Askøy kommune - Gnr 12 bnr Strusshamn - Oppføring av bolig

Transkript

1 Saksbehandler, innvalgstelefon Andreas Lussand Mordt, Vår dato Deres dato Vår referanse 2014/ Deres referanse 14/281 Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Askøy kommune - Gnr 12 bnr Strusshamn - Oppføring av bolig Fylkesmannen viser til oversending av Fylkesmannens vedtak: Fylkesmannen stadfester Askøy kommune sitt vedtak av som gir tillatelse og nødvendige dispensasjoner for oppføring av enebolig med utleiedel på gnr. 12 bnr Bakgrunn Søknad om tillatelser til oppføring av enebolig med utleiedel med nødvendige dispensasjoner ble avslått av administrasjonen i Askøy kommune i vedtak av Vedtaket ble påklaget av AlltidRett på vegne av tiltakshaverne Caroline Kallevik og Ole Sandtorv Hansen i brev av I forbindelse med at vedtaket ble påklaget ble det også sendt inn reviderte tegninger. Klagen ble behandlet av administrasjonen, som gjorde om sitt tidligere vedtak i vedtak av Kommunen ga i dette vedtaket tillatelse til oppføring av enebolig med sokkelleilighet og garasje i underetasjen samt to støttemurer på eiendommen. Videre ga kommunen dispensasjon fra 4 om utnyttelsesgrad i reguleringsbestemmelsene til reguleringsplan nr. 75 Signalneset. Det ble også gitt dispensasjon fra reguleringsplanens plankart hva gjelder plassering av avkjørsel samt oppføring av to støttemurer innenfor byggegrensene. Videre ble det gitt dispensasjon fra plan- og bygningsloven 29-4 for plassering av støttemur nærmere nabogrense enn fire meter mot gnr. 12 bnr og bnr Vedtaket av ble påklaget av Christine Grundvig Reinboth i klage av Reinboth er eier av bnr som er omsøkte eiendoms nabo mot øst. Klager supplerte sin klage i skriv av Vedtaket ble også påklaget av Camilla Hauge og Eivind Grøtte Andersen som er eiere av gnr. 12 bnr beliggende nordvest for bnr Klagene ble behandlet av utvalg for teknikk og miljø i møte som sak 297/14. Utvalget tok ikke klagene til følge. Saken ble så sendt over til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 Fylkesmannen kontaktet kommunen , da oversendte sakspapirer var mangelfulle. Vi mottok de ønskede saksdokumenter samme dag. Fylkesmannen legger til grunn at partene er kjent med sakens historikk og sakens dokumenter. Det blir derfor ikke gitt ytterligere referat av disse her. Fylkesmannen finner at saken er tilstrekkelig opplyst. Fylkesmannens vurdering Manglende nabovarsel Klagerne har for det første gjort gjeldende at de ikke har mottatt de reviderte tegninger som ble sendt kommunen i forbindelse med at det opprinnelige vedtaket ble påklaget Det omsøkte tiltaket ble nabovarslet i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven 21-3 i forbindelse med opprinnelig søknad mottatt hos kommunen Tiltaket ble noe endret i forbindelse med klagen. Endringene består i at bolighuset ble noe redusert i størrelse, samt at det ble noe dreid og forskjøvet mot øst. Av plan- og bygningsloven 21-4 andre ledd framgår det at kommunen skal vurdere om det er grunn til å kreve ny varsling av naboer og gjenboere før søknaden tas til behandling. Av forarbeidene til denne 1 bestemmelsen går det fram at dette vil være aktuelt i situasjoner der et omsøkt tiltak gjennomgår endringer underveis i prosessen fram mot vedtak. Reglene om nabovarsling har til hensikt å gjøre berørte naboer i stand til å ivareta sine interesser. Nabovarslet skal derfor inneholde relevante forhold ved tiltaket «i den grad det berører naboers eller gjenboeres interesser», jf. SAK Hvorvidt endringen av tiltaket berører naboenes interesser må etter vår vurdering også være retningsgivende for kommunens vurdering av om endringene skal varsles etter 21-4 andre ledd. Fylkesmannen mener at endringene burde ha vært nabovarslet. Ny situasjonsplan viser som nevnt at huset blir noe dreid, men viktigere er det at husets østlige fasade blir flyttet 0,8 meter nærmere grensen mot bnr. 1612, med ny minsteavstand til bnr på 4,0 meter. Etter vår vurdering er det en endring som vil berøre interessene til eierne av bnr Vi mener på dette grunnlaget at det foreligger en saksbehandlingsfeil ved at klagerne ikke ble varslet særskilt om endringene av tiltaket i forbindelse med klagen. Spørsmålet blir da om feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold. Dersom det ikke kan utelukkes at feilen har virket inn på vedtakets innhold, følger det av forvaltningsloven 41 at vedtaket er ugyldig. Etter Fylkesmannens vurdering er det ikke grunn til å tro at feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold. Bolighuset ligger etter revisjonen fortsatt ikke innenfor den 4-meters grensen som går fram av plan- og bygningsloven 19-4 andre ledd. Som det vil gå fram nedenfor vil heller ikke kommunen ha hjemmel i plan- og bygningsloven 29-4 første ledd til å fastsette en annen plassering av huset enn den omsøkte. Eventuelle nabomerknader til den endrede plasseringen vil således ikke kunne ha ført fram. Av klageoversendelsen hit går det 1 Ot.prp. nr. 45 ( ) s Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) 2

3 for øvrig fram at naboene i klageomgangen har fått tilsendt det reviderte søknadsmateriellet. Klagerne har dermed fått anledning til å kommentere endringene før saken blir behandlet her. Kommunens vedtak er etter dette ikke ugyldig selv om den reviderte søknaden burde vært nabovarslet. Spørsmålet om enebolig med utleiedel er i strid med reguleringsbestemmelsene 3 som forutsetter bygging av «enebolig». I klagene anføres det også at tiltaket strider mot reguleringsbestemmelsene 3 som sier at det i boligområdet kun kan oppføres «eneboliger». I avslaget ble denne bestemmelsen tolket slik at den ikke ga rom for oppføring av enebolig med utleiedel. Det blir i klagen også vist til at kommunen tidligere har lagt denne tolkningen av reguleringsbestemmelsene til grunn, blant annet i forbindelse med søknad om oppføring av bolig på klager Reinboths eiendom. Kommunen avslo opprinnelige søknaden med blant annet den begrunnelse at oppføring av enebolig med utleiedel ville være i strid med reguleringsbestemmelsene 3. I tillatelsen av legger imidlertid kommunen til grunn at enebolig med utleidel ikke er i strid med bestemmelsen. Det legges vekt på en gjennomgang kommunen har gjort av tidligere byggesaker innenfor samme reguleringsområde, som viser at det tidligere er gitt flere tillatelser til eneboliger med utleiedel. Etter kommunens vurdering er videre en slik tolkning av begrepet i samsvar med juridisk teori og øvrig praksis i kommunen. Reguleringsplanens bestemmelser for øvrig gir ikke bidrag til forståelsen av begrepsbruken «enebolig». Fylkesmannen mener at en naturlig ordlydsforståelse av begrepet «enebolig» ikke utelukker oppføring av enebolig med utleiedel. I vanlig språkbruk skilles det normalt mellom enebolig, tomannsbolig, rekkehus, blokk m.v. Det sentrale ved disse begrepene er i hvilken grad bruksnumrene, seksjonsnumrene eller andelene fysisk er sammenføyd. Hvorvidt eneboligen eller rekkehuset har en sekundærleilighet i tillegg til den primære boenheten er underordnet såfremt sekundærleiligheten er av en relativt liten størrelse. Verken byggteknisk forskrift (TEK 10) eller plan- og bygningsloven inneholder noen definisjon av de ulike boligtypene, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder «Grad av utnytting» s. 12. I følge veilederen bør planer som utarbeides gis en definisjon av de begreper som benyttes for å unngå tolkningstvil. I den aktuelle reguleringsplanen er ikke begrepet «enebolig» definert. Verken TEK 10, plan- og bygningsloven eller veilederen gir etter dette noe bidrag til forståelsen av reguleringsbestemmelsens begrep «enebolig». I følge juridisk teori 3 er det vanlig å tillate innredning av sekundærleilighet i områder hvor det er regulert til enebolig. Kommunens standpunkt i denne saken er således i samsvar med vanlig praksis i landet for øvrig. Ved tolkningen av reguleringsplaner er det naturlig å legge vekt på kommunens egen forståelse av planen. Dette skyldes at det er kommunen som har vedtatt planen og dermed er 3 O.J Pedersen m.fl, Plan- og bygningsrett, 2. utg., del 1 Planlegging og ekspropriasjon, på side

4 nærmest til å vite hvordan planen skal forstås. Da kommunen når det gjelder den aktuelle reguleringsplanen har kommet til at begrepsbruken enebolig ikke utelukker enebolig med utleidel, er dette et moment som støtter opp under den naturlige forståelsen av begrepet enebolig. Kommunens tidligere praktisering av reguleringsbestemmelsen og tilsvarende bestemmelser i andre reguleringsplaner vil også være relevante tolkningsmomenter. I denne saken er det opplyst at kommunen ved tre tilfeller tidligere har gitt tillatelse til oppføring av enebolig med utleiedel i planområdet uten at forholdet til reguleringsbestemmelsen ordlyd «enebolig» har vært problematisert. Kommunen har også i andre felt akseptert at det oppføres eneboliger med utleiedel i områder avsatt til eneboliger. Dette taler for at reguleringsbestemmelsene 3 åpner opp for eneboliger med utleiedel. Dette momentets vekt svekkes imidlertid av opplysningene om at kommunen overfor andre tomteeiere i planområdet i nyere tid har opplyst at enebolig med utleiedel vil være i strid med planen. Momentets vekt svekkes ytterligere ved at kommunen i det aktuelle planområdet har gitt en rekke tillatelser til oppføring av tomannsboliger. Dette tyder på at kommunen tidligere i liten grad har forholdt seg til bestemmelsens krav om «enebolig». Etter vår vurdering er det etter dette vanskelig å legge særlig vekt i verken den ene eller den annen retning på kommunens tidligere praktisering av reguleringsbestemmelsen. Kommunens standpunkt i denne saken er etter dette i samsvar med en naturlig språklig forståelse av begrepet «enebolig» og vanlig praksis i reguleringsplaner hvor områder er avsatt til eneboligbebyggelse. Verken reguleringsplanen for øvrig eller plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og veiledninger gir grunnlag for å tolke begrepet «enebolig» innskrenkende slik at enebolig med utleiedel ikke omfattes. Vi peker ellers på at en reguleringsplan innebærer et inngrep i eiendomsretten ved at den legger begrensinger på eiers rådighet over eiendommen. Det følger av legalitetsprinsippet at det i slike tilfeller bør foreligge en tilstrekkelig klar hjemmel for inngrepet. Fylkesmannen har etter dette kommet til at vedtaket om oppføring av enebolig med utleiedel ikke er i strid med reguleringsbestemmelsen 3. Etasjeantall Det har i denne saken også vært stilt spørsmål ved om omsøkte tiltak er i samsvar med reguleringsbestemmelsene 3 hva angår etasjeantall. Etter reguleringsbestemmelsen skal boligene som utgangspunkt oppføres i en etasje, men kommunen kan tillate innredning av sokkeletasje eller utnyttelse av loftsetasje der «terrenget ligger til rette for det». I følge opplysninger i sakens dokumenter samt terrengprofilene og plankartet, har tomten store høydeforskjeller. Den til dels sterkt skrånende i retning nordøst sydvest. Kommunen har på denne bakgrunnen vurdert det slik at terrenget ligger til rette for innredning av to etasjer. Basert på tomtens topografi er Fylkesmannen enig i dette. Dispensasjoner Det godkjente tiltaket krever dispensasjon fra reguleringsplanen når det gjelder plassering av avkjørsel og utnyttelsesgrad. Vedtaket gir også tillatelse og dispensasjon for oppføring av to støttemurer innenfor reguleringsplanens byggegrenser mot vei. Videre gir tillatelsen dispensasjon fra plan- og bygningsloven 29-4 andre ledd for oppføring av en av murene nærmere fire meter fra grensen mot bnr

5 19-2 første ledd og andre ledd første og andre punktum lyder: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Når det gjelder dispensasjon fra arealplaner er det i Ot.prp. nr. 32 ( ) side 242 uttalt at dette ikke skal være kurant. Bakgrunnen for dette er at planene er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ. Dispensasjoner fra slike planer vil kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag, og av hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer av arealplaner behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Videre heter det at dispensasjon fra vedtatte arealplaner først og fremst vil kunne være aktuelt der det foreligger eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Dispensasjon for plassering av avkjørsel Vedtaket gir dispensasjon for plassering av avkjørsel noe lenger mot vest enn det som er fastsatt i reguleringsplanen. Kommunen har i sin vurdering i vedtaket av lagt til grunn at flyttingen av avkjørselen ikke vil påvirke hensynene til trafikksikkerhet. Videre er det lagt til grunn at vedtatte plassering er mer hensiktsmessig pga. terrengforholdene og mulighetene for å utnytte eiendommen. Fylkesmannen er enig i at disse momentene medfører at vilkårene for dispensasjon i 19-2 andre ledd er oppfylt. Dispensasjon fra utnyttelsesgrad Når det gjelder dispensasjon fra utnyttelsesgrad, fremgår følgende av vedtaket av : «Det er søkt dispensasjon fra 4 i reguleringsplan nr. 75, hvor det legges til grunn at bolighusets grunnflate ikke skal overstige ¼ av tomtens størrelse. Omsøkte tiltak innebærer en utnyttingsgrad på 25,65 %. Det er bygningsmyndighetenes vurdering at avviket fra gjeldende utnyttingsgrad er svært lite, og en kan ikke se at de hensyn 4 er ment å ivareta vil bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon, jf Tiltaket innebærer en effektiv arealutnyttelse av tiltakshavers eiendom, hvor de kvaliteter tiltaket tilfører er en fordel som er klart større enn de ulemper tiltaket må anses å medføre. Det legges således til grunn at de rettslige vilkårene i 19-2 for å dispensere fra utnyttingsgrad er oppfylt.» Overskridelsen av fastsatt utnyttelsesgrad i reguleringsplanen er beskjeden. Den vil i uvesentlig grad få negative virkninger for de nære omgivelsene eller naboene eller utearealene på tomten. Fylkesmannen er således enig med kommunen i at de hensynene som ligger til grunn for planens grad av utnytting ikke blir «vesentlig tilsidesatt» jf. plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd. Dispensasjonen medfører at tiltakshaver får en noe bedre arealutnyttelse av sin tomt. Sett hen til den svært beskjedne overskridelsen, er Fylkesmannen enig med kommunen i at fordelene er «klart større» enn ulempene dispensasjonen medfører. 5

6 Byggegrense mot veg Kommunen har gitt dispensasjon fra reguleringsplanens fastsatte byggegrenser mot veg for oppføring av to støttemurer på eiendommen. Som kommunen gjør rede for i vedtaket av er hensynene bak byggegrenser mot veg å ivareta trafikksikkerhet, forhindre konflikt mellom vegen og støy- og støvfølsom bebyggelse, samt å sikre grunn til grøft, vedlikehold og eventuell framtidig utvidelse av vegen. Fylkesmannen er enig med kommunen i at ingen av murene vil ha negative følger for trafikksikkerhet. Murene er heller ikke støy- og støvfølsom bebyggelse. Murene vil videre i liten grad berøre de øvrige hensynene bak byggegrensene. Mur nr. 1 er videre nødvendig for å sikre utglidning av masser mot uteareal og bolighus, og mur nr. 2 muliggjør planering av tomten og forbedrer eiendommens uteareal. Begge murene bidrar således til bedre utnytting av tomten. Fylkesmannen er etter dette enig i av vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Vi viser for øvrig til kommunens begrunnelse slik den framgår av vedtaket av Avstand for mur mot nabogrense Kommunen har i vedtaket av gitt dispensasjon fra plan- og bygningsloven 29-4 andre ledd, som stiller krav om avstand på minst fire meter mellom byggverk og nabogrense. Av vedtaket framgår det: «Mur nr. 1 skal plasseres ca. en meter fra nabogrensene mot bnr. 163 og 1612, noe som innebærer at avstandskravet i pbl annet ledd ikke overholdes. Formålet med avstandskravet var opprinnelig brannvernhensyn og et behov for å sikre lys og luft mellom bygg og en viss avstand mellom nabobebyggelse. Brannvernhensynet kan imidlertid ikke tillegges avgjørende vekt i dag, all den tid materialer og byggeskikk er utviklet og to bygg kan nå stå vesentlig nærmere hverandre uten at faren for spredning av brann blir større. Bestemmelsen skal også ivareta hensynet til nabo, både i forhold til utsikt, lysforhold og innsyn. Bygningsmyndighetene vil påpeke at det er tale om en mur og hensynet til brannvern vil derfor ikke gjøre seg gjeldende. I tillegg en bnr. 163 en veg. En kan ikke se at hensynet til naboer vil bli vesentlig tilsidesatt, da omsøkte mur er plassert i en skråning, slik at den knapt vil være synlig for de berørte naboeiendommer. Muren vil ikke ta utsikt eller medføre andre ulemper for de berørte naboer. For tiltakshaver vil muren helt klart være en fordel da den er ment å hindre utglidning av masser fra vegen. I tillegg vil muren gjøre det mulig å utnytte og planere egen eiendom på en hensiktsmessig måte. Muren vil ligge lavere i terrenget enn tilstøtende veg, og dermed vil den ikke være til hindre for sikt langs vegen. Samlet sett legges det til grunn at en dispensasjon ikke vil «vesentlig tilsidesette» de hensyn 29-4 annet ledd er ment å ivareta. Fordelene ved en dispensasjon er «klart større enn ulempene» og de rettslige vilkårene for dispensasjon er oppfylt, jf annet ledd.» 6

7 Fylkesmannen er enig med kommunen i at det forholdet at det her er tale om en mur vil medføre at brannvernhensyn ikke er aktuelle. Vi er videre enig med kommunen i at murens plassering medfører at de øvrige hensynene bak 29-4 andre ledd ikke blir berørt. Muren vil også medføre en bedre tomteutnyttelse for tiltakshaver. Vi viser for øvrig til kommunens vurdering ovenfor. Fylkesmannen har etter dette kommet til at vilkårene for dispensasjon fra 29-4 andre ledd er oppfylt. Øvrige anførsler Klagerne har anført at det omsøkte tiltaket er svært dominerende samt at det innebærer betydelige terrenginngrep, særlig i øst mot bnr Eier av bnr har også innvendinger mot de påkrevde sprengningsarbeidene mot øst inntil hennes eiendom. Tiltakets størrelse forutsetter at tomten i betydelig grad må omformes. Plan- og bygningsloven er en såkalt ja-lov, noe som innebærer at kommunen må ha hjemmel i plan- og bygningslovens regler eller reguleringsplanen for å avslå tiltaket. Fylkesmannen har ovenfor kommet til det ikke er i strid med planen å bygge enebolig med utleiedel med to innredede etasjer. Vi har videre kommet til at vilkårene for de omsøkte dispensasjoner er oppfylt. Klagernes anførsler om at tiltaket er dominerende og krever store terrenginngrep er til dels tatt stilling til ved vurderingen av vedtakets gyldighet når det gjelder spørsmålet om etasjeantall og tomteutnyttelse. Tiltakets størrelse kombinert med tomtens skrånende karakter vil nødvendigvis medføre en del bearbeidelse av tomten. Fylkesmannen kan ikke se at verken reguleringsplanen eller plan- og bygningslovens regler gir hjemmel til å avslå de omsøkte terrengarbeidene. Kommunen har vurdert de omsøkte murene på tiltakshavers eiendom. Ut over dette fremgår det ikke uttrykkelig at kommunen har vurdert tiltaket opp mot plan- og bygningsloven 30-4 andre ledd, som gir kommunen hjemmel til å fastsette høyde og form på terreng. Fylkesmannen legger til grunn at kommunen har ansett de omsøkte justeringene av opprinnelig terreng, herunder fjellskjæringen mot øst som akseptable. Vi tilføyer at vi på dette punktet er enig med kommunen. Når det gjelder fjellskjæringen vil denne i liten grad bli synlig for eier av bnr som følge av at det høyeste punktet i kollen mellom eiendommene ligger i nabogrensen eller på bnr Skjæringen vil heller ikke bli særlig synlig for omgivelsene ellers da den langt på vei vil være skult av bolighuset. Kommunen har videre godkjent tiltakets plassering, herunder høydeplassering og høyde, etter plan- og bygningsloven 29-4 første ledd. Avgjørelsen etter 29-4 første ledd må fattes på bakgrunn av et konkret skjønn, der kommunen må veie de private parters interesser og offentlige hensyn mot hverandre. Av Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-18/90 går det fram av bestemmelsen forutsettes praktisert slik at tiltakshavers ønsker imøtekommes der ikke avgjørende grunner taler i mot. Med avgjørende grunner sikter en særlig til plassering og høyde som medfører betydelig ulempe for f. eks. naboer og omkringliggende miljø. Fylkesmannen er enig med kommunen i at 29-4 første ledd ikke gir hjemmel for å kreve en annen plassering av bygget enn den omsøkte. I forhold til klager mot øst har kommunen vist til at omsøkte tiltak har en høydeplassering og høyde som er om lag to meter lavere enn godkjente tiltak på bnr I den grad omsøkte tiltak tar utsikt fra huset på bnr. 1612, tilføyer vi at klager fortsatt vil ha utsikten i behold i sydlig retning mot sjøen og mot øst. Omsøkte nybyggs ulemper vil etter dette ikke kunne karakteriseres som betydelige. 7

8 Når det gjelder eiendommen bnr. 1610, har dette huset en mønehøyde om lag 1,5 meter høyere enn omsøkte tiltak. Avstanden mellom eiendommene er videre forholdsvis stor. Vi er enig med kommunen i at virkningene heller ikke for bnr av omsøkte tiltak vil innebære betydelige ulemper. Anførslene som går på tiltakets dominerende karakter samt terrenginngrepene fører etter dette ikke fram. Klager Reiboth har videre anført at det vil være mulig å innrede ytterligere en boenhet i bolighuset. De eventuelle mulighetene som foreligger for dette er etter vår vurdering ikke relevante ved vurderingen av omsøkte tiltak, som jo kun omfatter en utleieleilighet. Da dette ikke er en aktuell problemstilling, vil anførselen ikke bli kommentert nærmere. Klagerne har vist til at etableringen av to boenheter i tiltaket vil medføre økt trafikk, noe som er uheldig sett på bakgrunn av områdets vegstandard. Fylkesmannen har kommet til at det i reguleringsplanen ikke foreligger hjemmel til å forby etablering av to boenheter. Plan- og bygningsloven inneholder heller ikke hjemler for dette. Anførselen kan etter dette ikke tas til følge. Klager Reinboth har videre påpekt at reguleringsbestemmelsene 17 fastsetter at eksisterende vegetasjon skal søkes bevart. Etter vår vurdering legger ikke denne bestemmelsen begrensninger på utnyttelsen av eiendommen. Bestemmelsen sier kun at de tiltak kommunen gir tillatelse til må utføres på en slik måte at vegetasjonen så langt mulig blir bevart. Kommunen må ta stilling til om gjennomføringen av de omsøkte arbeidene har skjedd eller vil skje i strid med denne reguleringsbestemmelsen, og eventuelt følge opp et brudd på bestemmelsen etter plan- og bygningsloven kapittel 32. Klagene har etter dette ikke ført fram. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre. Med hilsen Karen Elin Bakke e.f. seniorrådgiver Andreas Lussand Mordt seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: AlltidRett Domkirkegaten BERGEN Camilla Hauge og Eivind Andersen Signalhaugane 39 A 5302 STRUSSHAMN Caroline Kallevik og Ole Hansen Janaveien GODVIK Christine og Johan Reinboth Signalhaugane 37 A 5302 STRUSSHAMN 8