanpix Tekst Espen Kvalheim, KPMG Mona Øverby, KPMG Rolf Gjertviksten, Apeland Trykk Opplag 6500, Konsis Grafisk AS Artikkelforfatterne er ansatt i KPMG, med mindre annet er opplyst. Signerte artikler representerer forfatteren(e)s egne synspunkter, og samsvarer ikke nødvendigvis med KPMGs offisielle standpunkt. Stoffet må ikke oppfattes som uttømmende, og dekker ikke enhver konkret situasjon. Det anbefales å innhente råd tilpasset den aktuelle situasjon. 38 PERSPEKTIVER

Er norske virksomheter digitale sinker? Hva betyr det? Og hvorfor er de det?

Er norske virksomheter digitale sinker? Hva betyr det? Og hvorfor er de det? Er norske virksomheter digitale sinker? Hva betyr det? Og hvorfor er de det? Ragnvald Sannes Førstelektor, Institutt for Strategi Handelshøyskolen BI E-post: ragnvald.sannes@bi.no 14.10.2015 1 Hva vi gjør

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar Sak- og portaldagene 2014 Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar Bård Jørgen Haaland Direktør, Løsninger Offentlig sektor EVRY EVRY`s rolle som samfunnsaktør. Kort om digitalisering

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura.

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura. INNLEDNING E2b Forum har vedtatt ny strategi som går ut på å være pådriver for økt bruk av efaktura b2b, uavhengig av format. Som et grunnlag for dette, har e2b Forum Styringsgruppen invitert representanter

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge En høyproduktiv næring Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt i

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Nå kan alle sende EHF-faktura

Nå kan alle sende EHF-faktura Nå kan alle sende EHF-faktura EHF konferansen 2014 Lise Andersen, Fagsjef ehandel, SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 - nøkkeltall Per 31.12.12 Totalt antall bankkontorer: 350 Totalt antall årsverk: ca.

Detaljer

Oppsummering 2013 Posten Norge

Oppsummering 2013 Posten Norge Oppsummering 2013 Posten Norge 1 Hovedpunkter Viktige begivenheter i 2013 Kjøp av 34 % av aksjene i Danske Fragtmænd AS i juli 2013. Intensjonen er å overta alle aksjene i 2015 Bring Citymail Sverige etablerte

Detaljer

EN NY BARNEHAGEHVERDAG. Mer tid til det som er viktig

EN NY BARNEHAGEHVERDAG. Mer tid til det som er viktig EN NY BARNEHAGEHVERDAG Mer tid til det som er viktig En enklere hverdag mer tid til barna Når du henter i barnehagen ønsker du at barnet løper mot deg med et smil, og du skal være helt trygg på at barnet

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske dokumenter Til: Utveksling av strukturert informasjon

Detaljer

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp:

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: 1. Hva som karakteriserer de som lykkes i å oppnå lønnsomhet med Digitalisering hvordan de styrer retningen

Detaljer

Formålet med IFRS Update 2016

Formålet med IFRS Update 2016 2016 IFRS Update Formålet med IFRS Update 2016 På KPMGs IFRS Update 2016 får du det du trenger for å fylle din rolle som en viktig bidragsyter knyttet til ditt foretaks finansielle rapportering både i

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Snu utfordringer til muligheter

Snu utfordringer til muligheter Snu utfordringer til muligheter Hvordan skal bedrifter klare utfordringene som ligger foran dem? Canon har kartlagt de fem største utfordringene som bedrifter vil møte i året som kommer. Dette er basert

Detaljer

Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring?

Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? 22. januar 2015 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no 2010 2012 21. januar 2015 Side 2 www.inventura.no Utfordring nr

Detaljer

Fintech fra et bankperspektiv

Fintech fra et bankperspektiv Fintech fra et bankperspektiv Christoffer O. Hernæs Meninger og synspunkter i denne presentasjonen er personlige observasjoner og konklusjoner fra forfatteren Finansbransjen er i endring og innovasjonen

Detaljer

Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel

Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Olav Kristiansen, prosjektleder - elektronisk faktura, Difi Per Martin Jøraholmen seksjonssjef, DFØ

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no Bergen Næringsråd Frokostseminar 5. juni 2013 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no www.inventura.no 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Våre

Detaljer

Sikker digital post. Først 2015. Christian Skotte Posten Norge AS, Digipost

Sikker digital post. Først 2015. Christian Skotte Posten Norge AS, Digipost Sikker digital post Først 2015 Christian Skotte Posten Norge AS, Digipost 1. Status 2. Digitalisering i offentlig sektor 3. «Send til nettbank» 4. Gevinster 5. Muligheter i dag Fordelene ved et nasjonalt

Detaljer

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 Presentasjon Farlig Avfall Konferanse Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 PRIVATE AND CONFIDENTIAL Altor Verdiskapning gjennom å bygge ledende selskaper Utvikle ledende

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

En digital reform - på veien mot det digitale samfunn! Testdagen Odin 2012

En digital reform - på veien mot det digitale samfunn! Testdagen Odin 2012 En digital reform - på veien mot det digitale samfunn! Testdagen Odin 2012 Ved underdirektør Ellen Strålberg, Difi Etablert 1. januar 2008 Skal bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Ca. 230 ansatte

Detaljer

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS Våren 2014 Deltakelse er gratis! Meld deg på via no.platon.net/pb Påmelding Deltakelse er gratis (NOK 500,-. faktureres ved å utebli uten å gi beskjed) Deltakelse er gratis!

Detaljer

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Fra kontor til applikasjon Internett har revolusjonert all tjenestedistribusjon

Detaljer

Agenda. Difi og DFØ. Historien om elektronisk faktura. Standard prosesser. Formater og status. Kom i gang

Agenda. Difi og DFØ. Historien om elektronisk faktura. Standard prosesser. Formater og status. Kom i gang Agenda Difi og DFØ Historien om elektronisk faktura Standard prosesser Formater og status Kom i gang Regjeringen Regjeringen Solberg KMD - Kommunal- og moderniseringsdepartementet Finansdepartementet Jan

Detaljer

Organizational Project Management Maturity Model (OPM3)

Organizational Project Management Maturity Model (OPM3) Organizational Project Management Maturity Model (OPM3) Håvard O. Skaldebø, PMP, CCE, (haa-skal@online.no) Styreleder, PMI Norway Oslo Chapter (www.pmi-no.org) Prosjekt 2005, 12.oktober 2005, Hotel Rainbow,

Detaljer

Jobb et skritt foran. Velg nettskyen.

Jobb et skritt foran. Velg nettskyen. Jobb et skritt foran. Velg nettskyen. Velkommen til fremtiden Vil du ligge et skritt foran dine konkurrenter, er en forretningsløsning i nettskyen en smart investering. Dyre løsninger med servere, dårlige

Detaljer

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

DEGIRO lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden.

DEGIRO lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden. Side 1 (Frontpage) Side 2: ( 100% Broker) 100% megler Kort om oss lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden. Hos sin gamle arbeidsgiverene opplevde grunnleggerne av på nært

Detaljer

Fremtidens bildistribusjon. Digitalisering Verdikjede

Fremtidens bildistribusjon. Digitalisering Verdikjede Fremtidens bildistribusjon Digitalisering Verdikjede Og hva er lærdommen og moralen etter dagen? Til merkeforhandlere og importører: Sørg for at dere har et bevisst forhold til hva dere ikke skal gjøre

Detaljer

Bruktbilkonferanse 20.11.12

Bruktbilkonferanse 20.11.12 En rekke nye trender drar oss raskt inn i fremtiden Feminisering/kvinner tar kontroll Forenkling/brukervennlighet Eldrebølgen vs. nye generasjoner Raskt voksende middelklasse Global bærekraftighet/miljø

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Vi ser tre store trender innen Real Estate og Facilities Management,

Detaljer

Årsrapport 2012. SOI Holding AS

Årsrapport 2012. SOI Holding AS Årsrapport 2012 SOI Holding AS Innhold Ledelsens perspektover 3 Styrets årsberetning 4 Oppstilling av totalresultat 9 Oppstilling av finansiell stilling 10 Oppstilling av endringer i egenkapitalen 12 Oppstilling

Detaljer

HSMAI foreløpige årskalender

HSMAI foreløpige årskalender Aktivitetsplan 2015 HSMAI foreløpige årskalender Dato Tema 07.01.15 HSMAI Europe Resort Marketing Roundtable Conference (By invitation only), Oslo 08.01.15 Kundearrangement - arrangement for innkjøpere

Detaljer

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A.

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Meyer, IBM Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Nova kurs- og konferansesenter

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

KVINNER I TECH ER GOD BUSINESS

KVINNER I TECH ER GOD BUSINESS KVINNER I TECH ER GOD BUSINESS #WOMENINTECHNOW! Camilla Bjørn, Produkteier VGs nisjesiter Louise Fuchs, Digital Kommunikasjonsspesialist, Schibsted Media Group Isabelle Ringnes, kommende Management Trainee

Detaljer

Innkjøpsanalyse Hvordan realisere gevinstene? Tormod Lysne Voje Oslo, 17. September 2013

Innkjøpsanalyse Hvordan realisere gevinstene? Tormod Lysne Voje Oslo, 17. September 2013 Innkjøpsanalyse Hvordan realisere gevinstene? Tormod Lysne Voje Oslo, 17. September 2013 Content I Verdien av innsikt II Hvordan realisere de store gevinstene? III SAS Intstiture og KPMGs 1 Verdien av

Detaljer

MYPENDIUM. mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER

MYPENDIUM. mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER MYPENDIUM mypendium IT-AVDELINGEN 2.0: FRA MONOPOLIST TIL PARTNER IT INDUSTRIALISERES. IT-AVDELINGEN MARGINALISERES. ELLER VOKSER INN I NYE UTFORDRINGER: BYTTER ROLLE, OPPGAVER OG KOMPETANSE. NOEN KALLER

Detaljer

Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Agenda Krev EHF-faktura Historien om elektronisk faktura Standard prosesser Regjeringen Regjeringen

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Canon Essential Business Builder Program. Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess

Canon Essential Business Builder Program. Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess Canon Essential Business Builder Program Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess Introduksjon til Essential Business Builder Program Det er utfordrende å drive en utskriftsvirksomhet. En enda

Detaljer

Fremtidens regnskap. god regnskapsskikk i Norsk Regnskapsstiftelse og som står bak utgivelsen av forslaget til den nye norske regnskapsstandarden.

Fremtidens regnskap. god regnskapsskikk i Norsk Regnskapsstiftelse og som står bak utgivelsen av forslaget til den nye norske regnskapsstandarden. Fremtidens regnskap Fremtidens regnskap Vi har store endringer i vente i norsk regnskaps regulering. Våren 2014 ble høringsforslag til ny norsk regnskapsstandard sendt ut og et regnskapslovutvalg startet

Detaljer

NÆRINGSLIVET HENGER VI MED? Betalingsformidling 2015 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

NÆRINGSLIVET HENGER VI MED? Betalingsformidling 2015 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT NÆRINGSLIVET HENGER VI MED? Betalingsformidling 2015 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT Trondheimsregionen 10 kommuner med 280.000 innbyggere Regionen vokser med 4.000 i året Halvparten er arbeidsinnvandrere

Detaljer

Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi

Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Kort presentasjon (Nils Terje Haavi) Siv.Ing NTNU Prosjektleder

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

We power the world of work

We power the world of work We power the world of work The Human Age gir utfordringer Fokusér på din kjernevirksomhet.så skal vi fokusere på vår! Mia Holmaas, Regiondirektør Manpower Vest Helge Tvedt, Regionsjef Experis Engineering

Detaljer

CUSTOMER EXPERIENCE MANAGEMENT. Det viktigste spørsmålet er: HVORDAN KAN VI HJELPE DERE I ARBEIDET MED KUNDENE?

CUSTOMER EXPERIENCE MANAGEMENT. Det viktigste spørsmålet er: HVORDAN KAN VI HJELPE DERE I ARBEIDET MED KUNDENE? CUSTOMER EXPERIENCE MANAGEMENT Det viktigste spørsmålet er: HVORDAN KAN VI HJELPE DERE I ARBEIDET MED KUNDENE? ANALYSE Når 99,999 % ikke er godt nok! UNDERSØKELSE 2 ipad-er eller 20.000 digitale spørreskjemaer?

Detaljer

HR og teknologi Går HR glipp av muligheter fordi vi er redd for teknologi?

HR og teknologi Går HR glipp av muligheter fordi vi er redd for teknologi? Even Bolstad @evenbolstad even.bolstad@hrnorge.no / @hr_norge www.hrnorge.no HR og teknologi Går HR glipp av muligheter fordi vi er redd for teknologi? En hånd i været Hvem av dere begynte med HR fordi

Detaljer

DIGITALISERING I UH-SEKTOREN. DigiEx, Handelshøyskolen BI. Prosjekt 2014, 13. November, 2014

DIGITALISERING I UH-SEKTOREN. DigiEx, Handelshøyskolen BI. Prosjekt 2014, 13. November, 2014 DIGITALISERING I UH-SEKTOREN DigiEx, Handelshøyskolen BI Prosjekt 2014, 13. November, 2014 Kontaktinformasjon Insert contact picture Karin Brennholm Prosjektleder digital eksamen karin.b.brennholm@uit.no

Detaljer

finansnæringens dag 24. mars 2015

finansnæringens dag 24. mars 2015 finansnæringens dag 24. mars 2015 Kloke penger framtidens verdiskaping Radisson Blu Plaza Hotel, Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00, kaffe serveres fra kl. 08.15 #klokepenger velkommen!

Detaljer

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Bort fra papir Innbyggerne skal få én digital postkasse varsel på sms eller e-post slippe å oppgi opplysninger flere ganger trygg og god elektronisk ID offentlige

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Næringsliv 22 Kapital 10/2014

Næringsliv 22 Kapital 10/2014 22 Kapital 10/2014 Konsulentbransjen har opplevd rekordvekst etter finanskrisen: Dobling på tre år Landets største konsulentselskaper har doblet salget av management consulting-tjenester i løpet av de

Detaljer

Fremtiden er (enda mer) mobil

Fremtiden er (enda mer) mobil www.steria.no è Fremtiden er (enda mer) mobil Steria Technology trends 2011 è Top 10 strategic technology trends for 2011: Cloud computing is real hot according to Gartner, but CIO s in Norway and Scandinavia

Detaljer

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Innledning Norsk næringsliv er opptatt av å skape vekst. Gjennom igangsetting

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

Helhetlig løsning for elektronisk faktura. Otto Kristoffersen Senior Cash Management Rådgiver DNB Bank ASA

Helhetlig løsning for elektronisk faktura. Otto Kristoffersen Senior Cash Management Rådgiver DNB Bank ASA Helhetlig løsning for elektronisk faktura Otto Kristoffersen Senior Cash Management Rådgiver DNB Bank ASA Hva er elektronisk faktura? PDF faktura er ikke definert som elektronisk faktura 13.09.2012 2 Hvorfor

Detaljer

HR trender. Sven Kinden Iversen, Fagansvarlig

HR trender. Sven Kinden Iversen, Fagansvarlig HR trender Sven Kinden Iversen, Fagansvarlig 1 Om HR Norge HR Norge er organisasjonen for alle som utøver HRfaget En medlemsorganisasjon med 3000 virksomhets- og individuelle medlemmer, som leverer HRrelevant

Detaljer

Oppdater dine kunnskaper om dynamics på EG Kundedag. INVITASJON TIL EG KuNdEdAG dynamics Gratis deltakelse Stavanger: 24. mars

Oppdater dine kunnskaper om dynamics på EG Kundedag. INVITASJON TIL EG KuNdEdAG dynamics Gratis deltakelse Stavanger: 24. mars Oppdater dine kunnskaper om dynamics på EG Kundedag INVITASJON TIL EG KuNdEdAG dynamics Gratis deltakelse Stavanger: 24. mars Tips dine kolleger Kjenner du andre som vil være med på å effektivisere arbeidsstrukturen

Detaljer

Program New Media Network 2014

Program New Media Network 2014 Program New Media Network 2014 Program 2014 - New Media Network Innhold Program 2014 Studieturer Medlemsmøter Medlemsbetingelser- og fordeler Studieturer Program 2014 - New Media Network Program New Media

Detaljer

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef Orklakompasset Innledning Orkla det ledende merkevareselskapet i Norden og Baltikum. For å nå dit har vi tatt en rekke strukturelle steg. Jeg vet at dette har vært utfordrende og krevende for våre selskaper,

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016 Delings og sirkulærøkonomi Gruppe 8 Fremtidscamp 2016 1 Innholdsliste: 1. Introduksjon: s.3 2. Delingsøkonomi: 2.1. Problemstillingen s.4 2.2. Hvordan kan problemet løses s.4 5 2.3. Fordeler og utfordringer

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Wintershall Norge AS Rekruttering av høykompetente medarbeidere. Tone Samuelsen

Wintershall Norge AS Rekruttering av høykompetente medarbeidere. Tone Samuelsen Wintershall Norge AS Rekruttering av høykompetente medarbeidere Tone Samuelsen 27.06.2014 AGENDA 1 WINTERSHALL NORGE AS ET LITE INNBLIKK 2 EN ORGANISASJON I VEKST MÅL OG AMBISJONER 3 REKRUTTERING AV HØYKOMPETENTE

Detaljer

Mulighetenes marked - Om veien til FINN.no Gründerdagen 20.oktober 2011

Mulighetenes marked - Om veien til FINN.no Gründerdagen 20.oktober 2011 Mulighetenes marked - Om veien til FINN.no Gründerdagen 20.oktober 2011 Christian Printzell Halvorsen, Adm.dir FINN.no epost: christian@finn.no twitter: @printzell 1 FINN har en imponerende posisjon i

Detaljer

OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV

OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV Finansnæringens digitaliseringskonferanse 10. juni 2014 adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge Finansnæringen tok tidlig i bruk

Detaljer

Lørdag 16. januar kl. 13:25 og søndag 17. januar kl. 11:05, 11:45 og 12:25 Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School

Lørdag 16. januar kl. 13:25 og søndag 17. januar kl. 11:05, 11:45 og 12:25 Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School Seminarbeskrivelse Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School Få inspirasjon, tips og råd til hvordan du kan gi kunden en salgsopplevelse utenom det vanlige. Morten Brandt vil fokusere

Detaljer

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge Oslo, 29.10.13 Finans Norge frem mot 2017 En modig og troverdig samfunnsaktør Sikre konkurransedyktige

Detaljer

Direktesalg. fremtidens salgsmetode

Direktesalg. fremtidens salgsmetode Direktesalg fremtidens salgsmetode Velkommen til direktesalgsforeningen Som bransjeorganisasjon for direktesalg jobber vi for å gi våre medlemmer best mulige vilkår på det norske, danske og svenske markedet.

Detaljer

Jan Erik Kaasa Konsernsjef Amesto Solutions. Tittel på foredrag. Teks. Navn Titel

Jan Erik Kaasa Konsernsjef Amesto Solutions. Tittel på foredrag. Teks. Navn Titel Jan Erik Kaasa Konsernsjef Amesto Solutions Tittel på foredrag Teks Navn Titel Aim Higher Det handler om å sette seg høye mål Det handler om vinnerkultur Norge Effektivitet Dagens og morgendagens forretningssystemer

Detaljer

Sellihca kvalifikasjonsordning for den nordiske energibransjen

Sellihca kvalifikasjonsordning for den nordiske energibransjen Terje Johan Aasen Sales manager, Nordic region Mo i Rana, 15 november 2011 services for sustainable procurement global resources. local skills Sellihca kvalifikasjonsordning for den nordiske energibransjen

Detaljer

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS HR-huset Din HR-Partner. HR-huset bidrar til utvikling og verdiskapning for mennesker og organisasjoner

Detaljer

Forhåndsstilte spørsmål

Forhåndsstilte spørsmål Forhåndsstilte spørsmål Hva skjer om vi ikke er klar for elektronisk fakturering av statlig- og kommunal virksomhet innen de fristene som er satt i St.mld 36 (juni 2012)? Benytt web faktura portal for

Detaljer

Lead The Change. Bjørn Røsten, Country Manager. Basware Experience User Forum Samarbeid. Innovasjon. Suksess.

Lead The Change. Bjørn Røsten, Country Manager. Basware Experience User Forum Samarbeid. Innovasjon. Suksess. Lead The Change Bjørn Røsten, Country Manager Basware Experience User Forum Samarbeid. Innovasjon. Suksess. Australia Denmark Finland France Germany Netherlands Norway Sweden United Kingdom USA Hva har

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Digital post. Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen

Digital post. Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen Digital post Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen Agenda Digital postkasse Digital post Sikker digital post Hvordan ta i bruk digital post? Larvik Kommune og digital post Noen eksempler Digital

Detaljer

Velkommen. Bankenes løsning for mer effektiv fakturahåndtering

Velkommen. Bankenes løsning for mer effektiv fakturahåndtering Velkommen Bankenes løsning for mer effektiv fakturahåndtering Agenda Hva er en elektronisk faktura? Hvorfor er elektronisk faktura et aktuelt tema? Hvordan er modenheten i markedet? Pause Hva tilbyr bankene?

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Undersøkelse om forenkling 2015. Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen

Undersøkelse om forenkling 2015. Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen Undersøkelse om forenkling 2015 Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen Om utvalget Bransje (antall) Ansatte (antall) 400 350 300 250 200 150 100 50 0 90 89 365 27 31 200 500 450 400 350

Detaljer

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale

Detaljer

Sikker digital post. Jan Harald Nordseth, Posten Norge AS, Digipost jan.harald.nordseth@bring.com

Sikker digital post. Jan Harald Nordseth, Posten Norge AS, Digipost jan.harald.nordseth@bring.com Sikker digital post Jan Harald Nordseth, Posten Norge AS, Digipost jan.harald.nordseth@bring.com Agenda Bakgrunn Digitalisering offentlig sektor Målbilde og løsninger Digital postkasse - Digipost Oppsummering

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Bakgrunn. For ytterligere informasjon, se kontaktinformasjon på slutten av presentasjonen 2015-09-08 2

Bakgrunn. For ytterligere informasjon, se kontaktinformasjon på slutten av presentasjonen 2015-09-08 2 September 015 Bakgrunn Talentbarometeret ble gjennomført i Norge for første gang i perioden mars-mai 015 Spørsmål om om mangfold er inkludert Sluttresultatet er basert på 170 svar fra HR og toppledelse

Detaljer

Hvordan oppnå konkurransefordeler ved kobling av BIM-/IT-strategien med forretningsstrategien

Hvordan oppnå konkurransefordeler ved kobling av BIM-/IT-strategien med forretningsstrategien BIM University 2012 23.-24. april Hvordan oppnå konkurransefordeler ved kobling av BIM-/IT-strategien med forretningsstrategien Kirsti Engebretsen Larssen, Senior Vice President, COWI Norge COWIgruppen

Detaljer

Kompetanseutvikling for deg som jobber i staten

Kompetanseutvikling for deg som jobber i staten Kompetanseutvikling for deg som jobber i staten Kurs og arrangement 2014 Bruk Difis opplæringstilbud Difi skal fornye og utvikle offentlig sektor. I 2014 setter vi opp tempoet. Gjennom satsing på digital

Detaljer

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver

Detaljer

Harald A. Møller AS. Harald A. Møller AS

Harald A. Møller AS. Harald A. Møller AS 1 Den digitale revolusjonen En trussel eller en mulighet for den etablerte bilbransjen? Verden er ikke som før Detaljhandelen 2013: Hver nordmann handlet i snitt for kr. 75 000,- Unge norske menn handlet

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

SmartPhones. Vi viser vei i din mobile hverdag.

SmartPhones. Vi viser vei i din mobile hverdag. SmartPhones Vi viser vei i din mobile hverdag. Økt valgfrihet og bruk av smarttelefoner og nettbrett i bedrifter og offentlig sektor utfordringer og muligheter Stein C. Tømmer, Adm.dir. SmartPhones Telecom

Detaljer

SERO - Brukervennlighet i fokus

SERO - Brukervennlighet i fokus SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig

Detaljer