TILSYNSBESØK VENNESLA FRIKIRKE 21. MARS 6. APRIL 2017

Transkript

1 TILSYNSBESØK VENNESLA FRIKIRKE 21. MARS 6. APRIL 2017 Oppsummering og anbefalinger De siste årene har Vennesla Frikirke hatt en svært god utvikling. Menigheten opplever vekst i medlemstall og det har vært sterk vekst i gudstjenestebesøket. Det er et stort engasjement i menigheten, med mange gode initiativ. Mange gir også uttrykk for at menigheten har gode gudstjenester og god forkynnelse. Det er svært gledelig å legge merke til at menigheten har åpnet seg for mennesker utenfor kirken, med mange utadrettede og diakonale tiltak. Dette arbeidet bærer også frukt, med mange nye mennesker innenfor kirkedørene. Ansettelse av omsorgsarbeider er også et viktig skritt for å ta bedre tak i det diakonale arbeidet. Når tilsynsbesøket skal oppsummeres vil jeg først fremst takke Gud for alt det gode som har skjedd, og oppmuntre menigheten til å legge til rette for at den gode utviklingen kan få fortsette. Men jeg vil også nevne tre utfordringer som jeg særlig har merket meg ved besøket denne gang: Den første utfordringen handle om omsorg og personlig kontakt. Når menigheten vokser, så øker også behovet for oppfølging og omsorg. Mange som kommer til kirken bærer med seg bagasje som de trenger hjelp til å håndtere. Dette er et område som blir viktig for dere i årene fremover. Her trenger omsorgsarbeideren mange hjelpere som kan gå på besøk og snakke med folk. Det er også viktig med smågrupper som er åpne for nye mennesker. Og da kommer en ikke utenom at en av og til må dele gruppa. Den andre utfordringen handler om det personlige trosliv. Engasjert trosliv er det punktet i hvor menigheten har lavest score i den siste undersøkelsen fra Naturlig menighetsutvikling (NaMu 2015). Det personlige liv med Gud er både vårt fremste kall og selve motoren i en menighets liv. Derfor er det viktig å hjelpe hverandre til å gi Gud rom i hverdagen. Her er smågruppene være viktige arenaer som dere må bruke godt. Den siste utfordringen jeg vil nevne meg handler om ny hovedpastor. Arvid Hunemo slutter sommeren 2017, og i tiden framover er det viktig å arbeide med å få på plass en ny pastor. Det har noen ganger vist seg å være krevende å finne ny hovedpastor til en stor menighet, kanskje fordi det ofte har vært svært mange ulike arbeidsoppgaver og stor arbeidsbelastning knyttet til denne jobben. Det vil derfor være viktig å tenke gjennom hvilke arbeidsoppgaver hovedpastor skal ha, og hvordan staben i størst mulig grad kan fungere som et team med ulike arbeidsoppgaver.

2 Menighetens liv Statistikk Utvikling i medlemstall og gudstjenestebesøk siden forrige tilsyn i 2014: Medlemmer Medlemmer med stemmerett Gjennomsnittlig gudstjenestebesøk Gudstjenester Menigheten feirer gudstjeneste hver søndag. Som statistikken viser, har det vært en fin vekst i gudstjenestebesøket. Ved tilsynet i 2011 var gjennomsnittlig gudstjenestebesøk 129, noe som innebærer at det i siste seksårsperiode har vært en økning på 75%. Seks gudstjenesteteam har ansvar for planlegging og gjennomføring av gudstjenestene, og disse teamene består av møteleder, forkynner, sang og musikkrefter og folk i praktiske tjenester. Teamene har også ulik profil i forhold til det musikalske uttrykket- Eldsterådet ønsker å være tydelige i å anerkjenne ulik musikkstil, og rådet gir uttrykk for at det nå er en stor grad av romslighet i forhold til ulike musikalske uttrykk. Gudstjenesten har noen faste ledd, men preges ellers av frihet og variasjon, blant annet som følge av ulikheten i gudstjenesteteamene. I NaMu-profilen fra 2015 var inspirerende gudstjenester den kvaliteten som fikk høyest score, og slik eldsterådet vurderer det har menigheten inspirerende og gode gudstjenester. Forkynnelse En menighet trenger både bibelundervisning, utfordring til etterfølgelse og forkynnelse av evangeliet. Alle disse formene for forkynnelse finnes i menigheten, og eldsterådet opplever at det er god balanse mellom dem. Eldsterådet gir uttrykk for at menigheten har god og livsnær forkynnelse, og dette kommer også til uttrykk i den siste NaMu-profilen. Det utsagnet som fikk aller høyest tilslutning i denne undersøkelsen var Jeg føler at forkynnelse på gudstjenesten taler til min personlige situasjon. Grupper og småfellesskap Menigheten har 16 grupper, med 21 ledere og 136 deltakere. Eldsterådet anslår at omtrent 40 % av aktive voksne er med i en gruppe. Det er behov for en person som kan lede menighetens arbeid med grupper, slik at gruppene kan brukes enda mer målrettet. Slik eldsterådet vurderer det, er gruppene jevnt over godt fungerende fellesskap. Men det kan være en utfordring å finne opplegg som fungerer. Her kan menigheten gjerne gi gruppene noe mer hjelp. Det bør også arbeides med å styrke grunnverdiene i gruppene, blant annet i forhold til å kunne dele og grupper og inkludere nye. Flere av menighetens virkegreiner fungerer som småfellesskap, og ivaretar noe av den samme funksjon som cellegruppene. Det gjelder i første rekke kvinneforeningen, mannsforeningen, misjonsforeningen og koret Hymnos.

3 Barne og ungdomsarbeidet Menighetens organiserte virksomhet for barn og ungdom er som følger: Søndagskolen: Tre aldersdelte grupper samles hver søndag, med unntak av familiegudstjenester og skolens sommerferie. Frammøtet er ca. 25 barn og i bibelklassen Minicompagniet er menighetens barnekor for barn i alderen 6 til 12 år. Koret har ca. 30 medlemmer og en gjennomsnittlig fremmøte på på øvelsene. Junior er menighetens tweensarbeid, for barn fra 5-7 klasse. De samles hver fredagskveld og har et gjennomsnittlig fremmøte på 35 barn GD (Gira disipler) fungerer som ei bibelgruppe, og består av unge voksne fra år. GD hadde 32 samlinger i 2016, med et fremmøte på 5-8 hver gang. Frik er menighetens ungdomssamling (tidligere ifollow). Frik samles annenhver fredag, det er først møte og så kafe og sosialt treffpunkt. Frik er koplet til Frik Xpand i regi av Fribu. Gjennom dette fellesarbeidet i Frikirken får Frik tilgang til forkynnelse, profileringsverktøy og lederopplæring. en og sosialt. I samtalen med menighetens ungdomspastor ble det foretatt en gjennomgang av barne og ungdomsarbeidet. Her bør følgende nevnes: Endringen fra Ifollow til Frik er ikke en endring av selve ungdomsarbeidet, som under begge navn har vært av et ungdomsmøte med etterfølgende sosialt treffsted. Men man har fått tilgang til gode ressurser fra FrikXpand, noe som har medført høyere kvalitet i arbeidet. Navnebyttet har også handlet om å gi en ny generasjon ungdommer eierskap til opplegget. Lovsangsarbeidet er bra, og en viktig del av ungdomsarbeidet. Det har vært en god utvikling i søndagsskolearbeidet, både i opplegg og teambygging. Familiegudstjenestene har ligget litt nede, og må tas tak i. Menigheten kan gjøre enda mer for å styrke kontakten med barnefamiliene. Det kan være verdt å vurdere et superonsdag -konsept, med middag, sosialt treffpunkt og samling av aktiviteter for barna. Menigheten har utarbeidet en lokal trosopplæringsplan. Denne planen følges opp av Fribu og ungdomspastor. Diakonal virksomhet Menigheten har en betydelig diakonal virksomhet. Den organiserte diakonale virksomhet består i besøkstjeneste, matutdeling gjennom Frimat, KIA-kafe for innvandrere, torsdagskafe, og Ukrainiahjelpen. I tillegg til dette kommer ordningen Sareptas krukke, hvor mennesker med spesielle behov gis økonomisk støtte. Menigheten driver bruktbutikken Kontakten som et diakonalt og utadrettet arbeid, og deltar også Frivillighetssentralen og Hjerterom. Omsorgstjenesten har fått et løft i siste periode, med ansettelse av omsorgsarbeider Elisa Heiseldal. Hun utfører mange hjemmebesøk, i tillegg har menighetens pastor også noen besøk, særlig i forbindelse med kirkelige handlinger. Men menigheten har fortsatt utfordringer i forhold til besøkstjenesten. Det er et stort behov for besøk, og omsorgsarbeideren klarer ikke å dekke dette behovet alene. Derfor er det nødvendig å få frivillige medarbeidere med i dette arbeidet, og så langt har ikke mange nok meldt seg til dette. Her må det arbeides videre med å få flere med.

4 Utadrettet virksomhet Flere av menighetenes virksomheter har både en utadrettet og diakonal side. Med unntak av den interne besøkstjenesten må derfor alle diakonale tiltak som er nevnt overfor også beskrives som utadrettet virksomhet. I tillegg til dette har menigheten hatt alphakurs og lavterskelsamlingen torsdagskafe. Menigheten hadde to svært gode Alphakurs i 2016, vårkurset hadde 100 deltakere og høstkurset 50 deltakere. Det anslås at ca. en tredel av deltakerne ikke hadde en kristen bekjennelse ved kursstart. Pastor vurdere fruktene av kurset som svært gode. En del har kommet til tro, mange kristne fikk fordypet sin tro, menigheten har fått flere ledere og en større kultur for åndelig samtale. Ledelse og organisasjon Menighetens ansatte Menigheten har seks ansatte. Pastor Arvid Hunemo (90 %), ungdomspastor Geir Ove Bakken (100 %), kontorsekretær Elin Gundersen (50 %, for tiden sykemeldt) omsorgsarbeider Elisa Heiseldal (40 %), musikkarbeider Thomas Fagervik (75 %) og vaktmester Ingar Alheim (ca 15%). Det er gode samarbeidsforhold i staben, og en funksjonell arbeidsdeling mellom de ansatte. Det ser ut til å være en god balanse med mellom stillingsstørrelser og det arbeid som menighetens forventer utført. Protokoller og kontorforhold Menighetsmøteprotokoll, eldsterådsprotokoll, menighetsrådsprotokoll, diakonrådsprotokoll og menighetsprotokoll ble gjennomgått. Mange referater ble oppbevart som løse blad. Her må det gjøres et arbeid med å få alle referater inn i perm eller limt inn i protokoll. Protokollene må oppbevares i brannsikkert skap. Ellers gis følgende kommentarer: ER: Referater må signeres. DR: Referater må signeres og ha fortløpende saksnummer. MR: Referater må signeres og ha fortløpende saksnummer. MM: Referater må signeres Menigheten anbefales å opprette et elektronisk arkiv som minst inneholder følgende hovedgrupper: Årsmeldinger m/regnskap, semesterprogram, presbyterie og synodesaker, korrespondanse med medlemmer. Menigheten har nye og funksjonelle kontorer, men det finnes bare fire kontorer til de fem ansatte med behov for kontorplass. Det er ønskelig at alle ansatt har en fast arbeidsplass, og menigheten bør gjennomtenke hvordan dette kan løses best mulig, for eksempel ved at et av kontorene får to arbeidsplasser. Eldsterådets arbeid Eldsterådet består av seks eldste i tillegg til de to pastorene. Dette oppleves som en god bemanning. I 2016 avholdt eldsterådet 15 møter. De eldste opplever de har et godt felleskap med åpenhet og trygghet. Møtene starter alltid med bibel og bønn i bønnerommet. Det sendes ut innkalling og saksliste på forhånd, og rådet anser saksmengden som passe stor. Rådet delegerer også saker til

5 andre råd og utvalg eller til de ansatte. Eldsterådet har mye besøk av styrer og frivillige ledere, og prioriterer tid til samtale med disse. Diakonrådets arbeid Menigheten har ti diakoner, og disse utgjør diakonrådet sammen med to ansatte (vaktmester og omsorgsarbeider). Rådet har god bemanning, men med tanke på bemanning av gudstjenesteteam ønskes det to diakoner til. Rådet har en fast møteplan, og i 2016 ble det avholdt 5 møter i diakonrådet, og 4 møter i menighetsråd. Enkelte diakoner har også deltatt i egne møte i sine respektive arbeidsgrupper. Diakonrådet opplever at møtehyppigheten er fornuftig. Rådet fungerer godt sammen, og har også plass til Guds ord og bønn i sine møter. Det sendes ut innkalling og saksliste på forhånd. Samarbeidet med eldsterådet er godt. Det er gudstjenesteteam som har ansvar for gudstjenestene i menigheten, og to diakoner og to kirkeverter er med i hvert team. Det er disse som har ansvar for den praktiske tjenesten i gudstjenesten. Det er kontoret som setter opp turnusen, og diakonrådet opplever at dette er et system som fungerer godt. I 2016 har rådet arbeidet med sin organisering, og diakonrådets arbeid er nå delt i tre områder; bygg omsorgsarbeid og økonomi. Hvert område har en person som er hovedansvarlig. Denne organiseringen fungerer godt. Økonomi Resultatregnskapet for siste regnskapsår (2016) viser et underskudd på kr ,- I 2015 hadde menigheten er overskudd på kr ,- Underskuddet skyldes et ekstra forbruk på flere poster, men gir ingen grunn til bekymring for menighetens økonomi. Diakonrådet beskriver økonomien som solid, menigheten har en betydelig kontantreserve (kr ,-) og vekst i givertjenesten. Det arbeides nå med å få til en enda mer realistisk budsjettering av menighetens gave inntekter. Menigheten har oppfylt alle sine forpliktelser til fellesarbeidet, og har gitt den anbefalte gaven til misjonen. Det er gode rutiner for økonomistyring, med oppdatert regnskap hver 2. måned. Menigheten har gode rutiner for årlig justering av den faste givertjenesten. Medlemmene tilbys en ordning med avtalegiro med en årlig justering på 3%. Kirkebygg Et omfattende utbyggings og fornyelsesprosjekt av kirkebygget var ferdig i september I tillegg til nybygg fikk også eksisterende bygningsmasse et løft, og noe som innebærer at det ikke er større vedlikeholdsbehov på kirkebygget. Vaktmestertjenester og mindre vedlikeholdsoppgaver er godt ivaretatt, og utføres av vaktmester, pensjonistgrupper, dugnadsgrupper og diakoner.

6 Tilsynsbesøket Tilsynsbesøket ble forberedt ved gjennomgang av NaMu profil fra 2015, årsmeldinger for og rapport fra siste tilsynsbesøk (november 2014). Tilsynet ble gjennomført med følgende treffpunkt: Tirsdag 21.3 Mandag 27.3 Onsdag 29.3 Søndag Møte med diakonrådet Møte med eldsterådet Møte med ansatte Stabsmøte Gudstjeneste Samtale med menigheten Torsdag Møte med ansatte Gjennomgang av protokoller Ingen medlemmer tok kontakt med tilsynsmannen for samtale. Jeg ønsker menigheten Guds rike velsignelse, og hilser med Jesu ord i Joh : Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Kr.sand Arnfinn Østerberg Tilsynsmann