Høringsdokument Landslaget for lokalhistorie våren 2015

Transkript

1 LANDSLAGET FOR LOKALHISTORIE Sekretariatet Institutt for historiske studier, NTNU 7491 Trondheim E-post: Internett: Tlf Fax Bankgiro Bankgiro Org.nr HØRINGSNOTAT Til: Fra: Lagene Styret Dato: Sak: Høringer i forbindelse med landsmøtet 2015 Kopi: Sekretariatet Høringsdokument Landslaget for lokalhistorie våren 2015 Landslaget sender med dette ut fire saker til høring ute i organisasjonen, dette som forberedelse til landsmøtet mai som finner sted i Bø i Telemark. Sakene har vært til behandling i styret og ble også diskutert på det landsomfattende seminaret på Stjørdal i november i Vi ber lagene om å diskutere disse spørsmålene og komme med høringssvar til Landslagets sekretariat innen 27. mars. Innledning Det ekstraordinære landsmøtet 28. november 2013 vedtok endringer i framgangsmåten for valg av landsmøteutsendinger. Utsendinger skal etter dette velges på regionalt nivå. Der det ikke er etablert regionlag, skal Landslagets sekretariat bistå med avviklingen av et regionalt valgmøte. Om dette er en valgordning som passer organisasjonen, er det ulike synspunkt på. Tidligere kunne lokal- og distriktslag velge direkte utsendinger til landsmøtet, og antallet stod i forhold til medlemstallet i laget. Regionlagene kunne sende to utsendinger hver. Det andre spørsmålet som ønskes diskutert, går på selve organisasjonsoppbyggingen. Landslagets organisasjon består av lokal- og distriktslag, regionale lag og den landsomfattende overbygningen. En trenivåmodell med lokal- og distriktslag som grunn-nivå, regionale overbygninger og sentralledd er blitt etterstrebet de senere år, men prosessen er

2 langt fra fullført. Som ledd i den videre utviklingen av organisasjonen bør det arbeides med opprettelse av regionale lag der slike ikke finnes. Et tredje spørsmål gjelder kontingenten. Dette var en sentral sak både under det ordinære landsmøtet og under det ekstraordinære landsmøtet i Størrelsen på kontingenten var ett debatt-tema, men også strukturen, det vil si, hvordan den skal fordeles mellom lag og medlemmer, ble diskutert, og denne diskusjonen har fortsatt. Det siste spørsmålet gjelder sekretariatets lokalisering. På styremøte 20. mars 2014 ble det på bakgrunn av at fungerende generalsekretær skulle slutte i stillingen, fattet vedtak om at sekretariatet skulle flyttes til Kulturvernets hus i Oslo. Vedtaket var fattet med fire mot tre stemmer. Saken kom opp på kort varsel og var ikke utredet på forhånd. I organisasjonssaken som var ute på høring våren 2013, ble dette spørsmålet tatt opp, og et klart flertall av høringssvarene var imot flytting. Styrevedtaket om flytting vakte veldig til reaksjon i organisasjonen, og mange lag (73 lag) forlangte nytt, ekstraordinært landsmøte. Styreleder og ett av styremedlemmene trakk seg. Det gjensittende styret vedtok å oppheve vedtaket om flytting av sekretariatet, og det ble foreslått å holde et landsomfattende seminar for å diskutere organisasjonssaker. De lagene som hadde krevd ekstraordinært landsmøte, ble bedt om å frafalle kravet, hvilket de under disse forutsetningene gjorde. Alle de ovennevnte sakene, valgordning, regional organisering, kontingent og sekretariatets plassering, var det nødvendig å utrede nærmere. Da styret konstituerte seg 25. april 2014 (med ny leder og nestleder), ble det nedsatt komiteer for å arbeide med disse spørsmålene. På det landsomfattende seminaret i november 2014 ble som nevnt også disse sakene diskutert. Valgordningen Valgordningen er det tema både sekretariatet og styret har fått flest tilbakemeldinger på siden forrige landsmøte. Landslaget tar sine medlemslag på alvor, og gjennom denne høringen vil vi gjerne få klarhet i hvordan lagene ønsker valgordningen til Landslagets landsmøte. Vedtektenes 5, 1. og 2. ledd, lyder: Landsmøte blir avholdt annethvert år, vanligvis i juni måned. Styret innkaller medlemslagene minst 2 måneder på forhånd. Ekstraordinært landsmøte kan innkalles dersom styret finner grunn til det, eller dersom det blir krevd av minst 1/10 av de lokale lagene. Utsendinger blir valgt på møte i den regionale enhet. Møte- og stemmerett på slike møter følger vedtektene i den regionale enhet. Kun lag som er á jour med kontingent kan delta. I områder hvor det ikke er etablert regional enhet, sørger forbundet for å innkalle aktuelle lokallag til valgmøte. Tidspunkt og sted for valgmøte innkalles 1 måned på forhånd, og seinest 2 måneder før landsmøtet avholdes. Det går an å tenke seg at Landslaget holder fast ved sitt mål om å ha en tredelt organisasjonsstruktur, men med den endring at Landslagets organisasjonsstruktur ikke gjelder valgordningen til landsmøtet. Dette innebærer i så fall at bestemmelsen i Landslagets vedtekters 5 om at "Utsendinger blir valgt på møte i den regionale enhet." slettes og erstattes av en formulering om valg av utsendinger fra både lokale og regionale ledd. Det innebærer at en ser organisasjonsstruktur og valgordning til landsmøtet som atskilt. Det fordrer en modell hvor delegatantallet blir regnet ut slik at det blir rimelig balanse mellom lokallagene og mellom lokallag og regionale lag. Ett av punktene i de gjeldende vedtektene har en logisk brist som bør rettes opp. Det gjelder to-måneders fristen for å avholde valgmøte. Slik det står i gjeldende paragraf, kan det

3 teoretisk sett være umulig å få avholdt valgmøte viss landsmøtet er innkalt med minstefristen på to måneder. Spørsmål til høring: 1. Skal Landslaget holde fast ved dagens ordning, altså at valg på utsendinger til landsmøtet foregår gjennom regionale ledd? 2. Skal Landslaget holder fast ved sitt mål om å ha en tredelt organisasjonsstruktur med den endring at Landslagets organisasjonsstruktur ikke gjelder valgordningen til landsmøtet? 3. Skal tomånedersfristen for å holde valgmøte oppheves? Regionlag regioninndeling Definisjonen av et regionlag er et lag med paraplyfunksjon, det vil si, det har lag som medlemmer. Medlemslag i et regionlag kan være lokale lag og distriktslag, det vil si, lag som har personlige medlemmer. Landslaget har paraplyfunksjon over regionlagene igjen. Regionlagenes rolle og funksjon er mangslungen. Som paraplyorganisasjon kan de fungere som koordinator for lokallagene i sin region og kan stå for oppgaver som for det enkelte laget er for krevende å ta på seg. Typiske oppgaver er kurs- og seminarvirksomhet og publisering av årbøker og andre skrifter. Regionlagene har også en viktig rolle å spille i forhold til regionale myndigheter og regionale institusjoner. De eksisterende regionlagene mottar økonomiske tilskudd fra respektive fylkeskommune, mange har tett kontakt og samarbeid med fylkeskommunale myndigheter og med fagmiljø ved regionale kulturarvsinstitusjoner (museum, arkiv og minnesteder). I forhold til fylkeskommunalt planarbeid fungerer regionale historielag som høringsinstanser. Landslaget ser udelt positivt på regionlagsmodellen ut fra den rolle og funksjon regionlagene kan ha i det lokalhistoriske arbeidet. Vi ser imidlertid at det finnes veldig store forskjeller i organiseringen på regionalt nivå. De fylkene som ikke har noen klare regionlag per i dag, er Finnmark, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Telemark, Vestfold og Hedmark. Vi er interessert i å vite hvordan lagene stiller seg til regionlag og hvordan de helst ser at de blir organisert. Skal vi ha lag som omfatter hele fylker, eller skal vi mindre enheter, eksempelvis på fogderinivå? Om det blir etablert flere regionlag i det enkelte fylket, skal det være et samarbeidsorgan disse lagene imellom? Skal man starte med to eller flere regionlag i fylket med mulighet for sammenslåing på et senere tidspunkt? Hvilke oppgaver ser man for seg at de regionale lagene kan ha? Spørsmål til høring: 1. Skal det etableres regionlag som rene fylkeslag? 2. Skal det etableres regionlag som mindre enheter enn fylke? I så fall, skal det finnes et samarbeidsorgan mellom regionlagene i fylket? 3. Hvilke oppgaver skal de regionale lagene ha?

4 Forslag til inndeling viss flere enn ett regionlag per fylke: Finnmark (Forslag 1) a) Alta - Loppa, Alta og Kautokeino b) Hammerfest - Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Porsanger, Måsøy og Nordkapp c) Vardø - Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø d) Tana og Varanger - Karasjok, Tana, Nesseby, Vadsø og Sør-Varanger Finnmark (Forslag 2) a) Vest-Finnmark - Loppa og Alta b) Indre Finnmark - Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby c) Midt-Finnmark - Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp d) Øst-Finnmark - Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger Nordland a) Brønnøy og Alstadhaug - Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Alstadhaug, Herøy, Dønna og Leirfjord b) Rana - Træna, Rødøy, Lurøy, Nesna, Hemnes og Rana c) Salten - Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Bodø, Skjerstad, Fauske, Sørfold og Steigen d) Lofoten - Røst, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Svolvær og Vågan e) Vesterålen - Bø, Hadsel, Sortland, Øksnes og Andøy f) Ofoten - Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Ballangen, Evenes og Narvik Møre og Romsdal a) Nordmøre - Nordmøre historielag b) Romsdal - Romsdal sogelag c) Sunnmøre - Sunnmøre historielag Sogn og Fjordane a) Nordfjord - Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn og Gloppen

5 b) Sunnfjord - Bremanger, Florø, Naustdal, Jølster, Førde, Gaular, Askvoll og Fjaler c) Ytre Sogn - Solund, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Balestrand, Vik og Leikanger d) Indre Sogn - Luster, Årdal, Sogndal, Lærdal og Aurland Buskerud a) Hallingdal - Hemsedal, Gol, Ål, Hol, Nes, Flå b) Kongsberg - Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg c) Ringerike - Ringerike, Hole, Krødsherad, Sigdal og Modum d) Drammen - Lier, Røyken, Nedre Eiker, Drammen, Svelvik og Hurum Telemark a) Vest-Telemark - Vinje, Tokke, Kviteseid, Fyresdal og Nissedal b) Grenland - Drangedal, Kragerø, Bamble, Porsgrunn, Skien, Nome og Siljan c) Aust-Telemark - Tinn, Hjartdal, Seljord, Notodden, Bø og Sauherad Vestfold a) Nordre Vestfold - Hof, Holmestrand, Ramnes, Våle og Borre b) Søndre Vestfold - Lardal, Larvik og Sandefjord c) Midtre Vestfold - Andebu, Stokke, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme Hedmark a) Nord-Østerdal - Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal og Rendalen b) Sør-Østerdal - Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Elverum, Våler og Åsnes c) Hedemarken - Ringsaker, Hamar, Løten og Stange d) Glåmdalen - Nord-Odal, Grue, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog Kontingenten Et hovedprinsipp i en medlemsorganisasjon er at det er medlemmene som bærer organisasjonen økonomisk. Det viktigste for Landslaget er at kontingenten ikke går ned. For å

6 kunne yte en god service til medlemslagene er sekretariatet fullstendig avhengig av en kontingent som holder et visst nivå. Vi ønsker at lagene deltar på blant annet ordningen med momskompensasjon for å utnytte kontingenten og medlemskapet til det fulle. Før ordningen med betaling per medlem var det betaling per lag etter en skala i forhold til medlemstall. Denne skalaen hadde ei nedre og ei øvre grense. Ved landsmøtet i 2009 ble det innført en modell med et kronebeløp per medlem slik at alle skulle betale likt. Det medførte at lag med mange medlemmer fikk en stor økning i kontingenten. Ved første gangs vedtak ble satsen satt til kr. 10 per medlem (medlem er de som har stemmerett på lokallagets årsmøte). Nedre grense for medlemstall ble satt til 50, dvs. minimumskontingent kr. 500 for lokallag. For regionlag (lag med paraplyfunksjon) ble beløpet satt til kr Ved det ekstraordinære landsmøtet i november 2013 ble satsen satt til kr. 13 per medlem i lokallagene. Minstebeløp som svarer til 50 medlemmer, ble dermed kr. 650 per lag. Satsen for regionlag ble stående med kr En alternativ kontingentmodell kan kombinere den modellen vi forlot i 2009 og den nye som ble innført ved at vi setter en sats per lag kombinert med et kronebeløp per medlem. Målet må være å beholde kontingentinngangen på det nivået den er i dag samtidig som vi får en mer rimelig fordeling mellom lagene i forhold til det de får igjen for kontingenten. 1 Slik det er per i dag, er den «pakken» som det enkelte laget får for medlemskontingenten, nokså lik, uavhengig av medlemstallet. Hvert lag får 1 eks. av Heimen og 5 eks. av Lokalhistorisk Magasin. Den variable faktoren er momsrefusjonen som står i forhold til lagets driftsregnskap, men det er likevel ikke et 1:1 forhold mellom lagets medlemstall og lagets driftsutgifter. Satsen per lag kan teoretisk sies å svare til det alle lagene får for medlemskapet, mens satsen per medlem kan sies å svare til den variable størrelsen som momsrefusjonen er. Følgende er regneeksempel: Eksempel I 15 regionlag á kr = kr lokallag á kr = kr enkeltmedlem á kr. 5 = kr Kontingent totalt = kr Eksempel II 15 regionlag á kr = kr lokallag á kr = kr enkeltmedlem á kr. 4 = kr Kontingent totalt = kr Eksempel III 15 regionlag á kr = kr lokallag á kr = kr enkeltmedlem á kr. 3 = kr Kontingent totalt = kr Utregnet kontingent etter disse eksemplene for lag av ulik størrelse: 1 Regnskapet viser at kontingentinngangen for 2013 var på kr Med den justerte satsen f.o.m ble det budsjettert med kr i medlemskontingent for Det justerte budsjettet viser et atskillig lavere beløp, i underkant av kr Satsen for regionlag kan også diskuteres, men har valgt å la den ligge fast i disse regneeksemplene.

7 Medlemstall Eksempel I Eksempel II Eksempel III For små lag blir det rimeligst med lavt beløp per lag og høyt beløp per medlem. For de store lagene blir det motsatt. For lag på medlemmer blir det forholdsvis små prosentvise forskjeller som resultat av de ulike satsene. Spørsmål til høring: 1. Skal kontingenten beholdes slik den er nå med en sats per medlem? 2. Skal kontingenten beregnes med en sats per medlem i laget i kombinasjon med en sats per lag? 3. Skal vi gå tilbake til ordninga før 2009 med betaling per lag med ulike trinn etter medlemstall? 4. Skal det settes en nedre og en øvre grense for totalbeløp i kontingent per lag? Sekretariatets plassering Styret fastslo i sitt møte 25. april 2014 at følgende kriterier bør ligge til grunn for en vurdering av lokalisering av sekretariatet: - Økonomi - Praktiske forhold (arkiv, posttjenester, IT-tjenester m.m.) - Nærhet til fagmiljø - Nærhet til andre kulturvernorganisasjoner - Politisk påvirkningskraft - Synlighet i media Økonomi og praktiske forhold Sekretariatet har vært lokalisert ved Historisk institutt, nåværende Institutt for historiske studier, ved NTNU i Trondheim siden Til sammenligning er det kun sett på lokalisering i Kulturvernets hus i Oslo. Andre alternativ kunne ha vært utredet, eksempelvis miljø der lokalhistorie står sterkt som disiplin. Ved Institutt for historiske studier, NTNU, har Landslaget gunstige leieforhold prismessig og praktisk. I de senere år har man disponert to cellekontor á 8,6 m 2, til sammen 17,2 m 2, til en årlig leie på totalt kr Dette inkluderer tilgang til møterom og andre fellesarealer. Dette gir en kvadratmeterpris på kr I tillegg har man fjernarkiv, posttjenester, IT-tjenester Ved Kulturvernets hus i Oslo ligger prisen på et kontor på ca. 10 m 2 på kr per år, inklusive fellesarealer og møterom. Dette gir en kvadratmeterpris på kr

8 Leieavtalen i Kulturvernets hus går ut i 2018 med mulighet for fem års fornyelse. Ved NTNU i Trondheim er det ingen tidsbegrensning i avtalen. Ved Kulturvernets hus har man fellesavtale om regnskapstjenester. Landslagets har siden 2013 hatt avtale med eget regnskapsbyrå som nå har fått gode rutiner på virksomheten. Siden pris- og lønnsnivået generelt ligger høyere i Oslo enn i øvrige deler av landet, er det grunn til å tro at lønnsutgiftene ville bli høyere viss sekretariatet skulle være lokalisert der. Viss sekretariatet fortsatt blir liggende i Trondheim, slipper man flytting, noe som er både tidkrevende og som koster penger. Nærhet til fagmiljø I Trondheim befinner man seg i et forskermiljø. Her fins mange historikere og andre ressurspersoner som man kan rådføre seg med. Flytting av sekretariatet kan medføre en svekking av kontakten mellom faghistorikere og lokalhistorikere. Denne nære kontakten mellom lek og lærd er ganske unik i Norge og er mye av grunnen til at lokalhistoria har så høy status her i landet. Institutt for historiske studier (tidligere Historisk institutt) ved NTNU er siden 1960-tallet forpliktet til å ha et særlig ansvar for den lokalhistoriske disiplinen. NTNU har det eneste professoratet i lokalhistorie i Norge og har også den eneste utdanningen i kulturminneforvaltning i landet. Viss sekretariatet skulle flyttes til Oslo, ville samlokalisering med NLI ha vært det mest opplagte alternativet om nærhet til fagmiljø skulle vektlegges. Dette alternativet er imidlertid ikke realistisk etter det ledelsen ved NLI kan opplyse. Nærhet til andre kulturvernorganisasjoner Lokalisering av Landslagets sekretariat til Kulturvernets hus i Oslo vil gi større nærhet til sentralleddet av mange andre kulturvernorganisasjoner i Norge og gi et signal om at norsk historielagsbevegelse primært hører hjemme innenfor frivillig kulturvernarbeid. Her vil arbeidsmiljøet være preget av at alle er opptatt av frivillig arbeid innen kulturminnevern. I Kulturvernets hus kan generalsekretæren lettere delta i generalsekretærmøtene som holdes der, og vedkommende vil ha mange å rådføre seg med om blant annet offentlige bevilgninger, medlemsregister m.m. Lokaliseringen i Trondheim gir mindre hyppig kontakt til det sentrale leddet i de andre kulturvernorganisasjonene. I Trondheim blir det først og fremst det regionale leddet i organisasjoner som DIS-Norge, Slekt og Data, Fortidsminneforeningen, Forbundet Kysten og Norges Husflidslag som en kan ha jevnlig kontakt med. Politisk påvirkningskraft Regjeringen befinner seg i Oslo, Riksantikvarembetet ligger i Oslo og Kulturrådet har sitt sete i Oslo. Kulturminnefondet er lokalisert på Røros, KulturIT på Lillehammer og Klima- og miljødirektoratet i Trondheim. Stortingsrepresentanter er valgt fra hele landet og pleier kontakt med sitt valgdistrikt. Kontakt til medlemmer av Familie- og kulturkomiteen og Energi- og miljøkomiteen på Stortinget kan skje i Oslo, i de valgdistriktene representantene er hjemmehørende eller andre steder der man møter vedkommende politikere. Kontakt til myndigheter innenfor kultur og miljø vil koste mindre i tid og reiseutgifter viss sekretariatet er lokalisert til samme sted som vedkommende instans. Mye av kontakten, for eksempel ved forberedelse av søknader, skjer imidlertid per telefon og e-post, noe som gjør at man blir nokså stedsuavhengig i det daglige arbeidet.

9 Synlighet i media Synlighet i media kan skje gjennom kronikker og debattinnlegg, intervju og det å være gjenstand for reportasjer. Riksdekkende media som NRK har mange regionkontor der for eksempel studiointervju kan gjøres. Synlighet i media virker ikke å være avhengig av lokalisering av organisasjonens sekretariat, men i hvilken grad tillitsvalgte og ansatte er aktive utad med pressemeldinger, leserinnlegg og uttalelser og på den måten er med på å sette dagsorden. Spørsmål til høring: 1. Skal sekretariatet fortsatt være lokalisert i Trondheim? 2. Bør sekretariatet flyttes et annet sted, eksempelvis til Kulturvernets hus i Oslo?