ASSISTANSE - interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming 2/ årgang

Transkript

1 ASSISTANSE - interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming 2/ årgang Foto: Øystein Hvalsengen

2 FYLKESLAGSLEDERE 2007 FINNMARK Åsmund Abrahamsen Fjellvåkveien Alta TROMS Inger Johansen Fjæreplyttveien 3b 9022 Krokelvdalen NORDLAND Siv Olsen Hagen Holstveien Bodø knertn@frisurf.no TRØNDELAG Per Norman Oma Nardoskrenten Trondheim pnoma@tele2.no MØRE OG ROMSDAL Grete Bæverfjord Vennevold 6612 Grøa grete.baverfjord@akvaforsk.no SOGN OG FJORDANE Kari Ann S. Sandvik 5961 Brekke kariann.s.sandvik@hotmail.com HORDALAND Trond Hauge Sædalssvingene Bergen trhauge4@online.no ROGALAND Knut-Oskar Sørskår Kristtornveien Haugesund ko-soer@online.no VEST-AGDER Trine Lohne Olsen Dr. Rhodes vei Søgne trlool@frisurf.no AUST-AGDER Tore Gustavsen Valbergv Tvedestrand VESTFOLD Erik Bostrøm erik.bostrom@c2i.net Solløkkakroken Sandefjord ØSTFOLD Anja Gretland anja@spaogfritid.no Sledemeien Borgenhaugen TELEMARK Brian Norborg Solumgt Skien HEDMARK/OPPLAND Kristel Gården Paulsen kgpaulse@online.no Tåjegutua Fåberg BUSKERUD Ingunn Engebretsen Beversvingen 37 ingunnengebretsen@hotmail.com 3320 Vestfossen OSLO/AKERSHUS Hilde Hansen hi-ha2@online.no Libakkfaret 1b 1184 Oslo HJEMMESIDENE til Assistanse: E-POST: Notater: notater@assistanse.no Kontoret: kontor@assistanse.no Leder: leder@assistanse.no Kasserer: kasserer@assistanse.no Kurskomite: kurs@assistanse.no Hjemmesidene: postmaster@assistanse.no STYRET 2007 Leder: Eli Vogt Godager Hellerudgrenda Oslo mob: elivg@online.no hjem: jobb: Kasserer Hilde M. Hansen Libakkfaret 1 b 1184 Oslo hi-ha2@online.no Styremedlem Svein Erik Haldorsen Arkitektveien 2, Haparanda svein.erik@haldorsen.se SVERIGE Styremedlem Svein-Kyrre Ludviksen Rustarabben, 9325 Bardufoss svein-kyrre@netcom.no Styremedlem Greta Jakobsen Gardsbakken Mo i Rana gretajakobsen@hotmail.com Styremedlem Karen Marie Oma Nardoskrenten Trondheim kmoma@tele2.no Styremedlem Jørg Kunzendorf Skogstien Hundhamaren jorgkunzendorf@hotmail.com Styremedlem Gro Anita Rød Åmotv. 4, 3160 Stokke groarod@online.no Styremedlem Kristel Gården Paulsen Tåjegutua 2, 2625 Fåberg (red. Notater) kgpaulse@online.no Styremedlem Brita Skotheimsvik Oskar Bråthensvei Elverum (red. Notater) bskoth@online.no Valgkomite: Siv Olsen Hagen, Thor Bye og Inger Johansen 2

3 Nr NOTATER Sporveisgt Oslo Tlf Fax Årsabonnement kr 200,- Gratis for medlemmer Planlagt utgitt 4 utgaver i 2007 REDAKSJONSKOMITE Brita Skotheimsvik Karen Marie Oma Kristel Gården Paulsen Lederen: Ved å samle krefter blir vi sterke... side 4 En kveld på Østfoldbadet... side 5 Hørt om skifeller?... side 6 Langt fra plankekjøring... side 7 Nytt fra NLB... side 8 Frafall i videregående opplæring... side 9 Goalball på Newton... side 10 Hilsen fra kontoret... side 11 To viktige artikler om mobilitet... side 11 Individuelle planer i den digitale tidsalder... side 12 ASSISTANSE - om NBfU... side 14 Organisasjonsnytt... side 15 Nytt blad og nettsted om hjelpemidler... side 15 Økonomiutvalgets hjørne... side 16 Sommersamling... side 16 Familienettet... side 18 Vi lager hus... side 18 Å starte på en videregående skole... side 19 Med ASSISTANSE til Tyskland... side 20 Oversikt aktuelle rettigheter og muligheter... side 22 Informasjonsmateriell fra Assistanse... side 23 FRIST FOR STOFF MANUSKRIPT/DISKETT MANUSKRIPT KAN OGSÅ TIL NESTE NUMMER SENDES TIL: MAILES TIL: 8. september ASSISTANSE kontor@assistanse.no Sporveisgt. 10, 0354 Oslo notater@assistanse.no 3

4 LEDEREN HAR ORDET... Ved å samle krefter blir vi sterke! Av Eli Vogt Godager Sommeren er her. Med ferie og fri. Forhåpentligvis godt vær også. En årstid full av vitaminer og forventninger. Kanskje blir forventningene av og til større enn vi klarer å innfri, både for oss selv og de vi har rundt oss. Så det gjelder kanskje å legge lista slik at man blir gledelig overrasket? Notater skal ikke konkurrere med ukepressen i råd for en god sommer. Men det vi vet er at hvis sommer n blir en god opplevelse får vi samlet noen krefter vi kan leve på utover når hverdagen er der igjen. (Jeg er i grunnen en fan av hverdagene..) Så det er her ordspillet kommer inn: vi samler krefter gjennom en sommer og samlede krefter gjør oss sterke også i interessepolitiske spørsmål I løpet av våren har vi fått etablert et skolepolitisk samarbeid med Norges Blindeforbund. Planen er å sammen arrangere en skolepolitisk konferanse høsten En konferanse der vi setter fokus på erfaringer og muligheter i skolen. Hvordan kan erfaringer og kunnskap barn og unge med synshemming og deres familier har, brukes for å skape en skole med best mulig læringsmuligheter for alle. Hva skal til av kompetanse, organisering og økonomi for å få dette til? Skolepolitikk er et stoooort og viktig omtråde derfor må vi være flere til å dra lasset sammen. Å kunne dra dette lasset sammen med NBF er både nødvendig og riktig. Vi kommer tilbake med invitasjon til konferansen. Vi har flere ganger i Notater tatt opp problemstillinger knyttet til frafall i videregående skole. Et stort problem, ikke bare for synshemmede. Avbrutt skolegang gir ikke den beste inngangsbilletten til voksenlivet. Hvis du i tillegg har en synshemming, ja da kan veien til en hverdag uten jobb være kort. Vi er derfor glade for at vi ser at Huseby kompetansesenter tar tak i dette og vil sette i gang en kartlegging blant elever med synshemming (se artikkel annet sted i Notater). Når man vet mer om hva som skjer og ikke minst hvorfor det skjer, er det langt lettere å målrette innsatsen, bidra med noe som ungdom som faller ut av skolen faktisk kan ha nytte av. Vi ser fram til å følge dette prosjektet og vil selvsagt bidra med det vi kan for å få fakta på bordet. Undervisning for synspedstudenter I slutten av april var Hilde M. Hansen og undertegnede så heldige at vi fikk undervise et kull med synspedagogstudenter ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. 2 timer en tidlig morgen. En fin opplevelse, både der og da og i forkant. Vi hadde hatt en del runder med hva vi skulle snakke om og fått mange innspill fra familier i ulike situasjoner/hverdager. Vi har lagt forelesningsfoilene ut på har du innspill vil vi gjerne ha dem. For slik undervisning håper vi å få til flere ganger! Foreldreerfaringen er viktig å ha med i utdanningen. Høstens foreldrekurs har et flott program. Honnør til kurskomiteen for det! En viktig begivenhet for hver og en av oss og ikke minst for oss som organisasjon. Håper vi sees på foreldrekurs! God sommer til alle i Assistanse! 4

5 Foto: Øystein Hvalsengen En kveld på Østfoldbadet Lørdag 21. april 2007 inviterte fylkeslagene på Østlandet til et kveldsbad på Østfoldbadet i Askim. Til sammen var vi 55 deltakere, slett ikke verst, selv om det hadde vært plass til mange mange flere. Og kanskje blir vi flere ved neste anledning. For dette var vellykket, så dette vil vi gjøre igjen. Under kan du lese om en av deltakernes opplevelser denne kvelden! Jeg var litt engstelig, for vannskliene. Selv om jeg ikke måtte ta den. Og det var mye som var morsomt. Og det var veldig spennende når vi gikk i et boblebad ute. Det var veldig kaldt når jeg gikk ut. Men etterpå var det morsomt. Og så var det morsomt når jeg gikk inni en sånn bølge. Og da lo jeg. Men var redd da Rakel spurte meg om jeg hadde lyst til å være med der det var bassengstrøm, dvs. at der gikk bassenget rundt og rundt. Men jeg slapp unna det. Og jeg gikk i et glovarmt boblebad sammen med Åsne. Det var sånn der at når boblene tok slutt, så måtte vi gå opp igjen av det. Jeg syntes at det var fint der. Det var et basseng med bølger der også. Der var det sånn at bølgene feide oss bakover. Der likte jeg meg også. Marius var med. Og han turte å ta vannsklia. Og det gjorde Rakel. Da Åsne tok vannsklia sammen med Rakel, satt jeg på en stol. Der spiste jeg pommes frittes. Jeg drakk også Cola. Åsne var tilbake igjen etter ett minutt, eller noe sånt. Da jeg spiste kake var det sjokoladekake med kokos og vanniljekake. De var gode. Og etterpå, da vi var ferdige med å bade, var vi enige om at dette hadde vært en fin badedag. Hilsen Kasper Godager Hvalsengen 5

6 Hørt om skifeller? Skifeller er slags nylonpels som limes på under skiene, og som er til å ta av og på. En liten artikkel om hjelpemidlene som ikke egentlig er hjelpemidler Å gå på ski når man er blind eller sterkt svaksynt kan være en stor utfordring. Ikke så lett å lære verken fiskebein eller ploging. Særlig ikke når mor ikke er verdens beste skiinstruktør. Det eneste jeg kan by på er turglede og pågangsmot. Så vi hadde tenkt mye på hvordan vi skulle få til å utvide turmilighetene på ski. Ikke bare gå de samme rundene om igjen. De rundene uten for mange bakker. Men i grunnen ikke funnet noen løsning. Så en dag snakket jeg med en kollega som også skulle på ski i påsken. Hun var redd for å falle, hadde ikke anledning til å slå seg, så derfor hadde hun kjøpt seg skifeller. Hva sa du at du hadde kjøpt sa jeg. SKIFELLER sa hun og forklarte meg hva det var. Slett ikke et tradisjonelt hjelpemiddel, heller tvert om, ekstrautstyr for de ekstra spreke vil jeg si. Så det skal være mulig å stige opp og ned de mer ekstreme hellinger Så jeg dro sporenstreks til nærmeste sportsbutikk og anskaffet skifeller til Kasper som er blind. Påsken bød på godt vær og fine skiturer. Og vi kunne gå hvor vi ville! En ny opplevelse av frihet. Skifellene Av Eli Vogt Godager Foto: Rakel Hvalsengen gjorde det mulig å komme opp bratte bakker, uten å være god i fiskebein. Og de gjorde det mulig å komme ned igjen selv om ploging ikke er den kunsten som beherskes best. Kanskje gikk det litt saktere enn det kunne ha gjort. Men det å ha skifeller under skiene gjorde det også mulig å kjøre bakkene alene. Ganske viktig. Noen vil sikkert påstå at skifeller er juks. Selvsagt er det fint å være god til både fiskebein og ploging. Men kanskje viktigst av alt å komme seg ut og beholde motivasjonen for å gå på ski, selv om det er bratt. Så kommer nok kunnskapen etter hvert. Denne lille og gode opplevelsen med skifellene har fått meg til å tenke at slike hjelpemidler som vi aldri tenker på de er det sikkert mange av. Også har jeg lurt på en ting til, hvorfor er det ingen i synskretser som har fortalt meg om dette. Vi har huset fullt av viktige og avanserte hjelpemidler, men noe så enkelt som dette som man får kjøpt i en hver sportsbutikk hadde jeg altså aldri hørt om. Så finner noen ut noe lurt del det med andre!! Eli V.G. 6

7 Langt fra plankekjøring Sakset fra Lokalavisa Sør-Østerdal, 3.februra 2007 INGEBORG SCHEVE, TRYSIL: Tenk deg å sette utfor en bakke uten å vite om den svinger til den ene eller den andre siden, eller helt hvor bratt den er. Det kan best sammenliknes med å kjøre berg- og dalbane i bekmørket. Forskjellen er at i berg- og dalbanesituasjonen sitter en trygt fastspent og kan vente på at det går over. En blind skiløper kan slå seg skikkelig, kræsje med trær, folk, hunder eller i beste fall snøfonna. Så er det slikt som åpne bekkefar, småkupert terreng som stadig veksler mellom små oppoverbakker og nedoverbakker, og ikke minst svinger. Da er det godt å ha en ledsager. Det er viktig at skiledsageren er god til å lese løypene og kan gi korte, klare og presise beskjeder, forklarer mamma Turid Borthen. Det er mange som tror at bare den blinde får på seg skiutstyret og har gode løyper å gå i, er alt greit, legger hun til. Bekmørkt For å gjøre situasjonen autentisk, tok de ferske ledsagerne på seg lystette masker, slik at ikke de heller så noe som helst. Og så startet kurset. Ingalill Bartlett fra Huseby kompetansesenter i Oslo, et statlig spesialpedagogisk støttesystem for blinde, var leder for kurset. De som deltok er Henriks nærmeste: Mamma Turid Borthen, Henriks lærer Liv Vingelsgård, assistent Heidi Fredsvik, klassestyrer Ellen Barflod, støttekontakt og alpintrener Kjell Aurmo, langrennstrener Randi Elin Lutnæs fra IL Trysilgutten, gymlærer Øivind Stengrundet og fysioterapeut Anne Sandbu Strand. Må gå fort Kurset fra Huseby er en innføring i skiledsaging og beregnet på blinde som ikke har all verdens erfaring med skiløping. Det ble legger vekt på turopplevelser og friluftsglede. Men Henrik har helt andre ambisjoner. Han gjør som han pleier og legger lista høyt. Du skulle sett meg sist uke. Da gikk jeg skirenn. Det var en kilometer, og jeg gikk alt jeg orket hele vegen. etterpå var jeg helt pumpa, forteller han ivrig. Som vanlig vil Henrik helst konkurrere og da er han ikke fornøyd hvis han ikke har gitt alt. Hver gang. Helproff på ski Nå er ikke ski noe nytt for Henrik. Han er allerede fortrolig med alpint, og langrennsskienes værbitte utseende vitner om at kurset ikke er første tur i løypa heller. Men det er først i år han har blitt bitt av langrennsbasillen. I fjor syns han bortoverski var kjedelig. Det var bare i fjor det, forsikrer han. Da støtteteamet rundt blinde Henrik Borthen (9) var på blindeledsagerkurs på ski, fikk de også innblikk i en helt ny verden. FAKTA Ledsaging Avhengig av aktivitet og terreng skjer ledsaging på ulike måter. Den blinde bruker ofte vest eller armbind for å markere seg. Da kan andre i løypa lettere ta hensyn. Ledsager bruker korte beskjeder for å lede den blinde. For eksempel høyre/venstre, tuppa til høyre/venstre, en ski høyre/venstre, rett fram, brems, og stopp, er vanlige kommandoer. På tur i åpent terreng kan ledsaging skje ved hjelp av en bjelle festet til ledsager som den blinde kan orientere seg etter. Mange setter pris på å få høre om terrenget, om fjell, trær, vann og dyreliv. Det kan gi ledsagerne et syn for detaljer de tidligere ikke har registrert, og slike opplevelser skaper naturlig et godt kontaktforhold. Konkurranser Det finnes flere konkurranser for blinde, fra lokale renn for moro skyld, nasjonale renn i regi av Norges Skiforbund og Paralympics og internasjonale renn i regi av det internasjonale skiforbundet FIS. Ridderrennet, som arrangeres på Beitostølen, er kanskje det mest kjente i Norge. Det er åpent for alle løpere med funksjonshemminger, og arrangeres fra mars. Ledsager har ikke lov til å skyve eller dra løperen framover, men kan i spesielle soner koble seg til den blinde med stav av sikkerhetsmessige grunner. Skiutstyr Utstyr for blinde er generelt ikke annerledes enn for seende. Men små detaljer betyr mye. For eksempel er vanlige automatiske turbindinger vanskelige. Manuelle racing bindinger som åpnes og lukkes med hånda er lettere å komme inn i. Synshemmede trenger ofte noe bedre feste enn seende. De bør også velge et mykere spenn enn andre. Mer informasjon Norges Skiforbund, Huseby Kompetansesenter, Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund, Ridderrennets Venner, Norges Blindeforbund, 7

8 Nytt fra NLB (Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek) For alle punktlesere: Nytt spennende prosjekt starter i høst. Vi sender ut en gratis novelle eller føljetong hver måned til odel og eie. Barn får høstens nye Svein og Rotta-bok som føljetong og ungdommen får en ny novelle hver måned. Vi kommer også til å ha et eget tilbud med noveller for voksne. Interessert? Ring telefon (Eller meg direkte : ) E-post: utlaan@nlb.no (eller meg direkte : eli@nlb.no) Det er fullt mulig å melde seg på flere av tilbudene for dem som måtte ønske det! Og selvfølgelig er det gratis! Ingen boktips denne gangen men på vår web-side (www. nlb.no) er det alltid nye boktips! Klikk på Barn og unge på hovedmenyen og gå direkte til Mest for barn eller Mest for ungdom. Og en ny halvårs-daisy med utgivelser for barn og ungdom første halvår 2007 kommer også i løpet av sommeren/ høsten. Den sendes automatisk ut til alle mellom 7 og 19 år. Andre interesserte kan abonnere. Og jeg tar gjerne i mot bokønsker! Fremdeles ikke låner på NLB? Ingenting er enklere enn å låne hos oss : Ring telefon (Eller meg direkte : ) E-post: utlaan@nlb.no (eller meg direkte: eli@nlb.no) Innmeldingsskjemaet kan også printes ut fra vår hjemmeside : Klikk på Låneinformasjon øverst på siden. Egentlig kreves det attest eller underskrift fra fagperson, men skriver dere på skjemaet at dere er medlem av ASSISTANSE går det også bra. Vi har over 2000 lydbøker for barn og ungdom og bare i 2006 var tilveksten på over 160 nye titler! Vi har bøker på lyd - DAISY (mp3) - og blindeskrift! Både lydbøker og bøker i blindeskrift går gratis i posten. Eli Frisvold Barne- og ungdomsbibliotekar Telefon : E-post : eli@nlb.no LIKEMANNSARBEID Å være her er gull og diamanter skatter skjult i mørket små biter som faller på plass kanskje bruddstykker som begynner å gro sammen å bli litt mer hel jeg er ikke den eneste jeg er ikke alene gjenklangen i likemannsarbeidet er liv og sjelemat men i mange år visste jeg ikke orket ikke var ikke der med meg selv nå er jeg her nydelig KMO Vi ønsker kontakt med foreldre som har barn med øyesykdommen: COATS DISEASE. Har selv en gutt på 16 år med denne sykdommen. Kontakten kan rettes til Marianne Skinmo, mobil , mail: mskinmo@online.no 8

9 Frafall i videregående opplæring Hentet fra Blinde elever har et visst frafall i videregående opplæring i motsetning til tidligere år. Ingen blinde elever har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram etter Reform 94. Huseby kompetansesenter ser behov for å kartlegge frafall og bortvalg i videregående opplæring med fokus på synshemmede elever. ( ) Tone Larssen, seniorrådgiver ved senteret, vet mye om blinde og svaksynte elevers frafall og bortvalg i videregående opplæring. I 2006 var hun med i sekretariatet for en arbeidsgruppe som leverte rapporten «Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring» til Kunnskapsdepartementet. Frafall blant blinde Svært få elever i hvert årskull i videregående er blinde i den forstand at de bruker punktskrift. Vi har sett noen frafall for disse elevene i de seneste årene i motsetning til tidligere år, og det på tross av ganske tett oppfølging. Frafall blant svaksynte Det er mange ganger flere svaksynte enn blinde elever i skolen. Her vet vi mindre om frafall, antakelig fordi en del av disse elevene ikke følges opp like tett som blinde, sier Larssen. Enkelte svaksynte «forsvinner» også i videregående opplæring ved at skolene, foreldrene eller elevene selv i mindre grad eller overhodet ikke etterspør eller synes å ønske hjelp fra synspedagog. Bortvalg blant blinde Larssen opplyser at etter Reform 94 har ingen elever som ikke kan lese vanlig skrift med øynene, fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram med en yrkesfaglig sluttkompetanse. Før reformen fullførte omtrent 8 10 elever slik utdanning i ordinær videregående skole. I tillegg fullførte mange en yrkesfaglig utdanning gjennom et tilrettelagt tilbud på spesialskole. Bortvalg blant svaksynte Som for frafall blant svaksynte elever, vet man også mindre om bortvalg i denne gruppen enn blant blinde elever. «Svaksynte» dekker et stort spekter fra «sterkt svaksynte» til for eksempel de som har et relativt godt detaljsyn. Dermed vil en del svaksynte elever lettere kunne komme gjennom yrkesrettede utdanningsprogrammer, forteller hun. Noen av disse har gjennomført slike programmer og oppnådd yrkesrettet kompetanse. Ønskelig prosjekt Huseby kompetansesenter ser behov for å kartlegge frafall og bortvalg i videregående opplæring med fokus på synshemmede elever. Hva kan frafall for blinde elever i videregående skyldes? I hvilken grad slutter svaksynte før de har fullført videregående, og hvorfor? Hvordan går det med blinde og svaksynte elever som ikke oppnår vanlig kompetanse i studieforberedende eller yrkesrettede utdanningsprogrammer, og hvorfor oppnår de ikke slik kompetanse? Slike prosjekter står for døren i et samarbeid med Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Teksten over er hentet fra en artikkel i magasinet Statped nr. 1/

10 Goalball på Newton Fredag 16 februar var det ekstraordinær trening for Goalballgjengen her i Trondheim. Da kom TV på besøk for å gjøre opptak til et innslag på Newton NRK 1, 11 mars. De hadde på forhånd avtalt å følge Solveig-Marie gjennom ei treningsøkt og intervjue henne om både ballspill for synshemmede og om det å ikke se. Goalballbanen er merket opp med tape som har hyssing under. Det er tre spillere på hvert lag som kjemper om en stor, rød ball med lyd i. Begge kortveggene er mål. En glad gjeng samlet før kamp En flott gjeng møtte opp og kom etter hvert i gang med oppvarming i gymsalen på Nyborg skole. Kjersti Maroni og Torkild Dahl fra Juniorklubben og NBfU ledet spillerne. Programlederen i Newton, Per Olav Alvestad, var med på hele treninga, pust, pes, det var aktivt nok! Etter oppvarminga satte alle seg i ring med blindfold, albue- og knebeskyttere på og alle sa navnet sitt. Så var det leik med å si hver sin dyrelyd og så finne dem som hadde samme lyd. Alt mens de krøp på gulvet. Moro og nyttig, goalball er en lav gulvsport og hørselen er helt sentral. Så var det teknikkøvelse med trening på bla forsvarsposisjon. Ned på sida, ut med armer og bein, skjerme ansiktet. Torkild gikk rundt og rettet på armer, bein og stillinger med oppmuntrende kommentarer. Her må bevegelsene banes eller vises rett på kroppen. Hele tiden gikk TV-fotografen hit og dit med håndholdt kamera, produceren instruerte og programleder Per Olav fikk være med og spille. TV-teamet studerer Solveig-Maries punktklokke Under kampene på 10 minutter måtte vi som var publikum være helt stille. Vi fikk bare juble når det ble mål, men det var ikke så lett, for spillet var både engasjerende og spennende. Torkild ledet kampen med play, out og block out. Det er bare lov å skyte ballen to ganger før man må sende den til en annen spiller på laget. Da må man rope sentre, og den som vil ta i mot ballen banker i gulvet for å varsle posisjon. Den store røde ballen blir slengt lavt avgårde og spillerne hos motstanderne kaster seg ut i forsvarsposisjon. De stopper ballen med mage, bein eller armer. Triller den over og videre bak i veggen blir det MÅL! Simen og Lena i flott forsvarsspill Denne kvelden ble det mange film- og intervjubiter innimellom. Etter treninga ble det mer opptak av Solveig-Marie og Per Olav Alvestad. Solveig-Maries støttekontakt, Rakel, og hjelpetrener Kim improviserte ei hinderløype som programlederen ble ledsaget gjennom. 10

11 Solveig-Marie fikk fortelle litt om det å ikke se, det å måtte stole på andre og det å gå med hvit stokk. Det ble tre intense timer med TV-opptak for S-M som fylte 14 dagen etter. Flott bursdagspresang! Hennes kommentar; det her var helt topp, men nå er jeg trøtt! Flott med blest rundt denne sporten. Samtidig får vi noe info om synshemmede ut til hele landet. Vi venter spent på å se det ferdige 5-minuttersinnslaget i Newton søndag 11 mars. Karen Marie Oma To viktige artikler om mobilitet På Huseby sine hjemmesider kan du finne to gode artikler om mobilitet. De er litt lange for å gjengi i sin helhet i Notater, så derfor bare en liten henvisning til nettstedet:: En hilsen fra kontoret Jeg har nå vært på kontoret til Assistanse i ett år. I løpet av den tiden har jeg lært mye om syn, synsproblematikk og de utfordringer som følger av dette. Ser at Assistanse som foreldreforening er en viktig møteplass for de voksne og gull vært for barna/ungdommen. Dessuten er Assistanse en viktig støttespiller i interessepolitiske/ skolepolitiske saker. Dagene på kontoret går med til utsendelse av informasjon, kontingent, betaling av regninger, inn/utmeldinger og telefonhenvendelser. Jeg deltar også på styremøtene til hovedstyret fire ganger i året, slik at jeg skal være orientert om foreningens aktiviteter. Gjennom dette kan jeg være et sterkere bindeledd mellom styret/fylkeslagene og det enkelte medlem. Det har i den siste tiden vært sendt ut mange nyhetsbrev, spesielt ifbm regionssamlingene. Håper deltakelsen på disse samlingene bidrar til styrking av fylkeslagene. Jeg er på kontoret fortrinnsvis på mandager mellom 10 og 14 og fredager mellom 10 og 12, men har dere spørsmål utover disse tidsrommene er telefonen satt over til min mobil. Bare ta kontakt. Når det gjelder kontingent, er det viktig at alle sjekker at de har betalt riktig kontingent., jfr våre vedtekter. Det er foreldrene som er medlem av Assistanse, og er det to voksne i husstanden skal det betales familiemedlemskap. God sommer til alle fra Vigdis Hæla i taket Mobilitet er et relativt ukjent fag i skolen. Tradisjonelt har mobilitet vært forbeholdt godtfungerende blinde. I denne artikkelen rettes fokus mot mobilitetsopplæring for et barn med sammensatte vansker. (Artikkel i Spesialpedagogikk, nr 9, 2006, PDF-fil) Svaksyntmobilitet med bruk av kikkert Opplæringsloven gir også elever som er sterkt svaksynte rett til undervisning i mobilitetsfaget. i denne artikkelen går forfatterne nærmere inn på svaksynthet og mobilitet og skisser et undervisningsopplegg (Artikkel i Spesialpedagogikk, nr , PDF-fil) Hilsen fra redaksjonen Ja, da står sommeren for tur. Sikkert en travel tid for mange, med konfirmasjoner, bryllup og avslutninger i barnehage og skole. Redaksjonen ønsker som alltid tips og tilbakemeldinger. Vi forsøker å ha variert stoff, og ikke minst referat fra Assistansesamlinger som har funnet sted over det ganske land. Med ønske om en deilig sommer fra Brita, Karen Marie og Kristel. 11

12 INDIVIDUELLE PLANER I DEN DIGITALE TIDSALDER Individuelle planer angår svært mange av oss; anslagsvis mellom på landsbasis. Retten til individuelle planer er hjemlet i lovverket 1, og for de fleste vil opp-rettelse av ansvarsgruppe, koordinator og en individuell plan skje ganske så automatisk. Noen kommuner er kommet lengre enn andre, og individuelle planer for enkelte grupper er fortsatt ikke så selvsagt som det burde være. Som vi jo vet, skal planen være et verktøy for dem av oss som har behov for og krav på langvarige og sammensatte tjenester fra det offentlige. Hva får vi så ut av en individuell plan, når den først er på plass? En god plan er et verktøy til målstyring, dvs. det fastsettes mål og det igangsettes en strategi og tiltak for at målene nås. I planen ligger også at den skal evalueres med jevne mellomrom, dvs. en vurdering om tiltakene har gjort at målene ble oppnådd, at vi er nærmere målene, eller at vi må revurdere målene og tiltakene. Hva kort- og langsiktighet er og hvor hyppig planen evalueres varierer i forhold til hovedpersonens (planeierens) faktiske behov. En målrettet plan gir anvisninger i forhold til hovedpersonens rettigheter til enhver tid, og legger til rette for at disse rettighetene utløses i rett tid. En individuell plan er ingen garanti for at så skjer; men kartlegging av nødvendige enkeltvedtak og tilordnede prosesser bør være viktig elementer i enhver individuell plan. En målrettet plan har også planeieren eller hovedpersonen i klar fokus; planen har innhold som gjøre han eller henne kjent for de som skal arbeide med den. Planen skal m a o utarbeides på planeiers premisser. Viktig for svært mange som har en individuell plan er gode individuelle opplæringsplaner (IOP). En IOP er i seg selv et enkeltvedtak, og siden skolegangen er så viktig også med hensyn til utenomfaglige områder (sosialt miljø, integrering/inkludering), vil IOP være en integrert del av den individuelle plan, og kunne gi klare føringer på en rekke områder. I det hele tatt er det viktig å få med seg alle såkalte levekårsområder i en individuell plan. Når planen så er opprettet første gang melder spørsmålet seg om den videre prosess. Hvordan fanger vi opp viktige hendelser og endringer som påvirker planen underveis? Ofte kan det være for sent å vente til neste ansvarsgruppemøte med å revidere planen. Vi må med andre ord sørge for at planen blir dynamisk eller levende og at det virkelig blir et instrument som hjelper alle som arbeider med planen og sørger for best mulig tilrettelegging for planeieren. Dessverre er det nok fortsatt slik at den individuelle planen ofte forblir et statisk dokument i en skuff som kun tas frem i forbindelse med møtene i ansvarsgruppen. En mulig løsning på denne utfordringen er å etablere et elektronisk samhandlingsmiljø rundt de individuelle planene. En god del kommuner har sett verdien i dette: Ikke bare bedres muligheten for tidsriktig oppdatering av plan og deltagere (og dermed muligheten for tidsriktig utløsning av rettigheter), men det vil alltid være en og samme versjon av planen alle forholder seg til. Det er følgelig mulig å spare en del tid og dette er en gevinst i en travel hverdag. Endelig er det slik at folk bytter jobb; det er nødvendig at nye medlemmer f eks av ansvarsgruppen raskt kan assimilere nødvendig kunnskap. Persondelen i den individuelle planen blir derfor dobbelt viktig. Mye av innholdet i de fleste individuelle planer vil være av personsensitiv karakter. Det er derfor viktig at planens innhold ikke kommer i urette hender. En elektronisk løsning for samhandling må følgelig sette sikkerheten høyt og gi trygghet for at konfidensiell informasjon kun tilgjengeliggjøres for dem som har behov for å lese den; og som hovedpersonen har gitt adgang. En elektronisk løsning må følgelig forholde seg til en rekke lover og direktiver, ikke minst helseregisterloven som håndheves av Datatilsynet. Et elektronisk miljø rundt en individuell plan må være beskyttet, de som skal arbeide med planen må være registrert og til deles passord og f eks en pin kode for totrinns innlogging. Videre er det ikke gitt at alle som skal arbeide med planen skal ha adgang til alle deler av denne. En god elektronisk plan vil følgelig også ha mulighet for differensiert adgang til områder og dokumenter i planen. Tambartun kompetansesenter og Norsk Spielmeyer- Vogt Forening har i løpet av de siste par årene utviklet et Internettbasert samhandlingsmiljø finansiert av Helse og Rehabilitering. Dette prosjektet er i sluttfasen og det er ønskelig at så mange som mulig velger å ta denne løsningen i bruk slik at det kan skapes et levende miljø for support, opplæring, vedlikehold og ikke minst videreutvikling i takt med endrede rammebetingelser og den generelle utvikling. Så litt om selve den elektroniske løsningen, som vi har kalt INPLAN. Først og fremst vil planeier (hovedpersonen) ofte utpeke en person i ansvarsgruppen som sin representant i forhold til planarbeidet. I første fase besluttes det så hvem som skal ha adgang til de forskjellige delene 12

13 av planen, og denne personen (som oftest vil kunne være ansvarsgruppens koordinator) setter opp miljøet slik det skal være i utgangspunktet. Dette inkluderer tildeling av passord og fastsettelse av grunnopplæring i planarbeidet. Enkelte planer vil kunne administreres direkte av planeier, som gjerne kan se dette som sin personlige blogg mot brukerne av IP-løsningen. Når administrative forhold er avklart og nødvendig opplæring gjennomført, kan løsningen tas i bruk. Det første den enkelte bruker (f eks deltager i ansvarsgruppen) ser når han eller hun har logget inn er følgende: Mye av løsningen og arbeidet med planen er av intuitiv karakter; det har vært et mål i prosjektarbeidet å sørge for så lav brukerterskel som mulig slik at det skal være enkelt både å komme i gang og ikke minst å arbeide med planen. Menyen til høyre omfatter levekårsområdene, og det er mulig å legge inn både tekst, bilder og video for å gi planen best mulig informasjonsverdi. Samtidig er det mulig å benytte f eks den enkelte kommunes standard formularer for IP og IOP i stedet for/i tillegg til den innebygde løsningen, slik at det blir enda enklere å komme i gang med arbeidet. Ny informasjon i planen blir løpende oppdatert, og de som berøres blir informert gjennom en E-post, slik at alle som deltar i arbeidet kan være kontinuerlig oppdatert. Det vil komme mer informasjon om INPLAN etter hvert, både gjennom Assistanse og i andre egnede fora. (SR0507) Av Svein Rokne, redaktør 1 Retten til Individuelle planer er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-3a og pasientrettighetslovens 2-5. Plikten til å utarbeide Individuelle planer følger av lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-5, Kommunehelse-tjenesteloven 6-2a, lov om spesialisthelsetjenesten 2-5 og psykisk helsevernloven 4-1. Sosial og Helsedirektoratet har laget forskrifter til Individuelle planer, gjeldende fra 1/

14 ASSISTANSE - om NBfU Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) organiserer aktiviteter for synshemmet ungdom i alderen år. Det er viktig at ungdom i en lik situasjon kan møtes og dele gode og mindre gode opplevelser med hverandre og få forståelse fra en likesinnet. Landet er inndelt i regioner som driver ulike aktiviteter. Eksempler på aktiviteter kan være gocart-kjøring, friluftsliv, mat, helse og velvære, goalball (ballspill for syns-hemmede), restaurant- og kafébesøk, sykkeltur til Danmark, snøskuterkjøring, alpint og dataparty. NBfU er også svært opptatt av at synshemmet ungdom skal ha samme tilgang til globaliseringsprosessen verden er i, vi legger derfor vekt på internasjonalt arbeid og utvekslingsprosjekter med ungdom fra andre land. I januar/februar arrangeres det årsmøte i alle regionene og i mars/april avholdes NBfUs landsmøte. NBfU driver også organisasjonsskolering for tillitsvalgte og medlemmer. Hvert år i oktober/november arrangeres det et årlig høstkurs. Tema for årets høstkurs er ikke-verbal kommunikasjon og opplæring i media (lyd). NBfU gir månedlig ut en lydavis på DAISY-CD og den kan høres på NBfUs internettsider. I tillegg gis det ut nyhets-brev pr. e-post. På NBfUs nettsider ( no) legges det fortløpende ut informasjon som er relevant for synshemmet ungdom i tillegg til invitasjoner til sentrale og regionale arrangementer. NBfU arbeider med og har interesse for mange av de samme saker som Assistanse og Norges Blindeforbund. Eksempler på dette kan være skole- og studiehverdagen til synshemmede, få en meningsfylt fritid og tilgjengelighet i samfunnet. For å komme i kontakt med Norges Blindeforbunds Ungdom: Telefon: E-post: kontoret@nbfu.no Nettside: Gry Berg Styret 14

15 Organisasjonsnytt Flere medlemmer ved årsskiftet 2007 enn i 2006 Assistanse vokser. Ikke det at vi noen gang kommer til å bli en kjempeorganisasjon. Men det er et viktig mål for oss at flest mulig familier med barn/ungdom med synshemming er med og opplever tilhørighet hos oss. Det er derfor fint å kunne konstatere at vi hadde flere medlemmer ved inngangen til 2007 enn ved inngangen til God kontakt med synsfaglige miljøer kan være en årsak, tilstedeværelse på konferanser og arrangementer kan være en annen. Det viser bare hvor viktig det er å være synlig, slik at folk vet at vi finnes, når vi trengs. Økt medlemstall er en spore til ytterligere informasjonsarbeid. Vi er jo i grunnen ikke fornøyd før alle familier med barn med synshemming vet om oss! Fylkesledersamling mars mars 2007 arrangerte Assistanse sin tradisjonelle fylkesledersamling (også kalt Stormøte). Vi hadde lurt på å avvikle denne tradisjonen, men så fort vi hadde tenkt tanken, så begynte folk å etterspørre samlingen. Ergo beholder vi dette arrangementet blant det vi pleier å gjøre. Det er det eneste organisatoriske treffpunktet vi har, nasjonalt, utenom foreldrekursene/årsmøte. Derfor er det også så viktig. En arena der fylkesledere kan treffes dele erfaringer snakke med hverandre. Det er en måte å bli kjent med organisasjonen på. Og jeg vet ikke om jeg tør å si det; men gjør det allikevel: det er et sted å se etter nye styremedlemmer. Samlingen hadde to deler, en del hvor vi la vekt på organisasjonsarbeidet en annen del der vi hadde fått inn en ekstern foreleser. Denne gangen Nina Hansen, selv synshemmet, som snakket om det sosiales betydning og hva dette betyr for vår aktivitet i fylkene. Det ble noen spennende og fine timer sammen med Nina. Som snakket mye om identitet og delte mange erfaringer om det å ha en synshemming. Utvikling av arrangementer der barn og ungdom med synshemming kan møte voksne med synshemming kan være viktig og riktig og noe vi tar med oss videre i vårt arbeid. Vi håper Nina kan skrive en artikkel om identitet til et senere nummer av Notater. Interessepolitisk samarbeid med NBF Som vi skrev i lederen har vi fått til et skolepolitisk samarbeid med NBF. Dette er viktig. Uten samarbeid på tvers av organisasjonene har vi ikke ressurser nok til å gjøre en grundig nok jobb med interessepolitiske spørsmål. Vi kan mye om barn og ungdom og skole, NBF kan mye om politisk arbeid og har en kontaktflate og et apparat vi ikke har. Sammen kan vi utvikle det helt nødvendige politiske arbeidet. Regionsamlinger Assistanse har fylkeslag som til sammen dekker alle fylker. Allikevel er vi ikke alltid store nok i et fylke til å lage familiesamlinger som blir gode for alle. Derfor gjennomfører vi i år samlinger regionvis. Da blir det lettere å skape spennende aktiviteter for alle og sjansene blir større for å treffe familier i en situasjon som likner på ens egen. Det blir spennende å evaluere på slutten av året hva regionsamlingene ble til for oss alle sammen og for organisasjonen. Eli V.G. Nytt blad og nettsted om hjelpemidler Ergostart.no er et internettmagasin, som gir en enkel og lett tilgjengelig oversikt over ulike leverandørs hjelpemidler, deres produkter og kontakt personer. Siden vil hele tiden være oppdatert og orientert om bransjenytt og produktutvikling. Ergostart er en naturlig møteplass, enten du er ergoterapeut, fysioterapeut, privat person, eller fra offentlig eller privat sektor. Ergostart.no er drevet av foreldre som selv har funksjonshemmede barn, og som tidligere har jobbet i hjelpemiddelbransjen 15

16 Økonomiutvalgets hjørne Av Hilde M. Hansen På Assistanses årsmøte i høst påtok jeg meg oppgaven som Assistanses kasserer. Forut for dette hadde styret diskutert og besluttet å opprette et økonomiutvalg. I dette utvalget har jeg med meg Gro Anita Rød, som er utvalgets spisskompetanse på regnskapsføring, samt Assistanses leder, Eli V. Godager som har kjennskap til alt som rører seg i organisasjonen. Sammen tror jeg vi skal bli et godt team. Selv har jeg ikke annen formell kompetanse enn at jeg var Blåruss en gang på 70-tallet, men mange år i organisasjonslivet (og i arbeidslivet) har gitt meg nok erfaring til at jeg tror dette skal gå bra. Den største utfordringen blir å finne tid nok til å gjøre mer enn bare de nødvendige oppgavene. Assistanse har de senere årene brukt regnskapsbyrå til å føre regnskapet. Dette har hatt både positive og negative sider. Det har spart oss for mye arbeid i forhold til den daglige føringen, men vi har nok erfart at det har skapt litt problemer i forhold til f. eks. å hente ut de riktige tallene til oppfølging og rapportering til myndighetene og på de ulike prosjektene våre. Vi har lenge vært i dialog med Norges Blindeforbund om å kjøpe tjenesten av dem, men det trakk i langdrag å få til en avtale og på vårparten i år skar vi igjennom og besluttet å anskaffe det som måtte til for å føre regnskapet selv. Gro Anita har nå gjort en kjempejobb med å bygge opp en kontoplan som passer til vårt bruk og vi er nå oppe på eget system. Heldigvis slapp vi å kjøpe inn ny regnskapspakke, da vi faktisk hadde et egnet system tilhørende medlemsregisteret vårt. Dette vil gi oss en meget bedre økonomistyring i forhold til at vi nå til enhver tid kan hente ut de siste rapportene og holde kontroll med hvordan vi ligger an i forhold til budsjett og tildelinger. Mao vi har god kontroll på den regnskapstekniske siden. Den andre delen av økonomiarbeidet, nemlig den å skaffe til veie midlene til aktivitetene våre, vil jeg skrive mer om i en senere artikkel. Pengene kommer nemlig ikke av seg selv. Søknadsprosedyrer og rapportering har etter hvert blitt en stor og krevende oppgave i organisasjonslivet. Alt arbeidet i Assistanse gjøres på frivillig basis og i fritiden. Vi ser det derfor som en viktig oppgave å lage gode rutiner og beskrivelser for fremtiden, slik at vi kan la stafettpinnen gå videre, uten at det er fare for at vi glemmer noen frister som igjen kan få store konsekvenser for organisasjonen. Status pr. i dag: Vi har god kontroll og en tilfredsstillende økonomi, men vi kunne selvfølgelig ønske oss mer penger, særlig til lokalt arbeid. SOMMERSAMLING Invitasjonen er sendt ut via Assistanses kontor til alle våre medlemmer i Nordland, Troms og Finnmark. Vi håper det er ok. Kontoret Da var det klart for årets sommersamling i prosjektet i de beste familier.. fra Helse og Rehabilitering. Vi ønsker familier med synshemning i, fra Nord Norge velkommen til hyggelige dager. Så enten det er Mor, Far eller barn som er synshemmet, ta med deg din famillie og kom. Vi skal være på Evenes Kurs og Treningssenter i tiden august Evenessentret er Norges Blindeforbunds rehabiliteringssenter i Nord Norge. Det blir spennende dager med aktiviteter, lek og moro. Og så blir det litt teori. Mest for foreldrene, men vi ønsker også å åpne for diskusjon med barna om det å være synshemmede, eller ha noen i familien som er synshemmede. Sosionom Nina Hansen (synshemmet) skal være sammen med oss noen dager. Hun skal prate litt om egne erfaringer, og tema som mobbing, sosial inkludering og anderledeshet vil bli tatt opp. Av økonomiske grunner ønsker vi å søke om rekreasjon for de deltagerne som oppfyller kravene til det. Alt det praktiske i forhold til det ordner vi. De eneste opplysningene vi trenger er navn og fødselsdato på den i familien som er synshemmet. Egenandel for hele familien: 1500,- Dette inkluderer reise, opphold, mat og aktiviteter for hele uken. Vi setter opp lavvo på utsiden. Hvis noen vil overnatte 16

17 der, er det lurt å ta med seg sovepose og liggeunderlag. Påmelding så snart som mulig, og senest innen 22. juni. Hvis det er mange familier som melder seg på, må vi prioritere. For de som eventuelt ikke får plass på sommersamlingen, så blir de prioritert ved neste langhelgssamling til høsten i Bodø. Påmelding kan skje via mail: diana@cikt.no eller Tlf: (Diana), (Elisabet) eller arbeidstlf: (Diana vil være utenlands fram til 23.april 07) VELKOMMEN SKAL DERE VÆRE! Er det andre spørsmål, så er det bare å ta kontakt. Vi ser fram til spennende dager sammen med dere Med vennlig hilsen Prosjektleder Diana Johnsen Prosjektmedarbeider Elisabet Bratland PROGRAM Foreløpig program. Det kan bli endringer. MANDAG 6.AUGUST: Oppmøtedag Bli kjent med sentret og området rundt. Vi fyller bassenget, og får opp trampolinen. Ut med syklene og lekene. Sette opp lavvoer. Kl Middag Kl Kveldsmat i peisestua Alle møttes. Velkommen, presentasjon og regler TIRSDAG 7.AUGUST : Turdag Frokost Vi drar til en Bondegård. Der får vi hilse på geiter, kyr, lama, sau og diverse. Og kanskje får vi oss en liten ridetur. Etterpå drar vi ned til en fin strand i Evenesvika. Der er det en gammel steinkirke og en fin kultursti Vi griller lunsj Retur til sentret Middag Kveldsmat i peisestua TORSDAG 9.AUGUST: Bydag Frokost Vi drar til Narvik med buss Vi stopper på AMFI. Her blir det mulighet for shopping Vi møttes i Bowlinghallen. Her blir vi servert lunsj. Etterpå tar vi en runde med bowling Vi drar opp med fjellheisen, som er en gondolbane som går 656 m over havet Middag på Fjellheisrestauranten Bussen går tilbake til Evenes Framme på Evenes Kveldsmat i peisestua FREDAG 10.AUGUST: Teoridag Frokost Foredrag med Nina Hansen for de voksne Barnepasser Beate & co aktiviserer barna ute og inne Lunsj Teori og barneaktiviteter fortsetter Middag Kveldsmat i peisestua LØRDAG 11.AUGUST: Kosedagen Frokost Festkomiteen (som skal bestå av barn) drar på butikken til Bogen og handler inn det som trengs for å ha fest Lunsj Festarealet stenges slik at fest komiteen kan ordne klart Grilling Avsluttningsfest for store og små SØNDAG 12.AUGUST: Avreisedag Frokost Opprydding på området og Avreise lunsj til de som ikke er dratt av gårde. ONSDAG 8.AUGUST: Senterdag Kl Frokost Vi bruker formiddagen litt fritt. Det fins båt, fiskeutstyr og redningsvester tilgjengelig. Er vi heldig med været kan vi dra på stranden og bade, plukke skjell og finne ting som er drevet i land. Kl Lunsj Kl Vi tar en tur rundt i den tilrettelagte skogsløypa. Tar med oss kaffe og noe godt, så tar vi pause på toppen. Kl Middag Kl Kveldsmat i peisestua 17

18 I slutten av mars 2007 åpnet med full fest. Tilwstede var også prinsesse Märtha Louise, noe som i seg selv var med å skape oppmerksomhet om saken. Undertegnede satt samme dag på Værnes og ventet på et fly, og jammen var ikke Familienettet en av sakene som rullet over nyhetsskjermen opptil flere ganger. Veldig bra. Nettstedet skal være (er) en portal inn til kunnskap og informasjon om det å ha et barn med en funksjonsnedsettelse i familien. Det er et sted å dele erfaringer og, slik jeg ser det, et sted å spre kunnskap. Som foreldre/ foresatt kan vi mye, kunnskap det er viktig å dele med andre. Hovedmenyen forteller mye om hva man kan finne på nettstedet. Under hver av overskriftene finnes enkle og informative artikler om en rekke ulike spørsmål og temaer. Lurer du på noe, kanskje kan du finne svaret her, eller hvis du har et svar eller en god løsning, er det jo fint å kunne dele den med andre gjennom familienettet. Da kan du sende den til: redaktor@familienettet.no Det er laget et eget forum for erfaringsutveksling. Jeg meldte meg inn og har vært inne og lest litt, på ulike diskusjoner eller spørsmål/svar runder. For eksempel en veldig lærerik sak om brukerstyrt personlig assistanse til barn. Så jeg slutter meg til prinsessens åpningstale: Jeg håper familienettet vil bidra å gjøre hverdagen enklere å mestre for mange familier. Samtidig vil jeg oppfordre foreldre til å bidra med sine egne opplevelser, positive som negative. Da kan nettstedet ikke bare blir en innholdsrik informasjonsbank, men et levende forum, med erfaringsutveksling og diskusjoner. Lykke til! Ta familienettet i bruk! Synliggjør kunnskap og erfaringer del hverdagen med andre! Familienettet er et sted for oss! Av Eli Vogt Godager Vi lager hus Nytt hefte nr 46 i Skriftserien. Fra Elevene lager hus, faktisk en hel liten by med boliger, butikker og McDonalds. Alle er med, også eleven som er blind. Som lærer har du fått en gruppe der det også er en elev som er blind. Dermed har du tatt imot en spennende utfordring. Det er stor sannsynlighet for at du aldri har arbeidet med barn med denne funksjonshemningen tidligere. Vi har derfor utarbeidet en liten startpakke til deg. Opplegget er laget på grunnlag av erfaringer fra et prosjektarbeid i skolen. I prosjektet lager elevene hus, faktisk en hel liten by. Ideen er at alle elever, allerede fra den første tiden på skolen, skal få oppleve gleden ved å arbeide i et fellesskap. Stolthet over et felles produkt er en god opplevelse å ha med seg. Det er lettere for elevene å være sammen i friminuttet når de har jobbet sammen i timen. Synspedagogikk som kan styrke fellesskapet og komme hele gruppen til gode, er det rådgiverne fra Huseby kompetansesenter vil formidle i dette heftet. En DVD følger med og gir glimt fra arbeidet med å lage hus. Forfattere: Bente Wetaas Kettler, Edle Marri Jessen, Marit Kolstad Utgiver: Huseby kompetansesenter Utgivelsesår 2006 Rettigheter: Huseby kompetansesenter ISSN X ISBN Statped skriftserie nr 46, heftet kan lastes ned fra Pris kr. 100,- 18

19 19

20 Med ASSISTANSE til Tyskland Det har i lengre tid vært diskusjoner i ASSISTANSE om internasjonalt samarbeid, og i april satte fire familier kursen mot Tyskland, nærmere bestemt Sachsen, på invitasjon fra det lokale Blindeforbundet. Mandag 9.april (2. påskedag) møttes de norske familiene i Berlin og tok toget til Chemnitz, ikke langt fra grensa til Tsjekkia. Der ble vi tatt imot av Petra Kasulka og hennes mannskap, og inn-kvartert på Sächsische Blindeschule. Den første kvelden var det bli kjent kveld, og takket være vår utmerkete tolk, Karen Thorstensen, gikk dette veldig bra. Etter hvert kom uformelle samtaler i gang, selv om språket i begynnelsen la en demper på praten. Dette gikk bedre etter hvert. Tirsdagen var dag for omvisning på området. Blindeskolen ble startet i 1905, og eksisterer den dag i dag som blindeskole. Det er et stort område med i alt 47 hus, og vi trengte hele formiddagen for å orientere oss. Vi var også innom et datafirma som produserer hjelpemidler for synshemmete. Etter lunsj orienterte vi om forholdene for synshemmete i Norge, særlig med tanke på skolegang. Det er tydeligvis store forskjeller på Sachsen og Norge. Integreringstanken begynner å slå rot også der, men dette gjelder svaksynte. Blinde barn går fortsatt på blindeskole, og har som regel et ekstra skoleår. Om kvelden var det orientering om Blinde-biblioteket i Leipzig. Onsdag satte vi kursen mot Leipzig og omvisning på Blindebiblioteket. Vi fikk se produksjon av både punktbøker og lydbøker. Det er liten produksjon av fagbøker på lyd til skolen, ut fra en filosofi om at også svaksynte barn skal lære å lese! 20