Trening blant barn og unge i Oslo 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trening blant barn og unge i Oslo 2010"

Transkript

1 Trening blant barn og unge i Oslo 2010 Ørnulf Seippel & Lars Roar Frøyland NOVA 2011 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring No r s k i n s t i t u t t f o r f o r s k n i n g om oppvekst, velferd og aldring

2 Trening blant barn og unge i Oslo 2010 ØRNULF SEIPPEL LARS ROAR FRØYLAND Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring 2011

3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2011 NOVA Norwegian Social Research Desktop:Torhild Sager Trykk:Allkopi Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: Telefaks: Nettadresse: 2 NOVA 2011

4 Innhold 1 Innledning Data og metode Data Analyser Spørsmål Medlemskap i idrettslag og trening blant Oslo-ungdom Sosiale forskjeller i trening Trening og fritid Idrettslag og fritid Treningssenter og fritid Egentrening og fritid Databruk Idrettslag og databruk Treningssenter og databruk Egentrening og databruk Vennenettverk Idrettslag og vennenettverk Treningssenter og vennenettverk Egentrening og vennenettverk Tobakk og alkohol Idrettslag og rus Treningssenter og rus Egentrening og rus Oppsummering...37 Litteratur...39 Trening blant barn og unge i Oslo,

5 4 NOVA 2011

6 1 Innledning I 2010 gjennomførte NOVA en landsomfattende spørreundersøkelse av norsk ungdom: Ung i Norge Et av temaene i undersøkelsen var i hvilken grad barn og unge trener: i idrettslag, for seg selv (egentrening) og/eller på treningssenter. De samme temaene er blitt studert også i tidligere undersøkelser, og i NOVA-rapport 3/11 tar Seippel, Strandbu og Sletten (2011) opp tre hovedspørsmål. For det første ser de på hvordan barn og unges treningsvaner har utviklet seg fra 1992 til For det andre undersøker de mer inngående hvordan det er sosiale forskjeller i barn og unges trening: hvem er det som trener og hvem er det som faller utenfor? Til slutt ser de på sammenhengen mellom treningsvaner og andre sider av ungdoms fritid. Det følgende notatet er basert på liknende analyser hentet fra Ung i Norge 2010, der vi utelukkende ser på data for barn og unge i Oslo. Hovedspørsmålene vi skal besvare er i hvilken grad Oslo-ungdom trener på fritiden, hvem det er som trener og hvordan treningsvaner henger sammen med en del andre sider ved fritiden deres. Helt konkret er notatet bygget opp som følger. I kapittel to redegjør vi for datagrunnlag, metodevalg og noen av de spørsmålene som er sentrale for undersøkelsen. Deretter gir vi i kapittel tre en oversikt over hvor stor del av Oslo-ungdommen som trener på ulike arenaer, og sammenlikner dette med (i) tall fra landet som helhet og (ii) en liknende undersøkelse fra Oslo i I kapittel fire ser vi på hvordan treningsaktiviteten blant barn og unge i Oslo varierer med kjønn, alder og minoritets-/majoritetsstatus. Kapittel fem, seks, syv og åtte tar for seg sammenhengen mellom trening og fritidsaktiviteter, databruk, vennenettverk og bruk av tobakk og alkohol. I et avsluttende kapittel oppsummerer vi funnene. Notatet er finansiert av Oslo Kommune, byrådsavdelingen for miljø og samferdsel. Trening blant barn og unge i Oslo,

7 6 NOVA 2011

8 2 Data og metode 2.1 Data Ung i Norge 2010 er en spørreundersøkelse av ungdom som ble gjennomført ved et utvalg norske skoler. Utgangspunktet for valg av skoler og klasser var at vi ønsket å få et landsrepresentativt utvalg elever i alderen 12 til 17 år. Elever fra 7. trinn på barneskolen, alle trinn på ungdomsskolen og de to første trinnene på videregående skole (VG1 og VG2) ble invitert til å delta. Utvalget av skoler var videre basert på ungdomsskoler og videregående skoler som hadde deltatt i en tilsvarende landsrepresentativ undersøkelse åtte år tidligere (Ung i Norge 2002) 1. I dette notatet vil vi kun se på elever i ungdomsskolen og videregående skole fra Oslo. Ung i Norge-utvalget av barn og unge fra Oslo er begrenset til 646 elever, som igjen stammer fra fire ungdomsskoler og to videregående skoler. Svarprosenten på Oslo-skolene i undersøkelsen er 78,6. I analyser hvor Oslo-elevene sammenliknes med et landsgjennomsnitt, består dette utvalget av Ung i Norge-elevene i ungdomsskolen og videregående skole som ikke bor i Oslo; totalt 6792 elever. I ett tilfelle sammenlikner vi data fra 2010 med undersøkelsen Ung i Oslo fra Dette var en undersøkelse som ble gjennomført blant alle Oslo-elever i 9. og 10. trinn på ungdomsskolen og første trinn på videregående skole (for mer informasjon om Ung i Oslo 2006, se Øia, 2007). Selv om utvalget av Oslo-ungdom har en viss størrelse, har en relativt god svarprosent og reflekterer et godt utvalg av byens skoler og med det gir et nyttig innblikk i situasjonen for 2010, er det også et utvalg som har sine begrensninger. Særlig når vi sammenlikner med andre undersøkelser som enten er representative eller dekker alle ungdommer i populasjonen, bør dette tas høyde for. 1 For mer informasjon om Ung i Norge 2010, se Frøyland et al. (2010). Trening blant barn og unge i Oslo,

9 2.2 Analyser Vi har i denne studien i det store og det hele begrenset oss til relativt enkle analyser der vi ser på et lite utvalg variabler i hver analyse. Resultatene blir i hovedsak presentert i tabeller og figurer som er ment å skulle være selvforklarende. I alle situasjoner hvor vi ser på forskjeller mellom ulike grupper, for eksempel etter kjønn eller klassetrinn, er resultatene signifikanstestet. Vi gjør dette for bedre å kunne vurdere om observerte forskjeller skyldes reelle ulikheter mellom gruppene, og ikke er et resultat av tilfeldig variasjon. I samfunnsvitenskapelig forskning er det normalt å operere med et signifikansnivå på 5 prosent, noe som betyr at vi aksepterer 5 prosent sjanse for at observerte forskjeller skyldes tilfeldigheter. I dette notatet oppgis signifikansnivået med én stjerne (*) for 5 prosent-nivå, to stjerner (**) for 1 prosentnivå og tre stjerner (***) for 0,1 prosent-nivå eller lavere. 2.3 Spørsmål Størsteparten av analysene i denne studien er basert på et skille mellom tre treningsarenaer vi omtaler som idrettslag, treningssenter og egentrening. Ungdommenes treningsaktivitet på de tre arenaene er målt ved hjelp av et spørsmålsbatteri med følgende hovedspørsmål: «Her en nevnt en del ting som du kan bruke fritida di til. Tenk tilbake på siste uke, siste 7 dager. Hvor mange ganger har du:». Det listes så opp 14 ulike aktiviteter, hvor tre av disse altså utgjør kjernen i denne undersøkelsen: Trent i idrettslag Besøkt helsestudio, treningssenter, squashsenter, drevet med aerobic eller lignende Trimmet på egenhånd (løpt en tur, gått i svømmehall, etc.). Av disse tre aktivitetene, er det verdt å merke seg at det vi kaller treningssenter sannsynligvis har en noe videre og mer åpen betydning enn det folk flest legger i et slikt begrep (som antakelig går mer i retning av aktivitet ved de vanlige kommersielle treningssentrene). 8 NOVA 2011

10 Vi vil gi disse tre typene av trening mest oppmerksomhet. Samtidig vil vi også kort komme innom to andre typer trening som er en del av det samme settet med spørsmål referert til over, der aktivtiten beskrives som følger: Trent på kampsport eller selvforsvar (boksing, karate, kick-boksing, eller lignende) Drevet med dans, hip hop, breakdance, ballett, eller lignende. Når vi presenterer tallene for trening, har vi valgt å skille mellom de som ikke trener, de som trener litt (1 eller 2 ganger i uken) og de som trener mer enn dette (3 ganger eller mer i uken). Vi tenker at dette er et innholdsmessig kvalitativt viktig skille: Det å trene tre ganger i uken eller mer innebærer et mer dedikert forhold til trening enn det å trene noen få ganger i uken. Empirisk viser det seg også at det i mange tilfeller er interessante skiller mellom disse to gruppene. Ut fra de fem treningsformene skissert over, har vi også laget et samlemål for trening, hvor vi ser på det totale antallet treninger ungdommene har deltatt i sist uke. I kapittel 3 benytter vi oss også av et spørsmål som viser hvorvidt ungdommene er medlem av et idrettslag: «Er du, eller har du vært, medlem i et idrettslag?», med svaralternativer «Er medlem», «Har vært medlem» og «Har aldri vært medlem». Når det gjelder spørsmål knyttet til sosial bakgrunn, er kjønn og skoleklasse selvforklarende. De som tilhører minoritetsbefolkningen har to foreldre født utenfor Norge, mens majoriteten i dette tilfellet er alle andre. Tabell 2.1 viser en fordeling på de sosiale bakgrunnsvariablene vi bruker i de videre analysene. De andre spørsmålene som brukes i undersøkelsen vil vi presentere fortløpende i sammenheng med de respektive analysene. Trening blant barn og unge i Oslo,

11 Tabell 2.1: Fordeling for bakgrunnsvariabler. Prosent og antall (N). Andel N Gutter Jenter klasse klasse klasse VG VG Majoritet Minoritet NOVA 2011

12 3 Medlemskap i idrettslag og trening blant Oslo-ungdom I dette kapittelet skal vi gjøre tre ting. For det første skal vi se på de helt grunnleggende tallene når det gjelder medlemskap i idrettslag og aktivitetsnivå på ulike treningsarenaer. Dernest skal vi se på tallene for trening fra Oslo i forhold til tallene for resten av landet, og til slutt skal vi sammenlikne tallene for Oslo i 2010 med en undersøkelse fra Tabell 3.1: Andel som er eller har vært medlem i et idrettslag etter bosted. Prosent. Oslo Resten av Norge Er medlem Har vært medlem Aldri vært medlem Prosent (N) 100 (591) 100 (6428) Tabell 3.1 viser at nesten halvparten av Oslo-ungdommene i utvalget er medlem i et idrettslag. Ytterligere 41 prosent sier de har vært medlem tidligere, noe som altså innebærer at til sammen nesten nitti prosent er eller har vært innom den organiserte idretten. Bare 12 prosent oppgir at de aldri har vært medlem i et idrettslag. Sammenlikner vi Oslo med resten av landet med hensyn til medlemskap, er hovedtendensen at Oslo-ungdommene er relativt lik annen norsk ungdom. Samtidig er det noen flere Oslo-ungdommer som aldri har vært medlem i et idrettslag enn det er på landsbasis, med andeler på henholdsvis 12 og 10 prosent. Tabell 3.2: Deltakelse på ulike treningsarenaer, Oslo, Prosent. Ingen 1 2 ganger 3 ganger eller mer N Antall ganger trent sist uke (samlemål) Antall ganger drevet med egentrening sist uke Antall ganger trent i treningssenter sist uke Antall ganger trent i idrettslag sist uke Trening blant barn og unge i Oslo,

13 Tabell 3.2 viser for det første at bare 16 prosent av de vi har spurt ikke har oppgitt en eneste form for trening sist uke, og om man kombinerer de ulike treningsformene, har hele 63 prosent av Oslo-ungdommen trent minst tre ganger i uken. Ser vi på de enkelte treningsformene, viser det seg at egentreningen er den mest utbredte treningsformen for unge i Oslo, og så vidt over halvparten av utvalget (51 prosent (33+18)) sier at de har trent på denne måten den siste uken. En noe mindre andel, 47 prosent, oppgir å ha trent i idrettslag. Å trene på treningssenter er minst utbredt av disse hovedtreningsformene blant Oslo-ungdom, og 38 prosent har gjort dette sist uke. Om vi går videre og ser på hvor ofte Oslo-ungdommen trener på de ulike arenaene, er det mest iøynefallende funnet at en ganske stor andel av de som trener i idrettslag trener relativt mye: 30 prosent trener tre ganger i uken eller mer. Andelene på treningssenter og blant «egentrenere» som trener mye er om lag like store (18 og 16 prosent), men altså betraktelig lavere enn for idrettslagene. Blant dem som trener mindre 1 2 ganger i uken ser vi at egentreningen er den mest utbredte treningsformen. Når det gjelder de andre formene for fysisk aktivitet som det kan være interessant å ta med i et slikt oversiktsbilde, er deltakelsen betraktelig lavere, og vi har valgt å bare skille mellom de som deltar og de som ikke deltar i disse aktivitetene. Tabell3.3: Andel som deltar i kampsport og dans etter bosted Prosent og antall. Oslo Resten av Norge Trent kampsport sist uke 13 (582) 11 (6281) Trent dans sist uke* 18 (579) 15 (6284) Selv om det altså er langt færre som deltar i denne typen av aktiviteter, er det like fullt en ikke ubetydelig andel som er fysisk aktive på disse to arenaene. Sammenliknet med ungdom fra resten av landet er Oslo-ungdommen også noe mer aktive på begge områdene. 12 NOVA 2011

14 Figur 3.1: Deltakelse på ulike treningsarenaer siste uke etter bosted. Prosent. Antall ganger trent sist uke Oslo Norge Antall ganger trent i idrettslag sist uke** Oslo Norge Antall ganger trent i treningssenter sist uke** Oslo Norge Ingen 1-2 ganger 3 ganger eller mer Antall ganger drevet med egentrening sist uke*** Oslo Norge Prosent Figur 3.1 viser hvor ofte ungdom i Oslo har trent sist uke på de tre arenaene vi har valgt å legge vekt på i denne studien i forhold til tilsvarende tall for ungdom ellers i landet, samt den totale treningsintensiteten. Hovedinntrykket er at aktivitetsmønstrene er relativt like, selv om vi også kan ane noen forskjeller. Øverst i figuren ser vi forholdet mellom andelen som trener «i det hele tatt», på én eller flere av de arenaene vi inkluderer i analysene. Tallene for Oslo og resten av landet er nesten identiske: 16 prosent trener ikke, 21 og 22 prosent trener 1 2 ganger i uken og hele 62 og 63 prosent trener tre ganger i uken eller mer. Når det gjelder trening i idrettslag, er forskjellen knyttet til de som trener mye, tre ganger eller mer i uken, der det ser ut til å være noe flere i Oslo som gjør dette enn ellers i landet. For de to andre kategoriene er det små forskjeller. Treningssentre er sannsynligvis fortsatt mer utbredt i de mer sentrale delene av landet, og i tråd med en slik antakelse er det færre i Oslo som oppgir at de aldri trener på treningssenter enn ellers i landet. I overensstemmelse med dette er det også en noe større andel som oppgir at de ofte trener på treningssentre i Oslo enn ellers. Trening blant barn og unge i Oslo,

15 Videre er det en noe større andel av Oslo-ungdommen som oppgir at de aldri «egentrener» i forhold til andelen ellers i landet, og disse forskjellene ser ut til å være jevnt fordelt mellom de som trener mye og de som trener lite. Figur 3.2: Deltakelse blant Oslo-ungdom på ulike treningsarenaer siste uke, 2010 og Prosent. Antall ganger trent sist uke Antall ganger trent i idrettslag sist uke*** Antall ganger trent i treningssenter sist uke** Ingen 1-2 ganger 3 ganger eller mer Antall ganger drevet med egentrening sist uke*** Prosent I 2006 ble det gjennomført en studie av ungdom og trening i Oslo, basert på data fra undersøkelsen Ung i Oslo 2006 (Strandbu & Bakken, 2007). Utvalgene i denne undersøkelsen og Ung i Norge 2010 er litt forskjellige. For å gjøre resultatene mest mulig sammenliknbare har vi valgt å gjøre nye analyser av begge datamaterialene, hvor kun elever i 9. og 10. trinn på ungdomsskolen og første trinn på videregående skole er inkludert. Videre var også alle elever i disse tre klassetrinnene på alle Oslo-skolene invitert til å besvare undersøkelsen i 2006, mens materialet fra 2010 kun inneholder elever fra seks Oslo-skoler. Sammenlikningene bør derfor tas med noen forbehold. Om vi likevel skal våge oss på en forsiktig sammenlikning, og vi tar utgangspunkt i andelen som sier at de ikke trener, tyder de helt overordnede tallene trener man i det hele tatt, uavhengig av arena på at det har skjedd 14 NOVA 2011

16 veldig få endringer på de fire årene fra 2006 til Ser vi på de tre treningsarenaene hver for seg, finner vi en oppgang i det vi kaller treningssentertrening, og en viss nedgang for deltakelse på de to andre treningsarenaene. Ellers kan det særlig se ut som om det er en nedgang i andelene som trener mye i idrettslagene og som egentrenere, men dette er altså sammenlikninger som bør gjøres med forsiktighet. Trening blant barn og unge i Oslo,

17 4 Sosiale forskjeller i trening Tidligere forskning har vist til dels betydelige sosiale forskjeller i trening, særlig når det gjelder alder (skoleklasse) og kjønn (Seippel et al., 2011; Strandbu & Bakken, 2007). Det er også slik at forskjellene tar litt ulik form på de ulike treningsarenaene. I dette kapittelet skal vi ganske kort se på sosiale forskjeller i trening blant Oslo-ungdommen, og vi legger i tråd med tidligere forskning vekt på alder, kjønn og minoritets-/majoritetstilhørighet. Når det gjelder kjønn, er det første resultatet vi kan lese ut av figur 4.1 at det ikke er nevneverdige forskjeller mellom jenter og gutter for det grunnleggende spørsmålet om man trener eller ikke (i det hele tatt). For de tre aktivitetstypene som utgjør hovedfokus i dette notatet, ser vi videre en tendens til at gutter deltar mer enn jenter på så godt som alle arenaer. Siden det samlede bildet er at det ikke er kjønnsforskjeller, mens hver enkelt aktivitetstype viser en overvekt av gutter, tyder dette på at gutter i større grad deltar på flere treningsarenaer enn jenter. Denne forskjellen er mest markert i idrettslagene, der over halvparten av guttene har deltatt, mens mindre enn 40 prosent av jentene deltar. Tidligere forskning har også vist at jenter slutter tidligere med organisert idrett enn gutter (Frøyland & Sletten, 2011). For egentrening ser det også ut til å være en liten (men ikke signifikant) overvekt av gutter, mens forskjellene for treningssentrene er veldig små. Vi har også tatt med data for kampsport og dans, som begge to reflekterer det man kunne anta. Kampsport er helt klart en gutteaktivitet, mens dans har en enda mer homogen kjønnssammensetning og da i jentenes favør. 16 NOVA 2011

18 Figur 4.1: Deltakelse på ulike treningsarenaer sist uke etter kjønn. Prosent. Trent minst én gang sist uke Trent i idrettslag sist uke*** Trent i treningssenter sist uke Drevet med egentrening sist uke Trent kampsport sist uke* Trent dans sist uke*** Gutt Jente Prosent Går vi videre (figur 4.2) og ser på skoleklasse (alder), er det første forholdet som peker seg ut at andelen som trener er størst i slutten av ungdomsskolen, og at det deretter er en klar nedadgående trend. Dette store frafallet fra trening er velkjent i den organiserte idretten (Seippel et al., 2011). Treningen i idrettslagene i Oslo ser ut til å vokse fram til 9. klasse, der 63 prosent oppgir å ha trent på denne arenaen forrige uke. Tre år senere er denne andelen mer enn halvert, og «bare» 31 prosent oppgir å ha trent i idrettslag sist uke. For egentrening finner vi et liknende mønster: helt klart høyest deltakelse i de laveste aldersgruppene som er med i undersøkelsen, og en fallende deltakelsesrate ut over i videregående skole. Nedgangen i egentrening er betydelig, men litt mindre enn for idrettslagene. De senere årene har treningssenter blitt en stadig viktigere treningsarena for mange, også for barn og unge (Seippel et al., 2011). Her ser vi de mest dramatiske endringene mellom 8. og 9. klasse der deltakelsen dobles (fra 18 til 36 prosent), men det er også en kraftig økning fra 9. til 10. klasse. For de tre eldste gruppene som er med i undersøkelsen, er andelen som trener på treningssenter mer stabil. Sammenlikner man de tre treningsarenaene med hensyn til alder, ser vi at egentrening og idrettslagstrening er viktigst for de yngste, mens Trening blant barn og unge i Oslo,

19 treningssentertrening er den mest utbredte treningsformen for de eldste i undersøkelsen. Det er imidlertid verdt å være oppmerksom på at deltakelsen blant de eldste alt i alt er betydelig lavere enn for de yngste. Det er langt færre som driver med kampsport, aldersfordelingen er mindre systematisk, den er ikke statistisk signifikant og med det er resultatene vanskelig å fortolke. For dans er det en betydelig andel som deltar blant de yngste i utvalget (26 prosent), mens utviklingen over tid her minner om den vi finner i idrettslagene: fra 8.klasse til VG2 er det en halvering av deltakelsen. Figur 4.2: Deltakelse på ulike treningsarenaer sist uke etter klassetrinn (alder). Prosent. Trent minst én gang sist uke*** Trent i idrettslag sist uke*** Trent i treningssenter sist uke*** Drevet med egentrening sist uke** Trent kampsport sist uke Trent dans sist uke* klasse 9. klasse 10. klasse VG1 VG Prosent Figur 4.3 viser forskjell i trening mellom majoritets- og minoritetsungdom. Når vi ser på om man har trent siste uke eller ikke er det en signifikant forskjell mellom de to gruppene, der 86 prosent av majoriteten har trent mot 78 prosent av minoriteten. Forskjellen i trening mellom majoritets- og minoritetsungdom er særlig stor om vi ser på deltakelse i idrettslagene, der NOVA 2011

20 prosent flere i majoritetsbefolkningen deltar enn i minoriteten. Når det gjelder egentrening og treningssentertrening, er det ikke signifikante forskjeller mellom majoritet og minoritet. På de to «mindre» arenaene kampsport og dans er minoritetsungdom i begge tilfeller i flertall. Figur 4.3: Deltakelse på ulike treningsarenaer sist uke etter minoritets- og majoritetsstatus. Prosent. Trent minst én gang sist uke* Trent i idrettslag sist uke** Trent i treningssenter sist uke Drevet med egentrening sist uke Trent kampsport sist uke* Trent dans sist uke* Majoritet Minoritet Prosent Vi finner flere forskjeller mellom jenter og gutter og minoritet og majoritet når vi ser på disse variablene hver for seg, men samtidig er det slik at tidligere forskning tyder på at forskjellene mellom jenter og gutter er betinget av om man er del av minoritets- eller majoritetsbefolkningen (Seippel et al., 2011). Om vi ser på forskjellene mellom minoritet og majoritet i lys av kjønn (figur 4.4), er det generelle bildet at det er få og små forskjeller mellom guttene, samtidig som det er signifikante forskjeller for alle treningstyper bortsett fra treningssenter for jentene. Mens 87 prosent av majoritetsjentene sier de har trent minst én gang sist uke, er tilsvarende tall for minoritetsjentene 70 prosent. For gutter er gjelder det samme 85 prosent i begge grupper. I forhold til trening i idrettslag, finner vi i tråd med tidligere forskning at forskjellene mellom minoritet og majoritet er langt større for jenter 44 Trening blant barn og unge i Oslo,

21 mot 20 prosent enn for gutter (55 mot 49 prosent). For treningssentertreningen blir bildet mer sammensatt. Her er det en større andel av minoritetsguttene enn majoritetsguttene som deltar, mens det er et klart flertall av majoritetsjenter i forhold til minoritetsjenter. For egentrening ser det både for gutter og jenter ut til å være et lite flertall av majoritetsungdom, men dette er den arenaen med minst forskjeller (og de er ikke signifikante). Figur 4.4: Deltakelse på ulike treningsarenaer sist uke etter kjønn og minoritets- og majoritetsstatus. Prosent. Trent minst én gang sist uke Trent i idrettslag sist uke Trent i treningssenter sist uke Gutt majoritet Gutt minoritet Drevet med egentrening sist uke Jente majoritet Jente minoritet Prosent Note: Forskjellene mellom majoritets- og minoritetsgutter er ikke signifikante for noen av treningsformene. For jentene er forskjellene signifikante for alle treningsformer utenom egentrening. 20 NOVA 2011

22 5 Trening og fritid For de fleste unge utgjør trening bare en del av hverdagen. Samtidig har tidligere forskning fokusert på at trening like fullt er relatert til andre sider ved ungdoms velferd, som helse og sosiale aspekter (Seippel et al., 2011). Videre har idrettslagene blitt beskrevet som en møteplass for «veltilpassede» ungdommer (Eccles et al., 2003; Fredricks & Eccles, 2005; Pedersen, 2008). I dette kapittelet undersøker vi sammenhengen mellom ungdoms treningsvaner og deltakelse i et utvalg fritidsaktiviteter. Ut fra hva vi har av data, har vi valgt å se på tre typer av fritidsaktiviteter. Aktivitetene var en del av det samme spørsmålsbatteriet som ble brukt for å studere de ulike treningsformene (se kapittel 2.3), og det ble innledet med ett hovedspørsmål «Her en nevnt en del ting som du kan bruke fritida di til. Tenk tilbake på siste uke, siste 7 dager. Hvor mange ganger har du:» med en rekke underpunkter. Det er tre av disse vi benytter her: Stått og hengt på et gatehjørne, utenfor en kiosk, på bensinstasjon eller lignende Shoppet (vært i butikker og kanskje kjøpt noe) Vært i fritidsklubb. Den første av disse «Henge på hjørnet» betegner en relativt løs og ikkeinstitusjonalisert måte å være sammen på. Blant Oslo-ungdom er ikke dette spesielt utbredt, og i gjennomsnitt er dette noe man gjør 0,3 ganger pr. uke. Den andre typen fritidsaktivitet vi ser på er shopping. Igjen noe som er lite institusjonalisert, og på sett og vis kanskje en fritidsaktivitet som, i hvert fall i en bysammenheng, har noe av det samme ved seg som det å henge på et gatehjørne hadde før: man møtes uten noen veldig klare formål og uten noe organisatorisk ramme. Av de tre typene av fritidsaktiviteter vi har data for her, er dette den klart mest utbredte, og i gjennomsnitt har en Oslo-ungdom shoppet 1,4 ganger sist uke. Mens de to første fritidsarenaene vi ser nærmere på her klart kan sies å være ikke-institusjonaliserte, er den siste av den mer organiserte type: det å være i/tilbringe tid på fritidsklubber. Dette er heller ikke Trening blant barn og unge i Oslo,

23 en veldig vanlig måte å tilbringe fritiden på, og gjennomsnittsfrekvensen på denne aktiviteten blant Oslo-ungdommen er 0,3 ganger pr. uke. 5.1 Idrettslag og fritid Ut fra figur 5.1 ser vi at for det å henge på et gatehjørne har det liten betydning om man er med i organisert idrett eller hvor mye man trener i idrettslaget: deltakelsen ligger uansett omtrent på nivå med ungdomsbefolkningen generelt. Noe av det samme er tilfellet for det å være i fritidsklubb, samtidig som det kan se ut som det er en tendens til at de som trener noe (1 2 ganger i uken) er litt mer aktive enn de som ikke er med i idrettslag eller de som trener mye. Den fritidsaktiviteten som derimot ser ut til å være mest relatert til treningsaktivitet i idrettslag er shopping, hvor sammenhengen er signifikant og ser ut til å være relativt entydig: De som ikke er med i noen form for idrettslagstrening er oftest og shopper, deretter følger de som trener litt, mens de som trener oftest er de som shopper sjeldnest. Det kan like fullt være verdt å merke seg at shopping er den klart vanligste fritidsaktiviteten (av de vi har data for her), også blant de som trener tre ganger i uken eller mer. Vi finner med dette et mønster som forventet: Idrettslagstrening tar tid, og gjør at man er mindre aktiv på andre arenaer. Figur 5.1: Antall ganger pr. uke Oslo-ungdom har vært med på ulike fritidsaktiviteter (gjennomsnittsverdi) i forhold til hvor ofte de trener i idrettslag. Gjennomsnittlig antall ganger gjort sist uke 2,00 1,50 1,00 0,50 Ikke trent sist uke Trent 1-2 ganger Trent tre ganger eller mer 0,28 0,26 0,28 1,62 1,34 1,17 0,32 0,38 0,31 0,00 Hengt på gatehjørne Drevet med shopping* Vært i fritidsklubb 22 NOVA 2011

24 5.2 Treningssenter og fritid Mens sammenhengen mellom idrettslagstrening og andre fritidsaktiviteter var negativ (jo mer man trente i idrettslag, jo mindre shoppet man) eller fraværende, er det en positiv sammenheng mellom treningssentertrening og alle fritidsaktivitetene vi her har inkludert. Dette viser seg først og fremst i en positiv (og signifikant) sammenheng mellom det å trene på treningssenter og det «å henge på et gatehjørne»; de som trener ofte på treningssenter gjør dette mer enn dobbelt så ofte som de som ikke trener på treningssenter. For de to andre aktivitetene er mønstrene noe annerledes, men ikke signifikante; de som trener mest på treningssenter ser også ut til å shoppe oftest og til å være hyppigst gjest på fritidsklubber. Mens vi for idrettslagstrening ser ut til å ha en slags kompensatorisk trend der de som trener mye er mindre aktive på andre arenaer, finner vi for treningssentrene heller et slags kumulativt mønster: de som trener mye er også mer aktive på andre arenaer. Til sammen tyder dette på at denne typen trening har en annen betydning i forhold til ungdommenes liv utenfor treningen enn idrettslagene. Det kan dermed være nærliggende å se for seg at denne treningsformen i større grad er innbakt i, eller forbundet med, annet fritidsliv enn idrettslagene, som da ser ut til å utgjøre en egen eller mer avsondret arena. Figur 5.2: Antall ganger pr. uke Oslo-ungdom har vært med på ulike fritidsaktiviteter (gjennomsnittsverdi) i forhold til hvor ofte de trener på treningssenter. Gjennomsnittlig antall ganger gjort sist uke 2,00 1,50 1,00 0,50 Ikke trent sist uke Trent 1-2 ganger Trent tre ganger eller mer 0,48 0,38 0,20 1,39 1,27 1,82 0,30 0,30 0,44 0,00 Hengt på gatehjørne* Drevet med shopping Vært i fritidsklubb Trening blant barn og unge i Oslo,

25 5.3 Egentrening og fritid Forholdet mellom egentrening og de ulike fritidsaktivitetene har flere likheter med treningssentertrening enn med trening i idrettslagene, og igjen er det positive sammenhenger: De som egentrener mest ser ut til å være de som oftest henger på et gatehjørne (ikke signifikant), som shopper oftest og helt klart er oftere på fritidsklubb enn de som trener mindre eller aldri egentrener. Igjen kan det altså se ut som om dette er en treningsform som på sett og vis skiller seg litt fra den tradisjonelle idrettslagstreningen, og kanskje er mer direkte knyttet opp mot andre fritidsaktiviteter (av en mindre organisert type). Figur 5.3: Antall ganger pr. uke Oslo-ungdom har vært med på ulike fritidsaktiviteter (gjennomsnittsverdi) i forhold til hvor ofte de «egentrener». Gjennomsnittlig antall ganger gjort sist uke 2,00 1,50 1,00 0,50 Ikke trent sist uke Trent 1-2 ganger Trent tre ganger eller mer 0,42 0,25 0,23 1,35 1,33 1,93 0,19 0,40 0,55 0,00 Hengt på gatehjørne Drevet med shopping** Vært i fritidsklubb** 24 NOVA 2011

26 6 Databruk Forskning viser at barn og unge i Norge i 2010 trener omtrent like ofte i dag som for tyve år siden (Seippel et al., 2011). Om det da er slik, som mange synes å anta, at unge alt i alt er mindre fysisk aktive i dag enn tidligere, må dette sannsynligvis skyldes endringer i aktivitetsmønster ellers i hverdagen: på skolen, hjemme eller på andre fritidsarenaer. En vanlig antakelse er at utviklingen i databruk gjør at barn og unge er mindre fysisk aktive enn tidligere. Våre data gir ingen mulighet til å trekke slutninger om endringer i fysisk aktivitetsnivå skyldes databruk, men vi har mulighet til å gi et innblikk i en del av dette problemkomplekset ved å se på sammenhengen mellom treningsvaner og databruk blant Oslo-ungdom. Tidligere forskning har videre vist at intensiv dataspilling ofte går på bekostning av andre fritidsaktiviteter (Cummings & Vandewater, 2007). Frøyland og kolleger (2010) har også vist, ved hjelp av de nasjonale Ung i Norge 2010-dataene, at storbrukere av dataspill trener sjeldnere og oftere er overvektige sammenlignet med ungdom flest. Under den generelle overskriften databruk har vi ut fra tidligere forskning valgt å skille mellom tre typer av aktiviteter (Frøyland et al., 2010). En første type dreier seg om generell bruk av PC: «Hvor lang tid bruker du vanligvis på PC en i løpet av en hverdag (ikke lørdag/søndag) utenom skolen?». Dernest ser vi på dataspill som en mer spesifikk form for databruk. Ungdommene fikk følgende spørsmål: «Hvor lang tid bruker du vanligvis når du gjør følgende i løpet av en hverdag (ikke lørdag/søndag) utenom skolen?», hvor en av aktivitetene var «Spiller dataspill (PC- eller TV-spill)». Til slutt er vi opptatt av Oslo-ungdommens bruk av sosiale medier. Her er variabelen konstruert på bakgrunn av tre aktiviteter hentet fra samme spørsmålsbatteri som det om dataspill, hvor den aktiviteten som har høyest verdi ligger til grunn for verdien på den endelige variabelen sosiale medier. Aktivitetene som er inkludert i målet er følgende: «Chatter med andre via Internett (MSN eller lignende)», «Er inne på Facebook» og «Er inne på andre sosiale medier (Twitter, Nettby eller lignende)». Trening blant barn og unge i Oslo,

27 Siden så godt som alle ungdommer er noe aktive som databrukere, har vi valgt å skille mellom dem som har et relativt høyt dataforbruk og resten. For generell bruk av datamaskin betyr dette at ungdommene bruker mer enn fire timer pr. dag utenom skolen, for de som spiller dataspill dreier dette seg om mer enn tre timer pr. dag og det samme gjelder for sosiale medier. 6.1 Idrettslag og databruk For de to første typene av databruk bruk av datamaskin og dataspill er det klare forskjeller mellom de som trener i idrettslag og de som ikke gjør det: En betydelig større andel av de som ikke trener bruker mye tid foran datamaskinen og til dataspill. Forskjellene mellom de som trener lite eller mye i idrettslagene er enten små (for bruk av datamaskin) eller motsatt av hva man kunne forvente for dataspill: de som trener mye spiller mer data enn de som trener lite. For bruk av sosiale medier er bildet noe annerledes, og her er de mest aktive brukerne de som ikke trener i det hele tatt sammen med de som trener 1 2 ganger i uken. De som trener tre ganger i uken eller mer, er langt mindre aktive med de sosiale mediene. Hovedinntrykket er likevel omtrent som for fritidsaktivitetene vi så på i forrige kapittel: De som ikke trener i idrettslagene bruker mest tid til andre ting, og sammenhengene er signifikante for alle typer av databruk. Figur 6.1: Andel som bruker mye tid på ulike dataaktiviteter i forhold til hvor ofte de trener i idrettslag. Prosent Ikke trent sist uke Trent 1-2 ganger Trent tre ganger eller mer Prosent Bruker datamaskin mer enn 4 timer** Spiller dataspill mer enn 3 timer* Bruker sosiale medier mer enn 3 timer* 26 NOVA 2011

28 6.2 Treningssenter og databruk På en måte som minner om det vi fant for andre fritidsaktiviteter, er forholdet mellom databruk og trening på treningssenter ganske annerledes enn for idrettslag. Mens resultatene for idrettslag altså var at de som trener er mindre aktive på andre arenaer, er hovedinntrykket for ungdom som trener på treningssenter at det ikke er store forskjeller i databruk betinget av denne typen trening. Videre er ingen av sammenhengene statistisk signfikante. Figur 6.2: Andel som bruker mye tid på ulike dataaktiviteter i forhold til hvor ofte de trener på treningssenter. Prosent Ikke trent sist uke Trent 1-2 ganger Trent tre ganger eller mer Prosent Bruker datamaskin mer enn 4 timer Spiller dataspill mer enn 3 timer Bruker sosiale medier mer enn 3 timer 6.3 Egentrening og databruk Mens egentrenerne og treningssenterbrukerne (til forskjell fra idrettslagsdeltakerne) liknet på hverandre når det gjaldt fritidsaktivitetene vi så på i forrige kapittel, er det for databruk idrettslagsmedlemmene og egentrenerne som ser ut til å ha mest felles. Mønsteret som tegner seg for begge gruppene er at det viktigste skillet går mellom de som ikke trener på disse arenaene hvor det er markant flere storbrukere av datamaskin og de som trener (lite eller mye) på disse arenaene, hvor færre bruker mye tid på dataaktiviteter. Det er imidlertid bare for dataspill sammenhengene er signifikante for de som trener på egenhånd. Trening blant barn og unge i Oslo,

29 Figur 6.3: Andel som bruker mye tid på ulike dataaktiviteter i forhold til hvor ofte de «egentrener». Prosent Ikke trent sist uke Trent 1-2 ganger Trent tre ganger eller mer Prosent Bruker datamaskin mer enn 4 timer Spiller dataspill mer enn 3 timer* Bruker sosiale medier mer enn 3 timer På samme måte som for annen fritidsbruk, tyder altså mye på at ulike typer av trening knytter an til andre fritidsaktiviteter på forskjellige måter: Mens det å være aktiv idrettslag og/eller drive med egentrening innebærer at man bruker mindre tid på data, har treningssentertreningen en karakter som gjør at den ikke ser ut til å ha særlig betydning for databruk. 28 NOVA 2011

30 7 Vennenettverk Et av de spørsmålene som ofte blir stilt er om deltakelse i ulike former for trening har betydning for sosiale nettverk og venner, og dette er også en av begrunnelsene for å bruke offentlige midler til den frivillige idretten (St.meld. nr. 14, ). Tidligere forskning har vist at ungdom selv verdsetter idrettsprestasjoner, og mener dette virker positivt inn på status i vennegjengen (Frøyland & Sletten, 2011). Videre er det rimelig å tenke seg at det å ha en veltrent kropp kan virke positivt inn på ungdoms selvbilde. I det følgende har vi sett på spørsmålet om idrettens sosiale funksjoner ut fra fire innfallsvinkler. Tre av disse går helt direkte på forholdet til venner. For det første ser vi på om man har faste venner, og ungdommene ble bedt om å besvare følgende spørsmål om vennesamvær: «Når du er sammen med venner/kamerater, er du da som oftest sammen med:» med svaralternativer «En eller to faste», «En eller to faste som ofte er med i en gjeng av ungdommer», «En gjeng som holder sammen», «Nokså tilfeldig hvem jeg treffer på», «Er ikke så ofte sammen med jevnaldrende» og «Annet». I de videre analysene skiller vi mellom de som oppgir at de har faste vennskapsrelasjoner, enten i en gjeng eller med én eller to faste venner, og resten. For det andre og tredje er det spørsmål om det å ha vært ute med venner eller hatt vennebesøk hjemme/vært på vennebesøk. Dette er nok et spørsmål som er en del av spørsmålsbatteriet om fritidsaktiviteter (se kapittel 2.3), der ungdommene skulle oppgi antall ganger de hadde vært med på ulike aktiviteter sist uke. Her dreier det seg da om henholdsvis «Brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner/kamerater» og «Vært sammen med venner hjemme hos meg, eller hos dem». De videre analysene konsentrerer seg om de som ikke har vært sammen med venner ute og de som ikke har vært sammen med venner hos seg selv eller hos dem. Den siste innfallsvinkelen bygger på en delskala hentet fra «The Self- Perception Profile for Adolescents (SPPA)», kalt «Social Acceptance» (Harter, 1988). Skalaen består av følgende fem spørsmål: «Jeg synes det er ganske vanskelig å få venner», «Jeg har mange venner», «Andre ungdommer har Trening blant barn og unge i Oslo,

31 vanskelig for å like meg», «Jeg er populær blant jevnaldrende» og «Jeg føler at jevnaldrende godtar meg». Ut fra disse spørsmålene har vi beregnet en gjennomsnittsverdi 2, og vi har plukket ut den tredelen av ungdommene som skårer dårligst på samlemålet. Dette tilsvarer den gruppen som føler seg minst akseptert i jevnaldermiljøet, og vi har kalt gruppen lav sosial aksept. 7.1 Idrettslag og vennenettverk Det er altså vanlig å anta at deltakelse i idrettslagsaktiviteter har en positiv sosial funksjon. I forhold til våre to spørsmål slår imidlertid deltakelse i idrettslagstrening bare signifikant ut for én av to sosiale dimensjoner. Når det gjelder det å ha faste venner og det å være ute/hjemme med venner, ser det ikke ut som om idrettslagstrening (eller mengde av denne) utgjør noen vesentlig forskjell. I alle grupper oppgir omtrent 86 prosent at de har faste venner, og gjennomsnittig antall ganger ute/hjemme med venner er også relativt likt for de som trener i idrettslag eller ikke. Figur 7.1: Vennenettverk, sosial aksept og vennesamvær i forhold til hvor ofte man trener i idrettslag. Prosent Ingen 1-2 ganger 3 ganger eller mer Prosent Har faste venner Lav sosial aksept*** Ikke ute med venner sist uke Ikke hjemme med/hjemme hos venner sist uke 2 Alle spørsmålene er kodet slik at høye verdier er positivt. 30 NOVA 2011

32 Når det gjelder det vi har kalt for sosial aksept, som altså reflekterer følelsen av å bli godtatt i jevnaldermiljøet, er det signifikante forskjeller som ser ut til å følge av treningsdeltakelse og treningsmengde: De som ikke trener i idrettslag føler seg minst sosialt akseptert, mens langt færre av de som trener mest føler det slik. 7.2 Treningssenter og vennenettverk Som for de som er med i idrettslag, er det ingen betydelige forskjeller med hensyn til det å ha faste venner eller det å være hjemme med venner og det å trene på treningssenter. For de to andre målene vi har på vennenettverk, ser det imidlertid ut til at det å trene på det vi her kaller treningssenter har en positiv effekt. De som trener er oftere ute med venner, og det er færre som føler lav grad av sosial aksept blant dem som trener enn blant dem som ikke trener. Følelsen av sosial aksept blir også høyere jo mer man trener. Figur 7.2: Vennenettverk, sosial aksept og vennesamvær i forhold til hvor ofte man trener på treningssenter. Prosent Ikke trent sist uke Trent 1-2 ganger Trent tre ganger eller mer Prosent Har faste venner Lav sosial aksept** Ikke ute med venner sist uke*** Ikke hjemme med/hjemme hos venner sist uke Trening blant barn og unge i Oslo,

33 7.3 Egentrening og vennenettverk For egentrening minner mønsteret om det vi finner for treningssenter. For det første er det heller ikke for denne treningsformen store forskjeller i forhold til det å ha faste venner. Det er heller ikke noen sammenheng mellom egentrening og det å være ute med venner, mens det er en signifikant sammenheng med det å være hjemme med venner. Som for de andre to formene for trening er det også her en ganske klar og positiv sammenheng med sosial aksept: De som trener mye føler seg mer sosialt akseptert enn de som ikke trener eller trener lite. Figur 7.3: Vennenettverk, sosial aksept og vennesamvær i forhold til hvor ofte man «egentrener». Prosent Ikke trent sist uke Trent 1-2 ganger Trent tre ganger eller mer Prosent Har faste venner Lav sosial aksept Ikke ute med venner sist uke*** Ikke hjemme med/hjemme hos venner sist uke** Det er særlig to ting som peker seg ut i forhold til spørsmålet om treningsaktivitet og sosiale nettverk. For det første ser det ikke ut til at det å ha mer faste og stabile vennenettverk i særlig grad er betinget av trening. For det andre er det slik at det mest sammensatte målet for det å føle sosial aksept i jevnaldermiljøet lav sosial aksept ganske klart tyder på at alle typer av trening har en positiv betydning for det å føle seg ansett av venner. For de mer konkrete spørsmålene som fanger opp om man faktisk er ute eller hjemme med venner, er resultatene mindre systematiske og bare i to tilfeller signifikante. 32 NOVA 2011

34 8 Tobakk og alkohol I det store og det hele vil vel de fleste anta at trening og rus ikke hører sammen; at sannsynligheten for ikke å røyke, snuse eller å drikke alkohol er større for de som trener mye enn for de som ikke trener. Tidligere forskning har vist at ungdom som trener i idrettslag både røyker mindre sigaretter og hasj enn andre ungdom (Pedersen, 2008). Samtidig er det slik at alkohol også har vært forbundet med idrett, og en studie av unge norske idrettsutøvere viste at aktive idrettsungdommer oftere enn andre ungdom drikker seg fulle (Wichstrøm & Wichstrøm, 2009). Med andre ord er sammenhengene litt mer sammensatte enn det man gjerne går ut fra. I tillegg er det også, som vi så i kapittel 4, vesentlige sosiale forskjeller mellom ungdom som trener på ulike arenaer, noe som også kan tenkes å henge sammen med deres tobakks- og alkoholbruk. Angående røyking, ble respondentene spurt «Røyker du?» med svaralternativer «Har aldri røykt», «Har aldri røykt fast og røyker ikke i det hele tatt nå», «Har røykt fast, men har sluttet helt nå», «Røyker, men ikke daglig» og «Røyker daglig». I de videre analysene skiller vi mellom de som røyker enten daglig eller en gang i blant og resten. Tilsvarende for snus er det spurt «Bruker du snus?» med svaralternativer «Har aldri brukt snus», «Har prøvd snus, men bruker det ikke nå», «Har brukt snus daglig, men har sluttet nå», «Bruker snus, men ikke daglig» og «Bruker snus daglig». Også her sammenlikner vi de som bruker snus daglig eller en gang i blant med resten av utvalget. For alkoholbruk besvarte ungdommene følgende spørsmål: «Hvor mange ganger har du drukket alkohol i løpet av det siste året (siste 12 måneder)?». Svaralternativene var: «Har aldri drukket», «Har ikke drukket siste år», «1 4 ganger», «5 10 ganger», «Omtrent 1 gang i måneden», «Omtrent 1 gang i uka» og «Flere ganger i uka». I analysene ser vi på de som i løpet av det siste året har drukket alkohol minst månedlig i forhold til som ikke drikker eller drikker sjeldnere enn dette. Trening blant barn og unge i Oslo,

35 8.1 Idrettslag og rus Når det gjelder idrettslag og rus, finner vi et mønster som langt på vei er i samsvar med det tidligere forskning har vist. Den eneste signifikante sammenhengen viser at de som ikke trener i et idrettslag røyker oftere enn de som trener, og de som trener mye røyker sjeldnere enn de som trener lite. For snus og alkohol er imidlertid bildet noe mer sammensatt, og sammenhengene er heller ikke signifikante. Vi skal dermed være forsiktig med å lese for mye ut av disse resultatene, men det kan altså se ut som om de som trener 1 2 ganger i uken snuser og drikker oftere enn de som ikke trener, mens de som trener mye snuser og drikkere sjeldnere enn de som trener 1 2 ganger i uken. Idretten ser med det bare i begrenset grad ut til å beskytte mot snus og alkohol, mens andelen røykere er lavere blant de som trener i idrettslag enn de som ikke trener. Figur 8.1: Tobakk- og alkoholbruk etter hvor ofte man trener i idrettslag. Prosent Ikke trent sist uke Trent 1-2 ganger Trent tre ganger eller mer Prosent Røyker minst en gang i blant* Snuser minst en gang i blant Drikker alkohol minst månedlig 34 NOVA 2011

36 8.2 Treningssenter og rus Når det gjelder de som trener på treningssenter, finner vi lite av den beskyttende effekten vi antydet at trening kunne ha innledningsvis. De som trener på treningssenter røyker oftere enn de som ikke trener, selv om det også er slik at de som trener mye røyker mindre (ikke signifikant). For snus er det en signifikant og positiv sammenheng: jo oftere man trener på treningssenter, jo mer snuser man. Også for alkohol finner vi at de som ikke trener, drikker sjeldnere enn de som trener (på treningssenter). Treningssenterungdommen i Oslo ser altså ut til å ha et høyere forbruk av tobakk og alkohol enn annen ungdom. Figur 8.2: Tobakk- og alkoholbruk etter hvor ofte man trener på treningssenter. Prosent. 30 Ikke trent sist uke Trent 1-2 ganger Trent tre ganger eller mer Prosent Røyker minst en gang i blant Snuser minst en gang i blant** Drikker alkohol minst månedlig*** Trening blant barn og unge i Oslo,

37 8.3 Egentrening og rus For de som trener for seg selv, kan det se ut som om det er en negativ sammenheng mellom egentrening og tobakk/alkohol, selv om denne ikkesignifikante sammenhengen må tas med de nødvendige forbehold. Figur 8.3 Tobakk- og alkoholbruk etter hvor ofte man «egentrener». Prosent Ikke trent sist uke Trent 1-2 ganger Trent tre ganger eller mer Prosent Røyker minst en gang i blant Snuser minst en gang i blant Drikker alkohol minst månedlig Om man tar utgangspunkt i det vi har kalt en (litt naiv) beskyttende modell, viser resultatene for Oslo-ungdommen at sammenhengene mellom trening og bruk av tobakk og alkohol er mer sammensatte enn det som ligger i en slik modell. Røyking reflekterer delvis en slik antakelse, og i hvert fall for idrettslag er det en relativt entydig og signifikant negativ sammenheng mellom trening og røyking. For snus og alkohol er bildet relativt blandet; ikke for noen av treningsformene finner vi klare negative sammenhenger. Den eneste signifikante sammenhengen er for treningssenter, og den er positiv for både snus og alkohol. 36 NOVA 2011

38 9 Oppsummering Vi innledet rapporten med en oversikt over Oslo-ungdommens forhold til den organiserte idretten: 47 prosent er med i et idrettslag, 41 prosent sier de har vært med tidligere og 12 prosent har aldri vært medlem av et idrettslag. Tallene for Oslo er nesten identiske med de for resten av landet. Alt i alt er det 16 prosent av ungdom i Oslo som ikke har trent på noen måte «sist uke», 21 prosent har trent 1 2 ganger og 63 prosent har trent tre ganger eller mer. Av treningstyper er egentrening den mest utbredte, fulgt av idrettslag og treningssenter. Andelen ungdom som trener i Oslo i 2010 er svært lik andelen som trente i 2006, og aktivitetsmønsteret for Oslo-ungdom er også relativt likt det vi finner i landet for øvrig. Mange studier har lagt vekt på at sosial bakgrunn har betydning for hvordan man trener. I denne studien ser vi at treningsmengden faller ganske dramatisk med alder, særlig for idrettslag og egentrening, mens det er en vekst i treningssentertrening blant de eldre i utvalget. Det er ingen kjønnsforskjeller i trening om man ser det i forhold til et samlemål for trening, men det er et flertall av gutter i idrettslagene. Majoritetsungdom trener oftere enn minoritetsungdom, og dette skyldes først og fremst forskjeller blant jentene i de to gruppene. I forhold til andre fritidsaktiviteter kan det se ut som om treningsarenaene har litt ulik plass: Mens aktivitet i idrettslag gir lav aktivitetsfrekvens for andre aktiviteter (gatehjørne, shopping, fritidsklubb), er det et motsatt mønster for de andre treningsformene. Trening i idrettslag og egentrening ser også ut til å innebære mindre databruk. På spørsmål om treningens betydning for vennesamvær, var det to gjennomgående tendenser som pekte seg ut: De som trener føler sjeldnere en lav grad av «sosial aksept» enn de som ikke trener, mens det å trene ikke ser ut til å bety mye for det å ha faste venner. Forholdet mellom trening og bruk av tobakk og alkohol er sammensatt: Mens det å trene i et idrettslag ser ut til å ha en negativ sammenheng med røyking, har treningssentertrening en positiv sammenheng med snusing og alkoholbruk. Trening blant barn og unge i Oslo,

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Midt i tenårene noen tall fra UNGdata

Midt i tenårene noen tall fra UNGdata Nye tall om ungdom Midt i tenårene noen tall fra UNGdata Tormod Øia og Anders Bakken M esteparten av det livet ungdom lever foregår enten i familien, på skolen eller sammen med venner i ulike fritidsaktiviteter.

Detaljer

Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo - Barrierer, frafall og endringer over tid

Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo - Barrierer, frafall og endringer over tid SAMMENDRAG Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo - Barrierer, frafall og endringer over tid Guro Ødegård, Anders Bakken og Åse Strandbu Denne rapporten gir en oversikt over hvor mange Oslo-ungdommer

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Vestby kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Vestby kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Haram kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Haram kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Østfold. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Østfold. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike

Detaljer

Videregåendeelever i Sande kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sande kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sande kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Selbu kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Selbu kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Selbu kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Ålesund kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ålesund kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Ålesund kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Holmestrand kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Holmestrand kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Holmestrand kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune Ung i Telemark 2018 Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune /ung-i-telemark 10 368 svar 91% på ungdomsskolen 79% på videregående skole 86% «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har det» 98%

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune:

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Standardrapport, svarfordeling for elever i videregående skole bosatt i den enkelte kommune. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-12 Klassetrinn:

Detaljer

Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge

Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge GEIR SCOTT BRUNBORG, MARIANNE BANG HANSEN & LARS ROAR FRØYLAND RAPPORT NR 2/13 NOVA NORSK INSTITUTT FOR FORSKNING OM OPPVEKST, VELFERD

Detaljer

BARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018

BARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018 BARN OG MEDIER 2018 Norske 9 18-åringer Funn om: Passord og persovern s. 4 Deling av bilder og video s. 8 Aldersgrenser på kino, tv, sosiale medier og spill s. 11 FORELDRE OG MEDIER 2018 Foreldre til norske

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013.

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Høsten 2013 gjennomførte Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, en undersøkelse blant ungdom i Trondheim med mål å kartlegge

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? 04.11.2015 Kurs om alkohollove, Tromsø 2. nov 2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter 9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Ungdataundersøkelsen Ung i Agder 2016 - oppfølging Melding Arkivsak-dok. 17/122-1 Saksbehandler Inger Margrethe Braathu Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Ung i Telemark 2018 Ungdommens stemmer Langesund, 20. november 2018 Hvem står bak Ungdata?

Detaljer

Energidrikk, barn og unge

Energidrikk, barn og unge Energidrikk, barn og unge Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge 2019 Rapport september 2019 Informasjon om undersøkelsen Utvalg Formål, metode og utvalg Formålet med undersøkelsen er

Detaljer

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com Ung i Agder 2019 Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com 89 % på ungdomsskolen 18 101 svar 81 % på videregående 89 % «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam Tidspunkt: Uke 13-14 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 326 Svarprosent: 87% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Gjennomført av Sentio Research Norge Mai 2018 Om undersøkelsen Fylkesmannen i Trøndelag, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, har fått i oppdrag

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

INNSIKT 2015. De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse om fysisk aktivitet VIRKE TRENING INNSIKT 2015 1

INNSIKT 2015. De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse om fysisk aktivitet VIRKE TRENING INNSIKT 2015 1 INNSIKT 2015 De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse om fysisk aktivitet VIRKE TRENING INNSIKT 2015 1 INNHOLD Side 00 ET AKTIVT NORGE 00 TRENINGSSENTERBRANSJEN I NORGE 00 OM UNDERSØKELSEN

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Ungdataundersøkelsen 2019 Moss

Ungdataundersøkelsen 2019 Moss FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdataundersøkelsen 2019 Moss 28.03.2019 Tidspunkt: Uke 7-9 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall elever: 1034 Antall svar: 950 Svarprosent: 92% Foto: Skjalg Bøhmer

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av 7.

«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av   7. «Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av www.snakkomspill.no 7. februar 2018 Dataspill 96 prosent av guttene og 63 prosent

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdommer i Verdal kommune

Ungdommer i Verdal kommune Ungdommer i Verdal kommune Formannskapet 18. januar 2018 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Hvem står bak Ungdata? Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sju

Detaljer

Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid

Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid Fellesmøte i rammeplanutvalgene for LU 8-13 19. oktober 2011 Anders Bakken, NOVA Sammenheng mellom skoleprestasjoner 7. og 10. trinn Grunnskolepoeng etter

Detaljer

Ung i Lørenskog 2009. Jan Eivind Brekke Sodeland. 18/2009 nr 18/09. NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Ung i Lørenskog 2009. Jan Eivind Brekke Sodeland. 18/2009 nr 18/09. NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ISBN 978-82-7894-335-9 ISSN 0808-5013 18/2009 Rapport nr 18/09 Postadresse: pb 3223 Elisenberg, 0208 Oslo Besøksadresse: Munthesgt. 29, 0260 Oslo Tlf. 22 54 12 00 www.nova.no Ung i Lørenskog 2009 Jan Eivind

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. Rapporten tar for seg 23 temaer og gir

Detaljer